SignoFolk nr 2/2015

| Nyheter fra Signo - nummer 2 - 2015 | 

En god idé 

ble et håndfast verktøy for 

inkludering av døvblinde 

barn i Malawi - side 21 

Baker 

Abdul 

kjører glutenfritt. 

side 11 

Lemets 

vikingferd 

På fjorden med 

28 årer. 

side 18 

Kjennetegn 

Kunst det er lov å 

kjenne på. 

side 30

Takk for meg 

Jeg har passert syv år i Signo. Det har vært fantastisk 

flotte, men også krevende år. Fantastisk flotte på grunn av 

tilbudene og menneskene i Signo. Krevende, på grunn av 

utfordringsbildene vi ser. 

Det handler om eldrebølge. Det handler om økt press 

på helse- og omsorgssektoren, ja økt press på hele offentlig sektor. 

Det handler om kommuneøkonomi og om anbud. Og at Signo må 

konkurrere. 

Signo har endret seg disse syv årene. Mye. Det er jeg glad for. 

Spørsmålet er – har vi endret oss nok? Jeg tror svaret på det er ja. 

Spørsmålet er mer, klarer vi å fortsette å endre oss i årene som 

kommer? 

Jeg har tro på Signo. Vi har ikke bare visjonene. Vi har 

kompetansen og ressursene. Men vi lykkes bare om vi også har 

endringsvilje og evne. Da kan vi gå trygt videre. Da kan vi være nær i 

menneskers liv og fortsatt bety en forskjell. 

Det har vært et privilegium å få lede dette arbeidet. Spør du 

meg hva jeg er mest stolt av, så er det at vi endelig klarte å bygge 

Tomaskirken. 

Nå går min vei videre som direktør i Virke med ansvar for helse, 

omsorg og ideell sektor. Det betyr at jeg ikke helt sier farvel, men på 

gjensyn. Min oppgave blir nå å arbeide overordnet også for Signos 

interesser. Det skal jeg gjøre med glød, fordi jeg på nært hold har sett 

hva tilbudene representerer. 

Inger Helene Venås, 

generalsekretær 

Les intervju med 

Inger Helene på side 4 

SignoFOLK 

er utgitt av stiftelsen Signo. 

Ansvarlig redaktør: Inger Helene 

Venås/Ken Davidsen 

Redaktør: Øyvind Woie 

Opplag: ca 1300 

Trykk: Grøset. 

Stoff og tips: signofolk@signo.no 

Flyttet? Adresseendring til 

stiftelsen@signo.no 

Forsideillustrasjon: Sølvi Aspen 

Solvang 

Grafisk formgiver: John Herfindal 

www.signo.no 

Dette er Signo 

Vi er en ideell stiftelse med 

sju virksomheter og mer enn 

1000 ansatte. Våre brukere får 

bo- og omsorgs tilbud, kulturog 

fritidstilbud, undervisning 

i grunnog videre gående 

skole og voksenopplæring. 

Vi gir også arbeidstilbud i egne 

bedrifter og bistand til døve i det 

ordinære arbeidsmarkedet. 

I tillegg gir vi eksterne tjenester som 

utredning, veiledning og kurs. 

Vi har bistandssamarbeid i flere 

land. «Grenseløs tro på menneskets 

muligheter» er visjonen vår. Signo 

betyr «jeg tegner». Det under streker 

hvor viktig tegnspråk er hos oss. 

I Signo er det ikke hvilket språk 

man bruker som er det viktigste, 

men å forstå og bli forstått. Med vår 

spisskompetanse har vi et særlig 

samfunns ansvar å ivareta. 

Følg oss på Facebook www.facebook.no/stiftelsensigno 

SignoFOLK nr 2 - 2015 side 2

Statsbudsjettet 

styrker Signo-skole 

To millioner ekstra til internatet ved Signo grunnog videregående skole 

styrker skoletilbudet og sikrer valgfrihet for døve og hørselshemmede elever. 

Av: Øyvind Woie 

Vi måtte dessverre avvise 

to elever, som hadde 

behov for å gå på skolen 

vår, dette skoleåret. Plass 

hadde vi men vi manglet 

penger til å drifte internattilbudet, 

forteller Aud Bergerud på Signo 

grunnog videregående skole i 

Andebu, Vestfold. 

Nå står jubelen i taket. Med 

drahjelp fra Anders Tyvand på 

KrFs Vestfoldbenk, ble det plass 

til to millioner ekstra til skolen da 

statsbudsjettet ble lagt frem denne 

uka. 

Plass til flere elever 

– Dette betyr at vi kan ta imot 

flere døve elever, sier Bergerud 

gledesstrålende. 

Skolen har 35 elever fra seks til 

20 år. Skoletilbudet gis til elever 

med hørselshemning i kombinasjon 

med ulike funksjonshemninger og 

døvblindhet. 15 av skolens elever bor 

på internat. 

– Vi er en landsdekkende skole og 

mange har lang reisevei. Våre elever 

kan ikke bare leie seg inn i en privat 

hybel, de har behov for praktisk hjelp 

og støtte, forklarer Bergerud. 

Internatet er døgnbemannet 

og gir tilbud om ulike aktiviteter i 

tillegg til kost og losji. Signo grunnog 

videregående skole finansieres 

over Kunnskapsdepartementets 

friskolekapittel på statsbudsjettet. 

Inn og ut av budsjett 

– Først trodde vi at vi var inne med 

en økning på budsjettet, men da det 

ble lagt frem i høst sto bevilgningen 

fortsatt stille på 2012-nivå, da blir 

gleden desto større når pengene nå er 

på plass, sier generalsekretær Inger 

Helene Venås. 

Hun forklarer at skolen har hatt 

en rammefinansiering som har stått 

stille. Men skolen er i vekst og nå bor 

15 av elevene i internatet. Og flere 

foreldre ønsker barna sine inn. 

– Høsten 2014 måtte vi sette 

inntaksstopp, fordi vi manglet 

finansiering. Det nye tilskuddet åpner 

for at flere tegnspråklige elever får 

muligheten til å velge en skole med 

vår spesialiserte kompetanse. 

Aud Bergerud, direktør for Signo 

skoleog kompetansesenter 

Datahastigheten i Signo øker 

Den elektroniske motorveien er i ferd med å få en kraftig 

oppjustering i Signo. I Andebu graves nye grøfter i 

grønne gressplener for å få på plass optisk fiber. 

- Alle hovedårer til virksomhetene kjører nå på 

fiber. Nylig har seksjonen Midt-Norge gått fra 8 Mbps 

til 100 Mbps med stor jubel blant ansatte. Dette åpner 

mange nye bruksområder som fører til reduksjon av 

driftskostnader ved å kutte ut flere lokale servere og 

mindre reisevirksomheter blant ansatte. Seksjonen 

Midt-Norge får videokonferanse installert i løpet av 

desember. Da har vi tilsammen 7 videokonferanse 

enheter i hele Signo, forteller IKT-konsulentene John 

Erik Johannessen Garberg og Richard Meltzer fra Signo 

servicesenter. 

Totalt sett i Signo økes nettlinjene for ansatte fra 

50 Mbps til 400 Mbps. Det betyr at vi kan fortsette 

sentraliseringen av serverparken på Nordstrand og at 

brukerne får en bedre opplevelse. 

Også Signo-brukerne får mer fart og moro når de skal 

surfe på internett. Beboernettlinjene femdobles og øker 

fra 20 Mbps til 100 Mbps. 


Grenseløs 

tro på Signo 

- Jeg er i en sorgprosess. Den er sterkere 

enn jeg trodde den skulle være. 

Tekst: Øyvind Woie Foto: Elisabeth Moe 

Vi sitter på generalsekretærens 

kontor. Det 

er kun dager og timer til 

Inger Helene Venås sier 

farvel til organisasjonen 

hun har ledet i syv år. Snart er det 

ikke hun som sitter i førersetet for de 

1100 ansatte i den diakonale giganten 

Signo. Nå skal hun bli direktør for 

Virke Helse Omsorg og Ideell. 

– Det er kjemperart. Mange sier 

at oppsigelsestid er en tid der styret 

skal rekke å rekruttere en ny leder, for 

meg har det vært like mye en tid for 

sorgbearbeidelse. 

Utfordringer i kø 

Hun forlater ei skute på vei mot noen 

av sine største utfordringer. Men 

generalen har gjort en omfattende 

innsats med å klargjøre Signo for å 

kunne møte stormene. Det siste året 

har hun vært en reisende strateg på 

kryss og tvers av Signo. Budskapet til 

alle ansatte er at Signo blir utfordret. 

På alle områder - av konkurranse, 

anbud, nye krav og regler, nye 

arbeidsmåter. 

– Jeg tror ikke jeg blir sett på som en 

dommedagsprofet, men at de ansatte 

forstår at min oppgave er å peke på 

utfordringsbildene og å gripe fatt i 

dem. Så har vi funnet frem til gode 

løsninger i fellesskap. Og lagt nye 

strategier. Jeg tror vi er på et godt 

spor, men vi må holde tempoet oppe. 

Kjedelig jobb 

- Hvis vi går tilbake til din første dag, 

kan du huske den? 

– Ja, veldig godt. Jeg var litt 

bekymret for at dagene skulle bli 

litt stille og kjedelig. Det sa jeg i 

jobbintervjuet også. Men så har det 

ikke vært stille et sekund. 

Inger Helene Venås kom fra 

jobben som generalsekretær i 

Kristelig Folkeparti. Der var hun i 

11 år. I bagasjen hadde hun blant 

annet et stort nettverk og omfattende 

politisk erfaring som Signo har fått 

nyte godt av. 

– Jeg møtte et Signo med et 

stort engasjement og stor vilje for 

tjenestene vi tilbyr, men som var 

veldig fragmentert. Virksomhetene 

satt på hver sin tue og gjorde ulike 

ting. Det viktigste målet ble å samle 

Signo og å skape synergier på tvers av 

organisasjonen, sier Venås. 

Hovedkontoret ble blant annet 

omorganisert og folk med solid 

kompetanse ble rekruttert. 

- Jeg ville rekruttere dyktige folk 

til å lede. Det har vi lykkes med. 


”- Lederskap er mye 

morsommere når man har 

en begeistret gjeng som vil 

være med på det du holder 

på med.” 

bla om, fortsetter neste side 

SignoFOLK nr 2 - 2015 side 5 

” Jeg tror ikke jeg 

blir sett på som 

en dommedagsprofet”.

”Det er det sterkeste 

øyeblikket. Jeg får 

tårer i øynene når 

jeg snakker om det.” 

