Månedsbladet 1-2010

57 år og mor 

for første gang 

▲ 

Internasjonale 

Elisabeth Small 

▲ 

På langtur med 

turgruppa 

▲ 

1-2010 

Månedsbladet 

Årgang 73 • Nytt fra Sjømannskirken i London

Vi priser deg, du Usynlige Lys 

Vi priser deg, du Usynlige Lys. 

Ditt lys er for sterkt for de dødeliges syn. 

Du Større Lys, vi priser deg for det som er mindre, 

Lyset fra øst som berører våre spir ved morgengry, 

Lyset som skinner skrått inn på våre vestvendte dører når det lir mot kveld, 

Skumringslyset over stillestående vann når flaggermusene flyr etter solnedgang, 

Lyset fra månen, lyset fra stjernene, nattlyset når ugler og nattsvermere flyr, 

Lyset fra sankthansormene på et gresstrå, 

Vi tilber deg, du Usynlige Lys. 

Vi takker deg for lysene vi har tent, 

Lyset på alter og i helligdom; 

De små lysene som lyser for dem som ber i midnattstimen, 

Lyset som skinner inn gjennom fargede glass i vinduene 

Gjenskinnet fra Lyset i blankpolert sten, 

Forgylt utskåret tre, mangefargede fresker. 

Vi ser oppover før vi bryter vannflaten, øynene våre ser oppover, 

Vi ser lyset brytes gjennom urolig vann. 

Vi ser lyset, men vi ser ikke hvor det kommer fra. 

Vi opphøyer deg, du Usynlige Lys. 

I vårt jordiske livs rytme blir vi trøtte av lyset. Vi er glade 

når dagen ender, når skuespillet er slutt og ekstasen gir 

for mye smerte. 

Vi er barn som raskt blir trøtte: Barn som er oppe om natten 

når raketten fyres av, og dagen er 

lang både for arbeid og lek. 

Vi blir trøtte av forstyrrelser eller konsentrasjon, vi sover og er glade 

for søvnen, 

Vi styres av rytmen fra blodet og dagen og natten 

og årets tider. 

Vi må slukke lyset, vi må blåse det ut og 

tenne det igjen. 

Til alle tider må vi tenne opp, til alle tider må vi tenne vår flamme igjen. 

Derfor takker vi deg for vårt lille lys, som flakker 

blandet med skyggene, 

Vi takker deg som har kalt oss til å bygge, til å finne til å 

skape med våre fingre og lysstrålene fra våre øyne. 

Og når vi har bygget alteret for det Usynlige Lys, 

kan vi sette der de små lysene som vårt kroppslige 

syn er skapt for. 

Og vi takker deg for at mørket minner oss om lyset. 

Vi takker deg for din store herlighet, Du usynlige Lys. 

Thomas Stearns Eliot (1888-1965) 

Utdrag fra omkvedene fra skuespillet ”The Rock” fra 1934, del ti. 

Oversettelse: Torbjørn Holt

▲ 

KIRKESTABEN 

Torbjørn Holt 

Sjømannsprest/ 

daglig leder 

Paul Kristian 

Steiro 

Assistent 

Just Salvesen 

Sjømannsprest/ 

kapellan 

Anne Karin 

Solheim 

Husmor 

Steen Buus- 

Jensen 

Administrasjonsleder 

Helga 

Victoria Aas 

Nilsen 

Ettåring 

Martine 

Hjertvik 

Ettåring 

Jostein 

Handal 

Reisetjenesten, 

Edinburgh 

Bjørn Olav 

Bøe 

Studentprest UK 

SPEAKER´S CORNER 

Kvinnesyn og menneskerettar 

▲ 

FOR IKKJE SÅ lenge sidan viste kalendaren 8. mars. Den 

internasjonale kvinnedagen. Det var til og med 100-årsjubileum 

for denne dagen i år. Her i England merka ein ikkje 

så veldig mykje til feiringa, og kanskje heller ikkje i Noreg. 

Mange meiner at kvinnedagen har utspelt si 

rolle, at vi, iallfall i den vestlege verda, lever i 

nokolunde likestilte samfunn. Mykje er oppnådd, 

og godt er det. Men det er stadig 

tydelege skilnader, i lønsnivået, til dømes. 

Dersom vi løfter blikket litt lenger utover, ser 

vi meir dramatiske bilete: I enkelte land i 

midt-austen, til dømes, er det svært langt att 

før ein kan snakke om like rettar. Til og med 

retten til liv er det smått med for kvinner 

enkelte stader. Vårt Land kunne den 8. mars 

fortelje om Kina og India, der jentefoster blir 

abortert, eller jenteborn blir drept. Fordi dei er 

jenter, og dermed mindre verd enn gutar. Det 

er sanneleg ein del å ta tak i enno rundt i verda, for kvinneaktivistar 

av begge kjønn. Det dreier seg om meir enn kvinnesyn. 

Det dreier seg om menneskesyn. 

A PROPOS MENNESKESYN: I vår kultur, i vår vestlege 

europeiske verd, blir stort sett ikkje jenter abortert på grunn 

av kjønn. Takk og lov. Men vi har eit anna fascistisk drag i vårt 

samfunn. Statistikk frå 2007 viser at i 85% av tilfella der ein 

oppdagar Downs syndrom hjå fosteret, blir fosteret fjerna. Det 

er freistande å samanlikne dette fenomenet med tvangssteriliseringa 

av sigøynarar på 30-talet og andre rasehygieniske 

tiltak. Eg er samd med Susan Tollefsen, som du kan 

møte på s. 14-15, i at det er ein ting å diskutere eit tema på 

’’ 

Til og med 

retten til liv er 

det smått med 

for kvinner 

enkelte stader. 

filosofisk eller prinsipielt vis, og ein annan ting når ein møter 

temaet i form av eit ekte menneske med levd liv. Eg er ikkje 

ute etter å døme menneske, og ynskjer heller ikkje å kome 

med ein politisk kommentar til dagens abortlov, men når altså 

så mange born blir abortert som følge av 

moderne legevitskap, seier det noko temmeleg 

stygt om vårt samfunn. 

VI HAR STADIG ein kamp å kjempe. For 

kvinners rettar, og for menneskerettar, som er 

det same. Klarer vi som kyrkje og samfunn å 

sette desse emna på agendaen, utan å bli 

moraliserande og fordømmande? Det er vår 

utfordring i fastetida, før vi feirer påske. Som 

det står i Jesaja 58,6-7: 

Nei, slik er fasten som jeg vil ha: 

at du løslater dem som med urett er lenket, 

sprenger båndene i åket 

og setter de undertrykte fri, 

ja, bryter hvert åk i stykker, 

at du deler ditt brød med dem som sulter, 

og lar hjemløse stakkarer komme i hus, 

at du sørger for klær når du ser en naken, 

og ikke svikter dine egne. 

Dette er vel eit av dei viktigaste poenga vår Herre og Meister 

prøvde å fortelje oss, ikkje minst på krossen på Golgata. God 

påske! 

Paul Kristian Steiro 

Månedsbladet 

Kirkeblad for Sjømannskirken i 

London, St. Olavs kirke. 

Bladet kommer ut med fire 

nummer per år. Opplag: 2000. 

Kontingent £20, inkluderer 

støttemedlemskap. 

Redaktører 

Paul Kristian Steiro 

Torbjørn Holt (ansv.) 

Kirkens adresse 

1. St. Olavs Square 

Albion Street, Rotherhithe 

London SE16 7JB 

Telefon/kontakt 

Tlf: 020 7740 3900 

Fax: 020 7237 7280 

Mobil Torbjørn Holt 

077 1122 3059 

london@sjomannskirken.no 

www.sjomannskirken.no/ 

london 

www. nettkirken.no 

Slik finner du kirken 

Buss fra sentrum: nr. 188 

Buss fra Waterloo: nr. 381. 

Buss fra Liverpool Street St. 

og London Bridge: nr. 47 

Undergrunn: «Jubilee Line» til 

Canada Water eller 

Bermondsey Station. 

Ruteinfo: www.tfl.gov.uk 

Åpningstider 

Mandag stengt 

tirsdag-fredag 12-18 

lørdag 12-16 

søndag 10.30-16 

Kontonummer 

7877.08.11081 (Norge) 

62243005 40-51-14 (UK) 

Reg. charity nr: 220235 

3

▲ 

KIRKENYTT: LANGTUR MED TURGRUPPA 

Vått, kaldt og triveleg 

NÅR EIN TENKJER tur i gamlelandet 

tenkjer ein ofte vill og samstundes fredfull 

natur. Salisbury Plain er i hovudsak 

kulturlandskap, og fredeleg er det vel 

kanskje heller ikkje, då området heilt 

sidan 1897 har vorte brukt til militærøvingar. 

Der England måtte stå tilbake for 

storslått natur i Noreg tar dei igjen i kultur 

og historie. Vi gjekk forbi mange 

koselige postmann Pat-hus på vegen, og 

når det regna som verst fann vi ly i ei 

gamal steinkyrkje. 

Det var ingenting å seie på humøret og motet til turgruppa. F.v: Ben, Anne Karin, Paul 

Kristian, Kurt, Kate, Tor Inge og Ryan. 

Midt i mørkaste og våtaste 

januar drog turgruppa i 

Sjømannskyrkja ut på langtur 

til Salisbury om lag 4 timars 

biltur sørvest for London. 

oss ei stund med finpuss av turopplegget 

før vi drog tilbake til hostellet. Så snart 

det byrja å lysne av dag var Turgruppa i 

gang. På starten av dagen regna det både 

hundar og kattar, men det gjorde ingenting. 

Deltakarane var godt kledd. 

SJØLV OM DEI ivrigaste i turgruppa 

lenge vona vi skulle klare å gå heile 

turen på 48 km, og var budd med ekstra 

niste og hovudlykt, måtte vi gi oss 2/3 

på vegen. Då var dei fleste av oss godt 

slitne og vi drog igjen, slik skikk og 

bruk er her i England, til næraste pub for 

å få oss litt mat. Gode og mette og 

veldig segne i kroppen tok vi til slutt fatt 

på bilturen heim. 

■ Tekst: Tor Inge Vevatne 

Foto: Anne Karin Solheim 

TUREN BYRJA allereie fredag 9. januar 

med spaghetti på Sjømannskyrkja. 

Deltakarane hadde lurt seg ut frå jobb 

litt ekstra tidleg. Anne Karin var sjåfør 

for kyrkjas Volvo og raste austover i full 

fart. Heldigvis vart det korkje kollisjon 

eller fartsbot, og utruleg nok fant vi 

hostellet der vi skulle overnatte nesten 

med ein gong. Der møtte gruppa frå 

kyrkja Kurt og Ben, som hadde reist i 

eigen bil. I tråd med god engelsk skikk 

(og litt mindre i tråd med tradisjonell 

lågkyrkjeleg tradisjon på vestlandet) 

drog vi straks til næraste pub, og hygga 

Ei lita landsbykyrkje vart åstad for eit kortvarig kyrkjeasyl. 

