Konsekvensutredning Prosessanlegg for ... - Verdal kommune

Konsekvensutredning 

Prosessanlegg for organisk avfall 

(Biogassanlegg) 

Skjørdalen / Skalet 

Verdal kommune 

Tiltakshaver: 

Ecopro as 

www.ecopro.no 

Org.nr. 984 853 998 

Pb 150 / Jernbanegata 11-13(4.etg.), 7601 Levanger 

Tlf: 74 08 55 80, Fax: 74 08 4509, Mobil: 951 33502 

Rapportutkast 15.09.05 

Sluttrapport 28.09.05


KU Biogassanlegg Skjørdalen/Skalet Ecopro as 

KONSEKVENSUTREDNING (KU) 

Tittel: 

Konsekvensutredning for Tiltak: 

Prosessanlegg for organisk/animalsk avfall 

(Biogassanlegg) 

Tiltakshaver: Ecopro as / www.ecopro.no 

Ansvarlig myndighet: Verdal kommune 

Sted / Dato: 

Levanger, 15. sept. 2005 

Sluttrapport 28. sept. 2005 

Forord 

Ecopro as er tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet i forbindelse med planer om 

bygging av et biogassanlegg i Skjørdalen /Skalet for å håndtere organisk og animalsk avfall. 

Ecopro as har tidligere utarbeidet melding og forslag til utredningsprogram dat. 16.12.04. 

Verdal kommune har lagt fram melding og forslag til utredningsprogram for høring og offentlig 

ettersyn i perioden 04.01 – 20.02.05. Det har totalt kommet inn 12 stk uttalelser til saken. 

Kommunen foretok, i samarbeid med tiltakshaver, en oppsummering av uttalelsene og 

kommentert disse. 

Med grunnlag i tiltakshavers forslag samt merknader fremkommet under høring av 

meldingen, har Verdal kommune satt opp et utkast til fastsatt utredningsprogram. Dette er 

forelagt Miljøverndepartementet, som ikke hadde merknader. Med grunnlag i dette har Verdal 

kommune fastsatt et endelig utredningsprogram. Fastsatt utredningsprogram skal legges til 

grunn for utarbeidelse av konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. 

Konsekvensutredningen skal deretter ligge til grunn for reguleringsplanvedtak etter Plan- og 

bygningsloven, samt andre tillatelser som er nødvendig etter særlover. 

Forslag til reguleringsplan for området er sendt over til Verdal kommune. 

Den overveiende del av konsekvensutredningens innhold er utført av uavhengige, eksterne 

forskningsinstitusjoner, rådgivende ingeniørfirmaer og andre ressurspersoner i Norge. Alle 

disse bidrag, satt inn i de respektive avsnitt og delkapitler, står for forfatterens regning. 

Ecopro, som tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet, har fungert som redaktør for 

denne KU’en. I eget kapittel er det gitt referanse og henvisning til ekstern dokumentasjon og 

underlagsmateriale som er brukt. Det vises også til egne delrapporter som underlag for 

denne KU’en, som er tilgjengelig. 

Et tiltak av denne type berører og har konsekvens overfor mange mennesker, fagområder og 

sektorer, og disse er da også ”linket” til mange og ulike lovverk. Tiltaket medfører mange 

utfordringer, muligheter og positive ringvirkninger, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ecopro 

har søkt å dokumentere det som er mulig i denne KU’en, i henhold til fastsatt utredningsprogram. 

Det er blitt mange sider, men det er mange fagområder som skal dekkes og 

dokumenteres. Vi har lagt vekt på sammendraget som et ”selvstendig” avsnitt. Vi har også 

utarbeidet et popularisert hefte (oppsummering av KU) på 25-30 sider med illustrasjoner m.m. 

for utsendelse. Dette hefte vil også bli lagt ut på Ecopros hjemmeside. 

Ecopro anser med dette utredningsplikten for tiltaket som oppfylt. Rapporten, sammen med 

forslag til reguleringsplan for planlagt byggeområde, oversendes Verdal kommune for videre 

oppfølging med offentlig ettersyn (8 uker) og politisk behandling. 

Eventuelle spørsmål vedrørende KU kan rettes til: 

Ecopro as 


Øyvind Nybakken Åge Isaksen 

Sluttrapport KU / 28. september 2005 Side 3 av 198



INNHOLD 

FORORD ..................................................................................................................................3 

SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING – BIOGASSANLEGG...................8 

REFERANSE OG HENVISNING .......................................................................................25 

1. BESKRIVELSE AV TILTAKET ..................................................................................26 

1.1 BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE FOR ETABLERING AV PROSESSANLEGG FOR 

ORGANISK RÅSTOFF, MED BL.A. FORHOLDET TIL GJELDENDE REGELVERK OG REGELVERK I 

NÆR FREMTID.......................................................................................................................26 

1.1.1 Tiltakshaver......................................................................................................26 

1.1.2 Bakgrunn - formål............................................................................................26 

1.1.3 Regelverk..........................................................................................................27 

1.1.4 Anbudsprosessen – valg av leverandør (totalentreprenør) .............................36 

1.1.5 Ecopros krav til leverandør (totalentreprenør) ...............................................37 

1.2 HVA ER PROSESSANLEGG FOR ORGANISK RÅSTOFF?.............................................38 

1.2.1 Teknologivalg...................................................................................................38 

1.2.2 Energileveranser fra avfall..............................................................................40 

1.2.3 Råstoff og kvalitet ............................................................................................41 

1.3 TEKNISK BESKRIVELSE AV ECOPROS BEHANDLINGSANLEGG..................................46 

1.3.1 Innledning ........................................................................................................47 

1.3.2 Forbehandlingsanlegg .....................................................................................48 

1.3.3 Behandlingsanlegget........................................................................................51 

1.3.4 Prosessluft anlegget.........................................................................................54 

1.3.5 Prosesvannsanlegget........................................................................................55 

1.4 TRANSPORT OG OMLASTING – MULIGE LØSNINGER ................................................56 

1.4.1 Matavfall fra husholdninger ............................................................................56 

1.4.2 Animalske biprodukter (animalsk avfall).........................................................57 

1.4.3 Slam fra renseanlegg og slamavskillere m.v....................................................57 

1.5 SAMHANDLING MED INNHERRED RENOVASJON.......................................................58 

1.6 VIDEREFOREDLING AV SLUTTPRODUKTENE.............................................................58 

1.6.1 Innledning / Biogassproduksjon / Biorest........................................................58 

1.6.2 El-produksjon...................................................................................................58 

1.6.3 Drivstoff ...........................................................................................................59 

1.6.4 Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel, alt. som blomsterjord....64 

1.6.5 Videreforedling av bioresten – dannelse av vekstselskaper eller avtaler med 

jordentreprenører ............................................................................................................66 

1.6.6 Prosessavløpsvann (flytende gjødning) ...........................................................67 

1.6.7 Lavtemperatur varme.......................................................................................68 

1.6.8 Muligheter / samarbeid med landbruket (rapsdyrking), gartnerier o.a./ 

ringvirkninger - nyetableringer .......................................................................................69 

