GLASSLÃVEN presentasjon - Hadeland

SKISSEPROSJEKT ”GLASSLÅVEN” 

STRATEGIER OG PRINSIPPER 

FOR OMBYGGING 

TIL KULTURNÆRINGSSENTER 

PÅ HADELAND 

VED GAIA-OSLO AS

Kulturutvikling Verdiskaping Profilering 

i det nasjonalt verdifulle 

kulturlandskapet 

Granavollen – Tingelstadhøgda 

Utdrag fra Forprosjektrapport 

Januar 2008 

Vi skal ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i 

området Granavollen – St.Petri/ Hadeland Folkemuseum, slik at 

det kan framstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan 

bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, 

kulturliv og verdiskapning. 

Lokal forankring, regional betydning, nasjonal status og 

internasjonalt nivå. 

Områdets unike kvaliteter skal forsterkes og verdiskapingspotensialet 

utløses ved at kunst og kulturelementer tilføres på en slik måte at 

opplevelsestilbudet øker, at meroppmerksomhet skapes og merbesøk 

utløses. Verdiskapingen skal skje ved tilrettelegging for og etablering 

av nye virksomheter, samtidig som driftsgrunnlaget og 

utviklingspotensialet for eksisterende virksomheter økes. 

GLASSLÅVEN PÅ HADELAND 

GAIA-OSLO AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

UTDRAG FRA FORPROSJEKT RAPPORT 

6.4 Glasslåven 

Etablering av verksteder, gjesteatelier og lignende for utøvende kunstnere ansees å ha stor betydning for 

stedets vekstpotensial. Skiftende utstillinger, enkeltkonserter og forestillinger er et viktig supplement, men er 

erfaringsvis enormt ressurskrevende å få til i lengden hvis ikke den skapende kunsten ”bor” på stedet – med alt 

det fører med seg. 

En privateid og bevaringsverdig stor låve på området peker seg ut som egnet og spennende lokale. Eier 

stiller seg i utgangspunktet positiv til salg for formålet. 

6.4.1 Glasshytte 

Glass er stein og lys. Hadeland assosieres allerede med glass – sikkert delvis av samme grunn. Linken 

mellom dette og kirkekunst er dessuten åpenbar og utfyller hverandre nærmest perfekt. Når i tillegg en av landets 

fremste glasskunstnere, Ulla Mari Brantenberg har flyttet til Gran og har uttrykt interesse for å kunne etablere 

virksomheten sin på Granavollen, ligger svært mye til rette for å utvikle ei glasshytte for 2 – 3 glasskunstnere, 

hvorav gjerne også en gjestearbeidsplass. Hytta tenkes åpen for publikum. 

6.4.2 Internasjonalt glasskunstgalleri 

Med basis i de glasskunstnerne som vil kunne etablere verksted på Granavollen er det presentert en ide 

om at anerkjente glasskunstnere fra hele verden hvert år kan inviteres til å levere arbeider inn til en 

sommerutstilling. Som salgsutstilling vil denne være naturlig utskiftbar og også tjene som et supplement til den 

mer brede profilen på Hadeland Glassverk 

6.4.3 Energigevinst i Bioregionen 

Glassbrenning gir så mye varme at muligheten for å benytte overskuddsenergi til oppvarming i området er 

betydelig. Kobling mot Bio-reg Hadeland og Grønne energikommuner er åpenbar. 

6.5 Utsalg/ butikk 

I tilknytning til en av virksomhetene på området, for eksempel Glasslåven, er det naturlig å tilrettelegge for 

et utsalg som tilbyr kunst og varer - inklusive mat produsert i området. Her må og kunstnere/ kunsthåndverkere fra 

et større omland være representert – med anvisning til hvor de holder til og hvordan man kan komme dit. 



SITUASJONSPLAN 

P 

UTENDØRS 

-AMFI 

GLASS 

LÅVEN 

TUNET 

ATKOMST 

N 

Låven ligger på Gran på 

Hadeland, i nærheten av 

Søsterkirkene. I seg selv er 

ikke låven fredet, men 

bevaringsverdig på grunn av 

dens beliggenhet. 

