«OES i Norge» nr. 1 – 2011

oes i Norge nr. 1/2011 40. årg.
/
Til Hilda
nuch Bobbyclown’s After Aila
Julen 2010 ble «arbeidsjul» for oss,
Hilda. Vi skulle jobbe med oppdragelsen
av lille Signe, en oppgave du tok på alvor
og greide med glans. Roen din hadde en
enormt dempende virkning, ikke bare på
Signe, men på Whitney og Fanny også.
Dine klare signaler gikk hjem hos alle.
Fra den dagen du kom til oss i
1999, har du logret. Ditt varme vesen
og store hjerte sjarmerte de fleste. Alle
«innfødte» i den lille grenda vår kjente
deg og likte deg, og du dem.
Du jaget deg aldri opp over noe,
bortsett fra når venner kom på besøk,
helt spesielt var det når «bestene» eller
Sturla kom, da tok du helt av, du var så
glad i dem.
Du var fornøyd når du fikk være med
oss, flokken din, uansett hvor i landet vi
befant oss så slo du deg til ro ved beina
mine.
Med årene ble du veldig kjent med
mine handlinger, det virket nesten som
du leste tankene mine, du visste hva
som skulle skje nesten før jeg hadde
tenkt tanken ferdig.
Pelsstell elsket du, du kunne ligge i
timevis og bare nyte … og du elsket å være
på utstilling … elsket å være fin, hatet å
bli våt eller skitten. På regnværsdager var
det nesten umulig å få deg til å lufte deg,
da måtte jeg bruke «strengestemmen»,
ellers behøvde jeg aldri å heve stemmen
til deg, slik var du hele livet.
Men du skulle ikke få være med på
oppdragelsen av Signe … hun skulle
ikke få nyte godt av klokskapen din. Den
4. januar måtte jeg ta farvel med deg,
hjertet ditt ble så sykt, og du fikk så vondt
og du logret ikke mer. På dyrlegekontoret
snudde du deg og rundsleiket meg i
ansiktet, det var det siste du gjorde, og
jeg kommer aldri til å glemme det.
Jeg gråter ikke, jeg vet du har det
godt, takk for alt du var for meg og far
og for de andre Kolbujentene.
Sov godt, Sjupputten vår … Mor
16