Konfirmantleirer 

Hektisk konfirmantaktivitet på nyåret: 

Helgene 11.-14. februar, 11.-14. mars 

og 18.-21. mars fyltes kirka stappfull 

av konfirmanter fra Norge og fra sjømannskirkene 

i Europa. Ca 90 personer 

hver av disse helgene sørget for 

god stemning. Takk for besøket! 

Bispebesøk 

Søndag 28. februar hadde kirken 

fint besøk av Christopher 

Chessun, Church of Englands 

biskop i Woolwich. Biskopen 

prekte, og fikk god kontakt med 

folk på kirkekaffen. 

4

▲ 

KIRKENYTT: NYTT KJØKKEN 

Nytt kirkekjøkken 

Det var vått og gjørmete, men ein lyt 

tåle litt skit på buksene og skorne. 

Bli med på tur! 

Vil du være med, så heng på! 

Vi planlegger en ny langtur iløpet av 

våren. Det vil komme mer informasjon 

om dette på ukesmailene. 

(Får du ikke ukesmail? Gå til 

www.sjomannskirken.no/london og 

klikk på “Nyhetsbrev” for info.) 

Vi vil også minne om de ”vanlige” 

vandreturene våre. Vi drar ut på tur en 

søndag i måneden, da er lengden på 

ruten rundt 10-15 km. Vi kjører fra kirka 

litt etter gudstjenesten, ca kl 12.45. 

Datoene for vårens turer er: 18. april, 

09. mai og 12. juni. Hvor turen går vil 

det bli informert om i ukesmailene. 

Er det noe du lurer på, ta 

kontakt med Anne Karin Solheim 

(aks@sjomannskirken.no). 

Velkommen på tur! 

■ AKS 

Marit Chambers, Ingrid Thorpe og Kate Scott (f.v.) steller i stand lunsj til Kvinneforeningens 

møte. Fra høsten vil det forhåpentligvis skje i nytt kjøkken. Foto: P. K. Steiro 

Kjøkkenet er et av de viktigste 

rommene på en sjømannskirke. 

PÅ KJØKKENET LAGES det som trengs 

når vi skal samles rundt bordet i 

leseværelset, enten det er på kirkekaffe, 

krigsseiler- og seniorlunsj, kvinneforening, 

onsdagsklubb, småbarnstreff 

eller studentkvelder. Dagens kjøkken er 

20 år gammelt, og fullstendig utslitt. Da 

kjøkkenet var nytt var det en stor 

forbedring i forhold til det som var før. 

Nå trenger vi et kjøkken som kan fylle 

dagens behov på en best mulig måte. 

Dagens kjøkken er en litt utvidet utgave 

av et privatkjøkken. Vi regner med vi 

kan bruke komfyren videre, men at oppvaskmaskinen 

må skiftes ut. I tillegg vil 

vi skaffe en del nye maskiner som trengs 

til dagens kjøkkenbruk. Det foregår mye 

baking på kirken, og vi trenger derfor 

blant annet en ny og større mixmaster. 

Benkeplater og skap vil være i rustfritt 

stål, for å sikre lang holdbarhet og 

hygiene. I tillegg må alle vegger 

behandles på nytt, og nytt gulvbelegg til 

profesjonell kjøkkenstandard legges. 

Kirkerådet planlegger at utskiftningen av 

kjøkkenet skal gjennomføres sommeren 

2010 under forutsetning at vi klarer å 

finansiere arbeidet. I skrivende stund 

arbeider vi med detaljplanlegging av 

kjøkkenløsningene, og budsjetter og 

prisanslag er derfor enda ikke klare. 

Totale kostnader vil nok ligge mellom 

80 og 100 000 pund. 

Vi arbeider med finansieringen, og vi vil 

være avhengige av gaver for å kunne 

realisere prosjektet. 

■ Torbjørn Holt 

Fotballgruppa 

Vi minner om at alle er velkomne til å 

delta på fotballtrening hver tirsdag. 

Ut april skjer det innendørs på 

Bacon’s College kl 20.00 (gratis skyss 

fra kirka 19.45), fra mai i Southwark 

Park. Vi begynner kl 18.30 de tre 

første ukene, deretter kl 19.00. 

www.sjomannskirken.no/london 

Ny lay-out, men samme adresse: 

12. februar skiftet sjømannskirker 

over hele verden nettsider. Noen 

har kanskje allerede vært inne og 

sett at de er ganske forandret. 

Framover vil vi prøve å få mer 

informasjon om framtidige 

hendelser på sidene. Der finner 

du også vår elektroniske oppslagstavle, 

hvor privatpersoner 

kan annonsere helt gratis. Send 

e-post med annonser, innspill o.l. 

til london@sjomannskirken.no. 

Samarbeidspartner 

5

▲ 

KIRKENYTT: TEMAKVELD OM FINANSKRISA 

Kveldsmat og krise 

Panelet bestod av f.v: Martin Bratt, Terje Turnes og Paul Otto Brunstad. Torbjørn Holt var ordstyrar. 

Foto: Erland Grøtberg 

DEN 25. FEBRUAR var det duka for 

debatt og panelsamtale om finanskrisa 

2008 på kyrkja. Tre fagmenn var hyra 

inn for å snakke om det interessante 

temaet. Det var godt oppmøte. Rundt 30 

interesserte studentar og andre var samla 

for å høyre Terje Turnes, Martin Bratt og 

Paul Otto Brunstad sine syn på saka. 

Terje Turnes er siviløkonom og sjef i 

DnBNOR i London, Martin Bratt er 

siviløkonom og litteraturvitar og arbeider 

i McKinsey, Paul Otto Brunstad er 

teolog og prest, og jobbar som 

etikkforskar i Forsvaret. 

Før debatten byrja vart det servert 

kveldsmat. Det var god gammaldags 

norsk kvelds med grovbrød, ost, 

eggerøre, skinke og det som høyrde til 

elles. Det var god stemning og folk 

flokka seg rundt matbordet, det summa 

av prat og lått, og dei intellektuelle 

innslaga sat laust. Etter ei stund fekk dei 

fleste sett seg inn i kyrkja, der debatten 

skulle gå føre seg. 

SJØMANNSPREST TORBJØRN HOLT var 

leiar for møtet. Han starta med å presentere 

panelet og temaet dei skulle snakke 

om. Det var han som i hovudsak leia 

ordvekslinga, men publikum fekk òg 

høve til å vere kristiske og stille 

spørsmål frå salen. 

”Kvifor vart vi ramma av denne krisa? 

Kunne vi gjort noko for å avverge 

henne? Står vi stadig i fare for å dette 

utfor stupet i verdsøkonomien?” Dette 

var spørsmål som vart utdjupa under 

debatten. Og panelet hadde interessante 

og forklarande svar. Det vart til dømes 

snakka om hybris – hovmod og fall, og 

dei relaterte dette til situasjonen på 

Island og i USA. Det vart diskutert kven 

som må ta skulda, om det er meklarar, 

financementbankar, verda sine styresmakter 

eller om det rett og slett skuldast 

manglande kontroll. 

Storbritannia vart spesielt sett i fokus, og 

det vart klart at krisa enda ikkje er over. 

Aukande arbeidsledigdom, den låge 

pundkursen, ungdomar utan sosiale 

tilbod og ei aldrande befolkningsgruppe 

stiller sterke krav til at økonomien skal 

styrast på ein annan måte. 

I Europa er det fleire statar som slit, spesielt 

Hellas, men Irland og Portugal har 

òg fått kjenne det. Det kan bli spanande 

å sjå kva EU og dei europeiske statane 

vil gjere for å klare å reise seg att. I 

Noreg sit vi trygt, men finanskrisa sine 

dønningar har også nådd våre kystar. I 

Noreg er nok likevel det verste over. 

DEI OPPMØTTE FEKK stille spørsmål 

undervegs, og debatten vart meir som 

ein samtale om det temaet som har 

berørt og engasjert mange menneske dei 

siste to åra, nemleg finanskrisa 2008. 

Mange vart verande att ei lita stund etter 

at det var slutt for å snakke, diskutere, 

ete vaflar og drikke kaffi. ”Veldig interessant”, 

seier ein engasjert Erland 

Grøtberg, som er vikarprest på kyrkja. 

”Det var veldig spanande å høyre 

ekspertar sine meiningar om kva som 

var grunnen til at denne krisa ramma så 

hardt i så store delar av verda”. Leiar for 

ANSA, Sebastian Villyn, samtykkjer. 

”Ja, dette var kjempebra! Veldig interessant 

å høyre kva dei hadde å seie. Bra at 

dei også opna opp for spørsmål frå oss 

som sat i salen” seier han. ”Det gjorde 

det heile til ein meir uformell og 

hyggjeleg samtale.” 

■ Martine Hjertvik 

Mini-vårmarked på Den norske skolen 

I det siste har sjømannskirken 

vært mer til stede i det norske 

miljøet i vest-London. Nå har vi 

blitt invitert til å holde mini-vårmarked 

på Den norske skolens 

åpne dag 24. april. Da er skolen 

åpen for foresatte og andre 

interesserte som har lyst til å se 

skolen og hva som skjer der. Vi 

tar med rikelig av norske matog 

kioskvarer, så dette er anledningen 

til å fylle opp skuffer og 

skap med alt du ikke får i 

engelske butikker. Kom og kjøp! 

Medarbeidersamling 

Søndag 6. juni kl 13.30 inviteres alle 

frivillige medarbeidere, og alle som vil 

bli det, til lunsj med påfølgende 

inspirasjonssamling på kirka. Målet 

med samlingen er å forsterke engasjement 

og kreativitet under sjømannskirkens 

motto: Å fremme Guds rike. 

6

▲ 

KIRKENYTT 

Amerikapresten 

Markus, Linn, Stella og Erland trives i London, men gleder seg også til New Orleans. 

19. februar dukket det opp en 

ny familie i staben på 

sjømannskirka i London. 

ERLAND GRØTBERG fra Toten har blitt 

ansatt som sjømannsprest/daglig leder 

ved sjømannskirka i New Orleans, og 

skulle egentlig ha tatt med seg kona 

Linn, Stella (4,5) og Markus (2) dit i 

januar. Men det viste seg at visumprosessen 

tok lengre tid enn forventet, og 

London trengte en prestevikar. Så mens 

familien Grøtberg venter på visum får de 

prøvd seg litt på sjømannskirkelivet i 

London. 

