Last ned - Kort sagt

Nr. 2 - 2005 - 45. årgang
Hva foregår her
Det hendte mye rart på idrettsdagen i august...
SIDE 3
Fredag 30. september var det duket for
småpartidebatt i gymsalen.
Hva slags sysler bedrev egentlig Jan
Simonsen som ung, og hvem var Næssas
lille maskot
DETTE OG MERE TIL PÅ SIDE 5
Realfagstillegg
- Riktig eller galt
Er det rettferdig at realfagselever
får ekstrapoeng
Si din mening om denne saken i
neste nummer av Kort Sagt!

2
1 - 2005
FINN SZCZESNY, 2F
Det nevnes til stadighet at elevrådet
har mer makt enn selveste rektor,
men om de er like handlekraftige som
maktposisjonen tillater, er en helt
annen sak. Det er derfor jeg gir skolens
høyeste organ spalteplass i åpningen av
kritikktavla.
Det er synd at store deler av
elevrådsmøtene går til å diskutere saker
som om det skal serveres kaffe eller te
når langt viktigere saker bør få plass på
dagsorden. Mitt forslag er at fokus settes
på nyvalgte rettighetsansvarlige Åse
(2B), som ennå ikke har klart å opplyse
skoleelevene om hvilke rettigheter de
har. Det bør være en selvfølge at man blir
kjent med oppgavene et verv innebærer
før man takker ja til det, og klarer å gjøre
disse. Dette er en av de
postene i elverådsstyret
som er og bør være mest
kjent for elevene ved skolen,
og at denne ikke gjør oppgavene sine er
klandreverdig. Tidligere år har det hver
uke blitt hengt opp en ny plakat med
”Ukens rettighet” under elevrådstavlen,
men hittil i år er det enda ikke hengt opp
en eneste plakat.
Videre er måten partidebatten ble
ledet på verdt noen ord. Elevrådsleder
Ingrid Klepaker er jeg redd må se seg
forbikjørt av alle partirepresentantene
når det gjelder å vinne sympati blant
tilskuerne. Debattlederen misforsto
oppgaven, og fikk den derfor ikke til.
Jeg presiserer at den bestod av å lede
debatten, ikke av å avbryte replikker
og innlegg på grunn av ”overtime”.
Når en debattleder ikke klarer å fortelle
medlemmene i debatten at tiden renner
ut, er det denne som må ta støyten for
det. Det nytter ikke da å plutselig se på
klokken og finne ut at ”der var tiden ute”
og skru av mikrofonen. Slett ledelse!
Langt viktigere er saken om
guttetoalettet. Etter at rektor så
på toalettet, som tidligere har blitt
beskrevet som et bombeskjul, er det
bestemt at det skulle pusses opp. Ennå
har ikke elevrådet klart å komme
med klar informasjon til verken
elevrådsrepresentanter eller elever selv
om dette er etterlyst. (Jeg kan dessverre
ikke si hva tabben ligger i, for jeg
har verken sett noe til oppussing eller
informasjon om hva som skal skje.)
Symposiene burde brukes til
annet enn å drikke bort helgen. Da
hadde vi kanskje hatt et bedre og mer
velfungerende elevråd (som tok elevenes
beste mer på alvor).
Solformørkelse!
Klokken 10.58 la jeg meg i
badekaret. Klokken 11.03 satt jeg
påkledd og så solformørkelsen.
INA STAVRUM, 1E
Min første høstferiedag skulle nytes,
hadde jeg bestemte meg for, og
tappet i badekaret. Men den gang
ei. Etter å ha lagt meg ned, lukket
øynene og hørt Morten Harkets lyse
toner strømme ut av radioen fikk jeg
nemlig et kall. Øyvind Knutsen fra P4
simpelthen kommanderte meg opp og
ut for å se et fenomen. Et fenomen som
ville forsvinne i løpet av få strakser. Jeg
styrtet ut og satte meg i vinduskarmen
med dobbelt opp av solbriller (begge av
typen tidlig 90-talls). Og ganske riktig,
formørkelsen sett
fra Trondheim
det var ganske så fascinerende.
Månen hadde tatt et jafs av sola.
Fenomenet var som følger:
Sola, månen og jorda var på
omtrent lik linje (jeg regner
med at dere at har fått med
dere at månen går runder rundt
jorda, som igjen går runder
rundt sola). Da sola er en anelse
lengre fra jorda enn månen
er (ca. 390 ganger lengre), skjer en
formørkelse. Eller som jeg liker å kalle
det: en overlapping. Vi ser sola med
månen oppå.
I Norge dekket månen sola med rundt 40
%, avhengig av hvor i landet du befant
deg. Selve formørkelsen startet i Oslo
klokken 10.11 og var helt ferdig 12.16.
Det finnes tre typer formørkelser:
delvise, ringformede og totale. I Norge
var den delvis, nemlig at månen ikke
passerte rett over solskiven men skygget
for deler av den. Men i Spania kunne
man se den som ringformet, at månen
passerer rett over solskiven og du ser
den svarte baksiden med en lysende ring
rundt.
En total formørkelse er veldig sjelden,
og er i følge vår venn Knut Jørgen Røed
Ødegaard ”uten sammenligning det mest
imponerende av alle himmelfenomener”.
Neste formørkelse kommer 29. mars
2006, og vil i Tyrkia være total. I Norge
blir den delvis.
