You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
Kva styrar brukarane sine val av<br />
behandlingsstad<br />
- Fastleganes henvisingspraksis<br />
Utgreiing av føretaksgrenser i indre Hardanger
Odda sjukehusområde
Henvisningspraksis i indre<br />
Hardanger<br />
METODE<br />
• Intervju med 8 fastleger i Odda<br />
sjukehusdistrikt:<br />
− Odda 4 leger<br />
− Ullensvang 2 leger<br />
− Eidfjord 1 lege<br />
− Jondal 1 lege<br />
• Utgjør 88,9 % av nåverande leger med ><br />
1 års fartstid som fastleger i distriktet<br />
(berre 1 lege med > 1 års fartstid ikkje<br />
inkludert)<br />
• Resultat er gjennomarbeida kommunevist<br />
SPØRSMÅL<br />
1. Din henvisningspraksis i dag: kan du angi prosentvis fordeling<br />
mellom <strong>Helse</strong> Fonna og <strong>Helse</strong> Bergen, evt også mellom<br />
sykehusene der<br />
2. Er det spesielle fagområder/problemstillinger som kanaliseres<br />
mot et enkelt foretak eller enkelte sykehus<br />
3. Forventes endringer i infrastruktur og kommunikasjon<br />
(Jondals-tunnellen/ Hardangerbrua) eller andre momenter, å<br />
endre henvisningspraksis i framtida, og i såfall på hvilken måte<br />
4. Hvordan foregår valg av henvisningssted rent praktisk: er det<br />
legens anbefaling/valg, pasientens valg, eller er informasjon om<br />
fritt sykehusvalg og dialog rundt dette en rutinemessig del av<br />
henvisningsprosessen<br />
5.Hva påvirker valg fra hhv legens og pasientens side<br />
6. Når pasienter henvises videre i sykehussystemet fra<br />
sykehus/poliklinikk, opplever du at fritt sykehusvalg der er<br />
implementert i henvisningsprosessen<br />
7. Med pasienten i fokus, hvilket helseforetak mener du din<br />
kommune bør være organisert under i framtida<br />
8. Andre kommentarer
Henvisningspraksis i dag –<br />
Fordeling mellom <strong>Helse</strong> Fonna og <strong>Helse</strong> Bergen og<br />
mellom enkelte sjukehus<br />
Odda kommune<br />
• Odda sjukehus dominerer ved ØH-innleggingar og polikliniske henvisningar<br />
− Gjennomsnitt for legene:<br />
− omlag 50% av alle henvisn/innlegg. til Odda<br />
− henvisn/innlegg. som ikkje går til Odda fordelast 45 % til Haugesund og 55 % til <strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Kommentar: alle leger angir at henvisninger til Voss er aukande<br />
Ullensvang kommune<br />
• Omlag 50% av totale innlegg/henvisn til Odda sjukehus<br />
• Bruk etter hyppighet: 1) Odda, 2) Voss, 3) HUS, 4) Haugesund<br />
− gruppa klarte ikkje gi prosenttall mellom disse<br />
Eidfjord kommune<br />
• Bruk etter hyppighet: 1) Voss (60 %), 2) Odda (20 %), 3) HUS (15 %), 4) Haugesund (5 %)<br />
Jondal kommune<br />
• Bruk etter hyppighet: 1) <strong>Helse</strong> Bergen (70 %), 2) <strong>Helse</strong> Fonna (30 %) – i all hovedsak Odda
5<br />
Kanalisering av spes. fagområder/<br />
problemstillingar mot enkelte føretak eller<br />
enkelte sjukehus (1/2)<br />
Odda kommune<br />
• Kardiologi, gynekologi og rtg/CT til Odda sjukehus<br />
• Ortopedi til Voss/ Haugesund, Voss aukande<br />
• MR mest til Hgsd rtg-institutt, øvrige MR-henvisn hyppigast til Bergen<br />
• ØNH: mest til private tilbod i Hgsd, deretter ØNH-pol i Hgsd (og ambulant i Odda)<br />
• Nevro delt mellom Hgsd og HUS<br />