Tidligere har Erland jobbet som ungdomsprest 

i Nordby menighet i Ås kommune 

og Linn har jobbet med fasteaksjonen 

til Kirkens Nødhjelp. 

-Hvorfor ville du jobbe i sjømannskirken? 

-Helt siden jeg bestemte meg for å bli 

prest, har jeg tenkt at jeg ville passe som 

sjømannsprest. Jeg har stor respekt for 

den tilstedeværelsen og rausheten 

Sjømannskirken gir nordmenn i utlandet. 

Jeg har også alltid hatt eventyrlyst og 

hatt lyst til å ”oppdage verden”. 

Samtidig er jeg hjemmekjær og synes 

det er fascinerende hvor nært nære ting 

blir når man er hjemmefra. 

-Hvorfor New Orleans? 

-Etter å ha vært ungdomsprest noen år 

var det tid for nye utfordringer. Det var 

litt tilfeldig at det ble Sjømannskirken, 

Foto: Helga Victoria Aas Nilsen 

men etter at min svoger 

fikk jobb som sjømannsprest 

i 

Antwerpen, og gode 

venner av meg dro til 

Houston for å jobbe 

ved kirken der, så vi at 

dette var noe for oss 

også. Jeg begynte å se 

litt på nettet, og syntes 

kirken i New Orleans 

virket spennende. Da 

det ble utlyst stilling 

som sjømannsprest/daglig 

leder der, 

søkte jeg på den – og 

fikk den. Jeg takket ja 

til stillingen i juni 

2009, og venter 

fremdeles på visum. Så 

vi har hatt god tid til å 

forberede oss. 1. februar 

sluttet vi i jobbene 

våre og begynte å 

motta lønn fra 

Sjømannskirken. 

Da London hadde 

behov for en vikarprest, følte vi at ting 

begynte å skje. Det føles godt å arbeide 

for lønna i stedet for å gå og vente, samtidig 

som vi får med oss nyttige 

erfaringer. Selv om vi er i London i 

stedet for New Orleans er vi i samme 

organisasjon og fellesskap. Det er også 

hyggelig å være tilbake i den første sjømannskirka 

jeg besøkte, på praktikumstur 

i 2003. 

Vi i den øvrige staben synes at det er 

veldig hyggelig å få bli kjent med 

Erland, Linn, Stella og Markus, og vi 

ønsker dem lykke til med eventyret i 

New Orleans! 

■ Helga Victoria Aas Nilsen 

Konsert 17. april 

Lørenskog kirkekor, anført av kantor Alf 

Knutsen, kommer til London for å hente 

inspirasjon fra anglikansk kirkemusikk. 

Men de tar seg også tid til å glede sjømannskirken 

med norske toner og ord i 

en matinekonsert lørdag 17. april kl 14. 

Fri entre. Kollekt. Hjertelig velkommen! 

Økumenisk gudstjeneste 

6. juni kl. 19 inviterer 

vi til økumenisk gudstjeneste 

i Sjømannskirken 

sammen med de 

anglikanske og 

katolske menighetene i 

Rotherhithe og de 

nordiske kirkene. Den 

katolske biskopen Paul 

Hendricks, områdebiskop 

for deler av 

Southwark holder 

prekenen. Kirkekaffe 

og vafler etterpå. 

77

NY AVISORDNING 

Sjømannskirkens 

økonomi 

Regnskapet for 2009 for 

Sjømannskirken i London for 

viser et godt overskudd. En av 

årsakene til dette er at fjorårets 

basar gav et svært godt resultat. 

Vi var for første gang åpen 3 

dager, med svært mange innom. 

En stor takk til basarkomiteen og 

alle frivillige 

som bidro til å gjøre 

basaren til en suksess. 

▲ 

Vårmarknad 

Sjømannskirken må skaffe alle 

midlene til drift og vedlikehold 

selv. I år planlegger vi flere store 

prosjekter: 

Kirkens minibuss er nå gammel 

og slitt, og trenger utskiftning. Vi 

søker ulike instanser om støtte til 

bussen, og vi håper på bidrag fra 

nordmenn i London. Minibussen 

hjelper oss til å holde kontakt 

med det store norske nettverket i 

London, både i havnen og på 

land. 

Et annet stort prosjekt er 

utskiftning av takvinduet i 

leseværelset i kirken. Dette 

består av en drivhuslignende 

”kasse” med enkelt uisolert 

glass, og fører til et enormt 

varmetap. Kirkerådet har vedtatt 

å skifte ut dette takvinduet i 

2010, og anbud innhentes nå. 

Dette vil bidra til lavere oppvarmingskostnader 

og mindre 

CO2-utslipp fra kirken, og er 

dermed et svært godt miljøtiltak. 

Prosjektet finansieres av penger 

som er satt av fra fjorårets overskudd. 

Det tredje store prosjektet, nytt 

kjøkken, beskrives i egen 

artikkel (side 5). 


Sjømannsprest/daglig leder 

Tradisjonen er allereie 

etablert. Sjømannskyrkja 

ynskjer velkommen til vårmarknad 

27. og 28. mars. 

Handel og kos 

På vårmarknaden kan du handle mykje 

godt og nyttig: 

- Norsk mat av ymist slag, 

- kioskvarer og norsk sjokolade, 

- heimelaga brød og kaker, 

- antikvitetar, kunst, bøker og musikk 

- pynt og effektar til påske og 17. mai 

(flagg, sløyfer, serviettar, etc.) 

Det blir elles høve til å kose seg inne i 

kafeteriaen med noko godt å ete av både 

salt- og søtmat, eller ute i pølsebua der 

det blir sal av pølser, brus, vaflar og kaffi. 

Det blir også sal av lodd med fine vinstar. 

To føremål 

Vårmarknaden fyller to føremål. Det eine 

er å skape ein sosial og triveleg 

møteplass for menneske i London, og det 

andre er å skaffe inntekter til vårt øvrige 

arbeid. 

Vil DU bidra? 

For å gjere vårmarknaden best mogleg, 

treng vi litt hjelp. Du kan bidra med 

arbeidsinnsats av ulik praktisk art, med 

vinstar til lotteriet, eller kanskje du har 

ein gammal, fin kommode, lysestake eller 

andre fine ting å gje vekk, som kan 

selgast i antikvitetskroken. 

Ta kontakt med pks@sjomannskirken.no 

eller ring 

020 7740 3900. 

Velkommen til vårmarknad! 

Opningstider: 

Laurdag 27. mars: 12.00-16.00 

Sundag 28. mars: 12.30-16.00 

■ Paul Kristian Steiro 

▲ 

MIN OASE 

Halldor Fosså 

(39) er IT-arkitekt 

i Royal Bank of 

Scotland og lærer 

på Lørdagsskolen. 

Jeg sykler til og fra arbeid nesten hver dag, 

og nå som våren er rundt hjørnet kommer 

jeg snart igjen til å oppsøke min oase fra 

hverdagsstress: Rett på nedsiden av Houses 

of Parliament ligger en liten hage langs 

Themsen som heter Black Rod's Garden. Her 

kan man slå seg ned i historiske omgivelser 

og få med seg litt kveldssol mens de oransje 

stråler forsvinner i speilbildet til "Old Father 

Thames". Ofte har jeg radio i ørene, men i 

denne hagen kan det være greit å bokstavelig 

talt koble av. 

8

Påskefeiring på sjømannskirken 

MAN GLEMMER OFTE at påsken er 

kirkens viktigste høytid. I Norge er 

påsken mer en hytte- og skiferie med 

Kvikk Lunsj og appelsin enn en uke 

hvor vi minnes Jesu død og oppstandelse. 

På Sjømannskirken i London 

kan du få oppleve en litt annerledes 

påskefeiring. 

Vi starter påsken med Vårmarked lørdag 

27. og palmesøndag 28. mars. Før 

markedet åpner søndag blir det gudstjeneste 

kl 11.00, og forhåpentligvis vil 

det bli palmegrener og lignende for å 

minnes Jesu inntog i Jerusalem. 

I den stille uken er det rolig også på 

kirken, bortsett fra at kirken er åpen for 

besøk som vanlig. Det neste som skjer er 

på Skjærtorsdag den 1. april. Nytt av 

året er gudstjeneste kl. 12.00, i 

forbindelse med kvinneforeningsmøtet. 

Skjærtorsdag kveld, klokken 19.00, har 

vi vår tradisjonsrike gudstjeneste med 

påskemåltid. Vi dekker langbord i 

kirken, og midt under gudstjenesten 

inntar vi påskelammet. Måltidet avsluttes 

med nattverd, akkurat som på den 

første Skjærtorsdag for 2000 år siden. 

Skjærtorsdag minnes vi den første nattverd. Du er velkommen hele påsken! 

Langfredag kl 11.00 er det pasjonsgudstjeneste 

med lesning av tekster om Jesu 

lidelse og død Etter gudstjenesten spiser 

vi hot cross buns på engelsk vis. 1. 

Påskedag 4. april er det duket for 

høytidsgudstjeneste med flotte kaker til 

kirkekaffen. Hjertelig velkommen til 

påskefeiring på Sjømannskirken i 

London! 

■ Helga Victoria Aas Nilsen 

 

 

NORWEGIAN 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

9

▲ 

PORTRETTET: ELISABETH SMALL 

Norsk internasjonal kvi 

Leter man etter bred internasjonal 

erfaring, er 

Sjømannskirken ofte et godt 

sted å begynne å lete. Vi har 

snakket med en av de aller mest 

internasjonale i miljøet på kirken i 

London, Elisabeth Small, formann 

i Kvinneforeningen. 

-Når dro du utenlands for første 

gang, Elisabeth? 

-Begge mine foreldre var norske, 

og møttes i Milano på slutten av 

20-tallet. De giftet seg i Paris i -29 

og bodde der til de reiste på sommerferie 

til Norge i seks uker i -39, 

men så kom krigen og dermed ble 

de boende der. Vi hadde ingen sted 

å bo, lånte leilighet av venner som 

hadde flyttet ut på landet. Da freden 

kom og min far begynte å reise 

tilbake til kontinentet for å 

gjennoppbygge sitt firma, ble vi 

tvangsinnkvartert hos naboen i 

sveitservillaene i Krusesgate. Vi 

var seks som bodde på to værelser, 

som har 

bodd mye i 

utlandet 

aksepterer at 

’’Folk 

mennesker er 

ulike. 

uten vann på badet (eieren ville 

ikke at vi skulle bade) og et lite 

kjøkken. Husets hushjelp bodde 

mellom oss og kjøkkenet slik at 

hun kunne rapportere til vertinnen. 

Vi hadde bare en nøkkel og den 

var til kjøkkeninngangen. Mor 

kunne kun bruke tørkeplassen en 

dag i uken. Min søster var russ, jeg 

var tre år. 

