MagaSigno 2015

Terapiridning - trygt
uten sal: Geir vet at
det alltid er noen
der når han strekker
ut hånden. Christina
Hart er ledsager.
Døvblinde Geir er
Lysmesteren
I møte med personer som er født døvblinde blir de fleste av oss ydmyke, fulle av
beundring og spørsmål. Hvordan er det mulig å forholde seg verden? Den gåten er det
noen i Signo som hver dag jobber med å løse.
Tekst: Elisabeth Moe - Foto: Sigmund Woie Aarhaug
Skyene løper om kapp med sola
og av og til vinner regnet. Det
er ”døvblindevær”, naturens
krefter røsker godt i kropp og ansikt.
Det kunne gjerne blåst mer om det
hadde vært opp til døvblindfødte Geir
Sigvart Pedersen (43). Han sitter på den
lysluggete Nordlandshesten ”Laffen”
og strekker ut hånda. Der oppe vet
han at det umiddelbart er en annen
hånd rett i nærheten som oppfatter
det han vil. Ledsageren er klar på
kommunikasjonen når Geir er rytter.
Hun gir ham tegn på for eksempel
”å gå”, eller ”stige av hesten”. Vi er på
Signogården i Andebu og de vennlige
hestene er viktig terapi.
I 1971…
Geir Sigvart var ca. 1400 gram da han
kom til verden i 1971. Det var på
Hamarøy i Nordland, men han har
bodd i Signo i Andebu siden seks-årsalderen.
For ham er det ikke noe
alternativ å bo hjemme. Mor, Gudrun
Steffensen, bor på Tranøy og sier at
Geir ikke kan ha det bedre enn i
Andebu.
– Vi kan jo ikke noe av dette ”fingerspråket”
(tegnspråk. Red. anm), så da
de begynte å snakke om at de ville
sende ham til Bodø, slo jeg neven i
bordet og sa at det kun er Andebu og
Signo som er bra nok for ham, sier hun.
– Jeg hadde røde hunder under
svangerskapet, men det slo ikke ut.
Dermed visste jeg ikke at det var farlig
for fosteret, fortsetter Gudrun.
– De opererte ham for en hinne han
hadde på øynene, men det hjalp ikke.
Hørselen hans var det ikke lett å finne
ut av så tidlig. Geir er et ”Rubella-barn”.
Rubella er det engelske ordet for
sykdommen røde hunder.
Egen bolig
I dag er Geir trygg og vet at det alltid er
noen der om han trenger det. Hjemme i
sin egen bolig, som består av en hybel
med bad og soverom, bor han sammen
i et hus med tre andre beboere. Han
beveger seg alene rundt i hele huset. På
stua har han et eget bord, der står ofte
kaffekoppen han tok med seg etter
frokost. Bordet er i ståhøyde. Geir liker
å være på beina. Liker å være i
bla om, fortsetter neste side
bevegelse. Avdelingen heter Skoglund
og Håkon Lie er leder.
Ålreite dyr
Det er ”bar-back-ridning” som gjelder
på dagens treningsøkt. Terapiridning
uten sal gir full pakke; det er nemlig
både lystbetont og stimulerende på
mange muskelgrupper. Å få trent slik
er vanskelig for døvblinde ellers.
Gårdsbestyreren på Signo-gården
forteller at hester er grunnleggende
vennlige vesener og vanvittig gode
terapeuter. Og at Signo har lyktes med
slik terapiridning i 20 år. Signo-gården
har fjøs med sau, hest, ku og høner.
Gården brukes både til undervisning
ved Signo grunn- og videregående
skole, for å gi arbeidstrening og som
miljøfaktor knyttet til en rekke
aktiviteter.
En ”lysleker”
Geir koser seg når
synsresten gjør
det mulig å leke
med lyset.