Låven har atkomst fra øst og 

et sydøst vendt tun. Herfra er 

det inngang til de forskjellige 

delene av bygget. Bare 

verkstedene som ligger i den 

gamle steinkjelleren har 

atkomst fra vest. 

Parkering for låven må løses 

som en del av 

trafikkløsningen for hele 

Granavollen. 



EKSISTERENDE BYGG 

Den eksisterende låven er fra 1880 tallet. 

Sydfløyen er en solid bygning med en 

naturstenskjeller, stalletasje i tegl og loftsetasje 

i bindingsverk. Mot nord er det en enklere 

bindingsverksdel, hvor spesielt den østre delen 

som har rester av en tømmerkjerne har store 

setningsskader. Bygningens eksteriør skal 

bevares mest mulig, i form og materialbruk. 

Etter en teknisk historisk gjennomgang av 

bygget er det vurdert at sydfløyen i all hovedsak 

kan bevares. Her er må loftsetasjen isoleres. 

Panelet i sydfasaden og øst fasaden er topp og 

rot panel, skåret som hele lengder. Panelet her 

må derfor tas vare på. Eksisterende takflate skal 

beholdes, og isoleres innvendig. Nordfløyen 

foreslås i all hovedsak revet og bygget nytt, med 

unntak av den flotte takkonstruksjonen i det 

nordvestre hjørnet, som skal være synlig inne i 

det nye scenerommet. 



Hovedstrategi – 

eksteriør må 

beholdes mest 

mulig intakt

PROGRAM 

Glasslåven – Gran kulturnæringssenter har 

4 hovedfunksjoner. 

1. Glasshytta – produksjonslokaler for kunstglass 

2. Scenehuset – produksjonslokaler for teater – dans og 

lignende, som også kan brukes til utstillinger, møter mm. 

3. Utstillings og utsalgs lokaler 

4. Utleielokaler – atelierer og verksteder for profesjonelle 

kunstnere og kulturnæring. 

I tillegg er det en del felleslokaler med møterom og kjøkken, 

toaletter og teknisk rom. 



GLASSLÅVEN 

GRANAVOLLEN 

utleie 

lokaler 

Utleie 

BRA m2 

Underetasje/kjeller 6 - 8 215 281 

Utleie 1 - verksted 1 52 105 

Utleie 2 - verksted 1 53 

Utleie 3 1 27 110 

Utleie 4 1 15 

Utleie 5 1 26 

Utleie 6 1 42 

Teknisk rom 20 

Gangarealer, trapp, heis, HCWC, WC 

Hovedetasje 284 344 

Kjøkken + lager 7 

Møterom 18 

Scenerom 91 

Garderobe/lager 15 

Glasshytte og kontor 47 

Graveringsrom 9 

Utsalg, utstilling 97 


Andre etasje 11 172 243 

Scenerom - andre etasje 

Glasshytte - hems 

Resterende areal 243 

Utleie 7 1 13 

Utleie 8 1 15 

Utleie 9 1 12 

Utleie 10 1 12 


Utleie 12 1 9 




Utleie 16 1 17 2 x 9 



Sum 17 - 19 671 868 

Felleslokaler, møterom og kjøkken 1 27 

BRA totalt m2 

PROGRAM 

Bygget har totalt 870 m2 BRA hvorav 670m2 

vil være effektive utleiearealer. 

Brutto:netto faktor = 1,3. 

Det er ett stort scenerom på 90 m2, 

med over 4m takhøyde. 

Det er plass til rundt 17 utleielokaler/atelierer. 

Disse varierer i størrelse fra den minste på 

9 m2 til de største på over 50m2. 

Her er det stor fleksibilitet og mulighet for å 

dele opp i flere mindre lokaler, eller færre 

store lokaler. 

I den gamle stallen er det 97m2 med plass til 

utstillinger og utsalg, samt et glass 

graveringsrom tilknyttet Glasshytta på 56m2 i 

låvens syd ende. 