I 1948 var tilstanden for fars firma 

slik at vi kunne flytte tilbake til 

Paris. Selskapet var svært internasjonalt, 

og hadde virksomhet 

over store deler av verden. Jeg 

bodde i Paris sammenhengende fra 

1948 til 1974, og jeg hadde hele 

skolegangen min i fransk skole og 

på universitetet i Paris. Foreldrene 

mine ble i Paris frem til far døde i 

1980. Da flyttet mor hjem til 

Norge. Min søster bor enda i Paris 

og de to andre i Oslo. 

-Men utenlandsferden stoppet ikke 

der? 

-Det ble vel et år i Chicago midt på 

70-tallet, og så var jeg syv år i 

Norge og jobbet i Hydro. Der 

møtte jeg en kollega, amerikaneren 

John, og det var oss det skulle bli. 

Vi giftet oss og flyttet til London 

som har vært vår faste base siden 

det. Han jobbet som geolog i 

oljenæringen og igjen ble det flere 

land og flere kulturer i tillegg til 

England. På slutten av 80-tallet 

flyttet vi til Kuwait hvor vi ble 

boende frem til Saddam kom. 

Kuwaiterne er ekte arabere. De er 

et stolt folk, de driver sine butikker 

selv, og jeg synes faktisk landet har 

noe til felles med Norge. 

Kuwaiterne er tradisjonelt 

fiskere, og kvinnene deres er 

sterke, slik norske kvinner er. 

Slik er det ikke alle steder i 

den arabiske verden. I første 

omgang var landet og kulturen 

fremmed. Det var lover 

og regler som var uvante, og 

mange ting var forbudt. 

Likevel var folk greie å ha 

med å gjøre, og de aksepterte 

kvinner som tok initiativ. Vi 

var i Frankrike på ferie da 

Irak invaderte, og flere av Johns 

kolleger måtte flykte gjennom 

ørkenen eller havnet i irakisk 

fangenskap en periode. Vi har fortsatt 

kontakt med noen av dem vi 

var sammen med i Kuwait. 

-Du må være mer enn gjennomsnittlig 

kosmopolitisk, Elisabeth. 

Norsk, oppvokst i Frankrike, gift 

med en amerikaner, bosatt i 

England. Hvordan oppfatter du 

deg selv? 

-Jeg regner meg som internasjonal. 

Jeg bærer med meg den franske 

kulturen – hele skolegangen min 

var i Frankrike. Når jeg er i 

Frankrike opplever jeg meg som 

fransk. Når jeg er i USA hvor vi 

Elisabeth Small har bodd i Norge, Frankrike, US 

har en bolig, opplever jeg meg som 

europeisk. Men jeg er jo norsk 

også! 

Folk som har bodd mye i utlandet 

aksepterer at mennesker er ulike. 

Det gjør det lettere å forstå den 

delen av jordens befolkning som 

nå ofte blir kritisert, nemlig 

muslimene. Jeg tror vi får en 

bredere ”view” av verden av å ha 

bodd mange steder. Nordmenn er 

glade i sitt land, og det forstår jeg 

godt, men det er mange steder det 

er fint å bo. Det er godt å ta med 

seg litt fra forskjellige kulturer. 

10

nneformann 

A, Kuwait og Storbritannia. Hun har lært en del av det. Foto: Torbjørn Holt 

-Du har bodd i et muslimsk land 

noen år, og det er mye debatt om 

islam og vestlige samfunn for 

tiden. Hvilke utfordringer ser du i 

møtene mellom kulturer? 

-Det er ikke enkle svar på slike 

spørsmål. De vanlige muslimene 

jeg er blitt kjent med er verken 

ekstremister eller terrorister. Vi vil 

oppleve flere innbyggere i våre 

vestlige samfunn som har bakgrunn 

fra muslimske land. Det 

engelske samfunn er multinasjonalt 

på en måte det 

amerikanske ikke er. USA er en 

smeltedigel hvor folk fra alle 

nasjoner blir amerikanske. Her i 

England holder folk på sine 

nasjonaliteter og tradisjoner, på 

godt og vondt. Det er mye godt 

med dette også! 

-Hva betyr det norske miljøet i 

London for deg? 

-Da jeg flyttet til London for første 

gang, hadde jeg ikke noe behov for 

å være i et norsk miljø. I Paris derimot 

hadde jeg vært veldig aktiv i 

det norske miljøet. Da vi flyttet 

tilbake fra Kuwait, ble jeg 

involvert i kirken og julebasaren. 

Kirken er et viktig holdepunkt for 

de som har vært her lenge. Det er 

hyggelig å treffe folk her. 

-Hva er utfordringen for kvinneforeningen 

fremover? 

-Vi trenger å rekruttere yngre 

medlemmer! Alle er hjertelig 

velkomne, og det er hyggelig å 

være sammen! 


11

Årsrapport 2009 

1) INNLEDNING MED KORT OPP- 

SUMMERING AV ÅRET 

”Hvor lett kommer man her i London 

inn i en hvileløs hast! Tiden synes 

kortere – life is faster – her enn andre 

steder, og de uhyre distansene forkorter 

den ennå mer, tross de fire føtter som 

overalt står til ens rådighet: Cab og bus, 

rail og steam. Man må til slutt bryte ut 

som av et fengsel, for kravene er så 

overveldende. Jeg har måttet holde ut i 

kraft av det ordet som sier ”som dine 

dager er, skal din styrke være”. 

Slik skriver pastor Storjohann, 

Sjømannskirkens grunnlegger og 

Londons første sjømannsprest i nyere tid 

om arbeidet i London i en rapport til 

hovedstyret like etter han kom til byen i 

1868. Det er mye jeg som Storjohanns 

14. etterfølger i jobben kjenner meg 

igjen i, selv om mye bra heldigvis har 

skjedd når det gjelder arbeidstid, stab og 

arbeidsmiljø siden Storjohann kom til 

London for vel 140 år siden. 

Johan Cordt Harmens Storjohann, 

sjømannsprest i London 1868-72. 

London er en enda mer enorm by enn da 

Storjohann var her, og nå bor det nordmenn 

overalt, ikke bare i noen områder. 

Tempoet er stadig like høyt, menneskene 

bor tett, tilbudene er grenseløse og 

dagene er krevende for mange. Den som 

kunne selge stillhet her, ville bli rik. Den 

norske kirken i London har vært et fast 

holdepunkt og stille sted i verdensbyen 

siden 1694 på tre ulike steder i byen, og 

vi tror vi fortsatt klarer å være et av de 

mest sentrale samlingspunktene for 

nordmenn i verdensbyen. 

Nettverksarbeidet er noe av det viktigste 

vi gjør, og vi har en svært bred kontakt 

med ulike norske aktører i byen – forretningsfolk, 

studenter, pensjonister, kulturarbeidere, 

turister, diplomater, offiserer, 

skolebarn - og sjøfolk, for å nevne noen. 

Selv etter finanskrisen som har rammet 

London kraftig, går det i øyeblikket 23 

daglige direkte flyruter fra norske byer 

til London. Det sier noe om det enorme 

antallet nordmenn som kommer til 

London hver dag. Noen blir resten av 

livet. Andre reiser hjem søndag kveld 

etter fotballkamp og musikal. Vi møter 

mange. Det er enda flere vi ikke møter. 

Potensialet for sjømannskirken i London 

er enormt. Det er minst 10 000 norske 

fastboende i London i tillegg til alle dem 

som kommer og går. Dynamikken i 

arbeidet i London dreier seg om å finne 

den rette balansen mellom det oppsøkende 

og gjestevennskapet på huset. Det 

er møtene med mennesker som står i 

fokus. De kan skje overalt. 

Det er uhyre givende å jobbe her. 

2) ANTALL ÅRSVERK FRA NORGE + 

ANTALL LOKALE ÅRSVERK 

Vi har 8,1 årsverk utsendt fra Norge 

fordelt på 9 personer og 1,2 årsverk 

lokalt fordelt på 3 personer. 

3) OVERSIKT OVER BESØKSSTEDER 

UTENOM STASJONEN 

London har det kirkelige ansvaret for 

hele Storbritannia og Irland, sammen 

med Jostein Handal som har ansvar for 

sjøfolk i Skottland, og Bjørn Olav Bøe 

som har ansvar for studenter utenfor 

London. Vi har virksomhet følgende 

steder: 

Cardiff: 1 besøk, gudstjeneste, kontorbesøk; 

Dublin: 1 besøk, kontorbesøk og 

forberedelse til oppstart med norske 

gudstjenester; Edinburgh: 3 besøk, 

gudstjenester, kontorbesøk, deltakelse på 

andres arrangement, husbesøk, samtaler; 

Glasgow: 2 gudstjenster, studentsamling; 

Middlesbrough: 2 gudstjenester; 

Newcastle: 2 gudstjenester; 

Northwood (stor-London): Feltpresttjeneste 

for norsk NATO-kontingent, 4 

besøk, gudstjenester, kontorbesøk, 

deltakelse på sosiale sammenkomster; 

Wimbledon (stor-London): 3 gudstjenester, 

hjemmebesøk, skolebesøk. I 

Liverpool arrangeres det månedlige 

gudstjenster på den svenske kirken av 

lokal anglikansk prest, i tillegg til 

aktivitetene i regi av lokal husmor ansatt 

i byen. 

4) KOMMENTAR TIL ÅRSSTATISTIKKEN 

Vi ser en svak nedgang i gudstjenestedeltakelse 

og nattverdsgjester. 

Hovedårsaken til dette tror vi er 

helgestenging av Jubilee Line. Samlet 

ordinært besøk viser en gledelig økning. 

Vi har prioritert sterkt oppsøkende 

virksomhet av alle slag, og ser god, til 

dels meget god økning her. Vi har hatt 

sterkt fokus på besøk hos eldre, hovedsakelig 

enker, og vi har styrket kontakten 

med ANSA. Vi deltar på svært 

mange arrangementer i det norske 

London (Ambassaden, Den norske Klub, 

NBCC, KFUK-hjemmet, Den norske 

skolen, NATO og ANSA) og har god 

kontakt med og besøker norske bedrifter 

i London. Vi har etablert faste gudstjenester 

i Wimbledon-området, hvor den 

norske skolen befinner seg og hvor 

mange norske barnefamilier bor. Vi tror 

dette arbeidet vil øke i omfang i årene 

som kommer. Det oppsøkende arbeidet 

vil bli stadig viktigere i London, og vi 

vil gi det høy prioritet i året som 

kommer. 

5) SKIPSBESØK 

Den langsiktige tendensen i London har 

vært en jevn nedgang i havn, både når 

det gjelder anløp og besøk. Vi har 

imidlertid det siste året sett en tydelig 

økning i anløp, 263 mot 178 i 2008. 

