6.2 Krav til SD-anlegg - Ålesund kommune
6.2 Krav til SD-anlegg - Ålesund kommune
6.2 Krav til SD-anlegg - Ålesund kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.1 <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>, generelt<br />
<strong>6.2</strong>.2 Systemtopologi<br />
<strong>6.2</strong>.3 Operatørpanel<br />
<strong>6.2</strong>.4 Programvare<br />
<strong>6.2</strong>.5 Dynamiske skjermbilder.<br />
<strong>6.2</strong>.6 Kommunikasjon<br />
<strong>6.2</strong>.7 Innganger og utganger (I/0)<br />
<strong>6.2</strong>.8 Automatiseringsgrad<br />
<strong>6.2</strong>.9 Funksjoner for vannbårent varme<strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.10 Funksjoner for kjøle<strong>anlegg</strong> basert på isvann<br />
<strong>6.2</strong>.11 Funksjoner for luftbehandling<br />
<strong>6.2</strong>.12 Funksjoner for elektriske varme<strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.13 Funksjoner for andre <strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.14 Apparatskap
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.1 <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>, generelt<br />
<strong>6.2</strong>.1.1 PGL er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir<br />
ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene.<br />
Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mot<br />
<strong>til</strong>grensende fag.<br />
<strong>6.2</strong>.1.2 ITB-ansvarlig (Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner) er ansvarlig for<br />
prosjektering av <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et, samt tverrfaglig koordinering av alle integrerte<br />
tekniske installasjoner, både i pl<strong>anlegg</strong>ingsfasen og utførelsesfasen.<br />
<strong>6.2</strong>.1.3 Som grunnlag for beslutningene skal minimum følgende legges <strong>til</strong> grunn:<br />
Plan- og bygningslov<br />
Tekniske forskrifter <strong>til</strong> plan – og bygningsloven<br />
Veiledning <strong>til</strong> teknisk forskrift <strong>til</strong> plan- og bygningsloven<br />
NS 3031<br />
For skoler og barnehager gjelder: Forskrift om miljørettet helsevern i<br />
skoler og barnehager<br />
Arbeids<strong>til</strong>synet best. nr. 444, Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen<br />
NS-EN ISO 7730. Termisk miljø<br />
Plan- og bygningsloven har som gjennomgangstone at det skal sikres et forsvarlig<br />
inneklima i det enkelte rom. Det fremgår videre at luftkvaliteten innenfor et rom<br />
skal holdes på et nivå som, med hensyn <strong>til</strong> rommets bruk, ikke medfører ulempe<br />
eller helsefare, samt at yrkesbygg skal ha ven<strong>til</strong>asjon <strong>til</strong>passet aktivitet og<br />
personbelastning i det enkelte rom.<br />
<strong>6.2</strong>.1.4 Ved valg av løsning skal det legges vekt på både teknisk, økonomisk og<br />
funksjonell levetid. Videre skal enkel drift og godt inneklima vektllegges.<br />
<strong>6.2</strong>.1.5 <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at det <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler<br />
de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og brukere s<strong>til</strong>ler <strong>til</strong><br />
innemiljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader.<br />
I prioritert rekkefølge skal disse kriteriene være oppfylt:<br />
Det skal være enkelt å bruke<br />
Det skal ha hovedfokus på energiforvaltning og et godt inneklima<br />
Det skal enkelt kunne utvides<br />
Det skal være et åpent og web-basert system<br />
<strong>6.2</strong>.1.6 Formålet med funksjonsbeskrivelsen er å ivareta ÅkE sitt behov for å få et riktig<br />
automatiseringsnivå i sine bygg.<br />
Det skal etableres effektive og kostnadsriktige styrings-, regulerings- og<br />
overvåkningssystemer, og behovet for en tverrfaglig integrasjon av klima- og<br />
elektrotekniske <strong>anlegg</strong> i byggeriet skal ivaretas. Bygningene <strong>til</strong> ÅkE skal ha en
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
god miljøprofil og lav energibruk.<br />
<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal kunne styre, regulere og overvåke <strong>anlegg</strong> som:<br />
Energisentral<br />
Energimålere<br />
Sanitær<strong>anlegg</strong><br />
Varme<strong>anlegg</strong><br />
Ven<strong>til</strong>asjons<strong>anlegg</strong><br />
Kjøle<strong>anlegg</strong><br />
Lys<strong>anlegg</strong><br />
En skal kunne integrere feil- og driftsindikeringer fra <strong>anlegg</strong> som:<br />
Nød- og ledelys<strong>anlegg</strong><br />
Værstasjon<br />
Brannvarslings<strong>anlegg</strong><br />
Innbruddvarslings<strong>anlegg</strong><br />
Heis<br />
Adgangskontroll<strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.1.7 For at <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal være et fullgodt beslutningsstøttesystem for<br />
driftsorganisasjonen, fokuseres det på den funksjon automatiseringsløsningene<br />
og <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal inneha, fremfor de fysiske egenskapene.<br />
<strong>6.2</strong>.1.8 <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal bestå av disse tre nivåene:<br />
Overordnet nivå (SCADA-server)<br />
Automatiseringsnivå (undersentralnivå)<br />
Feltnivå<br />
Komponenter og programvare skal være slik at de ivaretar<br />
informasjonsutveksling internt i systemene, og mellom dem.<br />
<strong>6.2</strong>.1.9 Det s<strong>til</strong>les krav <strong>til</strong> kompatibilitet for programvare, drivere, funksjonalitet og<br />
utstyr. Dvs. at <strong>SD</strong>-leverandøren skal forplikte seg <strong>til</strong> at ny programvare og nytt<br />
utstyr skal kunne <strong>til</strong>knyttes systemet uten ekstra kostnader.<br />
<strong>6.2</strong>.1.10 ÅkE ønsker at all design, programmering og konfigurering av sine <strong>SD</strong>-systemer<br />