1.7 BEHANDLING AV REJEKT (UTSORTERT AVFALL: PLAST, METALL M.M.) ...................72 

1.7.1 Rejekt fra forbehandling ..................................................................................72 

1.7.2 Rejekt fra etterbehandling................................................................................73 

1.8 ALTERNATIVE TEKNISKE LØSNINGER (FOR EKSEMPEL KOMPOSTERING, 

FORBRENNING), OG HVORFOR BIOGASS ER VALGT FRAMFOR ANDRE LØSNINGER .............73 

1.8.1 Biogass i forhold til kompostering, forbrenning og andre alternativer...........73 

1.8.2 Forvaltning av organisk bundet karbon – Bærekraftig utvikling ....................75 




1.9 ALTERNATIVE LOKALISERINGER – HERUNDER 0-ALTERNATIVET (DAGENS 

SITUASJON), OG HVORFOR RAVLO ER VALGT SOM LOKALISERINGSALTERNATIV................76 

1.9.1 Tidligere lokaliseringsalternativer ..................................................................76 

1.9.2 Ravlo som lokaliseringsalternativ....................................................................82 

1.9.3 0 – alternativet (dagens situasjon)...................................................................83 

1.10 ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN, MED TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING AV TILTAKET 84 

1.11 ARKITEKTONISKE OG ESTETISKE UTFORMINGER PÅ DEN BYGNINGSMASSE SOM ER 

VALGT, SAMT PLASSERING AV ANLEGGET I LANDSKAPET ....................................................86 

1.11.1 Bygningsutforming...........................................................................................86 

1.11.2 Plassering av anlegget i landskapet ................................................................89 

1.12 FORVENTEDE UTSLIPP – KRAV OG BEGRENSNINGER..............................................90 

1.12.1 Utslipp til vann.................................................................................................90 

1.12.2 Utslipp til luft ...................................................................................................91 

1.13 LUKT SOM NÆRMILJØ- OG HELSEPROBLEM.............................................................91 

1.13.1 Luktkomponenter og sanseinntrykk..................................................................91 

1.13.2 Kvantifisering...................................................................................................91 

1.13.3 Lukt som helseproblem ....................................................................................92 

1.13.4 Regulering av luktutslipp .................................................................................93 

1.14 KARAKTERISERING AV RÅSTOFF ..............................................................................94 

1.14.1 Avløpsslam .......................................................................................................94 

1.14.2 Matavfall..........................................................................................................94 

1.14.3 Næringsavfall...................................................................................................94 

1.15 MULIGE LUKTKILDER PÅ ANLEGGET .........................................................................95 

1.15.1 Prosesser og aktiviteter ved normal drift.........................................................95 

1.15.2 Uønsket utslipp ved uhell og service / vedlikehold ..........................................97 

1.16 BESLAGLEGGING AV AREALER FOR TILTAKET..........................................................98 

1.17 ARBEIDSKRAFT I ANLEGGS- OG DRIFTSFASEN ........................................................98 

2. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR 

GJENNOMFØRINGEN ......................................................................................................100 

2.1 VANN- OG AVLØPSTILKNYTNING ............................................................................100 

2.1.1 Vannforsyning................................................................................................100 

2.1.2 Avløp ..............................................................................................................100 

2.2 ADKOMSTFORHOLD................................................................................................100 

2.3 ELEKTRISITETSANLEGG .........................................................................................101 

2.4 LEDNING FOR OVERFØRING AV DEPONIGASS ........................................................101 

3. FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE PLANER........104 

3.1 FYLKESPLANEN ......................................................................................................104 

3.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL SOM UTLØSER KRAV OM REGULERINGSPLAN.......104 

3.3 FLERE TILLATELSER ETTER SÆRLOVER.................................................................104 

4. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN .................................................................106 

4.1 STEDSBESKRIVELSE, BELIGGENHET......................................................................106 

4.2 JORD- OG SKOGRESSURSER .................................................................................107 

4.3 NABOFORHOLD ......................................................................................................107 

4.4 KULTUR- OG NATURBASERT NÆRINGSLIV, FRILUFTSLIV .......................................107 

4.5 VIRKSOMHETER OG INFRASTRUKTUR ....................................................................108 

4.6 FORHOLD OMKRING LUKT OG BIOGASSANLEGG - STATUS I EUROPA 2005..........109 

4.6.1 Luktkilder ved et typisk biogassanlegg ..........................................................109 




4.6.2 Anleggspesifikke og lokale forhold som påvirker luktsituasjonen.................111 

4.6.3 Luktreduserende tiltak ...................................................................................113 

4.7 LUKTFORHOLD I SKJØRDALEN / SKALET ”I DAG” ...................................................116 

4.7.1 Beskrivelse av topografi, meteorologi og bebyggelse....................................116 

4.7.2 Forklaringer på luktbegreper (”ordliste”)....................................................120 

4.7.3 Spredningsberegninger for lukt .....................................................................121 

4.8 TRANSPORTMENGDE OG - TYPE ............................................................................128 

4.9 FUGLE-, DYRE- OG PLANTELIVET...........................................................................128 

4.10 FORNMINNER..........................................................................................................131 

5. BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER .................132 

5.1 MILJØ .....................................................................................................................132 

5.1.1 Tiltakets påvirkning på landskapet ................................................................132 

5.1.2 Tiltakets påvirkning på naturmiljøet, fugl og pattedyr ..................................133 

5.1.3 Tiltakets påvirkning på det ytre miljø - drivhuseffekter.................................134 

5.1.4 Tiltakets forurensende påvirkning .................................................................136 

5.2 NATURRESSURSER ................................................................................................151 

5.2.1 Tiltakets påvirkning på jord- og skogressurser .............................................151 

5.2.2 Tiltakets påvirkning på ferskvannsressurser / grunnvann.............................151 

5.3 SAMFUNN ...............................................................................................................152 

5.3.1 Tiltakets påvirkning på næringsliv og sysselsetting.......................................152 

5.3.2 Tiltakets påvirkning på næringsliv / næringsmiddelindustri og matproduksjon 

ut fra et renhets- og miljøaspekt i en markedskonkurranse...........................................153 

5.3.3 Tiltakets påvirkning på tjenestetilbud / offentlig infrastruktur......................154 

5.3.4 Tiltakets påvirkning på helsemessige forhold................................................155 

5.3.5 Tiltakets påvirkning på kultur-/naturbasert næringsutvikling og friluftsliv ..156 

5.3.6 Krav av generell, rettslig art (jfr høringsuttalelser på Melding)...................157 

5.4 DATAGRUNNLAGET OG METODER..........................................................................159 

5.4.1 Kultur- og naturbasert næringsutvikling .......................................................159 

5.4.2 Tiltakets påvirkning på naturmiljøet – fugle-, dyre- og plantelivet...............159 

5.4.3 Spredningsberegninger for lukt - metodikk....................................................160 

5.4.4 Miljø- og kostnyttevurdering..........................................................................160 

6. MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE 

SKADER ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE.........................163 

6.1 RISIKOEN FOR AKUTTE UTSLIPP TIL LUFT, EKSPLOSJONSFARE, OG HVORDAN DETTE 

ER TENKT FOREBYGGET.....................................................................................................163 

6.2 RISIKOEN FOR UØNSKET UTSLIPP..........................................................................163 

6.2.1 Prosess- og sanitæravløpsvann......................................................................163 

6.2.2 Overvannshåndtering.....................................................................................164 

6.2.3 Utslipp til luft .................................................................................................164 

6.2.4 Lokale rensetiltak...........................................................................................164 

6.2.5 Belastninger på offentlige ledningsnett .........................................................164 

6.3 ALTERNATIVE LØSNINGER I TILFELLE DRIFTSFORSTYRRELSER.............................165 

6.4 INTERNKONTROLL, RISIKOANALYSER OG MILJØLEDELSE ......................................165 

6.4.1 HACCP ..........................................................................................................165 

6.4.2 HAZOP...........................................................................................................165 

6.4.3 CE-merking....................................................................................................166 

6.4.4 Miljøledelse....................................................................................................166 