Antallet skipsbesøk var 98 i 2009 mot 

75 året før. Vi gleder oss også over å ha 

snudd tendensen med nedgang i skipsbesøket. 

Tallene er ikke store, men hvert 

enkelt møte med våre sjøfolk er viktig. 

Vi vil fortsatt gi dette prioritet i årene 

som kommer. Det er krevende å drive 

havnebesøk på akkurat det aktivitetsnivået 

vi nå ligger. Havnen er for lite 

arbeid for en hel stilling, og fordi det er 

vanskelig å planlegge skipsbesøk på 

forhånd, er det også vanskelig å planlegge 

annet arbeid som skal fylle 

stillingen. Assistent har hovedansvar for 

havn, supplert av den ene ettåringen. 

Assistent Paul Kristian Steiro klatret 

gangveier så hendene var hudløse i 2009. 

12

Statistikk: 

● Gudstjenester (gudstjenester/deltakere) 

● Dåp (antall døpte) 

● Nattverd (feiringer/gjester) 

● Vielser/velsignelser (antall/deltakere) 

● Samlet ordinært besøk (eks. basar, loppemarked/utleie, 

inkl. gudstjenester/kirkelige handlinger) 

● Syke- og hjemmebesøk (besøk/personer) 

● Kontor/bedrift/skolebesøk (besøkpersoner) 

● Sosialsaker (saker/ganger arbeidet med sak) 

● Turer/transporter (sightseeing, shopping, transport. 

Antall/deltakere) 

● Deltakelse andres arrangement (antall/deltakere) 

● Ekstraordinært besøk (basar, loppemarked, utleie etc.) 

● Totalt antall skipsanløp: 

● Antall skipsbesøk / Antall betjente skip 

Storjohanns karakteristikk av skipsbesøket 

i en av rapportene hans omkring 

1870 oppsummerer også dagens 

erfaringer, både fra skipsbesøk og fra vår 

tids nye skipsbesøk på parkettgulv og 

kafegulv, på puber og i leiligheter rundt i 

byen: ”Når man besøker et skip, så kan 

man ikke begrense seg til å være et bud 

som forteller om kirketiden. Jeg har ikke 

vært ti minutter om bord, før jeg finner 

ypperlige anledninger til såre viktige 

samtaler. Disse samtalene regner jeg til 

det egentlige brennpunkt i min virksomhet, 

og har av dem sporet mest 

velsignelse”. 

2008 

87 / 6288 

22 

62 / 2868 

15 / 544 

14074 

125 / 727 

179 / 3341 

11 / 25 

94 / 398 

14 / 4967 

3188 

210 

75 / 13 

2009 

90 / 5970 

18 

68 / 2677 

11 / 428 

15508 

177 / 551 

214 / 3110 

6 / 26 

53 / 213 

24 / 3592 

3193 

263 

98 / 32 

£18 800) viser regnskapet et nettoresultat 

på £56 206 mot budsjettert 

minus £450. Det positive resultatet for 

finansielle poster i forhold til budsjett 

skyldes i stor grad inntektsføring av 

kursgevinst (endring i markedsverdien) 

£15 569 for våre verdipapirinvesteringer. 

Dette betyr at nesten halvparten av det 

kurstap som ble kostnadsført for 2008 

ble gjenvunnet i løpet av 2009. Dette er 

urealiserte verdier, i og med at verdipapirene 

står urørte. 

Det gode resultatet for 2009 gjør det 

mulig å sette av midler til nødvendige 

vedlikeholdsprosjekter i 2010, blant 

annet utskifting av takvindu i 

leseværelset. 

De økonomiske realitetene nå er at vi 

med normal drift går i balanse hvis vi 

utfører minimalt vedlikehold av kirken. 

Skal vi få gjort nok på vedlikeholdssiden 

fremover, krever det økte inntekter. 

Dette vil være en stor utfordring i årene 

som kommer. 

posisjon som den sentrale finansby i verden 

og som et naturlig første stopp for 

mange nordmenn som vil lykkes ute i 

verden. Det er all grunn til å tro at 

antallet nordmenn vil holde seg vedvarende 

høyt. En del av kirkens kjernebrukere 

som medlemmene av kvinneforeningen 

eldes, og behovet for 

diakonal innsats vil styrkes i årene som 

kommer. Søndagsgudstjensten med 

kirkekaffe holder seg godt som det sentrale 

samlingspunkt. Kirkens øvrige 

arrangementer må nøye gjennomtenkes 

og utvikles i årene fremover. Det oppsøkende 

arbeidet vil bli stadig viktigere. 

Det er vitalt, men svært ressurskrevende. 

Dublin fremstår som en by vi bør gi noe 

oppmerksomhet fremover. Byen har en 

vital koloni, og det er ønskelig å få 

etablert et fast gudstjenstetilbud 1-2 

ganger i året som minimum. 

Vi regner med at vi er i berøring med 3- 

4000 av de norske i London gjennom 

arrangementer og oppsøkende virksomhet. 

Web vil bli viktigste informasjonskanal 

fremover. Men det er de 

enkelte møtene som kan gjøre noe med 

mennesker. Dette er svært arbeidsintensivt 

men helt nødvendig. Vi skal satse 

sterkt på frivillighet, men kirkens stab 

vil fortsatt spille en nøkkelrolle i vidtfavnende 

relasjonsbygging. 

6) ØKONOMI 

Økonomien i London er god, men sårbar. 

Etter store underskudd i 2008 på 

grunn av store vedlikeholdskostnader 

med skifting av det elektriske anlegget 

på kirken, kom vi godt ut av 2009 på 

grunn av ekstraordinært driftstilskudd fra 

hovedkassen kombinert med stram 

økonomisk styring, svært gode testamentariske 

gaver og et godt resultat fra julebasaren. 

For første gang hadde vi basar 

over tre dager, og det gav god uttelling. 

Årsregnskapet viser et driftsresultat før 

finansielle poster på £15 215 mot budsjettert 

minus £19 205. Driftresultatet er 

en netto av bruttofortjeneste (inkludert 

tilskudd fra hovedkontoret) på £396 575 

(budsjett: £347 750) og driftskostnader 

£381 360 (budsjett: 367 000). Etter 

finansielle poster på £40 991 (budsjett: 

Midlene fra et eiendomssalg står nå i 

bank, i påvente av arbeidet med byggeprosjekt 

i kirkens hage. Dette ble stilt i 

bero i 2009 på grunn av finanskrisen, 

men vi viderefører planarbeidet i 2010 

med et revidert prosjekt, som hvis det 

realiseres vil gi kirken betydelig økte 

inntekter i form av leie. 

7) MÅLSETTINGER FOR 2010 

De siste årene har vi fokusert sterkt på 

oppsøkende arbeid, i tillegg til å holde 

høy kvalitet i gudstjenester og arrangementer 

på huset. Vi ønsker å videreføre 

dette i året som kommer. Vi må fortsatt 

ha tydelig fokus på økonomien for å 

sikre kirken tilstrekkelige inntekter. 

8) UTBLIKK 

London er i ferd med å bevege seg ut av 

finanskrisen. Byen vil trolig befeste sin 

”Altergangene er blitt til sanne frydefester 

for meg.” sier Storjohann entusiastisk 

i en av rapportene sine fra 

London. Slik oppleves gudstjenesten 

også i dag. Kaffebord og nattverdsbord, 

kafebord og spisebord henger nøye 

sammen. Der måltid deles skjer dype 

ting. De mange bordene ute bør peke 

mot det ene bordet Herren dekker selv. 

Torbjørn Holt 

Sjømannsprest/daglig leder 

Rapporten er en forkortet utgave av 

daglig leders årsrapport til 

Hovedkontoret. Økonomiavsnittet er tilføyd 

etter at revidert regnskap var klart. 

13

▲ 

57 ÅR OG FØRSTEGONGSFØDANDE 

For gammal til å vere 

Susan Tollefsen, halvt 

norsk og busett i London 

med mannen Nick, vart 

mor til Freya for to år 

sidan, i ein alder av 57 år. 

Ho er dermed ei av dei 

eldste førstegongsfødande 

i Europa. 

I vinter har Susan stått fram i 

media med si forteljing. Ho var 

med i eit program med tittelen 

”Too old to be a Mum?” på BBC 

fjernsyn, ho har vore på framsida i 

norske og engelske aviser, og ho 

har delteke på det populære 

programmet ”Skavlan” på NRK 

fjernsyn. 

Den godt vaksne småbarnsmora er 

ofte å sjå på sjømannskyrkja sine 

gudstenester saman med mann, 

dotter og svigermor. Vesle Freya 

vart døypt i sjømannskyrkja for to 

år sidan. Staben og faste gjestar på 

kyrkja kjenner Susan som ei blid 

og positiv dame, og det var ikkje 

Freya vart døypt 5. oktober 2008 i sjømannskyrkja. 

vanskeleg å få henne til å stille opp 

på endå eit intervju, denne gongen 

altså med Månedsbladet. 

Susan er oppvaksen i England, 

med norsk far og engelsk mor. Far 

døde relativt tidleg, då Susan var 

35. På dødsleget lovde Susan far 

sin at ho skulle ta vare på mora, 

som ikkje hadde god helse. Det 

vart 16 krevjande år. I tillegg til å 

vere leiar for avdeling for spesialundervisninga 

på ein engelsk 

skule, tok altså Susan hovudansvaret 

for mor si. Mor døydde då 

Susan var 51. 

Då hadde ho truffe Nick, som er 11 

år yngre. Etter at mor var borte, 

følte Susan og Nick at det var på 

tide å gifte seg og få born, men då 

var Susan allereie for gamal til det. 

Iallfall på den vanlege måten. Dei 

undersøkte dette med adopsjon, 

men fekk vite at dei neppe kom til 

bli godkjende på grunn av høg 

alder. Og det ville uansett ta fleire 

år. Så dei søkte om hjelp til å bli 

foreldre med prøverøyrsteknologi. 

Svara dei fekk var stort sett negative, 

igjen på grunn av høg alder, 

men ein russisk klinikk var innstilt 

på å kalle Susan og Nick inn til 

undersøking og samtale. 

Konklusjonen var positiv, og i dag 

er Susan og Nick lukkelege 

foreldre til Freya på to år. Susan 

var altså 57, og Nick 48, då dei 

vart foreldre. 

-Kvifor har du vald å stille opp 

såpass mykje i media? 

-Mitt utgangspunkt for å stille opp 

i media og snakke om 

dette er ideologisk: 

Alle kvinner har rett 

til å bli mor. Og dersom 

eg kan opne 

dører for andre, vise 

dei at det er mogleg, 

så er det greitt for 

meg å fronte denne 

saka. 