skal foregå på en mest mulig ensartet måte med hensyn på programstruktur og<br />
skjermbilder. Det kreves derfor god system-, prosess- og<br />
programmeringskompetanse slik at <strong>anlegg</strong>ene for hver enkelt bygning får lik<br />
struktur og oppbygning.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.1.11 <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal ha et automasjonsnivå som gir bygningen et lavt energibehov.<br />
Bygningen skal være så energieffektiv at den <strong>til</strong>fredss<strong>til</strong>ler de krav som er angitt<br />
av ÅKE.<br />
<strong>6.2</strong>.1.12 For at <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal være ÅKEs beslutningsstøttesystem skal det minimum<br />
inneholde følgende programmer:<br />
Grunnprogram<br />
Dette er program som er nødvendig for styring, regulering og overvåking av<br />
prosessene, og ligger gjerne på undersentral-nivå.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Betjeningsprogram<br />
Driftstidsregistrering<br />
Oppstart etter spenningsbortfall<br />
Optimal start/stopp<br />
Program for kommunikasjon<br />
Program for styring, regulering og overvåking<br />
Rapporteringsprogram<br />
Reaksjonsprogram<br />
Tariffgrenseregulering<br />
Tidsprogram<br />
Brukerprogram<br />
Dette er program som er nødvendig for å kunne foreta skjermbasert<br />
driftsoppfølging, bearbeiding av informasjon (historikk), logging etc., og ligger i<br />
hovedsak på hovedsentral-nivå.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Energisignatur (ET-kurve)<br />
Forbruksstatistikk<br />
Historikk<br />
Loggeprogram<br />
Meldingsstatistikk<br />
Presentasjonsprogram<br />
<strong>6.2</strong>.1.13 Installasjonen skal ha en slik oppbygging og nok reservekapasitet <strong>til</strong> at nye<br />
undersentraler og komponenter kan <strong>til</strong>knyttes nettverket uten vesentlige inngrep i<br />
eksisterende <strong>anlegg</strong>.<br />
<strong>6.2</strong>.1.14 Ulike brukergrupper har behov for ulike grensesnitt. Anlegget skal ha minimum<br />
fire passordnivå som skal kunne <strong>til</strong>passes den enkelte brukergruppe.<br />
<strong>6.2</strong>.1.15 Alt utstyr skal være godkjent av myndighetene, og ha en normal levetid på 12 –<br />
15 år. Det skal være lett <strong>til</strong>gjengelig i markedet eller kunne erstattes med andre<br />
produkter.<br />
<strong>6.2</strong>.1.16 ÅKE skal i hvert <strong>til</strong>felle vurdere behovet for ekstra strømforsyning ved
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
strømbrudd.<br />
<strong>6.2</strong>.1.17 Datasikkerheten skal kartlegges tidlig, slik det sikres at der blir tatt backup av<br />
verdier, data, programvare osv. både på server og undersentraler.<br />
<strong>6.2</strong>.1.18 Leverandør/servicemontør er ansvarlig for back-up av systemet ved arbeider på<br />
<strong>anlegg</strong>et, herunder ved installasjon og oppgraderinger.<br />
<strong>6.2</strong>.2 Systemtopologi<br />
<strong>6.2</strong>.2.1 Overordnet nivå (SCADA-server)<br />
ÅkE har besluttet at det skal etableres et sentral driftskontroll<strong>anlegg</strong> (<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>)<br />
med virtuell server (SCADA-server) for hver <strong>SD</strong>-leverandør. Serveren vil kunne<br />
nåes fra både internett og <strong>kommune</strong>ns intranett. Løsningen beskyttes med<br />
brannmurer og innloggingstjeneste med brukernavn og passord.<br />
SCADA-serverene skal være knutepunkt for drift og vedlikehold av ÅKEs<br />
bygningsmasse. Det vektlegges derfor høy oppetid og driftssikkerhet for maskin<br />
og programvaren <strong>til</strong> serveren.<br />
Programvaren fra <strong>SD</strong>-leverandør installeres på fysiske servere som eies og driftes<br />
av <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong>. Dvs. at <strong>SD</strong>-leverandøren skal ikke levere server <strong>til</strong> <strong>SD</strong><strong>anlegg</strong>et.<br />
PC på byggeiersrom er byggherrerleveranse og leveres av <strong>Ålesund</strong><br />
<strong>kommune</strong>s it-avdeling.<br />
IT-avdelingen i <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong> står for teknisk drift og vedlikehold av<br />
serverne.<br />
Brukeren skal ha <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et via en vanlig ordinær nettleser (for<br />
eksempel Internet Explorer) fra hvilket som helst sted i intranettet, samt via<br />
internett ved <strong>til</strong>gang gjennom <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong> sin brannmur. Det skal ikke<br />
være nødvendig med <strong>til</strong>leggsapplikasjoner hos klienten for å få <strong>til</strong>gang <strong>til</strong> webserveren.<br />
Forutsetningen er at brukeren har godkjent brukernavn og passord.<br />
Hver bygning <strong>til</strong>knyttes overordnet nettverk via TCP/IP over bredbåndslinjer.<br />
Presentasjon og betjening av de tekniske <strong>anlegg</strong>ene skal foregå via dynamiske<br />
skjermbilder.<br />
Det er vektlagt en systemløsning som gir et minimalt vedlikeholdsnivå for de<br />
automasjonstekniske <strong>anlegg</strong>ene i den enkelte bygning.<br />
<strong>6.2</strong>.2.2 Automasjonsnivå, den enkelte bygning<br />
Hver bygning skal <strong>til</strong>knyttes overordnet nettverk via TCP/IP over<br />
bredbåndslinjer.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
Hver undersentral på bygget skal ha integrert ethernetport for TCP/IP <strong>til</strong>knyttet<br />
direkte på <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong>s nettverk via konvensjonelle ethernetswitcher og<br />
routere. En IP-adresse per digital undersentral.<br />
Dersom en tavle inneholder flere undersentraler, aksepteres det at disse knyttes<br />
sammen via en proprietær buslinje internt i tavlen. Hver tavle får så en integrert<br />