FABRIKKEN - LILLEHAMMER

GLASSHYTTA 

Glasshytta har atkomst direkte fra tunet, 

med en vindfang som gir atkomst til et 

kontor, et graveringsrom og selve 

Glasshytta. Glasshytta er 

produksjonslokaler for kunstglass. 

Rommet skal ha plass til en ovn, 

arbeidsbenk, utstyr, skjærer med mer. 

Glassblåsingen og arbeidet foran 

ovnen trenger god romhøyde, 

derfor er det rundt 4 meter til taket her. 

Rommet skal ha et vindu inn til 

utstillingslokalene slik at publikum kan se på 

arbeidet ved ovnen. På grunn av ovnen er 

det høye temperaturer i rommet som må 

være en egen branncelle. Overskuddet av 

varme skal utnyttes i byggets energisystem. 

Glasshytta er adskilt fra kontoret og 

graveringsrommet med en brannsikker vegg. 



MODELLBILDER 

Scenerommet 

Atelierer og verksteder 

Utstilling 

Glasshytta 

Atelierer og verksteder 



GRAVERINGSROMMET 

I tilknytning til glasshytta, er det 

behov for et kontor, lagringsplass og 

et rom til gravering og utstilling av 

produkter. 

Graveringsrommet er stedet hvor 

glassarbeider blir signert og 

eventuelt dedikert. Dette er en 

publikumsvennlig del av arbeidet, og 

det er viktig at det er lett tilgjengelig 

for publikum, samtidig som 

glasskunstneren kan eventuelt 

arbeide i ro. Ved å plassere 

graveringsrommet inn i 

utstillings/utsalgsrommet oppnås 

både lett tilgang for kunstneren og 

kontakt med publikum. 



UTSTILLING OG UTSALG 

Den gamle stallen på 106m2 er tenkt brukt til 

utstillings- og utsalgs lokaler. Her kan det som 

produseres i glasslåven stilles ut og selges. 

Det kan eventuelt være muligheter for salg av 

produkter tilknyttet andre lokale virksomheter, 

pilgrimsleden, det historiske miljøet på Gran m.m. 

Interiøret tenkes beholdt stort sett som det er, og 

selv om det er litt lav takhøyde kan det gi en 

stemningsfull litt rustikk ramme for stedets 

produkter, og andre produkter fra lokale 

produsenter og ting tilknyttet det historiske 

miljøet og pilgrimsleden. 



SCENEHUSET 

I låvens nord vestre 

hjørne skal det være et 

større scenerom. Rommet 

skal kunne brukes av 

teater- og dansgrupper til 

innøving av nye stykker, 

kurs- og verksteder. I 

tillegg kan rommet brukes 

til konserter, mindre 

forestillinger, utstillinger, 

konferanser og lignende. 



SCENEHUSET 

Rommet for scenehuset er 

på 90m2 med over 4meter 

takhøyde, det har atkomst 

via en gang fra tunet. 

Rommet tenkes laget i 

massivtre som en stor 

tre”boks”. I boksen er det 

skåret ut store slisser mot 

landskapet utenfor. Disse 

kan lukkes med et 

skyvedørssystem utvendig 

med gjenbruk av 

eksisterende panel. Det 

betyr at rommet kan 

blendes av etter behov. 

Til rommet hører det en 

garderobe og lager. Her er 

det en dusj, og tilgang til et 

lite kjøkken. 



MODELLBILDER 



UTENDØRSAMFI 

Utenfor låven mot nord 

vest er det en naturlig 

amfi i terrenget. 

Dette amfiet kunne 

enkelt utvikles til å bli 

en utendørs scene. 

Scenen kan supplere 

scenerommet inne i 

låven, og gi plass til 

større arrangementer. 

Her er det en fantastisk 

fin utsikt over det vakre 

landskapet, med blant 

annet Steinhuset 

Norges eldste verdslige 

stenbygning på 

landsbygda. 



