Samvær og fravær. Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen ...

An-Magritt Jensen og
Sten- Erik Clausen
SAMVÆR OG
FRAVÆR
Foreldres kontakt med barn de ikke
bor sammen med
NOTAT
1997:103

1
Forord
Nye familiemønstre setter nye rammer for samvær mellom barn og foreldre.
Økningen i familieoppløsning betyr at flere barn lever sammen med den ene, men
ikke den andre forelderen. Svært lite er kjent om samværet mellom den forelderen
som ikke bor med barnet, og barnet. I 1988 ble det gjennomført en undersøkelse av
Barns Familier som ga et bidrag til slik kunnskap (Jensen, 1992). Siden 1988 er det
en økende andel barn og foreldre som ikke bor sammen. Dette har foranlediget en ny
undersøkelse av temaet. Dette notatet gir en oversikt over noen hovedtrekk fra
Undersøkelsen om samværsrett. Formålet med undersøkelsen er å få et innblikk i
samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen og hvordan dette varierer
med sosiale forhold. Datainnsamlingen er gjennomført av Statistisk sentralbyrå i
januar 1996. Henvendelse ble rettet til 2.000 foreldre til barn under 18 år som ikke
bor med begge foreldre, likt fordelt på foreldre som bor med barn og foreldre som
ikke bor med barn. 1.256 foreldre svarte på spørsmålene.
Undersøkelsen er finansiert av Barne- og familiedepartementet. Ved NIBR har An-
Magritt Jensen hatt ansvaret for prosjektet. Prosjektet er utført i samarbeid med Sten-
Erik Clausen. Vi takker for godt samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og for
assistanse ved NIBR.
Oslo, januar 1997
Berit Aasen
forskningsleder
NIBR-notat 1997:103

2
Innhold
Forord ...........................................................................................................................1
Innhold..........................................................................................................................2
Figurer ..........................................................................................................................4
Tabeller.........................................................................................................................5
Sammendrag .................................................................................................................6
1 Innledning..................................................................................................................9
1.1 Hvem er undersøkelsen rettet mot?.....................................................................9
1.2 Enslige foreldre - og samværsforeldre................................................................9
1.3 Hvem har besvart spørreskjemaet? ...................................................................10
1.4 Er utvalget representativt? ................................................................................11
1.5 Hvem gir de sikreste informasjoner? ................................................................12
2 Organisering av foreldreskapet................................................................................13
2.1 Bakgrunnskjennetegn........................................................................................13
2.1.1 Kjennetegn ved foreldre...........................................................................13
2.1.2 Kjennetegn ved barn ................................................................................15
2.1.3 Gjennomsnitt for utvalgte kjennetegn......................................................17
2.2 Hvem har foreldreansvar?.................................................................................18
2.3 Hvem har daglig omsorg?.................................................................................20
2.4 Fedrenes stilling................................................................................................21
3 Omfang av samvær..................................................................................................23
3.1 Regulering av samvær.......................................................................................23
3.2 Variasjoner i samvær ........................................................................................24
3.2.1 Dager og netter.........................................................................................25
3.2.2 Kjennetegn ved foreldrene .......................................................................26
3.2.3 Foreldrenes samlivsstatus ved fødsel.......................................................28
3.2.4 Foreldrenes samlivssituasjon nå...............................................................30
3.3 Endring i samvær over tid.................................................................................32
3.4 Samarbeid og konflikt.......................................................................................34
3.4.1 Samvær og fravær ....................................................................................34
3.4.2 Hvem har mye og lite samvær?................................................................35
3.4.3 Samvær etter samlivets varighet ..............................................................41
3.4.4 Samvær etter tid siden brudd....................................................................43
3.4.5 Vurdering av samvær ...............................................................................45
3.4.6 Hvem er mest og minst fornøyd? .............................................................48
4 Paradokser og dilemmaer ........................................................................................51
4.1 Ekteskap og foreldreskap..................................................................................51
4.2 Foreldreskap på tvers ........................................................................................53
NIBR-notat 1997:103

4.2.1 Hva kjennetegner Enslige foreldre?.........................................................53
4.2.2 Hva kjennetegner Samværsforeldre? .......................................................54
4.3 De tause fedre ...................................................................................................55
4.4 Barnets beste .....................................................................................................55
Litteratur .....................................................................................................................59
3
NIBR-notat 1997:103

4
Figurer
Figur 1.1 Svarprosent etter foreldretype ....................................................................11
Figur 1.2 Sammensetning av utvalget. Prosent ..........................................................12
Figur 2.1 Hvem har daglig omsorg for barnet. Prosent.............................................20
Figur 3.1 Endringer i samvær over tid. Prosent.........................................................33
Figur 3.2 Andel uten samvær etter foreldretype. Prosent ..........................................36
Figur 3.3 Andel uten samvær etter instans for foreldreansvar. Prosent ....................39
Figur 3.4 Samvær etter samlivets varighet. Prosent...................................................41
Figur 3.5 Andel uten samvær etter samlivets varighet. Prosent.................................42
Figur 3.6 Andel med utvidet samvær etter samlivets varighet. Prosent .....................42
Figur 3.7 Andel uten samvær etter tid siden brudd. Prosent......................................44
Figur 3.8 Andel med utvidet samvær etter tid siden brudd. Prosent ..........................45
Figur 3.9 Samvær som fungerer bra for en selv. Prosent...........................................46
Figur 3.10 Samvær som fungerer bra for den andre forelderen. Prosent..................47
Figur 3.11 Samvær som fungerer bra for barnet. Prosent .........................................48
Figur 3.12 Vurdering av samvær. Prosent .................................................................49
NIBR-notat 1997:103

5
Tabeller
Tabell 1.1 Bruttoutvalg og nettoutvalg for undersøkelsen .........................................10
Tabell 1.2 Enslige foreldre i utvalget og i landet.......................................................11
Tabell 2.1 Bakgrunnskjennetegn etter foreldretype. Prosent.....................................14
Tabell 2.2 Kjennetegn ved barn etter foreldretype. Prosent ......................................16
Tabell 2.3 Gjennomsnittsalder og inntekt etter foreldretype......................................17
Tabell 2.4 Fordeling av foreldreansvar. Prosent.......................................................18
Tabell 2.5 Foreldreansvar etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent............................18
Tabell 2.6 Foreldreansvar etter barnets alder. Prosent.............................................19
Tabell 2.7 Daglig omsorg etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent.............................21
Tabell 2.8 Daglig omsorg etter foreldreansvar. Prosent ...........................................21
Tabell 3.1 Samvær etter foreldretype. Prosent...........................................................23
Tabell 3.2 Samværsavtale etter foreldretype. Prosent ...............................................24
Tabell 3.3 Antall dager og netter med samvær siste måned. Prosent ........................25
Tabell 3.4 Andel som sier at samværet siste måned var typisk. Prosent....................25
Tabell 3.5 Antall samværsdager etter om måneden var typisk. Prosent ....................26
Tabell 3.6 Antall dager etter kjennetegn ved forelderen............................................27
Tabell 3.7 Antall dager etter barnets alder og foreldrenes samlivsstatus .................28
Tabell 3.8 Antall dager etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel...............29
Tabell 3.9 Antall dager etter foreldrenes samlivssituasjon nå...................................30
Tabell 3.10 Samvær etter foreldretype. Prosent.........................................................35
Tabell 3.11 Samvær etter barnets alder. Prosent.......................................................36
Tabell 3.12 Samvær etter inntekt pr. person. Gjennomsnitt.......................................37
Tabell 3.13 Samvær etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Prosent......37
Tabell 3.14 Samvær etter fordeling av foreldreansvar. Prosent................................38
Tabell 3.15 Samvær etter fordeling av daglig omsorg. Prosent.................................40
Tabell 3.16 Samvær etter samværsavtale. Prosent.....................................................40
Tabell 3.17 Samvær etter tid siden brudd. Prosent ....................................................43
Tabell 3.18 Type problemer i forbindelse med samvær. Prosent...............................50
NIBR-notat 1997:103

6
Sammendrag
An-Magritt Jensen og Sten-Erik Clausen
Samvær og fravær
Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med
NIBR-notat 1997:103
Enslige foreldre og Samværsforeldre
Dette er en undersøkelse om samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen.
Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet. Data er
innsamlet av Statistisk sentralbyrå, dels gjennom telefonintervju og dels gjennom
spørreskjema. Undersøkelsen er rettet til to hovedgrupper av foreldre, de som bor
med barn (som vi her kaller «enslige foreldre») og de som ikke bor med barn (som vi
her kaller «samværsforeldre»). Begge gruppene er fordelt på mødre og fedre.
Svarprosenten er 64 prosent, men det er et større frafall i undersøkelsen blant
samværsforeldre, som i hovedsak er fedre, enn blant enslige foreldre, som i hovedsak
er mødre. Foreldrene har barn i alderen 0-18 år. Over 60 prosent av foreldrene har
barn i alderen 5-14 år, mens hver femte har barn under fem år. Mellom 60 og 65
prosent av samværsforeldrene lever i hushold der det ikke er andre barn. Blant de
enslige mødrene har vel halvparten minst to barn i husholdet.
Enslige mødre har lavest inntekt
Inntekten er svært ulikt fordelt mellom foreldretypene. Når vi tar hensyn til antall
personer i husholdet, viser tallene at de enslige mødrene har et inntektsnivå som
ligger betydelig under samværsfedrene og de enslige fedrene, men også at de enslige
fedrene har lavere inntekt enn samværsfedrene. Enslige mødre er sjeldnere i
inntektsgivende arbeid enn samværsfedre, men de er også mindre arbeidsledige. Den
høyeste andelen av arbeidsledige finner vi blant samværsfedre.
30 prosent har felles foreldreansvar
Moren har foreldreansvaret alene i to tredeler av tilfellene. Bare i fire prosent av
fedrene har foreldreansvar alene, mens omtrent 30 prosent har felles foreldreansvar.
Felles foreldreansvar er mer vanlig dersom foreldrene har vært gift, mindre vanlig
blant samboerne og helt uvanlig blant dem som var enslig ved barnets fødsel. Det er
langt mer vanlig at mødre har foreldreansvar alene for de små barna enn for de
større.
Under fem prosent har delt daglig omsorg
Barna bor hos moren i nesten 90 prosent av tilfellene, mens faren har daglig omsorg i
færre enn 10 prosent av tilfellene. Delt omsorg, det vil si hvor barnet er omtrent like
mye i hver av foreldrenes hushold, er helt uvanlig. Under fem prosent av foreldrene
har en slik ordning.
NIBR-notat 1997:103

Gifte fedre står sterkest
Foreldreansvaret er avgjort mellom foreldrene blant to tredeler av alle gifte, mens
offentlig myndighet har avgjort spørsmålet for 15 prosent. Omtrent halvparten av
utvalget har fått barn som samboer eller som enslig. En tredel av disse har sendt
melding om felles foreldreansvar til folkeregisteret, for de øvrige to tredeler har
moren foreldreansvar som følge av at hun var ugift ved barnets fødsel. De
fedregruppene som står sterkest i forhold til foreldreansvar og daglig omsorg, er de
som har vært gift med barnets mor, mens de som står svakest, er de som ikke bodde
sammen med barnets mor ved fødselen.
Det er færre samværsavtaler blant ikke-gifte foreldrene
Under 10 prosent av foreldrene oppgir at barnet aldri har vært sammen med den
andre forelderen, mens 85 prosent sier de har vært sammen i løpet av siste år. I 77
prosent av alle tilfellene foreligger det en samværsavtale. Det betyr samtidig at for
nesten ett av fire tilfeller eksisterer det ingen avtale om samvær. Nesten 90 prosent
av de foreldrene som var gift, og nesten 80 prosent av samboerne, har en slik avtale.
Det er særlig blant foreldre som ikke bodde sammen ved barnets fødsel, at det ikke er
inngått noen avtale om samvær. Blant disse har over halvparten ingen avtale.
Det er sosiale forskjeller i samvær
Resultatene tyder på at det er sammenheng mellom sosial status og samvær. Foreldre
som har høy utdanning, inntektsgivende arbeid og god inntekt har flere
samværsdager enn andre foreldre. Det er de yngste barna som har mest samvær,
nesten syv dager i løpet av siste måned sammenlignet med vel fire dager blant de
eldste. Samværet synker gradvis med barnets alder. Det høyeste samværet er blant
foreldre som var gift, og det laveste for foreldre som ikke bodde sammen (enslig) da
barnet ble født. Det er færre samværsdager når moren har foreldreansvaret alene, og
betydelig mer samvær når det er felles foreldreansvar. Det er mest samvær i de
tilfeller der foreldrene har avgjort foreldreansvar seg imellom, og minst når saken har
vært brakt inn for fylkesmann eller domstol. Blant de foreldre som har inngått et nytt
samliv etter bruddet med barnets forelder, er det også mindre samvær enn blant
foreldre som lever alene.
Reiseavstand mellom foreldrenes hjem er sentral for samværsdager
Det er langt mer samvær dersom foreldrene bor innen gangavstand og samværet
minker dess lenger reisetiden er. Samlet sett viser resultatene at den viktigste forklaringsfaktoren
på variasjon i samværsdager, er avstanden mellom foreldrenes bosted.
Omtrent 30 prosent var uten samvær siste måned
Blant alle foreldrene oppgir 28 prosent at det ikke var samvær i måneden forut for
undersøkelsen, mens noe over halvparten har hatt vanlig samvær eller mer. Enslige
mødre oppgir oftere at barnet ikke har vært sammen med faren, 33 prosent, mens det
blant samværsfedre er færre som ikke har samvær, 23 prosent. Tallene tyder på at
undersøkelsen har et selektivt frafall blant samværsfedre som er lite sammen med
barna.
7
NIBR-notat 1997:103

8
Foreldreansvar er viktig for samvær
Det er betydelige forskjeller i nivåer av samvær (fra ingen samvær, til utvidet
samvær) etter fordelingen av foreldreansvaret. Blant dem med felles foreldreansvar
er det uvanlig at det ikke har vært noe samvær, mens nesten halvparten har hatt
utvidet samvær. Hvorvidt det eksisterer en avtale om samvær er svært viktig for
hvordan samvær praktiseres. Blant dem uten avtale er det hele 63 prosent som ikke
var sammen med barnet i løpet av siste måned, sammenlignet med 17 prosent blant
dem med avtale. Kun en av ti blant de som ikke hadde inngått avtale, hadde utvidet
samvær. Sammenligner vi med de som har avtale, hadde nesten 40 prosent utvidet
samvær.
Liten endring i samvær over tid
Sammenligning med en undersøkelse fra 1988 viser liten endring i andeler uten
samvær. Det er en svak nedgang i begrenset samvær, og en økning i andel barn med
utvidet samvær. Tallene for utvidet samvær er noe høye fordi data for den foreliggende
undersøkelse ble innsamlet for desember 1995 (julemåneden) og relativt
mange svarte at de hadde hatt mer enn typisk samvær den måneden. Mye tyder på at
samværsmønstrene har vært relativt stabile i perioden.
Det er mest vanlig ikke å ha samvær blant foreldre som ikke har bodd sammen
Resultatene viser en tydelig tendens til at andelen uten samvær øker med barnets
alder, samtidig som andelen med utvidet samvær synker med barnets alder. Det er
først og fremst de som var enslige ved barnets fødsel som ikke har hatt samvær den
siste måned. I denne gruppen har omtrent halvparten ikke hatt samvær. Når det
gjelder gifte og samboere er forskjellene små. Vel 20 prosent av begge gruppene har
ikke hatt samvær.
Varigheten av samlivet til foreldrene har en positiv innvirkning på samvær etter
brudd, mens omfanget på samvær avtar med økende tid siden brudd. Dette gjelder for
alle aldersgrupper av barn. Den høyeste andel utvidet samvær finner vi for barn
under 13 år der bruddet mellom foreldrene har vært for mindre enn fem år siden.
De fleste foreldrene mener samvær fungerer bra, særlig for den andre
forelderen
Foreldrene ble bedt om å vurdere hvordan samværsordningen fungerer, for dem selv,
for den andre forelderen og for barnet. Det viser seg at flere samværsforeldre enn
enslige foreldre mener ordningen fungerer bra for alle parter. Flere foreldre mener at
ordningen fungerer bedre for den andre parten enn for dem selv og barnet. Desto mer
samvær, desto flere mener samværsordningen fungerer bra for alle parter. Det er
imidlertid en betydelig andel (omtrent en firedel) uten samvær, som sier at
samværsordningen fungerer bra.
Det er altså en klar tendens til at begge foreldregruppene mener at samværet fungerer
best for den andre. Blant dem som har spesifisert hvilke problemer de har i forhold til
samvær, oppgir de fleste samarbeid mellom foreldrene. De mener at dette er et
viktigere problem enn praktiske problemer, nye samliv, økonomiske problem eller
problemer som er knyttet til barnet.
NIBR-notat 1997:103

