Frosta kommune 2009-2013

Frosta kommune 

Rusmiddelpolitisk 

handlingsplan Frosta kommune 

2009 – 2013 

Formannskapet 02.06.09 

Kommunestyret 16.06.09 

V EDTATT AV K OMMUNESTYRET 16.06.09, SAK 31/09 

2009-2013

Rådmannens forslag til vedtak 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan Frosta kommune 2009-2013 vedtas som et retningsgivende 

dokument for rusmiddelarbeidet i Frosta kommune 

Behandling i Formannskapet - 02.06.2009 

Vedtak 

Rådmannens forslag til vedtak enstemmig tiltrådt. 

Innstilling til kommunestyret 16.06.2009 



Behandling i Kommunestyret - 16.06.2009 

Forslag i møte fra Per Ove Einangshaug: 

Tillegg til tiltak 7 i planen: 

Det foretas også en gjennomgang av Frosta kommune sin forskrift for salg og skjenketider for 

alkoholholdige drikk. 

Vedtak 

Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt 

Forslag i møte om tillegg til tiltak 7 i planen vedtatt mot 1 stemme 

Endelig vedtak: 



Tillegg til tiltak 7 i planen: 

Det foretas også en gjennomgang av Frosta kommune sin forskrift for salg og skjenketider for 

alkoholholdige drikk. 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Frosta kommune 2009 – 2013 

2

Innholdsregister 

1. Innledning 4 

1.1. Bakgrunn for rusmiddelpolitisk handlingsplan 4 

1.2. Kommunens arbeid med planen 4 

1.3. Lovgivning 5 

1.4. Rusmiddelpolitisk plan 2001 5 

2 Rustjenester i Frosta kommune 6 

2.1 Organisering 6 

2.1.1 Kommunale tjenester 6 

2.1.2 Eksterne behandlingstilbud 7 

2.2 Forebyggende arbeid 7 

3 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i Norge 8 

3.1 Alkoholforbruk i Norge 8 

3.2 Menn og kvinner, by og land 9 

3.3 Skader og kostnader 9 

3.4 Ungdom og alkohol 9 

3.5 Narkotika 10 

4 Rusmiddelsituasjonen i Frosta kommune 11 

4.1 Alkoholomsetning - regulering av salg og skjenking 11 

4.2 Tobakk og snus 12 

4.3 Ungdomsundersøkelser 2006-2009 – ungdom og rus 12 

4.4 Voksne rusmiddelmisbrukere 13 

4.5 Narkotikabruk 13 

4.6 Lovbrudd 14 

5 Rusmiddelpolitiske mål 15 

5.1 Nasjonale føringer 15 

5.2 Opptrappingsplanen for rusfeltet 15 

5.3 Konsekvenser i fht opptrappingsplanen 16 

5.4 Lokale mål 16 

6. Vurderinger 19 

6.1. Forslag til tiltak i planperioden 21 

6.2 Oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplan 23 

6.3 Økonomi 23 

7. Vedlegg 23 


3

1 Innledning 

1.1 Bakgrunn for rusmiddelpolitisk handlingsplan. 

Kommunen er etter alkoholloven § 1-7 d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. 

Det er naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng og det anbefales derfor at 

kommunen utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. 

Frosta har en rusmiddelpolitisk handlingsplan som ble vedtatt av Frosta Kommunestyre 

06.02.01. Formannskapet vedtok i sak PS 88/08 at den rusmiddelpolitiske handlingsplanen for 

Frosta kommune skal revideres. 

1.2 Kommunens arbeid med planen. 

Arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan ble restartet høsten 2008. Planarbeidet er 

gjennomført som prosjekt med rådmannen som prosjektansvarlig, enhetsleder for helse, sosial 

og barnevernstjenester som prosjektleder og Komite for omsorg og helse som styringsgruppe. 

En bredt sammensatt tverrfaglig prosjektgruppe har utarbeidet planen. 

Navn 

Kari Løfgren Enhet helse, sosial og barnevernstjeneste 

Karin Bostad / Liv Kari Kjøsnes Sosialleder / Sosialkonsulent 

Arne Bye Kommuneoverlege 

Camilla Bøkestad Miljøterapeut 

Gustav Danielsen Sogneprest 

Line Blankenborg Reitan Leder for fritidsklubben 

Hildur Heggvik Psykiatrisk sykepleier 

Vibeke Haugan Reitan Fløyleder på skolen 

Atle Matre Lensmann 

Tove Rolseth Bratsvedal Rådgiver fra stabsavdelingen 

Janne Viktil Råd for likestilling av funksjonshemmede 

Det var ønskelig å få med brukere/brukerorganisasjoner innen rusfeltet i planarbeidet, men 

dette er ofte vanskelig i små kommuner med relativt gjennomsiktige forhold. 

Brukermedvirkning er imidlertid forsøkt ivaretatt ved at rådet for likestilling for 

funksjonshemmede ble invitert til å delta. 


4

Det var også viktig for plangruppen å få innspill fra ungdommen i kommunen. Elevrådet ved 

Frosta skole ble bedt om, og kom med innspill til planen. Ungdomsrådet ble invitert til 

deltakelse, men har ikke besvart henvendelsen. 

1.3 Lovgivning. 

Kommunen er pålagt å løse en rekke oppgaver på rusmiddelfeltet. Dette gjelder i hovedsak 

følgende lover: 

♦ Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.m. 

♦ Lov om sosiale tjenester m.m. 

♦ Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven 

♦ Lov om helsetjenester i kommunene. 

♦ Lov om barneverntjenester. 

♦ Lov om vern mot smittsomme sykdommer. 

♦ Lov om pasientrettigheter 

♦ Spesialisthelsetjenesteloven 

♦ Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven). 

♦ Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Læreplanverket for videregående opplæring 

(R94). 

Kommunalt arbeid med rusmiddelmisbrukere er et tverrfaglig område. Rehabilitering og 

omsorg er viktig for å stanse eller forhindre en forverring av rusmiddelproblemene hos den 

enkelte rusmiddelmisbruker. Den kommunale sosialtjenesten har et helhetlig ansvar for 

rusmiddelmisbrukernes hjelpebehov, jf Lov om sosiale tjeneste kapitlene 4 og 6. 

1.4 Rusmiddelpolitisk plan 2001. 

Den gjeldende rusmiddelpolitiske planen for Frosta kommune har følgende målsettinger: 

1. Bevisstgjøring av rusmiddelsituasjonen i kommunen og problematikken rundt det 

2. Redusere alkoholbruken i kommunen generelt 

3. Heve debutalderen for bruk av alkohol 

4. Hindre bruk av narkotika 

I planen framkommer opplysninger om at det forebyggende arbeidet i kommunen er bra, men 

lite systematisert. Planen har forslag om satsingsområder, både av forebyggende og 

behandlingsmessig karakter. Det foreslås blant annet tiltak der barn/ungdom og foreldre 

snakker sammen (holdninger, informasjon, fokus på debutalder, foreldrekontroll og lignende), 

samt arbeid og tiltak rettet direkte mot barn og unge (danseopplæring, teater, klatrevegg, 

boksing og lignende). Videre foreslås mer informasjon og opplysninger om rusfeltet. 

