2009ho-1-hus-og-helse

Recommendations

Info

Hus og helse soner hevder at de er overfølsomme for elektromagnetisk stråling (el-intoleranse). Det er en vitenskapelig omstridt tilstand, men pasientene har det vondt, og de må tas på alvor. Allergenkilder i inneklimaet Når arveanlegg for atopisk allergi er til stede, utvikles allergi mot det man er i kontakt med i det daglige. Inneklimaet kan ha mange allergenkilder. Husstøv er viktig i denne sammenhengen fordi man får noe av det inn i seg hver gang man puster inn innendørs. Utenfra kan det komme mye muggsopper og pollen fra vindbestøvede planter i sesongene. Beplantninger i nærområdet kan bety mye. Husstøv inneholder store mengder soppsporer. Pollenkorn kan man for eksempel finne igjen året rundt i støvet fra tepper. Pelsdyr av alle slag skaper mange problemer. Både flass, spytt, slim og annet fra dyrene blander seg inn i husstøvet og er en del av det. Dette gjelder alle slags pelsdyr. Fra noen dyrearter kommer det mest allergener fra pelsen (hunder), fra noen mest fra spyttet (katter), og fra andre mest fra urinen (rotter). Det fins ingen raser som ikke gir allergi, men det kan være forskjell på dosene avhengig av for eksempel størrelsen på dyret. Skilpadder og akvariefisk fører ikke til allergi, men fôret kan gjøre det. Fuglehold inne kan føre til allergi, og virker forverrende fordi vingeflaksingen fører til at mye svevestøv holder seg flytende i lufta og kan pustes inn. Det er forskjell på hvor «sinte» forskjellige allergenkilder er. Noen allergener kan meget lett gi allergi ved kontakt selv om kontakten er nesten umerkelig, for eksempel gjennom forurenset støv. Husstøvmidd og støv fra dyr hører til de aller hissigste allergenkildene. De allergiene som da utvikles, når anlegget for allergien vekkes, har lett for å bli kraftige. Slike allergener og allergenkilder hører til fareklasse 1 for allergener. Andre allergenkilder er svakere, og tilhører fareklasse 2 og 3. De utvikler først og fremst allergi hos mennesker som er særlig utsatt for kontakten, for eksempel gjennom spesielle yrker, som bakere og frisører. Enkelte kan bli veldig allergiske også mot svakere allergenkilder, og for dem blir det som om allergenkilden hørte til fareklasse 1. Såkalt husstøvallergi dreier seg enten om allergi mot flass eller inntørket slim fra dyr, eller allergi mot husstøvmidd. Av og til kan det være helt andre ting i husstøvet. Mye inntørket matsøl kan også være allergenkilder i husstøvet, slik at støvet inneholder allergener fra for eksempel egg, kumelk, melsorter, nøtter, erter eller fisk. Husstøvmidd Husstøvmidd fins i mange boliger som en normal og vanligvis uskyldig beboer. De er nok nyttige også på sin måte, blant annet ved å fortære muggsoppsporer. Uheldigvis skiller de ut hissige allergener både i et spesielt slim de lager, og særlig i avføringen. Allergenene blander seg inn i husstøvet og blir en del av det. Det fins mange typer husstøvmidd. En av de viktigste sortene lever av flass fra mennesker og dyr, og finner ofte særlig gode livsbetingelser i soverom og senger. Et voksent menneske legger fra seg omtrent et halvt gram flass per døgn, og mye av dette havner i senga. Dermed kommer det mer enn nok mat i en vanlig bolig for tusener av midd, generasjon etter generasjon. Det som blir avgjørende for vekst og formering, er i tillegg varme og fuktighet. Midd finner fine forhold i sengetøy og madrasser. Et antall på 1−10 midd per gram husstøv er ganske normalt, og innebærer vanligvis ingen risiko for å utvikle allergi mot midd i slike omgivelser, bortsett fra for personer med særlig sterkt IgE-arveanlegg. Mange anser 50 midd per gram husstøv for å være en slags øvre grense for dette. Blir det mer midd, øker risikoen sterkt for at beboere, og særlig barn med atopisk anlegg, vil utvikle allergi mot midd og få astma. Ved mye middallergener i husstøvet risikerer også de med moderate eller svake arveanlegg å utvikle middallergi og middastma. Dermed kan en ond sirkel settes i gang både for flere allergier og for hyperreaktivitet. Andre middsorter som også kan gi allergi, lever av melstøv. Mange av middartene kryssreagerer, det vil si at de inneholder noen av de samme allergenene. Er du allergisk mot den ene, er du også allergisk mot den andre. Det fins også noen middarter som vokser best i gamle lagre, for eksempel med korn eller tørrfisk. De kalles lagermidd. Noen av dem kryssreagerer med husstøvmiddene, andre ikke. Lagermidd trives best i særlig høy fuktighet, og de forekommer derfor også i boliger med ekstra høy luftfuktighet. Det fins spesielle insektmidler mot midd, men det dreier seg om kjemiske stoffer som selv kanskje kan Husstøvmidd 32
