2009ho-1-hus-og-helse

Recommendations

Info

Hus og helse klimaproblemer føre til så store problemer at personer blir erklært arbeidsskadde. Problemer med dårlig inneklima synes å kunne ramme alle grupper mennesker − barn, eldre, kvinner og menn. Alle blir ikke nødvendigvis rammet i et hus med inneklimaproblemer. Det er helt individuelt. Noen reagerer sterkt, andre mindre, mens en del ikke får noen symptomer. Vanligvis er barn mest sårbare for skadevirkninger, men det er ukjent i hvilken grad småbarn rammes av dårlig inneklima. Kunnskap om sammenhengen mellom helseproblemer og dårlig inneklima har økt de siste årene. Går man noen år tilbake, er det klart at disse problemene ble tillagt andre årsaker enn inneklimaet. Dette var naturlig, ettersom slike allmennsymptomer kan ha helt andre årsaker. Det er liten grunn til å mistenke at inneklimaet er årsaken til ett eller flere av disse symptomene, med mindre plagene klart er knyttet til opphold i en bestemt bygning og/eller mange rammes i samme bygning. Ved duftintoleranse betyr innredninger og ventilasjon en del, men det er medmenneskers holdninger og atferd som betyr mest. Utstrakt bruk av parfyme er et eksempel på det. Hus med inneklimaproblemer Hus med inneklimaproblemer blir ofte gitt den uheldige betegnelsen «syke hus». Uttrykket, som kommer fra det engelske «sick building syndrome», er ikke særlig presist, ettersom det er menneskene som får problemer, ikke husene. Det vil heller ikke være særlig lett å avgjøre når et hus er «sykt» eller «friskt», ettersom symptomene kan være sterke eller svake, og ulike brukere opplever inneklimaet forskjellig. Andre begreper man kan støte på, er «building related illness», «problemhus», «inneklimasyke», «inneklimasykdom», «inneklimarelaterte plager og symptomer», «multiple chemical sensitivity (MCS)» og «idiopathic environmental illness (IEI)», duftintoleranse og kjemisk miljøintoleranse. Her har vi valgt å snakke om hus med inneklimaproblemer, men når vi omtaler helsevirkningene, kan vi også bruke betegnelsen «inneklimasykdom». Allergi, astma og andre sykdommer som kan ha sammenheng med hus med inneklimaproblemer, berører ikke bare enkeltpersoner, men er et stort samfunnsproblem. Stortinget besluttet derfor i 1994 (Stortingsmelding nr. 37 (1992–93)), at tiltak mot «allergier, astma og inneklimasykdommer» skulle være prioriterte satsningsområder i en femårsperiode. Dette er forlenget, og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet en nasjonal strategi for perioden 2008– 2012 med tiltak for å redusere inneklimaproblemer med særlig vekt på å forebygge astma og allergi. Overfølsomhet, allergi og astma øker Overfølsomhetssykdommer fins i alle grader fra bagatellmessige til livstruende og/eller invalidiserende. Slimhinnereaksjoner i øyne og nese er vanlige symptomer på overfølsomhet. Hevelse av slimhinnene i strupen forekommer også og får stemmen til å bli hes eller forsvinne. I sjeldne tilfeller kan slik hevelse være et livstruende hinder for pusten. Astma og astmaliknende reaksjoner hører til de alvorligste og vanskeligste reaksjoner på dårlig inneklima. De fleste tilfellene skyldes allergi, hyperreaktivitet eller begge deler i bronkiene. Allergiske sykdommer fins på et eller annet tidspunkt hos ca. 40 % av befolkningen. I de tilfeller der eksem kan settes i forbindelse med inneklimaproblemer, dreier det seg som oftest om eksponering for svevestøv og opptrer først og mest i ansiktet, på hendene og på armene, men det kan også opptre ellers på kroppen. Elveblest og dype hevelser i huden kan forekomme, men skyldes vanligvis ikke inneklimaet. Noen har kontaktallergi mot for eksempel krom eller nikkel og kan få eksem ved å ta på håndtak og utstyr av metaller de ikke tåler. Det har vært en