9
1 Innledning
De fleste barn i Norge lever med begge foreldre, men antall barn som lever med den
ene av foreldrene er betydelig og økende. For barn som ble født midt på 1980-tallet
er det beregnet at en av tre vil oppleve at foreldrene flytter fra hverandre innen deres
16. års fødselsdag (Jensen og Moen, 1991). I 1995 bodde 206.975 barn med bare den
ene av foreldrene, 21 prosent av alle barn under 18 år. Av disse levde vel 153.000
alene med mor, nesten 19.000 alene med far, og de øvrige, omtrent 34.000, i en
stefamilie (Statistisk sentralbyrå, 1996a). Omtrent 11 prosent av barna bodde altså
med far, mens de aller fleste, 89 prosent, bodde med mor.
I de senere år har det vært stor oppmerksomhet i den offentlige debatt om i hvilken
grad barn har kontakt med begge foreldre i de tilfelle disse ikke bor sammen.
Kunnskapsgrunnlaget for slike debatter er svakt, både fordi det i utgangspunktet
eksisterer lite informasjon og fordi slik informasjon blir fort foreldet. Dette har ført
til at debatten er preget av personlige erfaringer, og kjennskap til enkeltsituasjoner.
Det er imidlertid svært vanskelig å trekke slutninger fra dette til totalbildet. De som
deltar i debatten vil ofte være dem som har ønsker om endring, eller dem som
fremstår som de vellykkede eksempler til etterfølging. Dette gir imidlertid et dårlig
grunnlag for å danne oss et bilde av hvordan samvær praktiseres for barn som ikke
bor med begge foreldrene. Denne undersøkelsen er et forsøk på si noe om omfang og
former for kontakt mellom barn og foreldre som ikke bor sammen.
1.1 Hvem er undersøkelsen rettet mot?
Undersøkelsen er rettet mot foreldre til barn under 18 år som ikke bor sammen.
Undersøkelsen omfatter to hovedgrupper av foreldre: de som bor med barn, og de
som ikke bor med barn. Dette er ikke mor og far til det samme barnet, men
uavhengige grupper foreldre som befinner seg i en slik situasjon. I de tilfelle en
forelder har flere enn ett barn som ikke bor med begge foreldre, er det samlet
informasjon spesielt om det yngste barnet. Når undersøkelsen nevner «barnet»
henviser dette følgelig til det yngste barnet i de tilfelle der det er flere barn.
1.2 Enslige foreldre - og samværsforeldre
Nye familiemønstre gjør det mer vanskelig å finne gode begreper på de ulike
foreldretyper. «Foreldre» er for eksempel et flertallsbegrep, mens vi nå ofte bruker
NIBR-notat 1997:103

10
det i entallsform, «en forelder». Hvordan kan vi på en enkel måte beskrive de fire
typene som inngår i denne undersøkelsen: mødre som bor med barn, fedre som bor
med barn, mødre som ikke bor med barn og fedre som ikke bor med barn? Det er
ikke noen gode begreper som er innarbeidet og har en entydig forståelse. I daglig tale
vil «enslig mor» gjerne bety en mor som bor med barnet, men ikke med barnets far.
«Enslig far» oppfattes nok mer generelt enn kun de fedre som bor med barnet. Her
vil imidlertid «Enslig mor/far» brukes om den foreldrepart som bor med barnet. Hva
kaller vi så de foreldre som ikke bor med barnet? Dette er foreldre som har, eller som
i prinsippet kan ha, en samværsrelasjon til barnet. Foreldre som ikke bor med barnet
vil i denne rapporten bli omtalt som «Samværsmødre/-fedre».
1.3 Hvem har besvart spørreskjemaet?
Data til undersøkelsen er samlet inn av Statistisk sentralbyrå i januar 1996. Det
opprinnelige utvalget var 1.000 personer i hver foreldregruppe, totalt 2.000 personer.
Etter at man hadde fjernet personer som var flyttet til utlandet, som var døde eller
som av andre grunner ikke hørte med i utvalget, besto bruttoutvalget av 1967
personer. Av dette utvalget ble det mottatt utfylte spørreskjema fra 1.256 personer,
64 prosent av bruttoutvalget. Omtrent halvparten av utvalget (51 prosent) ble
kontaktet over telefon, for de resterende, der telefonnummer manglet eller der man
ikke fikk kontakt, ble spørreskjema sendt i posten. Vel 80 prosent av dem som ble
kontaktet pr. telefon var villig til å besvare spørsmålene, mens bare 44 prosent av
dem som fikk skjema sendt i posten, deltok i undersøkelsen (Statistisk sentralbyrå,
1996b).
Tabell 1.A Bruttoutvalg og nettoutvalg for undersøkelsen
Alle Enslige foreldre Samværsforeldre
Bruttoutvalg Nettoutvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg
Antall 1967 1256 959 679 1008 577
Prosent 100 64 100 71 100 57
Kilde: Statistisk sentralbyrå, 1996b
Totalt har 64 prosent besvart spørreskjemaet, 71 prosent blant Enslige foreldre og 57
prosent blant Samværsforeldre. Hvordan fordeler svarene seg blant foreldretyper når
vi også fordeler dem blant mødre og fedre?
NIBR-notat 1997:103

11
Figur 1.A Svarprosent etter foreldretype
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Enslige mødre Enslige fedre Samværsmødre Samværsfedre
Frafallet et størst blant Samværsforeldre. Det knytter seg større usikkerhet til
informasjonen fra denne gruppen. Problemet er størst i forhold til Samværsfedre,
fordi disse antallsmessig utgjør den største gruppen blant Samværsforeldre.
1.4 Er utvalget representativt?
Familiestatistikken gir oversikt over fordelingen av enslige mødre og fedre som bor
med barn i Norge. Nedenfor ser vi fordelingen som fremkommer i utvalget og for
landet i 1995.
Tabell 1.B Enslige foreldre i utvalget og i landet
Enslige Utvalg Landet
foreldre Antall Prosent Antall Prosent
Mødre 620 91 109.280 89
Fedre 59 9 13.330 11
Total 679 100 122.610 100
Kilde: Statistisk sentralbyrå, 1996b og 1996c.
Tallet på enslige foreldre (122.610) er altså lavere enn tallet på barn som bor med
enslige foreldre (206.975). Dette skyldes at det kan bo flere enn ett barn i en enslig
familie. I de tilfelle der det er flere enn ett barn i de familier som er trukket ut i denne
undersøkelsen, er spørsmål om samvær besvart i forhold til det yngste barnet i
familien.
NIBR-notat 1997:103

12
Sett i forhold til fordelingen på enslige foreldre i landet som helhet, tyder utvalget på
at det omfatter en noe større andel mødre og en noe lavere andel fedre som bor med
barn. Avviket er imidlertid ikke større enn to prosent. Vi kan derfor si at utvalget er
rimelig representativt for kjønnsfordelingen blant Enslige foreldre i landet som
helhet.
Offentlig statistikk gir informasjon om Enslige foreldre, mens Samværsforeldre blir
klassifisert etter nåværende familiesituasjon, enten som enslig, eller i en ny familie.
Dette innebærer at Samværsforeldres relasjon til det barnet han/hun ikke bor med
blir usynlig i statistikken, og vi har lite informasjon om denne gruppens tilknytning
til sine barn. Ettersom Samværsforeldre er speilbildet av Enslige foreldre, vil vi her
forvente omlag 90 prosent fedre og 10 prosent mødre. I utvalget er det 92 prosent
fedre blant Samværsforeldrene og 8 prosent mødre. Dette tyder på at utvalget har en
noe større andel fedre blant Samværsforeldrene, og en noe lavere andel mødre.
Heller ikke her er avviket større enn to prosent. Det er dermed en rimelig
representativ kjønnsfordeling blant Samværsforeldrene. Imidlertid reiser den lave
svarprosenten blant Samværsforeldre som gruppe en betydelig tvil med hensyn til
hvor representativ denne gruppen er for alle foreldre som ikke bor med barn.
1.5 Hvem gir de sikreste informasjoner?
Den høyeste svarprosent er oppnådd i den gruppen foreldre som bor med barnet (71
prosent), mens betydelig lavere svarprosent er oppnådd i gruppen foreldre som ikke
bor med barnet (57 prosent).
Figur 1.B Sammensetning av utvalget. Prosent
Samværsfedre
42 %
Enslige mødre
49 %
Samværsmødre
4 %
Enslige fedre
5 %
Figur 1.2 viser at utvalget består av to hovedgrupper, Enslige mødre og
Samværsfedre. Sammenholdt med Figur 1.1, som viste at det er lavere svarprosent
blant Samværsfedre enn blant Enslige mødre, finner vi at de sikreste informasjoner
er gitt av Enslige mødre.
NIBR-notat 1997:103

13
2 Organisering av foreldreskapet
2.1 Bakgrunnskjennetegn
I denne delen skal vi se hvordan utvalget er fordelt etter kjennetegn ved foreldrene
og ved barnet. Vi skal også se hvilke avtaler foreldrene har truffet med hensyn til
foreldreansvar og daglig omsorg.
2.1.1 Kjennetegn ved foreldre
Foreldrene kan inndeles i de to hovedgruppene: Enslige- og Samværsforeldre, fordelt
på mødre og fedre. Det er viktig å merke seg at dette i utvalget er uavhengige
grupper. Det er altså ikke foreldre til samme barn. Ettersom de tallmessig største
gruppene i utvalget er Enslige mødre og Samværsfedre, vil de fleste kommentarer bli
knyttet til disse to foreldretypene. De to øvrige foreldretypene, Enslige fedre og
Samværsmødre, utgjør svært små og spesielle grupper sett i forhold til hovedgruppene.
Tall for disse gruppene blir upålitelige på grunn av det lave antall
personer. Imidlertid er det knyttet interesse til hvordan disse gruppene atskiller seg
fra Enslige mødre og Samværsfedre. Vi vil derfor kommentere dette i noen grad.
I tabellen nedenfor vises noen enkle kjennetegn for hele utvalget, fordelt etter
hvorvidt de bor med eller ikke bor med barnet, og for mødre og fedre.
NIBR-notat 1997:103

14
Tabell 2.A Bakgrunnskjennetegn etter foreldretype. Prosent
Enslige foreldre Samværsforeldre
Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Alder
18-29 år 19.6 25.5 (1.7) (17.4) 14.9
30-34 år 22.6 24.4 (11.9) (23.9) 21.5
35-39 år 24.0 24.7 (28.8) (17.4) 23.4
40-44 år 19.7 16.6 (28.8) (32.6) 21.1
45 + 14.1 8.7 (28.8) (8.7) 19.2
Utdanning
Ungdomsskole 21.0 21.6 (13.6) (31.1) 20.2
Videregående 38.8 40.1 (35.6) (26.7) 38.7
Universitet 1 18.6 18.5 (15.3) (15.6) 19.2
Universitet 2 21.7 19.8 (35.6) (26.7) 21.9
Sysselsetting
Inntektsgivende arbeid 74.6 65.3 (93.2) (77.8) 83.1
Utdanning 5.1 7.8 (1.7) (8.9) 2.1
Trygdet 5.5 5.8 (3.4) (8.9) 4.9
Husarbeid/forsørger 7.1 14.1 0 0 0.2
Arbeidsledig 6.3 6.0 (1.7) (4.4) 7.2
Annet 1.5 1.0 0 0 2.5
Inntekt pr. pers.
Under 100.000 34.4 50.3 (10.2) (39.5) 18.6
100-149.000 25.9 29.2 (40.7) (18.6) 20.8
150-199.000 16.8 13.0 (25.4) (16.3) 20.2
200.000+ 22.9 7.5 (23.7) (25.6) 40.4
Landsdel
Akershus og Oslo 23.5 22.7 (20.3) (19.6) 25.0
Østlandet ellers 25.4 25.3 (33.9) (37.0) 23.5
Agder + Rogaland 13.2 12.9 (13.6) (13.0) 13.6
Vestlandet 15.2 15.0 (15.3) (8.7) 16.0
Sør- + Nord-Trøndelag 8.5 9.8 (5.1) (6.5) 7.5
Nord-Norge 14.2 14.2 (11.9) (3.9) 14.3
Antall* 1256 620 59 46 531
* Antall kan variere noe i det følgende fordi uoppgitt er utelatt i de fleste tabeller.
Nederste linje i tabellen viser fordelingen av utvalget på Enslige foreldre og
Samværsforeldre, fordelt på mødre og fedre. Tallene for Enslige fedre og
Samværsmødre er satt i parentes, fordi gruppene er i utgangspunktet så små at
fordelingene blir upålitelige.
Alder
tabell 2.a viser at nesten halvparten av alle foreldrene er mellom 30 og 40 år.
Fordelingen tyder på at Enslige mødre er noe sterkere representert i de yngre
aldersgrupper enn andre foreldretyper.
NIBR-notat 1997:103

Utdanning
Omtrent 60 prosent (21.0 + 38.8) av hele utvalget har ungdomsskole eller videregående
skole (inntil 3 års utdanning utover grunnskole), mens vel 20 prosent har
høyere universitetsutdanning, tilsvarende minst 7 års utdanning utover grunnskole.
Det er en svak tendens til lavere utdanningsnivå blant Enslige mødre, men
utdanningsforskjellene er ikke store.
Sysselsetting
Omtrent to tredeler av alle foreldrene er sysselsatt i inntektsgivende arbeid, men det
er også verd å merke seg at over 6 prosent er arbeidsledige. Enslige mødre er
betydelig mindre i inntektsgivende arbeid enn Samværsfedre, men de er også mindre
arbeidsledige. Det er sysselsettingsgrupper som utdanning, trygdet og husarbeid eller
forsørget som trekker ned andelen Enslige mødre i inntektsgivende arbeid. Den
høyeste andelen av arbeidsledige finner vi blant Samværsfedre (7.2 prosent).
Inntekt
I undersøkelsen ble det spurt om husholdningens bruttoinntekt siste år, altså i 1995.
Den sammenheng som finnes mellom bruttoinntekt og levekår er imidlertid avhengig
av hvor mange personer det er i husholdet som skal dele inntekten. For å ta hensyn til
dette har vi beregnet inntekt pr. person. I beregningen har vi latt første voksenperson
telle som 1, annen voksenperson som 0.7, mens hvert barn teller 0.5. Tabellen viser
at 60 prosent (34.4 + 25.9) av alle foreldrene hadde inntekt under kr. 150.000 pr.
person i 1995, mens 23 prosent hadde kr. 200.000 eller mer. Inntekt pr. person er
svært ulikt fordelt. Omtrent 80 prosent av Enslige mødre har inntekt under kr.
150.000 pr. person, sammenlignet med omtrent 40 prosent av Samværsfedre. Motsatt
har 7.5 prosent av gruppen Enslige mødre en inntekt pr. person som tilsvarer kr.
200.000 eller mer, sammenlignet med 40 prosent blant Samværsfedre.
Landsdel
Omtrent halvparten (23.5 + 25.4) av foreldrene er bosatt i Akershus og Oslo, eller
Østlandet ellers. Det ser ikke ut til å være store forskjeller mellom foreldrene med
hensyn til bosted. Imidlertid er Trøndelagsfylkene svakt representert, særlig blant
Samværsfedre.
2.1.2 Kjennetegn ved barn
tabell 2.b viser fordeling av noen kjennetegn ved barn. Som tidligere nevnt er
foreldre som har flere enn ett barn i denne situasjonen, bedt om å gi særlige opplysninger
om det yngste av disse barna. Tabellen viser kjennetegn ved yngste barn.
15
NIBR-notat 1997:103