I forhold til tiltak overfor rusmisbrukere foreslås det økte bevilgninger til institusjonsopphold 

og på sikt økt bemanning ved sosialkontoret. 


5

Når planen nå evalueres kan en kort oppsummert si at det gode forebyggende arbeidet er 

opprettholdt og videreutviklet på noen områder (for ytterligere informasjon se pkt 5.2). Det er 

et samarbeid mellom de ulike instansene som arbeider forebyggende i kommunen, men 

samarbeidet er fortsatt ikke tilstrekkelig systematisert. 

Bevilgningene til sosialtjenesten er ikke økt spesielt overfor rusmiddelmisbrukere, men 

rusmisbrukere som har hatt behov for behandling i institusjon har fått dette. 

Det har de siste 3 årene vært iverksatt et lavterskeltilbud til personer som er i risikosonen for å 

utvikle eller allerede har rusproblemer og/eller psykiske vansker Tiltaket er et Grønn omsorg 

– Inn på tunet tiltak som er delfinansiert av statlige tilskudd.. 

Videre er det et politisk vedtak fra 2006 om samarbeid i Værnesregionen i forhold til arbeid 

innenfor rusfeltet. Samarbeidet skulle gjelde kjøp av kontrolltjenester, faglig 

forum/nettverksbygging, forebyggende arbeid, pårørende forening, kompetanseutviking og 

utarbeidelse av tiltakskjede for unge misbrukere. Det interkommunale samarbeidet innenfor 

rusfeltet er ikke kommet i gang ennå. 

2 Rustjenestene i Frosta kommune 

2.1 Organisering. 

I Frosta kommune er det sosialkontoret, legekontoret og psykiatrisk sykepleier som arbeider i 

forhold til mennesker med rusmiddelproblemer. Andre kommunale instanser som for 

eksempel Pleie og omsorg kan være involvert dersom det er behov for hjemmetjenester. Det 

tilstrebes et samarbeid i enkeltsaker mellom instansene når brukeren har behov for dette. 

2.1.1 Kommunale tjenester 

Sosialtjenesten: 

Kartlegging, motivering og tilrettelegging av behandlingstilbud 

Individ og/eller gruppesamtaler, oppfølging av pårørende, koordinering 

Samarbeid med kommunale instanser, samt spesialisthelsetjenesten og private 

aktører 

Oppfølging før, under og eventuelt etter behandling i institusjon 

Økonomisk bistand, gjeldsrådgivning 

Oppfølging i forhold til tannhelse (FUTT prosjekt i samarbeid med 

fylkeskommunen) 

Bistand til bolig 

Psykiatrisk sykepleier: 

Kartlegging, motivering og individsamtaler 

Oppfølging før, etter og under eventuell behandling i institusjon 

Samarbeid med kommunale instanser, samt spesialisthelsetjenesten, politiet og 

private aktører 


6

Fastlegene: 

Medisinsk behandling og utredning 

Kontrolltiltak i samarbeid med pasienten 

Samarbeid med kommunale instanser, spesialisthelsetjenesten og private 

aktører 

2.1.2 Eksterne behandlingstilbud. 

Kommunen benytter seg av behandlingstilbud fra spesialisthelsetjenesten ved behov. Av 

eksterne behandlingstilbud som kommunen benytter seg av er blant annet: 

Sykehuset Levanger – innleggelser på ulike avdelinger ved behov 

LAR Midt – Legemiddelassistert rehabilitering 

ARP (avdeling for rusmiddelrelatert psykiatri) – poliklinisk behandling, 

utredning 

Lade behandlingssenter, Valdresklinikken, Vestmo, Vangseter 

Kompetansesenter rus Midt-Norge 

2.2 Forebyggende arbeid. 

Det er mange kommunale instanser som driver med forebyggende arbeid. Frosta skole, 

helsestasjonen og skolehelsetjenesten, psykiatritjenesten, legekontoret, fysioterapeuttjenesten, 

tiltak funksjonsnedsettelse, barneverntjenesten og sosialkontoret driver alle med forebyggende 

arbeid. 

Mange forebyggende tiltak er iverksatt enten i regi av kommunen eller i regi av frivillige lag 

og foreninger. Viktige bidrag i det forebyggende arbeidet i Frosta kommune er: 

Frosta skole: 

Undervisningsopplegg for ungdomsskolen med rus som tema 

Skolen er også en MOT organisasjon, der ungdom styrkes til å ta egne valg. 

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten: 

Oppfølging individtilpasset eller i grupper til ungdommer med sentrale tema som for 

eksempel rus 

Jordmor gir oppfølging i forhold til rus og graviditet, og inngår også i et samarbeid 

dersom det er et behandlingsbehov 

Miljøterapeuten gir et lavterskeltilbud til barn og unge både på skolen, helsestasjon, på 

fritidsklubben og samarbeider også med psykiatritjenesten om et lavterskeltilbud til 

ungdom 

Psykiatritjenesten: 

Samtaletilbud/oppfølging til både barn, unge og voksne. 

Det er etablert lavterskeltilbud for voksne på Dagsenteret Sommerstua 

Det er etablert et lavterskeltilbud, mandagsklubben til utsatte ungdom 


7

Barneverntjenesten: 

Forebyggende tiltak overfor barn og unge, enten individtilpasset eller i grupper 

Oppfølging av foreldre ved behov 

Sosialtjenesten: 

Det gis et aktivitets og arbeidstilbud for brukere som enten er i faresonen for å utvikle 

eller allerede har utviklet et rusproblem. Tiltaket er et ”Grønn omsorg – Inn på Tunet” 

konsept og tiltaksarrangør er Hojem Gård. Tiltaket er delvis finansiert med 

tilskuddsmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. 

Kultur og fritid: 

Ungdomsklubben har åpent hver onsdag og er lokalisert i Frostahallen. Den blir aktivt 

brukt av mellom 50-100 ungdommer hver uke og har et variert tilbud av aktiviteter og 

arrangementer. 

Kulturskolen er et viktig bidrag til å styrke barn og unges kompetanse både kulturelt 

og sosialt. 