6.5 GARANTI PÅ LUKTUTSLIPP......................................................................................166 




6.6 FUGLE- OG DYRELIVET, AVBØTENDE TILTAK .........................................................167 

7. MILJØ- OG KOSTNYTTEVURDERING .................................................................168 

7.1 OPPSUMMERING ....................................................................................................168 

7.2 ALTERNATIVE SYSTEMER .......................................................................................170 

7.2.1 Scenarier for strømproduksjon fra Tiltaket ...................................................170 

7.2.2 Marked for grønne sertifikater.......................................................................171 

7.2.3 Systemskisser..................................................................................................172 

7.3 MILJØVURDERING ..................................................................................................172 

7.3.1 Drivhuseffekt..................................................................................................174 

7.3.2 Forsuring .......................................................................................................176 

7.3.3 Overgjødsling (eutrofiering)..........................................................................177 

7.3.4 Smog-dannelse ...............................................................................................179 

7.3.5 Energiforbruk.................................................................................................180 

7.3.6 Ikke kvantifiserbare effekter...........................................................................181 

7.3.7 Oppsummering miljøvurderinger...................................................................182 

7.4 KOSTNYTTEVURDERINGER.....................................................................................185 

7.4.1 Beregningsgrunnlag.......................................................................................185 

7.4.2 Kostnyttevurdering - Totalregnskap ..............................................................185 

7.4.3 Kostnyttevurdering – oppdelt på de ulike aktiviteter.....................................187 

7.4.4 Oppsummering kostnyttevurdering................................................................189 

7.5 VURDERING AV LOKALE TRANSPORTFORHOLD......................................................189 

7.5.1 Transportmengder..........................................................................................189 

7.5.2 Utslipp fra transport ......................................................................................190 

7.5.3 Støy fra trafikk................................................................................................191 

7.5.4 Trafikksikkerhet..............................................................................................191 

7.6 SYSSELSETTING OG NÆRINGSMESSIGE RINGVIRKNINGER....................................191 

7.6.1 Sysselsetting regionalt og lokalt ....................................................................191 

7.6.2 Næringsmessige ringvirkninger.....................................................................192 

8. TILTAKSHAVER SIN ANBEFALING......................................................................193 

9. FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG 

OVERVÅKING, FOR Å KLARGJØRE DE FAKTISKE VIRKNINGER AV TILTAKET 

196 

9.1 STRATEGIER FOR EVALUERING AV LUKT ETTER ETABLERING AV ANLEGG ............196 

9.1.1 Lokal værstasjon ............................................................................................196 

9.1.2 Kontrollmålinger av biofilter.........................................................................196 

9.1.3 On-line kontrollmålere i felt ..........................................................................196 

9.1.4 Kjemiske prøvetakere i felt.............................................................................197 

9.2 FUGLE – OG DYRELIVET.........................................................................................197 

VEDLEGG............................................................................................................................198 

PLANTEGNING 1:500 .........................................................................................................198 

LEDNINGSPLAN...................................................................................................................198 

AKTIVITETS- OG FREMDRIFTSPLAN....................................................................................198 

SKISSETEGNING BYGG .......................................................................................................198 




SAMMENDRAG AV KONSEKVENSUTREDNING – BIOGASSANLEGG 

Sammendraget gir deg hovedtrekkene i konsekvensutredningen i forbindelse med 

etablering av prosessanlegg for våtorganisk råstoff i Verdal. 

Sammendraget følger i hovedsak samme rekkefølge som konsekvensutredningen, men det er 

bare hovedkapitlene som nummereres. 

• Selskapet heter Ecopro as, men ble stiftet som Midt-Norsk Kompost AS i juni 2002 

• Eierne består av 41 kommuner fra Saltfjellet til Malvik. 

• Tanken bak samarbeidet er at det vil være lettere og billigere å imøtekomme fremtidige krav 

på dette området ved å drive et stort prosessanlegg sammen enn flere små anlegg. 

• Hvis alle godkjenninger foreligger, kan byggingen starte opp i mars 2006. 

• I den endelige utformingen skal anlegget fremstå med en høy hygienisk standard, og det 

legges stor vekt på å minimalisere eventuelle negative virkninger av anlegget. 

• Kapasiteten er per i dag planlagt til 30.000 tonn våtorganisk avfall og slam per år. 

Kapittel 1 

BESKRIVELSE AV TILTAKET 

Ecopros forretningside er å ivareta eiernes ansvar og interesser innen: 

• Mottak og behandling av våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale 

selskap, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk forsvarlig 

måte. 

• Samordne transport av innsamlet og utsortert avfall til felles behandlingsanlegg. 

• Markedsføre og selge restprodukter og energi fra prosesseringen 

• Selge tjenester innen området avfallsbehandling. 

Anlegget blir, hvis det blir bygd, et av verdens mest moderne. Ecopro tar sikte på å designe 

anlegget slik at ulike grupperinger kan komme og lære om behandlingsprosessen. 

Miljøaspektet er vesentlig, og her er smitte og beredskap, lukt, ytre miljø, reduksjon av 

klimagasser, bioenergi/grønn energi og kretsløp nøkkelord. 

Omfattende lovverk 

Ecopro må forholde seg til et omfattende norsk lovverk, blant annet Forurensningsloven, 

Kommunehelsetjenesteloven, Matloven og Plan- og bygningsloven. I tillegg kommer EUs 

rammeverk, som blant annet omfatter temastrategi for avfall. Medlemslandene oppfordres her til 

å sette søkelyset på hele avfallskjeden, fra uttak av naturressurser, produksjon og forbruk til avfall 

som råvare. 

I konsekvensutredningen (KU) ses det på hva som er gjort av strategivalg i Sverige, Danmark, 

Tyskland og Nederland. KU tar også frem eksempler på status og strategivalg for behandling av 

avfall i noen norske kommuner. 

Må revurdere avfallsstrategiene 

Mange norske kommuner vil bli nødt til å revurdere avfallsstrategiene, blant annet på bakgrunn 

av: 

• EUs pågående strategiarbeid på områdene jordsmonn, avfall og klima. 

• EUs hygienemessige innstramninger i ABP-forordningen (animalske biprodukter). 




• Norsk utvidelse av deponiforbud til å gjelde alt nedbrytbart avfall. 

• Økte krav til effektiviteten for eksisterende utsortering/deponiforbud. 

• Økende aksept/likestilling av forbrenning med energiutnyttelse i forhold til 

materialgjenvinning. 

• Vekslende erfaringer med enkle komposteringsanlegg for norsk avfall. 

• Økende energipriser og økt fokus på fornybar energi. 

Det vil fortsatt være drivkrefter for utsortering og biologisk behandling. Tilbakeføring av 

næringsstoffer og humus til jordbruket vil ha stor betydning i regioner med dårlig jordsmonn, der 

erosjon og tørke gir dårlige avlinger. 

Høyere energipriser og hygienemotiverte prosesskrav og produktkrav som krever dyrere og mer 

avanserte behandlingsløsninger, gjør at utråtning med energiproduksjon synes å gi et bedre svar 

på utfordringene enn kompostering. 

80% gjenvinning 

Regjeringens miljøvernpolitikk (St.meld. nr. 21) har som resultatmål å øke mengden avfall til 

gjenvinning til 75% i 2010, og videre til 80%. 

Regjeringen tar sikte på å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra 2009. Dette innebærer at 

omlag 1 million tonn avfall som i dag deponeres må finne annen behandling. Endringen 

planlegges innført som en forskriftsendring, med muligheter for unntak basert på miljømessige 

og distriktsmessige hensyn. 