16
Tabell 2.B Kjennetegn ved barn etter foreldretype. Prosent
Enslige foreldre
Samværsforeldre
Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Alder
0-4 år 20.3 21.5 (3.4) (8.7) 21.8
5-9 år 34.3 37.3 (18.6) (28.3) 33.0
10-14 år 29.2 25.5 (45.8) (34.8) 31.1
15-18 år 16.3 15.7 (32.2) (28.3) 14.2
Kjønn
Gutt 51.3 55.1 (54.2) (60.9) 45.8
Jente 48.7 44.9 (45.8) (39.1) 54.2
Antall barn i husholdet
Ingen 29.3 0 0 (58.7) 64.2
Ett barn 35.5 49.6 (64.4) (23.9) 16.9
2 eller flere 35.2 50.4 (35.6) (17.4) 18.9
Antall 1256 620 59 46 531
Alder
Barna er særlig sterkt representert i aldersgruppene 5 til 14 år. Godt over 60 prosent
av foreldrene har barn i denne aldersgruppen. Det er likevel verd å merke at vel hvert
femte barn er under 5 år. Tallene tyder på at aldersfordelingen på barna er svært ulik
for Enslige mødre og Samværsfedre, sammenlignet med Enslige fedre og Samværsmødre.
Begge de sistnevnte foreldregruppene har betydelig eldre barn. Dette understreker
at de små barna nesten alltid bor med mor. Det er først når barn har en viss
alder at mødre er Samværsmødre, og fedre Enslige fedre.
Kjønn
Kjønnsfordelingen på barna viser en svak over-representasjon av foreldre med gutter,
framfor foreldre med jenter. Imidlertid oppstår det her et problem når gutter og jenter
fordeles etter foreldretyper. Det er overvekt av Enslige mødre med gutter.
Tilsvarende skulle vi da forvente en overvekt av Samværsfedre med gutter. Slik er
tallene imidlertid ikke. Blant Samværsfedre, er det overvekt av jenter. Tidligere
undersøkelser tyder på at flere gutter enn jenter opplever samlivsbrudd, og at gutter
oftere enn jenter bor hos far (Jensen og Moen, 1991). Fordelingen av gutter blant
Enslige mødre, Enslige fedre og Samværsmødre, peker i retning av den tidligere
undersøkelsen. Problemet er hvordan vi skal forstå fordelingen på barnets kjønn
blant Samværsfedre, der vi forventer langt flere gutter. Vi kan ikke utelukke at
frafallet blant guttefedre av dem som ikke bor med barn, er spesielt stor. Det at
Samværsfedre i mindre grad oppgir at de har gutter, tyder på en svakhet ved
datamaterialet på dette punktet.
Antall barn
Fordelingen over barnetall i husholdet må nødvendigvis bli ganske ulik, fordi
Enslige mødre og Enslige fedre pr. definisjon har minst ett barn i husholdet.
Imidlertid kan Samværsforeldre leve sammen med andre egne barn, eller med barn
av ny samboer eller ektefelle. Det er altså ikke noe i veien for at de kan leve i
NIBR-notat 1997:103

hushold med barn. Imidlertid er det interessant å se at mellom 60 og 65 prosent av
Samværsforeldrene lever i hushold der det heller ikke er andre barn. Som kontrast er
det blant Enslige mødre vel halvparten som har minst to barn i husholdet. Det samme
gjelder færre enn hver femte blant Samværsfedre.
2.1.3 Gjennomsnitt for utvalgte kjennetegn
Vi har til nå vist fordelingen av noen kjennetegn ved foreldre og barn. I neste tabell
framstilles gjennomsnittsverdier for noen av de variablene som har pekt seg ut som
særlig interessante. tabell 2.c viser fordelingen for alle og hvordan de ulike
foreldretyper atskiller seg fra gjennomsnittet.
17
Tabell 2.C Gjennomsnittsalder og inntekt etter foreldretype
Enslige foreldre Samværsforeldre
Kjennetegn Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Barnets alder 9.0 8.6 (12.2) (11.2) 8.9
Foreldres alder 36.3 34.7 (40.9) (37.0) 37.1
Bruttoinntekt i
250.292 218.539 (319.033) (213.046) 282.090
husholdet
Inntekt pr. person 144.222 104.242 (162.701) (131.429) 189.249
Antall 1256 620 59 46 531
Gjennomsnittsalderen for barna er 9 år, men det er vesentlige forskjeller mellom
foreldretypene. Enslige mødre og Samværsfedre har yngre barn enn Enslige fedre og
Samværsmødre. Gjennomsnittsalderen for foreldrene er 36 år. Det er ikke store
forskjeller i foreldrenes alder, men Enslige mødre er yngre (34.7 år), mens Enslige
fedre er eldre (40.9 år). Som tidligere nevnt ble det i undersøkelsen spurt etter
husholdningens bruttoinntekt i 1995. Her ser vi at denne var vel kr. 250.000 for alle
foreldre. Fordelingen av bruttoinntekt viser at begge mødregruppene har lavere
inntekt enn fedregruppene. Enslige fedre har den høyeste bruttoinntekt. Når vi tar
hensyn til sammensetningen av antall voksne og barn i husholdet, og beregner
inntekt pr. person, endres imidlertid dette bildet noe. Tallene viser at Enslige mødre
fortsatt har et inntektsnivå som ligger betydelig under Samværsfedre og Enslige
fedre. Men når det tas hensyn til antall personer i husholdet har Enslige fedre lavere
inntekt enn Samværsfedre.
Foreldrene i undersøkelsen har som felles betingelse at de skal forholde seg til en
annen forelder som er bosatt i et annet hushold. Foreldreskapet skal organiseres på
tvers av hushold. Dette innebærer at de skal forholde seg til spørsmål om fordeling
av foreldreansvar og hvor barnet skal bo til daglig.
NIBR-notat 1997:103

18
2.2 Hvem har foreldreansvar?
Foreldreansvaret er først og fremst en juridisk avklaring av hvem av foreldrene som
kan treffe ulike typer beslutninger i forhold til barnet. tabell 2.d viser hvordan
foreldreansvaret er fordelt i utvalget.
Tabell 2.D Fordeling av foreldreansvar. Prosent
Enslige foreldre
Samværsforeldre
Foreldreansvar Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Mødre 66.8 77.8 (6.9) 0 66.1
Fedre 4.0 0.5 (60.3) (26.7) 0
Felles 29.1 21.7 (32.8) (71.1) 33.7
Andre 0.2 0 0 (2.2) 0.2
Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1249 618 58 45 528
For utvalget sett under ett har moren foreldreansvaret alene i to tredeler av tilfellene.
Bare fire prosent av fedrene har foreldreansvar alene, mens i omtrent 30 prosent av
tilfellene har foreldrene felles foreldreansvar. Fordelingen av foreldreansvar er i stor
grad avhengig av hvem barnet bor med. Blant Enslige mødre har moren foreldreansvaret
alene i nesten 80 prosent av tilfellene, mens ansvaret er felles for de
resterende vel 20 prosent. Blant Samværsfedre er innslaget av felles foreldreansvar
sterkere. I denne gruppen har vel en-tredel felles ansvar. Ser vi på de to «yttergruppene»,
Enslige fedre og Samværsmødre, finner vi at felles foreldreansvar er
hovedregelen for mødrene og at det også er mer vanlig blant Enslige fedre enn blant
Enslige mødre. Tabell 2.4 viser et markant skille mellom mødre og fedre i forhold til
foreldreskap. I det følgende tas det utgangspunkt i dette skillet. Tabell 2.5 viser
betydningen av samlivsstatus ved barnets fødsel.
Tabell 2.E Foreldreansvar etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent
Samlivsstatus ved barnets fødsel
Foreldreansvar Alle Gift Samboer Enslig
Mødre 66.7 51.5 73.3 92.5
Fedre 4.0 6.1 3.2 0.4
Felles 29.1 42.4 23.3 6.8
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1245 608 373 264
Fordelingen av foreldreansvar varierer sterkt med foreldrenes samlivsstatus ved
barnets fødsel. Felles foreldreansvar er mer vanlig dersom foreldrene var gift (vel 42
prosent), mindre vanlig blant samboerne (vel 23 prosent) og helt uvanlig blant dem
som var enslig ved barnets fødsel (omtrent 7 prosent).
NIBR-notat 1997:103

I denne undersøkelsen er foreldreansvaret avgjort mellom foreldrene i nesten to
tredeler av alle gifte, mens offentlig myndighet har avgjort spørsmålet for 15 prosent.
Omtrent halvparten av utvalget har fått barn som samboer (377) eller som enslig
(265). For denne gruppen, som er ugift ved fødselen, har mødre automatisk
foreldreansvar alene dersom det ikke er gitt melding til folkeregisteret om felles
ansvar. Blant de ikke-gifte i denne undersøkelsen, svarte en tredel at de hadde sendt
melding til folkeregisteret om felles foreldreansvar, mens for to tredeler hadde mødre
automatisk foreldreansvar alene som en følge av sin samlivsstatus ved barnets fødsel.
Økningen i andel fødsler utenfor ekteskap fører altså til en økning i andel mødre som
har foreldreansvar alene.
I et begrenset omfang (15 prosent) er foreldreansvar et resultat av avgjørelse av en
offentlig myndighet (megling, fylkesmann, eller domstol). Undersøkelser av
offentlige myndigheter som avgjør spørsmål om foreldreansvar har vist at domstoler
(1988) fattet avgjørelse om felles foreldreansvar i 61 prosent av sakene (1502 saker),
mødre fikk ansvaret alene i 34 prosent, og fedre i 5 prosent av sakene (Barne- og
familiedepartementet, 1995). Fordelingen av foreldreansvar av offentlig myndighet
følger her samme mønster som den fordeling som finner sted som resultat av avtale
mellom foreldre, eller foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel.
Foreldreansvar etter barnets alder
Barna i undersøkelsen er fordelt i alle aldre under 18 år. I tabell 2.6 skal vi undersøke
om fordeling av foreldreskapet er ulike fordelt etter barnets alder. Vi grupperer barna
i fire aldersgrupper. For å unngå for små tall slår vi sammen foreldretypene, og stiller
spørsmål om hvordan foreldreansvar er fordelt mellom mødre og fedre sett i forhold
til barnets aldersgruppe.
19
Tabell 2.F Foreldreansvar etter barnets alder. Prosent
Barnets alder
Foreldreansvar 0-4 år 5-9 år 10-14 år 15-18 år
Mødre 74.3 71.1 57.7 64.4
Fedre 1.2 3.1 5.5 6.9
Felles 24.1 25.8 36.5 28.7
Andre 0.4 0 0.3 0
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 253 426 364 202
Når vi fordeler dette etter barnets alder finner vi at det er langt mer vanlig at mødre
har foreldreansvar alene for de små barna (74.3 prosent) enn for de større (57.7 og
64.4 prosent). Dersom mor ikke har foreldreansvaret alene for de yngste barna, har
foreldrene felles ansvar. Det er helt uvanlig at far har foreldreansvaret alene for de
helt små barna. Ved økende alder for barn ser vi også en økning i andel fedre med
ansvar alene, men andelen kommer ikke høyere enn 7 prosent. Felles foreldreansvar
er mest vanlig for de større barna, særlig barn i aldersgruppen 10-14 år (36.5
prosent). Når andelen er lavere for de eldste barna, kan dette komme av at foreldrene
NIBR-notat 1997:103

20
i disse tilfellene kan ha flyttet fra hverandre for lenge siden, da det var mest vanlig at
mor hadde foreldreansvaret alene.
2.3 Hvem har daglig omsorg?
Det reises ofte spørsmål om barn som pendler mellom to hushold som følge av at
foreldre ikke bor sammen. Imidlertid vet man ikke så mye om hvor vanlig det er at
barn bor like mye hos mor og far, det vil si at foreldrene deler den daglige omsorgen
og at barnet bor like mye hos den ene som den andre av foreldrene. figur 2.a viser
fordelingen av daglig omsorg mellom foreldretypene i undersøkelsen.
Figur 2.A Hvem har daglig omsorg for barnet. Prosent
Fedre
8 %
Delt
4 %
Andre
1 %
Mødre
88 %
Barn bor hos mor i omtrent 90 prosent av tilfellene, mens far har daglig omsorg i
færre enn 10 prosent av tilfellene. Delt omsorg, det vil si hvor barnet er omtrent like
mye i hver av foreldrenes hushold, er helt uvanlig. Under fem prosent av foreldrene
har en slik ordning. Barn som ikke bor med begge foreldre har to hushold å forholde
seg til, men de langt fleste har sin base i morens hushold.
Foreldreskapet er altså sjelden organisert slik at barnet er like mye i de to hjemmene.
I langt de fleste tilfelle bor barnet hos mor. En mulig forklaring på dette kan være
foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Mødre som får barn som ugifte har
oftere foreldreansvar alene, også dersom de lever i samboerskap med barnets far og
særlig i disse tilfelle er det sannsynlig at de også har daglig omsorg. Hvor sterk er
sammenhengen mellom samlivsstatus ved barnets fødsel, og organisering av
foreldreskapet? Tabell 2.7 tar utgangspunkt i foreldre som var gift, samboende eller
enslige ved barnets fødsel.
NIBR-notat 1997:103

21
Tabell 2.G Daglig omsorg etter samlivsstatus ved fødsel. Prosent
Samlivsstatus ved barnets fødsel
Daglig omsorg Alle Gift Samboer Enslig
Mødre 87.9 83.7 89.0 95.8
Fedre 7.5 11.0 6.2 1.1
Delt 4.2 4.9 4.3 2.3
Andre 0.5 0.3 0.5 0.8
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1246 608 373 265
Det er mest alminnelig at mor har daglig omsorg uansett hvilken samlivsstatus
foreldrene hadde da barnet ble født. Men tallene varierer også med samlivsstatus. Det
er noe mindre vanlig at mor har daglig omsorg blant de gifte, mest vanlig blant de
enslige, mens samboerne kommer i en mellomgruppe. Det er helt uvanlig å ha delt
daglig omsorg for alle grupper, men vi ser at gruppen av fedre med daglig omsorg er
noe mer vanlig blant de gifte enn andre grupper.
2.4 Fedrenes stilling
Foreldreansvar og daglig omsorg er fordelingen av de juridiske og de praktiske sider
ved foreldreskap på tvers av hushold. Vi har tidligere sett at for to tredeler av
foreldrene er det mor som har foreldreansvaret alene, mens nesten alle barn bor med
mor. Det er rimelig å forvente at barnet bor med mor når hun har foreldreansvar
alene. Derimot kan det ha interesse å spesifisere hvor barnet bor i tilfelle med felles
foreldreansvar. Bor barnet i disse tilfellene hos far?
Tabell 2.H Daglig omsorg etter foreldreansvar. Prosent
Foreldreansvar
Daglig omsorg Mødre Fedre Felles
Mødre 98.0 6.0 76.6
Fedre 0.4 94.0 11.8
Delt 1.3 0 11.3
Andre 0.4 0 0.3
Total 100.0 100.0 100.0
Antall 831 50 363
tabell 2.h bekrefter at når mor har foreldreansvar alene, har hun nesten alltid også
daglig omsorg. Det samme gjelder far (den lille forskjellen mellom mor og far kan
ikke tillegges vekt på grunn av det lave antallet for fedre). Det er gruppen for felles
foreldreansvar som er den minst forutsigbare. Her finner vi imidlertid at den langt
overveiende største andel bor med mor til daglig (76.6 prosent), mens bare vel 10
prosent av dem med felles foreldreansvar bor hos far til daglig, og tilsvarende andel
pendler mellom de to hjemmene.
NIBR-notat 1997:103

22
Vi har tidligere vist at foreldreansvaret enten er et resultat av avtale mellom
foreldrene, eller det er et resultat av samlivsstatus ved barnets fødsel der ugifte
mødre automatisk har foreldreansvar alene. Det er uvanlig at offentlig myndigheter
avgjør spørsmål om foreldreansvar (15 prosent av tilfellene). Resultatene viser at det
er et stort sammenfall mellom fordeling av foreldreansvar og daglig omsorg, særlig
når mor har ansvar alene. I undersøkelsen ble det ikke spurt om fordelingen av daglig
omsorg var avgjort av offentlig myndighet. Men dette er undersøkt i andre
sammenhenger.
Når offentlig myndighet har avgjort spørsmål om hvor barnet skal bo fast, er det
bestemt av domstolen(1992, 1993) at det skal bo hos moren i 73 prosent av tilfellene,
og faren i 27 prosent. Fylkesmannsembetene har avgjort at det skal bo hos moren i
62 prosent av tilfellene, og hos faren i 38 prosent (Barne- og familiedepartementet,
1995). Offentlig myndighet ser ut til å gi daglig omsorg til fedre i større omfang enn
det som finner sted når foreldrene avgjør dette seg imellom.
Siden begynnelsen av 1980-årene har det funnet sted en formidabel økning i andel
fødsler utenfor ekteskap. Mens omtrent en av ti fødsler var blant ugifte mødre i 1980,
gjaldt dette nærmere en av to, eller nesten halvparten i 1994 (Noack, 1996). De aller
fleste av de ugifte mødrene lever i samboerskap med barnets far. Imidlertid er det
mye som tyder på at samboerskap er en mer ustabil familieform enn ekteskap.
Risikoen for familieoppløsning er betydelig høyere i samboerskapene (Jensen, 1996).
I denne undersøkelsen har vi sett at foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel har
en stor betydning for organisering av foreldreskapet etter et samlivsbrudd.
Sannsynligheten for at foreldre skal ha felles foreldreansvar er betydelig lavere for
dem som ikke var gift ved barnets fødsel, og i nesten alle tilfelle der mor har
foreldreansvar bor barnet også hos henne til daglig.
De fedregruppene som står sterkest i forhold til foreldreansvar og daglig omsorg er
følgelig dem som var gift med barnets mor, mens de som står svakest er dem som
ikke bodde sammen med barnets mor ved fødselen. Samboere kommer i en
mellomgruppe. De står sterkere enn enslige, men svakere enn gifte. «Moderne»
samlivsmønstre ser ut til å svekke fedrenes stilling i forhold til det juridiske
foreldreansvar og daglig omsorg for barn.
NIBR-notat 1997:103