Dette kan du lese mer om på
www.astronomi.no
Redaksjonen
Redaktør:
Finn, 2F
Ass. Redaktør:
Ine, 3D
Layoutansvarlig:
Renate, 2A
Bidragsytere: Ragnhild, Victoria, Pia, Bilal, Ina, Juliane, Soheil, Renate, Finn
Andre: Filip(økonomi), Sara(korrektur) og Ida(markedsføring)
KortSagt-redaksjonen har fått inn nye fjes fra førsteklasse. Det synes jeg er mer enn bra nok kompensasjon for
de som valgte å forlate oss. Tiden går, KortSagt består!
Artiklene er ikke et uttrykk for avisens mening, bare for forfatterens egen
Skoleavis for Oslo Katedralskole
Redaksjonen avsluttet 5. oktober 2005

1 - 2005
3
Idrettsdag:
Vi setter oss i bevegelse!
Som kjent er ikke idrettsdagen som andre dager. Førstissene sendte blikk i alle
retninger i håp om å få et glimt av pene jenter i stramme joggebukser, eller kjekke
gutter i treningsdress. For noen var idrettsdagen en god anledning til å løpe fra seg
ønskene om å være sammen med fløtepusen fra tredje eller hun blonde fra samme
trinn. Om noen fremdeles tviler på at de er sammen, så tro meg, det er de. Jeg så dem
faktisk holde hender. Kos-Carl er forresten også
opptatt.
FINN SZCZESNY, 2F
Oppstillingen før Sognsvann-rundt
løpet hadde ikke forbedret seg fra i fjor.
Signalet lød, og kveget skyndte seg rundt
vannet. Edvin Svela kom på første plass,
men ikke alle løste problemet slik som
ham. Som kjent har et hvert problem en
enkel løsning - altså den gale. Det var
nettopp denne løsningen ”Lotta” valgte.
Hun ble fersket for juks av Kort Sagt. Vi
tvang fram et intervju mot at vi lovte å
ikke navngi henne.
”Hvordan føles det å være en jukser”
spør jeg.
Et skjevt smil kommer fram. ”Fikk ikke
noe dårlig samvittighet for det,” svarer
hun bestemt. Videre forklarer hun at hun
ikke ser på det som juks, men deltakelse
med halv innsats. Hun presiserer: ”Det er
vel oppmøtet som teller!”
”Hva synes du om de andre som løp”
”Jeg så det var mange ivrige, men jeg
havnet fort bakerst og jeg løp jo ikke
rundt hele.”
Jeg tolker det dit hen at ingen medfølelse
kommer til uttrykk.
”Var du alene om dette”
”Det var faktisk en til som gjorde det
med meg, og hun som var med på det
vet det selv.” De fleste bruker femten
minutter rundt, og jukseren satte seg
under et tre og nøt lunsjen i stedet. ”Jeg
så også litt på hestene, for hun jeg var
med, ville at jeg skulle ta et bilde av
dem.”
”Har du gjort dette før”
Denne gangen er hun ærlig og sier flaut
ja.
”Hva kjennetegner en god jukser”
”Man gjør det med stil og lykkes som
regel,” svarer hun stolt. Stoltheten viskes
imidlertid radig ut når jeg sier at hun
faktisk ble avslørt denne gangen.
”Er det bare i slike sammenhenger du
jukser, eller er det også i andre felt at
egenskapen kommer til uttrykk”
”Nei,” svarer hun, men jeg vet sannelig
ikke om dette stemmer.
”Kan vi vente oss reprise på neste
aktivitetsdag”
”Den er det vanskelig å jukse på,
men skal ikke utelukke noen
muligheter!” ler hun.
Jeg lar henne og synden hun bærer
gå for denne gang. Neste aktivitet er
rett rundt hjørnet og Kort Sagt må
være tilstede.
Jeg betrakter det tomme
kunstgresset og kvegflokken som
nok en gang prøver å organisere
seg, denne gangen på sidene av
fotballbanen. Det skal løpes stafett.
Pang! Der går meldingen
om at det hele har begynt.
Min medredaktør og jeg tar
bilder. Ingenting skjer, men
vår tålmodighet er som en tube
tannkrem - den tar aldri helt slutt og
dette ble vi jammen meg belønnet
for.
Hendelse nummer en: Vi ser en
jente med sort hår og smale øyne
løpe i all hast. De fleste ville nok
tro at hun løper for klassen, men
den gang ei. På den andre siden
venter nemlig kjærligheten. Når hun
kommer i mål ser vi det. Den andre jenta
kysser henne lidenskapelig. Jeg synes jeg
hører tankene: ”Du klarte det, VI klarte
det, (og du er fremdeles i live), ELSKER
DEG!”. Jeg lar dem fortelle hverandre alt
som burde ha blitt sagt før atskillelsen.
De feirer gjenforeningen og jeg slutter
å glo, men ser gjennom kameralinsen i
stedet.
Nok en gang hender det noe som
gjør at jeg må ta pennen fatt. Tross
ingen hindringer på løpebanen blir
Felix V. Brekke fra klasse 3A tatt
knekken på av sin egen anspenning.
Fallet er et faktum. Etter det Kort Sagt
kjenner til, kan årsaken til fallet ha vært
forventningspress. Idrettsutøveren kan
ha blitt overbelastet med 3As heiarop
fra mållinjen. Brekke gjorde opp for
bommerten ved å løpe ekstra fort det
siste stykket til mål. Vi så at han tok det
hele med et smil. Kort Sagt har dessverre
ikke hatt kontakt med Brekke angående
stuntet, men antar at det sannsynligvis
ikke hadde betydelig utfall for 3As
staffettplassering.
Så var også siste felleskonkurranse
over, og resten av tiden ble benyttet til
andre aktiviteter. Blant de nevneverdige
var spydkasting og basketball en
mulighet.