Myndighetene vil ha en mer effektiv virkemiddelbruk, blant annet ved å effektivisere eksisterende 

forbud mot deponering av våtorganisk avfall. 

Meldingen synes å likestille energigjenvinning og materialgjenvinning i denne sammenhengen – 

noe som i så fall er en endring av avfallshierarkiet der materialgjenvinning har vært rangert over 

energigjenvinning. 

Valg av leverandør 

Ecopro inviterte våren 2004 de tre prekvalifiserte tilbyderne Solum AS (Danmark), Bioplan 

Hardanger AS (Odda) og Cambi AS (Asker) til å gi teknisk og finansielt tilbud på prosjektering, 

utførelse, igangsetting og tre års drift av et biogassanlegg. I desember samme år inngikk Ecopro 

kontrakt med Cambi AS. Cambis oppgave er å gjennomføre en engineeringsfase, der alle forhold 

knyttet til anleggets utforming skal avklares og detaljeres. Cambi skal utvikle en Turn Key-pakke, 

der selskapet påtar seg et samlet ansvar for prosjektering, bygging og drift av 

behandlingsanlegget. 

Leverandøren ble valgt på grunnlag av Ecopros strenge krav til hygienisering og til kontroll av 

ulemper med blant annet lukt og støv. Noen av Ecopros krav til leverandøren: 

• Behandlingsanlegget skal bygges i samsvar med høy internasjonal standard. 

• Anlegget skal tilfredsstille alle krav til behandling av ulike typer avfall. 

• Anlegget skal fremstå som luktfritt overfor omgivelsene under ordinær drift. 

• Mottak og tømming av inngående materiale skal foregå innendørs. Alle biler skal vaskes, evt. 

også desinfiseres før de ruller ut av anlegget. 

• Mellomlagring av avfall og slam i opptil 3 dager skal kunne utføres uten at dette gir lukt 

utendørs. Ved driftsstans stopper alt mottak av avfall. 

• Jordproduktet skal være tilnærmet luktfritt. 




Prosjektets utvikling er delt inn i fire trinn: 

1. Kontrahering av engineering og management med opsjon på prosessanlegget. 

2. Engineering 

3. Bygging, testing og overtakelse 

4. Drift og vedlikehold. Cambi står ansvarlig for denne fasen i tre år etter at anlegget tas i bruk. 

Bruk av avfallet som ressurs 

Bare 11% av avfallet i Norge blir utnyttet til energiproduksjon. Et stort ubrukt potensial gir 

avfallsselskapene muligheter til foredling av avfallet, verdiskaping og nye inntekter. Med stadig 

strengere krav for håndtering av avfallet blir energiproduksjon mer og mer aktuelt. Nye 

rammebetingelser vil også fremme bruken av fornybare energikilder. Det planlagte markedet for 

såkalte grønne sertifikater vil gjøre det mer attraktivt å produsere strøm fra avfall. 

Kraft produsert fra avfall kan selges for cirka 25 øre/kWh. Dersom det forutsettes en ordning 

med grønne sertifikater, slik det fungerer i Sverige, vil kraften få en tilleggsverdi på cirka 20 øre 

per kWh. Ved salg direkte til sluttbruker kan verdien øke til 55 øre/kWh. 

Råstoff, kvalitet og kapasitet 

Kapasiteten på anlegget er planlagt til 30.000 tonn, hvorav våtorganisk avfall fra husholdninger 

og avløpslam fra renseanlegg utgjør halvparten hver. Anlegget planlegges med tanke på fremtidig 

kapasitetsutvidelse på rundt 50%. 

Anlegget kan også ta imot organisk råstoff fra næringsvirksomhet og landbruk, og andre 

avfallstyper. Kvaliteten på norsk slam er god. Blant annet på Østlandet er etterspørselen større 

enn produksjonen. 

Det er gjennomført plukkanalyse og detaljstudie av våtorganisk avfall som leveres til 

kompostering i alle de fem eierselskapene. Resultatene viser at for matavfall utgjorde selve 

matavfallsfraksjonen cirka 74-90% i våtvekt. Foreløpig konklusjon er at kvaliteten på 

matavfallsfraksjonen bør bli noe bedre. 

Restavfallsfraksjonen sorteres for dårlig. Matavfallet utgjorde her fra 15-26% hos de fleste 

selskapene. 

Når alle sorteringsanalysene er gjennomført vil Ecopros eiere få et godt grunnlag for å informere 

og motivere husstandene til å sortere bedre. En effekt vil være at renovasjonsgebyret kan bli 

lavere. En annen viktig effekt er redusert mengde organisk avfall til deponiet, og dermed 

reduserte luktutslipp. 

Ecopros valg; Termisk hydrolyse fra Cambi 

Cambis filosofi er at sortert våtorganisk avfall skal gjenbrukes på en sikker og økonomisk måte. 

Løsningen er basert på en effektiv forbehandling med utskilling av uønskede elementer, og 

deretter en termisk hydrolyse kombinert med en anaerob utråtning. 

Den termiske hydrolysen medfører at avfallet blir sterilisert, samt at nedbrytningsgraden i 

utråtningen øker. Dette gir økt produksjon av biogass. Avvanningsegenskapene på den 

behandlede varen øker også som følge av den termiske hydrolysen, noe som sikrer et lavt 

forbruk av vann i prosessen. 

Figuren nedenfor viser en skisse av det planlagte biogassanlegget i Verdal. 




Våtorganisk 

avfall 

Matavfall 

Hageavfall 

Bleier 

Feilsorteringer 

Forbehandling Cambi SedimentEnergi- THP utskilningproduksjon Tørr 

separasjon 

vann 

Våt 

separasjon 

plast 

grus 

plast 

metall 

Uorganisk 

materiale 

separeres ut 

Figur Skisse av Ecopro. 

damp 

Termisk 

hydrolyse 

Sterilisert 

råkompost 

elektrisitet 

eksos 

Gass- 

Dampkjel motor 

biogass 

Anaerob 

utråtning 

Elektrisitet og 

damp fra 

biogass 

Nedenfor er en enkel forklaring av behandlingsanlegget. 

Separasjon Ettermodning 

og avvanning (valgfri) 

grus 

Sentrifuge Sentrifuge 

vann 

plast 

Vann til 

resirkulering 

Jordbruk 

Blomsterjord 

Høyverdig 

kompost 

Mottak 

Egen bygning med integrert vaskeplass, sluse og kjølelager. Det er kapasitet til å motta 

våtorganisk avfall i 2 til 3 dager uten at anlegget er i drift. 

Separate rom for henholdsvis våtorganisk, spillvannsslam og industriavfall. 

Anlegget blir allerede nå bygget til å motta varer fra supermarkeder, som kan være vanskelige å 

håndtere. 

Forbehandling, tørr og våt 

Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en autogenmølle. Det er en trommel 

hvor materialet vil slå seg selv i stykker. Den er montert med kniver for å rive i stykker poser. 

Det er viktig at en ikke skjærer posene i små stykker, da det blir vanskelig å få tak i små stykker 

plastikk. I tilfeller med feilsortering, skal denne anleggsdelen håndtere det. Erfaringene viser at 

det her er primært plastikk som så kan brukes til forbrenning, hvor det ønskes en høy 

brennverdi. 

Tørr forbehandling har dessuten to steder på transportsystemet hvor magnetisk materiale blir 

fanget og samlet opp i containere. 

Mengden av utsortert avfall må fraktes vekk, og derfor er det så viktig å minimere denne 

mengde. 

