Praktisk om kulturårboken Kulturårboken produseres av Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke i Bergen kommune på basis av bidrag fra 300 aktører. Den trykkes i 800 eksemplarer, men distribueres primært som fil via e-post. Kulturårboken redigeres av seksjonsleder William Hazell, Seksjon for ABM, og omfatter bidrag og redaksjonelt arbeid fra de fagansvarlige og lederne i seksjon for kunst og kultur og kulturetatene i Byrådsavdeling for Kultur, næring, idrett og kirke. Kulturseksjonen i Hordaland fylkeskommune har bidratt med tall og tekst for deres arbeid. Årets designere Kulturårbøkenes design reflekterer bredden i Bergens designmiljøer, med Roast (2005), Tibe Republic (2006), Grom (2007), Luftmensch (2008), Haltenbanken (2009), Konvoi (2010), Grandpeople (2011) og Overhaus (2012). Årets designere er «Neolab by Knowit». Tema for katalogen er bevegelse, dramatikk og utvikling. Designet er inspirert av Bergen som by, det yrende kulturlivet, det skiftende været og de sterke personlighetene. Rapporten skal være informativ og logisk, det visuelle uttrykket skal bidra til å heve helheten og ønsket om å dykke dypere inn i innholdet. Begresninger i kulturårboken Kulturårboken skapes av bidrag fra over 300 organisasjoner, institusjoner, etater og andre, gjennom eposter, årsmeldinger og et skjema. I tillegg brukes offentlig statistikk og relevante rapporter. Blant de vesentlige begrensningene er: • Aktører har ulike aldersgrenser til barn, ungdom og eldre. Hvem som er innvandrer eller minoritet skifter. Grensen profesjonell, semi-profesjonell og amatør er omstridt. Årboken bygger på definisjonene til de som rapporterer av praktiske årsaker, og fordi definisjonene er grunnlag for innholdet aktørene legger i et tilbud. • KOSTRA tall (kommune til stat rapportering) på www.ssb.no er organiserings-uavhengig. De viser en aktivitetstype uavhengig av kommunal eller fylkeskommunal avdeling – slik at både kulturavdelingenes regnskap og aktivitet ved for eksempel en skole eller en eldreinstitusjon inngår. Det er derfor forskjell mellom formelt kulturbudsjett og funksjonsbasert regnskap. • Tilskuddsmottakerne melder om høyere tilskudd enn tilskuddsgiverne. Årsaken er at kultur er allestedsnærværende – alle statlige departementer bidrar. Dette gjelder også andre forvaltningsnivåer, eksemplifisert ved at kommunens uteseksjon, Grønn avdeling og byutvikling har festivaler som føres som annet enn kultur. Tall er konservativt angitt og vektlegger endring og utvikling: Tallrekker settes opp på nytt hvert år, slik at de er sammenlignbare. Tall kan endre seg fra tidligere årbøker fordi regnskap den gang var foreløpige. Tallene for profesjonelle allmennyttige institusjoner er i hovedsak komplette. Amatører og frivillige er underrapportert, men delvis kompensert med anslag. Det er anslag for kommersiell og semi-kommersiell levende formidling. Kunstnernes økonomi kommer i tillegg, det samme gjør salg av CD, bøker, DVD, design, mote, management, underleverandører osv. Det er viktig at leseren er oppmerksom på at de ulike tabeller og tall kan ha ulike kilder og ikke være direkte sammenlignbart. Det oppfordres til å reflektere over dette. Innledning Byråd Helge Stormoen Som ny byråd er jeg slått av hvor mangfoldig og bredt kulturlivet i Bergen er, av hvor mange engasjerte og flinke folk som jobber med kultur, og av hvor enorme resultatene blir av innsatsen fra de som skaper tilbudet, gode støttespillere og det offentlige. Kultur gjelder oss alle, kultur når frem til alle og kultur er en viktig del av alles liv og identitet. Kunst og kultur må vi ha, ellers er vi ikke noe samfunn. Kulturårboken viser status for året 2013. Den er kulturlivets rapport til bystyre og andre myndigheter over hva som er oppnådd, og den er en dokumentasjon over innsatsen fra både offentlige og private. Ser vi tilbake over de siste 10 eller 20 år, ser vi en sterk positiv utvikling. Jeg hadde mitt første år i bypolitikken i 2003, og satt i min første periode i en komité som også hadde ansvar for kultur. Nå, når jeg vender tilbake til kulturpolitikken, ser jeg nye kulturhus, og at andre er oppgradert, jeg ser at kulturtilbudet er utvidet i bredden, og at de etablerte aktørene har fått mulighet til å utvikle store og faglig utviklende prosjekter. Kulturårboken er en Helge Stormoen – Byråd for kultur, næring, idrett og kirke, Bergen kommune anledning til å reflektere over at vi får det til, at vi har resultater å vise til. Det harde arbeidet med å gjennomføre hele kunst og kulturlivet og å skape det enkelte kunst eller kulturtilbudet, bærer flotte frukter. I hverdagens slit skal vi huske på dette. Bergen kommune og de som skaper tilbudet i Bergen deler store ambisjoner om et enda bedre kunst- og kulturliv. Det er en av styrkene med Bergen som kulturby at vi har et sterkt samarbeid mellom de skapende, utøvende og formidlende og kommunen. Som byråd er jeg opptatt av å være en medspiller for alle i sektoren. Et tilbakeblikk på ti år som har gått siden jeg kom med i bystyret, viser både flotte resultater, og at det tar noe lengre tid enn vi ønsker med mange prosjekter. Det må bygges stein på stein, slik at vi bygger et kulturliv for fremtiden. Stor takk til alle som var publikum, som takk til alle som støttet kulturlivet i Bergen, enten dere er private eller offentlige, og tusen takk til alle dere som skapte noe i 2013. Det er dere som er både hverdagens og høytidens helter. 6 7
Change language