Ett 

rike 

Et annet 

viktig grep var å 

samle virksomhetene og 

arbeidet under et felles navn. 

– Det er viktig strategisk mot 

omverdenen, men også mentalt for de 

ansatte. Det setter Signo på kartet og 

skaper tilhørighet for de som jobber 

hos oss. 

Alle virksomhetene fikk Signonavn, 

felles logo og grafisk profil. 

– Den enkelte virksomheten kan 

tro at de er sterke i seg selv, men 

klarer vi ikke å stå sammen kan vi på 

sikt oppleve at vi blir utfordret på hele 

vår eksistens. Vi er helt avhengige 

av at de som skal bruke tjenestene 

våre finner oss. At vi viser frem det 

samlede fagmiljøet og ressursene vi 

har. 

Møtte motstand 

De første årene jobbet hun morgen, 

middag og kveld. 

– Det gikk ofte syv dager i uka i 

alle fall de tre første årene. Fordi det 

var så mange ting å gripe 

fatt i. Jeg har jobbet 

ekstremt mye 

med 

organisasjonsutvikling, 

mer enn jeg var forberedt 

på, sier hun. 

- Hvordan ble dine ideer og 

ditt engasjement mottatt? 

– Det som har forundret 

meg mange ganger er hvor 

mange ting som har blitt møtt med 

skepsis. Fra det å skifte profilfarge til 

å lage verdens beste visjon. Kulturen 

er at man ikke er begeistret i starten. 

Snur seg til slutt 

Samtidig mener hun det nærmest 

er et paradoks hvor raskt 

organisasjonen har evne til å snu seg. 

– Lederskap er mye morsommere 

når man har en begeistret gjeng som 

vil være med på det du holder på med. 

Når begeistringen først kommer i 

etterkant av prosessene, gjør dette 

noe med lederskapet på alle nivåer i 

hele organisasjonen. 

– Men når vi kommer over den bøygen, 

hva skjer da? 

– Visjonen vår, «Grenseløs tro 

på menneskets mulighet», er et 

veldig godt eksempel. Den ble møtt 

med motstand, men nå ser jeg den 

er i bruk i hver eneste virksomhet 

hele tiden. Da vi endret nettsidene 

våre første gangen var det stor 

motstand mot en felles portal for alle 

virksomhetene, men hvilket annet 

konsern ville hatt syv ulike nettsteder, 

syv logoer og syv grafiske profiler. 

Da vi lanserte nye sider i november 

i år var det ikke et spørsmål om det 

en gang – selvfølgelig skulle vi ha en 

felles portal. 

Vi betyr en forskjell 

Hun har stått i det med rak rygg. 

Jobbet iherdig sammen med 

hovedstyret, knyttet kontakter 

og formidlet Signos egenart i 

møte med beslutningstakere, 

statsråder og politikere. 

Inspirert av brukernes 

behov og engasjerte ansatte. 

Det sterkeste minnet hun 

tar med seg er møtet med 


foreldre på «Se mitt språk»-kurs ved 

Signo skoleog kompetansesenter. 

Utdanningsdirektoratet ønsket å fase 

kurset ut i løpet av fem år. 

– Men vi tok med oss hele 

forhandlings delegasjonen og lot dem 

møte foreldregruppa. «Vær så snill, 

ikke ta fra oss dette tilbudet», var 

foreldrenes bønn. Dette var så viktig 

for både foreldre og familie. Det er det 

sterkeste øyeblikket. Jeg får tårer i 

øynene når jeg snakker om det. 

– For meg er det et symbol på hva 

alle tilbudene våre representerer. Vi 

betyr en forskjell i menneskers liv. 

Finnes ikke maken 

– Hva er den største styrken til Signo? 

– Det er de ansatte. Det er jo de 

som er Signos gull. Kunnskapen, men 

ikke minst viljen og visjonene hos 

den enkelte. De vil så mye på vegne 

av tjenestetilbudene. Min rolle som 

generalsekretær har vært å sørge for 

strukturene rundt. 

– Du snakker om at det er en sorg å 

forlate Signo, hvorfor det? 

– Det finnes jo ikke noe maken 

til Signo. Overalt hvor jeg beveger 

meg i Signo treffer jeg døve/ 

hørselshemmede og døvblinde 

brukere, og ser resultatene av det 

vi gjør. Jeg vil savne dette store 

engasjementet som gjennomsyrer alt 

i Signo. Man er her fordi man vil være 

her og vil gi gode tilbud, hvis man 

bare ville hatt en jobb så hadde man 

reist et annet sted. 

Tempoet avgjør 

– Til slutt, hvis dette var første dagen 

på jobb som generalsekretær i Signo, er 

det noe du ville gjort annerledes? 

– Det som bekymrer meg når 

jeg slutter er om Signo endrer 

seg raskt nok. Er tempoet på 

endringsprosessene høyt nok. 

Omverdenen har forandret seg mye 

på de syv årene jeg har vært her. Dere 

er nødt til å holde tempoet oppe. 

Tre ord fra virksomhetslederne 

til sjefen 

Inger Helene er: Målrettet, engasjert og kompetent. 

– Takk for at du har løftet blikkene våre opp og ut av 

egen ”sandkasse”. 

Kjell Frydenlund-Moldestad, daglig leder Signo 

Konows senter, Bergen. 

Strategisk, nettverksbygger og målrettet. 

– Inger Helene har modernisert, profesjonalisert og 

samlet Signo til ett hele. 

Morten Borge, daglig leder, Signo Vivo i Andebu 

Strateg, relasjonsbygger og utholdende. – Du har 

fått oss til å heve blikket fra fag og tjenestetilbud til 

også å se hva som må påvirke våre tjenestetilbud fra 

utsiden av Signo. 

Aud Bergerud, direktør, Signo skole og 

kompetansesenter. i Andebu 

Strateg, drivende, nettverksbygger. – Inger Helene er 

en meget dyktig leder. Er tilgjengelig, drivende og 

oppmerksom. Hun har vært et meget viktig strateg for 

Signo og med sin kompetanse, drivkraft og nettverk 

bidratt til å få landet gode rammeavtaler for flere av 

våre virksomheter. 

Bjørn Einar Islann, daglig leder Signo Grantoppen AS 

i Andebu 

Inkluderende, engasjerende og handlekraftig. 

Rita Steckmest Sivertsen, daglig leder Signo Dokken 

AS i Bergen 

Kommunikator også på tegnspråk, strukturert og 

skjerpende. – Du har modernisert og samlet Signo til 

ett hele. 

Svein Garden, daglig leder Signo Rycon AS i Oslo 


”Dere er nødt 

til å holde 

tempoet 

oppe.”

Fra 1. mai er vi alle 

hybrider 

Signo bytter pensjonsordning. Hva betyr det for meg? Blir min pensjon 

dårligere? Tar de hensyn til meg som ansatt? Les oppfølgeren av ”Signo 

bytter pensjonsordning”. 

Av Elisabeth Moe 

Okay folkens, her fortsetter 

vi den rørende føljetongen 

om pensjon. Husker du da 

vi skrev om Tom Wedvik 

(pensjonsguruen) fra 

Virke i forrige Signofolk? Vi lovet å 

komme med en oppfølger. Det har 

ikke akkurat strømmet på med 

spørsmål eller innspill fra dere. Vi fikk 

en tilbakemelding på at saken var bra 

skrevet, og det setter vi stor pris på. 

Vi lovet å skrive om: 

- Levealderjustering, 

- om hvilken pensjonsleverandør 

Signo skal velge, 

- og om deg som må jobbe til du er 

i 70 –årene. 

Levealderjustering 

Tenk deg tilbake til samtalen med 

Wedvik fra Virke. (Du husker han som 

likner på Jonas Gardell!?) 

– Det er noe jeg blir forvirret av; av og 

til snakker man om de som er født etter 

1958, og så snakker man om de som er 

52 år. For det første; det er jo fem år 

imellom der, og hva med dem? 

– Levealdersjustering av offentlig 

tjenestepensjon ble innført i 2009. Det 

betydde at ansatte med ett fikk en 

lavere pensjon enn 66 % av sluttlønn, 

sier pensjonsguru Wedvik. 

Ja vel: fordi vi lever lengre enn før. 

– Imidlertid ble det bestemt at 

de eldste skulle skånes ved at alle 

som var født i 1958 eller tidligere 

opprettholdt 66 % garantien som 

før, fortsetter Wedvik prøvende 

optimistisk. 

Okei, det høres rettferdig ut. 

– Levealderjustering er faktisk 

den viktigste konsekvensen 

av pensjonsreformen, sier en 

pensjonsøkonom i Storebrand, 

Knut Dyre Haug. (Dette hentet 

vi fra DinSide.no. Vi tok sjansen 

siden Storebrand er en av 

pensjonsleverandørene vi kan velge) 

Valg av leverandør 

Man har altså ikke valgt hvem som 

skal levere denne hybridpensjonen 

til Signo enda. Men det skal gjøres 

før vi skriver 1. januar 2016. Det er to 

selskaper som leverer dette per i dag; 

Storebrand og Sparebank 1. Akkurat 

nå er de i tenkeboksen for å komme 

med det beste tilbudet til Signo. 

Konstituert generalsekretær Ken 

Davidsen forteller at de to skal gi 

Signo et tilbud innen 12. desember. 

Så skal det grubles over tilbudene 

frem til 15. januar. De som skal 

gruble er den gjengen som sitter 

i pensjonsutvalget: Kari Gran fra 

Signo Vivo, Marie Luise Ricciotti fra 

Signo Conrad Svendsen senter, Svein 

Solhaug fra hovedkontoret, Tom 

Wedvik fra Virke og Ken Davidsen. 

Jobben med å iverksette alt dette 

strekker seg fra januar til 1. mai. Det 

skal gjøres sammen med den valgte 

leverandør. 

Til deg som må jobbe til du er i 

70-årene 

På et generelt grunnlag kan man si 

at jo yngre man er i 2015, jo lengre 

må man jobbe. Det gjelder også for 

Signoansatte. 

For noen er jobben selve livet, 

andre kan ikke vente til de blir 

pensjonister. Selv om pensjonsalderen 

per i dag ikke er fastsatt annerledes 

for dagens 25-åringer og dagens 

45-åringer, må likevel den yngre 

garde forberede seg på å jobbe lenger. 

Faktisk må hvert årskull regne 

med å jobbe en måned lengre enn 

det forrige for å få like mye å rutte 

med som pensjonist. Stikkordet er 

levealderjustering. Det kan du lese 

om igjen om du ser deg litt tilbake i 

artikkelen. 