-Alle kvinner? 

Uansett alder og 

sosiale tilhøve? 

-Nei, det går nok ei 

aldersgrense ein stad, 

men den grensa er individuell, 

meiner eg, og må baserast på den 

enkelte kvinna si helse, medisinsk 

historie og så vidare. Og omstenda 

rundt må sjølvsagt vurderast. At 

mannen min er yngre enn meg, til 

dømes. Eg vil vere 70 år når Freya 

byrjar på ungdomsskulen, og det er 

slett ikkje sikkert at eg vil få 

oppleve at ho giftar seg, til dømes. 

Då er det godt å vite at mannen 

min sannsynlegvis kjem til å leve 

lenger enn meg, og kan følgje 

henne opp dersom eg ikkje skulle 

vere i stand til det. I tillegg har vi 

ein avtale med mitt syskenborn i 

Noreg og hennar mann: Om eg og 

Nick skulle falle frå, skal dei overta 

foreldreansvaret for Freya. 

-Når det er sagt, er eg sjølvsagt 

klar over at dette ikkje er heilt 

uproblematisk. Når nokon ser meg 

med Freya på armen trur dei at eg 

er bestemor hennar. Eg er av og til 

nervøs for at ho skal bli mobba når 

ho byrjar på skulen, fordi ho har så 

gamal mor. Og det er klart at når 

ho kjem i tenåra, og eg er over 70, 

er det ikkje sikkert at eg greier å 

følgje henne opp like bra som 

yngre mødre. Eg kan berre vone at 

eg som mor greier å gje Freya så 

mykje kjærleik og omsorg at ho vil 

”tilgje” meg for å vere så gammal, 

når ho veks opp. No har både eg 

og Nick alltid vore spreke og energiske, 

så vi har tru på å halde 

koken ei god stund enno! 

Susan har plass til både smil og 

tårer når ho fortel om dei mange 

erfaringane dei siste åra: Vonbrot i 

møte med helsevesen og styresmakter, 

glede når ein russisk 

klinikk vil hjelpe dei, nye vonbrot 

med mislukka freistnader på å bli 

gravid, og til slutt den store gleda 

ved å sjå Freya vekse til. 

Freya vart til ved hjelp av In Vitro 

Fertilisering (IVF), også kjend som 

”prøverøyrsbefrukting”. IVF går ut 

på at kvinner som av ulike grunnar 

ikkje kan bli gravide på vanleg 

måte, får plassert eit ferdig befrukta 

egg inn i livmora. Egget er 

befrukta i laboratorium. Dersom 

mor har levedyktige egg, bruker 

ein desse, men det går også an å 

bruke egg frå ein donor. I Susan 

sitt tilfelle fekk dei egg frå ein 

donor. Reint genetisk er altså Nick 

far, medan Susan ikkje er mor til 

Freya. -Det er rett, seier Susan, 

-men Freya er mi dotter likevel. 

Det er eg som har bore henne fram 

gjennom heile svangerskapet, og 

det er mitt blod som har runne 

gjennom hennar årer. 

14

mor? 

fekk barn på denne måten. 

Grunngjevinga var at landsbyen 

”mobba” henne og mannen fordi 

dei ikkje hadde fått barn. Då verka 

det for meg som om omsynet til 

foreldra gjekk framfor omsynet til 

barnet. 

-Sjølv meiner eg at eg ikkje er 

egoistisk. At eg ikkje fekk born 

tidlegare dreier seg som nemnt om 

pliktkjensla overfor ei mor som 

krevde mykje av meg i mange år. 

Eg kunne ha planlagt livet mitt 

annleis, kanskje, men slik vart det 

ikkje. Trass høg alder meiner eg at 

eg har så mykje kjærleik og 

omsorg å gje Freya – i mange år 

enno – at det bør vere ein god start 

på hennar liv. 

Susan Tollefsen meiner at ho ikkje er for gammal til å vere mor. 

-Livet blir altså til i eit reagensglas, 

og eg har høyrt at det slett 

ikkje alltid fungerer, at ein må 

prøve fleire gonger før det blir ein 

ordentleg graviditet. Er dette å 

eksperimentere med menneskeliv? 

-På ein måte er det nok det. Eg 

synest ikkje dette er enkle 

spørsmål. Vi fekk vite at dersom eg 

skulle bli gravid med trillingar, var 

det greiast å fjerne to av dei, for å 

minske faren for komplikasjonar. 

Det ville ikkje eg ha gjort. Eg trur 

som kristen at Gud har skapt kvart 

enkelt liv, sjølv om det er med 

hjelp av IVF, og det pliktar vi å 

gjere vårt ytterste for å ta vare på. 

Det er ein ting å diskutere slike 

ting prinsipielt og filosofisk, men 

Foto: P. K. Steiro 

når ein møter den aktuelle situasjonen, 

det aktuelle mennesket, blir 

det ofte annleis. 

-Eg har høyrt det bli sagt at kvinner 

i din situasjon er egoistar, at 

de let omsynet til dykk sjølve gå 

framfor omsynet til barnet, og konklusjonen 

blir motsett av det du 

seier: At det ikkje er ein menneskerett 

å bli forelder. Kva meiner du 

om det? 

-Eg meiner det eg sa, at alle kvinner 

i utgangspunktet har rett til å 

bli mor. Men eg kan sjølvsagt ikkje 

svare for alle. I programmet ”Too 

old to be a Mum?” på BBC, der eg 

deltok, var det også reportasje frå 

India, der ei kvinne på over 70 

-”Nå vil hun ha barn igjen” stod 

det å lese på framsida av VG i 

januar ein gong. Har de planar om 

fleire born, du er snart 60? 

-Den overskrifta var nok ei 

misforståing. Eg stilte opp i programmet 

på BBC, der eg av prinsipielle 

grunnar ville undersøke om 

det var mogleg for såpass gamle 

damer som meg å få hjelp til å få 

born. Det viste seg at nokre 

engelske legar, som for få år sidan 

kontant avviste alle over 50, no er 

viljuge til å vurdere meg, noko 

som kan gje håp til andre kvinner i 

liknande situasjon. Men Nick og 

eg kjem ikkje til å prøve å få fleire 

born. Vi prøvde tre gonger. Tredje 

gongen trudde vi også det hadde 

gått gale, men så viste det seg at 

det gjekk bra likevel. Det var ei 

krevjande tid, med store 

belastingar fysisk, mentalt og 

økonomisk. Også for vårt ekteskap 

var det krevjande, på grunn av 

store opp- og nedturar. Vi var 

samde om at dersom det ikkje 

fungerte tredje gongen, ville vi 

ikkje prøve igjen. Men så fekk vi 

Freya, og eg er uendeleg takksam. 

-Det går ikkje ein dag utan at eg 

ser på Freya og seier: ”Takk, kjære 

Gud!” Eg kan berre håpe, når eg 

ein dag skal ut av denne verda, at 

eg kan seie at eg gjorde det rette. 


15

▲ 

KULTURNYTT 

NorskArt i London 

Storbritannia, seier ho. Og ho legg til: - 

Eit anna poeng med arrangementet er at 

det er ein fin måte å samle både eksisterande 

og potensielle ANSA-medlemer 

til noko triveleg, inspirerande og sosialt. 

-Kva tenker de omkring ”Nordlys”-konseptet? 

-Konseptet skal gjennomsyre galleriet. 

Planen er å stenge ute alt lys frå 

galleriet, og lyse opp veggane innvendig 

med bilete av nordlys i rørsle. Vidare 

blir det små øyer på golvet, der små 

lamper lyser opp øyene og kunstverka 

der. 

-Er det interesse blant medlemene i 

ANSA for dette? 

-Ja, det har det alltid vore. I år har 

rekordmange meldt seg på, og nivået er 

høgre enn nokon sinne. NorskArt vart 

ein suksess i fjor, og vi reknar med å 

trekke eit endå større publikum i år. Alle 

som er interessert i kunst, eller i å treffe 

andre norske, stutt sagt: ALLE er 

velkomne til NorskArt 2010! 

KVAR: The Maverik Showroom 

(www.maverikshowroom.com) 

NÅR: Ons 28. april – laur 1. mai 

OPNINGSTIDER: 

Onsdag: 18-21 

Torsdag-fredag: 11-18 

Laurdag: 11-14 


Kim Andre Larsen stiller ut på NorskArt. 

Det blir spennande kunstdagar 

når ANSA arrangerer 

NorskArt i London 28. april til 

1. mai. 

ANSA - Association of Norwegian 

Students Abroad – er interesseorganisasjonen 

for norske studentar i 

utlandet. ANSA London pleier kvart år 

å arrangere utstilling, NorskArt, med 

deltaking frå kunst- og designstudentar i 

Storbritannia. Dette skjer i år i The 

Maverik Showroom frå onsdag 28. april 

til laurdag 1. mai, og temaet er 

”Northern Light” – Nordlys – eit tema 

som er assosiert med Noreg. 

Yassmine 

Johansen er 

styrelem i ANSA 

London og 

prosjektansvarleg 

for NorskArt 2010. 

Ho fortel at 

poenget med å 

arrangere denne 

Yassmine Johansen utstillinga er å gje 

kunst- og designstudentar i Storbritannia 

høve til å få vist fram seg og kunsten 

sin. -Men det er også mogleg å søke om 

å få stille ut sjølv om ein ikkje bur i 

Ida Elevine: Metal Lungs. 

16

▲ 

NEKROLOGER 

Stemningsfullt 

Elizabeth Arneberg 

Menigheten i London tok farvel med en 

av sine veteraner da Elizabeth Arneberg 

ble begravet fra Sjømannskirken 5. 

februar 2010. Hun døde stille 20. januar 

i Eltham etter noen tids sykdom, noen 

dager etter sin 94-årsdag. Hun fikk et 

langt, rikt og begivenhetsrikt liv. Hun 

ble født i Blyth i Northumbria av norske 

foreldre, og levde store deler av sitt liv i 

England. Mange kjente henne som den 

dyktige og profesjonelle forretningskvinnen 

hun var i mer enn 60 år. 

Hun gikk inn og ut i Sjømannskirken i 

mange år, og var av de få gjenlevende 

som var tilstede på kirkens åpning i 

1927. I krigsårene jobbet hun for ulike 

departementer i den norske eksiladministrasjonen 

i Kingston House. 

Etter krigen arbeidet hun en tid som 

sekretær for den amerikanske ambassadøren 

i Oslo. 

The Caledonian Quintet er i ferd med å bli en januartradisjon på sjømannskirka. 

Torsdag 28. januar var det duket for 

klassisk konsert i sjømannskirka. 