Frosta menighet: 

Frosta menighet driver også en ungdomsklubb, VIRUS, på fredagskvelder annenhver 

uke. I tillegg har også Solhaug i Åsenfjorden et klubbtilbud som brukes av 

ungdommer hjemmehørende på Frosta 

Samarbeidsprosjekter: 

Kommunen har deltatt i et folkehelseprosjekt FOLK 2 der fysioterapitjenesten, Pleie 

og omsorg, psykiatritjenesten, helsestasjon, skolen og frivillighetssentralen er med. 

Det er iverksatt flere tiltak av forebyggende karakter, blant annet tilbud i 

varmtvannsbasseng, stavgangsgruppe og all-idrett. 

Barne- og familieteamet er et lavterskeltilbud sammensatt av fagfolk fra skolen, 

barneverntjenesten, helsestasjonen, psykiatritjenesten og PP-tjenesten, der foreldre, 

skole, barnehage kan melde inn saker til drøfting. 

Folk 2 

Frivillige organisasjoner: 

I Frosta kommune er det et mylder av tilbud på kultur- og fritidstiltak for både barn, 

ungdom og voksne, blant annen innenfor, idrett, musikk, teater og foreningsliv. 

3 Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i Norge. 

3.1 Alkoholforbruk i Norge. 

I 2006 drakk hver nordmann over 15 år 6,46 liter ren alkohol i gjennomsnitt. Halvparten av 

alkoholen kom fra øl. Det viser statistikk fra Statens institutt for rusmiddelforskning. I tillegg 

til dette kommer uregistrert forbruk fra grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon. 


8

Totalkonsumteorien sier at en økning i totalkonsumet fører til at det blir flere alkoholbrukere 

som bruker alkohol over en viss mengde. En endring av det totale alkoholforbruket vil også få 

konsekvenser for alle som bruker alkohol, både de med lavt, moderat og høyt forbruk. 

Alkoholforbruket i et samfunn har en tendens til å fordele seg slik at noen få drikker mye, 

mens de fleste drikker relativt små mengder. De fleste drikker ved hyggelige sammenkomster, 

som familiebegivenheter, jul, nyttår og syttende mai. Andre inntar alkohol nesten daglig. De 

aller fleste, ca 70 prosent, har et lavt eller moderat forbruk, mens ca 10 % drikker halvparten 

av all alkohol som konsumeres. Over 50.000 mennesker i Norge drikker alkohol tilsvarende 

en halvflaske brennevin hver dag (Helsedirektoratet). 

3.2 Menn og kvinner, by og land. 

Flere menn enn kvinner bruker alkohol, og menn drikker også mer enn kvinner. De siste årene 

har forskjellene blitt noe mindre. En mulig forklaring er at kvinner nå deltar i arbeidslivet og 

derfor også i utelivet. Kvinner drikker noe mer vin enn menn, mens menn drikker noe mer øl 

enn kvinner. Alkoholforbruket er ikke likt over hele landet. Jevnt over ligger Sørlandet og 

Vestlandet lavt, mens Oslo er det fylket der det drikkes mest. 

De "rike og velutdannede" drikker mest. Det samlede alkoholforbruket er høyest blant folk 

med høy inntekt og høy utdanning (Helsedirektoratet). 

3.3 Skader og kostnader. 

Det norske drikkemønsteret med tydelig beruselse gir en høy forekomst av akutte og alvorlige 

skader. Skader knyttet til alkoholforbruk er ofte knyttet til ulykker, selvmord og vold. 

Undersøkelser viser at 1 av 6 ungdommer som drakk alkohol har pådratt seg fysiske skader 

som følge av vold, ulykker eller selvskading. Av jenter i den videregående skolen oppga 6 % 

at de hadde blitt seksuelt utnyttet i beruset tilstand (Skjenkekontrollen, Juventes litt 

hemmelige tjeneste, kontrollrapport 2007). 

Ifølge opplysninger fra Sosial- og helsedirektoratet lider 200.000 mennesker under 

foreldrenes alkoholforbruk. 60.000 av disse er barn. 

De totale utgiftene til landets kommuner i forhold til alkoholmisbruk ble i 2001 anslått til 2,2 

milliarder kroner, dette framgår av en rapport utarbeidet på oppdrag for Sirus (Hans Olav 

Melberg/Øyvind Ormholt Alver 2003). 

3.4 Ungdom og alkohol. 

Mengden alkohol har økt kraftig blant ungdom de siste 10 år. Fra å ha ligget på omkring 3 

liter ren alkohol i gjennomsnitt for ungdom mellom 15 og 20 år, har forbruket etter 

århundreskiftet stabilisert seg på rundt 5 liter. 


9

Jenter har i løpet av det siste tiåret økt sitt forbruk kraftig. På midten av 90-tallet lå det 

gjennomsnittlige konsumet for jenter fra 15-19 år på i overkant av 2 liter. I 2007 lå konsumet 

på 4,1 liter. Den gjennomsnittlige debutalderen for ungdom har i de senere år ligget på rundt 

14,5 år. Det er dokumentert sammenheng mellom lav debutalder, skader og økt konsum 

videre i ungdomstid og voksenliv. 

En ny studie viser at ungdom som nedvurderer framtiden mye, også drikker oftere og mer enn 

andre ungdommer. Dataene er hentet fra en omfattende ungdomsundersøkelse blant 17.000 

skoleungdommer i alderen 13 – 17 år i Norge (Sirus). 

År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Kjønn/alder 

Gutter 3,69 3,95 3,68 3,87 3,79 5,58 5,00 5,99 6,64 5,28 7,12 5,96 5,34 4,96 5,73 

Jenter 2,19 2,24 2,08 2,39 2,38 3,56 3,11 3,88 4,02 3,69 4,36 4,26 4,49 3,92 4,10 

Alle 2,92 3,04 2,80 3,08 3,03 4,49 3,96 4,80 5,18 4,36 5,55 4,97 4,84 4,38 4,83 

Beregnet gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i Norge i alderen 15-20 år. Kilde: 

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 

3.5 Narkotika 

Mens narkotikaproblemene tidligere var forbeholdt de største byene, gjøres det nå beslag i 

nesten hvert eneste politidistrikt. Hovedtyngden av narkotikabruken er å finne blant de yngre i 

samfunnet. 