Ja, særlig! 

Ikke bli så fortvila da 

På tampen noen trøstens ord fra 

den samme pensjons-mannen i 

Storebrand, Knut Dyre Haug: 

– Pensjon trenger ikke å være 

vanskelig. Bruk en av de mange 

pensjonskalkulatorene som fins på 

nettet, for å få oversikt over hva du 

kan forvente å få utbetalt. Da har du 

et godt grunnlag for å vurdere hvilke 

grep du bør ta i dag for å kunne leve 

det livet du ønsker som pensjonist, 

sier pensjonsøkonomen. 

Okay, det skal jeg jammen gjøre - noen 

grep! 

God jul og gode nye pensjonsår i 

all fremtid! 

Faksimile fra saken i forrige SignoFolk 


Veien mot et 

friskere Signo 

Sykefravær koster Signo mer enn 16 millioner 

kroner i året. Den utgiften kan senkes dersom vi 

klarer å drive med forebygging. 

Tekst: Øyvind Woie 

Tro det eller ei, Signoansatte 

må også opp i 

sykesenga noen ganger. 

Og på denne tiden av 

året øker sykefraværet av 

naturlige årsaker. En prosjektgruppe 

har avdekket at sykefraværet i Signo 

koster oss over 16 millioner kroner i 

året og kommer med konkrete forslag 

til hvordan dette kan reduseres. 

Tatt tempen 

Prosjektleder Kirsti N. Søyland fra 

Signo skoleog kompetansesenter, 

har sammen med Morten Borge 

fra Signo Vivo og Pål Brinch fra, 

Signo Conrad Svendsen senter tatt 

temperaturen på pasienten Signo. 

I tillegg har Terje Bang fra Rubicon 

Bedriftshelsetjenester og Elin Hem, 

NAV Arbeidslivssenter i Vestfold 

deltatt. 

Å være syk er ikke godt for 

noen, verken for arbeidstaker eller 

arbeidsgiver. Mange ganger har det 

sin naturlige forklaring og noen 

ganger er det kronisk. I Signo følger 

vi gjennomsnittet sammenliknet 

med helse, omsorg og utdanning, 

med noen variasjoner, litt over og litt 

under. 

Økt fravær 

Men ser vi på årsakene skiller Signo 

seg ut. Vi havner 10 prosent over 

gjennomsnittet når det gjelder 

sykefravær på grunn av psykiske 

plager. Samtidig ligger vi mer enn 

10 prosent under på muskel- og 

skjelettplager. Sykefravær knyttet til 

psykiske plager har hatt en økning i 

Signo, muskel og skjelett har gått ned. 

Helsefremmende arbeidsplass 

Prosjektgruppa mener en vei mot et 

lavere sykefravær kan være å ligge 

i forkant og sette i gang tiltak før 

medarbeideren bli syk. Vanlig 

praksis i dag er å ha mest fokus på 

det reparerende arbeidet. 

– Vi vil introdusere begrepet 

”Helsefremmende arbeidsplass” 

i Signo. Vi ønsker oss mer 

oppmerksomhet til nærværsarbeid 

og forebygging – særlig knyttet opp 

mot helsefremmende arbeidsplass 

og relasjonsledelse, skriver 

gruppen. 

Langtidsfriske 

Gruppen har forslag til tiltak innen 

helsefremmende arbeidsplass, 

ledelsesfilosofi og rammer, 

forebyggende HMS arbeid og 

reparerende arbeid. Blant annet 

kan det dreie seg om å: 

• innføre mestringssamtaler for 

alle ansatte, 

• jobbe med helsesfremmende 

prosess i egen avdeling, 

• utvikle langtidsfriske 

arbeidsplasser, 

• innføring av relasjonsledelse og 

opplæring/trening av alle ledere, 

• nedsette prosjektgruppe 

for debriefing for ansatte 

som jobber med krevende 

brukergrupper, 

• etablere kontrollfunksjon som 

ivaretar at alle sykmeldte følges 

opp på en god måte, 

• opprette attføringsutvalg i alle 

virksomheter, 

• utarbeidelse av statistikker i 

Signo. 

Arbeidet med sykefraværet skal 

i gang fra 2016 og vil gjelde alle 

virksomheter. 

Fullt i Trondheim 

Avtalen med Trondheim 

kommune kom på plass 

etter flere år. For første 

gang er det fullt i alle rom 

i Signo Conrad Svendsen 

senters avdeling i 

Trondheim. 

Seksjonsleder ved Signo Midt Norge, 

Monica Steen Røstad(bilde) er fornøyd. 

– Ja, nå er det 10 døve og hørselshemmede 

personer som bor i 

leilighetene våre. Den 11. er på vei i 

desember. Da har vi en på venteliste. 

Halvparten har vært eller er flyktninger, 

forteller hun. 

Alle må ha et vedtak fra sin 

hjemkommune om ulike former for 

oppfølging for å få leie sin egen leilighet 

i Klostergata. 

– Endelig kan vi kalle oss for et 

fellesskap og komme i gang med 

blant annet beboermøter som gir 

fellesskapsfølelse og medbestemmelse. 

Beboermøter skal holdes hvert 

kvartal og man kan ta opp saker som 

vaskelister, nabovarsel ved festing eller 

hyggelige gjøre-sammen-aktiviteter. 

Det er tre ulike tilbud i Trondheim: 

1. Bokollektiv for hørselshemmede 

ungdommer. 8 elever. 

2. Leiligheter med 

oppfølgingstjenester. 11 

hørselshemmede eller døve unge 

voksne. 

3. Tolk på arbeidsplass. Med avtale 

med NAV. 

Signo gir pensjonsråd 

Signos ”pensjonsgeneral”, Ken 

Davidsen, har fått plass i Virkes 

referansegruppen til regjeringens 

pensjonsutvalg. Utvalget ledes av Jon 

Hippe og skal se på konsekvensene 

av de uforutsigbare og sterkt økende 

pensjonskostnadene i ideell og privat 

sektor. Gruppen skal levere innspill 

og vurderinger til utvalget som skal 

utarbeide en NOU. 


Det er stor interesse for kurs om hvordan en kan bli en bedre lærer for døve. Her er alle deltakerne fra Total Communication 

Centre, døveskolen i Ramallah som Signo samarbeider med. Foto: Knut Rune Saltnes 

Inspirerer lærere i Palestina 

Signo har de siste to årene hatt en kursrekke for lærere i døveskolene i 

Palestina. I høst var det et nytt møte med 25 lærere. 

Av Knut Rune Saltnes/Elisabeth Moe 

Dette er en del av 

samarbeidet Signo 

har med døveskolen 

i Ramallah, Total 

Communication Centre. 

Prosjektet ledes av leder for 

internasjonal avdeling, Knut Rune 

Saltnes. Han har engasjert Marit 

Dalbye som foreleser. 

– Vi har hatt tre seminarer i 

Ramallah, ett i 2014 og to i 2015. De 25 

deltagerne kommer fra flere byer på 

Vestbredden, forteller Saltnes. 

Utfordret med Lego 

Prosjektleder Saltnes og Dalbye 

reiste til Palestina i begynnelsen 

av oktober. Seminaret startet med 

konsentrasjonsøvelser ved bruk av 

Lego. 

– Det var utrolig morsomt og 

lærerikt, forteller prosjektleder 

Saltnes. 

– Å sette sammen seks legoklosser 

i ulike farger, var lett, men å huske 

hvordan naboens tårn så ut? Det var 

vanskelig! Nesten ingen av deltaktene 

klarte den første oppgaven. Mest 

fordi de aldri har gjort noe lignende, 

men de lærte fort og etter hvert ble 

oppgavene mer komplekse. 

Fokus på de grunnleggende 

tingene 

Marit Dalbye er rektor på Vetland 

skole i Oslo og har hatt forelesninger 

og workshops. Hun har bygget 

opp kurset og har tatt for seg 

grunnleggende egenskaper en lærer 

må ha: Hvor viktig det er å se og 

forstå elevene. Hvor mange ord og 

eller tegn kan de? Snakker de? Hun 

har snakket om hvordan man skal 

kartlegge grunnleggende ferdigheter 

hos elevene. 

Ulik tankegang 

I kursrekken har Dalbye vært innom 

helt grunnleggende ting som en 

lærer i døveskolene må kjenne 

til: tospråklighet, begrepslæring, 

språklæring, vurdering og 

tilbakemelding. 

– Marit bruker god tid og gjentar 

ofte, forteller Saltnes fra sin tur til 

Ramallah. Lærerne hun snakker til 

trenger tid til refleksjon om hvilke 

konsekvenser dette kan ha for den 

undervisningen de selv skal gjøre. 

– De tenker forskjellig fra oss om 

pensum. Individuell tilrettelegging 

er nytt og fremmed, men også 

inspirerende for dem, sier Saltnes. 

Trespråklig forvirring? Neida! 

I instruksjoner og forelesninger, 

brukte Dalbye hele seg og hele 

sitt repertoar og erfaring. Det ble 

gode eksempler til etterfølgelse for 

kursdeltagerne. Hun brukte både 

engelsk, tegnspråk og arabisk. 

Språkblandingen fikk hun til med god 

hjelp av de arabisk-engelske tolkene. 

Lærerne bidro med palestinske tegn. 

Ja, det ble en rar språkblanding: norsk 

og palestinsk tegnspråk, skriftlig 

engelsk, norsk og arabisk, engelsk og 

arabisk tale. Det fungerte! 


SignoLIV 

En fast spalte. Vi møter mennesker 

som får tilbud i Signo. Har du tips 

til hvem vi burde intervjue, så ikke 

nøl med å si ifra til redaksjonen: 

signofolk@signo.no 

Baker Abdul 

kjører glutenfritt 

Foto: SigmundWoie Aarhaug 

– Jeg googlet 

”arbeid for 

døve” og så at 

Signo kunne 

finne jobb til 

meg på Ryen. 


– Jeg er her bare midlertidig, men jeg trives godt. 

Tegnspråket og kommunikasjonen er bedre her enn på 

de andre stedene jeg har jobbet. 

Tekst og foto: Elisabeth Moe 

Abdul Rehman (23) tar 

på seg store, orange 

tykke votter og åpner 

stekeovnsdøra. Den er 

like stor som ham selv. 

Der inne har 100 glutenfrie brød stått 

i 45 minutter. Det er en ny testdag på 

det nye håndtverksbakeriet på Signos 

arbeidsvirksomhet på Ryen i Oslo, 

Signo Rycon AS. Utviklingen av de 

nye produktene skjer i tett samarbeid 

med PureFood Norway. 