Maskinutrustningen skal være solid og robust, slik at også harde feilsorteringer kan håndteres. 

Våt forbehandling foregår i fire trinn: 

1. Oppblanding med gjenbruksvæske fra avvanning av biorest fra råtnetanken. 

2. Bunnfelling og utskilling av tunge partikler. Glass, grus og bruskorker som ikke er fanget 

på de tidligere tromlemagnetene. Denne rejektmengden blir vasket ren og vann blir 

presset fra, før den kan transporteres vekk i lukkede containere. Da mengden av organisk 

materiale er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på deponianlegget. 

3. Flotasjon av lette partikler. Her er det først og fremst snakk om korker fra vinflasker, 

men også små plastikkstykker vil flyte opp og kan utskilles. Materialet som blir sortert fra, 




blir vasket og vannet presses fra. Det er et restprodukt, som enten må deponeres eller 

brennes. 

4. Pulpning (sammenblanding) av væske og våtorganiske råvarer. For å spare energi vil det 

samtidig foregå en forvarming under denne prosessen. 

Nå er varen klar til å bli kokt sammen med slam fra renseanlegget, som pumpes fra buffer i 

mottaksbygningen. 

Behandlingsanlegget 

Koking er en gammel og velkjent behandlingsform for matlaging, Cambi har gjort litt mer ut av 

teknikken. Det foregår i en trykkoker. Før trykkokeren er det en tank, for å få fatt i energien når 

det går fra 165 o C til 100 o C. I tanken etter trykkokeren skjer en meget hurtig trykkreduksjon. Det 

betyr at alle matbitene ”eksploderer” inne i tanken, og plutselig blir maten meget enkel å spise for 

bakteriene, som babymos, dog uten sukker. Den er stadig litt varm, så den må kjøles ned. 

Det en har oppnådd er 100 % hygienisering av all maten. Smittekjeden er brutt. Men det er også 

dannet lett omsettelige organiske syrer, som bakteriene i råtnetanken elsker. 

Biogassproduksjon 

I en råtnetank finnes mange innbyggere med hver deres spesialfelt. Hvis temperaturen ligger på 

35-40 o C eller 50-58 o C, finnes det bakterier som spiser næringen, og som takk produserer de 

metangass. Det finnes også andre som nedbryter maten til syrer, som kan spises av dem som 

produserer metan. Disse bakterier takker ved å produsere CO 2 : Derfor består biogassen av en 

blanding av metan og CO 2. 

De er meget takknemlige. Så snart de får næring, begynner produksjonen. Får de ikke mat ligger 

de bare og venter. 

De har sitt eget liv, og med tiden blir det for mange, så derfor må det fjernes biorest fra 

råtnetanken. Dette skjer i avvanningsenheten. 

Avvanning av slam 

Når en skal skille slam eller biorest fra vannet, brukes en sentrifuge. Ved å rotere slammet meget 

raskt blir de tyngste bestanddelene slynget ut i periferien av sentrifugen, og vannet blir i sentrum. 

Denne atskillelsen kan hjelpes litt på vei ved å tilsette polymer, som får slammet til å klumpe seg. 

Bioresten er et glimrende gjødnings- og jordforbedringsmiddel innen avvanningen, og i 

vekstsesongen burde det være mulig å få en avtale med nærliggende gårdsbruk. Utenfor 

vekstsesongen er avvanning nødvendig, da det ikke er praktisk å lagre vann. Derfor 

sluttavvanning. 

Energiproduksjon 

Anlegget har bruk for damp for å kunne kjøres. Denne dampen produseres fra en kjel. I 

begynnelsen brukes utelukkende gass fra deponiet til å drive kjelen. Ved gassproduksjon fra 

råtnetanken blandes denne med gass fra deponiet. 

Når produksjonen er tilstrekkelig startes gassmotorene. De vil da levere elektrisitet til anlegget, 

samt at salg av elektrisitet kan begynne. Røykgassene fra gassmotorene er varme nok til å kunne 

produsere damp. Derfor ledes disse til en kjele der de kan hjelpe til med dampproduksjonen. Det 

betyr mindre gass til kjelen og mer til motorene, og dermed økt produksjon av strøm. 




Figur Modell av Ecopro med anvisning av de ulike prosessenhetene 

Transport og omlasting – mulige løsninger 

Matavfall fra husholdningene 

samles inn med renovasjonsbil i samsvar med nåværende ordning. 

Fra Levanger, Verdal og Inderøy vil kjøretøyene ta avfallet direkte til anlegget. For resten av 

området kjører renovasjonsbil til omlastingsstasjon, 

hvor avfallet mellomlagres og lastes opp i 

lukk et container for videre transport til behandlingsanlegget. Frakting av slam vil følge noen 

lunde de samme prinsippene som for matavfall. 

Samhandling IR 

Planlagt samlokalisering med IR vil gi fordeler 

som: 

• Felles utnyttelse av biogass 

med deponigassen fra fyllingen. 

• Kostnadseffektiv håndtering av rejektstrømmer. 

• Effektiv transportøkonomi og håndtering av ettermodning etc. 

• Felles bruk av veiesystem samt øvrig eksisterende infrastruktur. 

Videreforedling av sluttproduktene 

Biogassen fra behandlingsanlegget kan brukes til elektrisitetsproduksjon, 

som drivstoff eller til 

oppvarmingsformål. 

Bioresten vil være sterilisert, næringsrik og godt egnet til jordforbedring. Ecopro 

tar sikte på å 

videreforedle bioresten til et høyverdig kompost-/jordprodukt, blant annet som blomsterjord. 

Ecopro vil også jobbe for å få avsetning på det flytende, næringsrike prosessavløpsvannet etter 

avvanning 

av bioresten. 

Eksempler på videreforedling av sluttproduktene: 

• El-produksjon (grønn elektrisitet) 

• Drivstoff (biodrivstoff) 

• Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel eller blomsterjord 

• Foredling av bioresten via ”vektstselskaper” 

• Prosessavløpsvann (flytende gjødning) 

• Lavtemperatur varme 

• Samarbeid med landbruk og veksthusnæring 




Behandling av rejekt (utsortert avfall: plast, metall mm.) 

Det antas at cirka 10-15% av innkommende våtorganisk avfall sorteres ut som rejekt. Av dette vil 

utsortert 

plast, metall og glass bli søkt gjenvunnet. Annet uorganisk materiale som sorteres ut vil 

først vaskes i sandvasker, før det fraktes bort fra anlegget. 

Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en trommelseparator. 

Under Våt forbehandling er det bunnfelling og utskilling av tunge partikler. 

I tillegg vil lette partikler, først og fremst korker og små plastikkstykker, flyte opp og skilles ut. 

Før utråtning fjernes grus og stein fra slammet. 

Ravlo/Skjørdalen som lokaliseringsalternativ. 

Industriområdet på Ørin ble trukket tilbake som lokaliseringsalternativ av Verdal kommune. 

Ecopro svarte positivt på forslaget om Ravlo/Skjørdalen som alternativ fordi Verdal er et 

tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionene mellom Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i 

Rana. Dette betyr mye logistikkmessig og transportøkonomisk. 

Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene mht. blant annet 

lukt. Dette blir utredet og søkt dokumentert i konsekvensutredningen. 

Det er relativt stor trafikk i området allerede, og Ecopros andel er marginal. 

Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området innebærer små kostnader. 

Nærhet til eksisterende deponi gir stordriftsfordeler, både mht. utstyr og kvalifisert mannskap. 