En annen sensasjon, som er verdt
noen setninger, er jentenes seier mot
lærerne i fotball. ”For første gang i
manns minne gikk jentene av med
seieren og vant fortjent 6-5,” skriver
Katedralskolens hjemmesider.
Som alle andre dager gikk også
denne mot en slutt.
Vi får glede oss til neste år!

4
2 - 2005
”Between grief and
nothing, I choose grief.”
- Referat fra psykologiklassenes tur til Gaustad
Det var den fredagen nærmere midten av september da to klasser fra Oslo
Katedralskole ble sendt til Gaustad. Nei, de var ikke gale, ei heller sykelig deprimerte.
Det ble holdt åpen dag på sykehuset og alle som ville ble invitert til å få et innblikk i
hvordan hverdagen på Gaustad foregikk.
TEKST: RAGNHILD LUNNER, 2A
FOTO: HELENE AARNES
Vi ble tatt godt imot, sammen med
minst 100 andre elever fra blant annet
Fagerborg, og ble henvist til den store
festsalen etter å ha valgt program for
dagen.
Etter at alle hadde roet seg, innledet
Ellen Hagmo dagen med noen ord om
fordommer og oppfatninger knyttet til
psykisk helse.
Som et kreativt innslag, ”sang”
sangstudent Tora seg gjennom en collage
av lyder basert på tegneseriebilder. Fraser
som ”it’s a bird… It’s a plane… No, it’s
Superman!” og ”booom, krasj” gjallet ut
i salen til stor underholdning() for den
smått perplekse forsamlingen. Plutselig
var sangeren en liten pus, plutselig en
trafikkulykke. Samtidskunst kalles det,
og var en opplevelse for seg.
Etter dette kom filosof Tore Frost inn på
scenen og roet ned elevene betraktelig
med sine tanker rundt gamle dager versus
nye dager og dagens behøv for proteser,
eller mobiltelefoner og bredbånd, som
han også kalte dem. ”Når livet blir
dødskult”, kalte han foredraget sitt og
oppfordret oss videre til å stoppe opp en
gang i blant og tenke over hvilken vei
man gikk og om det var den riktige veien
– han brukte i det hele tatt metaforen om
vei i alle eksemplene sine. Enkelte fant
nok de lange tankebanene litt for lange,
tatt i betraktning de høylydte stønnene
som kom med jevne mellomrom bak
undertegnende, men filosofens budskap
var interessant nok, bare man gadd, og
klarte, å følge med i svingene. Frost dro
fram ordtak som ”Veien blir til mens
du går deg vill,” og ”if you don’t know
where you’re going, any road will take
you there.” Kanskje verdt en tanke
hvis du føler at livet går i opp- eller
nedoverbakke
Da filosofen var ferdig med sine
tankespinn, hadde mange brukt så mye
energi på egne tanker, at det tydeligvis
var på tide med litt foring. Gratis
bananer og boller var lagt fram og det
var mulighet for å forsyne seg flere
ganger (satset vi på).
Etter dette kom vi fram til
hovedformålet med dagen, nemlig det
å besøke de enkelte delene av Gaustad
for å få et innblikk i hvordan man jobbet
med de som var der.
Nysgjerrigheten var stor: Kom vi til å få
titte på noen ordentlige galinger Skulle
vi hilse på Petter som var schizofren
og så røde bananer overalt, eller Anne
Petra som hadde viet hele sitt liv til
navlebeskuing og julesanger
Men nei, noen måtte nok bli skuffet
der. Det nærmeste vi kom ”pasienter”
var rehabiliterte eksrusmisbrukere på
Veksthuset som gjorde sterkt inntrykk
i framføringen av et selvprodusert
skuespill der de modig, og rørende, sto
fram for hele salen og tok av seg lag for
lag med kostyme til man til slutt kunne
se deres virkelige jeg. Som lederen for
gruppa sa før skuespillet: ”Husk: Det er
lov til å gråte.”
Ellers kunne man besøke et ennå ikke
åpnet museum som viste psykiatriens
historie. Det var, som sagt, ikke åpnet,
men foredrag ble likevel holdt av en som
jobbet på Gaustad, godt akkompagnert
av en ressurssterk dame som tidligere
hadde erfaring med det psykiatriske
systemet i Norge. Videre kunne man
besøke Senter for Spiseforstyrrelser, kafé
og spesialskolen Gaustad har opprettet
for å gi folk med psykiske problemer
et alternativ til vanlig videregående
skole, der de kan få mer individuell
tilpasset opplæring og generell
studiekompetanse. Det var med andre
ord nok av aktiviteter der, men før
dagen var omme, skulle vi tilbake til
festsalen til flere foredrag, riktignok
etter å ha passert de utplasserte
kassene, fulle av bananer og bakevarer.
I salen fikk vi høre et foredrag om hva
vi kunne gjøre for å ta vare på vår egen
psykiske helse, og en eksnarkoman
kom for å fortelle om sine erfaringer.

12 - 2005
5
Rødgrønn Seier!
BILAL 1F
Stortingsvalget 2005 endte altså med at
det rødgrønne alternativet med Arbeiderpartiet
i spissen seiret og at kongeriket
Norge vil få Jens Stoltenberg som
statsminister for de neste fire årene. I
koalisjonen er også Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, som var viktige
bidragsytere for å velte Bondevik-regjeringen.
Allikevel vil Arbeiderpartiet, med
en oppslutning på 32,7 % på valgdagsmålingen,
være det største partiet. SV
landet på skuffende 8,8 %, mens Senterpartiet
fikk 6,5 % av stemmene.