Lærer fort 

Det er Rehmans andre dag på 

bakeriet, men det ser ut som om han 

ikke har gjort annet. 

– Han lærer veldig fort, skryter 

arbeidsleder og baker Laurent Touya. 

– Jeg er imponert over Abdul. Har 

jeg sagt noe én gang, så husker han 

det. 

Liker godt brød 

De glutenfrie nystekte brødene skal ut 

av formene, og de store vottene gjør 

nytten sin. Brett for brett snur Abdul 

Rehman dem opp ned og tømmer 

baksten på benken. Så skal de over på 

nye brett på stativer av stål. De skal 

til avkjøling før de legges i plast for å 

holde dem ferske så lenge som mulig. 

– Jeg liker det brødet vi baker! Jeg 

tar alltid ett med meg hjem, smiler 

han. 

Godt arbeidsmiljø 

Før Rehman begynte på Signo Rycon, 

jobbet han på Gardermoen som 

bagasjesjauer. Det var et par døve til 

der, men kommunikasjonen var ikke 

så god. 

– Da googlet jeg ”arbeid for døve” 

og så at Signo kunne finne jobb til 

meg på Ryen. 

– Det er mye bedre her. Her 

er det mer tegnspråk og bedre 

kommunikasjon. Jeg jobber på 

Jobbfruktavdelingen to dager i uka. 

Der har Andreas Fjelde (arbeidsleder 

for VTA) lært meg opp, han er en fin 

fyr. 

Eneste døve i familien 

Foreldrene til Rehman er hørende 

og kommer fra Pakistan, men selv 

er han født døv og oppvokst i Norge. 

Nærmere bestemt i Nannestad. Der 

ble han til han var seks, så flyttet 

han med familien på åtte til Vestli på 

Stovner i Oslo. 

– Jeg er den eneste døve i 

familien, men alle snakker med 

tegn til tale hjemme, så det går greit, 

forsikrer han. 23 åringen gikk på 

Voldsløkka og på Vetland barne- og 

ungdomsskole før Sandaker og 

Nydalen videregående. Noen av dem 

er arbeidskollegene hans på Signo 

Rycon. 


SignoLIV 

LÆRER TEGNSPRÅK: – Jeg jobber 

med tegnspråket! Det er nytt for meg, 

men jeg har ikke tid til å gå på flere 

tegnspråkkurs, sier bakemester 

Laurent Touya. 

Tegnspråket kommer seg 

I dag er det to arbeidstakere på 

bakeriet sammen med Laurent Touya. 

De er alle riktig antrukket i hvit og 

blå-rutete bukser, hvit T-trøye, hette 

på hodet og blå hansker. 

– Jeg jobber med tegnspråket! 

Det er nytt for meg, men jeg har ikke 

tid til å gå på flere tegnspråkkurs. 

Jeg blir bedre for hver dag, smiler 

franskmannen som også lærte seg 

norsk via naturmetoden. 

Abdul tar ansvar 

En ny plastpakkemaskin har akkurat 

kommet inn gjennom dørene og 

Touya går ut og inn for å organisere 

mottaket. I mens står en annen 

ung mann alene borte ved de digre 

eltemaskinene. Han får det ikke helt 

til å gå opp med målingen av gjær. 

– Hva lurer du på? spør Rehman 

og går bort for å se hva som er 

problemet med sitt brune intense 

blikk. Munnavlesning kompenserer 

når de andre ikke er flytende på 

tegnspråk. 

– Nei, det er denne vekta.. jeg 

forstår ikke, sier den unge mannen 

på tegn med blå hansker. Han er 

hørende men gikk på tegnspråkkurs 

for noen år siden. Det er hans første 

dag på bakeriet. 

Rehman viser og forklarer, så blir 

alt blandet og eltingen kan starte. 

Har ikke planer om å slutte, men… 

– Jeg jobber her bare midlertidig 

og drømmer om å jobbe i butikk. 

Å ha ansvaret for en fruktavdeling 

og rydde og plassere varer i 

butikkhyllene. På finn.no jeg kan 

finne meg jobb, sier Rehman. 

Sosial fyr 

Rehman, som også eier et 

bilvaskefirma sammen med broren 

sin, har akkurat kjøpt egen leilighet 

på Høybråten. 


LÆRER AV HVERANDRE: Rehman 

forklarer villig - hva er det du lurer på? 

 

VARSOM HÅNDTERING: De store 

vottene gjør nytten sin. Brett for brett 

snur Abdul baksten på benken. 

– Jeg inviterer ofte kompiser hjem 

til meg, da spiller vi FIFA fotballspill 

og spiser taco. Ellers spiller jeg på 

ordentlig også, på fotballaget Oslo 

Døves futsal. Det er innefotball og vi 

spiller i hall, forklarer han. 

Tillitsvalgt 

En gang i måneden er det allmøter på 

Signo Rycon. Da tar de opp ting som 

ikke fungerer eller de vil endre på. 

– Jeg er tillitsvalgt for de som 

jobber på VTA, men jeg er den eneste 

- og vi trenger en vara. Så går han 

dedikert tilbake til brødsteking og 

rydding i et arbeidsfellesskap hvor 

tegnspråk er det naturlige. 

bla om, fortsetter neste side

Steker 600 brød samtidig 

Den nye håndtverksbakeriet på Signo Rycon skal 

klare å levere 2000 brød uka fra februar. Det skal 

distribueres til butikker i Oslo og Akershus. 

Tekst: Elisabeth Moe Foto: Sigmund Woie Aarhaug 

Deltakerne våre her 

på Signo Rycon har 

vært positive til nye 

arbeidsoppgaver, forteller 

Hilde Jørgensen Astrup, 

leder for produksjonsavdelingen på 

Signo Rycon AS. 

– Dette likner på vanlig arbeidsliv. 

Vi hever profesjonaliteten på 

arbeidsoppgavene, det ruster folk til 

å komme ut i det ordinære arbeidsliv. 

Vi har to VTA-plasser og tre andre 

tiltaksplasser i testperioden. Når vi er 

i full drift, vil bakeriet sysselsette det 

dobbelte. 

Holdbare brød 

Arbeidsleder og baker Laurent Touya 

tar oss med rundt i bakeriet. 

– Her er det vanlig arbeidstid fra 

åtte til halv tre, så vi slipper å jobbe 

om natta slik man gjør på vanlige 

bakerier. Det kan vi gjøre fordi disse 

brødproduktene er mer holdbare, 

forteller han. 

For å hindre astma og allergier 

durer store kraftige mel-avsugere i 

bakgrunnen. De tar med seg klokker 

og smykker om du kommer for nær, 

spøker Touya. 

Kvalitetsutstyr 

Touya er fornøyd med utstyret som er 

kjøpt inn til håndverksbakeriet. 

– Her har vi for eksempel 

raskeskapet. Det kan fryse og heve 

brødene alt etter hvordan man 

programmerer det. Så vi kan sette en 

deig på ettermiddagen, programmere 

skapet til å heve det til morgenen 

etter. 

I stekeovnene er det plass til fire 

traller, det gir 400 brød. 

– Vi kan steke 600 brød samtidig, 

og målet vårt er å bake og pakke 2000 

brød om dagen. Med til sammen 10-15 

personer i ulike arbeidsprosesser. 

Bra butikk 

Baker Laurant har jobbet mange 

år hos store bakehus i Norge. Han 

har bakt glutenfritt brød en gang 

tidligere. 

– Med så mye allergier blant folk 

nå for tiden, er det smart å satse på 

gode glutenfrie produkter. Vi skal 

også lage bagetter og sandwich her på 

håndverksbakeriet, forteller han. 

Testperioden er snart over 

– Hva skal til for å bake et glutenfritt 

brød? 

– Først og fremst mye tenking. 

Alle operasjonene er like viktige, 

men oppskriften vår er hemmelig. 

Med 400 brød i ovnen samtidig 

er det kostbart å mislykkes. Vi 

har finpusset oppskriften og 

fremgangsmåten i tre måneder. Og 

jeg har spist mye glutenfritt brød i det 

siste, ler franskmannen. Siste uka 

i februar skal 2000 brød være klare 

til distribusjon til butikker i Oslo og 

Akershus. 

Baker Laurant Touya sjekker deigen 

Avdelingsleder Thomas Flinterud 

Laurant Touya og Pia Ingelin Veronica 

Schrøder 

Fakta om Signo Rycon AS 

En arbeidsmarkedsbedrift på Ryen som drifter ulike 

arbeidsmarkedstiltak til døve/hørselshemmede og 

døvblinde. Gir tjenester til 211 døve og 4 døvblinde 

personer. 

• varig tilrettelagt arbeid (VTA) for personer med 

uføretrygd. 

• arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og 

avklaring under arbeidstrening og kartlegging. 

• arbeid med bistand (AB) for personer i eksterne 

virksomheter. 

• avklaring mot videre jobbkarriere. 

Fakta om VTA 


Nav har endret kravspesifikasjonene for VTA. 

– Nav krever at VTA rapporterer på kompetanseheving og 

kvalifisering. Målet skal alltid være overgang til ordinært 

arbeid en eller annen gang i fremtiden. For mange er VTA 

varig, og for noen er det et steg mot ordinær jobb. Vi har 

alltid fokus på kompetanseheving aktive tiltak, slik at 

våre deltakere får prøve seg ut mot ordinær jobb, avslutter 

Astrup.

FINPUSSING AV OPPSKRIFTEN: 

Pia Ingelin Veronica Schrøder, 

arbeidskonsulent i APS har vært med 

på finpussing av oppskriften. 

SignoLIV 


VANLIG ARBEIDSTID: Vi slipper å jobbe om natta, 

slik de gjør på bakerier ellers, sier Laurant Touya.

SignoFOLK 

Sjefen for de nye tider 

I august startet Christine Kjøs som organiasjons sjef på hovedkontoret i Signo. 

Hun ser ut til å være på rett hylle, for hun elsker det hun jobber med. Det 

handler om anbud. 

Tekst & foto: Elisabeth Moe 

Den unge Nordstrandsdamen 

(fra Ljan) har 

allerede omfattende 

ledererfaring på tross 

av sine 35 år. Sin forrige 

jobb var som leder av kundeservice i 

Eniro og hun satt i ledergruppen for 

Norge. Som organisasjonssjef i Signo 

er en av oppgavene hennes å være et 

koordinerende ledd og sikre helhet 

mellom de ulike anbudsprosessene. 