23
3 Omfang av samvær
Det er mange former for samvær mellom foreldre og barn som ikke bor sammen. I
undersøkelsen er alle grupper av foreldre spurt om dette. Det betyr at Enslige
foreldre har svart på hvor mye samvær den andre forelderen har hatt med barnet.
Samværsforeldre har tilsvarende svart på hvor mye samvær de selv har hatt med
barnet.
3.1 Regulering av samvær
I den offentlige debatt reises det ofte spørsmål om hvorvidt kontakten mellom barn
og den forelder det ikke bor med er opprettholdt overhodet, så vel som omfanget av
samvær. Vi skal begynne dette kapittelet med å se hvorvidt det eksisterer noen form
for samvær, og hvorvidt det er inngått avtaler om samvær.
Tabell 3.A Samvær etter foreldretype. Prosent
Enslige foreldre Samværsforeldre
Typer samvær Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Sammen siden fødsel 93.1 91.6 (94.9) (97.8) 94.2
Sammen siste år 85.3 81.6 (89.8) (95.7) 88.1
Snakker i telefon 79.2 73.4 (83.6) (93.2) 83.9
Sammen sist sommer 69.3 62.6 (69.5) (87.0) 75.5
Sammen siste måned 72.0 66.6 (81.4) (91.3) 76.6
Antall 1256 620 59 46 531
Det store flertallet av foreldre oppgir at det er kontakt på en eller annen måte mellom
barnet og den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. Under 10 prosent har aldri
vært sammen, mens 85 prosent har vært sammen i løpet av siste år. Samværet synker
noe når vi nærmer oss de mer hyppige samværsformer. tabell 3.a viser at 72 prosent i
hele utvalget oppgir samvær i løpet av siste måned før undersøkelsen. Det er her
viktig å merke seg at Enslige mødre oppgir lavere samværsfrekvenser enn Samværsfedre
(66.6 mot 76.6). Dette er et problematisk funn som må settes i sammenheng
med frafallet i undersøkelsen, som diskutert tidligere. De høye frafallstall blant fedre
i utvalget, kombinert med de høyere samværstall, kan tyde på at undersøkelsen
omfatter fedre som har et aktivt samværsforhold til barn i større grad enn fedre som
har et passivt forhold. Den høyeste svarprosent er blant Enslige mødre, og dette er
NIBR-notat 1997:103

24
dermed de tall det må festes størst tillit til. Ifølge dem har vel en tredel (100 - 67 = 33
prosent) av barna ikke vært sammen med far i måneden forut for undersøkelsen.
Alle foreldre i denne undersøkelsen har ett (eller flere) barn som ikke bor med begge
foreldrene. I disse situasjonene er det et viktig formål med denne undersøkelsen å
kartlegge hvordan foreldrene har avtalt samvær mellom barnet og den foreldreparten
som barnet ikke bor med. Vi skal først se hvorvidt det foreligger en avtale om
samvær i forhold til de ulike foreldregrupper.
Tabell 3.B Samværsavtale etter foreldretype. Prosent
Alle 77.0
Enslige foreldre:
Mødre 71.8
Fedre (93.0)
Samværsforeldre:
Mødre (91.1)
Fedre 80.3
Fordelingen viser at i 77 prosent av alle tilfelle foreligger det en samværsavtale. Det
betyr samtidig at for nesten ett av fire tilfelle eksisterer det ingen avtale om samvær
(23 prosent). Tallene viser også at avtale om samvær varierer med foreldretype.
Omtrent 70 - 80 prosent av foreldrene i de to hovedgruppene (Enslige mødre og
Samværsfedre) har samværsavtaler, mens dette gjelder over 90 prosent av de
«atypiske» familiene (Enslige fedre og Samværsmødre). Den høyeste andel
samværsavtaler finner vi blant Enslige fedre, der avtalen gjelder i forhold til
Samværsmødre (men tallene er små).
Det er stor variasjon i samværsavtaler etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets
fødsel. Nesten 90 prosent av de foreldrene som var gift, og nesten 80 prosent av
samboerne har en slik avtale. Det er særlig blant foreldre som ikke bodde sammen
ved barnets fødsel at det ikke er inngått noen avtale om samvær. Blant disse har over
halvparten ingen avtale.
3.2 Variasjoner i samvær
Samværets omfang kan variere i forhold til kjennetegn ved foreldre og deres sosiale
situasjon. Vi skal undersøke begge deler. Vi tar utgangspunkt i det samværet som er
oppgitt for måneden forut for undersøkelsen, og slår i første omgang sammen de fire
foreldregruppene. Senere vil gruppene bli splittet opp. Nedenfor viser vi variasjoner i
dager og netter den forelderen som ikke bor med barnet, har vært sammen med
barnet. Deretter skal vi skille mellom dem med lite og mye samvær, gruppert fra ikke
samvær til utvidet samvær.
NIBR-notat 1997:103

25
3.2.1 Dager og netter
I undersøkelsen ble det spurt hvor mange dager og hvor mange netter barnet tilbragte
med den forelderen det ikke bor med i løpet av måneden forut for undersøkelsen.
Tabell 3.C Antall dager og netter med samvær siste måned. Prosent
Antall dager
Antall netter
Ingen 28.1 34.3
Under 6 20.1 27.3
Mellom 6 og 8 20.7 17.3
Mellom 9 og 14 22.3 14.0
15 eller mer 8.1 5.4
Uoppgitt 0.7 1.7
Total 100.0 100.0
Antall 1256 1256
Data til undersøkelsen ble innsamlet i løpet av januar 1996. Det betyr at måneden
forut for undersøkelsen var desember 1995, altså julemåneden. Dette kan ha
betydning for samvær fordi julen gjerne er en periode da foreldre legger stor vekt på
å være sammen med barn. På den andre siden, kan det også være en periode når
konflikter om samvær er større enn ellers. Det er derfor ikke helt enkelt å si hvordan
det slår ut på omfang av samvær. Vi får et inntrykk av dette gjennom et spørsmål om
måneden var typisk for deres samvær.
Tabell 3.D Andel som sier at samværet siste måned var typisk. Prosent
Typisk måned 39.0
Mer enn vanlig 25.2
Mindre enn vanlig 8.1
Uoppgitt 27.6
Total 100.0
Antall 1256
Tabell 3.4 tyder på at undersøkelsen omfatter en måned med betydelig høyere
samvær enn andre måneder. Omtrent en firedel i utvalget oppgir høyere samvær i
måneden forut for undersøkelsen, enn det som er vanlig. Hvordan fordeler dette seg
når vi ser på antall dager?
NIBR-notat 1997:103

26
Tabell 3.E Antall samværsdager etter om måneden var typisk. Prosent
Antall dager
Siste måned typisk? 0-5 6-8 9 dager eller mer
Mindre samvær 26.4 7.4 3.4
Typisk 52.8 60.5 50.3
Mer samvær 20.8 32.2 46.4
Total 100.0 100.0 100.0
Antall 256 258 386
Det er omtrent en firedel av dem med lite samvær, som sier at det var mindre siste
måned enn det som er typisk. Samtidig ser vi at nesten halvparten av dem som har
vært sammen 9 dager eller mer, som sier at dette er mer enn vanlig. Totalt tyder dette
på at julemåneden har både hatt betydning for dem med lite samvær (26 prosent) som
har vært mindre sammen enn vanlig, og dem med mye samvær (46 prosent) som har
vært mer sammen enn vanlig. Det er altså særlig dem med mer samvær enn «vanlig»
(senere definer som utvidet samvær) som har høyere samværstall enn det som er
typisk for andre måneder. Undersøkelsen gir følgelig for høye tall for utvidet samvær
som en følge av tidspunktet for datainnsamling.
3.2.2 Kjennetegn ved foreldrene
I dette avsnittet tar vi utgangspunkt i antall dager barnet har vært sammen med den
andre forelderen. Vi ønsker å si noe om hvordan antall dager varierer med
foreldrenes bakgrunn, og med deres sosiale situasjon.
tabell 3.f viser fordelingen av gjennomsnittlig antall dager som barnet har vært
sammen med den forelderen det ikke bor med til daglig, fordelt etter kjennetegn ved
foreldrene. De kjennetegn vi ser på er foreldrenes alder, utdanning, sysselsetting,
inntekt og bostedslandsdel. Det er viktig å være klar over at tabellen viser intervjuobjektets
kjennetegn, mens spørsmål om samvær gjelder samvær med den forelderen
barnet ikke bor med. Enslige foreldre har følgelig gitt svar på hvor mange dager den
andre forelderen har vært sammen med barnet, mens Samværsforeldre har gitt svar
på antall dager de selv har vært sammen med barnet. Foreløpig skiller vi ikke
mellom svarene for Enslige foreldre og Samværsforeldre, men ser dem under ett.
Vårt spørsmål er i hvilken grad det antall dager barnet har tilbragt med den
forelderen det ikke bor sammen med til daglig, er avhengig av foreldrenes
bakgrunnskjennetegn.
NIBR-notat 1997:103

27
Tabell 3.F Antall dager etter kjennetegn ved forelderen
Kjennetegn Antall foreldre Gjennomsnittlig antall Eta*
dager
Total 1156 6.03
Foreldrenes alder .02
18-29 år 221 6.02
30-34 år 268 6.18
35-39 år 274 6.04
40-44 år 231 6.05
45 + 162 5.73
Utdanning .10
Ungdomsskole 225 5.00
Videregående 455 6.02
Universitet 1 213 6.60
Universitet 2 263 6.47
Sysselsetting .17
Inntektsgivende arbeid 877 6.56
Utdanning 59 4.83
Trygdet 62 3.77
Husarbeid/forsørger 78 4.47
Arbeidsledig 64 4.00
Annet 16 6.12
Inntekt pr. pers. .19
Under 100.000 400 4.81
100-149.000 294 5.87
150-199.000 196 6.95
200.000+ 266 7.36
Landsdel .13
Akershus og Oslo 273 6.84
Østlandet ellers 292 5.75
Agder + Rogaland 154 6.87
Vestlandet 175 5.92
Sør- + Nord-Trøndelag 99 4.65
Nord-Norge 163 5.33
* Korrelasjon mellom antall samværsdager og kjennetegn ved foreldrene.
Foreldrenes alder
Tabellen viser at foreldrenes alder ikke har stor betydning for omfang på samvær.
Utdanning
Samværsdager er relatert til foreldrenes utdanning. Det laveste antall dager finner vi
blant foreldre med lavest utdanning, og mest samvær har foreldre med
universitetsutdanning.
Sysselsetting
Rundt 75 prosent av respondentene er i inntektsgivende arbeid, og det er barn av
disse som har mest samvær med den forelderen som ikke bor med barnet. Det er
NIBR-notat 1997:103

28
særlig to grupper av foreldre der det er lavt samvær, foreldre som er trygdet eller
arbeidsledig. Det er imidlertid relativt små grupper blant foreldre som ikke er i
inntektsgivende arbeid.
Inntekt
Det er videre en klar sammenheng mellom husholdningens inntekt pr. person og grad
av samvær med barnet. Samværet er positivt knyttet til foreldrenes inntekt, det vil si,
jo høyere inntekt jo mer samvær. Blant foreldre med lav inntekt finner vi svært lave
samværstall.
Landsdel
Det er i utgangspunktet ikke grunn til å tro at den landsdel foreldre er bosatt skulle
ha betydning for samvær. Tabellen viser likevel at foreldre som er bosatt i Akershus
og Oslo, og i Agder og Rogaland, har noe mer samvær, enn foreldre som er bosatt i
Trøndelagsfylkene og Nord-Norge.
Samlet finner vi at foreldre i en sterk sosial posisjon (høy utdanning, inntektsgivende
arbeid, høy inntekt) har mer samværsdager enn foreldre i en svakere sosial posisjon.
Et slikt mønster har også kommet fram ved en svensk undersøkelse, men de sosiale
forskjellene har der vist seg å avta over tid (Sjöberg, 1995).
3.2.3 Foreldrenes samlivsstatus ved fødsel
I neste omgang kan man spørre i hvilken grad barnets alder og foreldrenes samlivsstatus
har betydning for antall dager med samvær. Neste tabell viser gjennomsnittlig
antall dager med samvær etter barnets alder på intervjutidspunktet og foreldrenes
samlivsstatus ved barnets fødsel.
Tabell 3.G Antall dager etter barnets alder og foreldrenes samlivsstatus
Foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel
Barnets alder Alle Gift Samboer Enslig
0 - 4 år 6.97 8.44 8.16 5.28
5 - 9 år 6.43 7.51 6.57 3.68
10 - 14 år 5.65 6.41 5.75 1.77
15 - 18 år 4.34 4.61 4.83 2.33
Antall 1249 610 375 264
tabell 3.g viser at det er de yngste barna som har mest samvær, nesten 7 dager i løpet
av siste måned sammenlignet med vel 4 dager blant de eldste. Vi ser at omfanget på
samvær synker gradvis med barnets alder. Det kan være flere forhold som har
betydning for et slikt mønster. Ett forhold kan være at foreldre legger større vekt på
samvær for de små barna, mens eldre barn, og da særlig de eldste, i større grad lever
sitt eget liv. Det kan også være den tid som har gått siden samlivsbruddet som har
betydning. Dersom samværet avtar med tiden siden brudd, kan dette også gi seg
NIBR-notat 1997:103

utslag i at de eldre barna har mindre samvær. Dette forholdet vil vi komme tilbake til
senere.
Dersom vi leser tabellen horisontalt, finner vi at foreldrenes samlivsstatus ved
barnets fødsel har betydning for samvær. Det høyeste samværet er blant foreldre som
var gift, og det laveste for foreldre som ikke bodde sammen (enslig) da barnet ble
født. Forskjellene er sterkest mellom foreldre som bodde sammen (enten som gift
eller samboer) på den ene siden, og enslige på den andre. Men også når vi ser på
forholdet mellom gifte og samboere, finner vi at for alle aldersgrupper, med unntak
av de eldste barna, er samværet høyere blant foreldre som har vært gift, enn blant
foreldre som var samboere. Forskjellen er størst for aldersgruppen 5-9 år, der gifte
foreldre er omtrent en dag mer sammen med barnet, enn samboende foreldre.
Foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel har altså en betydelig innflytelse på
samvær etter brudd. Dette kan illustreres i neste tabell der vi kun tar utgangspunkt i
denne ene faktoren, og bruker barnets alder som kontrollvariabel. tabell 3.h viser
resultatet av en MCA-analyse der antall samværsdager er den avhengige variabelen
og foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel er den uavhengige variabel 1 .
29
Tabell 3.H Antall dager etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel
Samlivsstatus
.20 .26
Gift 610 6.46 6.95
Samboer 375 6.67 6.29
Enslig 264 3.85 3.25
Prosent forklart varians 7.8
Antall
foreldre
Observerte
fordelinger
Eta
Justerte
fordelinger
*
Beta
* Kontrollert for barnets alder. MCA-analyse.
Kolonnen for observerte fordelinger viser det høyeste antall dager blant samboerne,
mens gifte har et noe lavere antall dager. Antall dager blant enslige ligger langt under
de to andre gruppene. I de justerte fordelinger er det tatt hensyn til barnets alder.
Disse viser at det høyere antall samværsdager blant samboere i stor grad skyldes at
samboere har yngre barn - fordi samboerskap er et relativt nytt fenomen - mens gifte
foreldre er sterkere representert blant de eldste barna. Når det kontrolleres for barnets
1 MCA er en type regresjonsanalyse hvor man kan benytte ikke-numeriske uavhengige variabler.
Relasjonene mellom de uavhengige og den avhengige variabelen uttrykkes ved eta- og betakoeffisienter.
Eta indikerer den enkle bivariate sammenhengen mellom en uavhengig og den
avhengige variabelen. Beta derimot uttrykker dette forholdet etter å ha kontrollert for de øvrige
variablene i modellen. Dessuten gir analysen observerte og justerte gjennomsnitt for hver kategori på
de uavhengige variablene. De justerte gjennomsnitt er beregnet etter kontroll for de øvrige variablene
(Andrews m.fl., 1973).
2 Det totale antall dager kan variere noe fra tabell til tabell. Det skyldes at kategorien for uoppgitt
varierer. Uoppgitt er ikke med i beregningene.
NIBR-notat 1997:103

30
alder (justerte fordelinger) synker derfor antall dager blant samboere, og øker blant
gifte. Også blant enslige synker antall dager når det kontrolleres for barnets alder,
men i dette tilfelle fra et langt lavere nivå enn for de to øvrige gruppene. De to
faktorene alene, foreldrenes samlivsstatus og barnets alder, forklarer omtrent 8
prosent av variasjonen i samvær.
3.2.4 Foreldrenes samlivssituasjon nå
For foreldre som ikke bor sammen kan spørsmål om nåtidig samlivssituasjon ha
innflytelse på samværet. Noen slike forhold vil virke hemmende på kontakt, mens
andre forhold kan virke fremmende. En og samme faktor kan i noen situasjoner dreie
seg om praktiske forhold, mens det under andre forhold kan gjenspeile en konflikt
mellom foreldrene. tabell 3.i forsøker å fange inn forhold rundt nåværende
samlivssituasjon som har betydning for samvær.
Tabell 3.I Antall dager etter foreldrenes samlivssituasjon nå
Samlivssituasjon
Antall
foreldre
Observerte
fordelinger
Eta
Justerte
fordelinger
*
Total 1235 5.99
Foreldreansvar .25 .18
Mødre 827 5.01 5.28
Fedre 49 7.31 7.24
Felles 359 8.06 7.46
Avgjøringsinstans .15 .08
Foreldrene 394 7.16 6.49
Megling 118 5.87 5.39
Fylkesmann 29 3.09 4.66
Domstol 41 4.66 4.81
Annet 653 5.48 5.93
Samværsavtale .34 .23
Ja 950 7.04 6.71
Nei 285 2.48 3.60
Samliv nå .12 .07
Ja 527 5.23 5.56
Nei 708 6.55 6.31
Reisetid .34 .25
Gangavstand 195 8.17 7.53
Inntil ½ time 471 7.36 7.07
½ til 2 timer 279 5.20 5.30
Over 2 timer 220 3.12 3.84
Uoppgitt 70 2.86 3.94
Prosent forklart
varians
* Kontrollert for barnets alder. MCA-analyse.
Beta
24.0
NIBR-notat 1997:103