ATELIERER – VERKSTEDER - UTLEIE 

I tillegg til de mer spesielle 

funksjonene, skal det være plass til 

flere kunstnere, kunsthåndverkere 

og virksomheter som passer inn i et 

kulturnæringssenter. 

Utleielokalene varierer i størrelse, og 

endelig løsning må tilpasses de 

leietagerne som kommer inn. 

Det er minimum 17 lokaler som kan 

leies ut, og lokalene varierer i 

størrelse fra 9m2 til over 50m2. 

Det kan gi plass til både mindre 

kontorarbeidsplasser for de som 

arbeider i små formater, til kunstnere 

som jobber i store fomater. I tillegg 

er det en del fellesrom – med et 

møterom med et lite kjøkken og 

lager, toaletter, heis og tekniske rom. 



MODELLBILDER 



PLAN KJELLER 



PLAN HOVEDETASJE 



PLAN ANDRE ETASJE 



FASADER 

Låvens eksteriør skal bevares mest mulig. 

Låvepreget skal derfor bestå, med store 

veggflater med mindre hull. Det lages en 

ny kjeller mot nord, her vil vindusflatene 

illudere det tidligere åpne rommet. 

Panelet kan trekkes ned på samme måte 

som dagens låve, og vil ligge som et ytre 

sjikt utenpå vinduene. I scenehuset lages 

det noen få store åpninger som slisser i 

veggen. Her kan eksisterende panel 

brukes til å lage store skyvedører 

utvendig, som kan blende av rommet 

etter behov. Nye vinduer ellers i låven er 

varierte i størrelse med en variert 

innsprossing og en fortsettelse av låvens 

proporsjoner og symmetri. Taket 

beholdes i hovedsak som den er, men 

med noen takvinduer, og mulighet for en 

større solfanger mot syd. 



FASADER 



MODELLBILDER 



MODELLBILDER 



MODELLBILDER 



MODELLBILDER 



CO2 NØYTRAL KONSTRUKSJON 

Rehabilitering og utnyttelse av det eksisterende 

bygget er i seg selv en klimavennlig løsning. 

For de delene av bygget som må bygges nytt, 

skal det benyttes klimanøytrale konstruksjoner. 

Det betyr mye bruk av trematerialer delvis i 

form av massivtre. Gjenbruk av eksisterende 

panel i den grad det er mulig utvendig. Bruk av 

halm, pusset med leirepuss, og utvendig med 

kalkpuss. Bærende konstruksjon gjøres med å 

gjenbruke eksisterende konstruksjon i så stor 

grad som mulig. Rehabiliterte deler isoleres 

med cellulosefiber. 

Alle disse materialene har lave utslipp i 

produksjon, og vil binde CO2 så lenge de er i 

bygningen. På den måten kan bygningen bli et 

”CO2 lager”. 



”HALM”HUSET 

Østfløyen av låven som skal rives blir erstattet med et 

halmhus. Det betyr at det lages en bærende 

konstruksjon i ekte bindingsverk (tømmerramme) 

innvendig. Her kan deler av den gamle konstruksjonen 

gjenbrukes. Utenpå konstruksjonen legges 

halmisolasjonen i form av halmballer, som pusses 

innvendig og utvendig med leirepuss. Utvendig kles 

med panel – i hvert fall mot vest og nord. 

Halm er et lokalt tilgjengelig materiale som isolerer 

godt. Leirepussen gir et godt inneklima, slik at bygget 

blir både sunt og energieffektivt. 



MASSIVTREHUSET 

Scenerommet vil også i hovedsak være en ny 

konstruksjon, med unntak av tak 

konstruksjonen som skal beholdes. Rommet 

bygges som en ”kasse” i massivtre. Massivtre er 

elementer som er laget av krysslagt tre enten 

limt sammen eller plugget sammen med 

treplugger. Det ytterste laget er innvendig 

kledning. Elementene kan være både 

isolerende og gi et godt inneklima. 