Hektisk 

For de som ser Christine Kjøs til 

daglig synes ikke arbeidslivet hennes 

som noe hvilehjem akkurat. Den 

blide og engasjerte og forholdsvis 

nyansatte organisasjonssjefen flyr 

mellom konferanser og skriving, 

konsultasjoner, samtaler og 

røykehjørnet, mellom møter med 

ledergruppa, generalsekretær, 

virksomhetslederne, direktorater og 

offentlige utvalg. 

Hvorfor søkte du på denne jobben? 

– Jeg ønsket å jobbe med noe mer 

meningsfullt. Mens jeg grublet på 

hva det kunne være, poppet denne 

stillingen opp i Linked-in-profilen 

min. Jeg tenkte at jeg visste hva 

Signo var. Jeg hadde jo hørt om 

”døvehjemmet på Nordstrand”. Da 

jeg begynte å lese om Signo på nettet, 

fikk jeg mer og mer lyst på jobben. Så 

det var altså bra timing. 

– Hadde du noe kjennskap til døve- og 

døvblindeverdenen før du søkte? 

– Nei. 

– Hva jobber du med nå? 

– I det siste har det vært mye jobb 

med å få strategisk årsplan for 2016 

på plass. På den ene siden er den et 

historisk dokument, på den andre er 

den et høyst levende plan for neste 

år. Når jeg har ført planen for neste 

år i pennen, har jeg prøvd å ha begge 

tankene i hodet samtidig. Planen 

er utarbeidet i tråd med drøftinger i 

dialogmøter med alle virksomhetene 

DISKUTERER 

ANBUDSPROSESSER: 

Christine i møte med konstituert 

direktør på Signo Conrad Svendsen 

senter, Guri Claussen. 

ELSKER DET HUN DRIVER MED: 

Christine er på rett hylle og smiler 

mye på jobb. 


og bygger på utredningsarbeidet 

som har vært gjennomført i 2015. 

Jeg trives virkelig med det jeg gjør 

og synes det er et kjempespennende 

arbeidsfelt. Krevende, men gøy! 

Viktig med en rettesnor 

– For meg er det alfa og omega at alle 

arbeidsplasser og virksomheter har 

en plan. Det gir oss retningslinjer i en 

hektisk hverdag og fungerer som et 

navigeringsverktøy. 

Oppgaven min er å være et 

koordinerende bindeledd på 

kompetanseheving i organisasjonen. 

Det andre er å bistå når vi er i en 

anbudsprosess. Jeg lager rom for 

samarbeid. Alle trenger jo ikke å finne 

opp hjulet på nytt. 

Signo Conrad Svendsen senter 

har mye erfaring på anbudsprosesser 

og er flinke til det. Min rolle der er å 

være med i diskusjoner som gjelder 

anbudet spesielt, og strategien 

generelt. I tillegg bidrar jeg der de 

trenger meg, som for eksempel å 

innhente nødvendige tekniske og 

finansielle dokumenter. 

Viktig i fremtiden også 

– Vil din kunnskap og arbeids oppgaver 

være viktig også i fremtiden, eller er 

dette tidsbegrenset for den spesielle 

tiden vi er nå? 

– Dette er ikke noe som går over 

med det første. Jeg har snakket med 

mange andre bedrifter, både private 

og offentlige og de sier at det er en 

evig pågående prosess så lenge vi 

er konkurranseutsatt. Anbudsfaget 

er som samfunnet ellers, i utvikling 

og fordrer at vi som organisasjon 

utvikler egne prosesser og rutiner. 

Det kommer for eksempel nye regler 

og nye direktiver for offentlige 

anskaffelser i juni 2016. 

– Hvordan går det med 

tegnspråkopplæringen? 

– Det går fremover. Jeg må bare si 

at møtet med tegnspråket synes jeg 

var fantastisk. Måten man beveger 

seg på og hvordan hele kroppen betyr 

noe, synes jeg er veldig fascinerende. 

Det er flott å se på også. Da jeg 

begynte på mitt første kurs, kjente jeg 

at jeg måtte tenke om igjen på måten 

jeg kommuniserte på. Jeg ble mer 

bevisst på kroppsspråket mitt og på 

å være tydelig på hva jeg mener. Det 

likte jeg. 


PCN kulturfestival 2015 

Lemets 

vikingferd 

28 årer setter 15 tonn vikingskip 

i bevegelse. Lemet Ailo Eira ror 

en av dem. 

Tekst: Øyvind Woie og foto: Sigmund Woie Aarhaug 


LEGGER FRA KAI: . Lemet Eira har mønstret på vikingskipet 

Saga Oseberg sammen med mamma Gunhild og 

søsteren Hilde (t.v). 


bla om, fortsetter neste side

HIV OG HOI: Svenske, danske og norske vikinger setter 

kursen mot sitt første vikingetokt. Å sitte på eikeplank, 

kjenne lukten av tjære og sjø, vind i håret trigger andre 

sanser enn hørsel og syn. 

LANDSKAMP: Tradisjonen tro ble 

det et beinhardt oppgjør mellom de 

tre nordiske landene i årets 3-kamp. 

Etter sekkeløp, trillebårkjøring og 

skiløp på gress fikk Danmark av med 

en knepen seier. 

Lemet elsker PCN-festivalene. 

Her er det mange andre å 

ha fine opplevelser sammen 

med. Hjemme bruker han 

ofte ordet alene og ensom, 

forteller mamma Gunhild Eira. 

På leir 

Det er sommer i Norge, regnet 

siler ned. 140 døve og døvblinde 

deltakere, og ledsagere fra Sverige, 

Danmark og Norge er på PCN Nordisk 

kulturfestival i Tønbserg. Lemet 

Ailo Eira har kommet sammen med 

mamma Gunhild og søster Hilde fra 

Kautokeino. 

Sanselig vær 

Lufta er grå og regntung. Det er 

«døvblindevær», regndråper mot kinn 

og kjølig luft fra havnebassenget – 

sanselig for alle. Saga Oseberg duver 

når «vikinge-mannskapet» går 

om bord. 26-åringen får hjelp til å 

komme seg ut av rullestolen. Han er 

døv, har cerebral parese, epilepsi og 

synsproblemer. 

– Båten er så stor, dette er så 

sanselig, Ailo kan se at det er flere 

årer og at det sitter noen både foran 

ham og bak. Han elsker å gjøre 

ting sammen med andre, forklarer 

mamma Eira. 

På vikingtokt 

– Ro, artig, ro, sier Ailo. 

Med mamma trygt i ryggen og 

lillesøster foran, er de klare til å legge 

fra. Skipet er lastet med et tyvetalls 

andre festivaldeltakere – de fleste er 

førstereis i et vikingeskip. Festivalsjef 

Knut Rune Saltnes fra Signo gir 

klarsignal om at alle er om bord. 

– Ro styrbord, brøler kaptein Ole 

Harald Flatø. Tegnspråktolk Bjørg 

Aarøe oversetter og sakte men sikkert 

siger Saga Oseberg ut i kanalen. 

- Ro, ro, ro, sier Ailo og smiler. 

Senere går vikingferden til 

Midgard Historiske senter. Og så til 

Signo i Andebu. Da er Lemet på gamle 

tomter, her har han gått på skole og 

gleder seg til å flytte tilbake i løpet av 

neste år. 

Lyd for døve 

I gymsalen venter en lydopplevelse 

utenom det vanlige. Lydkunstner 

Harald Fetveit har plassert store 

høyttalere i rommet som leverer 

meget kraftige lyder. Han vil få døve 

til å høre. Ailo ruller inn. Lydbølgene 

går gjennom marg og bein. Det rister 

og vibrerer. 

– Taktil lyd var en helt ny og 

spennende opplevelse for Ailo. Vi har 

vært på mange av disse festivalene, 

det er slike opplevelser sammen med 

andre som er samme situasjon som 

Ailo som er det sterkeste. Det blir til 

minner som kan leve lenge på. 

LEIRLIV: På Midgard historiske senter fikk vikingene 

prøve seg i ulike våpengrener som ekte vikinger bør 

beherske. Mens den siste dagen ble brukt til å erobre Signo 

i Andebu. 



FagNYTT 

Illustrert døvblindhet 

Først var det bare en god idé. Så ble den til et håndfast verktøy for 

inkludering av døvblinde barn i Malawi. Det ble en strålende mottakelse. 

Tekst og foto: Kenneth Verngård 

I 

samarbeid med Chisombezi 

Deafblind Centre (CDBC) i Malawi 

jobber Signo for å etablere 

et skoletilbud til barn med 

døvblindhet. En viktig del av 

arbeidet er å gi foreldre informasjon, 

opplæring og veiledning. Dette er et 

arbeid som vi kjenner oss igjen i her 

i Norge. 

Foreldre er analfabeter 

I Malawi ser vi imidlertid en 

utfordring som vi ikke er vant 

til. Mange av foreldrene kan ikke 

lese. Det har vist seg vanskelig for 

foreldrene å huske alt de får av 

informasjon på kurs, og enda mer 

utfordrende for dem å videreformidle 

dette til resten av familien. Mange 

familier er fattige og har ikke 

mulighet til at mer enn en kan delta 

på kurs. Den andre må tjene til livets 

opphold. Dette har gitt Signo og CDBC 

en stor faglig utfordring. 

Illustrert døvblindhet 

Hvordan kan vi formidle kunnskap 

om døvblindhet i et format som 

kan oppfattes uten lesekunnskap? 

En idé utviklet seg. Kunne vi lage 

illustrasjoner som kunne brukes 

til å gi informasjon? Illustrasjoner 

som kunne være et utgangspunkt 

for samtaler mellom lærerne og 

foreldrene, og som kunne brukes av 

foreldrene for å dele det de har lært? 

I Malawi vil fagstoff ofte bli kopiert 

og gitt videre. Illustrasjonene måtte 

derfor være svært enkle, slik at ikke 

detaljer blir borte i kopiering. 

En oppskrift for alle 

Da internasjonal avdeling presenterte 

ideen til Signos dyktige fagpersoner 

var det en skepsis til om dette ville 

la seg gjøre. Argumentet var at 

døvblindhet er så komplisert og det er 

så store individuelle forskjeller, at det 

ikke ville være mulig å lage en enkel 

”one-size-fits-all”-oppskrift. 

Likevel tok fire fra det som 

het Signo døvblindesenter på 

det tidspunktet, utfordringen. 

Konsulentene Anette Bolkesjø Brandt, 

Marit Brubakken, Reidun Franzen 

Bjartvik og seksjonsleder Håkon Lie 

tok oppgaven. Hva var det viktigste 

stoffet? Hvordan vise dette gjennom 

illustrasjoner? Hva skulle presenteres 

først? Hvordan sikre at ikke 

illustrasjonene kunne misforståes? 