ethernetport for TCP/IP <strong>til</strong>knyttet direkte på <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong>s nettverk.<br />
Undersentralene skal være digitale, og leveres med funksjoner for integrering mot<br />
sentralt overordnet driftskontroll<strong>anlegg</strong>. Undersentralene skal være fri<br />
programmerbare, og all programvare skal kunne lastes direkte fra overordnet<br />
SCADA-server.<br />
Alle undersentraler skal være autonome med integrerte tidsprogrammer og årsur<br />
med kalenderfunksjon iht. server-ur/kalender. Ved spenningsbortfall skal de være<br />
sikret slik at de ikke mister brukerdata. Undersentralene skal starte opp<br />
automatisk etter strømbrudd uten at det er nødvendig med inngrep fra operatør.<br />
Applikasonsprogrammet for bygningen skal lastes ned i EEPROM (Electrically<br />
Erasable Programmable Read Only Memory) og ikke kun ned i RAM (Random<br />
Access Memory) selv om denne har langtids backup i form av batteri.<br />
Det er et absolutt krav at alle undersentraler som leveres er av samme fabrikat.<br />
Andre krav <strong>til</strong> undersentraler:<br />
Alle undersentraler skal være autonome og kunne regulere uavhengig<br />
av hovedprogram.<br />
Testprogram for intern overvåking og feildiagnostikk.<br />
Sekvensiell oppstart etter spenningsbortfall.<br />
Fri programmerbare.<br />
Fleksibel konfigurasjon av IO via hovedprogram.<br />
Digitale innganger og utganger skal ha lysdiode for indikering.<br />
Pulsinngang. Skal kunne måle pulser ned <strong>til</strong> 20 msek.<br />
Analoge IO skal være 0-10V, 0-20 mA eller 4-20 mA.<br />
Skal inneholde funksjoner for styring og regulering av de tekniske<br />
<strong>anlegg</strong>ene:<br />
- av/på regulering<br />
- proporsjonalregulering (P)<br />
- kaskaderegulering<br />
- proporsjonal – integral regulering (PI)<br />
- proporsjonal – integral – derivat regulering (PID)<br />
Driftstimetelling og logging av antall start for motorer i <strong>anlegg</strong>et.<br />
Alarmhåndteringsprogram.<br />
Optimal start/stopp.<br />
Det skal ikke installeres noen server på det enkelte bygg.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.3 Operatørpanel<br />
Den enkelte bygning betjenes primært fra SCADA-server og PC. Undersentraler<br />
skal enten ha integrert eller separat operatørpanel for betjening av <strong>anlegg</strong>et. En<br />
skal kunne lese av verdier, pådrag, driftssignaler, alarmer samt s<strong>til</strong>le inn<br />
børverdier.<br />
Operatørpanelet skal ha LCD-skjerm med fullgrafisk systembilde.<br />
<strong>6.2</strong>.4 Programvare<br />
All programvare for SCADA-serveren skal kunne kjøres under Microsoft (MS)<br />
server operativsystem. Det skal leveres programvare med full utviklingslisens.<br />
<strong>Krav</strong> <strong>til</strong> programvarefunksjoner:<br />
Programvaren skal være web-basert, og antall lisenser for webserveren<br />
avtales med ÅKE.<br />
Verktøy for design av dynamiske skjermbilder.<br />
Systemets totale kapasitet i antall punkter avtales med ÅKE.<br />
Funksjon for alarmhåndtering og logging av historiske alarmer.<br />
Alarmer skal automatisk dato- og tidsstemples. Alarmer skal kunne<br />
klassifiseres i minimum tre prioritetsnivåer.<br />
Funksjon for automatisk synkronisering av årsur i undersentraler, og<br />
redigering av tidsprogrammer i digitale undersentraler.<br />
Funksjon for rapportgenerering.<br />
Funksjon for automatisk innsamling og lagring av måleverdier i<br />
historisk database, med grafisk presentasjon av loggede og sanntids<br />
måleverdier.<br />
Funksjon for overføring av driftsmeldinger og alarmer <strong>til</strong> mobiltelefon<br />
som sms-meldinger. En skal kunne definere tidsbaserte vaktplaner for<br />
hvilke telefonnumre meldingene skal sendes <strong>til</strong>.<br />
WEB-basert software for innhenting av energidata og rapportering over<br />
internett.<br />
I SCADA-programvaren skal det inngå registrering, rapportering, budsjettering<br />
og analysering av energibruken. Gjennom logging av timesverdier og<br />
utetemperaturer, skal en grafisk og i tabellformat kunne presentere energibruken<br />
per time, dag, uke, måned og år. Ved å legge inn priser på energi skal en kunne<br />
utføre løpende kostnadskontroll.<br />
Det skal automatisk genereres ET-kurver for bygningene.<br />
Energiregistreringen skal foregå på US-nivå, og overføres og lagres i SCADAserver.<br />
All registrering av verdier skal være basert på registerverdier.<br />
Energidata skal enkelt kunne overføres <strong>til</strong> Microsoft Office Excel
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal registrere effekt- og energibruken ved hjelp av registerverdier<br />
fra energimåler. En får da samsvar mellom verdiene i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et og<br />
faktureringsgrunnlaget fra energiselskapet. Registreringen skal ikke være basert<br />
på pulser fra energimåler.<br />
Programsystemet skal leveres med funksjon for sikkerhetskopiering over<br />
internett.<br />
<strong>6.2</strong>.5 Dynamiske skjermbilder.<br />
Anleggene skal presenteres ved hjelp av dynamiske skjermbilder. Det skal som<br />
utgangspunkt utarbeides et dynamisk skjermbilde per teknisk <strong>anlegg</strong> som er<br />
integrert i systemet.<br />
Alle prosessverdier som er integrert i systemet skal indikeres og betjenes fra<br />
skjermbildene. Det skal for alle måleverdier være mulig å definere alarmgrenser<br />
for både høy og lav verdi.<br />
Identiske <strong>anlegg</strong> skal ha lik utførelse for skjermbildene, og all bruk av farger skal<br />
standardiseres. Dette skal gjelde:<br />
Rød farge kun for alarmer<br />
Aktive alarmer skal blinke på skjermen<br />
Alarmer skal indikeres med pop up vindu ved utløst alarm.<br />