LOKALE FORNYBARE ENERGIKILDER 

Glasslåven skal utnytte lokale fornybare 

energikilder i den grad det er mulig. 

Glasshytta er en kilde til varmeoverskudd 

som kan utnyttes i resten av bygget. 

Det skal legges opp til et vannbåret 

oppvarmingssystem med radiatorer. 

Det er et fleksibelt system som kan 

knyttes til forskjellige energiformer. 

De mulighetene for lokale fornybare 

energikilder som er vurdert er biomasse i 

form av flis eller pellets, solfangere for 

varmtvannsproduksjon og varmepumpe. 



ENERGI 

Minstekrav (§8-21 c) 

Beskrivelse Verdi Krav 

U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,16 0,22 

U-verdi tak [W/m²K] 0,11 0,18 

U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,12 0,18 

U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 1,00 1,60 

Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 1,32 3,00 

Beskrivelse 

1a Beregnet energibehov romoppvarming 

Energiramme (§8-21 b, samlet netto energibehov) 

1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 

Verdi 

161,3 kWh/m² 

0,0 kWh/m² 

2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kWh/m² 

3a Beregnet energibehov vifter 

3b Beregnet energibehov pumper 

3,9 kWh/m² 

7,3 kWh/m² 

4 Beregnet energibehov belysning 23,0 kWh/m² 

5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 2,9 kWh/m² 

6a Beregnet energibehov romkjøling 

6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 

Totalt beregnet energibehov, sum 1-6 

Forskriftskrav netto energibehov 

0,0 kWh/m² 

0,0 kWh/m² 

208,4 kWh/m² 

180,0 kWh/m² 

Energiramme er en standard måte å 

beregne bygningers varmetap. Som det 

framgår av Uverdiene så tilfredsstiller 

bygget kravene med god margin. 

Problemet er at når vi bruker naturlig 

ventilasjon så blir beregningene ekstremt 

høye på varmetap fra ventilasjon, se post 

1a, slik at vi ikke kan komme innenfor TEK 

2010 på en vanlig energiramme kalkulasjon. 

Fordi bygget er verneverdig (utvendig) kan 

vi søke dispensasjon fra 

energirammekravene. 

Det er da mer aktuelt å vurdere en løsning 

med årstidstilpasset og behovsstyrt naturlig 

ventilasjon, med vinduslufting, og mekanisk 

avtrekk fra våtrom, og spesialrom som 

glassverkstedet. Her vil det være et eget 

system med gjenvinning av varme, som 

brukes til oppvarming i resten av bygget, og 

eventuelt Gjestgiveriet. 


kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

Varmetap kuldebroer 6,5 % 

Varmetap infiltrasjon 0,2 % 

Varmetap ventilasjon 64,0 % 

Varmetapstall yttervegger 

Varmetapstall tak 

Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 

Varmetapstall glass/vinduer/dører 

Varmetapstall kuldebroer 

Varmetapstall infiltrasjon 

Varmetapstall ventilasjon 

Totalt varmetapstall 

Varmetapsbudsjett (varmetapstall) 

Varmetap vinduer/dører 9,7 % 

Varmetap gulv 3,3 % 

Varmetap tak 4,3 % 

Varmetap yttervegger 12,0 % 

Figur 1. Beregninger ihht. TEK 2010 

0,14 W/m²K 

0,05 W/m²K 

0,04 W/m²K 

0,12 W/m²K 

0,08 W/m²K 

0,00 W/m²K 

0,77 W/m²K 

1,21 W/m²K 

ENERGIBEREGNINGER 

Energiberegningene er gjort på 2 forskjellige måter. 

Figur 1 viser energi beregning utført ihht. TEK10. TEK10 forutsetter 

balansert mekanisk ventilasjon og luftskifteparametere som gir et 

urealistisk høyt varmetap på ventilasjonsluft. 

Figur 2 viser et alternativ til dette med behovsstyrt og årstidstilpasset 

naturlig ventilasjon. Det vil innebære søknad om dispensasjon fra 

energikravene (beregningsmetodene), men gir et langt mer realistisk 

bilde av hvordan bygget vil fungere i praksis. Med denne modellen 

tilfredsstiller vi i praksis energirammekravene. 