Tegnet døvblindhet 

Etter en uke med intens jobbing 

leverte gruppen et forslag til 

illustratør Sølvi Aspen Solvang. Hun 

kastet seg over oppgaven og løste 

den på en fantastisk måte. Mange av 

illustrasjonene måtte tegnes både to 

og tre ganger, før alle ble fornøyde. 

Etter en lang, krevende og spennende 

prosess var et hefte om døvblindhet 

klart høsten 2015. 

Første test 

Håkon Lie og undertegnede besøkte 

Malawi i oktober for å presentere 

heftet til lærerne på CDBC, og 

sosialarbeidere i et område hvor det 

bor mange barn med døvblindhet 

som får oppfølging fra CDBC. 

Vi gikk først gjennom heftet, 

illustrasjon for illustrasjon, med 

lærerne og sosialarbeiderne. Det 

var spennende for oss å se om de 

oppfattet illustrasjonene slik vi hadde 

tenkt, og vi var svært glade for å få 

tilbakemeldinger som viste at vi var 

ET KJÆRKOMMENT HJELPEMIDDEL: 

Med heftet kan familiene nå fortelle 

om sitt døvblinde barn til andre på 

en ny måte. 

på rett spor. Det døvblindfaglige 

budskapet i illustrasjonene ble 

oppfattet! 

Hva vil foreldrene si? 

Den neste, og for oss mest spennende, 

testen kom når lærerne og 

sosialarbeiderne skulle presentere 

heftet for foreldrene. Hadde lærerne 

fått et eierforhold til heftet slik at de 

kunne presentere det? Ville foreldrene 

få utbytte av heftet? For å teste dette 

ut holdt lærerne og sosialarbeiderne 

et kurs for 20 foreldre. Et par dager 

senere reiste vi på besøk til 12 hjem 

for å høre med familiene om heftet 

kunne være nyttig. 

Inkluderende materiell 

Tilbakemeldingene var strålende! 

Dette var noe familiene ønsket seg. 

Nå fikk de endelig noe som var lett 

å forstå og som kan brukes til å dele 

informasjon i familien, men også til 

andre i landsbyen. 

Vi fikk mange spennende samtaler 

med familiene om døvblindhet, 

kommunikasjon og om kulturelle 

utfordringer, kjønnsrollemønstre 

og utfordringene familiene stod 

ovenfor i landsbyene de bodde. Med 

heftet kunne familiene nå fortelle 

om døvblindhet til andre i landsbyen 

og bli inkludert og akseptert. Noen 

synes fortsatt at det var vanskelig å 

snakke om at de hadde et barn med 

døvblindhet. 

UTE PÅ KURS: Søster Emma (til høyre) 

i kjent stil ute i landsbyer for å vise 

fram heftet. 

Blir mer åpent i familiene om 

døvblindhet 

Heftet gir en mulighet for andre i 

familien til å få informasjon når 

foreldrene synes det er for vanskelig 

å snakke om døvblindhet. Det gir 

barnet og familien flere ressurser å 

spille på. 

Heftet skal videreutvikles i 

årene som kommer og er et godt 

eksempel på hvordan Signos faglighet 

utfordres og utvikles gjennom vårt 

internasjonale engasjement. 

Deafblindness 

Basic principles 

A parent’s manual 

- 1 - 


FagNYTT 

Døvblindekonferansen 2015 

Delte kunnskap med 

hverandre 

Årets døvblinde-konferanse ble holdt 5. november. Målet var å dele noe av 

kompetansen som finnes i de ulike tilbudene våre; bo, skole og arbeid. 

Av Tine Brager Hynne og Elisabeth Moe 

Vi ser at behovet for å dele 

kompetanse, og å lære 

av hverandre er stort, 

sier Tine Brager Hynne, 

leder av fagavdelingen 

på hovedkontoret i Signo. Det var 75 

deltagere på konferansen og de fleste 

var Signo-ansatte. 

Fortalte fra Malawi 

Kenneth Verngård og Håkon Lie 

delte erfaringer fra sitt siste besøk 

ved Signos prosjekter for døvblinde i 

Malawi. De presenterte heftet som de 

akkurat hadde delt ut til foreldre til 

døvblinde barn. 

Nasjonal kompetansetjeneste 

for døvblinde 

Rådgiver Reidun Frantzen Bjartvik 

ved Signo skoleog kompetansesenter 

orienterte om Nasjonal 

kompetansetjeneste for døvblinde og 

hvordan den er organisert i Norge. 

Det er en landsdekkende tjeneste 

med flere enheter, hvor ett av de fire 

regionale sentrene er i Signo; ved 

Signo skoleog kompetansesenter. 

Fokusgrupper 

Susanne Røvik og Tove Mansika fra 

Signo Vivo og Anette Bolkesjø Brandt 

fra Signo skoleog kompetansesenter 

viste oss hvordan de systematisk 

har jobbet med fokusgrupper over 

lengre tid. Du kan lese rapporten 

«Videoanalyse i fokusgrupper» på 

Signonett, i fagbanken. 

Videoveiledning 

Silje Terese Heltne og Anne-Marte 

Nes fra Signo Conrad Svendsen senter 

la frem gode eksempler på bruk av 

videoveiledning i en bolig, og hvordan 

kompetansen om kommunikasjon 

med mennesker med døvblindhet 

øker ved bruk av video. 

Styre sine egne liv 

Camilla Foote fra Signo Conrad 

Svendsen senter gav oss et innblikk 

i hvordan døvblindearbeidet er 

organisert der. Den faglige profilen 

er: «Vi jobber for at mennesker med 

døvblindhet, på tross av sansetapene, 

kan leve mest mulig selvstendig og 

styre egne liv.» 

Relasjonsbygging 

Bente Tvete Horst og Elin Dahl 

Løkken fra Signo Vivo snakket om 

viktigheten av å etablere god relasjon, 

tålmodighet og kreativitet i arbeidet 

med medfødt døvblinde. Vi fikk se 

filmeksempler der beboer og partner 

samhandlet i hverdagen, med mål om 

deltagelse i daglige gjøremål. 

Kan selv 

Hvordan kan personer med 

kombinert syns- og hørselshemming 

knekke lesekoden i voksen alder? 

Anne Beate Borud ved Signo skoleog 

kompetansesenter viste med 

konkreter, film og fortelling hvordan 

et langsiktig og systematisk arbeid 

rundt en bruker har resultert i at hun 

i dag kan lese og skrive. Vi fikk se 

hvilken glede og god mestringsfølelse 

det gir. 

Film 

Dagen ble avsluttet med filmen «De 

døvblinde» der Mari Storstein, som 

har laget filmen, presenterte den. 

Utviklingsmidler 2016 

Har du et spennende prosjekt du har lyst til å gjennomføre 

i din virksomhet? Nå er tiden for å jobbe frem gode 

prosjektsøknader. 

I over 10 år har det blitt lyst ut interne midler til 

virksomhetene i Signo. Potten som skal fordeles er på 

kr 500.00,-. 

Hensikten er å gi virksomhetene mulighet til å 

videreutvikle sitt faglige arbeid og til å sette i gang 

nye tiltak. Det prioriteres å gi støtte til prosjekter som 

på en systematisk måte presenterer og dokumenterer 

ulike faglige sider ved arbeidet, og prosjekter som er et 

samarbeid mellom flere virksomheter. 

Utlysningen av midlene for 2016 skjer i desember 2015. 

Søknadsfristen er satt til 1. februar 2016 og tildelingene 

blir gjort kjent rundt 1. mars. 

Ta kontakt! 

Har du spørsmål om utviklingsmidlene eller en idé du 

har lyst til å diskutere? Ta kontakt med hovedkontorets 

fagavdeling: 

Tine Brager Hynne, avdelingsleder: 

tine.brager.hynne@signo.no 

Magnus Andreas Våge, rådgiver: 

magnus.vage@signo.no 


– Våre deltakere 

skal kjenne at de er 

nyttige 

– Hver eneste dag skal vi jobbe for å skape 

en arbeidsplass hvor både deltagerne våre 

og ansatte føler de er til nytte og blir satt 

pris på, sier Rita Steckmest Sivertsen som 

er ny daglig leder på Signo Dokken AS. 

Av Elisabeth Moe Foto: Sigmund Woie Aarhaug 

Steckmest Sivertsen kommer 

fra hotellbransjen. Hun 

hadde aldri hørt om Signo 

før hun søkte på jobben. I 

midten av september var 

hun på plass. 

– Det var på tide å jobbe med noe 

som føles meningsfylt, forteller hun 

– Døvemiljøet var heller ikke 

øverst i bevisstheten min. Men på 

mange måter hadde jeg jobbet med 

de samme kjerneverdiene. I et hotell 

jobber man for og med mennesker. 

Menneskene står sentralt i alle 

produksjonsledd. 

Mann, barn og hund 

49-åringen er en ekte Bergensjente, 

gift med Nils-Petter Sivertsen og har 

to, ifølge henne selv, storskjønne 

barn. Utflyttede Brit Marie på 19 og 

hjemmeboende Nicolai på 17. I tillegg 

til en skjønn, liten og helt ubrukelig 

hund: Chili på 8 år. 

Signo Dokken skal bli mer 

kjent 

Den nye daglige lederen har 

ambisjoner om å gjøre Signo Dokken 

kjent i det offentlige Norge. 

– Vi skal bli til en bærekraftig 

bedrift, med fokus på arbeidsglede 

og nytte. Jeg har et stort nettverk og 

bruker dette daglig. Folk skal vite 

hvem vi er og hva vi står for. Hver 

eneste dag skal vi jobbe for å skape en 

arbeidsplass hvor våre deltagere og 

ansatte føler de er til nytte og blir satt 

pris på. 

Med tegnspråk skal alle forstå 

alle 

Steckmest Sivertsen mener de er 

en bedrift med kompetanse og i 

utvikling. 

– Sammen skaper vi en 

arbeidsplass som skal demme opp for 

en tilværelse som kanskje ville vært 

preget av ensomhet og isolasjon. Vi 

skal ikke bare være et sted hvor man 

jobber, men et sted hvor man får 

anledning til å snakke et språk som 

alle forstår. Nå er det bare jeg som 

ikke kan tegnspråk her enda, men jeg 

øver hver eneste dag, så til slutt kan 

jeg det nok! 

Internasjonal erfaring 

Bergenseren er født og oppvokst i 

Vestlandets hovedstad, men har bodd 

mange år i utlandet. Som ung bodde 

hun i Frankrike, England og tok 

hotellfagutdannelse i Holland. 