• Lunge mest Odda, deretter HUS<br />
• Auge mest privat Odda, elles delt mellom Hgsd og Bergen<br />
• Øvrige grenspesialiteter: hyppigast Bergen<br />
• Cancer, samansette problemstillingar og kasus som krev samarbeid/rådgjeving i ettertid føretrekkas sendt til<br />
Bergen (om Odda ikkje kan brukas)”<br />
Ullensvang kommune<br />
• rtg/CT, gynekologi og kardiologi til Odda sjukehus<br />
• Ortoped til Voss – grenspes: <strong>Helse</strong> Bergen
6<br />
Kanalisering av spes. fagområder/<br />
problemstillingar mot enkelte føretak eller<br />
enkelte sjukehus (2/2)<br />
Eidfjord kommune<br />
• nedgang i bruk av Odda seinare år<br />
• stadig meir bruk av Voss og Bergen<br />
• Odda nyttes mest til ØH-innleggingar frå sjukeheim<br />
Jondal kommune<br />
• kardiologi og gynekologi meist til Odda<br />
• resten i all hovudsak til <strong>Helse</strong> Bergen
7<br />
Forventa endringar grunna endringar i<br />
infrastruktur, kommunikasjon eller anna<br />
Odda kommune<br />
• Auke i henvisning til <strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Voss ventas å gå vesentlig opp, HUS ”noe” opp, Haugesund ned<br />
Ullensvang kommune<br />
• Auke i henvisning til <strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Bortfall av gyn i Odda vil forsterke pasientstraum mot <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Eidfjord kommune<br />
• Auke i henvisning til <strong>Helse</strong> Bergen (som allereie dominerer)<br />
• ØH-innleggingar til Odda sjukehus vil gå ytterlegere ned<br />
Jondal kommune<br />
• Jondalstunnellen kortar avstanden til Odda sjukehus, som kan få ei viss auke<br />
• Tunnellen vil neppe auke pasientstrøm til Haugesund eller Stord
8<br />
Moment som påverkar<br />
anbefaling/val frå legens og<br />
pasientens side<br />
Lege<br />
• Kompetanse<br />
• trygghet for tilbodet<br />
• gode pasientforløp<br />
• Tilgjengelegheit<br />
• gode samarbeidsforhold<br />
• kjennskap til leger<br />
• faglig oppfølging og oppbakking etter us/vurd<br />
• ventetider<br />
Pasient<br />
• eigne erfaringar<br />
• Erfaringar frå andre<br />
• familie busett på henvisningsstaden<br />
• - - - - - -<br />
• legens råd<br />
• ventetid<br />
• avstand<br />
• offentlig kommunikasjon<br />
Kommentar: dette er fastlegens oppfatning av kva<br />
pasienten vektlegg, og dei tre første momenta<br />
erfaras meir avgjørande enn dei neste
9<br />
Henvisningspraksis / fritt<br />
sjukehusval<br />
Fastlegar<br />
• Fritt sjukehusval er ein implementert og rutinemessig del av henvisningsprosessen<br />
• Ved elektive henvisningar gir legen berre unntaksvis ein klar anbefaling<br />
− ”Moment drøftas, pasienten vel!”<br />
Sjukehuslegar<br />
• Har ikkje opplevd fritt sjukehusval som tema når pasienten henvises vidare i<br />
systemet etter poliklinisk konsultasjon eller innlegging<br />
−<br />
−<br />
meiner dette ikkje er implementert etter loven ved sjukehusa<br />
”Pasienten henvises rutinemessig vidare i eigen linje om tilbod finnes der”
10<br />
Fastleganes kommentarar<br />
• Fastlegene gav i intervjua spesifiserte tilbakemeldingar om ei rekke både positive og negative<br />
forhold ved samarbeidet med <strong>Helse</strong> Fonna. Disse vil bli bearbeida/drøfta internt i føretaket.