År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Stoff 

Cannabis 8,6 8,7 9,9 12,3 13,4 18,0 17,8 18,8 16,9 14,8 17,0 13,4 15,0 13,1 11,0 

"Sniffet" 6,6 6,5 6,6 6,2 6,6 5,1 6,8 6,7 5,4 5,4 4,9 6,4 5,5 1,7 5,5 

Amfetamin o.l. stoffer 1,2 1,1 1,6 2,2 2,5 3,7 4,1 3,9 4,6 3,4 4,6 3,5 4,1 3,1 3,2 

Kokain eller "crack" 0,3 0,3 0,4 0,5 1,0 1,5 2,1 2,5 1,6 1,5 3,2 1,8 2,4 2,2 2,4 

LSD - 0,4 0,3 0,8 0,9 1,6 1,6 1,8 1,1 0,8 0,8 0,6 1,1 0,7 0,6 

Ecstasy - 0,3 0,9 1,7 1,8 2,6 2,3 3,0 3,0 2,7 3,2 1,9 2,0 1,7 1,8 

GHB - - - - - - - - 1,1 0,6 0,8 0,6 1,0 0,8 0,6 

Heroin o.l. stoffer 0,8 0,6 0,8 0,6 0,7 0,7 1,5 0,6 0,8 0,4 0,9 0,8 0,9 0,6 0,6 

Tatt stoff med sprøyte 0,6 0,3 0,4 0,3 0,3 1,4 1,1 1,6 1,0 0,7 0,8 0,6 1,0 0,4 0,6 

Prosent av ungdom i Norge i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige stoffer. 


10

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 

4 Rusmiddelsituasjonen i Frosta kommune 

Frosta er en forholdsvis liten kommune både i folketall og utstrekning, men som de fleste 

andre kommuner har også Frosta utfordringer på rusfeltet. Enten vi ser på tall for omsetning 

av alkohol, undersøkelsene av ungdoms rusvaner eller vurderingene fra kommunale tjenester 

og politiet, er det åpenbart at mange mennesker i kommunen sliter med egne eller nærståendes 

rusproblemer. 

4.1 Alkoholomsetning - regulering av salg og skjenking 

Frosta har en relativt liberal alkohol og skjenkepolitikk. Skjenking av øl og vin kan som 

hovedregel skje mellom kl 08.00 – 03.00, og brennevin mellom 13.00 – 03.00. Salg og 

utlevring av øl kan på hverdager skje mellom kl 08.00 – 20.00 (18.00 lørdag). 

Når det gjelder bruken av alkohol, er det mulig å få ganske god oversikt av det som omsettes 

lovlig. Det er tre kilder for registrerbart omsatt alkohol: Salg av øl (og rusbrus) i butikk, salg 

av sterkøl, vin og brennevin på Vinmonopolet og skjenking av alle slags alkoholsorter på 

restaurant mv. 

Frosta kommune har mange deltidsfrostinger, mange som har hytte eller campingvogn som de 

bruker i helger og ferier. Dette kan være med på å påvirke at omsetningstallene kan være høye 

i forhold til befolkningstallet. 

Salg av øl (og rusbrus) i dagligvareforeninger i Frosta kommuner 

Antall 1000 liter 

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Sum: 41 39 52 53 37 37 39 74 93 

Ant. bev. 5 5 4 4 3 3 3 3 3 3 

Skjenking av alkohol på skjenkesteder i Frosta kommune 

Antall 1000 liter 

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 

Øl 4,3 

Vin 0,7 

Brennevin 0,3 

Ant. bev. 4 4 


11

Bevillingskontrollen på Frosta foretas av Securitas. Securitas foretar 4 kontroller på hvert 

salgs/skjenkested i kommunen per år. I tillegg utfører de kontroll på 4 arrangement som har 

ambulerende bevilling. 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 

Antall kontroller 4 4 4 

Antall anmerkninger 3 2 1 

4.2 Tobakk og snus 

Ungdomsundersøkelsen som er gjort viser at andelen daglige røykere i 10. klasse har variert 

mellom 6–13 % i årene 2005-2009. Når det gjelder daglig bruk av snus har den variert 

mellom 2 – 10 %. 

4.3 Ungdomsundersøkelser 2006-2009: Ungdom og rus 

Det er foretatt en spørreundersøkelse angående rus blant elever i 10.klasse hvert år siden 

2006. Spørsmålene er utformet av Nord-Trøndelagsforskning og er brukt til undersøkelser 

blant ungdomsskoleelever i Steinkjer, Verdal og Levanger kommune. Svarene fra Frosta og 

Åsen er slått sammen for at materialet ikke skal bli for gjennomsiktig. Nedenfor følger noen 

av resultatene fra undersøkelsen: 

Gjennomsnittlig alder for beruselsesdebut er rundt 14,4 år. Dette er tilsvarende tall 

som nabokommunene har. Derimot er det på landsbasis en gjennomsnittsalder for å 

smake alkohol for første gang på rundt 14,5 år. 

Forbruket er større enn i de tre store nabokommunene. På spørsmål om de har drukket 

i løpet av de siste fire ukene er resultatene for Frosta mellom 50 % og 100 % høyere 

for brennevin, vin og øl enn i de andre kommunene. Dette med unntak av tallene fra 

2009 som er lavere enn årene før. 

Ett trekk går igjen er foreldrenes viktige betydning. Det er en tydelig statistisk 

sammenheng mellom foreldrenes holdninger og ungdommenes alkoholvaner. Når 

foreldrene serverer alkohol hjemme, sender med barna alkohol på fest og i følge de 

unge ikke tar det så tungt om de unge drikker seg fulle, så er forbruket langt høyere 

enn der foreldrene er restriktive i disse spørsmålene. 

Fra 20-39 % av ungdommene (variasjon fra år til år) opplyser at de fra foreldrene har 

fått med alkohol på fest mer enn tre ganger. På landsbasis er tallet 7-9 %. Den 


12

statistiske sammenhengen mellom foreldre som gir ungdom alkohol og høyt konsum 

blant ungdommene er tydelig både på Frosta og på landsbasis. 

Holdningene til narkotika har vært tydelige. I gjennomsnitt sier i overkant av 30 % at 

de kan skaffe hasj i løpet av noen dager og ca 15 % sier de har blitt tilbudt hasj. 

Mellom 2-7 % har brukt hasj og rundt 90 % svarer at de ikke ønsker å prøve. Vi ser 

derimot en tendens til at færre tar klar avstand mot å prøve hasj. I 2008 og 2009 sier en 

vesentlig større andel at de er usikre på om de ønsker å prøve enn andelen årene før. 

4.4 Voksne rusmiddelmisbrukere. 

Det ble i 2006 gjennomført en anonym undersøkelse hos legetjenesten, sosialtjenesten og 

psykiatritjenesten for å få en tilnærmet oversikt over antall rusmiddelmisbrukere i kommunen. 

Tallene som framkom er i overensstemmelse med dagens anslag fra hjelpeapparatet: 

Alkohol ca 50 personer med betydelig alkohol problem 

Narkotika ca 20 personer med betydelig tyngre illegale rusmidler 

Det antas at det er ”mørketall” i forhold til personer med rusmiddelproblemer som helse- og 

sosialtjenesten har liten kontakt med. 