Kapittel 2 • Helse virke skadelig på innemiljøet som helhet. Støvsuging hjelper noe, men har begrenset verdi. Det fins spesielle madrasstrekk og spesielt sengetøy som hindrer midden i å nå flasset i senga og gir lavere formering av dem. Dette brukt samtidig med lav temperatur og lav relativ luftfuktighet i noen måneder om vinteren, er de beste tiltakene ved siden av meget grundig renhold. Det er likevel ingen tiltak mot husstøvmidd som er hundre prosent effektive. Irritanter i inneklimaet «Dårlig luft» er stort sett et sansefenomen. De som sitter inne i slik luft, får sløvet luktesansen og merker ikke så godt at det er dårlig luft. Folk som kommer fra frisk luft ute, kjenner at innelufta ikke er god. Det vi ofte kaller «dårlig luft» virker i seg selv som irritanter uten at det er ett bestemt stoff som er avgjørende. Pasienter med astma og hyperreaktive luftveier blir ofte syke under slike forhold. For den som har hyperreaktive slimhinner, er det mange ting i lufta som virker irriterende og kan utløse et anfall eller virke forverrende, såkalte irritanter. Noen slike luftforurensninger kan også i sjeldnere tilfeller kanskje medvirke til å vekke anlegg for hyperreaktivitet og astma, eller gi nesereaksjoner i lavere konsentrasjoner enn det som forekommer i industrisammenheng. Det kan skje fordi påvirkningen pågår over lang tid og ofte i kombinasjon med andre faktorer. Mange av irritantene kan også utløse duftintoleranse, MCS/ IEI og annen miljøintoleranse. Registrering av plager I bygninger med mange brukere kan man få et inntrykk av om plagene har sammenheng med inneklimaet ved å registrere etter den såkalte Örebro-metoden. Utgangspunktet er at det er menneskenes opplevelse av og erfaring med innemiljøet som er det viktigste og kanskje derfor det beste målet på kvaliteten av et innemiljø. Det er utviklet et strukturert spørreskjema ut fra dette synet. Egne varianter med et trettitalls spørsmål og Örebro-metodens manualer er lagd for henholdsvis skoler, barnehager, og yrkesbygninger. Resultatene presenteres i en spesiell figur som populært kalles «innemiljørosen». Det er lagd «referanseroser» med informasjon fra hus uten problemer. Dette kombineres med resultatene av tekniske undersøkelser på stedet. Gjennom slike «roser» kan man raskt få et inntrykk av hvilke plager og klager som er karakteristiske i husene og sammenlikne dette med «referanserosene». I henhold til resultatet av tekniske undersøkelser kan man så gi råd om endringer, og så gjenta spørreundersøkelsen etter en tid. Den nye «rosen» kan gi et bilde av om det er tilfredsstillende bedring. Både i Örebro og andre steder har man gode erfaringer med Örebro-metodens arbeidsprinsipper. Metoden egner seg ikke for boliger og hus med få brukere. Er det femten eller færre brukere, må resultatene vurderes med skepsis og tilbakeholdenhet. I Norge brukes ofte en noe mer detaljert metode for vurdering av innemiljø i alle slags bygninger, den såkalte «Kvalifisert skjønn»-metoden (KSM), henholdsvis KSM for boliger, KSM for barnehager og skoler, og KSM for kontorbygninger. Ammoniakk Asfaltstøv Betongstøv Blomsterduft Bråtebrannsrøyk Bålrøyk Dårlig inneluft Eksos Fjøslukt Formalingass Fotokopigasser Gasslukt Gipsstøv Grisehuslukt Høystøv Industrigass og -støv Juletreavgasser Kald luft Lakklukt Limlukt Løsemidler Malingslukt Melstøv Mineralullstøv Ovnsrøyk Osing (stearinlys) Parfymer Peisrøyk Salmiakk Sandstøv Sløydstøv Stearinos Steinmelstøv Terpentin Tobakksrøyk Treskestøv Trykksverte Tusjpennavgass ing Veistøv Oversikt over vanlige irritanter. De aller vanligste er i uthevet skrift. 33
Page 1 and 2: HO-1/2009 Hus og helse
Page 3 and 4: Hus og helse Hus og helse Emneord:
Page 5 and 6: Innhold 1 PROBLEMET ...............
