Delstrekning KlÃ¦bu-Namsos - Statnett

More documents

Recommendations

Info

Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Juni 2010 Skjerming Ved å etablere en strømsløyfe på stolper mellom nærliggende bebyggelse og den strømførende kraftledningen, er det mulig å redusere magnetfeltet i bygningene med ca. 35 % eller mer, avhengig av topografi, avstand, høydeforskjell mellom hus og ledning m.m. (se Figur 19). I strømsløyfen vil det bli indusert en strøm, slik at strømsløyfen omgir seg med et magnetfelt som virker i motsatt retning av magnetfeltet til kraftledningen. Dette vil resultere i at summen av magnetfeltene ved bebyggelsen blir mindre enn kraftledningens magnetfelt. En eventuell strømsløyfe bør henge i noenlunde rett linje mellom kraftledningen(e) og bebyggelsen for å gi god effekt og effekten vil derfor avhenge noe av terrengforholdene og linehøyden ved hver enkelt lokalitet. På et egnet sted (relativt flatt terreng) vil strømsløyfen redusere styrken på magnetfeltet, men siden den vil komme nærmere bebyggelsen enn kraftledningen, vil strømsløyfen også kunne oppfattes som et uønsket inngrep. Dette er en avveining som må gjøres før eventuell etablering av en slik skjerming. Kostnaden for å etablere en strømsløyfe ved ett eller to nærliggende hus anslås til 0,5-1 MNOK. Det er foreløpig svært lite erfaring med denne type skjerming i Norge. For blant annet å prøve ut teknologien etablerte Statnett i 1999 en slik strømsløyfe ved 420 kV-ledningen Frogner-Follo. Erfaringene fra dette anlegget er en reduksjon av magnetfeltet på ca. 35 %. Statnett vil undersøke om denne teknologien kan utvikles videre, slik at reduksjonen av magnetfeltet kan bli enda større. Lokale forhold som topografi og mastehøyder er blant faktorene som kan påvirke effekten av tiltaket. Det er ikke foretatt noen detaljert vurdering av egnethet for dette tiltaket på de forskjellige lokalitetene. Figur 19. Skjerming med strømsløyfe ved Nyjordet i Oslo. Strømsløyfen (til venstre i bildet) er montert mellom kraftledningen og boligbebyggelsen. 46
Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenningsoppgradering. 300/420 kV-ledning Klæbu - Namsos Innløsing av hus (eventuelt flytting av hus) Med dagens kunnskaper og beskrivelse av risikosituasjonen vil riving av bygg eller fjerning av eksisterende ledninger med grunnlag i forhøyet magnetfelt generelt være et for drastisk tiltak [21]. Kostnadene ved riving av hus, og erstatning med et annet hus, vil likevel ofte være lavere enn kostnaden ved en eventuell flytting eller ombygging av ledningen. Dersom det er flere hus på samme sted vil kostnadene til riving og erstatning kunne bli høyere enn for flytting/ombygging av ledningen. Jordkabel Kabling gir vesentlig høyere kostnader enn de andre vurderte tiltakene. Jordkabler vil i tillegg gi høye magnetfelt i nærheten av kablene, og plassering under gangveier og friområder kan bidra til økte felt på oppholds- og lekeplasser. Kabling av 420 kV-ledninger for å redusere påvirkningen av magnetfelt vurderes som uaktuelt på grunn av store kostnader og høye magnetfelt på bakkenivå i nærheten av kablene. Anbefaling Statnett har vurdert alternative tiltak med tilhørende kostnader. Statnett kan på et generelt grunnlag ikke se at nytten som oppnås står i forhold til kostnadene. Statnett legger til grunn at NVE, i samråd med Statens strålevern, vil vurdere om det er grunnlag for å gi pålegg om magnetfeltreduserende tiltak. 7.2 Støy 7.2.1 Hørbar støy fra kraftledninger 300 kV- og 420 kV-ledninger produserer hørbar støy i form av en knitrende lyd. Lyden skyldes gnistutladninger (koronautladninger) på lineoverflatene. Støyen forekommer spesielt i fuktig vær (regn og snøvær) eller når det er frost på faselinene, og kan høres hvis en oppholder seg ganske nær ledningen. I tørt vær er støyen knapt hørbar. Støyen øker med økende spenning. En spenningsheving fra 300 kV til 420 kV vil derfor gi et noe høyere støynivå i fuktig vær nær ledningen. Støy fra kraftledninger kan reduseres ved å øke lineoverflaten, enten ved bruk av flere liner pr. fase (duplex eller triplex linetverrsnitt) eller ved å bruke liner med større diameter. 300 kVledningen Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos har to liner pr. fase (duplex). Mastene er ikke dimensjonert for triplex linetverrsnitt. 7.2.2 Beregninger av støy fra kraftledningen I Norge finnes det ikke noe eget regelverk som regulerer støy fra kraftledninger. Statnett har imidlertid som internt mål at støyen fra kraftledningene i fuktig vær ikke skal overskride 50 dB ved kanten av byggeforbudsbeltet (10 meter fra ytre faseline). Dette er basert på internasjonale retningslinjer og krav som blant annet benyttes i Sverige og USA. Miljøverndepartementet anbefaler at kommunene, ved planlegging av ny støyfølsom bebyggelse, tar utgangspunkt i at støy over 45 dB i nattperioden bør unngås [22]. I forbindelse med den planlagte spenningsoppgraderingen er støyen fra 300 kV-ledningen mellom Klæbu – Verdal – Ogndal – Namsos beregnet, både for situasjonen før og etter oppgradering til 420 kV spenning, og i kombinasjon med parallellførte 132- og 300 kVledninger. Beregningene viser at støynivået etter spenningsoppgraderingen, for den oppgraderte ledningen alene og i parallellføring med de aktuelle ledningene på største delen 47
Page 1 and 2: Konsesjonssøknad Spenningsoppgrade
Page 3 and 4: Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenni
Page 47: Juni 2010 Konsesjonssøknad. Spenni
Page 67 and 68: Vedlegg 5 Konsesjonssøknad spennin
Page 89: Statnett SF Husebybakken 28, Oslo P

Delstrekning KlÃ¦bu-Namsos - Statnett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?