Oppbygging og utførelse av skjermbildene avtales for hvert enkelt prosjekt i<br />
innledende møte med ÅKE. Dette skal være en logisk oppbygging, og en skal<br />
enkelt kunne navigere mellom bilder, alarmer og rapporter.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.6 Kommunikasjon<br />
<strong>6.2</strong>.6.1 Kommunikasjon for overordnet nivå<br />
<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal være WEB basert og <strong>til</strong>rettelagt for oppkobling mot<br />
<strong>kommune</strong>ns nettverk. Anlegget skal kunne fjernstyres via internett og intranett.<br />
Alle benyttede kommunikasjonsprotokoller skal være åpne og <strong>til</strong>gjengelige for<br />
ÅKE.<br />
En ROS-analyse kan resultere i at <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal kunne betjene mer enn<br />
<strong>anlegg</strong>ene nevnt i pkt. <strong>6.2</strong>.1.6<br />
Programvare for SCADA-systemet skal ha integrert programvarebasert OPCklient.<br />
OPC-klienten må simultant kunne håndtere syklisk polling og hendelsesbasert<br />
dataoverføring med eventuelle OPC-servere for 3. parts utstyr.<br />
Dette skal foregå med IP som protokoll over <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong>s bredbåndslinjer.<br />
<strong>6.2</strong>.<strong>6.2</strong> Kommunikasjon for feltnivå<br />
Alle undersentraler skal leveres med integrert ethernetport for TCP/IP for<br />
<strong>til</strong>kobling <strong>til</strong> <strong>kommune</strong>ns nettverk via konvensjonelle ethernetswitcher og routere.<br />
Kommunikasjonen skal fortrinnsvis være hendelsesbasert overføring av<br />
prosessdata. Dvs. at prosessdataene overføres <strong>til</strong> overordnet system etter hvert<br />
som endringene oppstår ute i <strong>anlegg</strong>ene. Dette gir lav belastning av<br />
kommunikasjonslinjene og korte responstider for overføring av data.<br />
Dersom det ikke medfører kapasitetsproblemer i nettet, kan det også benyttes<br />
kommunikasjonstypen syklisk polling (regelmessig kontroll av status av en<br />
<strong>til</strong>knyttet måle- eller signalenhet).<br />
I hver bygning monteres et strukturert kat 6 spredenett <strong>til</strong> "alle" formål inklusiv<br />
<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>. Spredenettet skal være ferdig terminert <strong>til</strong> patch-panel i de respektive<br />
fordelinger.<br />
Etasjefordelerne deles opp i en tele/datadel og en <strong>SD</strong>-del.<br />
<strong>6.2</strong>.7 Innganger og utganger (I/0)<br />
Undersentralene skal bestykkes med nødvendig antall I/O fordelt på:<br />
digitale innganger (DI)<br />
digitale utganger (DO)<br />
analoge innganger (AI)<br />
analoge utganger (AO)<br />
<strong>6.2</strong>.7.1 Analoge innganger og utganger
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
Systemet skal kunne bruke alle typer sensorer som følger de vanlige standarder<br />
som 0-10 V, 0-20 mA og 4-20 mA.<br />
Analoge innganger for måling av temperatur skal kunne motta signal fra minst en<br />
av disse følerelementene uten ekstern måleverdiomformer:<br />
Pt100<br />
Pt1000<br />
PTC<br />
Analoge utganger skal kunne styres manuelt fra operatørpanelet og fra dynamiske<br />
skjermbilder.<br />
<strong>6.2</strong>.7.2 Digitale innganger og utganger<br />
Minimum fire stykker av de digitale inngangene skal kunne benyttes <strong>til</strong> tellere for<br />
registrering av forbruk fra energi- og vannmengdemålere.<br />
Digitale utganger skal kunne styres manuelt fra operatørpanelet og fra dynamiske<br />
skjermbilder.<br />
<strong>6.2</strong>.8 Automatiseringsgrad<br />
<strong>6.2</strong>.8.1 Signalbehandling<br />
Alarmer skal kunne settes opp med grenseverdier.<br />
Alle alarmer skal fritt kunne defineres med hensyn <strong>til</strong> funksjonalitet for<br />
dato og klokkeslett.<br />
Kvitterte alarmer skal angis med dato og klokkeslett.<br />
Ved utløste signaler for feil genereres alarmmelding med dato og tid.<br />
<strong>6.2</strong>.8.2 Målere<br />
Signal for energi- og vannmengde skal overføres <strong>til</strong> <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>, med logging og<br />
rapporteringsfunksjon. Overføringen skal baseres på registerverdier, se pkt.<br />
<strong>6.2</strong>.9.2.<br />
Antall og type målere avtales tidlig og helst i skisseprosjektfasen med ÅKE.<br />
<strong>6.2</strong>.8.3 Motorer<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Motorer skal ha funksjon for start og stopp via separat<br />
kalenderfunksjon i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et.<br />
Motorer som av ulike årsaker ikke trenger å gå kontinuerlig, skal<br />
stoppes automatisk.<br />
Pumpemotorer skal mosjoneres en gang i uka.<br />
Alle motorer skal ha mulighet for driftstidsregistrering.<br />
Motorer med intern motorvernfunksjon må være utrustet med egen<br />
utgang for alarm/feilsignal.<br />
Ven<strong>til</strong>motorer skal ha en gangtid <strong>til</strong>passet kravet <strong>til</strong> hurtig respons for<br />
eksempel ved tappevann.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.8.4 Sanitær<strong>anlegg</strong><br />
Legionella-bakterier kan være et problem i vannforsynings<strong>anlegg</strong>et.<br />
Bakterievekst hindres ved temperaturer over 60 °C, og dette skal det tas hensyn<br />
<strong>til</strong> ved regulering og overvåking av varmtvannstemperaturen.<br />
<br />
<br />
<br />
Varmtvannet skal holde minimum 65 o C<br />
Varmtvann i sirkulerende system skal holde minimum 65 o C<br />
På større dusj<strong>anlegg</strong>, som på skoler og idretts<strong>anlegg</strong>, skal der være<br />
automatisk gjennomspyling med 70 o C hettvann. Temperaturen skal<br />
logges for videre dokumentasjon. Gjennomspylingen skal koordineres<br />
med ven<strong>til</strong>asjons<strong>anlegg</strong>et og brannalarmenlegget.<br />