11<br />
Drøfting<br />
• Oppdraget var å skildre henvisningspraksis sett frå fastlegen<br />
− Det er vanskelig å fastsette prosenttall ved skjønn, men svara synes å væra i ”rimelig<br />
overeinsstemning” med tal for pasientstrøm som kan hentas frå andre statistikkar.<br />
• «Pasientlekkasjen” frå <strong>Helse</strong> Fonna er allereie betydelig, og forventas aukande med Hardangerbruas opning<br />
− Jondalstunnellen vurderas å kunne ha en mindre effekt for kanalisering av pasientar frå Jondal til Odda<br />
sjukehus, men nettoeffekten for <strong>Helse</strong> Fonna som heilheit forventas negativ (betrar kommunikasjon<br />
mot Bergen)<br />
• Fastlegene opplever ikkje at fritt sjukehusval er implementert i sjukehusa slik loven tilseier<br />
− Vil medføre ytterlegere lekkasje ut av Fonna<br />
• Henvisningsprakis i distriktet som heilheit er allereie slik at ”ein spelar på alle strengar!” , og begge helseføretak<br />
vil uansett føretakstilknyting nyttes i utstrakt grad vidare<br />
• Med ”pasienten i fokus” meiner fastlegane at dei fire kommunane bør organiseras under <strong>Helse</strong> Bergen<br />
− Bruken av Voss sjukehus er aukande og forventas vidare auka - og Hardangerbrua vil knytte regionen<br />
enda tettare mot Bergen<br />
• Eit prosjektarbeid i regi av Hardangerrådet er nå klart for politisk behandling<br />
− Implementering av tilrådingar frå prosjektet sjåast i legegruppa som kritisk viktig for rekruttering av<br />
legar i indre Hardanger og gjennomføring av samhandlingsreforma<br />
− Legane meiner prosjektet ikkje vil kunne gjennomføras hensiktsmessig dersom regionen skal høyre til<br />
to ulike føretak<br />
− Vurderinga er uavhengig av vidare organisering av Odda sjukehus.
Stord sjukehusområde
13<br />
Legar, folk og ”fritt sjukehusval”<br />
(elektive) påverkar pasientstraumen<br />
Kva påverkar tilvisingspraksis hjå fastlege/legevakt<br />
• Nærleik/kjennskap – ”smått er godt” for mange<br />
− til pasient v/hast = akuttfunksjon, tidsspenn og geografi første fase, akutt forverring kjent tilstand<br />
− til pasient og pårørande = omsorgskvalitet/BEON eller NEON, pasient sitt ønskje/tradisjon<br />
− til fastlege = kjennskap til kvalitet i utgreiing bygd på tidlegare erfaringar, kjennskap til den einskilde<br />
spesialist/kollegakontakt, kontinuitet i tilbod, pasienttryggleik/tilbakemelding frå pasientar, stabilt<br />
system for kommunikasjon, nyttige epikrisar<br />
• Pasientressurs<br />
− Sjølvbetalande / helseforsikring ofte mot privat pr. spesialist<br />
• Ventetid<br />
− ofte kort ved kontakt med nærmaste sjukehus<br />
− fagspesialiserte behov private (Feiring/spes. i Bergen) ved for lange ventetider i offentlege tilbod (slik<br />
pasienten vurderer det)
14<br />
Tilstandar som høver inn i fagspesialisering/greinspes. ,<br />
og som har lokalt tilbod, vert henvist dit om fagleg godt<br />
og kontinuerleg tilbod:<br />
• ØNH/Auge til Haugesund, ofte gjennom lokale private spesialistar på Stord (som har<br />
hovudutdanning frå Haugesund)<br />
• Nevrologi til pol. Stord (ambulerande)<br />
• Revmatiske til HSR, evt. HUS avhengig av ventetider og fritt sjukehusval<br />
• Nokre tilfelle brystkreft til Haugesund (har mammakirurg)<br />
• Mange til HUS trass mogleg kompetanse i Haugesund, då fastlegane har ikkje nok kjennskap til<br />
kva kompetanse som finnes i Haugesund til ei kvar tid<br />
• Urologi priv. prakt. Haugesund – god kvalitet i høve samhandling og oppfølging<br />
• Pediatrisk poliklinikk Stord<br />
• Poliklinisk gyn. til lokal priv. pr. eller gyn.pol. Stord.<br />
• Hud til lokalt ambulerande spesialist eller Bergen, lite erfaring med Haugesund<br />
• Direkte henvising til spesialist på HUS sjeldan utover akutthendingar som krev dette<br />
• Luftambulanse ofte frå Bergen - HUS vert naturleg ”leveringsstad”
15<br />
Pasientstraumen frå Stord sjukehusområde<br />