Caledonian Quintet med fiolinist Lucy 

Waterhouse i spissen gjestet 

Sjømannskirka for andre gang. Så nå har 

nok forhåpentligvis denne klassiske konserten 

blitt en tradisjon hos oss! 

Caledonian Quintet består ellers av 

Kurosh Davis (fiolin), Christopher Allen 

(cello), Timothy Amherst (kontrabass) 

og Gareth Owen (piano). På programmet 

stod musikk av både Debussy og 

Schubert og vi fikk også med oss noen 

lyriske innslag. 

Lucy Waterhouse er aktivt med i 

Sjømannskirka ellers i året også. Hun 

spiller gjerne fiolin på gudstjeneste og til 

og med hennes 5-årige datter har opptrådt 

i kirka med rørende fiolinspill. 

Det var rundt 40 tilhørere som virket 

svært fornøyde over det de fikk oppleve. 

Månedsbladet møtte noen av dem under 

pausen: 

Hva synes du om konserten? 

Jill Butler: 

”Fantastisk! 

Stykkene av 

Debussy var 

storartede! At 

han bare var 18 

år da han skrev 

det er utrolig!” 

Ingrid Berdal 

Helen Lord 

Ingrid Berdal: 

”Jeg synes den 

var veldig fin 

og livlig. Og 

jeg likte det 

andre stykket 

veldig godt!” 

Helen Lord: 

”Debussy var 

svært vakkert! 

Det var en fantastisk 

pianist 

og Lucy var 

utrolig! Og 

gode vafler og 

kaffe!” 


”Dette var 

”mykje lys og 

mykje varme”! 

Og flott å høre 

mitt morsmål 

(tysk) bli 

sunget!” 

I Oslo møtte hun Oddvar, en kollega fra 

Kingston House, og de giftet seg i 1950. 

Etter hvert flyttet de til London hvor de 

drev firmaet Norwegian Suppliers, 

senere Scandinavian Suppliers i mange 

år. 

Jeg ble kjent med Elizabeth som en blid 

og positiv dame som alltid hadde et 

vennlig smil til alle. Hun deltok på de 

fleste gudstjenster og de fleste av 

kirkens arrangementer frem til det i de 

siste par årene ble vanskelig å komme 

til kirken. 

Vi lyser fred over Elizabeths gode 

minne. 


Jill Butler 


■ Tekst/foto: Bodil-Merete Salvesen 

Fra Elizabeth Arnebergs 90-årsdag, som 

ble feiret på sjømannskirken. 

17

▲ 

PÅSKEPREKEN 

One small step for a man 

inn i lidelsen, at han selv gikk 

i døden. Jesus identifiserer seg 

med en lidende verden. Derfor 

er vi som kirke ikke bare opptatt 

av fremgang og lykke og 

hygge. For skal vi tale sant om 

livet må vi også forholde oss 

til sorgen, savnet, lidelsen, 

døden. Men midt i mørket 

lyser håpet om at det aldri blir 

helt mørkt. For uansett hvor 

svart det synes, så er vi ikke 

alene. Gud er til stede i 

lidelsen. Uansett hvor dypt vi 

synker, så har Gud steget 

dypere. 

Jordkloden sett fra månen. 

“One small step for a man, 

one giant leap for mankind.” 

FØR JUL TOK dattera vår sitt første 

skritt. At et lite menneske går for første 

gang, har skjedd noen milliarder ganger 

før. Likevel er det en stor begivenhet for 

oss foreldre. Én gang i menneskehetens 

historie har ett enkelt steg hatt en enorm 

nyhetsinteresse. 21. juli 1969 sitter 

mennesker verden over klistret til fjernsynet 

mens Neil Armstrong blir det 

første menneske på månen. Og han 

uttaler de udødelige ord: “One small step 

for a man, one giant leap for mankind!” 

Mennesket hadde maktet det det hadde 

drømt om siden tidenes morgen. 

Historiens mest berømte steg. Men det 

viktigste? 

JEG HAR IKKE merket at månelandingen 

hjelper meg i mine små og store 

utfordringer i livet. Nei, den blir som 

museskritt å regne, sammenliknet med 

de kvantesprang Gud tar på sin jordlanding. 

Først i jula, da Himmelens Herre stiger 

ned på planeten vår og Jesus fødes som 

18 

et lite menneske i stallen. Så påska, den 

innholdsmettede siste uka av hans 

jordiske liv. Palmesøndag rir Jesus inn i 

Jerusalem som konge. Men mens andre 

herskere red på hesten, symbolet på krig 

og makt, tar annerledeskongen steget 

opp på eselet, som symboliserer fred. 

Skjærtorsdag tar han steget ned, for å 

vaske disiplenes føtter, og viser at han er 

en Herre som ikke er kommet for å 

herske, men for å tjene. Langfredag tar 

han frivillig steget opp på korset. Og 

tilslutt det aller største – steget ut av 

grava på påskemorgen. Fra død til liv. 

DISSE TO SISTE dagene, langfredag og 

påskedag, er sentrum i den kristne tro. 

Langfredag er dødens dag. Og vi bor i 

dødens verden. Det eneste sikre i 

tilværelsen er at alt liv før eller siden tar 

slutt. Vår kultur dyrker det ungdommelige 

og forsøker desperat å fjerne 

døden fra livet. Men det går ikke. Ikke 

så lenge våre kjære dør og vi må dø. 

Fjernsynsbilder fra Haiti og Chile 

minner oss igjen om livets brutalitet, om 

en bunnløs lidelse og om dødens makt. 

Det kristne budskap er at Gud selv steg 

Foto: NASA 

Påskedag er livets dag. Da 

Jesus tok det lille steget fra 

gravhula og ut i hagen, tok 

han samtidig hele menneskeheten 

med på et kvantesprang 

fra død til liv. Og håpet er at 

vi skal gå samme vei. Døden 

skal likevel ikke få det siste 

ord. Derfor kan vi feire gudstjeneste 

midt på kirkegården, 

som jo de fleste norske kirker 

er omgitt av. 

Alt blir annerledes i lyset fra påskemorgen. 

Menneskelivet, for eksempel. Det 

er ikke noe som varer i kun 7, eller 49, 

eller 92 år, det er evigvarende og uendelig. 

Alt blir annerledes i lyset fra 

påskemorgen. For den oppstandne er til 

stede i alt og overalt. Og han lytter til 

oss i bønnen. Han taler til oss i skriften. 

Han gir seg selv i nattverden. 

Dette er kirkas doble fokus. Den korsfestede 

og oppstandne Jesus Kristus. 

Langfredag er fortiden. Jesus tok på seg 

alt som har gått galt i min og i 

menneskehetens historie. Påskedag er 

fremtiden. Håpet om at en dag skal hele 

skaperverket settes i rett stand og vi 

mennesker ta steget fra død til det evige 

liv. I mellomtiden er det påskelørdag på 

planeten. 

God påske! 

■ Just Salvesen

▲ 

ROALDS SIDE 

Allsidig musiker 

PAUL GOBEY er et kjent ansikt i vår 

menighet, men de fleste forbinder ham 

kanskje mer med hans skjønne orgelmusikk 

i vår kirke. Paul har nemlig vært 

organist hos oss i 20 år, og det er et 

engasjement han har skjøttet hver 

søndag. 

Paul ble født i Romford, Essex, av 

norsk-engelske foreldre Tulla og Peter. 

Tulla er trofast kirkegjenger hos oss, og 

det var også Peter frem til han døde i 

2005. Det er også morsomt å nevne at 

Pauls bestefar, Leif Jensson, var NRKs 

offisielle reporter fra da Kong Haakon 

returnerte til Norge etter krigen. 

Paul ble oppdratt i et kristent hjem, og 

var fra barnsben interessert i musikk og 

sang i kor. Om sommeren besøkte han 

sin bestemor i Oslo, og det var der han 

lærte seg å snakke norsk. Etter vanlig 

grunnskole tok han A-levels i tysk og 

musikk ved Chigwell School. Deretter 

studerte han musikk i tre år ved Royal 

College of Music, før han tok et år ved 

London University Institute of 

Education. 

Hans første jobb var ved Forest School i 

nordøst-London, hvor han ble ansatt som 

Assistant Director of Music. Der drev 

Å skrive et testament er den 

beste måten å sikre dine nære 

når du faller bort. 

Du vil også avverge at det oppstår 

usikkerhet rundt dine ønsker i en tid som 

er tung for dine nære. I Storbritannia er 

det andre arveregler enn i Norge, og 

mange velger å skrive testamente for å 

kunne tilgodese de personer og de 

organisasjoner de ønsker. En engelsk 

advokat kan bistå med å sette opp et 

gyldig testamente. 

Mange mennesker har over mange år 

valgt å inkludere Sjømannskirken i 

London i sitt testamente. Gjennom årene 

er det mange som på denne måten har 

gitt verdifull hjelp til kirkens drift, og vi 

er takknemlige for slike gaver. Det er 

ikke arveavgift på testamentariske gaver 

han blant annet et kor som sang 

da prinsesse Märtha Louise 

besøkte kirken i 1990. Koret 

hadde flere oppdrag i sørøst- 

England, og var også på sangturné 

i USA. Etter fem år 

bestemte Paul seg for å prøve 

noe nytt, og besluttet å dra til 

Norge. Han fikk seg jobb i 

Østre Slidre menighet i 

Oppland som organist, og drev 

også orgel- og pianoundervisning 

der. Paul trivdes godt i 

Norge, men syntes at det var 

mye snø. 

Etter et år i Norge gikk veien 

tilbake til England i 1994. Paul 

ble ansatt som Assistant Director 

of Music ved St. Dunstans College i 

London, og senere fikk han stillingen 

Director of Music. I årenes løp har flere 

av Pauls elever underholdt oss med sang 

og musikk i kirken. 

Paul sier at han liker seg godt i kirken; 

arbeidet, menigheten - og selvfølgelig de 

deilige vaflene! Han er også engasjert i 

både Anglo Norse og Grieg Society, og 

sitter i styrene der. Han er interessert i 

fotografi og reise, og er vidt bereist. 

Vi i kirken er svært heldige som har en 

En gave med omsorg 

til Sjømannskirken, så alt går direkte til 

vårt arbeid. 

Sjømannskirken føler stor ydmykhet og 

takknemlighet til de som velger å 

inkludere oss i deres testament og 

derved dele verdier de har opparbeidet 

gjennom et helt liv med oss. 

Sjømannskirken i London må selv skaffe 

alt som trengs til drift og vedlikehold så 

slike gaver gitt med omsorg er svært 

verdifulle for oss. 

Ønsker du informasjon om testamentariske 

gaver til Sjømannskirken, eller 

ønsker du en samtale med oss, kan du ta 

kontakt med sjømannsprest Torbjørn 

Holt, tlf.07711223059 eller epost 

tho@sjomannskirken.no . 