<strong>6.2</strong>.8.5 Varme<strong>anlegg</strong><br />
Registrering av utetemperatur skal brukes <strong>til</strong> å optimalisere oppvarming av<br />
rom/soner.<br />
Optimalisering betyr at systemet skal erfare byggets egenskaper under bruk, og<br />
deretter beregne hvor lang tid varme<strong>anlegg</strong>et trenger for å oppnå riktig<br />
komforttemperatur i brukstiden. Dette er en såkalt adaptiv<br />
optimaliseringsfunksjon.<br />
Dette skal gi en optimalisering av senke- og oppvarmingsprosessen for hvert<br />
enkelt rom/sone. Systemet skal erfare rommenes oppvarmingskarakteristikk, og<br />
sørge for at oppvarmingen starter så tidelig at rommene har oppnådd<br />
komforttemperatur <strong>til</strong> den brukstiden som er bestemt i kalender for hvert enkelt<br />
rom/sone. Dette gir et optimalt energiforbruk.<br />
Systemet beregner og logger kontinuerlig erfaringer, og bruker disse i<br />
optimaliseringsprosessen.<br />
Følgende skal kunne inns<strong>til</strong>les for hvert enkelt rom/sone:<br />
Komforttemperatur i brukstid<br />
Tidspunkt for komforttemperatur<br />
Minimum romtemperatur utenom brukstid<br />
Individuelt tidsprogram for hvert enkelt rom/sone<br />
Mindre rom som WC, bøttekott, boder etc. styres sonevis<br />
Verdier som skal integreres i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et avhengig av type <strong>anlegg</strong>:<br />
Effekt- og energi fra energisentral<br />
Utetemperatur<br />
Romfølere<br />
Nødvendige rørfølere for trykk og temperatur<br />
Pådrag <strong>til</strong> reguleringsven<strong>til</strong>er<br />
Pådrag <strong>til</strong> frekvensomformer for pumper<br />
Drift og alarm fra sirkulasjonspumper<br />
Timetellere for pumper
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Børverdier<br />
Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for pumper<br />
Valg av driftsmodus (Av-Auto) for kjeler, fjernvarme etc.<br />
Tidsprogrammer (årsur, automatisk omkobling mellom sommer- og<br />
vintertid, kalender for ferie og spesielle dager)<br />
Reguleringsparametre og konfigurering<br />
<strong>6.2</strong>.8.6 Kjøle<strong>anlegg</strong><br />
Verdier som skal integreres i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et avhengig av type <strong>anlegg</strong>:<br />
Effekt- og energi fra kjølemaskin<br />
Pådrag vifter tørrkjøler<br />
Utetemperatur<br />
Nødvendige rørfølere for trykk og temperatur<br />
Pådrag <strong>til</strong> reguleringsven<strong>til</strong>er<br />
Pådrag <strong>til</strong> frekvensomformer for pumper<br />
Drift og alarm fra sirkulasjonspumper<br />
Timetellere for pumper<br />
Børverdier<br />
Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for pumper<br />
Valg av driftsmodus (Av-Auto) for kjølemaskin<br />
Tidsprogrammer (årsur, automatisk omkobling mellom sommer- og<br />
vintertid, kalender for ferie og spesielle dager)<br />
Reguleringsparametre og konfigurering
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.8.7 Luftbehandling<br />
Ved installasjon av nye aggregater skal viftemotorer være frekvensstyrte.<br />
Frostsikring av vannbasert varmebatteri skal være utført i to separate deler. Den<br />
ene skal være returføler, som skal stå i returledning så nært batteriet som mulig.<br />
Den andre skal være en mekanisk frostvakt (kapillarrør) plassert i utløpet av<br />
varmebatteriet. Frostvakten skal ha mekanisk <strong>til</strong>bakes<strong>til</strong>lingsfunksjon, og gi<br />
signal <strong>til</strong> <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et.<br />
Frostsikringen skal stoppe innblåsningsvifte, og friskluftspjeldet skal stenge.<br />
Varmegjenvinner skal ha modulerende regulering i sekvens med varmebatteri.<br />
Roterende varmegjenvinner skal ha frekvensregulering. Kryssvekslere skal ha<br />
pårimingskontroll via temperaturføler i kanal.<br />
Alle varmegjenvinnere skal utstyres med temperaturgivere for<br />
virkningsgradberegning.<br />
Kjølebatteri skal alltid monteres etter varmebatteri i luftstrømmens retning.<br />
Verdier som skal integreres i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et avhengig av type <strong>anlegg</strong>:<br />
Temperatur i friskluftsinntak<br />
Friskluftens temperatur mellom varmegjenvinner og varmebatteri<br />
Temperatur i <strong>til</strong>luftskanal etter varmebatteri<br />
Temperatur i avkastkanal<br />
Temperatur i avtrekkskanal<br />
Rørfølere i tur og retur fra vannbaserte varme- og kjølebatteri<br />
Temperatur i VVS-tavle<br />
Ved bruk av batterigjenvinner, skal væsketemperaturene inn og ut av<br />
batteriene kunne avleses<br />
Ved behovsregulering av luftkvalitet skal CO 2 -innholdet i romluften<br />
kunne avleses<br />
Lufttrykk i <strong>til</strong>luftskanal<br />
Lufttrykk i avtrekkskanal<br />
Luftmengde i <strong>til</strong>luftskanal<br />
Luftmengde i avtrekkskanal<br />
Virkningsgrad varmegjenvinner<br />
Ved kaskaderegulering skal kalkulert børverdi for <strong>til</strong>luft avleses<br />
Ved utekompensering skal kalkulert børverdi for <strong>til</strong>luft avleses<br />
Pådrag <strong>til</strong> varmegjenvinner<br />
Pådrag <strong>til</strong> varmebatteri<br />
Pådrag <strong>til</strong> kjølebatteri<br />
Pådrag <strong>til</strong> frekvensomformer for <strong>til</strong>luftsvifte<br />
Pådrag <strong>til</strong> frekvensomformer for avtrekksvifte<br />
Drift og alarm fra frekvensomformere<br />
Alarm fra viftevakt for vifter
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Drift og alarm fra roterende varmegjenvinner<br />
Alarm for lav virkningsgrad for varmegjenvinner<br />
Drift og alarm fra sirkulasjonspumper<br />
Drift og alarm fra elektrisk varmebatteri<br />
Driftsignal fra spjeldmotorer<br />
Drift og alarm fra DX kjøle<strong>anlegg</strong><br />
Alarm for tett inntaksfilter<br />
Alarm for tett avtrekksfilter<br />