I forhold til barn og unge som lever i familier der det misbrukes rusmiddel, er dette 

vanskeligere å anslå. En forsiktig prognose kan være at det er minst 30 mindreårige barn i 

kommunen som lever under slike forhold. 

I tillegg framkommer det opplysninger fra det lokale hjelpeapparatet om at det i tillegg er 

svært mange pårørende som blir berørt av familiemedlemmers rusmiddelmisbruk. 

4.5 Narkotikabruk 

Hva som brukes av narkotika er naturlig nok langt vanskeligere å beregne. Det samme gjelder 

bruken av hjemmebrent. Her må vi bruke andre kilder enn omsetningsstatistikk for å få en idé 

om omfanget. 

De illegale narkotiske stoffene man kjenner til på Frosta er i hovedsak amfetamin og hasj. I 

tillegg er det en del beroligende legemidler og ritalin i omløp som selges illegalt. 

Antallet narkotikamisbrukere er vanskelig å si sikkert men hjelpeapparatet har som nevnt i pkt 

3.5, registrert ca 20 narkotikamisbrukere. 

Frosta lensmannskontor har ved utgangen av 2008 registrert ca 30 personer i kategorien 

rusmisbrukere med bopel på Frosta. Antallet er basert på etterretningsinformasjon og politiets 

øvrige register (tallet omfatter både alkohol- og narkotikamisbrukere). 


13

Frosta lensmannskontor opplyser at tilgangen på amfetamin bare synes å øke, både blant 

ungdom i 15-25 års alderen, samt blant voksne. 

Opplysninger fra kommuneoverlegen og øvrig hjelpeapparat bekrefter det lensmannskontoret 

har erfart. Amfetaminmisbruket synes å øke og økningen sees også her blant ungdom fra 16- 

17 års alder og oppover. 

Både lensmannskontor og kommunale tjenesteytere påpeker at de opplever en mer liberal 

holdning til å utprøve narkotiske stoffer som amfetamin og hasj. 

4.6 Lovbrudd. 

Antall promillesaker, narkotikasaker eller andre lovbrudd knyttet til produksjon eller bruk av 

rusmidler sier ikke nødvendigvis noe om omfanget av virksomheten. Sakene avspeiler snarere 

politiets kapasitet og prioritering i de enkelte årene, antall tips og så videre. Men økt innsats 

fra politiet kan ha to virkninger: 

At antall pågripelser øker fordi det rett og slett er flere som avsløres 

At antall pågripelser går ned fordi en del slutter på grunn av mer eller mindre åpenbart 

økt risiko for å bli oppdaget. 

Tall fra Frosta lensmannskontor 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt 

Promillesaker 3 5 3 3,6 

Narkotikaforbrytelser 4 1 0 1,6 

Ulovlig forvaring 0 0 2 

En stor andel av et antall typer lovbrudd har i større eller mindre grad tilknytning til 

rusmidler. Dette gjelder mest direkte promillekjøring, narkotikaforbrytelser og 

hjemmebrenning. Men rusmidler er også sterkt knyttet til en andel av vinningsforbrytelsene 

(begått i fylla eller for å skaffe midler til rus), vold, sedelighetsforbrytelser og så videre. 

Tall fra Frosta lensmannskontor 

Andre rusrelaterte saker 2003 2004 2005 2006 2007 Snitt 

Vinningskriminalitet 32 31 14 26 10 

Skadeverk 5 3 4 4 1,5 

Vold 8 9 3 6 4 


Antall rus 

(Snitt) 

14

5 Rusmiddelpolitiske mål 

5.1 Nasjonale føringer. 

De viktigste nasjonale føringene framkommer i Opptrappingsplan for rusfeltet som ble lansert 

i 2007 og varer til og med 2010. 

5.2 Opptrappingsplanen. 

Opptrappingsplanen har fem hovedmål: 

Mål 1 Tydelig folkehelseperspektiv: 

Alkohollovens bestemmelser om salgs- og skjenkebevilgninger er sentrale virkemidler for å 

forebygge skader av alkoholforbruk. Kommunene oppfordres til å styrke kvaliteten på 

kontrollen med salgs- og skjenkebevilgninger. 

Kommunene bør i henhold til planen, tilstrebe at rusrelaterte problemer avdekkes tidligere for 

å forebygge videre problemutvikling. Målsettingen her bør være å heve kompetansen om 

tidlig identifisering og tidlig intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med 

risikoutsatte barn og ungdom. 

Mål 2 Bedre kvalitet og økt kompetanse: 

Kompetanse om rusmiddelproblematikk må styrkes, og kvalitet og metodeutvikling må settes 

i fokus. 

Mål 3 Mer tilgjengelige tjenester (og økt sosial inkludering): 

Kommunen har et omfattende og særskilt ansvar for å gi personer med rusmiddelproblemer et 

godt og helhetlig tilbud. For å lykkes med opptrappingsplanen for rusfeltet er en bedre, 

lokalbasert oppfølging en forutsetning. Det vises spesielt til behovet for å gi personer som er i 

LAR bedre og tettere oppfølging, herunder at kommunene inngår i et samarbeid med 

spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen slik at personer får en helhetlig og 

sammenhengene bistand når de skal inkluderes i lokalsamfunnet. 

Mål 4 Mer forpliktende samhandling: 

Det oppfordres til at de regionale helseforetakenes veiledning til kommunene og kommunenes 

formidling av kunnskap til de regionale helseforetakene bedres. 

Mål 5 Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende: 

Pårørendeperspektivet skal styrkes i 2009. I arbeidet med personer med rusmiddelproblemer 

bør kommunene identifisere eventuelle barn og pårørende, vurdere om disse har et 


15

hjelpebehov og sørge for at de mottar tilpasset oppfølging. Kommunene bør ha et 

tjenesteapparat som er tilgjengelig for barn og unge som har særlig risiko for å utvikle 

rusmiddelproblemer (IS-1/2009 – Nasjonale mål og hovedprioriteringer). 

5.3 Konsekvenser ifht til opptrappingsplanen. 

Opptrappingsplanen ser hele rusfeltet i sammenheng, med brukeren i sentrum. Det betyr at en 

på den ene siden må holde fast på de brede strategiene som en vet virker (eksempelvis 

narkotikaforbud, alkoholavgifter og regulering av tilgjengelighet), samtidig som en bygger 

tjenester rundt enkeltmennesker med behov for hjelp. 

Opptrappingsplanen peker på at bransjehensyn ofte veier tyngre enn hensynet til folkehelsa, 

og at det både globalt, nasjonalt og lokalt bør tilstrebes at tyngdepunktet forskyves til fordel 

for folkehelsa. 