vert påverka av kor den ”totale hjelpa” er<br />
nærast<br />
• Stord – Bergen maks. 2 timar m/30 min. venting på ferje (som går kvar ½ time på dag/kveld)<br />
− Eventuelt møtebil ved Halhjem<br />
• HUS (Bergen) nærmare som neste nivå, lite tradisjon for SUS (Stavanger)<br />
• Tysnes er lokalisert i ”ytterkant” av <strong>Helse</strong> Fonna området , i tillegg mange feriefolk som høyrer<br />
heime i <strong>Helse</strong> Bergen området, men er mykje på Tysnes<br />
• Akutt hendingar ofte til næraste sjukehus m.a. for at ambulanseberedskap raskt skal kunna<br />
reetablerast<br />
• Om vidare i Luftambulanse vert Bergen ”leveringsstad”
16<br />
Innlegging frå sjukeheim<br />
• Over 50% av ØH innlegging av personar over 80år, kjem frå sjukeheim<br />
• Sjukeheimslegetenesta er for lite tilgjengeleg på dagtid – ukjende vaktlegar på kveld/natt/helg<br />
• Sjukepleiarar bakvakt og kan vera lite tilstades / vikarbruk – uvisse i vurderings- og<br />
behandlingssituasjonen.<br />
• Strategilegging i ”fredstid” (t.d. gjennomdrøfta haldning til behandlingsaktivitet) lite brukt/gjort<br />
kjent<br />
• Vaktlege kontakta – ukjent eller utan sjukeheimslegeerfaring - innlegging vert gjerne resultatet
17<br />
Legevaktordningar i kommunane<br />
• Høg vikarbruk – genererer innleggingar<br />
− Bakgrunn frå sjukehusmedisin<br />
− Ukjende med lokal kompetanse<br />
− Kan ikkje ta oppfølgingsansvar vidare<br />
− Fleire vakter over kort tid<br />
• Heimeberedskap heller enn tilstadesvakt gjev redusert kvalitet i<br />
arbeidet/vurderingane – særleg natt/helg
18<br />
Sjukehuslegar (og anna personell) på<br />
Stord sjukehus - sett utanfrå<br />
• Tradisjonelt mykje bruk av HUS<br />
− personleg utdanningsstad, kjenner kollegar, stabilitet, kontinuitet, breitt tilbod m.m.<br />
• Legar i sjukehus vert ”uformelle leiarar” og ”påverkarar” av kvar personell og<br />
pasientar vender seg/vert sendt<br />
• Lite ”søkjande” mot Haugesund – fagleg tradisjon<br />
• Genererer truleg over 75% av straumen ut av føretaksområdet<br />
• Påverkar haldninga til fastlegar og folk i sjukehusområdet ut frå eigen praksis<br />
• Legane har sterke reiskapar, får lett alliansepartar i anna personell og ute mellom<br />
folk/politikarar
19<br />
Kva vil endra føretaksgrenser i indre<br />
Hardanger bety for Stord sjukehusområde<br />
• Endra føretaksgrenser i <strong>Helse</strong> Fonna for indre Hardanger har lite verknad for det<br />
totale pasientgrunnlaget i <strong>Helse</strong> Fonna HF<br />
− under 5-10% av reell tilgang i dag<br />
• Endra føretaksgrenser i <strong>Helse</strong> Fonna for indre Hardanger har verknad på<br />
− Omdømet til <strong>Helse</strong> Fonna HF<br />
− Lojaliteten i <strong>Helse</strong> Fonna HF<br />
− ”Motvinden” mot <strong>Helse</strong> Fonna HF
20<br />
Kva meiner primærlegane (dei som<br />
har svara..) i Stord sjukehusområde<br />
• Både Stord og Haugesund sjukehus treng tilknyting til ein større institusjon som kan<br />
administrera ”underverksemder” med betre kontinuitet enn det <strong>Helse</strong> Fonna har føresetnader<br />
for å kunna gjennomføra<br />
• Viktig med stadleg leiing på kvart sjukehus<br />
• Ambulerande tenester særleg viktige og knytt mot kontinuitet – sårbare ved små miljø<br />
• Pålagd rullering kan gjennomførast i <strong>Helse</strong> Bergen (nok personell til ”kabal”) utan vikarbruk<br />
• Viktig å unngå ”motstraumshendingar”<br />
− Pasient vert sendt/må til Haugesund før HUS (Bergen)<br />
− Pasient vert sendt til SUS (Stav.) der HUS (Bergen) var meir aktuelt (m.a. ut frå bustad)<br />
• Viktig å reetablera kontakt mellom lokalsjukehus og kommunal helse- og omsorgsteneste<br />
både administrativt og fagleg<br />
Dei, som ”seier ”noko i debatten om føretaksinndeling/struktur i Sunnhordland,<br />
argumenterer for tilknyting av Stord sjukehus til <strong>Helse</strong> Bergen – samtykkjer dei som ”teier”