Signal avriming varmegjenvinner (batteri og plate)<br />
Signal fra røkmelder inntak<br />
Signal fra røkmelder avkast<br />
Timetellere for vifter, pumper og roterende varmegjenvinner<br />
Børverdier for luft- og vanntemperaturer<br />
Børverdier for lufttrykk / pådrag i kanaler<br />
Børverdier for rommenes CO 2 -innhold<br />
Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for vifter<br />
Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for roterende varmegjenvinner<br />
Valg av driftsmodus (Av-På-Auto) for pumper<br />
Valg av driftsmodus (Av-Auto) for elektrisk varmebatteri<br />
Tidsprogrammer (årsur, automatisk omkobling mellom sommer- og<br />
vintertid, kalender for ferie og spesielle dager)<br />
Reguleringsparametre og konfigurering<br />
<strong>6.2</strong>.9 Funksjoner for vannbårent varme<strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.9.1 Styring av energisentral<br />
Sirkulasjonspumper for vannbårne varmekurser skal kunne styres av<br />
utetemperaturen.<br />
Utføres også med funksjon for ukentlig mosjonering av sirkulasjonspumper og<br />
motorstyrte reguleringsven<strong>til</strong>er i s<strong>til</strong>lstandsperioder.<br />
Sirkulasjonspumper for vannbårne varmebatteri stanses når det ikke er behov for<br />
effekt fra varmebatteri.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.9.2 Regulering av energisentral<br />
Varme<strong>anlegg</strong>et skal være mengderegulert, slik at ytelsen reguleres ved at<br />
vannmengden varierer. En differansetrykkgiver gir signal <strong>til</strong> frekvensomformer<br />
som styrer hovedpumpen <strong>til</strong> varme<strong>anlegg</strong>et.<br />
Dersom varme<strong>anlegg</strong>et er oppdelt i flere kurser som betjener forskjellige fasader,<br />
skal det monteres uteføler for hver fasade. Dette for å kompensere for solstråling<br />
mot den enkelte fasade. Hver enkelt varmekurs skal reguleres med hensyn på<br />
utetemperaturkompensert turvannstemperatur.<br />
Varmekurser <strong>til</strong> varmt tappevann og ven<strong>til</strong>asjons<strong>anlegg</strong> reguleres etter konstant<br />
turvannstemperatur.<br />
En skal kunne angi antall grader turvannstemperaturen skal senkes utenom<br />
brukstiden. Ved lave utetemperaturer opphører nattsenkingen.<br />
Tafjord Kraftvarme’s konsesjonsområde for fjernvarme strekker seg i dag over<br />
store deler av <strong>Ålesund</strong> <strong>kommune</strong>. Bygninger som oppføres innenfor<br />
konsesjonsområdet pålegges <strong>til</strong>knytningsplikt <strong>til</strong> fjernvarme.<br />
Tafjord Kraftvarme aksepterer at kunden monterer en vender for regulering av<br />
motorven<strong>til</strong>ene på primærnettet.<br />
Dette skal integreres i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong> fra kundesentral fjernvarme.<br />
Motorven<strong>til</strong>er på primærside<br />
Følere for regulering av motorven<strong>til</strong>er på primærside<br />
Signal som viser posisjon på vender for styring av motorven<strong>til</strong>er<br />
(veksling mellom Tafjord Krftvarme sin automatikk og <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et.)<br />
Registerverdier fra energimåler (energi kWh, effekt kW, volum m³,<br />
mengde m³/h, tur- og returtemperatur).<br />
<strong>6.2</strong>.9.3 Overvåking av energisentral<br />
Trykkføler montert i vannkretsen etter hovedsirkulasjonspumpe (indikering og<br />
alarmgrenser for høyt og lavt systemtrykk).<br />
Differansetrykkgiver for frekvensstyrte pumper (indikering og alarmgrenser for<br />
høyt og lavt differansetrykk) .<br />
Driftsmelding og alarm fra sirkulasjonspumper.<br />
Alarmgrenser for alle temperaturfølere (høy og lav temperatur).<br />
<strong>6.2</strong>.9.4 Lokal regulering<br />
Som hovedregel skal rom/soner av en viss størrelse ha individuell regulering av<br />
romtemperaturen.<br />
Følgende skal kunne inns<strong>til</strong>les for hvert enkelt rom/sone:<br />
Komforttemperatur i brukstid
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<br />
<br />
<br />
Tidspunkt for komforttemperatur<br />
Minimum romtemperatur utenom brukstid<br />
Individuelt tidsprogram for hvert enkelt rom/sone<br />
Enkelte større soner kan også ha behovsstyring av luftkvalitet.<br />
Dette avklares i hvert enkelt <strong>til</strong>felle med ÅKE.<br />
Regulering av romtemperaturer skal være adaptiv. Dvs. at systemet skal erfare<br />
byggets egenskaper under bruk, og deretter beregne hvor lang tid varme<strong>anlegg</strong>et<br />
trenger for å oppnå riktig temperatur i brukstiden. Denne tiden vil være avhengig<br />
av utetemperatur, effekten fra varme<strong>anlegg</strong>et og bygningens termiske egenskaper.<br />
Temperaturfølerne skal monteres på innervegger på en slik måte at de ikke<br />
påvirkes av friskluft fra <strong>til</strong>luftsven<strong>til</strong>er, eller når noen åpner dører.<br />
Trekkerør <strong>til</strong> temperaturfølere tettes slik at romføler ikke utsettes for kald trekk,<br />
og dermed fører <strong>til</strong> unøyaktig regulering.<br />
<strong>6.2</strong>.9.5 Inns<strong>til</strong>ling av romtemperatur<br />
Hovedregelen er at alle temperaturer s<strong>til</strong>les av systemansvarlig for <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et.<br />
I enkelte <strong>til</strong>feller kan det være aktuelt at brukerne av bygningen kan s<strong>til</strong>le<br />
romtemperaturen for eksempel +/- 3 °C. Dette skal avklares med ÅKE for hvert<br />
enkelt prosjekt.<br />
<strong>6.2</strong>.10 Funksjoner for kjøle<strong>anlegg</strong> basert på isvann<br />
<strong>6.2</strong>.10.1 Styring<br />
Anlegget må styres slik at en unngår hyppige start og stopp av isvannsmaskinen.<br />
Sirkulasjonspumper for kjøle<strong>anlegg</strong>et skal kunne styres av utetemperaturen.<br />