DÅRLIG VALGRE-
SULTAT FOR BON-
DEVIK-REGJERIN-
GEN
Høyre fikk bare 14,1 %,
noe som er det elendigste
valgresultatet i
partiets historie. Noen
vil mene at dette delvis
er på grunn av at enkelte
Høyre-velgere ble
taktisk oppfordret til å
stemme på Venstre, for å
få partiet over sperregrensen.
Venstre på sin
side, gjorde et kjempevalg
og kom med sine
5,2 % velberget inn på
Stortinget. Oppslutningen til KrF derimot,
var ikke noe å skryte av, og utgjorde
et av partiets verste valg noensinne! Til
tross for at Fremskrittspartiet gjorde sitt
beste valg, ville ikke FrPs 22,5 % vært
nok, selv med partiet i regjering.
KYSTPARTIET greide altså ikke å
beholde plassen sin på Tinget. Rød Valgallianse,
som mange trodde kunne ha en
sjanse til å få et mandat, fikk heller ikke
nok oppslutning til å komme inn.
PÅ OSLO KATEDRALSKOLE var det
også flertall for de rødgrønne. Det kom i
grunn ikke som en bombe at SV var det
største partiet, også i år. Årets overaskelse
må vel ha vært Venstre som har gjort
et usedvaling godt valg og kunne måle
seg med Høyre om å være det største
partiet på borgerlig side.
La oss ta en titt på hvordan det ville
vært hvis det var Kattas velgere som
avgjorde Stortingsvalget 2005. Også her
ville det rødgrønne regjeringsalternativet,
sammen med Rød Valgallianse, hatt 68 %
av velgerne i ryggen. De borgerlige derimot
ville bare endt på 31 %. Sammenliknet
med hverandre, så har ”sosialistene”
(RV, SV, AP og SP) vært over dobbelt så
store som ”de borgerlige”(Venstre, KrF,
Høyre og FrP).
Resultatet på Katta i prosent:
Småpartidebatt på Katta!
I storefri fredag 30. september var det duket for politisk møte i gymsal 1,
og det var småpartiene som sto på programmet. Og da snakker vi ikke
om partier som får et par mandater, eller partier som nesten kommer inn
på stortinget! Nei, da snakker vi nisjepartier!
RAGNHILD OG RENATE, 2A
Møtet var arrangert av katta Radikale
Forening, og de representerte partiene
var Det Liberale Folkepartiet, Demokratene,
Kristent Samlingsparti, Abortmotstandernes
liste, Norges Kommunistiske
Parti og Tjen Folket. De fikk halvannet
minutt til å presentere seg, noe de gjorde
med varierende hell. Jan Simonsen fra
Demokratene var engasjerende og en
smule morsom, men ga ikke inntrykk
av å være en politiker det sto respekt av.
Riktig stemning ble det da Simonsen
begynte å snakke om sprit og sex, og
engasjementet steg ytterligere da Ludvig
Næssa fra Abortmotstanderne viste fram
den lille dukken sin(en modell av et
12 uker gammelt foster som så mer ut
som en beige klump). Grimen(Kristent
Samlingsparti) la ut i det vide og det
brede om partiets historie, og dette ble
nokså tørt. På den andre siden finner vi
NKPs Hansen, som snakket varmt om å
innskrenke og eventuelt frata finans og
storkapitalen makta. Hans brennende
engasjement fascinerte på tvers av politisk
ståsted, men dessverre satt han og
småsov(tilsynelatende) under store deler
av møtet… Ormåsen fra Tjen Folket
var engasjert og på linje med ungdommen,
og klarte å trykke en imponerende
mengde fakta om CO2-utslipp, kapitalisme
og naturkatastrofer inni en stram
tidsramme.
Deretter var det elevenes tur til å
stille spørsmål. Ikke overraskende var
Adrian fra 2a først ute, og han traff
spikeren på hodet gjennom sitt spørsmål
til Simonsen om hvordan det faktum at
70 % av alle voldtekter utføres av menn i
beruset tilstand kunne forenes med deres
standpunkter ¬om billigere og lettere
tilgjengelig sprit. Simonsen svarte med
en anekdote fra sin ungdom. Det var
tydelig at betroelser om ungdommelige
utskeielser og doovernattinger slo an
blant publikum…
Ormåsen påpekte at Simonsen la
vekt på alkohol for å fenge, men at det
var viktig å huske at Demokratene er et
ekstremt rasistisk parti. Han inviterte
også til en studiesirkel for samtale om
hvordan man kan løse de virkelige problemene
i verden. Simonsen fikk ordet
igjen, og ga en leksjon i at det ikke er
pent å hetse muslimer. Bred enighet i salen.
Abortmotstanderne, hvis eneste mål
er å fjerne abortloven, provoserte mange,
og her poppet gullkornene fram fra vittige
elever. Mange av de frammøtte, og
da særlig jentene var oppe med kommentarer,
spørsmål
og oppgitte blikk.
Dette farget i stor
grad resten av
debatten, og selv
om det kom fram
mange gode poeng
ble det en ”dette har vi hørt før”-debatt
uten de store avsløringene.
Men det var alt i alt en meget vellykket
partidebatt, der gymsalen etter
hvert ble ganske full av folk som hadde
prioritert småpartidebatten til fordel for
et langt friminutt.
Massiv og defensiv markedsføring kan
nok være en grunn til det store oppmøtet.
Hele uka hadde vi blitt bombardert med
flyers og plakater og oppfordringer til
å møte opp på tidenes partimøte. Det er
klart dette skaper forventninger, og disse
ble uten tvil innfridd.