Paul Gobey har spilt på kirka i 20 år. Foto: Roald F. Pettersen 

så hyggelig og likefrem person som 

organist. Av natur er han svært 

beskjeden, og liker ikke å snakke om seg 

selv eller sitt musikalske talent og hva 

han yter for kirken. 

■ Roald F. Pettersen 

Mer enn kiosk 

Dåp? Konfirmasjon? Bryllup? Bursdag? 

Vi har gaven! 

På sjømannskirken kan du kjøpe håndlagde 

sølv- og tinnsmykker, håndlaget keramikk, 

krystall og kongetinn. 

Velkommen innom! 

Mer info: london@sjomannskirken.no 

19

▲ 

PERSONALIA: 

Dåp: Kitty Dora Sinclair ble døpt 7. 

februar i sjømannskirken. Til lykke 

med dagen! 

MARTINES VITSER:-) 

EN TIL DEG OG EN TIL MEG 

Det var en gang to gutter som skulle ut 

og plukke nøtter. De var gode venner og 

avtalte på forhånd at de skulle dele likt. 

Da de var ferdig med å plukke gikk de 

hjem. På vei hjem gikk de forbi en 

kirke, og den ene gutten sa: 

- Vi stopper her og fordeler nøttene i 

kirka. 

Men da de gikk opp hovedtrappen mistet 

de to nøtter. 

- Pytt, de tar vi på hjemveien, sa den 

første gutten. 

Også begynte de å fordele. Da kom 

kirketjeneren forbi på kirketrappa og 

hørte stemmer: 

- En til deg og en til meg... 

Kirketjeneren trodde at det var Gud og 

djevelen som fordelte mennesker, og løp 

til presten og fortalte det. Da presten 

hørte dette, løp han til hovedtrappen og 

lyttet: 

- En til meg, en til deg... 

Da trodde han også at det var Gud og 

djevelen som fordelte mennesker. Men 

kirketjeneren og presten var jo veldig 

nysgjerrige på hvordan Gud og djevelen 

så ut, så de gikk opp hovedtrappa og 

akkurat da hørte de: 

- En til deg, en til meg, en til deg og en 

til meg. Sånn, da mangler vi bare de to 

nede i hovedtrappa. 

Det er lettere å stikke av 

hvis man bare bor 

sammen. Det vanskeligste 

med ekteskapet er 

kanskje at man må ha så 

mye med hverandre å 

gjøre. 

- Gabriel, 8 år 

Martine 

Hjertvik er 

ettåring på 

sjømannskirka. 

De kristne gifter seg i kirken fordi de 

tror de skal møte Gud der. 

- Benedichte, 8 år 

Jeg skal ha brudeslør når jeg gifter meg, 

og brudekjole og brudebukett. Hvis man 

treffer den store kjærligheten, så gifter 

man seg i kirken. Hvis man bare treffer 

en liten en, så blir man samboere. 

- Catharina, 6 år 

DET ER BEDRE... 

- Det er bedre å stikke nesa i andres 

saker enn å stikke andres saker i nesa. 

- Det er bedre å fryse i teltet enn å telte i 

fryseren. 

- Det er bedre å stumpe røyken enn å 

røyke stumpen. 

- Det er bedre med en dram i timen enn 

en time i Drammen 

Dåp: Eirik Kaarbø ble døpt 14. februar 

i sjømannskirken. Vi gratulerer! 

Månedsbladet 2010 

- Reserver plass til din annonse nå 

Annonsepriser: 

Full farge A4 

Månedsbladet kommer ut 

fem ganger i 2010 

Helside (297mm x 210mm) £490 

Halvside (148mm x 210mm) £290 

Kvartside (148mm x 105mm) £190 

1/8 side (74mm x 105mm) £140 

Ønsker du å bestille annonse, 

vennligst ta kontakt med: 

steen.buus.jensen@sjomannskirken.no 

Beskriv hvilken størrelse du kan tenke deg 

(ta med navn, firma og kontaktdetaljer). 

GULLKORN FRA BARNEMUNN: 

Om ekteskap: 

Hvis man gifter seg, må det være fordi 

man elsker noen mer enn seg selv. Det 

tror jeg ikke blir så lett. 

- Ellen Martine, 7 år 

Man kan bli blind av kjærlighet. Det er 

fordi man blir så glad i noen at man bare 

ikke orker å se på den personen med et 

vanlig blikk. 

- Pernille, 8 år 

I gamle dager slåss mennene om 

damenes brunst. 

- Gregor, 7 år 

Det viktigste når man gifter seg er at 

man har en god monolog. 

- Karina, 8 år 

Den viktigste forskjellen på ekteskap og 

samboerskap, er at man må bli i et 

ekteskap. Hvis man ikke vil bli, kan det 

bli bråk. Et samboerskap kan man alltids 

rømme fra. 

- Marianne, 10 år 

PENSJONISTVITSER 

Bestemoren: - Spis opp grøten din, så 

blir du pen når du blir stor. 

Jenta: - Spiste du aldri opp all maten din 

du da bestemor? 

Nordmannen, svensken og dansken 

kranglet om hvem som hadde den 

minste bestefaren. 

Svensken: - Min bestefar er så liten at 

han kan stå oppreist under et bord. 

- Det er nå ingenting, sa dansken. - Min 

bestefar er så liten at han kan stå 

oppreist under en stol. 

Da begynte nordmannen å gråte. - Min 

bestefar er død, han døde da han falt ned 

fra teppekanten. 

- Jeg har fått meg et nytt høreapparat, så 

bra at jeg hører gresset gro! 

- Hva koster det da? 

- Ti på halv fire. 

Hva er gammelt, grått og rynkete og 

tilhører farfar? Svar: Farmor 

Har du en favorittvits? Send den til 

Martine: mhj@sjomannskirken.no 

21

KIRKEKALENDER 

MARS 

Tirsdag 16 kl 20.00 Fotball på Bacon`s College 

Onsdag 17 kl 11.00 Småbarnstreff 

Torsdag 18 kl 12.00 Kvinneforening 

18. – 21. Konfirmasjonsleir – Europa-kirkene 

Lørdag 20 kl 10.00 Lørdagsskole/byggekloss 

Søndag 21 kl 11.00 Høymesse 

kl 13.00 Gudstjeneste i Newcastle 

kl 19.00 Gudstjeneste i Middlesbrough 

Tirsdag 23 kl 20.00 Fotball på Bacon`s College 

Onsdag 24 kl 10.00 Skolegudstjeneste på Den norske skolen 

kl 11.00 Småbarnstreff 

kl 20.00 Onsdagsklubb 

Torsdag 25 kl 12.00 Krigsseiler- og seniorlunsj. Påmelding 

kl 19.30 Konsert med Bergen Filharmoniske 

Orkester i Cadogan Hall 

27. - 28 Vårmarked (12.00 – 16.00) 

Søndag 28 kl 11.00 Høymesse 

Tirsdag 30 kl 20.00 Fotball på Bacon’s College 

Onsdag 31 kl 11.00 Småbarnstreff 

APRIL 

Torsdag 1 

Fredag 2 

Søndag 4 

Tirsdag 6 

Onsdag 7 

Lørdag 10 

Søndag 11 

Tirsdag 13 

Onsdag 14 

Torsdag 15 

Lørdag 17 

Søndag 18 

Tirsdag 20 

Onsdag 21 

Lørdag 24 

Søndag 25 

Tirsdag 27 

Onsdag 28 

MAI 

Søndag 2 

Tirsdag 4 

Onsdag 5 

Torsdag 6 

Lørdag 8 

Søndag 9 

Tirsdag 11 

Onsdag 12 

kl 12.00 Kvinneforening. Gudstjeneste. 

kl 19.00 Gudstjeneste med påskemåltid. 

Påmelding 

kl 11.00 Pasjonsgudstjeneste 

kl 11.00 Høytidsgudstjeneste 

kl 20.00 Fotball på Bacon`s College 


kl 10.00 Lørdagsskole 

kl 11.00 Familiegudstjeneste 

kl 12.00 Skrivesirkel 




kl 12.00 Kvinneforening 

kl 14.00 Konsert med Lørenskog kirkekor. Kollekt 

kl 11.00 Høymesse 

Turgruppe 



kl 10.00 Lørdagsskole/Byggekloss 

Åpen skole på Den Norske Skolen. Minibasar. 





kl 11.00 Familiegudstjeneste 

kl 18.30 Fotball i Southwark Park 




kl 11.00 Høymesse. Samtalegudstjeneste med 

konfirmantene 

Turguppe 

kl 19.00 Gudstjeneste i Middlesbrough 





Torsdag 13 

Søndag 16 

Mandag 17 

Tirsdag 18 

Onsdag 19 

Torsdag 20 

Lørdag 22 

Søndag 23 

Tirsdag 25 

Onsdag 26 

Torsdag 27 

Søndag 30 

JUNI 

Tirsdag 1 

Onsdag 2 

Torsdag 3 

Lørdag 5 

Søndag 6 

Tirsdag 8 

Onsdag 9 

Lørdag 12 

Søndag 13 

Tirsdag 15 

Onsdag 16 

Torsdag 17 

Lørdag 19 

Søndag 20 

Tirsdag 22 

Onsdag 23 

Søndag 27 

kl 12.00 Kristi Himmelfartsgudstjeneste 


kl 14.30 Gudstjeneste i Glasgow 

kl 11.00 Festgudstjeneste 

kl 13.00 Folkefest i Southwark Park 

kl 19.00 Nasjonalfest 



kl 12.00 Kvinneforening. Båttur på Themsen. 

Påmelding 


kl 11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste 




kl 12.00 Krigsseiler- og seniorlunsj. Påmelding 




kl 12.00 Kvinneforening på KFUK-hjemmet 



kl 13.30 Medarbeidersamling (til 15.30) 

kl 19.00 Økumenisk gudstjeneste 

kl 13.00 Gudstjeneste i Newcastle 





kl 10.00 Turgruppe 


Kirkens årsmøte 

kl 14.30 Gudstjeneste i Glasgow 

kl 19.00 Edinburgh 



kl 10.00 Skolegudstjeneste på Den norske skolen 



kl 11.00 Familiegudstjeneste. 

Sommeravslutning med grilling i hagen 




HUSK OGSÅ: 

Gudstjeneste hver søndag kl 11.00 hele sommeren 

19 september kl 11.00 Familiegudstjeneste. M-dag. Leker og 

grilling i hagen etterpå. 

2 oktober kl 19.00 Høstfest 

23-24 oktober Menighetstur 

19-21 november Basar 

23

Månedsbladet 1-2010

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?