For Ravlo/Skjørdalen er det vurdert 3 ”interne” lokaliseringer. I tillegg opereres det med 

begrepet 0-alternativet, som innebærer at nytt biogassanlegg ikke blir bygd, og at det blir fortsatt 

drift av IRs komposteringsanlegg i Skjørdalen. 

Arkitektur, estetikk og plassering i landskapet 

Anlegget er foreslått plassert på en kolle i Skjørdalens søndre side, cirka 600 meter 

vest for IRs 

avfallsplass, og er bygd opp etter denne prinsipptegningen: 

Blå Sone; De ansattes om råde, med dusjfasiliteter, 

kontor, møterom, kantine og kontrollrom. 

Grønn 

sone: Her blir råstoffet kokt. Etter koking blir området definert som rent område. 

Oransje sone: Anleggets urene område. Sikres 

mot smitte som kan overføres til de rene 

områdene. 

Bygget blir et industribygg med økonomi og kvalitet i fokus, enten med lette vegger i Cemberit 

plater eller en stålkonstruksjon 

med sandwich isolering. Bygget vil ha meget lave 

vedlikeholdskostnader. 

Selve 

anlegget er plassert på et område med god byggegrunn. 

Alle maskiner 

blir forsynt med avsuging gjennom et prosessluftanlegg. 

Plasseringen av anlegget gjør det mulig å etablere en lagune for oppsamling av regnvann 

og vann 

fra bekker, samt drenering for 

øvrig overflatevann. 




Tilkomst vil for leveranser bli via Innherred Renovasjon. Her skal alt materiale til anlegget 

komme inin, samt at sluttprodukt(= rejekt) fra anlegget kjøres ut. 

Råkompost kjøres via Ravlo. Personale og gjester skal komme fra Ravlo-siden. Eksisterende 

veier forblir i nåværende stand. 

Arealbehovet for det planlagte Tiltaket vil bli som følger: 

Totalt anleggsområde: 26 dekar 

Veger og plasser: 7607 m2 

Bygninger og tanker: 3304 m2 

Arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen 

Per i dag er det umulig 

å slå fast eksakt nødvendig arbeidskraft i anleggsfasen. 

Cambi skal stå for driften av anlegget i minst tre 

år etter overtakelse. I denne perioden regner 

Cambi 

med 7 årsverk det første året, med noe redusering andre og tredje år. Ecopro vil i tillegg 

ha cirka 1 årsverk. 

Kapittel 2 

OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE FOR 

GJENNOMFØRINGEN 

Vannforsyning: Kan skje fra bestående vannledning til Skjørdalen avfallsplass. Begrenset 

kapasitet gjør det aktuelt 

å etablere et utjevningsmagasin og en trykkforsterker på anlegget. 

Avløp: Spillvannet pumpes inn på bestående ledning på Skjørdalen avfallsplass. Begrenset 

kapasitet gjør at det etableres et utjevningsbasseng på anlegget. Overvannet ledes til lokal bekk 

eller 

til et basseng som etableres i bekkedalen. 

Atkomst: Rundt 500 meter av vegen fra avfallsplassen og fram til avkjørselen inn til anlegget må 

omlegges 

og opprustes om nødvendig. Vegen mot Buran vil trenge noe opprusting. 

Elektrisk anlegg: Utføres i overensstemmelse 

med gjeldende lover og forskrifter, og i samråd 

med stedlige myndigheter. 

Led ning for overføring av deponigass: 

Legges sammen med vann- og avløpsledningene mellom 

Skjørdalen avfallsplass og anlegget, slik at gassen 

fra deponiet i Skjørdalen kan benyttes på 

biogassanlegget. 

Kapittel 3 

FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG 

FYLKESKOMMUNALE PLANER 

De 

t aktuelle området er disponert til landbruks-, 

natur- og friluftsområde i kommuneplanens 

arealdel. Derfor vil det være nødvendig med behandling av reguleringsplan. Tilstøtende 

areal mot 

nord, som disponeres av IR, er i 1995 regulert til spesialområde for avfallsplass. Vi kjenner ikke 

til andre interesser knyttet til arealbruken i området enn dagens bruk og planlagt biogassanlegg. 

Utkast til reguleringsplan 

er utarbeidet og oversendt Verdal kommune for administrativ og 

politisk behandling. 

Planene for både Ecopros og IRs behov for framtidig utvidelse er utarbeidet i overensstemmelse 

med grunneier. 

Tiltaket krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. KU skal ligge til grunn 

for følgende 

vedtak: 

• Reguleringsplan (Kommunestyret) 

• Byggemelding (Kommunestyret) 




• Utslippstillatelse (Fylkesmannen) 

• Erverv av eiendomsrett (Fylkesmannen) 

• El-produksjon (NVE) 

• Gassproduksjon (DSB) 

• Arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet) 

• Jordforbedringsprodukt (Mattilsynet) 

• Biproduktforordningen (Mattilsynet) 

Fylkesplanen inneholder lite konkret som kan knyttes opp mot avfallsbehandling. 

Kapittel 4 

BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 

Skjørdalen/Ravlo ligger rett ved kommunegrensen til Levanger. Det er ingen som bor i selve 

Skjørdalen/Skalet. Avstanden til IRs deponi er 0.7-1 km. Til de som bor på Nessida er det cirka 

1.5-2.5 km. Bort til boligfeltet på Lysthaugen/Vinne er det 2.5- 3.5 km, ut fra 

lokaliseringsalternativ 1 og 2. Området ligger øverst i dalføret som går ned mot 

Tromsdalsveien/Ravlo. Avstand til nærmeste nabo, gården Ravlo, er 1-2 km avhengig av 

lokaliseringsalternativ. 

Kultur- og naturbasert næringsliv og friluftsliv 

I høringsuttalelsene ble det uttrykt bekymring for at etableringen 

av et biogassanlegg kan få 

negative 

konsekvenser for den fremtidige utviklingen av kulturog naturbasert næringsliv i 

Verdal kommune generelt. 

Personer med tilknytning til disse næringstypene er intervjuet, 

og en klar konklusjon er at verken 

dagens avfallshåndteringsanlegg eller det planlagte biogassanlegget representerer noen trussel for 

det natur- og kulturbaserte næringslivet i kommunen generelt. 

De t har kommet noen få negative signaler, knyttet til bruken av 

Verdalselva, og til ubehagelig 

lukt 

i deler av skianlegget til Vinne Skilag. Verdal kommune konkluderer 

likevel med at 

virksomheter innen kulturog naturbasert næringsliv ikke betrakter det eksisterende anlegget 

eller det planlagte biogassanlegget som noen trussel mot egen virksomhet. 

Holdningen til planene er nøytrale hos mange aktører i Verdal. Lokalt, ved utløpene av Skalet, er 

det uttrykt skepsis, hovedsakelig knyttet til frykt for lukt fra anlegget. 

Sammenlignet med før etablering av det eksisterende avfallsanlegget er det åpenbart at 

Skjørdalen og områdene rundt har fått redusert sin verdi når det gjelder bruk til friluftsformål. 

Verdireduksjonen gjelder først og fremst lukt, visuelle inntrykk og støy fra trafikk og aktiviteter 

inne på anlegget. I tillegg har en fått endringer i dyrelivet som mange synes er negative. 

Forhold omkring lukt og biogassanlegg – Status i Europa 2005 

Det er felles for alle biogassanleggene at den intensive nedbrytingen foregår anaerobt, det vil si 

uten noe direkte forbruk og utslipp av prosessluft. Gassene som dannes i råtneprosessen består 

for en stor del av metangass, som samles for energiutnyttelse eller avfakling. Denne prosessen er 

imidlertid ingen garanti for å unngå luktulemper på anlegget. 