Familiens sosiale organisering har stor betydning for samvær. Kolonnen for de
observerte fordelinger viser gjennomsnittlig antall samværsdager for hver kategori,
mens kolonnen for justerte fordelinger viser gjennomsnittsverdier kontrollert for
effektene av de andre variablene, samt barnets alder (se fotnote 1).
Tabellen viser at foreldre som ikke bor med barn i gjennomsnitt har vært sammen
med disse i 6 dager (5.99). Antall dager er imidlertid svært avhengig av foreldrenes
organisering av sin samlivssituasjon. Ser vi på de observerte fordelingene kan vi lese
direkte antall dager for hver verdi under de ulike variablene. De justerte fordelingene
gir antall dager når det er tatt hensyn til fordelingen på de øvrige variablene, samt når
det er kontrollert for barnets alder.
Foreldreansvar
De observerte fordelingene viser at det er mindre samvær med far når mor har
foreldreansvaret alene (5.01), og betydelig mer samvær når det er felles
foreldreansvar (8.06). Det er relativt få tilfelle der far har foreldreansvaret, 50
personer. Også dette virker positivt på samvær, men ikke i samme grad som felles
ansvar. Betydningen av foreldreansvar svekkes noe når vi kontrollerer for de andre
variable (justerte fordelinger), men fortsatt finner vi en betydelig forskjell mellom
gruppene.
Avgjøringsinstans
Foreldreansvar kan avgjøres ved at foreldrene avtaler seg imellom, eller de kan
trekke inn en offentlig myndighet (megling, fylkesmann eller domstol). En del av
foreldrene, som ved samboerskap eller der moren var enslig ved barnets fødsel, har
moren automatisk foreldreansvaret. Det er disse som fører til det høye tallet i
kategorien «annet».
Avgjøringsinstansen har en betydelig innflytelse på samvær. Det er mest samvær i de
tilfelle der foreldrene har truffet avtale seg imellom, og minst når saken har vært
brakt inn for fylkesmann eller domstol. Forskjellene jevnes noe ut ved kontroll for de
øvrige variablene, men er betydelige også for de justerte fordelinger. Her er
gjennomsnittlig antall dager 6.5 når foreldrene har avtalt seg imellom, sammenlignet
med 5.4 til 4.8 dager når avtalen er truffet av andre instanser.
Samværsavtale
For tre av fire tilfelle har foreldrene en avtale om samvær (77 prosent), men dette
betyr at det ikke eksisterer noen avtale for hver fjerde forelder. Manglende samværsavtale
er sterkt negativt korrelert med antall dager. De justerte beregninger viser et
gjennomsnitt på 6.7 dager ved avtale, sammenlignet med 3.6 dager når avtale
mangler.
Samliv nå
Blant de foreldre som har inngått et nytt samliv etter bruddet med barnets forelder, er
det også mindre samvær enn blant foreldre som lever alene. De justerte beregninger
viser at det for foreldre som lever alene var gjennomsnittlig antall dager 6.3, mot 5.6
blant dem som lever i nytt samliv. Vi skal være litt forsiktige i tolkningen av denne
31
NIBR-notat 1997:103

32
variabelen siden dette omfatter alle som lever i samliv nå, også dersom de ikke levde
sammen med barnets andre forelder ved fødselen.
Reisetid
Reisetid er en vesentlig forklaring på variasjon i samvær. Det er langt mer samvær
dersom foreldrene bor innen gangavstand (justerte beregninger viser 7.5 dager), og
samværet minker dess lenger reisetiden er (3.8 dager).
Eta og Beta gir informasjon om forklaringsstyrken for den enkelte variabel og antall
dager (Eta) og hvorvidt denne består når det kontrolleres for andre faktorer (Beta).
Eta viser at de tre variable som har størst betydning er reisetid, samværsavtale og
foreldreansvar. Etter kontroll for de øvrige variable ser vi at reisetid er den viktigste
variabelen som forklarer variasjon i antall dager mellom forelder og barn som ikke
bor sammen.
Den viktigste forklaringsfaktoren i denne analysen er altså avstanden mellom
foreldrenes bosted, men også spørsmål om hvorvidt det eksisterer en samværsavtale
er viktig. Den tredje viktigste faktoren er foreldreansvar. Det er langt mer samvær
ved felles foreldreansvar.
3.3 Endring i samvær over tid
I Spørreundersøkelsen Barns Familier 1988 ble det spurt om samvær med den andre
forelderen. Denne undersøkelsen var rettet til den forelderen som bodde med barn.
For å sammenligne resultatene fra de to undersøkelsene, må vi følgelig ta utgangspunkt
i bare dem som bodde med barn (Enslige foreldre) også for Samværsundersøkelsen
1996.
En hovedkonklusjon fra 1988-undersøkelsen var «Bare ett av tre barn har «vanlig
samvær» med far etter bruddet, og ett av fire barn har ikke vært sammen med far i
måneden forut for undersøkelsen» (Jensen 1992, s. VII). Imidlertid var det en relativt
stor andel i denne undersøkelsen som ikke besvarte spørsmålet, 20 prosent. Et viktig
problem ved tolkningen av resultatene var dermed at man ikke kunne skille mellom
dem som hoppet over spørsmålet fordi de ikke hadde hatt samvær, og dem som rent
faktisk var uoppgitt. Problemet var altså at en del av dem som hadde «uoppgitt»
antagelig skulle vært gruppert under «ikke samvær». I figur 3.1 er resultatene fra de
to undersøkelsene sammenlignet. Gruppen for «uoppgitt» fra 1988 er utelatt for å
gjøre tallene sammenlignbare.
I Samværsundersøkelsen 1996 ble det lagt stor vekt på å ta med flere spørsmål som
kunne kartlegge samværet på en mer utfyllende måte. Forut for spørsmål om antall
dager og netter med den andre forelderen, ble det nå spurt om barnet hadde vært
sammen med den andre forelderen etter fødselen, etter samlivsbruddet, de siste 12
måneder og de siste 30 døgn. De som svarte bekreftende på samvær siste 30 døgn
(altså i måneden forut for undersøkelsen), ble så spurt om å presisere antall dager og
NIBR-notat 1997:103

33
netter. I alt svarte 72 prosent bekreftende på samvær siste måned, og disse har
oppgitt omfanget på samværet.
Figur 3.A Endringer i samvær over tid. Prosent
35
30
25
Prosent
20
15
1988
1996
10
5
0
Ikke
samvær
Begrenset
samvær
Vanlig
samvær
Utvidet
samvær
Type samvær
Gruppen uten samvær kan ikke sammenlignes direkte mellom undersøkelsene, fordi
spørsmålene er stilt forskjellig. Begge undersøkelsene viser at det er en betydelig
andel barn uten samvær. Men vi kan ikke si noe sikkert om denne andelen er blitt
større eller mindre siden 1988. Det ser ut som om andelen en nokså konstant. Begge
undersøkelsene tyder på at en relativt stor andel av barna, ett av tre for 1996-
undersøkelsen, ikke har vært sammen med far i måneden forut for undersøkelsen.
figur 3.a tyder på at det har vært noe økning blant dem som har noe samvær. Siden
1988 finner vi en nedgang i begrenset samvær, og en økning i andel barn med utvidet
samvær, fra 14 til 24 prosent. Vi skal imidlertid være oppmerksomme på at
tidspunktet for datainnsamling kan spille en betydelig rolle her. Som diskutert
tidligere ble data innhentet i januar, og samværsmåneden ble dermed desember.
Omtrent en firedel av utvalget sier at de hadde mer samvær sist måned enn det som
er typisk, mens en tidel sier de hadde mindre samvær. Totalt var det altså mer
samvær i denne måneden enn det som er vanlig. Det er særlig blant dem med utvidet
samvær (9 dager eller mer) at det ble oppgitt at dette var mer enn vanlig. Samlet kan
dette tyde på at det ikke har foregått store endringer i samvær i perioden.
En svensk undersøkelse om kontakt mellom barn og foreldre som ikke bor sammen,
har funnet at det over tid (fra 1984-85 til 1992-93) er blitt mer kontakt med den andre
forelderen. Andel uten kontakt har sunket fra 28 til 16 prosent (Sjöberg, 1995). De
norske tallene kan ikke si hvorvidt andel barn uten samvær har minket over tid (fordi
våre to undersøkelser er ulike på dette punktet), men i likhet med de svenske
NIBR-notat 1997:103

34
resultatene ser det ut til å være en viss økning i andel barn med utvidet samvær over
tid.
3.4 Samarbeid og konflikt
Tabell 3.9 viste at antall samværsdager varierer med foreldrenes nåtidige
samlivssituasjon. I noen grad kan dette avspeile rent praktiske tilpasninger, som for
eksempel når foreldrene bor langt fra hverandre. Det er imidlertid også mulig at disse
forholdene avspeiler konflikt eller samarbeid mellom foreldrene. Dette gjelder nok
særlig i de tilfelle foreldreansvaret er avgjort av en offentlig instans. Det kan heller
ikke utelukkes at det er nettopp i de tilfelle at foreldrene er i sterk konflikt med
hverandre, at den ene velger å flytte langt bort. Også samværsavtaler og
samlivsstatus kan gjenspeile et konfliktpotensiale som er større når foreldrene aldri
har bodd sammen, eller når en ny partner er kommet inn i bildet.
Variasjoner i samværsdager tyder på at vi finner:
− Konfliktsituasjoner der moren har foreldreansvar alene, ansvaret er avgjort ved en
offentlig instans, det foreligger ingen samværsavtale, en ny familie er dannet, og
det er lang avstand mellom foreldrenes bosted.
− Samarbeidssituasjoner der foreldrene har felles ansvar, foreldrene er blitt enige
seg i mellom om ansvaret, mor og far har avtale om samvær, de har ikke dannet
ny familie og de bor i nærheten av hverandre.
Det er rimelig å anta at konfliktsituasjoner kan avspeiles ved at det ikke er samvær
mellom barn og foreldre, mens samarbeidssituasjoner oftere er knyttet til mye
samvær. I de følgende avsnitt skal vi gjennomgå forhold som er knyttet til lite og
mye samvær.
3.4.1 Samvær og fravær
Vi har til nå fordelt gjennomsnittlig antall dager etter ulike kjennetegn ved
foreldrene. Gjennomsnitt kan imidlertid ikke gi informasjon om grupper som danner
ytterpunkter i forhold til omfang på samvær. Dersom et viktige spørsmål er å
karakterisere grupper som har henholdsvis mye eller lite samvær, må vi gå bort fra
gjennomsnittsfordelinger og fokusere på noen hovedgrupper av samvær. Vi tar
utgangspunkt i fire grupperinger: de som ikke har vært sammen hverken dager eller
netter sist måned (ikke samvær), begrenset samvær (mellom 1 til 5 dager eller
netter), vanlig samvær (6 til 8 dager eller netter) og utvidet samvær (9 eller flere
dager eller netter). Vanlig samvær er definert i forhold til de alminnelige reguleringer
der annenhver helg samt en ettermiddag i uka regnes som en standard. Vanlig
samvær kan strekke seg over ulike antall dager og netter, avhengig av foreldrenes
tilpasninger. Når vi har definert dette til 6 - 8 dager eller netter er det både fordi et
vanlig samvær ofte vil komme i denne gruppen, og for å gjøre sammenligning med
en tidligere undersøkelse mulig (Jensen, 1992). Tabell 3.3 viste at utvidet samvær vil
NIBR-notat 1997:103

35
i de aller flest tilfelle være samvær mellom 9 og 14 dager. Som nevnt tidligere var
måneden forut for undersøkelsen desember 1995, og 35 prosent av hele utvalget
oppgir at de var mer sammen med barnet enn det som er vanlig for en typisk
samværsmåned.
3.4.2 Hvem har mye og lite samvær?
I dette avsnittet skal vi se nærmere på hvor mye samvær barnet har med den
forelderen som ikke bor med barnet. I denne sammenheng er vi opptatt av
samværsmønstre framfor gjennomsnittsfordelinger.
Tabell 3.J Samvær etter foreldretype. Prosent
Enslige foreldre
Samværsforeldre
Samvær Alle Mødre Fedre Mødre Fedre
Ikke samvær 28.0 34.4 (18.6) (8.7) 23.4
Begrenset 19.7 22.7 (18.6) (13.0) 16.8
Vanlig 20.4 20.6 (15.3) (17.4) 20.9
Utvidet 31.9 22.3 (47.5) (60.9) 39.0
Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1256 620 59 46 531
Blant alle foreldre oppgir 28 prosent at de ikke har vært sammen med barnet i
måneden forut for undersøkelsen, mens noe over 30 prosent hatt utvidet samvær.
Det er her svært ulike tall for de enkelte foreldregrupper. Blant Enslige mødre oppgir
mer enn hver tredje (34.4 prosent) at barnet ikke var sammen med far siste måned,
mens omtrent hver fjerde Samværsfar oppgir at han ikke var sammen med barnet i
denne måned (23.4 prosent). Det er sannsynlig at dette gjenspeiler et selektivt frafall
blant fedre.
NIBR-notat 1997:103

36
Figur 3.B Andel uten samvær etter foreldretype. Prosent
35
30
25
Prosent
20
15
10
5
0
Enslige mødre Enslige fedre Samværsmødre Samværsfedre
Type forelder
Det er store forskjeller mellom foreldretypene med hensyn til samvær. I følge
Enslige mødre har mer enn ett av tre barn ikke vært sammen med far i siste måned. I
følge Samværsfedre har færre enn ett av fire barn ikke vært sammen med ham. Det er
langt færre uten samvær både blant Enslige fedre (morens samvær) og særlig blant
Samværsmødre (eget samvær). I den videre diskusjonen av samvær retter vi
oppmerksomheten mot nivåer på samvær. Vi tar derfor utgangspunkt i totaltallene
for foreldregruppene og undersøker noen av de faktorer som hadde stor betydning for
samværsdager (tabell 3.6 til 3.9). Søkelyset rettes nå mot nivåer på samvær, for å
karakterisere dem som har lite og mye samvær. I tabellene for samværsdager ble
barnets alder brukt som en kontroll faktor. Nedenfor skal vi vise hvordan nivåer for
samvær fordeler seg etter barnets alder.
Tabell 3.K Samvær etter barnets alder. Prosent
Barnets alder
Samvær 0-4 år 5-9 år 10-14 år 15-17 år
Ikke samvær 21.7 24.0 31.2 38.7
Begrenset 13.4 20.0 18.9 27.5
Vanlig 24.4 20.0 22.5 12.7
Utvidet 40.6 35.9 27.4 21.1
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 254 429 365 204
Det er en tydelig tendens til at andel uten samvær øker med barnets alder, samtidig
ser vi også at andel med utvidet samvær synker med barnets alder. De små barna har
følgelig betydelig mer samvær enn de eldre barna. Nesten 40 prosent av de eldste
barna (15-17 år) har ikke vært sammen med den andre forelderen i løpet av siste
måned.
NIBR-notat 1997:103

I tabell 2.1 pekte vi på at inntekt er det sosio-økonomiske kjennetegn som skiller
mest mellom foreldregruppene. Resultatene viste at inntekten blant Enslige mødre
ligger betydelig under inntekten for Samværsfedre. Tabell 3.6 viste at inntekt er den
bakgrunnsfaktoren som har størst innflytelse på samværsdager. Nedenfor ser vi
hvordan nivået for samvær varierer med inntekt. Vi tar utgangspunkt i de to
hovedgruppene: Enslige mødre og Samværsfedre.
37
Tabell 3.L Samvær etter inntekt pr. person. Gjennomsnitt
Samvær Enslige mødre Samværsfedre
Ikke samvær 99.892 165.285
Begrenset samvær 102.218 178.066
Vanlig samvær 101.826 180.794
Utvidet samvær 115.089 212.645
Totalgjennomsnitt 104.242 189.250
Antall 571 495
To forhold er påfallende i tabell 3.12. For det første ser vi at Enslige mødres
gjennomsnittsinntekt pr. person i husholdet er betydelig lavere enn Enslige fedres
(ca. kr. 104.000 mot ca. kr. 190.000). Denne forskjellen kan være mindre dersom
fedrenes økonomiske forpliktelser overfor de barna de ikke bor sammen med trekkes
inn, et forhold som tabellen ikke tar hensyn til. For det andre viser tabellen at
inntekten stiger med økende grad av samvær med barnet. Lavest
gjennomsnittsinntekt er blant dem uten samvær, mens foreldre som har hatt mest
samvær har den høyeste inntekt pr. person. Blant de med inntekt under 100.000, har
hele 43 prosent ikke hatt samvær (ikke vist i tabell).
tabell 3.h viste at foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel har stor betydning for
det gjennomsnittlige antall samværsdager. Her skal vi se hvilken betydning dette har
for hvorvidt barnet ikke har vært sammen med forelderen i siste måned, eller om det
har vært mye samvær.
Tabell 3.M Samvær etter foreldrenes samlivsstatus ved barnets fødsel. Prosent
Samlivsstatus
Samvær Alle Gift Samboer Enslig
Ikke samvær 27.9 22.1 21.2 50.9
Begrenset 19.7 23.4 17.8 14.0
Vanlig 20.4 20.5 23.1 16.6
Utvidet 31.9 34.0 37.9 18.5
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1253 611 377 265
Det først og fremst er dem som var enslige ved barnets fødsel som ikke har hatt
samvær den siste måned, omtrent halvparten har ikke hatt samvær, og knapt 20
NIBR-notat 1997:103