betydelig økning i overfølsomhetssykdommer de siste tiårene. Særlig er det registrert en dramatisk økning av astma, med en fordobling de siste 15−20 årene. Økning er vist i mange land, men med en tendens til avflating de aller siste år. Noen entydig og sikker forklaring på dette har vi ikke, men mye tyder på at det har sammenheng med luftforurensninger og livsstil, og at inneklimaet kan ha en del av skylden. Noe av økningen av allergi og astma skyldes trolig en tendens til økt forekomst av mikroorganismer (midd, muggsopp og bakterier) i en del boliger som følge av for dårlig ventilasjon, mer fuktig luft i visse områder, og høyere innetemperatur. Forurensningsnivået i utelufta kan være en årsak til at astma og snue er mer alminnelig i storbyer enn på landsbygda. Nyere epidemiologiske undersøkelser med oppfølging av barneastmaprosjektet i Oslo har vist at astma har vært opplevd av hele 20 % av barn der, mens undersøkelser ellers i landet viser en forekomst rundt 10−12 %. I 1950-årene var forekomsten av astma 1−2 %. Pollen allergier er også mer vanlig i byer enn på landet. I Sverige har astma og allergisk snue økt mer i Norrland enn lenger sør. Det kan tolkes som en følge av at de lange vintrene fører til mer inneliv og større virkning av forverrende inneklimaforhold. Barn som er født om vinteren, får flere problemer med overfølsomhet enn andre barn. Det kan ha sammenheng med at de oppholder seg mer inne den første tiden. 10
Kapittel 1 • Problemet Oppmerksomheten rundt inneklimaproblemene øker For bare førti år siden ble det skrevet lite eller ingenting om inneklimaproblemer. De første tiårene etter krigen var preget av stort volum og mye hastverksarbeid på nybyggingssiden. De konkrete, bygningsmessige problemene som oppsto, for eksempel bygningsskader knyttet til fukt, råtesopp eller dårlig inneluft, var nokså lette å forstå. Man tenkte imidlertid lite på at problemene kunne ha helsemessige konsekvenser for brukerne av bygning ene. Når nye typer problemer dukket opp på begynnelsen av 1970-tallet, var signalene mer uforklarlige. Oppmerksomheten ble rettet mot helseprob lemer i blant annet barnehager og kontorlokaler. Formaldehydavgassing fra bygningsmaterialer og helsefare knyttet til asbest fikk mye spalteplass i avisene. Verdens helseorganisasjon (WHO) fulgte denne utviklingen. I 1982 slo de fast at det var en sammenheng mellom de såkalte «syke hus»-symptomene og inneklimaet i bygningene våre. Noe senere kom meldingen fra Verdens helseorganisasjon om at «god inneluft er en menneskerettighet». Senere har rapporter om dårlig inneklima bare økt i antall. De som er direkte berørt av spørsmålene, som leger, forvaltere og verneombud, har for lenge siden akseptert at det er sammenheng mellom symptomene og inneklimaet. Byggmesteren eller entreprenøren som har overlevert et godkjent bygg, har ofte problemer med å forstå hva som hender når brukerne etter kort tid begynner å klage. De som prosjekterer har liten kontakt med bygget etter at det er ferdig, men for tiltakshaveren (byggherren) og brukerne er det et stort problem når det oppstår inneklimaproblemer. Den naturlige første reaksjonen er å skyve problemene under teppet eller skylde på noe annet. Erkjennelsen av at man har fått et inneklimaprob lem på halsen kommer som regel over tid og blir etter hvert så påtrengende at noe blir gjort. Problemer fører nesten alltid til økte kostnader. I 2007 ble de årlige ekstrakostnader knyttet til byggeslurv og -feil anslått til ca. 15 milliarder kroner. En stor andel av disse feilene fører til inneklimaproblemer. Noen problemer skyldes også feil bruk. For framtiden vil det være av avgjørende betydning at alle aktørene som er involvert i planlegging, bygging og forvaltning er seg sin rolle bevisst i arbeidet