I 1987 begynte hun å jobbe på 

Hotel Norge i Bergen. 

– Jeg jobbet der i vel 20 år i 

forskjellige stillinger innen salg og 

ledelse. De siste årene fungerte jeg 

som direktør for søsterhotellet på 

Bryggen. 

Med røde kors i hjertet 

Nå for tiden fylles fritiden med 

et styreverv i Bergen Røde Kors. 

Hun røper at hun har en liten 

drøm om en frivilliggruppe med 

tegnspråkkompetanse. 

– Det hadde vært fabelaktig om vi 

fikk til. En av de største aktivitetene 

i Røde Kors er f.eks. besøksvenn. 

Det måtte vært fantastisk å få en 

frivilliggruppe i Røde Kors med 

tegnspråkkompetanse. 

Signo Konows senter feiret 50 år med fest og fagdag 

– Den dag i dag er Signo Konows 

senter det eneste sykehjemmet 

i Norge som er rettet spesielt 

mot tegnspråklige døve. Denne 

virksomheten er et ustillingsvindu, 

sa Inger Helene Venås til 50-års 

jubilanten i Bergen. 

13. november markerte Signo 

Konows senter at sykehjemmet 

fyller 50 år. Feiringen startet med 

fagdag på Døvesenteret i Kalfarveien 

med temaet «Når syn og hørsel hos 

eldre svikter – hva da!». Tidligere 

daglig leder Tone Høylandsskjær 

bidro sammen med psykolog Sissel 

Grønlie, leder for seniorutvalget i 

Norges Døveforbund Thoralf Ringsø, 

seniorrådgiver i StatPed Vest Anny 

Koppen og ansatte ved sykehjemmet. 

På festen om kvelden overrakte 

generalsekretær Inger Helene Venås 

en vanninstallasjon til Perlerommet. 

Denne har rennende vann over en 

steinplate med inngravert skrift. 


Ansatte på Signo Konows senter 

fremførte selvskrevet sang til 

jubilanten.

Tidligere Fafo-forsker 

Haualand hadde 

et engasjement på 

hovedkontoret i over 

ett år. Nå er rapporten 

hennes levert. Hun snakket blant 

annet med Signo-virksomhetene 

for å finne ut hva de tenker om 

fremtiden. Signofolk har sett på 

noen av tendensene Haualand 

beskriver. 

Dokumentet er skrevet og lagt 

til i de strategiske planene for 

Signo. I løpet av 2016 skal den nye 

generalsekretæren komme med 

konkrete oppfølgingsforslag. 

Kikker inn i 

Signos framtid 

Hvordan ser Signos tilbud ut om 10 til 

20 år? Har vi de samme brukerne, 

eller vil det dukket opp noen helt 

nye? Hilde Haualand har forsøkt å se 

på hva Signo må ha fokus på for å 

møte fremtiden. 

Av Elisabeth Moe 

Har endret oss frem til nå 

Haualand har kalt den 75 siders 

lange rapporten for ”Signo i 

endring”. Hun skrev blant annet 

at ”En årsak til at Signo nærmer 

seg et 120-årsjubileum har vært 

evnen til å endre seg og tilpasse 

virksomheten og tjenestene 

til stadig skiftende politiske 

rammevilkår.” Hun fortsetter, 

og peker på at dette har vært 

mulig fordi ”virksomheten har 

hatt en faglig og sosial kvalitet 

på tjenestetilbudet det har vært 

tydelig at få, om ingen andre 

aktører, kan levere.” 

Signo representerer et 

alternativ for hvordan man leverer 

omsorgstjenester på minst to 

måter. Haualand påpeker: 

1. For det første representerer 

Signos virksomheter samlet et 

unikt fagmiljø det er umulig 

for andre aktører i Norge å 

matche. 

2. For det andre er Signo et 

alternativ til at innbyggere 

får omsorgstjenester i 

den kommunen de er 

folkeregistrert. 


Signo har dermed også et 

kontinuerlig forklaringsbehov – ved at 

de må fortelle hvorfor det må finnes 

flere veier til målet om inkludering 

for alle. 

Vil likne på oss selv – også i 

fremtiden 

Mange av Signos brukere er 

forholdsvis unge i dag, og vil være en 

del av målgruppen i mange år til. 

– Samtidig må vi anta at deres 

behov vil forandre seg etter hvert 

som de blir eldre. Det er heller ikke 

urimelig å anta at en del grupper vil 

bestå, der nye generasjoner får et 

tilbud. Slik vil tilbudet i stor grad likne 

på det Signo har i dag, sier Haualand. 

Korte og lange opphold 

En annen gruppe er døve og 

hørsels hemmede som får 

rehabiliteringstjenester. De får 

kortere opphold, men gir ofte uttrykk 

for at de ønsker å bli lengre. Disse, og 

flere andre brukere hos Signo, mottar 

også lokale, kommunale tjenester. 

Det er behov for å se mer på hvordan 

kommunale tjenester og Signos tilbud 

kan kombineres. 

Ikke sikkert Signo blir størst 

og først 

– Den gruppen vi vet minst om er 

dem som i liten grad er inne i Signo 

i dag, men som kan ha et behov 

for tjenester fra Signo i fremtiden, 

fortsetter Haualand. 

Dette kan gjelde unge voksne som 

skal ut i arbeidslivet, eller eldre med 

behov for pleie- og omsorgstjenester. 

– Det er samtidig ikke gitt at det 

er Signo som skal være den største 

eller primære tjenesteleverandøren 

til disse gruppene, og det må tenkes 

høyt rundt en avgrensning av Signos 

tilbud. 

Ingen tvil om endring 

Haualand påpeker at Signo må 

forholde seg til skiftningene på et 

demografisk nivå. Her snakker vi 

om eldrebølgen, om migrasjon og 

etnisk mangfold. Sist men ikke 

minst; om hørsel, språk og identitet. 

Videre snakker hun om ideologiske 

endringer. Det blir nye former for 

styring og finansiering av tjenester. 

Det ser også ut til å være en økende 

rettsliggjøring av tjenester. 

Oslo er tidlig ute 

Fordi Signo Conrad Svendsen senter 

har avtaler med Oslo kommune, 

er det de som har merket det nye 

anbudsregimet for alvor per i dag. 

Oslo er den kommunen som setter 

tjenester til befolkningen mest ut på 

anbud. 

Nav er tidlig ute 

Flere kommuner og NAV har 

allerede lagt tjenester ut på anbud, 

som de tidligere kjøpte direkte av 

Signo. Rapporten peker på at svært 

få ideelle virksomheter vinner 

anbudsrunder på grunn av de høye 

pensjonsutgiftene disse har. Det 

betyr at arbeidsvirksomhetene 

våre og Signo Conrad Svendsen 

senter vil være de første som må 

gjennom store endringer for å 

møte den økte konkurransen. 

Kommunesammenslåinger kan 

medføre flere oppgaver og mer 

ansvar for kommunene. En mulig 

konsekvens blir at flere tjenester 

konkurranseutsettes. 

Nye grupper? 

Det kan også være grupper av 

personer som er vanskelige å 

kvantifisere, og der den lille 

kompetansen som finnes om 

disse gruppene er spredt. Dette 

kan for eksempel være døve/ 

hørselshemmede asylsøkere og 

innvandrere, arbeidssøkere hvor 

behovene går fra tilbud om VTA 

(varig tilrettelagt arbeid) eller bistand 

til å få kontakt med potensielle 

arbeidsgivere, til andre som av 

ulike årsaker trenger tegnspråklige 

tjenester. 

Nå vet vi mer 

– Hilde Haulands arbeid har vært med 

på å skaffe oss bedre kunnskap om 

hvem som er våre kommende brukere 

og hva slags behov de har. Det er en 

viktig del av strategiarbeidet vårt, 

sier vår avtroppende generalsekretær, 

Inger Helene Venås. 

”En årsak til at 

Signo nærmer seg et 

120-årsjubileum har vært 

evnen til å endre seg og tilpasse 

virksomheten og tjenestene til 

stadig skiftende politiske 

rammevilkår.” 


Lysfest med engledryss 

Et tog av lys vandret fra Tomaskirken til Signo-gården. 

Underveis var det stopp for å tenne juletrærne. 

Tekst og foto: Øyvind Woie 

Det er første søndag i 

advent. Den tradisjonsrike 

«Lysfesten» hos Signo i 

Andebu står for døren. 

Ekstrastoler bæres inn 

i Tomaskirken. Folk står i gangene. 

Men Kristine Gilje får ikke vært med, 

selv om hun ønsket det av hele sitt 

hjerte. Turen fra Stavanger ble for 

drøy for en 86-åring. 

På veggen til høyre for inngangsdørene 

brer en sverm av engler seg 

ut. De samler seg rundt den nye 

lyskassen som er satt opp. Den er 

laget på Snekkerverkstedet. Her kan 

alle tenne lys for andre eller noe de er 

opptatt av. 

– Mor ville så gjerne vært her. 

Hun frydet seg da hun besøkte 

Tomaskirken i fjor sommer, forteller 

Kristin Gilje. 

Mor heter Kristine Gilje og har 

gitt englene i gave til Tomaskirken. 

Tidligere har hun droppet gavene 

til diamantbryllupet og gitt dem 

til Tomaskirken. Kristine Gilje er 

tidligere døvelærer og rektor på 

Kongstein døveskole i Stavanger. Hun 

har jobbet i 31 år med døve. 

Englegave til kirken 

– Da hun var her fikk hun så lyst til å 

gi enda en gave, forteller Gilje. 

Så leser hun fra talen moren har 

sendt med henne og som datteren 

skal holde i slutten av lysfestgudstjenesten: 

”Da jeg oppdaget sansekirken, 

Tomaskirken, så tenkte jeg at dit må 

jeg bare for å oppleve en gudstjeneste. 

Det ble en mektig opplevelse – og 

jeg ønsket å bidra med noe til kirkerommet. 

Da kom tanken på Bibelens 

engler som er tjener og budbringere 

av fred og fryd på jord. Englene som 

våket i barndommens aftenbønn, 

som passer på oss i nød og fare. Men 

dette er ikke en gave – det er en takk 

for at jeg fikk et liv sammen med 

døve, for alt det jeg har fått lære av 

mine elever og voksne døve som har 

blitt mine venner – alt har vært med 

på å gjøre mitt liv rikere.” 

Flyr gjennom vegger 

– Jeg har laget engler i 20 år, det har 

blitt mange tusen, fortell kunstneren 

Ingun Dahlin som står bak englene. 