For kommunene innebærer opptrappingsplanen blant annet at oppfølgingsarbeidet skal 

styrkes, at alle som ønsker det skal få individuell plan. Videre skal det udekkede behovet 

innenfor rusfeltet tallfestes. 

Planen forutsetter at også kommunene vil måtte ta sin del av kompetansehevingen på feltet og 

bidra til bedre samhandling mellom ulike 1. linjetjenester og mellom 1. og 2. linjetjenestene 

(spesialisthelsetjenesten). 

5.4 Lokale mål for rusmiddelarbeidet på Frosta 

Flere av målene i den gjeldende rusmiddelpolitiske planen videreføres i den nye planperioden, 

dette fordi det er viktig målsettinger som kommunen fortsatt bør arbeide for å oppnå. De 

målene som er utarbeidet lokalt er i tråd med, og skal bidra til at de overordnede, nasjonale 

målsettingene innfris. 

Mål 1: Et lokalsamfunn som ”bryr seg om”: 

Frosta ønsker et aktivt og inkluderende samfunn der innbyggerne tar ansvar, bryr seg om og 

deltar i det forebyggende arbeidet til beste for barn og unge i kommunen. Et trygt og 

inkluderende nettverk, omsorg for hverandre og tydelige voksne rollemodeller er viktig for å 

sikre barn og unge nødvendig ballast slik at de er godt rustet til å møte voksenlivet. 

Foreldre har stor betydning også når det gjelder ungdoms forhold til rus og i det forebyggende 

arbeidet er foreldreperspektivet blitt mer og mer sentralt. 

På Frosta har man gjennom flere generasjoner hatt en festkultur etter konfirmasjonsalder. 

Dette sett i sammenheng med utbredelsen av en liberal holdning til å servere ungdom alkohol 

gjør foreldregruppen til en viktig målgruppe når det gjelder informasjon og 

holdningsskapende arbeid. 


16

Satsingsområder for å oppnå målsetting 1: 

Informasjon og holdningsskapende arbeid 

Kompetanseheving av barn, unge, foreldre og faginstanser 

Aktivitetstilbud for barn og unge 

Mål 2: Redusere bruk av rusmidler i alle aldersgrupper: 

Et argument for endringene i alkoholloven i 1997 var å gi kommunene større mulighet til å 

føre en restriktiv alkoholpolitikk. 

Reguleringer, som for eksempel alkoholloven, er et av de mest effektive virkemidlene for å 

begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk. Dette understreker 

betydningen av kontroll for å avdekke eventuelle lovbrudd på salgs- og skjenkebevilgninger 

som er gitt, samt sanksjonere i fht til eventuelle brudd ved salgs- eller skjenkestedet. 

Bruk av rusmidler er blitt mer og mer vanlig ved både offentlige tilstelninger og 

arrangementer og i private sammenhenger. Det er viktig med et bevisst og reflektert forhold 

til når alkohol bør brukes på offentlige tilstelninger og når dette kan unngås. Videre er det 

viktig å legge til rette for rusfrie tilstelninger, spesielt der barn og unge er til stede. 

Frosta kommune satser på turisme og ønsker å være en attraktiv festivalkommune. 

Dette er positive tiltak og kan bidra til økt trivsel hos bygdas innbyggere og hos turister som 

besøker Frosta. 

Satsingen bør imidlertid ikke gå på bekostning av fokuset på rusmiddelrelatert arbeid. Det må 

søkes en optimal balansegang slik at satsingsområdene til næringslivet, kommunen og 

foreninger går ”hand i hand” med folkehelseinteressene, dette for å forhindre skjevutvikling, 

spesielt hos ungdommen. 


Gode og kvalitetssikrede kontrollrutiner for salgs- og skjenkebevilgninger 

Styrke og legge til rette for rusfrie arrangementer og aktiviteter 

Forebyggende tiltak, som for eksempel natteravner (”festivalravner”) 

Strukturere samarbeidet mellom kommunale aktører og frivillige lag og foreninger 

Mål 3: Tidlig intervensjon mot rusproblemer: 

Tiltaksapparatet bør være rustet til å fange opp både barn, unge og voksne som er i 

risikosonen for å utvikle rusmiddelproblemer. 

Aktiv forebyggende arbeid, god samhandling mellom kommunale instanser, mellom lokale 

instanser og spesialisttjenesten, samt mellom kommunen og frivillige lag og foreninger er 

viktig. 

Det å heve debutalderen er i seg selv et anbefalt virkemiddel som også er i tråd med 

anbefalinger i opptrappingsplanen for rusfeltet (2008). Tallene på rusdebut blant ungdom på 

Frosta kan tyde på en lavere gjennomsnittsalder for alkoholdebut enn landsgjennomsnittet. 

Det vil da være spesielt viktig å ha fokus på dette fremover. 


17


Strukturere det tverrfaglige samarbeidet internt i kommunen, samt i forhold til 

spesialisthelsetjenesten/andre forvaltningsorganer 

Kompetansehevende tiltak for ansatte i forhold til identifisering og tidlig intervensjon, 

samt ifht metodikk som er forskningsbasert og effektiv i forhold til målene 

Gjennomføre ungdomsundersøkelse hvert annet år 

Mål 4: Et helhetlig og godt behandlingstilbud til mennesker med 

rusmiddelproblemer: 

Mennesker som har utviklet rusproblemer bør få et helhetlig og 

kvalitativt godt behandlingstilbud der både tett oppfølging fra det lokale hjelpeapparatet før, 

under og etter behandlingen er til stede. Eventuelle barn og pårørende til mennesker med 

rusmiddelproblemer må få adekvat hjelp. 

Kildene viser at det er en del voksne mennesker med rusproblem i kommunen. Utfordringen 

er å møte disse med et godt hjelpetilbud. Dette er avhengig av et strukturert tverrfaglig 

samarbeid, kommunalt arbeid med rusmiddelmisbrukere er et tverrfaglig område 

Pårørendeperspektivet er viktig, og fokuset på barna i disse familiene bør vær sterkt, 

I tillegg vil man også i Frosta kommune ha en del skjult misbruk både av alkohol og 

narkotika. Utfordringen er å fange opp og motivere rusmiddelbrukere til å ta imot hjelp. 


Strukturere og systematisere samarbeidet i forhold til rusmiddelmisbrukere 

Samordne innsatsen i forhold til brukere med dobbeltdiagnoser (rus/psykiatri) 

Oppdatere og øke kompetansen i forhold til nye metoder og nye satsingsområder 

Videreføre og videreutvikle lavterskelstiltak overfor brukere med særskilte behov 

Strukturere og innføre rutiner som sikrer at rusmiddelmisbrukere som har krav på det, 

får tilbud om individuell plan 

Mål 5: Økt livskvalitet og verdig behandling av mennesker med varige 

rusrelaterte problemer: 

Personer som over tid har hatt et rusmiddelproblem og som ikke evner å bli rusfrie, 

må sikres god livskvalitet og oppfølging både i forhold til helse, tannhelse, bolig, 

økonomi og hjemmetjenester. Ut fra de tall som foreligger om antall rusmiddelmisbrukere i 

kommunen må man være forberedt på et økende behov for tjenester overfor brukergruppen. 