for å redusere inneklimaproblemene. Inneklimaproblemer er ikke noe nytt Det hevdes at alt var mye bedre i gamle dager. Dette er nok en sannhet med svært mange modifikasjoner – også når det gjelder innemiljøet. Vi trenger ikke å gå mange tiår tilbake for å finne at folk flest bodde i hus som var kalde, trekkfulle og fuktige. I tillegg var det trangboddhet, dårlige sanitære forhold og plager med rotter og veggdyr. Det er liten tvil om at det var klare sammenhenger mellom boforholdene og flere av de vanligste sykdommene på den tiden. Oppmerksomheten rundt inneklimaproblemene Tidligere ble det brukt materialer og beskyttelses- og impregneringsmidler med mulig helserisiko. Eksempler er asbest, arsenikk, steinkulltjære og blymønje. Vi lærte å mestre de fleste av disse problemene ved utvikling av byggeteknikken fram til 1960-tallet. I den rivende utviklingen som siden har skjedd, blant annet med en mangedobling av antall bygningsmaterialer der det forekommer en rekke nye kjemiske stoffer, og en nedkorting av byggetiden, har vi nok i for stor grad oversett utfordringene knyttet til å skape og ivareta et godt innemiljø. Hvorfor kan det gå galt? Byggets kvaliteter avhenger av riktige beslutninger og riktig utførelse i alle fasene av byggeprosessen, inkludert drifts- eller bruksfasen. Erfaringer viser at det er mange risikoområder: • Manglende bestillerkompetanse. Beslutningstakere og ledere mangler ofte kompetanse i ett eller flere aspekter av byggeprosessen. En viktig side av dette er ofte at manglende kompetanse omfatter manglende innsikt i at man mang ler kompetansen. Kommunikasjonen er ofte for dårlig mellom involverte parter og tilgjengelig ekspertise. 11
Page 1 and 2: HO-1/2009 Hus og helse
Page 3 and 4: Hus og helse Hus og helse Emneord:
Page 5 and 6: Innhold 1 PROBLEMET ...............
Page 7 and 8: 1 Problemet Dette kapitlet tar for
Page 9: Kapittel 1 • Problemet • atmosf
Page 13 and 14: Kapittel 1 • Problemet • 15 % h
Page 15 and 16: Kapittel 1 • Problemet luftveksli
Page 17 and 18: Kapittel 1 • Problemet Kart fra 2
Page 19 and 20: Kapittel 1 • Problemet Les mer
Page 21 and 22: 2 Helse Dette kapitlet forklarer hv
Page 23 and 24: Kapittel 2 • Helse elig. Også de
Page 25 and 26: Kapittel 2 • Helse dommer. Dette
Page 27 and 28: Kapittel 2 • Helse vet for lite o
Page 29 and 30: Kapittel 2 • Helse overfølsomhet
Page 31 and 32: Kapittel 2 • Helse ren er allergi
Page 33 and 34: Kapittel 2 • Helse virke skadelig
Page 35: Kapittel 2 • Helse Relevante inte
Page 38 and 39: Hus og helse Generelt Kravene til b
Page 40 and 41: Hus og helse Lokalisering og orient
Page 42 and 43: Hus og helse bruker i dag slipper u
Page 44 and 45: Hus og helse kan være jordvoller,
Page 46 and 47: Hus og helse enn på utsiden. Ved
Page 48 and 49: Hus og helse at det på arbeidsplas
Page 50 and 51: Hus og helse Unngå problemer Dessv
Page 52 and 53: Hus og helse Nødvendig serviceplas
Page 54 and 55: Hus og helse Utilsiktede utettheter
Page 56 and 57: Hus og helse Golvvarmeanlegg er rel
Page 58 and 59: Hus og helse ningen har en positiv
Page 60 and 61:
Hus og helse Dusjkabinetter bør in
Page 62 and 63:
Hus og helse Inntrukket golvlist te
Page 64 and 65:
Hus og helse sipp hører en definis
Page 66 and 67:
Hus og helse Generelt I teknisk for
Page 68 and 69:
Hus og helse fuktighet i materialer
Page 70 and 71:
Hus og helse Et kritisk punkt i vå
Page 72 and 73:
Hus og helse a Utforming av beslag
Page 74 and 75:
Hus og helse Begrens tilførselen a
Page 76 and 77:
Hus og helse Prinsipper for tørre
Page 78 and 79:
Hus og helse • Trekledning bør a
Page 80 and 81:
Hus og helse Les mer • Byggforsks
Page 82 and 83:
Hus og helse veggen lenger bak. Man
Page 84 and 85:
Hus og helse 84
Page 86 and 87:
Hus og helse Polyuretanskum .......
