PVR-dekodere i opphavsrettslig belysning - (BORA) - UiB
PVR-dekodere i opphavsrettslig belysning - (BORA) - UiB
PVR-dekodere i opphavsrettslig belysning - (BORA) - UiB
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I avhandlingen vil distribusjonen og utnyttelse av <strong>PVR</strong> <strong>dekodere</strong> vurderes i lys av det<br />
<strong>opphavsrettslig</strong>e regelverket. Vurderingen vil knytte seg opp mot opphavsmannens enerett til<br />
eksemplarfremstilling og til å tilgjengeliggjøre verket for allmennheten i åndsverkloven § 2,<br />
og til privatkopieringsregelen som er hjemlet i åndsverklovens § 12. Jeg vil vurdere om<br />
distributørene, ved å legge til rette for digitale opptak av kringkastede programmer, krenker<br />
rettighetshavers eneretter, eller om distribusjon og bruk av <strong>PVR</strong>-<strong>dekodere</strong> fullt ut er lovlig<br />
bruk, ettersom opptakene av programmene kun tas til privat bruk og derfor kan hjemles i § 12.<br />
Jeg gir en presisert problemstilling i punkt 4, etter at jeg har gjennomgått det rettslige<br />
utgangspunktet for avhandlingen og gitt en kort beskrivelse av teknologien avhandlingen<br />
omhandler.<br />
1.2 Rettskildebildet og metode<br />
I avhandlingen vil jeg, i tråd med alminnelig juridisk metode, ta utgangspunkt i<br />
åndsverkloven 12. mai 1961 (heretter åndsverkloven) med tilhørende forarbeider. Norsk<br />
rettsteori er også relevant for drøftelsene. Det er ingen norsk rettspraksis som berører akkurat<br />
denne problemstillingen. Norsk rettspraksis vil likevel trekkes inn så langt den er egnet til å<br />
kaste lys over de problemstillinger avhandlingen berører.<br />
Det er få rettskilder i norsk rett som direkte berører avhandlingens problemstillinger. Av den<br />
grunn er det nødvendig å se hen til utenlandske rettskilder for å belyse de ulike spørsmålene.<br />
Riktignok er opphavsrettslovgivningen nasjonal, i den forstand at de enkelte statene fastsetter<br />
innholdet i egne opphavsrettsregler. Likevel er internasjonale rettskilder av betydelig<br />
interesse. Dette har sammenheng både med at det som beskyttes av opphavsretten,<br />
åndsverkene, utnyttes på tvers av landegrensene 3 , og at nasjonale myndigheter er bundet av<br />
felles internasjonale konvensjoner på opphavsrettens område. Bernkonvensjonen ble<br />
undertegnet i 1886 og i ettertid har det vært inngått en rekke andre internasjonale<br />
konvensjoner. 4 Konvensjonsforpliktelser Norge har påtatt seg oppstiller rammer for hvilke<br />
avgrensninger som kan gjøres nasjonalt i opphavsmannens enerett, enten de er på lovfestet<br />
eller ulovfestet grunnlag. 5 Norsk rett bygger på det dualistiske prinsipp, hvilket medfører at<br />
3 Ole Andreas Rognstad, Opphavsrett, 2009, s.41.<br />
4 Op.cit.s.45.<br />
5 Rognstad s.215.<br />
3