38
prosent har hatt utvidet samvær. Når det gjelder gifte og samboere er forskjellene
små. Vel 20 prosent av begge gruppene har ikke hatt samvær, mens vel en tredel har
hatt utvidet samvær. Det er en svak tendens til høyere samværstall blant samboere,
men som vi tidligere har sett er dette et resultat av at disse har yngre barn.
tabell 3.i viste variasjoner i antall samværsdager etter foreldrenes samlivssituasjon.
Her skal vi se hvordan slike forhold har betydning for nivået på samvær. Det første
spørsmålet er betydningen av foreldreansvar. To tredeler av mødrene har det
juridiske foreldreansvar alene, mens i underkant av en tredel av tilfellene er det felles
foreldreansvar. Fire prosent av fedrene har foreldreansvar alene. tabell 3.n viser
variasjon i samvær etter fordeling av foreldreansvaret.
Tabell 3.N Samvær etter fordeling av foreldreansvar. Prosent
Foreldreansvar
Samvær Alle Mødre Fedre Felles
Ikke samvær 27.8 34.8 (20.0) 12.9
Begrenset 19.8 20.7 (24.0) 16.5
Vanlig 20.5 19.7 (14.0) 23.4
Utvidet 31.9 24.8 (42.0) 47.1
Total 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1247 834 50 363
Det er betydelige forskjeller i omfang på samvær etter fordelingen av
foreldreansvaret. De to store gruppene er mødre som har ansvar alene, og felles
ansvar. Samværet er langt høyere i den siste gruppen. Her er det uvanlig at det ikke
har vært noe samvær (12.9 prosent), mens nesten halvparten har hatt utvidet samvær
(47.1 prosent). Tallene for fedre med foreldreansvar er for små til å trekke
konklusjoner, men vi ser en antydning til at det også her er høye andeler med utvidet
samvær (i dette tilfelle med mor). Blant mødre med foreldreansvar har det ikke vært
samvær for vel en tredel, mens en firedel har hatt utvidet samvær (i dette tilfelle med
far).
tabell 3.i viste at spørsmålet om hvordan foreldreansvaret var avgjort hadde stor
betydning for antall samværsdager. I figur 3.3 ser vi at dette har betydning for at det
ikke har vært noe samvær i løpet av siste måned.
NIBR-notat 1997:103

39
Figur 3.C
45
Andel uten samvær etter instans for foreldreansvar. Prosent
40
35
30
Prosent
25
20
15
10
5
0
Foreldre Megling Fylkesmann Domstol
Det er langt færre uten samvær når foreldrene har avtalt foreldreansvar seg imellom,
enn når dette er avgjort i en offentlig instans. figur 3.c tyder også på at andelen uten
samvær øker med «tyngden» i den offentlige instans. Vi skal huske at tallene for dem
som har brakt en sak inn for offentligheten er relativt små, særlig for fylkesmann og
domstol. Vi skal derfor ikke legge vekt på forskjellene mellom de sistnevnte. Vi kan
ikke si i hvilken grad det å bringe inn offentlige myndigheter forsterker en konflikt,
og dermed fører til en nedgang i samvær, eller om dette kan dempe en i
utgangspunktet sterk konflikt, og dermed føre til en økning i samvær.
Det er rimelig å tolke figuren som et uttrykk for hvordan konflikt mellom foreldre
virker inn på samvær. Foreldre som i utgangspunktet er i stand til å samarbeide vil
også ha større mulighet for å avtale spørsmålet om foreldreansvar mellom seg, mens
de mest omfattende konfliktsituasjoner kan ende i retten. I den nye ekteskapsloven
fra 1. januar 1993 er det bestemt at ektefeller med barn under 16 år skal møte til
megling før sak om separasjon eller skilsmisse kan behandles. I slik megling inngår
spørsmål om foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. Meglingsinstansen kan
dermed ikke tolkes som et uttrykk for konflikt i forhold til skilsmisser siden 1993.
Imidlertid omfatter denne undersøkelsen både skilsmisser og oppløsning av
samboerforhold (der det fortsatt ikke er fattet vedtak om megling) over en mye
lenger periode. Endringen i meglingsinstansen har nok liten innvirkning på våre
resultater. figur 2.a viste at nesten 90 prosent av mødrene har daglig omsorg for
barnet, mens tilsvarende andel for fedrene er vel 7 prosent. Bare i fire prosent av
tilfellene er daglig omsorg delt mellom foreldrene. Neste tabell viser hvordan
samvær varierer med fordelingen av daglig omsorg.
NIBR-notat 1997:103

40
Tabell 3.O Samvær etter fordeling av daglig omsorg. Prosent
Daglig omsorg
Samvær Alle Mødre Fedre Felles Andre
Ikke samvær 27.6 30.0 12.9 (3.8) (16.7)
Begrenset 19.8 20.2 20.4 (3.8) (66.7)
Vanlig 20.5 21.5 18.3 (5.8) 0
Utvidet 32.1 28.3 48.4 86.5 (16.7)
Total 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
Antall 1248 1.097 93 52 6
Den store forskjell i antall personer i de ulike gruppene gjør det vanskelig å si noe
utover antydninger av sammenhenger. Likevel er det så store forskjeller mellom
mødre og fedre at de bør kommenteres. Gruppen for delt omsorg er liten i
utgangspunktet og det er gitt at de fleste her har utvidet samvær. Vi lar derfor den
gruppen stå ukommentert.
Har mor omsorgen, er det 30 prosent av fedrene som ikke har hatt samvær med
barnet, mens 28 prosent har hatt utvidet samvær. Har far omsorgen, har nesten
halvparten av mødrene utvidet samvær, og 13 prosent har ikke hatt samvær i
perioden. Tabellen tyder på at mødre er mer aktive i omsorgsbildet også når fedre har
den daglig omsorgen for barn, enn det fedre er når mødre har den daglige omsorgen.
De fleste foreldre har en avtale om samvær. Likefullt er det nesten en av fire som
ikke har slik avtale (23 prosent). tabell 3.i viste at dette hadde stor betydning for
samværsdager. Det er særlig dem som var enslig ved barnets fødsel som ikke har slik
avtale. tabell 3.m viste at det var særlig blant de enslige at det ikke var samvær sist
måned. tabell 3.p viser hvordan nivået for samvær fordeler seg blant dem som har,
eller ikke har slik avtale.
Tabell 3.P Samvær etter samværsavtale. Prosent
Samvær Alle Avtale Ikke avtale
Ikke samvær 27.6 16.9 63.3
Begrenset 19.8 20.1 18.5
Vanlig 20.6 24.4 7.7
Utvidet 32.1 38.6 10.5
Total 100.0 100.0 100.0
Antall 1245 959 286
Hvorvidt det eksisterer en avtale om samvær er altså svært viktig for hvordan
samvær praktiseres. Blant dem uten avtale er det hele 63 prosent uten samvær siste
måned, sammenlignet med 17 prosent blant dem med avtale. Kun en av ti blant de
som ikke hadde inngått avtale, hadde utvidet samvær. Sammenligner vi med de som
har avtale, hadde nesten 40 prosent utvidet samvær.
NIBR-notat 1997:103

41
Tid spiller en viktig rolle i forhold til samvær mellom barn og foreldre som ikke bor
sammen. Her skal vi reise spørsmålet om hvorvidt omfang på samvær endrer seg
med varigheten av samlivet forut for brudd, og hvilken betydning tiden som går etter
et samværsbrudd har for omfang på samvær.
3.4.3 Samvær etter samlivets varighet
I en tid med mer ustabile familier, kan samlivets varighet ha en viktig innflytelse på
foreldreskap etter brudd. I figur 3.4 har vi undersøkt hvorvidt samlivets varighet har
betydning for omfang på samvær. Vi retter søkelyset mot de to yttergruppene, dem
uten samvær og dem med utvidet samvær.
Figur 3.D Samvær etter samlivets varighet. Prosent
60
50
40
Prosent
30
20
Ikke
samvær
Utvidet
samvær
10
0
Ikke samliv 0-3 år 3-6 år 6-10 år mer enn 10 år
Samlivets varighet
figur 3.d viser at den tiden foreldrene har bodd sammen, har stor betydning for
omfanget på samvær. Dette gjelder særlig for dem som har bodd sammen i kortere
enn 10 år. Følger vi kurven for dem uten samvær, er de høyeste andeler uten samvær
blant dem som ikke har bodd i samliv. Deretter faller andel uten samvær med
samlivets varighet inntil 10 år, for så å flate ut. Det er en klar sammenheng mellom
det å ikke ha samvær, og det at foreldrene har bodd sammen i kort tid (eller ikke
bodd sammen). Motsatt finner vi blant dem med utvidet samvær, at andelen øker
med den tiden foreldrene har bodd sammen. Nedgangen blant dem med lengst tid
sammen kan henge sammen med barnets alder. Vi skal derfor se på betydningen av
samlivets varighet når vi tar hensyn til barnets alder.
NIBR-notat 1997:103

42
Figur 3.E Andel uten samvær etter samlivets varighet. Prosent
80
70
60
Prosent
50
40
30
20
10
Barnets alder
0-6 år
7-12 år
13-18 år
0
Ikke
samliv
0-2 år 3-5 år 6-9 år Over 9
år
Samlivets varighet
Hovedinntrykket av figur 3.5 er at andel uten samvær synker med tiden foreldrene
har bodd sammen. Bildet er likevel mer variert for enkelte aldersgrupper av barn. For
ikke å få for små grupper bruker vi her noen bredere aldersinndelinger for barn, enn
tidligere. For de yngste barna (0-6 år) er det høye andeler uten samvær for dem som
ikke har bodd sammen, men også relativt høye andeler blant dem som har bodd
sammen i 6 år og mer. For disse barna er det følgelig andre forhold som skal trekkes
inn enn den tiden foreldrene har bodd sammen før de flyttet fra hverandre. Bildet er
langt klarere for de eldre barna, og særlig for de eldste (13-18 år). Generelt ser vi at
samvær er positivt forbundet med den tiden foreldrene har bodd sammen, jo lenger
tid sammen, jo færre uten samvær.
Figur 3.F
Andel med utvidet samvær etter samlivets varighet. Prosent
70
60
Prosent
50
40
30
20
10
Barnets alder
0-6 år
7-12 år
13-18 år
0
Ikke samliv 0-2 år 3-5 år 6-9 år Over 9 år
Samlivets varighet
figur 3.f viser at andel med utvidet samvær øker jo lenger tid foreldrene har bodd
sammen. Det er litt variasjon mellom aldersgruppene. Med ett unntak (samliv 6-9 år)
NIBR-notat 1997:103

er dette mønsteret helt klart for de yngste barna (0-6 år), jo lenger foreldrene har levd
i samliv før brudd jo større er sannsynligheten for utvidet samvær etter brudd. For de
eldre barna (7-12 år og 13-18 år) ser vi at mønsteret brytes ved samliv over 9 år.
Foreldre som har levd lenge sammen før brudd er også dem som har de eldste barna.
Det er innslaget av eldre barn blant foreldre som har levd lenge sammen, som trekker
omfanget på utvidet samvær ned for denne gruppen. Generelt viser figur 3.5 og 3.6 at
lengden på den tid foreldrene har bodd sammen før de flyttet fra hverandre har en
positiv innvirkning på samvær etter brudd.
3.4.4 Samvær etter tid siden brudd
Vi har tidligere sett at den gruppen som har minst samvær, er blant foreldre som aldri
har bodd sammen. De som ikke har bodd sammen kan vi, logisk nok, ikke ta med i
beregninger over betydningen for samvær av den tiden som har gått siden brudd
ettersom denne gruppen ikke har hatt et brudd. De følgende fordelinger omfatter
altså kun de foreldre som har bodd sammen.
Den tiden som går etter en familieoppløsningen kan virke inn på samvær på ulike
måter. Man kan tenke seg at konflikten mellom foreldrene er sterkest i tiden
umiddelbart etter et brudd, og at det derfor vil være mindre samvær i denne perioden.
På den andre siden kan man også tenke seg at foreldrene er mest opptatt av spørsmål
om samvær, kort tid etter bruddet, og at det derfor er mer samvær i denne perioden.
Nedenfor skal vi se nærmere på de to mulighetene.
43
Tabell 3.Q Samvær etter tid siden brudd. Prosent
Antall år siden brudd
Samvær 0-4 år 5-8 år Over 8 år
Ikke samvær 10.7 18.2 34.7
Begrenset 17.1 23.5 23.2
Vanlig 22.8 23.5 18.2
Utvidet 49.3 34.8 23.9
Total 100.0 100.0 100.0
Antall 298 362 314
Dersom vi kun ser på forholdet mellom omfang på samvær og den tiden som er gått
siden brudd finner vi en klar nedgang i omfanget jo lenger tid som har gått. Dette kan
peke i retning av at foreldrene er mer opptatt av samvær i tiden umiddelbart etter
brudd, og at det dermed også er mest samvær i denne perioden. Dette kommer klart
til uttrykk om vi ser på andel som ikke har hatt samvær i måneden forut for
undersøkelsen. Blant dem som har bruddet for mindre enn 5 år siden (i 1996) er det
11 prosent som ikke har hatt samvær, sammenlignet med 35 prosent blant dem som
har bruddet for minst 8 år siden. Motsatt finner vi at omfanget på utvidet samvær
synker kraftig jo lenger tid som har gått siden bruddet. Nesten halvparten av
foreldrene oppgir utvidet samvær kort tid etter brudd (0-4 år), sammenlignet med en
firedel lang tid etter brudd (over 8 år).
NIBR-notat 1997:103

44
Vi har tidligere sett at det er mest samvær for de små barna. Dette er samtidig dem
som har kort tid siden brudd. Det blir derfor viktig å undersøke hvilken betydning tid
siden brudd har når vi tar hensyn til barnets alder. Vi ser separat på dem som ikke
har hatt samvær, og dem med utvidet samvær.
Figur 3.G Andel uten samvær etter tid siden brudd. Prosent
40
35
30
25
Prosent
20
15
10
5
Barnets alder
0-6 år
7-12 år
13-18 år
0
0-4 år 5-8 år Over 8 år
Tid siden samlivsbrudd
For alle aldersgrupper øker andelen som ikke har hatt samvær i måneden forut for
undersøkelsen med den tiden som har gått siden brudd. Blant dem med kort tid siden
brudd (0-4 år) finner vi samtidig klare forskjeller mellom de yngste (0-6 år) og de
eldste (13-18 år) barna. Men sammenhengene er annerledes enn vi forventer. Det er
høyere andeler uten samvær blant de yngste barna kort tid etter brudd, enn det er
blant de eldste. Ettersom det går lenger tid siden brudd (5-8 år og over 8 år) minker
betydningen av barnets alder, og det kommer ikke fram et systematisk mønster. Figur
3.7 gjenspeiler klart at andel uten samvær øker jo lenger tid som er gått siden brudd,
og dette gjelder uavhengig av barnets alder.
NIBR-notat 1997:103

45
Figur 3.H Andel med utvidet samvær etter tid siden brudd. Prosent
60
50
Prosent
40
30
20
10
Barnets alder
0-6 år
7-12 år
13-18 år
0
0-4 år 5-8 år Over 8 år
Tid siden samlivsbrudd
figur 3.h viser at utvidet samvær synker jo lenger tid som går etter samlivsbrudd.
Dette gjelder alle aldersgrupper. Den høyeste andel utvidet samvær finner vi for barn
under 13 år (0-6 år og 7-12 år) med kort tid siden brudd (0-4 år). For alle aldersgrupper
av barn avtar andelen med utvidet samvær med tiden siden brudd. figur 3.g
og 3.8 viser at den tiden som går siden samlivsbrudd har negativ innvirkning på
omfanget av samvær.
Vi skal knytte noen kommentarer til det bildet som fremstår for de yngste barna (0-6
år), når vi sammenholder de to figurene. I figur 3.7 ser vi at kort tid etter brudd (0-4
år) er andelen uten samvær er høyere for de yngste barna (0-6 år) enn for eldre barn.
Samtidig ser vi, i figur 3.8, at de yngste også er dem med høyeste andel utvidet
samvær. En mulig forklaring på dette er at man her står overfor to motstridende
hensyn. Foreldre som flytter fra hverandre mens de har små barn, kan stå i en større
konflikt enn foreldre med større barn. Sterk konflikt mellom foreldrene virker
negativt på samvær. Samtidig er det mye som tyder på at foreldre legger stor vekt på
samvær, særlig for de små barna. Det er rimelig å tro at blant de foreldrene som ikke
har en altoverskyggende konflikt, og som dermed har samvær, vil det særlig være
mange med utvidet samvær blant dem med små barn.
3.4.5 Vurdering av samvær
Foreldrene ble spurt om hvordan de mener samværsordningen fungerer for seg selv,
for den andre forelderen og for barnet. I de følgende rettes søkelyset mot dem som
mener samværsordningen fungerer bra.
For den intervjuede forelderen
Nedenfor ser vi hvordan den intervjuede forelder mener at samværsordningen
fungerer for dem selv. Flertallet av foreldrene mener at samværsordningen fungerer
bra. Det er likevel en betydelig andel som ikke mener dette, 40 prosent eller mer i
begge gruppene.
NIBR-notat 1997:103