Page 88 and 89:
Hus og helse sørge for at kravene
Page 90 and 91:
Hus og helse ling oppnår sponplata
Page 92 and 93:
Hus og helse Minimering av sorpsjon
Page 94 and 95:
Hus og helse dukter i råvarene. Ub
Page 96 and 97:
Hus og helse Ved bruk av mineralull
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Hus og helse Den informasjon om mat
Page 102 and 103:
Hus og helse tale mengden (TVOC). A
Page 104 and 105:
Hus og helse som kan medføre bemer
Page 106 and 107:
Hus og helse 106
Page 108 and 109:
Hus og helse Hvorfor trenger man ve
Page 110 and 111:
Hus og helse 2007) står det eksemp
Page 112 and 113:
Hus og helse ningsmaterialer og ove
Page 114 and 115:
Hus og helse Prinsippet for mekanis
Page 116 and 117:
Hus og helse Les mer: • Byggforsk
Page 118 and 119:
Hus og helse limeter. Den vanligste
Page 120 and 121:
Hus og helse komponenter, for eksem
Page 122 and 123:
Hus og helse Målinger av inneklima
Page 124 and 125:
Hus og helse • filtertyper og pla
Page 126 and 127:
Hus og helse på maks 10 m, og at d
Page 128 and 129:
Hus og helse Våte metoder Våte re
Page 130 and 131:
Hus og helse å redusere nåværend
Page 132 and 133:
Hus og helse 132
Page 134 and 135:
Hus og helse Innledning De som stå
Page 136 and 137:
Hus og helse sterke kravene, men ka
Page 138 and 139:
Hus og helse Eksempel på en Teknis
Page 140 and 141:
Hus og helse Tørr byggeprosess Gen
Page 142 and 143:
Hus og helse Ren og ryddig byggepro
Page 144 and 145:
Hus og helse fram til bygningen tas
Page 146 and 147:
Hus og helse Rengjøringskvaliteten
Page 148 and 149:
Hus og helse Definisjoner og sentra
Page 150 and 151:
Hus og helse • kapasitet, tilgjen
Page 152 and 153:
Hus og helse med prosjekterende og
Page 154 and 155:
Hus og helse behov for en enklere F
Page 156 and 157:
Hus og helse Kontoplan på nivå 1
Page 158 and 159:
Hus og helse Teknisk levetid er den
Page 160 and 161:
Hus og helse • Steg 3 er å utnyt
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Hus og helse fravær selv i en bygn
Page 166 and 167:
Hus og helse Et støvmessig godt in
Page 168 and 169:
Hus og helse ler, flekkfjerningsmid
Page 170 and 171:
Hus og helse tighet, blant annet ve
Page 172 and 173:
Hus og helse av renholdspersonalet
Page 174 and 175:
Hus og helse Lovsystemet Lover blir
Page 176 and 177:
Hus og helse Norsk Standard (NS) I
Page 178 and 179:
Hus og helse sjekteringen til entre
Page 180 and 181:
Hus og helse Spørsmål om klager p
Page 182:
Mugglukt, allergiske reaksjoner, ut
show all

2009ho-1-hus-og-helse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?