De fleste biogassanlegg i Europa har en form for luktfjerning. En kan skille mellom 

to 

hovedløsninger når det gjelder utslippskilde for luft: 

• Lukket renseanlegg med ett definert punktutslipp: Luften samles etter rensing og kan ledes ut 

via en skorstein. 

• Åpent biofilter med diffuse utslipp over et gitt filterareal. 




Riktig teknologivalg, dimensjonering og funksjon er som regel svært viktig for om det oppstår 

luktproblemer for omgivelsene. 

Avstand til nærmeste bebyggelse er en kritisk faktor for hvorvidt et biogassanlegg gir 

luktproblemer. For de undersøkte europeiske 

anleggene oppgis avstander til nærmeste nabo å 

variere 

fra 30 til 1500 meter. 

Det må legges vekt på tiltak for å redusere lukt allerede i planleggingsfasen. Det viktigste er å ha 

en mest mulig effektiv omdanning av lett nedbrytbart organisk stoff i anleggets innelukkede 

intensivfase. Videre vil jevn drift, uten prosessforstyrrelser og driftsavbrudd 

bidra til å hindre 

unormale luktepisoder. 

Luktforhold i Skjørdalen/Skalet 

Topografien i Skjørdalen er spesiell og krever 

forsiktighet ved modellering av luktspredningen. 

Nå-situasjonen er i stor grad preget av komposteringen i Skjørdalen. En nedleggelse av denne 

aktiviteten vil redusere luktsjenansen 

i området betydelig. Etablering av et biogassanlegg vil på 

langt nær gi den samme luktsjenansen. 

Se kapittel 4.7 i KUfor inngående undersøkelse av luktforholdene i Skjørdalen. 

Transportmengde og -type 

Årsdøgntrafikken 

(ÅDT) på E6 gjennom Verdal ligger på cirka 11.300 biler. ÅDT på Rv. 72 

forbi Nessflata, der søppelbilene kjører og svinger av til Skjørdalen, ligger på 2.500. Her er det en 

stor andel tømmer- og kalktransport. Når kalkbruddet i Tromsdalen utvides vil ÅDT på Rv. 72 

bli vesentlig høyere. 

Antall renovasjonsbiler som kjører opp til deponiet med rest- og matavfall er i dag 25-30 biler 

per dag, noe som utgjør en ÅDT på 50-60. 

Fugle-, 

dyre- og plantelivet 

Forholdsvis 

store mengder med måker og kråkefugler henter i dag næring på avfallsdeponiet i 

Skjørdalen. 

Den alvorligste effekten av de store fuglemengdene er: 

Måkene 

og spesielt kråkefuglene er predatorer på andre fuglers reir, og effekten er meget sterk: 

Doblet 

predasjonsrate helt til 7-8 km fra avfallsanlegget i Skjørdalen sammenlignet med 

kontrollområder 

over 13 km unna deponiet. Søndre Verdal utmarkslag forteller at storfugl og 

orrfugl ikke får fram kyllinger i området. 

Kråkefugler, først og fremst, sprer søppel ut i terrenget, og hamstrer organisk avfall 

i terrenget 

rundt 

avfallsdeponiet. 

Det finnes organisk materiale på begge sider av deponiet i Skjørdalen. 

De tre alternative plasseringene for prosessanlegget for organisk råstoff synes likeverdig i forhold 

til både fugl og pattedyr vurdert ut fra sporing 

i området i august 2005. Ingen av de tre områdene 

synes å være av spesielt stor verdi for dyr eller fugler. 

Området hvor tiltaket med tilhørende vei er tenkt plassert, består av planta granskog. Skogen er 

tett og slipper lite lys ned til skogbunnen. Det tilgrensende området i øst (alt. 1 og 2) er en bratt 

vestvendt skrent med eldre granskog, blokkmark og liggende dødved til stede. Her ble enkelte 

krevende arter registrert. For alt. 1 ble det ikke registrert rødlistearter i influensområdet eller det 

tilgrensede området. For alt. 2 ble den rødlistede mosen grønnsko Buxbaumia viridis registrert på 

et læger av gran. For alt. 3 er ingen rødlista naturtyper eller arter 

observert. 




Kapittel 5 

BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER 

For stedsalternativ 1 og 2 vil ikke anlegget være synlig for noen naboer. For alternativ 3, nærmest 

Tromsdalsvegen, vil det være synlig når du kjører forbi. Det vil også være synlig for turgåere 

som 

beveger seg langs åsryggen på begge sider. 

Til tross for usjenert plassering, er det lagt vekt på å få til et arkitektonisk godt anlegg i harmoni 

med naturen. 

Innenfor inngjerdet område vil anlegget bære preg av å være plassert i naturen. Inngjerding blir 

utført med porter og ferist, så dyr ikke kommer innenfor området. 

Omdisponering av areal fra skogområde til prosessanlegg medfører økt biltrafikk, økt 

menneskelig ferdsel, støy og eventuelle 

utslipp til luft og vann. Dette vil påvirke nærområdet i 

negativ 

retning for både fugl og pattedyr. Ut fra foreliggende kunnskap om fugle- og dyrelivet i 

området vil dette inngrepet likevel 

ikke være særlig kritisk. 

Drivhusgassen metan 

Karbondioksid dannet fra nedbryting av organisk materiale er såkalt juvenil karbondioksid og 

ikke fossil karbondioksid. I en del 

prosesser, som ved avfallsplasser og kompostanlegg, dannes 

det også metan. Dette er en betydelig kraftigere drivhusgass. Deponiet i Skjørdalen har i dag 

oppsamling av deponigassen, som i dag fakles (brennes). 

Metanutslipp er betydelige fra norske fyllplasser. Det er årsaken til at forbud mot deponering av 

lett nedbrytbart organisk materiale vurderes, og til at avfallsplasser pålegges 

å installere 

metangassoppsamling. 

Organisk avfall til fyllplasser er derfor i et miljøpolitisk perspektiv svært 

uønsket. 

Sett ut fra et klimapolitisk perspektiv er kompostering en god prosess. Tradisjonelle 

komposteringsanlegg har betydelige luktproblemer fordi man ikke klarer å holde prosessen helt 

aerob. Det dannes anaerobe 

lommer som produserer metangass og lukt. Det er ikke uten grunn 

at de fleste rankekomposteringsanlegg i Tyskland er blitt stengt. 

I et biogassanlegg vil biologisk 

karbon for en stor del bli omdannet til biogass. Karbon som blir 

utskilt 

fra prosessen etter biogassproduksjonen blir benyttet som et jordforbedringsmiddel. 

På 

Ecopro produseres biogass som kan nyttes til el-produksjon eller produksjon av biologisk 

CNG til drift av for eksempel biler. 

Produksjon av elektrisitet 

El-produksjon er miljøpolitisk interessant. Det er i dag underdekning på vannkraft i Norge. For 

å 

rettferdiggjøre bruk av gasskraft, blir det hevdet at 1 kWh importert strøm representerer et 

utslipp av 1 kg fossil karbondioksid. Stortinget bruker denne form for marginalbetraktninger for 

sin argumentasjon for gasskraft. 

Hvis denne betraktningen tas i bruk for Ecopro, vil det medføre at anlegget gir en reduksjon 

på 

utslipp av fossilt karbondioksid på 8.000 tonn/år. Dette gjelder for el-produksjonen alene. Et el- 

produserende Ecopro-anlegg 

vil altså gi en meget stor gevinst med hensyn til drivhuseffekten. 

Deponigassen vil bli ført inn til Ecopro for produksjon av elektrisitet. 