Nedenfor er en sammenligning av de to alternativene. 

Varmetapsbudsjett (varmetapstall) 

Varmetap gulv 4,7 % 

Varmetap vinduer/dører 13,6 % 

Varmetap kuldebroer 9,1 % 

Varmetap tak 6,1 % 

Varmetap yttervegger 17,0 % 

140 

120 

128,2 

Energibudsjett 

Lave versjon 

Høy versjon 

Varmetap infiltrasjon 0,9 % 

100 

80 

86 

Varmetapstall yttervegger 

Varmetapstall tak 

Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri 

Varmetapstall glass/vinduer/dører 

Varmetapstall kuldebroer 

Varmetapstall infiltrasjon 

Varmetapstall ventilasjon 

Totalt varmetapstall 

Varmetap ventilasjon 48,7 % 

0,14 W/m²K 

0,05 W/m²K 

0,04 W/m²K 

0,12 W/m²K 

0,08 W/m²K 

0,01 W/m²K 

0,42 W/m²K 

0,85 W/m²K 

kWh/m 2 

Figur 2. Naturlig ventilasjon med årstidstilpasset 

Og behovsstyrt ventilasjon 

60 

40 

20 

0 

10 

10 

Oppvarming Varmtvann Lys Teknisk utstyr 

23 


kanenergi AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER 

23 

2,9 

2,9

ENERGI 

Tabell 1. Investeringskostnader 

Tabellene viser 

forutsetninger for 

beregningene som er gjort 

på neste side. 

Beregningene vurderer 2 

alternativer. Et system bare 

for Glasslåven, alternaiv A, 

og et alternativ hvor 

glasslåven og gjestgiveriet 

har et felles varmesentral. 

Dette kan lønne seg fordi 

gjestgiveriet har større 

behov for varme til 

varmtvann om sommeren 

når glasslåven har 

overskudd av varme. 

Tabell 2. Energipriser, C02-faktor og virkningsgrad 



ENERGI 

Tabell 3. Alternativ A – med avtrekksvarmepumpe 

Tabell 4. Alternativ B – uten solfangere og avtrekksvarmepumpe 

Tabellene viser 

investeringskostnader for 

forskjellige typer 

energianlegg. 

Solfangere er lite aktuelt 

med mindre gjestgiveriet 

kobles på systemet. 

Altenativ A med 

avtrekksvarmepumpe og 

pelletskjel anbefales som 

utgangspunkt for videre 

detalje prosjektering av 

energisystemet for 

Glasslåven. 

Dersom det skal vurderes 

et fellessystem for 

gjestgiveriet og glasslåven 

må dette vurderes 

grundigere. 

Tabell 5. Alternativ B – med solfangere 

uten avtrekksvarmepumpe 



PRISESTIMAT – OMBYGGING 

Prisoverslag- Glasslåven på Hadeland – ProPlan as 

Riving av eksisterende del 

Grunnarbeider 

Murarbeid 

Tømrerarbeider 

Vindu og dørarbeider, trapp og heis 

Trapp, innvendig 

Heis, 3etg 

VVS 

Maler- og beleggarbeid 

Elektroarbeid 

Prosjektering 

Rigg og drift, uforutsette kostnader 

10% margin 

140 000 

300 000 

294 000 

2 650 000 

590 000 

50 000 

1 000 000 

280 000 

320 000 

900 000 

520 000 

1 060 000 

813 500 

Sum 8 920 000 

MVA 25% 2 230 000 

Ca 11,2 millioner 


proplan AS sept 2010 GRAN KULTURNÆRINGSSENTER

KULTURNÆRINGSSENTER 

I HJERTET AV ET FANTASTISK 

KULTURLANDSKAP

GLASSLÃ VEN presentasjon - Hadeland

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

GLASSLÃVEN presentasjon - Hadeland