SignoFolk nr 2/2015

More documents

Info

Tidligere Fafo-forsker Haualand hadde et engasjement på hovedkontoret i over ett år. Nå er rapporten hennes levert. Hun snakket blant annet med Signo-virksomhetene for å finne ut hva de tenker om fremtiden. Signofolk har sett på noen av tendensene Haualand beskriver. Dokumentet er skrevet og lagt til i de strategiske planene for Signo. I løpet av 2016 skal den nye generalsekretæren komme med konkrete oppfølgingsforslag. Kikker inn i Signos framtid Hvordan ser Signos tilbud ut om 10 til 20 år? Har vi de samme brukerne, eller vil det dukket opp noen helt nye? Hilde Haualand har forsøkt å se på hva Signo må ha fokus på for å møte fremtiden. Av Elisabeth Moe Har endret oss frem til nå Haualand har kalt den 75 siders lange rapporten for ”Signo i endring”. Hun skrev blant annet at ”En årsak til at Signo nærmer seg et 120-årsjubileum har vært evnen til å endre seg og tilpasse virksomheten og tjenestene til stadig skiftende politiske rammevilkår.” Hun fortsetter, og peker på at dette har vært mulig fordi ”virksomheten har hatt en faglig og sosial kvalitet på tjenestetilbudet det har vært tydelig at få, om ingen andre aktører, kan levere.” Signo representerer et alternativ for hvordan man leverer omsorgstjenester på minst to måter. Haualand påpeker: 1. For det første representerer Signos virksomheter samlet et unikt fagmiljø det er umulig for andre aktører i Norge å matche. 2. For det andre er Signo et alternativ til at innbyggere får omsorgstjenester i den kommunen de er folkeregistrert. SignoFOLK nr 2 - 2015 side 26
Signo har dermed også et kontinuerlig forklaringsbehov – ved at de må fortelle hvorfor det må finnes flere veier til målet om inkludering for alle. Vil likne på oss selv – også i fremtiden Mange av Signos brukere er forholdsvis unge i dag, og vil være en del av målgruppen i mange år til. – Samtidig må vi anta at deres behov vil forandre seg etter hvert som de blir eldre. Det er heller ikke urimelig å anta at en del grupper vil bestå, der nye generasjoner får et tilbud. Slik vil tilbudet i stor grad likne på det Signo har i dag, sier Haualand. Korte og lange opphold En annen gruppe er døve og hørsels hemmede som får rehabiliteringstjenester. De får kortere opphold, men gir ofte uttrykk for at de ønsker å bli lengre. Disse, og flere andre brukere hos Signo, mottar også lokale, kommunale tjenester. Det er behov for å se mer på hvordan kommunale tjenester og Signos tilbud kan kombineres. Ikke sikkert Signo blir størst og først – Den gruppen vi vet minst om er dem som i liten grad er inne i Signo i dag, men som kan ha et behov for tjenester fra Signo i fremtiden, fortsetter Haualand. Dette kan gjelde unge voksne som skal ut i arbeidslivet, eller eldre med behov for pleie- og omsorgstjenester. – Det er samtidig ikke gitt at det er Signo som skal være den største eller primære tjenesteleverandøren til disse gruppene, og det må tenkes høyt rundt en avgrensning av Signos tilbud. Ingen tvil om endring Haualand påpeker at Signo må forholde seg til skiftningene på et demografisk nivå. Her snakker vi om eldrebølgen, om migrasjon og etnisk mangfold. Sist men ikke minst; om hørsel, språk og identitet. Videre snakker hun om ideologiske endringer. Det blir nye former for styring og finansiering av tjenester. Det ser også ut til å være en økende rettsliggjøring av tjenester. Oslo er tidlig ute Fordi Signo Conrad Svendsen senter har avtaler med Oslo kommune, er det de som har merket det nye anbudsregimet for alvor per i dag. Oslo er den kommunen som setter tjenester til befolkningen mest ut på anbud. Nav er tidlig ute Flere kommuner og NAV har allerede lagt tjenester ut på anbud, som de tidligere kjøpte direkte av Signo. Rapporten peker på at svært få ideelle virksomheter vinner anbudsrunder på grunn av de høye pensjonsutgiftene disse har. Det betyr at arbeidsvirksomhetene våre og Signo Conrad Svendsen senter vil være de første som må gjennom store endringer for å møte den økte konkurransen. Kommunesammenslåinger kan medføre flere oppgaver og mer ansvar for kommunene. En mulig konsekvens blir at flere tjenester konkurranseutsettes. Nye grupper? Det kan også være grupper av personer som er vanskelige å kvantifisere, og der den lille kompetansen som finnes om disse gruppene er spredt. Dette kan for eksempel være døve/ hørselshemmede asylsøkere og innvandrere, arbeidssøkere hvor behovene går fra tilbud om VTA (varig tilrettelagt arbeid) eller bistand til å få kontakt med potensielle arbeidsgivere, til andre som av ulike årsaker trenger tegnspråklige tjenester. Nå vet vi mer – Hilde Haulands arbeid har vært med på å skaffe oss bedre kunnskap om hvem som er våre kommende brukere og hva slags behov de har. Det er en viktig del av strategiarbeidet vårt, sier vår avtroppende generalsekretær, Inger Helene Venås. ”En årsak til at Signo nærmer seg et 120-årsjubileum har vært evnen til å endre seg og tilpasse virksomheten og tjenestene til stadig skiftende politiske rammevilkår.” SignoFOLK nr 2 - 2015 side 27
Page 1 and 2: | Nyheter fra Signo - nummer 2 - 20
Page 3 and 4: Statsbudsjettet styrker Signo-skole
Page 5 and 6: ”- Lederskap er mye morsommere n
Page 7 and 8: foreldre på «Se mitt språk»-kur
Page 9 and 10: Veien mot et friskere Signo Sykefra
Page 11 and 12: SignoLIV En fast spalte. Vi møter
Page 13 and 14: SignoLIV LÆRER TEGNSPRÅK: - Jeg j
Page 15 and 16: FINPUSSING AV OPPSKRIFTEN: Pia Inge
Page 17 and 18: og bygger på utredningsarbeidet so
Page 19 and 20: LEGGER FRA KAI: . Lemet Eira har m
Page 21 and 22: SignoFOLK nr 2 - 2015 side 21
Page 23 and 24: Tegnet døvblindhet Etter en uke me
Page 25: - Våre deltakere skal kjenne at de
Page 29 and 30: VISJONEN MÅ SKINNE: Markedsføring
Page 31 and 32: - Vi har fått en ny skolevei. Det

SignoFolk nr 2/2015

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?