PVR-dekodere i opphavsrettslig belysning - (BORA) - UiB

internasjonale regelverk ikke har direkte virkning nasjonalt. Norsk rett presumeres imidlertid
å være i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene Norge har påtatt seg
(presumsjonsprinsippet). Internasjonale kilder vil på den måten likevel få innvirkning på
tolkningen av nasjonal rett, ettersom prinsippet innebærer at den nasjonale regelen skal tolkes
i lys av den internasjonale regelen, ved tolkningstvil. 6
Hensynet til europeisk rettsenhet står særlig sterkt etter at Sverige, Danmark og Finland fikk
medlemskap i EU og Norge i EØS. På bakgrunn av Norges EØS-rettslige forpliktelser og
fordi EU-retten opererer med prinsippet om direktivkonformtolkning, vil EU-direktivene
derfor ha særlig stor betydning ved tolkningen av de norske lovtekstene. 7 Ulikheter i de
underliggende rettssystemer fordrer imidlertid en viss forsiktighet ved anvendelse av dette
tolkningsprinsipp. 8
Åndsverkloven fra 1961 ble til gjennom et tett nordisk lovsamarbeid, og hensynet til nordisk
rettsenhet er også et viktig tolkningsprinsipp på opphavsrettens område. Lovsamarbeidet
innebærer at forarbeidene i de øvrige nordiske landene kan være veiledende ved tolking av
den norske loven, og det vil videre være relevant å anvende nordisk rettspraksis, da særlig fra
de øverste domstolene. 9
Tysk rett har historisk sett også stått i en særstilling, når det ses ut over Norden, ettersom de
nordiske opphavsrettslovene ble til under sterk innflytelse av tysk rettstenking. Etter EUdirektivene
om opphavsrett ble vedtatt, vil ikke bare EU-domstolens avgjørelser, men også
andre medlemslands praksis ha stor interesse. Amerikansk rett, og den rikholdige rettspraksis
som kommer derfra, vil man kunne se hen til som inspirasjon, men ikke uten videre som
selvstendig argument, ettersom forskjellene i rettssystemet og rettstradisjonen er store. 10
Etter den tradisjonelle juridiske metode vil det være riktig å begynne i de norske rettskildene.
Da det, som nevnt, er lite norsk rettskildemateriale som berører den tematikken avhandlingen
tar for seg direkte, vil jeg under de ulike problemstillingene ta utgangspunkt i den
internasjonale rettspraksis som foreligger på området, for å illustrere de problemstillingene
som skal tas opp. De utenlandske dommene kan også gi veiledning til hvilke
6 Rieber-Mohn s.35.
7 Op.cit. s.35 og Fredrik Sejersted m.fl, EØS-rett, 2011 s.205 flg.
8 Rognstad. s.44.
9 Rognstad s. 41-42.
10 Op.cit. s.44.
4