Dessuten er det originalt å gjennomføre
noe slikt! Vanligvis inviterer man jo
bare de største partiene til debatt og selv
om det er klare motsetninger der også,
merkes det jo klart bedre når man for
eksempel setter to partier med så klare
motsetninger som Tjen Folket og Det
Liberale Folkepartiet ved siden av hverandre.
Det var tydelig at debatten kunne
fortsatt en lang stund utover den avmålte
timen. Debattlederne måtte ved mange
tilfeller avbryte de som hadde ordet, for å
rekke å bli ferdige før det ringte inn igjen
til timer.
Etter debatten var flere folk igjen i salen
og snakket med noen av representantene
som var kommet på besøk.
Vi gratulerer Katta Radikale Forening
med en særdeles vellykket partidebatt
som satte i gang flere diskusjoner og
skapte stort engasjement.

21 - 2005
6
Første dag i første klasse…
Hvordan oppleves nå egentlig skolestart av våre ferske medelever
i 1. klasse For første gang offentliggjøres denne beretningen,
da vi føler oss forpliktet til å gi allmennheten innsyn i denne
saken. Vi gjør dette på tross av Namsrettens kjennelse.
PIA OG VICTORIA 1C
Det å gå opp trappene gikk greit, bare
man husket å puste! Det var først når
vi sto i gangen og ventet på å slippe
inn i festsalen at hjertet begynte å slå
umenneskelig hardt. Man kjente at man
ble rød om ørene og blank i pannen der
vi stod, og aller helst ville man gå i ett
med veggen.
Men vi satt nå der da. I aulaen. Vi stirret
overalt - på skoene, på lærerne... til og
med bakhodet på personen foran oss var
et alternativ… bare ikke på hverandre.
Og mens svetten piplet og det føltes som
om innvollene holdt på å forsvinne, leste
rektor sakte, og til tider litt utydelig opp
klassene.
Noen av oss begynte kanskje å angre
på at man hadde valgt Katta… og til
tross for at alle visste bedre, var det ett
spørsmål som gikk på repeat inni oss;
tenk om ingen liker meg.
Tanken på det omtalte førsteinntrykket
surret også konstant rundt i hodet. Dette
legendariske førsteinntrykket ville
avgjøre hvilke mennesker som oppsøkte
og tok kontakt med deg, hvordan du ble
oppfattet av andre og hvilke personer
som la ekstra godt merke til deg i
trappene.
Var det virkelig sant at Katta var den
ultimate nerdeskolen og at folks humor
bestod av at de faktisk ikke hadde sittet
inne og gjort lekser på fredag kveld, men
vært på fest i stedet Var det sant at her
gikk folk rundt med Star-Wars sverd i
beltet og hadde så godt som ingen sosiale
antenner
Det var nok flere som fikk lettere
angst mens rektor la ut om alle de
berømte personene som hadde gått her: lt
fra Kongen til Jens Stoltenberg.
I tillegg var det viktig å tenke på det faste
håndtrykket som var så avgjørende når
man introduserte seg for læreren.. søke
kontakt nå.. være utadvendt!
Men det var ikke så lett. Frykten for å
ikke forstå, være verst i klassen og gjøre
det dårlig på skolen, vokste i magen.
Hvis disse menneskene var på et så høyt
intellektuelt nivå som vi hadde hørt, ville
flere av oss være like malplasserte her
som en smurf i Al Quaida.
Var dette ”the final kiss goodbye” til alle
former for et normalt liv Ville verden
bli snudd på hodet, og dyttet rett ned i
leksehaugen idet man offisielt ble erklært
som elev ved Oslo Katedralskole
Prestasjonsangst nå Neida...
Ting løste seg heldigvis litt opp etter
hvert. Alle så i grunnen like forvirrede
og spente ut. De fleste av oss
tok sikkert samme person i
hånden tre ganger, men heldigvis
virket det som om alle andre var
akkurat like nervøse.
Og de første dagene var slettes
ikke så verst. Litt flaut er det
alltid å bli kjent med nye folk,
men en hel del stamming og
pinlige tausheter senere blir man faktisk
overraskende fort kjent.
Det som gav oss det gode inntrykket
vi sitter med i dag, var at Katta hadde så
mange gode overraskelser på lur. Flere
av oss har allerede stiftet bekjentskap
med noen av elevlagene. Folk som vil
engasjere seg har funnet likesinnede i
de forskjellige politiske gruppene, og
etter en lang audition har også noen få
heldige fått ta del i det seriøse teater.
Katta har til og med en gruppe som er for
nynorsk. Og for de av oss som tilhører
den ekstra sultne, kosete og pratete delen
av elevmassen har vi Kos... Det er visst
ingen grenser for hvor bra det kan bli.
Det er faktisk litt rart å tenke tilbake
på hvor mye vi var urolige for før vi
begynte på Katta. For det er ikke det
minste skummelt å gå her. For å være
helt ærlig er det vel i grunnen ganske
koselig. Vi kan trygt si at enkelte av
lærerne til tider kan virke helsprø, men
de er i alle fall engasjerte og gjør timene
interessante, det skal de ha.
Elevene er vanvittig hyggelige, og det
er alltid noe å gjøre her. Og vi kan vel si
at Katta har overgått alle forventninger,
spesielt på den sosiale siden.
Og så har de kake da...
Brus er en farlig rus
Kullsyren suser inn i ørene våre idet vi
åpner flasken med den fargerike etiketten.
Den friske og voldsomme søte smaken
beruser smaksløkene inn i en verden
av lykke. Brus* er så søtt og godt, med
masse sukker i, og mens smaksløkene
fester i beruselsen, jo mer tørst blir du.