46
Samværsforeldre mener i noe større grad enn Enslige foreldre at samværet fungerer
bra for dem selv (59 mot 55 prosent). Tilsvarende er det en høyere andel Enslige som
er misfornøyd med samværet, enn Samværsforeldre (26 mot 22 prosent). Både blant
Enslige og Samværsforeldre øker gruppen som mener at samværet fungerer bra, med
økende samvær. Økningen er sterkest blant Enslige foreldre.
Figur 3.I
Samvær som fungerer bra for en selv. Prosent
90
80
70
60
Enslige foreldre
Samværsforeldre
50
40
30
20
10
0
Ikke samvær Begrenset Vanlig Utvidet
figur 3.i viser tydelig at det er en klar sammenheng mellom omfanget på samvær og
hvorvidt foreldrene sier at samværet fungerer bra for dem selv. Andelen som sier at
dette fungerer bra stiger jevnt med økende samvær. Det er likevel verd å merke seg
at det er en betydelig andel (mellom 27 og 24 prosent) i begge foreldregruppene der
det ikke har vært samvær, og som sier at dette fungerer bra.
For den andre forelderen
Foreldrene ble også spurt hvordan de mener at samværet fungerer for den andre
forelderen. Igjen gir Samværsforeldre uttrykk for større tilfredshet enn Enslige (77
mot 67 prosent). Og vi finner en høyere andel Enslige som mener det fungerer dårlig
for den andre (18 mot 8 prosent).
NIBR-notat 1997:103

48
Figur 3.K Samvær som fungerer bra for barnet. Prosent
90
80
70
60
50
40
Enslige foreldre
Samværsforeldre
30
20
10
0
Ikke samvær Begrenset Vanlig Utvidet
Det er en klar sammenheng mellom hvordan foreldrene mener at samværet fungerer
for barnet, og samværshyppighet. De foreldre som mener ordningen fungerer bra for
barnet er dem der det er mest samvær med den andre forelderen. Dette gjelder særlig
for Enslige foreldre.
3.4.6 Hvem er mest og minst fornøyd?
Om vi nå sammenholder disse tallene finner vi at Samværsforeldre jevnt over gir mer
uttrykk for at samværet fungerer bra, for seg selv, for den andre forelderen og for
barnet enn Enslige foreldre. Dette kan peke i retning av at de Samværsforeldrene
som i første rekke har besvart spørreskjemaet er dem som har en fungerende
samværsordning. Dermed er det også naturlig at vi finner en lavere andel blant
Enslige foreldre som mener at samværet fungerer bra for dem selv, for den andre
forelderen og for barnet. Tallene for dem med utvidet samvær, og i de fleste tilfellene
også for vanlig samvær, viser at det er Enslige foreldre som her i størst grad gir
uttrykk for at samværet fungerer bra. Lavt samvær er altså en viktig grunn til at
Enslige foreldre gir uttrykk for mindre tilfredshet enn Samværsforeldre.
NIBR-notat 1997:103

47
Figur 3.J
Samvær som fungerer bra for den andre forelderen. Prosent
90
80
70
60
50
40
30
Enslige foreldre
Samværsforeldre
20
10
0
Ikke samvær Begrenset Vanlig Utvidet
Også i dette tilfellet er det en sterk sammenheng mellom andel foreldre som mener at
samværet fungerer bra og økende samværshyppighet. Bare tre prosent av dem med
utvidet samvær mener at dette fungerer dårlig for den andre foreldreparten. Det er
imidlertid verd å merke at en betydelig andel av foreldrene mener det fungerer bra
for den andre forelderen når det ikke har vært samvær (65 prosent blant Samværsforeldrene
og 40 prosent blant Enslige foreldre).
For barnet
I tillegg til å svare hvordan samværet fungerer for en selv, og hvordan man tror det
fungerer for den andre forelderen, ble alle foreldrene bedt om å si hvordan de tror
samværet fungerer for barnet. Også i dette tilfelle gir Samværsforeldre i større grad
enn Enslige foreldre uttrykk for at samværet fungerer bra (64 mot 57 prosent), og
færre Samværsforeldre enn Enslige mener det fungerer dårlig (16 mot 22 prosent).
NIBR-notat 1997:103

49
Figur 3.L Vurdering av samvær. Prosent
100
90
80
77
70
60
55
67
57
59
64
50
40
30
20
26
17
22
22
16
Meg selv
Andre forelder
Barnet
10
8
0
Bra Dårlig Bra Dårlig
Enslige foreldre
Samværsforeldre
Både blant Enslige- og Samværsforeldre er det flere som mener at samværet fungerer
bra for den andre forelderen, så for barnet og til sist for seg selv. Blant Enslige
foreldrene mener 67 prosent det fungerer bra for den andre forelderen, 57 prosent at
det fungerer bra for barnet og 55 prosent at det fungerer bra for dem selv. Blant
Samværsforeldrene er tilsvarende tall 77, 64 og 59 prosent. Det er altså en klar
tendens til at begge foreldregrupper mener at samværet fungerer best for den andre.
Blant dem som mener at samværet fungerer dårlig for seg selv, er den høyeste
andelen blant Enslige foreldre (26 prosent). Motsatt at det bildet som kom fram for
samvær som fungerer bra, ser vi at foreldre oftere svarer at det fungerer dårlig for
dem selv, færre mener det fungerer dårlig for den andre forelderen, mens de som
mener det fungerer dårlig for barnet kommer i mellom. Det er altså ganske ulike
oppfatninger mellom foreldrene om hvordan samværet fungerer, og hvem dette
fungerer bra eller dårlig for.
De av foreldrene som svarte at samværet fungerte «middels» eller «dårlig» ble bedt
om å presisere typen av problemer. Respondentene kunne krysse av for flere av de
typer problemer som var spesifisert, og ble så bedt om å krysse av for hvilket av
disse som var viktigst (tabell 3.18).
NIBR-notat 1997:103

50
Tabell 3.R Type problemer i forbindelse med samvær. Prosent
Type problem Prosent Antall svar totalt Viktigste problem
Samarbeid mellom foreldrene 23.4 571 37.9
Praktisk: som tid, bolig 17.2 557 19.0
Nye familiedannelser 14.0 559 17.1
Økonomisk: som reiseutgifter 12.3 557 16.4
Passer ikke for barnet 7.9 553 9.7
Noe under halvparten av hele utvalget har svart på spørsmål om hvorfor samværet
ikke fungerer bra. De fleste har krysset av for at problemet dreier seg om samarbeid
mellom foreldrene, og de fleste mener at dette er det viktigste problemet. Det betyr
ikke at ikke andre problemer er tilstede samtidig, men dette er det forholdet flest
foreldre legger vekt på. Vi ser ellers at praktiske problemer og nye familiedannelser
er viktige problemer, og at disse problemene er viktigere enn forhold knyttet til
økonomi, som for eksempel reiseutgifter. Sammenlignet med disse problemene er det
langt færre som mener at grunnen til at samvær ikke fungerer bra er at dette ikke
passer for barnet.
NIBR-notat 1997:103

51
4 Paradokser og dilemmaer
Det er et vesentlig trekk ved de nye familiemønstre at koblingene mellom ekteskap,
foreldreskap og bofellesskap er i ferd med å brytes opp. Nye familiemønstre
innebærer at barn blir født i foreldreskap, men utenfor ekteskap. De kan vokse opp
med foreldreskap, men uten bofellesskap. I motsetning til relasjonen mellom
foreldrene, kan relasjonen mellom barn og foreldre ikke skiftes ut. Barn forblir en del
av et foreldreskap, også når foreldrene ikke lenger bor sammen.
Tema for denne undersøkelsen er hvordan forholdet mellom barn og foreldre ivaretas
i situasjoner der de skal utvikle sine relasjoner på tvers av hushold. Formålet er å
kartlegge forhold som styrker og svekker kontakten mellom barn og foreldre som
ikke bor sammen. Både foreldre som bor med barn, og dem som ikke bor med barn
har deltatt. Her er de to gruppene kalt henholdsvis Enslige foreldre og
Samværsforeldre. Undersøkelsen gir foreldrenes bilde av situasjonen. Deres
framstilling er ikke nødvendigvis den samme som barn ville gi, dersom de var spurt.
I hvilken grad har barn kontakt med foreldre der disse ikke bor sammen? Det store
flertallet av foreldre oppgir at det er kontakt på en eller annen måte (siste år, pr.
telefon, eller i ferier). For siste måned før intervjuet, svarer vel to av tre at barnet har
vært sammen med den forelderen det ikke bor med. Det vil si at nesten en av tre
svarer at barnet ikke har vært sammen med forelderen i denne tiden. Vel hver annen
svarer at det har vært vanlig samvær eller mer (annenhver helg og en ettermiddag i
uka, her satt til minst 6 dager eller netter siste 30 døgn). Omfanget av samvær er
imidlertid avhengig av mange forhold. Nedenfor fokuseres det på noen
hovedfaktorer som har betydning.
4.1 Ekteskap og foreldreskap
En sentral faktor i de nye familiemønstre er at ekteskap som institusjon svekkes.
Unge par danner familie og får barn uten å være gift. Tidligere undersøkelser har vist
at risikoen for familieoppløsning er særlig stor i disse familier (Jensen, 1996). Blant
dem som gifter seg er det en økende andel som skiller seg. Samlet innebærer dette en
svekkelse av ekteskap som institusjon. En annen sentral faktor er omskifteligheten i
de voksnes relasjoner på tvers av hushold. Foreldre som ikke bor sammen, vil ofte bo
med andre partnere. I de nye familiene skal den ene eller begge partnerne forholde
seg til barn som ikke er felles, som kanskje ikke bor sammen med dem til daglig og
NIBR-notat 1997:103

52
som kan være, men ikke nødvendigvis er, et senter for konflikt både i den nye og den
opprinnelig familie.
Denne undersøkelsen viser at foreldre som har fått barn uten å være gift organiserer
foreldreskapet annerledes enn foreldre som var gift. Svært få fedre har foreldreansvar
alene (fire prosent), og et mindretall har felles foreldreansvar (en av tre). Nesten alle
barn bor med mor, og under fem prosent bor like mye hos begge foreldre. Et markant
resultat i denne undersøkelsen er at fedre har en mer perifer rolle i foreldreskapet
dersom foreldrene var ugift ved barnets fødsel.
Undersøkelsen viser at det forhold som har sterkest innflytelse på samvær, er
hvorvidt foreldrene bodde sammen da barnet ble født. Det er fedre som ikke har bodd
med barnets mor ved fødselen som oftest ikke har del i foreldreansvar, daglig
omsorg, som ikke har samværsavtale og som ikke har vært sammen med barnet i
løpet av siste måned. Men også samboende fedre har sjeldnere felles foreldreansvar,
daglig omsorg og samværsavtale, enn gifte. Umiddelbart er det ikke vesentlige
forskjeller mellom samboere og gifte fedre med hensyn til antall samværsdager.
Dette kan skyldes at situasjonen til samboerfedre er preget av andre faktorer som
virker fremmende på samvær. Et slikt forhold er at de gjennomgående har yngre barn
enn de gifte fedre. Når det kontrolleres for barnets alder viser undersøkelsen at
samboerfedre også har færre samværsdager enn gifte fedre. Nedgangen i ekteskap
svekker følgelig fedrenes stilling i forhold til den juridiske og praktiske organisering
av foreldreskap når de ikke bor sammen med barnets mor.
Undersøkelsen viser videre at omskifteligheten i de nye familiemønstrene har en
viktig innflytelse på relasjonen mellom barn og foreldre. Dersom foreldrene har bodd
sammen i kort tid, eller de har dannet nye familier, er det mindre samvær enn blant
foreldre med langvarige samliv, eller som nå bor alene. Omskiftelighet kan også
innebære geografisk mobilitet. Avstand mellom foreldrenes bosted er en helt sentral
faktor for samvær.
Situasjoner med lite samvær er særlig preget av at:
− foreldrene ikke levde sammen ved barnets fødsel,
− foreldrene flyttet fra hverandre etter kort tid,
− moren har foreldreansvar alene,
− det foreligger ingen samværsavtale mellom foreldrene,
− foreldrene bor langt fra hverandre.
Den mest markante innflytelse på samvær, er hvorvidt foreldrene bodde sammen ved
barnets fødsel. I denne sammenheng er det nok likevel forholdet mellom gifte og
samboere som er det viktigste fordi dette er de største gruppene. Når undersøkelsen
omfatter en relativt stor andel enslige (omtrent 20 prosent) skyldes dette at utvalget i
utgangspunktet er foreldre som ikke bor sammen. Offentlig statistikk viser imidlertid
at de fleste barn som fødes utenfor ekteskap, fødes i et partnerskap. Den viktigste
endringen ved barnets fødsel er at en økende andel barn fødes av samboende
foreldre, ikke at det er en økning i andel enslige mødre. Undersøkelsen tyder på at
NIBR-notat 1997:103

53
endringen fra ekteskap til samboerskap er viktig for foreldreskap etter brudd. Den
tyder også på at økende omskiftelighet i de geografiske og sosiale omgivelser er
hemmende for en felles organisering av foreldreskapet og samvær på tvers av
hushold.
4.2 Foreldreskap på tvers
Et fellestrekk for foreldrene i denne undersøkelsen er at foreldreskapet er splittet i
ulike foreldretyper. Resultatene viser at vi kan skissere noen profiler for Enslige
foreldre og for Samværsforeldre, fordelt på mødre og fedre i begge gruppene.
4.2.1 Hva kjennetegner Enslige foreldre?
Enslige mødre med barn
Enslige mødre er kjennetegnet ved at de er noe yngre enn andre. De er svakt overrepresentert
i de lavere og midlere utdanningsgrupper, men utslagene for utdanning
er ikke store. I denne foreldregruppen er det relativt store innslag av sysselsettingsgrupper
som ikke er inntektsgivende arbeid. Det er ikke store og betydelige
forskjeller på bosted mellom landsdeler. Enslige mødre er den foreldretype der flest
bor i hushold med flere barn, halvparten har to barn eller flere barn. Enslig mødre
bor med langt yngre barn enn Enslige fedre. Det sosio-økonomiske kjennetegnet som
skiller Enslige mødre i størst grad fra andre foreldretyper, er inntekt. Når inntekt
beregnes i forhold til antall personer i husholdet, viser tallene at inntektsnivået er
mye lavere enn for andre foreldre. Samtidig med at disse mødrene er i en relativt
svak sosio-økonomisk situasjon, er de også i stor grad alene om foreldreansvar og
nesten alle har den daglige omsorg for barn. Omtrent halvparten av disse mødrene
mener at samvær mellom barn og far fungerer bra for dem selv, mens langt flere
mener at det fungerer bra for far. Nesten 30 prosent av de tilfellene der det ikke har
vært samvær siste måned, mener at dette fungerer bra for dem selv og nesten 40
prosent mener at dette fungerer bra for far. Det er altså en betydelig andel blant
mødre der det ikke har vært samvær, som mener at dette fungerer bra både for dem
selv og for far. Samtidig er det en klar sammenheng mellom utvidet samvær og
hvordan mødre mener dette fungerer. Hele 80 prosent av dem med utvidet samvær
sier at dette fungerer bra, mens under 10 prosent sier det fungerer dårlig.
Enslige fedre med barn
I denne gruppen avtegnes det et ganske tydelig mønster. Under forbehold av at disse
utgjør svært få personer i utvalget ser vi at disse fedrene er eldre, har høy utdanning,
de er oftere i inntektsgivende arbeid, de har relativt høy inntekt sammenlignet med
Enslige mødre. Det er en antydning til at de bor i Østlandsområdet, eller utenfor
Akershus og Oslo i større grad enn andre foreldregrupper. Enslige fedre er den
gruppen i utvalget som har den høyeste bruttoinntekt i husholdningen. Når denne
inntekten fordeles etter sammensetningen på husholdet synker inntekten, men er
fortsatt mer enn 50 prosent høyere enn gjennomsnittsinntekten blant Enslige mødre.
Enslige fedre bor med eldre barn. De fleste bor med bare ett barn, omtrent en tredel
har andre barn i husholdet. Omtrent en tredel av disse fedrene har felles
NIBR-notat 1997:103