Utføres også med funksjon for ukentlig mosjonering av sirkulasjonspumper og<br />
motorstyrte reguleringsven<strong>til</strong>er i s<strong>til</strong>lstandsperioder.<br />
Sirkulasjonspumper for kjølebatteri stanses når det ikke er behov for kjøling.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.10.2 Regulering<br />
Kjøle<strong>anlegg</strong>et skal enten ha konstant vannmengde eller varierende vannmengde.<br />
Avhengig av funksjonen <strong>til</strong> <strong>anlegg</strong>et, skal dette avklares med ÅKE i hvert enkelt<br />
<strong>til</strong>felle.<br />
Et kjøle<strong>anlegg</strong> basert på isvann er gjerne oppdelt i flere kurser som betjener<br />
ven<strong>til</strong>asons<strong>anlegg</strong>, dataromskjølere etc.<br />
Reguleringen må integreres og sees i sammenheng med disse <strong>anlegg</strong>ene.<br />
<strong>6.2</strong>.10.3 Overvåking<br />
Viktige sikkerhetsfunksjoner i tørrkjøler og isvannsmaskin skal integreres i <strong>SD</strong><strong>anlegg</strong>et.<br />
Trykkføler montert i vannkretsen etter hovedsirkulasjonspumpe (indikering og<br />
alarmgrenser for høyt og lavt systemtrykk).<br />
Differansetrykkgiver for frekvensstyrte pumper (indikering og alarmgrenser for<br />
høyt og lavt differansetrykk) .<br />
Driftsmelding og alarm fra sirkulasjonspumper.<br />
Alarmgrenser for alle temperaturfølere (høy og lav temperatur).<br />
<strong>6.2</strong>.11 Funksjoner for luftbehandling<br />
<strong>6.2</strong>.11.1 Styring<br />
Ved lave utetemperaturer skal denne oppstartssekvensen benyttes for<br />
ven<strong>til</strong>asjonsaggregat som har frekvensstyrte vifter og 2-hastighets motorer:<br />
Inntaks- og avtrekksspjeld åpner<br />
Varmegjenvinner tvangsstyres <strong>til</strong> 100 % pådrag<br />
Avtrekksviften starter med redusert hastighet <strong>til</strong> forvarming av<br />
varmegjenvinner<br />
Etter noen minutter starter <strong>til</strong>luftsviften med redusert hastighet.<br />
Tvangsstyring av varmegjenvinner opphører<br />
Etter ca. 30 minutter skal <strong>anlegg</strong>et gå som normalt<br />
Mellom frekvensomformer og elektrisk motor skal det alltid benyttes skjermet<br />
kabel. Dette for å skjerme mot elektromagnetisk støy.<br />
Ved frostfare skal ikke viftene kunne startes uten at sirkulasjonspumpen for<br />
vannbårent varmebatteri er i drift.<br />
Sirkulasjonspumper stanses når det ikke er behov for effekt fra varmebatteri.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.11.2 Regulering<br />
Nedenstående reguleringsfunksjonene skal kunne velges i <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et:<br />
Kaskaderegulering<br />
Kaskaderegulering brukes i forbindelse med regulering av<br />
innblåsningstemperaturen<br />
<strong>til</strong> rom, hvor internvarmen varierer mye, men hvor en egentlig romtemperaturregulering<br />
ikke kan brukes. Grunnprinsippet i reguleringen er at varmeflatens<br />
ytelse endres etter en føler i innblåsningskanalen. I <strong>til</strong>legg er der en føler i<br />
avtrekkskanalen som kan forskyve setpunktet for innblåsningstemperaturen<br />
avhengig av avtrekkstemperaturen.<br />
Dette prinsippet er vist på figuren nedenfor.<br />
Kaskadereguleringer kalles også "styrt innblåsningstemperatur " og<br />
"belastningskompensering".<br />
Kaskadereguleringen skal kunne kombineres med kompensering etter<br />
utetemperaturen.<br />
Utekompensert innblåsningstemperatur<br />
Den "konstante" innblåsningstemperaturen kan med fordel kompenseres etter<br />
utetemperaturen.<br />
Ved lave utetemperaturer, hvor varmebehovet er størst, innblåses med<br />
maksimumstemperatur. Ved stigende utetemperatur innblåses<br />
med lavere temperaturer, inn<strong>til</strong> en viss minimumstemperatur nås.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
Dette prinsippet er vist på figuren nedenfor.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.11.3 Overvåking<br />
Virkningsgrad<br />
Alle varmegjenvinnere skal utføres med virkningsgradsovervåkning.<br />
Ven<strong>til</strong>asjons-aggregatene skal stanse og det skal gis alarm ved for lav<br />
virkningsgrad.<br />
For å hindre stans ved midlertidig lav virkningsgrad og ved oppstart, skal<br />
funksjonen utføres med inns<strong>til</strong>lbar tidsforsinkelse for stans og alarmavgivelse.<br />
Virkningsgraden skal justeres etter målte luftmengder for viftene.<br />
Frostsikring av vannbårne batterier<br />
Som tidligere nevnt så skal frostsikring av vannbårne varmebatterier utføres i to<br />
separate deler.<br />
1) Frostsikring med temperaturføler i returledning så nært batteriet som mulig.<br />
Ved lav returvannstemperatur modulerer reguleringsven<strong>til</strong>en mot 100 %<br />
pådrag. Dersom returvannstemperaturen fortsetter å falle ned <strong>til</strong> ca. + 5 °C,<br />
stanses aggregatet og alarm for frostfare gis.<br />
2) Varmebatteriet påmonteres også termostat med manuell <strong>til</strong>bakes<strong>til</strong>ling og<br />
minimum tre meter kapilarrørsføler. Kapilarrøret monteres på varmebatteriets<br />
varme side. Termostaten skal stanse ven<strong>til</strong>asjonsaggregatet og tvangsstyre<br />
varmebatteriets reguleringsven<strong>til</strong> <strong>til</strong> 100 % pådrag.<br />
<strong>6.2</strong>.12 Funksjoner for elektriske varme<strong>anlegg</strong><br />
<strong>6.2</strong>.12.1 Generelt<br />
I bygninger med elektrisk varme<strong>anlegg</strong> skal regulering av romtemperaturen<br />
foretas med romfølere <strong>til</strong>knyttet digitale undersentraler som betjener flere rom.<br />
Som hovedregel skal rom/soner av en viss størrelse ha individuell regulering av<br />
romtemperaturen.<br />
Følgende skal kunne inns<strong>til</strong>les for hvert enkelt rom/sone:<br />
Komforttemperatur i brukstid<br />
Tidspunkt for komforttemperatur<br />
Minimum romtemperatur utenom brukstid<br />