Kartlegge behov for boligsosiale tiltak overfor rusmiddelmisbrukere 

Revidere boligsosial handlingsplan 

Strukturere og innføre rutiner som sikrer at rusmiddelmisbrukere som har krav på det, 

får tilbud om individuell plan 


18

6 Vurderinger 

Rusmiddelpolitisk handlingsplan som verktøy? 

Et planmessig systematisk og langsiktig arbeid med de rette virkemidlene vil kunne ha sterk 

innvirkning på rusproblemers art og omfang i kommunen. Det er en forutsetning at det er et 

optimalt samspill mellom tilgjengelighet og andre forebyggende aktiviteter. En fungerende 

rusmiddelpolitisk handlingsplan vil derfor kunne være et viktig redskap i arbeidet for å skape 

trygghet og trivsel for innbyggerne i kommunen, samt hindre uønsket utvikling innenfor 

rusfeltet. 

Forebyggende arbeid, tiltak og behandlingstilbud: 

Det er gjort mye bra arbeid både i forhold til det forebyggende feltet og i forhold til 

mennesker med behandlingsbehov. Det finnes mange forebyggende tiltak i kommunen som 

også virker forebyggende i et rusperspektiv. 

En del av de tiltakene som er iverksatt bør så langt det er mulig videreføres. Dette gjelder 

tiltak som er av forebyggende karakter, som har som hensikt å gi barn og unge sosial trening 

og mestringsopplevelser i trygge omgivelser, samt muligheter til å knytte vennskap og 

opparbeide seg et nettverk. 

Tiltak som hjelpeapparatet ser har hatt effekt er Mandagsklubben, jentegrupper i regi av 

helsestasjonen, informasjonsmøter med foreldre i regi av skolen, gruppetiltak i regi av 

barneverntjenesten, ungdomsklubben, støttekontakter til barn og unge med behov, samt 

opprettelse av stilling som miljøterapeut. Frosta er også en MOT kommune, men det er for 

tiden ingen MOT ambassadører ved skolen. 

I tillegg til dette så gjør de frivillige en stor forebyggende innsats overfor målgruppen. Det bør 

formaliseres et samarbeid med disse slik for å prøve og få til felels holdninger i arbeidet 

overfor barn og unge. 

Andre tiltak er rettet inn mot voksne som av ulike grunner har behov for støttende tiltak, 

Grønn omsorg - Inn på tunet, dagsentervirksomhet og Folk 2. 

Noen av tiltakene kan uten tvil videreføres fordi de er en del av daglig driften. Tiltak som for 

eksempel Inn på tunet og Folk 2, må fra og med 2010 i sin helhet finansieres av kommunens 

frie midler. Fram til og med 2009 finansieres tiltakene helt eller delvis gjennom statlig og 

fylkeskommunale tilskuddsmidler. 

Det arbeides for tiden med å avklare ansvarsområdene mellom kommune og stat på dette 

området, dette for å kunne videreføre Inn på tunet tiltaket etter at tilskuddsperioden er over. 

Det er enighet i plangruppa at det må satses videre på forebyggende tiltak overfor barn og 

unge i kommunen. Informasjon om rusmidler, skadevirkninger og konsekvenser må i langt 

større grad formidles til både barn, ungdom og foreldre. 


19

Videre bør både informasjonsarbeidet og det holdningsskapende arbeidet som drives i dag, i 

langt større grad involvere foreldre og pårørende. Barn og unge, samt deres foreldre må være 

sentrale deltakere for eksempel når rusmiddelbruk diskuteres. 

Ungdommens egne uttalelser om utvidet tilbud i helgene bør vurderes på aktuelle enheter når 

tiltak på neste års budsjett skal utarbeides. 

Holdningsskapende arbeid bør skje fra barna er små og barnehageenheten må involveres i det 

forebyggende arbeid på lik linje som skole, barneverntjenesten, psykiatritjenesten og 

helsetjenesten. 

Systematisering av rusmiddelarbeidet: 

Hjelpeapparatet må også i langt større grad enn tidligere systematisere både det forebyggende 

og det behandlingsorienterte tjenestetilbudet i kommunen. Kompetansehevende tiltak bør 

iverksettes slik at ny og effektiv metodikk kan implementeres. 

Samhandling: 

Det er ønskelig med en tiltakskjede der forebyggende arbeid og tiltak som er iverksatt eller 

skal iverksettes, sees i sammenheng og er kjent blant ansatte i kommunen når det er behov for 

dette. Dette forutsetter i noen tilfeller samtykke fra foreldre/pårørende, erfaring fra lignende 

saker tilsier at dette sjeldent er et problem. 

Den samme filosofien bør gjelde i forhold til ungdom og voksne som allerede har utviklet 

rusmiddelproblemer. Samhandling med andre faggrupper internt i kommunen, i 

spesialisthelsetjenesten, private aktører eller frivillige lag og foreninger bør tilstrebes. 

Frosta kommune etablerer NAV kontor og det er etablert et felles tjenesteområde bestående 

av Stjørdal, Meråker og Frosta. Frosta kommune har tatt deler av rusarbeidet (det 

sosialkontoret gjør i dag) inn i NAV kontoret. Det blir viktig å få til en god samhandling slik 

at brukerne ikke får redusert tilbud som følge av at noe hører til NAV og noe hører til 

kommunen. 

Pårørendeperspektivet er viktig, og i henhold til statlige føringer bør kommunen sikre at 

denne gruppen får tilpasset hjelp. 

Utfordringene i en liten kommune er ofte at det er de samme fagfolkene som arbeider overfor 

nesten ”alle” brukergruppene innenfor feltet. Nye tiltak i tillegg til de som allerede er etablert, 

vil kreve økt innsats av faggrupper som i utgangspunktet har en rimelig hektisk arbeidsdag. 

Det blir viktig i denne sammenheng at det gjøres en realistisk vurdering både i forhold til hva 

det bør satses på i planperioden, de personellmessige, økonomiske konsekvensene og 

nødvendige prioriteringer hos de ulike instansene bør gjøres før tiltak iverksettes. 