Page 7 and 8: 1 Problemet Dette kapitlet tar for
Page 9 and 10: Kapittel 1 • Problemet • atmosf
Page 11 and 12: Kapittel 1 • Problemet Oppmerksom
Page 13 and 14: Kapittel 1 • Problemet • 15 % h
Page 15 and 16: Kapittel 1 • Problemet luftveksli
Page 17 and 18: Kapittel 1 • Problemet Kart fra 2
Page 19 and 20: Kapittel 1 • Problemet Les mer
Page 21 and 22: 2 Helse Dette kapitlet forklarer hv
Page 23 and 24: Kapittel 2 • Helse elig. Også de
Page 25 and 26: Kapittel 2 • Helse dommer. Dette
Page 27 and 28: Kapittel 2 • Helse vet for lite o
Page 29 and 30: Kapittel 2 • Helse overfølsomhet
Page 31: Kapittel 2 • Helse ren er allergi
Page 35: Kapittel 2 • Helse Relevante inte
Page 38 and 39: Hus og helse Generelt Kravene til b
Page 40 and 41: Hus og helse Lokalisering og orient
Page 42 and 43: Hus og helse bruker i dag slipper u
Page 44 and 45: Hus og helse kan være jordvoller,
Page 46 and 47: Hus og helse enn på utsiden. Ved
Page 48 and 49: Hus og helse at det på arbeidsplas
Page 50 and 51: Hus og helse Unngå problemer Dessv
Page 52 and 53: Hus og helse Nødvendig serviceplas
Page 54 and 55: Hus og helse Utilsiktede utettheter
Page 56 and 57: Hus og helse Golvvarmeanlegg er rel
Page 58 and 59: Hus og helse ningen har en positiv
Page 60 and 61: Hus og helse Dusjkabinetter bør in
Page 62 and 63: Hus og helse Inntrukket golvlist te
Page 64 and 65: Hus og helse sipp hører en definis
Page 66 and 67: Hus og helse Generelt I teknisk for
Page 68 and 69: Hus og helse fuktighet i materialer
Page 70 and 71: Hus og helse Et kritisk punkt i vå
Page 72 and 73: Hus og helse a Utforming av beslag
Page 74 and 75: Hus og helse Begrens tilførselen a
Page 76 and 77: Hus og helse Prinsipper for tørre
Page 78 and 79: Hus og helse • Trekledning bør a
Page 80 and 81: Hus og helse Les mer • Byggforsks
Page 82 and 83:
Hus og helse veggen lenger bak. Man
Page 84 and 85:
Hus og helse 84
Page 86 and 87:
Hus og helse Polyuretanskum .......
Page 88 and 89:
Hus og helse sørge for at kravene
Page 90 and 91:
Hus og helse ling oppnår sponplata
Page 92 and 93:
Hus og helse Minimering av sorpsjon
Page 94 and 95:
Hus og helse dukter i råvarene. Ub
Page 96 and 97:
Hus og helse Ved bruk av mineralull
Page 98 and 99:
Hus og helse Les mer • Byggforsks
Page 100 and 101:
Hus og helse Den informasjon om mat
Page 102 and 103:
Hus og helse tale mengden (TVOC). A
Page 104 and 105:
Hus og helse som kan medføre bemer
Page 106 and 107:
Hus og helse 106
Page 108 and 109:
Hus og helse Hvorfor trenger man ve
Page 110 and 111:
Hus og helse 2007) står det eksemp
Page 112 and 113:
Hus og helse ningsmaterialer og ove
Page 114 and 115:
Hus og helse Prinsippet for mekanis
Page 116 and 117:
Hus og helse Les mer: • Byggforsk
Page 118 and 119:
Hus og helse limeter. Den vanligste
Page 120 and 121:
Hus og helse komponenter, for eksem
Page 122 and 123:
Hus og helse Målinger av inneklima
Page 124 and 125:
Hus og helse • filtertyper og pla
Page 126 and 127:
Hus og helse på maks 10 m, og at d
Page 128 and 129:
Hus og helse Våte metoder Våte re
Page 130 and 131:
Hus og helse å redusere nåværend
Page 132 and 133:
Hus og helse 132
Page 134 and 135:
Hus og helse Innledning De som stå
Page 136 and 137:
Hus og helse sterke kravene, men ka
Page 138 and 139:
Hus og helse Eksempel på en Teknis
Page 140 and 141:
Hus og helse Tørr byggeprosess Gen
Page 142 and 143:
Hus og helse Ren og ryddig byggepro
Page 144 and 145:
Hus og helse fram til bygningen tas
Page 146 and 147:
Hus og helse Rengjøringskvaliteten
Page 148 and 149:
Hus og helse Definisjoner og sentra
Page 150 and 151:
Hus og helse • kapasitet, tilgjen
Page 152 and 153:
Hus og helse med prosjekterende og
Page 154 and 155:
Hus og helse behov for en enklere F
Page 156 and 157:
Hus og helse Kontoplan på nivå 1
Page 158 and 159:
Hus og helse Teknisk levetid er den
Page 160 and 161:
Hus og helse • Steg 3 er å utnyt
Page 162 and 163:
Hus og helse Les mer • Byggforsks
Page 164 and 165:
Hus og helse fravær selv i en bygn
Page 166 and 167:
Hus og helse Et støvmessig godt in
Page 168 and 169:
Hus og helse ler, flekkfjerningsmid
Page 170 and 171:
Hus og helse tighet, blant annet ve
Page 172 and 173:
Hus og helse av renholdspersonalet
Page 174 and 175:
Hus og helse Lovsystemet Lover blir
Page 176 and 177:
Hus og helse Norsk Standard (NS) I
Page 178 and 179:
Hus og helse sjekteringen til entre
Page 180 and 181:
Hus og helse Spørsmål om klager p
Page 182:
Mugglukt, allergiske reaksjoner, ut
show all

2009ho-1-hus-og-helse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?