Deilig ikke sant
Phhssss. Her har vi en åpen flaske
med brus. Brus, hva er egentlig brus Er
det 25 sukkerbiter, eller er det en drøm
Det er uten tvil en deilig drøm. Hva
slukker nå tørsten bedre enn en flaske
brus med guarana og ginseng og med litt
ekstra koffein
Vi nordmenn drikker brus som aldri
før, forbruket har fordoblet seg de siste
20 årene, og ungdommer får i seg dobbelt
så mye sukker enn anbefalt av WHO
(World Health Organization) og norske
helsemyndigheter. Ja, som om det ikke
skulle forundret oss, brus er jo så godt
og søtt.
For en tid tilbake gjorde norske
forskere klart at brusdrikking er i ferd
med å bli den største faren for tannhelsen
blant unge. Den nye trenden som går ut
på å nippe litt av brusflasken – må prøves
- har medført til at tennene stadig bades i
denne oppløsende syren. Det er bevist at
alle brus med PH på under 4,5 oppløser
tannemaljen. I en nylig undersøkelse
viste det seg at alle de brusmerkene som
ble testet hadde en PH på under 3,5.
Dette gjaldt både lightbrus og vanlig
brus. Men hvem i huleste bryr seg om
tennene Brus er jo så søtt og godt.
Etikettene er så fine og fargefulle.
De assosierer til glade ting som; sol,
blå himmel og sex. Ting vi unge liker;
dramatiske farger som klistrer seg i
netthinnen og hypnotiserer hjernen din.
Dette ser godt og friskt ut. Ikke bare er
etikketen hypnotiserende, men selve
væsken inni flasken spiller en stor rolle.
Det er riktig, den spiller. Får deg til å tro
at dette er så søtt og godt at du må ofre et
par tenner for smakens skyld.
Hva skjer med oss glade brusdrikkere,
som følger av denne deilige, søte,
sukrete drikken Utviklingen av overvekt
er økende. Mange undersøkelser viser
klar sammenheng mellom brusdrikking
og overvekt. Dette skjer mens vi unge
drikker som noen lodne svamper det vi
ikke vet konsekvensene av.
Nam.
*0,5 l brus tilsvarer 25 sukkerbiter oppløst
i diverse e-stoffer og andre typer vesker og
stoffer.

12 - 2005
7
Realfagstillegg
- Et rettferdig ordning
Jeg vil gjøre oppmerksom på at dette
innlegget ikke er ment som kritikk mot
verken realfagene eller elevene. Min
harme er rettet mot myndighetene og
deres måte å fremme realfagene på.
Noe som irriterer meg sterkt er ordningen
som gir elever ekstrapoeng for å velge
realfag, og at disse fagene favoriseres
klart fremfor samfunns- og språkfag.
Misforstå meg rett: jeg har stor respekt
for dem som kan takle en timeplan
dominert av realfag, og jeg forstår svært
godt at norske myndigheter bekymrer seg
for norske elevers mattekunnskaper.
Selvsagt er det ikke mange
poengene det er snakk om, men det er
mange nok til å påvirke ungdommens
valg!
Og hva med språk Man trenger kanskje
realfag innen mange yrker, og kjennskap
til disse temaene er helt klart essensielle
i vår tekniske hverdag, men man trenger
folk med kunnskap innen alle felter!
Dessuten synes jeg det er
merkelig at noen elevers valg premieres
i en tid hvor man er så inni granskauen
opptatt av individets frihet! Noen
mennesker har tilsynelatende anlegg
for alt, men for de fleste av oss er
dette kun en drøm – noen er flinke
med språk, andre med samfunns- eller
økonomirelaterte fag, og atter andre er
trollmenn med tall. Det fantastiske er at
alle disse menneskene kan få opplæring
i sine drømmefag, evt. akkompagnert
av noen estetiske fag eller valgfag! Men
hvorfor skal de som trives med realfag
belønnes Verdien av kunnskap innen
et tema kan ikke sammenlignes med
kunnskap i et annet – de har tross alt
Endelig kom
fredagen, og vi
gledet oss alle til
vår første Kattafest
… Helt til vi fikk vite at
den var blitt utsatt på grunn
av det dårlige været. Ja…
hmm… Men så kom da fredagen
igjen, og denne gangen
ble det også fest. Jeg minnes
svakt samtalen over middagsbordet
kvelden i forveien,
da jeg selvfølgelig kom til å
plumpe ut med et ”Jeg skal på
pararølp, jeg!” ”Para…hvafornoe
..RØLP” ”Ehh... ja.”
”Ja det blir vel en rølpefest
det da.”
Hvem i all verden var det som
fant opp dette idiotiske navnet
Men uansett, snart satt vi
på t-banen opp til Sognsvann.
Stemningen var absolutt god.
Noen trippet av forventning,
mens andre gledet seg enormt.
forskjellige bruksområder!
Så hvorfor skal da en gruppe kunne gå
ut av videregående med ekstrapoeng
på grunn av sitt fagvalg Hadde det
ikke vært mer naturlig å gi poeng etter
timeantall eller særlige prestasjoner
La oss visualisere litt: Kari har
samfunnskunnskap, bedriftsøkonomi,
samfunnsøkonomi og rettslære. Jens har
matte, biologi, fysikk og kjemi. Frank
har engelsk, fransk, spansk og form og
farge. La oss si at alle disse begavede
menneskene går ut av skolen med et snitt
på 4,5, samt 4 fordypningspoeng. Dette
gir Kari og Frank 49 poeng hver. Men
hvorfor skal Jens ende opp med 52
Kanskje ikke mange poeng i den
store sammenhengen, men det er flere
bieffekter ved denne ordningen!