Noen av utfordringene kan løses ved at det opprettes fagteam for fagområder som ofte er i 

involvert i hverandres brukere, for eksempel rus og psykiatri. Det vil kunne bidra til både en 

effektiv utnyttelse av kompetansen og også bidra til å strukturere og skape oversikt over 

arbeidet som gjøres innenfor rusfeltet i kommunen. Et eventuelt rusteam kan også gis et 

særskilt ansvar for kontakt med brukerorganisasjoner og frivillige. 


20

6.1 Forslag til tiltak i planperiode 

Tiltak 1 Etablere et tverrfaglig fagteam for rus- og psykiatritjenesten i kommunen 

Teamet består av saksbehandler fra sosialtjenesten, psykiatrisk sykepleier og 

kommuneoverlegen 

Teamet skal ha månedlige møter der samarbeidssaker kan diskuteres og følges opp 

Teamet skal ha et spesielt ansvar for iverksetting av nødvendig kartlegging, 

planlegging, koordinering og samordning av tiltak overfor brukergruppen 

Teamet kan også brukes til anonyme drøftinger i vanskelige saker i fht til voksne 

brukere 

Rus- og psykiatriteamet gjennomføres 4 ganger pr. år som et ”utvidet rus- og 

psykiatriteam” med fokus på forebyggende arbeid. 

Teamet utvides i disse møtene til å omfatte faste representanter fra Frosta skole, enhet 

barnehage, pleie og omsorg, helsestasjonen, barneverntjenesten, menighetskontoret og 

politiet. 

Utvidet rus- og psykiatriteam skal fungere som et drøftingsfora i forhold til utvikling 

og konkrete utfordringer knyttet til rus- og psykiatrifeltet. For best mulig effekt skal det 

være utarbeidet saksliste med tema/problemstillinger i forkant av møte 

Utvidet rus og psykiatriteam skal delta i planleggingen av tjenestetilbudet i forhold til 

det forebyggende arbeidet i kommunen 

Tiltak 2 Prosjektdeltakelse i PREMIS 

Frosta kommune er invitert til å delta på et rusforebyggende program kalt PREMIS fra høsten 

2009. Programmet går over tre år og skal bidra til kompetanseutvikling, implementering av 

tiltak og metoder, samt bidra til kommunal nettverksbygging. Det forutsettes tverrfaglig 

deltakelse, og intensjonen er at de som arbeider i forhold til barn og unge i kommunen 

involveres, herunder skole, barnehage, psykiatritjenesten, barneverntjenesten og 

helsestasjonen. I prosjektperioden kan det velges ulike metoder/tiltak som ansatte får 

kompetanseheving i. Det er muligheter for å søke tilskuddsmidler til dekning av 

opplæring/samlinger, men utgifter til vikarer og reiser dekkes ikke av et eventuelt innvilget 

tilskudd. 

Frosta kommune er invitert inn sammen med 4 andre kommuner, blant annet Meråker og 

Stjørdal. Dersom det blir bestemt at Frosta kommune skal delta i prosjektet så vil dette kunne 

bidra til et tettere samarbeid med andre deltakerkommuner i Værnesregionen. 

Handlingsplan utarbeides av utvidet rus- og psykiatriteamet 

Det er ønskelig at det satses på 3 områder i prosjektperioden fra 2009 til 2012: 

§ primærforebyggende tiltak i skolen 


21

§ sekundær forebyggende tiltak i regi av helsestasjonen og 

psykiatritjenesten 

§ tertiærforebyggende tiltak i regi av barneverntjenesten. 

Tiltak 3 Samhandlingsavtaler 

Strukturere og forplikte samarbeidet mellom NAV og kommunale rus- og 

psykiatritjenester i kommunen (legetjenesten, psykiatritjenesten, hjemmetjenesten) som 

ikke inngår i NAV kontoret 

Inngå forpliktende samhandlingsavtale med spesialisthelsetjenesten 

Vurdere behovet for partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner, lag og 

foreninger 

Tiltak 4 Kompetansehevende tiltak for fagpersoner som arbeider innenfor rusfeltet 

Prioritere deltakelse i kompetansehevende kurs i regi av 

Fylkemannen/Kompetansesenteret rus Midt-Norge i tråd med føringer i 

Opptrappingsplan for rusfeltet 

Vurderer behov for annen kompetanse på rus- og psykiatrifeltet 

Tiltak 5 Årlige seminarer/samlinger/møter med frivillige organisasjoner og 

bruker/pårørende organisasjoner 

Tiltak 6: 

Tiltak 7: 

Innføre faste møter mellom hjelpeapparatet og frivillige 

Innføre rutiner for jevnlig kontakt med bruker- og pårørende organisasjoner, samt 

innføre rutiner for økonomisk støttetiltak overfor disse 

Revidere boligsosial handlingsplan 

Det bør foretas en gjennomgang av kontrollrutinene i forhold til salgs- og 

skjenkebevilgninger, herunder muligheter for å øke antall kontroller for faste og 

ambulerende bevilgninger. 

Det foretas også en gjennomgang av Frosta kommune sin forskrift for salg og 

skjenketider for alkoholholdig drikk. 


22

6.2 Oppfølging av rusmiddelpolitisk handlingsplan 

Planen evalueres hvert annet år, første gang i 2011. 

6.3 Økonomi 

Kostnadene knyttet til innsats på rusfeltet er vanskelig å forutsi på det nåværende tidspunkt. 

I forhold til tiltak 1, 3, og 5 så vil disse ikke medføre vesentlig økte kostnader utover det som 

normalt inngår i driftsbudsjettet til den enkelte enhet. Støtte til brukerorganisasjoner innenfor 

rus og psykiatri vil kunne påløpe seg til ca 20.000 pr. år. 

I forhold til tiltak 4 så vurderes det at den enkelte enhet vil kunne klare å prioritere slik at 

kompetansemidler også kan brukes til kompetanseheving innenfor rusfeltet. 

Deltakelse i prosjektet Premis vil påføre enkelte enheter, for eksempel skole og barnehage, 

ekstrautgifter til vikarutgifter. Det vil bli søkt om prosjektmidler, men disse dekker ikke 

utgifter til reise og vikar. For de andre enhetene som eventuelt blir å delta på 

opplæringen/samlingen blir det kun ekstrautgifter til reise. 

Andre tiltak som Inn på tunet og Folk 2, må drøftes i forbindelse med budsjettbehandlingen 

høsten 2009. 

7 Vedlegg 

Vedlegg 1: Forskrift for salgs- og skjenkebevilgninger i Frosta kommune 

Vedlegg 2: Innspill fra elevrådet ved Frosta skole 

Vedlegg 3: Kommunestyrevedtak datert 10.02.02 

Vedlegg 4: Rusundersøkelse blant ungdom i Frosta/Åsen 

Vedlegg 5: Beskrivelse av Premiss 


23

Frosta kommune 2009-2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?