– De er på vei ut av veggen. Ser 

du det? Engler kan nemlig gå rett 

gjennom alle ting og kommer frem 

fra noe som ofte er skjult for oss. 

Alle englene har mørkt hår, et 

merkelig lite Mona Lisa-smil om 

munnen og kvinnelige former. Noen 

svever flere meter over gulvet, andre 

er festet slik at man kan ta og føle på 

dem. 

ENGLENE SVERMER: Ingunn Dahlin 

(t.v) har laget en sverm av engler i 

Tomaskirken. De er en gave fra moren 

til Kristin Gilje (t.h). Englene er 

plasser over den nye 

lystenningskassen i kirken. 

 


VISJONEN MÅ SKINNE: Markedsføringsprofessor Magne Supphellen 

utfordret Signo til å få visjonen til å skinne sterkere i alt hva vi gjør. 

– Ingen av dem har øyne. Engler 

ser med hjertet. Skal du se et 

menneske fullt og helt så må du se 

med hjertet, sier Dahlin. 

– Hva tenker du Kristin, når du ser 

gaven fra mor på veggen? 

– Det er helt fantastisk, akkurat 

slik hun ønsket det. Englene tilfører 

kirken noe nytt, noe som kan berøres, 

noe taktilt. Jeg tror det var akkurat 

slik hun ønsket det, sier Kristin Gilje 

stolt. 

Lysbærere 

Lysfesten er i gang. Det første lyset 

i adventskransen tennes av døve 

Reidar Westland. Sjelden har et lite 

lys blitt tent med så stor stolthet og 

engasjement. Lyset fra kransen brer 

seg til hjerter og hoder når Signoprest 

Marco leder allsang og formidler 

dagens bibeltekst. 

Kristin Gilje overrekker englegaven 

på tampen av gudstjenesten. 

Mange vil bort og se på englene og 

tenne lys i lyskassa før de går ut i 

novemberkvelden. 

Der venter fakkeltoget som skal 

bære med seg lyset fra kirkerommet 

og tenne juletrærne rundt på Sukke. 

Stille går vi under blinkende stjerner 

og sprer lys. 

Toget parkerer på bålplassen ved 

Signo-gården. Men lysfesten er ikke 

over. For her venter saftige stykker av 

bløt- og marsipankake akkompagnert 

av nykokt bålkaffe i varmen og lyset 

fra flammene. 

Utvidet ledersamling i SIGNO 

Fikk profesjonelle råd 

I midten av oktober samlet Signo 80 av sine ledere til 

utvidet ledersamling under overskriften «Mot felles 

mål!». Målet med samlingen er å inspirere og motivere 

Signo-ledere til utvikling og nytenkning. 

Av Øyvind Woie 

Med kjente navn 

som professor 

Magne Supphellen 

fra Norges 

Handelshøyskole 

og coach Anne Grethe 

Solberg på programmet, 

stod merkevarebygging og 

lederutvikling på agendaen. 

– Det personlige møtet med 

den enkelte ansatte i Signo 

er sannhetens øyeblikk når 

merkevaren Signo skal bygges og 

prøves, sa Supphellen til lederne. 

– Jeg hadde aldri hørt om 

merkevaren Signo før jeg ble 

invitert hit. Det synes jeg er 

litt rart når jeg ser hvor store 

dere er og hvor mye bra dere 

gjør. Visjonen ”Grenseløs tro på 

menneskets muligheter” er helt 

fantastisk. Dere må jobbe med å 

gjøre det til en rød tråd som blir 

synliggjort i alt dere gjør og er, sa 

Magne Supphellen. 

Anne Grethe Solberg gav 

deltakerne en omfattende 

innføring og øvelser i coachende 

lederskap. 

– Du har en lederrolle med 

mange ansikter. Du er oppdrager, 

ledermodell, instruktør, rådgiver, 

veileder, sponsor, døråpner, pådriver, 

motivator, hjelper, koordinator og 

coach. En coachende leder peker 

på en retning folk kan gå slik at 

medarbeiderne får ansvar og tar tak. 

Generalsekretær Inger 

Helene Venås deltok på sin 

siste ledersamling. Hun løftet 

det omfattende strategi- og 

utviklingsarbeidet organisasjonen 

står i. 

– Vi skal utfordre andre rundt oss, 

men tenker vi langt nok frem, tenker 

vi utenfor boksen? Hvordan gjør vi 

det, hvordan gjør du det? Vi er nødt 

til å bygge en kultur i Signo som har 

endringsvilje, det er sånn vi kan jobbe 

med strategi i Signo, utfordret Venås 

og fortsatte. 

– Vi må ha en drøm og ville den. 

Men for å komme dit må vi åpne 

oss og jobbe med endring. Da kan vi 

fortsatt være nær og bety en forskjell, 

gi viktige tilbud og få hjerter til å 

smelte. Vi må ha endringsvilje fra 

topp til bunn, var generalsekretærens 

siste poeng. 


Kunst 

det er lov å kjenne på 

Andebu har fått sin egen Vigelandspark. Det mener barna fra 

Andebu skole som var med på åpningen av «Kjennetegn». 

Tekst og foto: Øyvind Woie 

Det myldrer av «døvblinde» 

barn. Med bind for 

øynene og propper 

i øra får ungene fra 

Andebu skole en helt ny 

sanseopplevelse. Når syn og hørsel 

er borte må hender og kropp tas 

i bruk for å oppleve Peder Istads 

”Kjennetegn”. Barna er spesielt 

invitert til å være med på den 

offisielle åpningen. 

– Det er veldig moro å se hvordan 

ungene erobrer kunsten og prøver å 

kjenne etter hvordan det kanskje er å 

være døvblind, sier Istad med et stort 

glis. 

De kraftige steinskulpturene står 

fjellstøtt. 

Sponset i to runder 

Banksjef Børre Grovan i Andebu 

Sparebank smiler også. Den lokale 

banken har gitt hele 750.000 kroner 

til Signo-prosjektet i to faser. 

– Jeg fikk være med på workshoppen 

der Peder jobbet frem idéene 

sammen med døvblinde Signobrukere. 

Det er imponerende å se dem 

i full størrelse her i dag. 

Ordfører Bjarne Sommerstad 

blir ekstra stolt når han hører at 

skoleungene forteller de har fått en ny 

skolevei der de kan stoppe og ta seg 

en hvil og leke i skulpturparken. 

- Dette er jo i ferd med å bli et 

virkelig kjennetegn for bygda vår. Det 

er den første skulpturen i kommunen. 

Workshops med døvblinde 

Peder Istad har jobbet lenge med 

døvdblinde personer. I hele 

15 år har han drevet ulike 

workshops. 

– Jeg var en veldig 

visuell kunstner, 

opptatt av at det jeg 

laget skulle bli sett. Jeg så til jeg 

ble grønn i ansiktet. Men personer 

med døvblindhet kan ikke se, de må 

kjenne og forstå skulpturene på sin 

måte. 

Det er det taktile, berøringen, som 

står i fokus hos Istad. 

– Det har blitt ett manifest for meg 

som kunstner. Alt jeg gjør i skulptur 

skal ha en relasjon og et forhold til 

hvordan overflaten er å ta og kjenne 

på. 

– Kjenner du til noen lignende 

prosjekter der kunstneren har jobbet 

så tett med døvblinde? 

– Nei, jeg tror dette er et helt 

unikt prosjekt, også internasjonalt. 

Sammen med døvblinde fra Signo har 

jeg klart å skape noe som fungerer 

for alle. Det er en drøm for mange 

kunstnere. 

– Det er hvordan 

overflaten er å ta 

og kjenne på som 

er viktigst for 

meg, sier 

kunstneren 

Peder Istad. Her 

ligger han på den 

ene av 

skulpturene i 

«Kjennetegn» i 

Andebu. 

 

Form og fasonger 

smelter sammen, 

midt inne i 

granitten har 

Istad funnet frem 

til et hode. 

 

Det var 

spennende å 

være døvblind. 

Barna fikk prøve 

å se med 

hendene og 

lærte litt 

tegnspråk. 

 


- Vi har fått en ny skolevei. 

Det er ofte vi stopper her 

til og fra skolen, mener 

barna fra Andebu skole. 

Barna var spesielt invitert 

til åpningen av 

«Kjennetegn». 

 


Retur: 

Signofolk 

Stiftelsen Signo 

Postboks 100 

Nordstrand 

1112 Oslo 

Kom inn i varmen 

Foto: Ivar Iversen 

Det snør og er vinter igjen. I 

hvert fall her jeg sitter nå og 

titter ut av vinduet. Snøen 

ligger tjukt på trærne – 

vakkert er det og pent. Det 

har en fred over seg som inviterer til å 

bli rolig selv. 

Og så går tankene – om hvor fort 

dette året gikk og hvor mye som har 

skjedd i Signo. Jeg tenker på mange 

fine og hyggelige situasjoner, latter 

og glede. Trygge ansatte og brukere. 

Det betyr mye å ha gode og trygge 

mennesker rundt seg. Jeg tenker på 

mine kollegers kompetanse og ikke 

minst deres varme og personlige 

engasjement. 

Signofolk nr 2 - 2015 

www.signo.no 

www.facebook.com/stiftelsenSigno 

Jul handler om at Gud ble 

menneske. Gud valgte å bli en av oss. 

Han viste hvor verdifulle vi er alle 

sammen. Jesus kom til oss mennesker 

som kan være så forskjellige, spesielle 

og rare. 

Når jeg ser litt nærmere på de 

snødekkete trærne, ser jeg at også de er 

ganske forskjellige, både i størrelse og 

fasong. Noen ser ganske symmetriske 

ut mens andre er litt skjeve og bærer 

preg av livets gang. 

Fint at ikke alle er like og 

gjennomstylede. Bare trær som er laget 

av plast er helt rette og symmetriske. 

Det som lever bærer preg av været 

og forandringer, sol og varme, kulde 

og storm. Å leve betyr jo ikke bare å 

vokse opp og å modnes, men også 

å møte motgang og vanskeligheter. 

Gud kommer til oss i en verden som 

virker fredelig og idyllisk på den ene 

dagen, og så igjen utfordrende og 

skremmende en annen dag. 

Ja, det er kanskje noe av det 

viktigste i julens budskap: 

Gud lar oss ikke være alene. Han 

kommer med sin varme og trygghet, 

og det blir sagt til oss igjen: ”I dag er 

det født dere en frelser, som er Kristus 

Herren!” 

God jul alle sammen! 

SignoTANKER 

av Marco Kanehl 

døveprest i Signo

SignoFolk nr 2/2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?