Individuelt tidsprogram for hvert enkelt rom/sone<br />
Regulering av romtemperaturer skal som for vannbårent varme<strong>anlegg</strong> være<br />
adaptiv.<br />
Temperaturfølerne skal monteres på innervegger på en slik måte at de ikke<br />
påvirkes av friskluft fra <strong>til</strong>luftsven<strong>til</strong>er, eller når noen åpner dører.<br />
Trekkerør <strong>til</strong> temperaturfølere tettes slik at romføler ikke utsettes for kald trekk,<br />
og dermed fører <strong>til</strong> unøyaktig regulering.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.12.2 Maksimalvokter<br />
I bygninger med effekttariff skal alltid maksimalvokterfunksjon være en del av<br />
<strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et. Maksimalvokter skal alltid overstyre temperaturreguleringene.<br />
Alle laster av en viss størrelse (panelovner, gulvkabler etc.) som kan utkobles i<br />
korte eller lengre tidsintervaller skal inngå i maksimalvakt funksjonen.<br />
Alle beregningene skal gjøres med utgangspunkt i to signaler fra energiverkets<br />
måler, energipuls og synkroniseringspuls.<br />
Brukeren av <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et skal kunne legge inn ønsket effektgrense.<br />
<strong>6.2</strong>.13 Funksjoner for andre <strong>anlegg</strong><br />
Andre aktuelle <strong>anlegg</strong>, som for eksempel grunnvannspumpe, kloakpumpe,<br />
fettutskillere, snøsmelte<strong>anlegg</strong> osv. kan være aktuelle å legge inn på <strong>SD</strong>-<strong>anlegg</strong>et.<br />
Anlegg som kun overvåkes med alarm, skal også legges synlige i billedet.<br />
<strong>6.2</strong>.14 Tekniske alarmer<br />
Tekniske alarmer skal inndeles med følgende prioriteringer:<br />
Prioritet A: Kritisk, f. eks. virkningsgrad på varmegjenvinderen. Skal<br />
videresendes som SMS <strong>til</strong> driftspersonalets vakttelefon.<br />
Prioritet B: Funksjonsavvik, f. eks. filtervakt.<br />
Prioritet C: Ikke kritisk, f. eks. temperaturavvik.<br />
Endelig nivåoppsett for alarmer, avklares med ÅkE.<br />
<strong>6.2</strong>.15 Apparatskap<br />
<strong>SD</strong>-leverandør er ansvarlig for å innrede skapet slik at ikke støy på kabel og<br />
utstyr oppstår.<br />
Digitale undersentraler, elementautomater, kontaktorer, rekkeklemmer etc.<br />
monteres i prefabrikkert apparatskap i henhold <strong>til</strong> de enhver tid gjeldende lover<br />
og standarder. Det skal avsettes minimum 30 % reservekapasitet (kabelkanal,<br />
montasjeplate, DIN-skinner, rekkeklemmer) <strong>til</strong> fremtidig utvidelse.<br />
Dersom ikke annet er avtalt, skal all kabelinnføring foregå i topp av skapet.<br />
Skapet leveres med ferdig monterte nipler for kabelgjennomføring.<br />
Rekkeklemmene skal ha klare skille mellom hovedstrøm, 230 V styrestrøm og<br />
svakstrøm.<br />
Alle kontaktorer skal monteres med avstand.<br />
Apparatskapet skal utføres med mekanisk lastskillebryter for galvanisk skille fra
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
nettet.<br />
Undersentralene og annet elektronisk utstyr monteres lavest mulig på<br />
montasjeplaten (der det er lavest temperatur). Ved behov skal skapet leveres med<br />
kjølevifte.<br />
Apparatskapet skal monteres i et tempereret rom (ca. 20 o C). Det vil for eksempel<br />
si, ikke ved varmesentralen.<br />
Apparatskapet skal ha innvendig montert temperaturføler <strong>til</strong>koblet undersentral<br />
for overvåking av temperatur. Hvis en overskrider inns<strong>til</strong>t temperaturgrense, skal<br />
alarm vises på skjermbilde og i alarmlister. Temperaturføleren skal også benyttes<br />
<strong>til</strong> å starte/stoppe kjølevifte.<br />
Skapet skal utstyres med dobbel 1-faset jordet stikkontakt for 230 VAC og lyslist<br />
med dørkontakt inne i skapet.<br />
Følgende monteres på skapdør / legges i skjemalomme innvendig i apparatskapet:<br />
Kursfortegnelse ”as-built”<br />
El.skjemaer ”as-built”<br />
Funksjonsbeskrivelse ”as-built”<br />
Lokal betjening av apparatskapet<br />
Apparatskapet skal ha følgende betjeningsutstyr montert i skapdør for utvendig<br />
betjening:<br />
Systemvender pr. system med pos. PÅ-AV-AUTO<br />
PÅ: Aggregat / system går kontinuerlig<br />
AV: Aggregat / system stanses<br />
AUTO: Aggregat / system styres av tidsprogram i undersentral<br />
Driftsvender pr. sirkulasjonspumpe med pos. PÅ-AV-AUTO<br />
PÅ: Sirkulasjonspumpe går kontinuerlig<br />
AV: Sirkulasjonspumpe stanses<br />
AUTO: Sirkulasjonspumpe styres av undersentral.
BYGGEHÅNDBOK<br />
<strong>Ålesund</strong> kommunale Eiendom KF<br />
Revisjon: 2010<br />
<strong>6.2</strong> <strong>SD</strong><br />
Kvitteringsfelt<br />
PGL<br />
ITB<br />
RIE<br />
RIV<br />
AVVIK<br />
<strong>6.2</strong>.16 Merking<br />
Anlegget skal merkes iht. kapitel 8 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong> FDV-dokumentasjon<br />
<strong>6.2</strong>.17 FDV-dokumentasjon<br />
FDV-dokumentasjonen skal utarbeides og overleveres iht. kapitel 8 <strong>Krav</strong> <strong>til</strong><br />
FDV-dokumentasjon.<br />
Som supplement <strong>til</strong> kravene i kapitel 8 skal FDV-dokumentasjonen inneholde<br />
følgende:<br />
Funksjonsbeskrivelse over de forskjellige tekniske systemene.<br />
(systembeskrivelse, systemskjemaer, komponentliste med I/O liste)<br />
Konfigurasjon av systemet.<br />
Skjema over tavler og undersentraler.<br />
Nettverkets topologi skal dokumenteres ved oppleggskjema som viser<br />
nettverkskomponenter og noder<br />
Beskrivelse av konfigurasjonsprogram og versjonsutgaver som er<br />
installert, samt hvor disse kan skaffes.<br />
Drifts- og vedlikeholdsinstruksen skal som minimum inneholde:<br />
Daglig betjening og feilmelding<br />
Inns<strong>til</strong>ling av verdier og uthenting av rapporter<br />
Konfigureringing og endring av funskjoner.
Change language