54
foreldreansvar med barnets mor, og syv prosent har delt daglig omsorg. Fedrene er
altså den forelder som bor med barnet, men barnas mødre har en betydelig plass i
omsorgsbildet.
Totalt sett står Enslige fedre i en ganske annen situasjon enn Enslige mødre. Det er
grunn til å tro at fedre som bor med barn er en gruppe med spesielt ressurssterke
personer blant enslige foreldre.
4.2.2 Hva kjennetegner Samværsforeldre?
Samværsmødre
Det er to trekk som peker seg ut blant mødre som ikke bor med barn. Trekkene
spores i utdanning og inntektsvariablene. Denne gruppen mødre er over-representert
både blant dem med lav utdanning og inntekt, men det er også ganske sterke innslag
av mødre med relativt høy utdanning og inntekt. Disse mødrene bor oftest i
Østlandsområdet. Barnet er betydelig eldre enn barn til Enslige mødre og de fleste
har ikke andre barn i husholdet. Det er antydning til at dette er en sammensatt gruppe
med innslag av både mødre i en svak, og en sterk sosio-økonomisk posisjon. Selv om
disse mødrene ikke bor med barnet, har de likevel del i foreldreansvar. Over 70
prosent i denne gruppen har felles foreldreansvar. De har også del i daglig omsorg i
langt større grad enn det vi finner blant fedre som ikke bor med barn. En betydelig
del av disse mødrene har opprettholdt sin omsorgsposisjon i forhold til barnet.
Samværsfedre
Fedre som ikke bor med barn er noe eldre enn gjennomsnittet for alle, men yngre enn
Enslige fedre. De har noe høyere utdanning enn Enslige mødre, men forskjellene er
ikke store. De er i større grad i sysselsetting enn Enslige mødre, men mindre enn
Enslige fedre. Det er samtidig i denne gruppen vi finner de høyeste innslag av
arbeidsledige. Det er ikke store utslag for landsdel. Inntekt viser ganske klart en
tendens mot de høyere inntektsgrupper. Etter kontroll for husholdets sammensetning,
er dette den gruppen med høyest inntektsnivå, 80 prosent over den gjennomsnittlige
inntekt pr. person blant Enslige mødre. Omtrent en tredel av disse fedrene bor i
hushold med andre barn. For de fleste er det barnets mor som har foreldreansvar og
daglig omsorg. Det er likevel verd å merke seg at innslaget av fedre med felles
foreldreansvar og delt daglig omsorg er sterkere enn det vi finner blant Enslige
mødre. Blant Samværsfedre mener nesten 60 prosent at samværet fungerer bra for
dem selv, og vel 75 prosent mener det fungerer bra for mor. Blant fedre som ikke var
sammen med barnet siste måned, mener hver fjerde at samværet fungerer bra for
dem, og over 65 prosent mener at det fungerer bra for mor. Tilsvarende det vi finner
blant Enslige mødre, øker tilfredsheten blant Samværsfedre med økende samvær. Det
er likevel en relativt stor andel av dem uten samvær siste måned som mener
samværet fungerer bra.
NIBR-notat 1997:103

55
4.3 De tause fedre
Mer enn 40 prosent av de Samværsfedre som fikk henvendelse, svarte ikke på
spørreundersøkelsen. Svarprosenten var totalt 64 prosent av det opprinnelige
utvalget, noe som regnes som et akseptabelt nivå. Frafallet var imidlertid langt større
blant Samværsfedre enn blant Enslige mødre (se figur 1.1). Mange fedre som har fått
henvendelse om å delta i undersøkelsen har følgelig forholdt seg tause. Spørsmålet
blir derved hvorvidt, og i hvilken retning «de tause fedre» ville ha påvirket
resultatene i undersøkelsen dersom de hadde deltatt.
Undersøkelsen viser at Samværsfedre oftere enn Enslige mødre oppgir felles
foreldreansvar (tabell 2.4), samværsavtale (tabell 3.2) og høyere samvær (tabell 3.1
og 3.10). Hvordan kan dette forklares? Det kan ikke utelukkes at hver av gruppene
har en interesse i å presse tallene i den ene eller den andre retningen, men dette
spørsmålet kan ikke avklares her. Derimot kan vi spørre om det store frafallet blant
Samsværfedre kan ha betydning for de ulike opplysninger som er gitt av Enslige
mødre og Samværsfedre.
Et resultat fra undersøkelsen er at Samværsfedre har en langt høyere inntekt enn
Enslige mødre (tabell 2.1 og 2.3), og at det er en positiv sammenheng mellom inntekt
og samvær (tabell 3.12). Dette kan peke i retning av at de tause fedre særlig tilhører
de lavere inntektsskikt. Dette innebærer at den store forskjellen i inntekt mellom
Enslige mødre og Samværsfedre i noen grad er et resultat av et selektivt frafall av
fedre med lavere inntekt, men det innebærer også at undersøkelsen viser høyere
samværstall blant Samværsfedre enn de tall vi ville fått om dette frafallet var mindre.
Et annet resultat er at Samværsfedre i høyere grad enn Enslige mødre mener at
samværsordningen fungerer bra, og færre mener den fungerer dårlig. Spørsmålet er
stilt i forhold til hvordan ordningen fungerer for en selv, for den andre forelderen og
for barnet. Selv om forskjellene mellom Samværsfedre og Enslige mødre er minst
når de svarer hvordan ordningen fungerer for en selv, går tendensen likevel
systematisk i retning av at Samværsfedre er mer fornøyd enn Enslige mødre. En
tolkning av dette er at undersøkelsen i større grad omfatter Samværsfedre med
fungerende samværsordninger, enn dem med ordninger som ikke fungerer.
Samlet tyder dette på at de tause fedre særlig er dem med lavt samvær. Omfanget av
felles foreldreansvar, samværsavtaler og samvær blant Samværsfedre ville altså vært
lavere dersom en større andel fedre hadde deltatt i undersøkelsen.
4.4 Barnets beste
I diskusjoner om samvær mellom barn og foreldre som ikke bor sammen, blir
argumentet om barnets beste ofte trukket fram. Nye familiemønstre innebærer
imidlertid at forhold som tradisjonelt er oppfattet som et gode for barn, kommer i
innbyrdes konflikt. Her skal vi trekke inn noen forhold som ofte har betydning når vi
snakker om barnets beste.
NIBR-notat 1997:103

56
1. Det er alminnelig å hevde at jo mer samvær, dess bedre. I sin ytterste konsekvens,
der barn bor like mye hos begge foreldre, kan imidlertid samvær komme i konflikt
med barns behov for et stabilt oppvekstmiljø. Barn som er sammen med foreldre
på tvers av hushold, skal skifte bolig, barnerom, og forelder. Dersom foreldrene
bor et stykke fra hverandre, skal barnet også skifte nærmiljø og lekekamerater.
Dersom foreldrene har dannet nye familier, skal barnet forholde seg til nye
voksen- og, muligvis, søskenrelasjoner. Denne undersøkelsen viser at svært få
barn bor like mye hos begge foreldre, under fem prosent. Den viser også at det er
mindre samvær når foreldrene bor langt fra hverandre, og når det er dannet nye
familier. Det er altså mange forhold som hemmer samvær. Men hvor ligger det
gode omfanget, om vi tar utgangspunkt i barns behov? Forhold som fremmer mer
samvær med den forelderen barnet ikke bor med, kan komme i konflikt med
barnets relasjoner til personer og fysisk miljø som også kan være viktige i en
oppvekst. Det er ikke gitt at det er situasjoner med mest samvær som best ivaretar
barns behov. Vi trenger mer kunnskap om hvordan samvær kan komme i konflikt
med, eller være tilpasset, barns behov, sett fra barns perspektiv.
2. Den offentlige debatt retter ofte søkelyset mot fedre som ikke får, eller vil, være
sammen med barna. Men ikke alle fedre har den samme type relasjon til barnet i
utgangspunktet. Spørsmålet kan reises om alle fedre har den samme rett, eller
plikt, til å være sammen med sine barn, og omvendt om barn har rett og plikt til å
være sammen med sin biologiske far. Undersøkelsen viser at det er særlig fedre
som ikke bodde sammen med barna da de ble født, som har lite samvær. Hvorvidt
det vil være et gode for barn å ha mer samvær med disse fedrene kan være
avhengig av mange andre forhold. Det kan være situasjoner der barnets mor lever
med en mann som sosialt fungerer som barnets far, mens den biologiske far ikke
har et forhold til barnet. Det er ikke gitt at det er til barns beste å ha samvær med
en biologisk far som det aldri har bodd sammen med. Det er behov for å utforske
mer grundig barns tilknytning til sosiale og biologiske fedre der disse kan komme
i konflikt.
3. Er det barnas beste å vokse opp hos mor, eller hos far? Dette spørsmålet står i
sentrum for «krigen» mellom, på den ene siden Enslige mødre, og på den andre
siden Samværsfedre. Denne undersøkelsen gir ikke et svar på dette spørsmålet,
men vi skal her antyde noen momenter som har betydning for diskusjonen. Et
resultat av denne undersøkelsen er at nesten alle barn bor med mor, at Enslige
mødre har en relativt svak økonomi og at en betydelig andel fedre ser lite til deres
barn. Dette er en situasjon der en betydelig andel fedre spiller en perifer rolle i
forhold til barn. En liten andel barn, rundt 10 prosent, bor med far. Det er tankevekkende
at mødrenes stilling som hovedansvarlig for barn ser ut til å ha økt i de
senere år, parallelt med at flere barn bor med bare den ene av foreldrene (Jensen,
1996). Vi kjenner ikke årsaken til en slik utvikling, men denne undersøkelsen
tyder på at den manglende formalisering av foreldreskapet er en vesentlig del av
forklaringen. Uansett betyr dette at barn vokser opp under de betingelser Enslige
mødre kan tilby. Er dette alltid de beste betingelser?
NIBR-notat 1997:103

En dansk undersøkelse har nylig vakt stor oppmerksomhet fordi den har konkludert
at barn er bedre tjent med å bo hos deres far, enn hos deres mor (Christoffersen,
1996). Undersøkelsen bygger på en sammenligning av 478 fedre og 532 mødre som
bor alene med barn i alderen 3-5 år. I undersøkelsen fant man at barn som bor med
enslige fedre har hyppigere kontakt med moren, og at samværet mer sjelden er brutt,
enn i de tilfelle der barn bor alene med moren. Det er oftere felles foreldremyndighet
når barnet bor med far, enn når det bor med mor. Undersøkelsen viste videre at fedre
sjeldnere enn mødre griper til fysisk avstraffelse av barn.
Den norske undersøkelsen har svært små tall for Enslige fedre, men dersom vi ser på
opplysningene både fra disse og fra Samværsmødre, får vi et innblikk i foreldreskap
der barnet ikke bor med mor. Tallene for de to gruppene er fortsatt for små til å
trekke noen konklusjoner. Imidlertid kan det spores en tendens til resultater som er i
overensstemmelse med den danske undersøkelsen. Når barn bor med fedre er det
oftere felles foreldreansvar, flere samværstyper, oftere samværsavtaler, langt
sjeldnere brudd i samvær og mer utvidet samvær med mødre. Både Enslige fedre og
Samværsmødre oppgir at mor har en betydelig omsorgsrolle i disse familiene. Dette
reiser en problemstilling som bør utforskes mer grundig. Den norske undersøkelsen
har ikke stilt spørsmål om fysisk avstraffelse og vi lar dette forholdet ligge. Hvorvidt
disse resultater leder til den konklusjon som er trukket i Danmark, at barn er best
tjent med å bo hos fedre, er imidlertid avhengig av flere forhold. Vi skal trekke fram
to slike.
For det første viser den norske undersøkelsen at enslige fedre utgjør en svært liten
gruppe som i gjennomsnitt har betydelig eldre barn enn enslige mødre. Enslige fedre
er i utgangspunktet en spesiell gruppe, og blant dem vil de som har små barn være
ytterligere spesiell. Dersom det er det særskilte ved enslige fedre, som at de er
ressursrike eller får en omfattende sosial aksept, som er avgjørende for at de «scorer»
høyt som gode foreldre, så vil en viktig forutsetning forsvinne dersom fedre skal
utøve foreldreskapet under dårligere materielle og sosiale vilkår. Vi vet samtidig at
menn generelt tjener mer enn kvinner. Det er et problematisk trekk ved de nye
familiemønstrene at en økende andel barn vokser opp under vanskelige økonomiske
kår. Dersom foreldreskapet var bestemt av økonomi alene, ville barns materielle
vilkår følgelig være bedre om de bodde med fedre framfor mødre. En slik konklusjon
vil imidlertid komme i konflikt med andre behov som også er viktige for barns
oppvekst. Fedres og mødres ulike materielle vilkår er ikke nødvendigvis akseptabelt
som utgangspunkt. Et alternativ vil være å utjevne forskjellene. Det er heller ikke gitt
at det er bedre for barn å vokse opp under materielt gunstige forhold, dersom de har
de sterkeste bånd til den økonomisk svakeste forelder. Men like mye som det bør
stilles spørsmål ved hvorvidt materielle ulikheter skal aksepteres, bør det også stilles
spørsmål ved hvorvidt det at en så stor andel av barna bor med mor, nødvendigvis er
til barns beste. Dette er ikke gitt, dersom faren har like gode eller bedre
forutsetninger for å gi barnet en trygg oppvekst. Vi trenger mer kunnskap om
hvordan barns behov kan ivaretas på tvers av foreldres interesser i dette spørsmålet.
For det andre trenger vi kunnskap om de forhold som ligger til grunn for de ulike
foreldreroller til mødre og fedre som ikke bor med barn. Både den danske og den
57
NIBR-notat 1997:103

58
norske undersøkelsen tyder på at mødre som ikke bor med barn har en mer aktiv
rolle i barneomsorgen enn fedre har i tilsvarende situasjon. Det blir dermed viktig å
avklare hvorfor et slikt mønster kommer fram. Det er i alle fall to muligheter. Enten
hindrer Enslige mødre barnets samvær med fedre, og vi trenger mer kunnskap om
årsakene til dette. Eller så inntar Samværsfedre en mer passiv rolle enn
Samværsmødre, og unnlater å følge opp sine forpliktelser. Denne undersøkelsen kan
ikke gi svar på dette spørsmålet. Det er imidlertid tankevekkende at en så stor andel
av Samværsfedrene har unnlatt å delta i undersøkelsen. Dersom de tause fedre også
er passive fedre, peker dette i retning av at vi står overfor et betydelig problem med
tause og passive fedre, i tillegg til de problem som utilfredse fedre eksponerer i den
offentlige debatt.
Spørsmålet om barn er best tjent med å bo med mor eller far, er avhengig av svært
mange forhold. Det er rimelig å si at barn som vokser opp med to foreldre som begge
har del i omsorgen, og under gode materielle og sosiale vilkår, har en bedre situasjon
enn der kontakten med den andre foreldrepart er brutt eller svak, og der barn lever
under vanskelige vilkår. Men det er et åpent spørsmål hvordan trygge oppvekstvilkår
kan fremmes og når forhold som også er viktige for barns oppvekst kommer i
konflikt med hverandre.
NIBR-notat 1997:103

59
Litteratur
Andrews, F.M., Morgan, J.N., Sonquist, J.A and Klem, L. (1973): Multiple
Classification Analysis. Ann Arbor, Michigan: Institute for Social Research
Barne- og familiedepartementet (1995): Høringsnotat med forslag til endringer i
Barneloven. Kap. 1-6. (Lov 8. april 1981 nr. 7 om Barn og foreldre). Oktober
Christoffersen, Mogens Nygaard (1995): Opvækst hos fædre - en sammenligning af
3-5 årige børns oppvækst hos fædre og mødre. København: Socialforskningsinstituttet
96:23
Jensen, An-Magritt og Bjørg Moen (1991): Enebarn, delebarn, stebarn? Barns
familier i lys av nye samlivsmønstre blant foreldre i 1970- og 80-åra. I
samarbeid med Sten-Erik Clausen. NIBR-rapport 1991:14, Oslo
Jensen, An-Magritt (1992): Det vaklende faderskapet? Barns familier etter
samlivsbrudd. NIBR-rapport nr. 1992:9, Oslo
Jensen, An-Magritt (1996): «Hva skjer med barns familier?» I B. Brandth og K.
Moxnes (red.): Familie for tiden. Stabilitet og forandring. Oslo:
Tano.Aschehoug, s. 30-50
Noack, Turid (1996): «Familieutvikling i demografisk perspektiv» I B. Brandth og
K. Moxnes (red.): Familie for tiden. Stabilitet og forandring. Oslo:
Tano.Aschehoug, s. 30-50
Sjöberg, Ingrid (1995): «Mer kontakt med den andre föräldern». I
VälfärdsBulletinen, nr. 2
Statistisk sentralbyrå (1996a): «Barnestatistikk», 1. januar 1995. Ukens statistikk nr.
10
Statistisk sentralbyrå (1996b): Dokumentasjonsrapport. Prosjekt: Undersøkelse om
samværsrett 1996. Odd Frank Vaage
Statistisk sentralbyrå (1996c): «Barne- og familiestatistikk», 1. januar 1996. Ukens
statistikk nr. 47
NIBR-notat 1997:103