Mange ungdommer føler seg
”forpliktet” til å velge realfag fordi dette
klart blir sett på som mer verdifullt for
samfunnet enn andre fag! Dette skader
jo ikke hvis denne eleven faktisk er av
de heldige som liker disse fagene, men
hva hvis han eller hun egentlig ikke liker
disse fagene Foreldrenes forventninger
er gjerne skyhøye, og hvis man regner
med at man vil gå ut med omtrent de
samme karakterene uansett hvilke fag
man
velger,
er det
jo svært
praktisk
å velge
realfag.
Men
kanskje
denne
Selv vet jeg ikke
helt hvilke forventninger
jeg
hadde. Likevel
ble jeg nok litt
skuffa da vi kom
ned til vannet,
og alt vi så, var
noen mørke
klynger her og
der. Skulle dette
liksom være alt I tillegg var
det både politi og natteravner
til stede. Dermed fikk de som
hadde klirrende vesker hastverk
med å gjemme det bort,
for så å gå og hente det igjen
når politifolka var gått.
Vi fant klassen. De fleste
var der. Så sto vi der i mørket
og frøs litt og prata. Etter en
liten stund, kanskje 15-20
personen, la oss kalle ham Mons,
egentlig ikke er så veldig begeistret for
realfag Kanskje han egentlig ønsket seg
en kombinasjon av alle tre ”grener”, men
følte at han var forpliktet til å velge det
mest lønnsomme for sin egen fremtids
skyld Hvis nå denne Mons ikke er på
nivå med sine medelever vil han i matte
som i andre fag sinke klassen, og da
hjelper det kanskje ikke så mye at mange
har faget
I tillegg kan fremelskningen av
realfag ramme samfunns- og språkfag!
Hvis disse fagenes popularitet øker
kraftig på en skole, kan ledelsen se seg
nødt til å ta andre fag av plakaten. Fag
som kanskje appellerer til en stor del av
elevene, men som må lide fordi elevene
tenker poeng.
Er du enig eller uenig
Bør man belønnes for å velge realfag
Hva er viktigst Å skape dialog mellom
ulike folk, å løse økonomiske problemer,
eller å løse høyteknologiske problemer
Er det ikke bedre å oppmuntre elevene til
å fokusere på det de brenner for, fremfor
å fremelske en spesiell vei
- La Voix
Rapport fra Pararølp
minutter
hadde en
del av oss
rukket å
bli ganske
fulle. Folk
fra andre
klasser turte
å komme
bort og
hilse. Det
var imidlertid blitt for mørkt
til at vi kunne se hvem vi
hilste på, uten at det så ut
til å plage noen. En gang i
løpet av kvelden syntes vi at
vi så et bål, men når vi kom
nærmere viste det seg å være
en lighter. Så var det plutselig
noen som fant ut at vi skulle
lage en stor ring, i stedet for
mange små. Men det ble bare
rart, for nå måtte
man rope for at en
på den andre siden
skulle høre deg, og
da hørte naturligvis alle andre
deg også. Mens ringen gikk
i oppløsning, ble jeg overfalt
av en mørkhåret gutt, som
uten forvarsel kastet seg rundt
halsen min. Han stinket naturlig
nok alkohol. Etter hvert sa
han navnet sitt også. Original
måte å presentere seg på.
Vi stakk ganske raskt etter
det. Det begynte å bli veldig
kaldt, og dessuten så det ikke
akkurat ut til at det kom til
å skje så veldig mye mer.
Rølpefest er nok morsomst
for dem som drikker (eller
også for dem som ikke drikker,
men liker å være sammen
med folk som drikker). Jeg
håper dere hadde det riktig
festlig!

8
21 - 2005
Silent Drive – Love is
worth it
Har du meninger
Send dem inn til kortsagt@gmail.com, og skriv ”innlegg” i emnefeltet. Om innlegget
ditt er en besvarelse på et tidligere innlegg, skriv da hvilket. Vi ser frem til å høre fra
deg!
Testing av lærarar i grunnog
vidaregåande skule
Våre ferdigheiter innan
regning, skriving og
lesing testas flittig gjennom
heile grunnskulen,
og kanskje med enda meir
aggressivitet når den vidaregåande
opplæringa tar
til. Ingenting gale i det,
slik eg ser det. Våre ferdigheiter
bør kartleggjas
slik at lærarane kan tilpasse
undervisninga våre
individuelle behov, og
sjølvsagt slik at lærarane
kan gradere oss i eit nådelaust
karaktersystem. Men
kven er disse menneska
som liksom skal lære oss
alt dette Lærarane. Disse
merkelige vesena som
prakkar på oss kunnskap
om alt mogeleg me ikkje
i vår villeste fantasi
kunne tenkje oss at var
nødvendig å kjenne til.
Lærarane er ufeilbarlege,
det er dei påpasselege
med å informere oss om
frå fyste stund. Når me
blir eldre informeras me
om at lærarar også er
menneskjer, og at vi difor
må tåle humørsvingingar,
forskjellsbehandling og
andre utrivelege sakar.
Ein lærars rettigheitar
synast ikkje særleg avgrensa.
Riktig nok har me
elevar rett til å klage på
urettvis behandling, men
me må berre kunne regne
med å bli uglesett av den
aktuelle lærar til me går
ut av skulen. Sjølv har eg
opplevd at ein kvinneleg
lærar på den gamle skulen
min nekta å
helse på mor mi(ho var
engasjert i FAU) eller
meg på eit heilt år, av
den enkle grunn at eg ikkje
ynskja å gå i hennar
klasse då det var aktuelt
med klassebytte. Å sleppe
å snakke med henne var
berre triveleg, men det
som provoserte meg var
at ein lærar kunne oppføre
seg så barnsleg!
Det er jo også tydeleg
at B-språklærarar i ungdomsskulen
styggeleg
ofte gjer ein innsats så håplaus
at den kan øydeleggje
moglegheitene til ein
heil skuleklasse til å gjere
det bra i dette språket! Og
dette skyldes ikkje berre
at elevanes holdning til
faget kan vere så som så
gå grunn av at dei ikkje
får karakterar! Mange
skuler droppar rett og slett
å sette inn vikarar når ein
lærar er fråverande. Dei
prioriterar det rett og slett
ikkje!
Difor synes eg at det ikkje
berre er me elevar som
bør testas. Kunnskapen
og dei pedagogiske evna
til lærarane bør testas flittig,
og nedslåande resultat
bør resultere i oppsiging!
So kan dei få tilbod om
å teke forbetringskurs
eller noko i den retninga,
før dei kan kome tilbake
til skulen att. Me elevar
har vorte graderte og
evaluerte hele tida. No er
det søren meg på tide at
lærarane får smake si eiga
medisin!
Provosert elev
Wollah, min
fetter! Gi
meg kebabnorsk!
Nå har det kommet en
ordbok i kebabnorsk.
Staveprogrammet på dataen
min godtar ”kebabnorsk”
som et ord (på lik
linje med ”korridorgjemsel”
og ”golvtinget”).
Petter Schjerven lager
TV-program om kebabnorsk.
Når får vi det på skolen
Jeg bare lurer, fordi jeg
har snakka det i mange år
nå, og jeg ville sikkert fått
sekser med en gang!
Det er kanskje viktig å
kunne tysk eller fransk
eller spansk, men hva er
vitsen med det om du ikke
kan kommunisere med
folka du møter på gata her
i Oslo Derfor synes jeg
vi skal ha obligatorisk kebabnorsk
f.o.m. 1. klasse,
fordi det er enklere å
stave og sånn enn vanlig
norsk. Så kan vi begynne
med bokmålsnorsk på
ungdomsskolen, og ha
kebabnorsk fordypning på
videregående. Også driter
vi i nynorsken!
Dette tror jeg vil føre
til større aksept av alle
nordmenn, gamle som
nye, og større respekt for
ungdommen og vårt kommunikasjonsgrunnlag!
Det er nemlig veldig viktig
at vi kommuniserer!
De tester stadig vekk om
vi har godt ordforråd eller
ikke, og kanskje har vi
færre norske ord å stille
opp med nå enn for 50 år
sida, men vi har mange
kebabnorske ord som ingen
gidder å telle!
Er dette rettferdig
Anonym
Verdt å sjekke
ut hvis du liker:
Faith No More,
At The Drive-In,
Radiohead, Incubus,
Refused, Tool,
Pantera
Genre: Alternativ
post- hardcore
Hjemmeside: www.silentdrive.net
Det er vanskelig å sette et band som
Silent Drive i bås, rett og slett fordi
de har gjort det til sin greie at alt er
lov, så lenge det rocker. Dette har ført
til et album som tøyer grensene ut
ifra hardcorekjernen. Lydbildemessig
ligger bandet nært opp til både Faith
No More, Refused og Radiohead, men
er likevel så egenartet at det bare må
lyttes til før man kan gjøre seg opp sin
egen, personlige mening. Sangene er
en blanding av rolig vokal, harde riff,
fantastiske melodier, variasjon og sinte
skrik. Vokalistens stemme skiller bandet
fra mange andre, fordi den er unik og
gir sangene den touchen de trenger for
å være noe mer enn vanlige sanger fra
et vanlig hardcoreband. Folk som er
skeptiske til genren kan komme til å
elske Silent Drive, rett og slett fordi de
ikke rendyrker screamostilen slik mange
hardcoreband har for vane å gjøre.
Her finner man rolige ballader med
emotilnærming, jazzete og fengende
hardrocklåter, punkete popmetal og låter
som bygger seg fra rolig mumling til en
eksplosjon av lyd og stemmebruk. En
solid blanding av forskjellige stilarter,
med andre ord, og gjerne alt sammen
i samme sang. Det er dette som gjør
albumet så bra! Som de selv sier: ”Det
er ingen melodi som er for søt for oss, ei
heller et riff som er for hardt.”
Energi er et stikkord for Love Is Worth
It, det være seg både i de rolige og
hardere låtene.
Bandet består av 4 unge menn fra flere
band, deriblant Bane og Drowningman,
og alle medlemmene har spilt i diverse
hardcore/metal band i minst ti år, så
dette er musikere man kan regne med
gjør en god jobb.
Layouten på CD-en er et kunstverk
i seg selv og det er bassist Pete som
har designet blomstertegningene- og
mønstrene. De vakre fargene er nesten
verdt prisen på albumet i seg selv.
Albumet har fått ord på seg til å være
et av årets store overraskelser fra
undergrunnsscenen i USA og kan nok
komme til å bli nevnt på flere lister
når de beste utgivelsene skal kåres på
slutten av året. Dette kan vise seg å være
bandets eneste fullspiller på en stund,
ettersom bandet Bane, som bassisten
og vokalisten kommer fra, holder på å
slå an i USA. Så gi Love Is Worth It en
solid sjanse og be om at det kommer
enda et album!