Europeiske erfaringer 

Det er samlet erfaringer med lukt fra 30 europeiske biogassanlegg. Luktproblemer betyr her at 

anleggsdrifterne selv mener det foreligger et luktproblem og/eller at det foreligger klager fra 

omgivelsene på lukt. 

Av de 30 anleggene er det seks som har tilbakevendende luktproblemer med naboklager ved 

undersøkelsestidspunktet. 




Erfaringene fra anleggene kan oppsummeres slik: 

• Drøyt halvparten av anleggene har opplevd luktproblemer med naboklager. 

• I de fleste tilfeller skyldes problemene en kombinasjon av for lite hensyntaken til lukt ved 

planlegging og bygging av anlegget, og korte avstander til naboer (30-300 meter). 

• De fleste luktproblemene blir løst med tekniske tiltak i form av innelukking av luktkilder og 

installasjon/utvidelser 

eller endring av luktrenseanlegg. 

• Anlegg med svært kort avstand til naboer (500 m). 

Slutt 

på kompostering 

Ved 

anleggets etablering er det forutsatt at komposteringsaktiviteten i Skjørdalen legges ned. I 

dag er dette den aktiviteten som er 

største bidragsyter når det gjelder lukt. Deponiet bidrar også 

med lukt, men forutsatt at deponiet følger opp mht. gassoppsamling, vil bidraget fra deponiet 

etter all sannsynlighet bli lavere over tid. I sammenligningen av luktsituasjonen 

før og etter 

etablering av et biogassanlegg med nedleggelse av kompostering i Skjørdalen, er bidraget fra 

deponiet antatt konstant. 

Figur 5.6 i KU illustrerer tydelig at luktbelastningen reduseres betydelig når komposteringen 

legges ned. Med biogassanlegget 

vil luktbelastningen på det nærmeste komme bort. 

For å hindre lukt er blant andre følgende strategier valgt: 

• Valg av prosess, gjennom bygging av Cambi-anlegg med hygienisering i form av termisk 

hydrolyse. 

• Innelukking av all avfallshåndtering som kan avgi lukt. 

• Mottakshall bygges med separat utvendig og innvendig port, slik at det blir 

et slusesystem 

som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved innkjøring. 

• Intensiv nedbryting: I biogassanlegget foregår dette innelukket, uten utslipp av lukt ved 

normal drift. 

• Forurenset luft fra ventilering av urene soner og punktavsug fra luktende prosesstrinn 

blir 

renset i et luktrenseanlegg. 

Samfunnsmessige muligheter 

For næringsliv og sysselsetting gir et biogassanlegg store 

muligheter for oppdrag under 

byggefasen, og dermed muligheter til å sikre og utvikle nye arbeidsplasser. 

Selskapets valg av prosessteknologi gir mange muligheter for videreutvikling av sluttproduktene. 

15-20 arbeidsplasser i forbindelse med drift og transport. 

Mulighet 

for spesielle næringer til å etablere seg rett i nærheten av Ecopro, for å kunne 

utnytte 

flere av sluttproduktene. 

Anlegget vil bli et av de mest moderne i verden, og vil gjøre Innherred/Verdal til en betydelig 

miljøkommune. 

Kapittel 6 

MULIGE TILTAK SOM KAN FORHINDRE ELLER AVGRENSE EVENTUELLE 

SKADER 

ELLER ULEMPER SOM TILTAKET KAN FORÅRSAKE 

Anlegget produserer biogass. Den er brennbar, og eksplosiv i ugunstige blandingsforhold med 

luft. Derfor blir anlegget bygd i henhold til strenge retningslinjer. Når forskriftene blir fulgt, er 

det ingen fare for at unnslippende biogass kan bli antent. 




Avløpsvann og sanitæravløpsvann ledes til bestående sigevannsledning ved Skjørdalen 

avfallsplass. En utjevning på anlegget skal sørge for tilstrekkelig kapasitet. 

Takvann og overflatevann fra asfalterte flater samles opp i lagunen (tidligere beskrevet). Vannet 

gjenbrukes i anlegget. 

Risikoen for uønsket utslipp til luft anses 

minimal. 

Vannet fra Ecopro gjenbrukes i størst mulig grad. Eventuelt overskudd behandles i et UVanlegg, 

før det pumpes til IRs sigevannsledning. IR har sett på muligheten for å etablere et 

renseanlegg 

i Skjørdalen. Da kan avløpsvann fra Ecopro eventuelt behandles der. 

2-3 dagers lagring uten drift 

I mottaket er det kapasitet til å motta og lagre våtorganisk 

avfall i 2-3 dager, uten at anlegget er i 

drift. 

Det samme gjelder slam, som mottas i et separat rom. Lengre tids lagring enn 3 dager 

forutsettes mellomlagret på annet sted, fortrinnsvis hos leverandør. 

Anlegget består av elementer med høyt trykk og høy temperatur, og skal dermed CE-merkes. 

Det gjør at EUs forordninger og direktiver skal følges for anlegget. 

Dialog med naboene 

Naboer har antydet at det vil være aktuelt å kreve erstatning for tap/ulempe som følge av tiltaket. 

I naboloven heter det at dersom anlegget er til urimelig ulempe, kan naboene kreve erstatning. 

Også forurensningsloven har bestemmelser om erstatning. 

Lukt i seg selv er imidlertid ikke 

forurensning ett er loven. 

Naboenes motstand og skepsis skyldes blant annet mange års ubehag og problemer med 

komposteringsanlegget og deponiet til IR i Skjørdalen. Et biogassanlegg gjør at 

komposteringsanlegget blir lagt ned. 

Ecopro er positiv til dialog med represe ntanter for naboene om grunnlaget og kriteriene for en 

garanti, samt til hvem og hvordan en slik ulempeerstatning eller kompensasjon skal 

fordeles. 

Kapittel 

7 

MILJØ- 

OG KOSTNYTTEVURDERING 

Det er gjennomført miljø- og kostnyttevurderingene for følgende systemer: 

Behandling 

Våtorganisk avfall 

Slam 

Alternativ 0 Rankekompostering og madrass- Kompostering med og uten innblanding av 

(dagens) kompostering 

strukturmateriale 

Alternativ 0A 

(forbrenning) 

Forbrenning sammen med 

restavfall i avfallsforbrenningsanlegg 

Kompostering med og uten innblanding 

av strukturmateriale (= alternativ 0) 

Tiltaket Biologisk behandling for produksjon 

av biogass og biorest. Følgende scenarier er 

(Ecopro) vurdert i forhold til utnyttelse av : 

1. produksjon av strøm som erstatning for: 

• Nord Pools elektrisitetsmiks (gjennomsnittsbetraktning) 

• kullkraft og naturgass (marginalbetraktninger) 

2. bruk som drivstoff for busser o.l. som erstatning 

for CNG (Compressed 

Natural Gas). 




For å få frem hvordan resultatene avhenger av valgt modell for erstattet elektrisitet, er følgende 

scenarier 

vurdert: 

1. gjennomsnittsbetraktning der Nord Pools elektrisitetsmiks erstattes 

2. marginal betraktning der: 

- nordisk kullkraft erstattes 

- nordisk gasskraft erstattes 

Resultatene varierer avhengig av hvilke miljøpåvirkningskategorier som er vurdert, samt hvilke 

modell 

for erstattet elektrisitet som er benyttet. 

Generelt 

gjelder at høyest mulig utnyttelse av ressursene i avfallsproduktene (tilgjengelig energi 

og næringsstoffer) er avgjørende for systemenes miljøprofil. 

Følgende hovedkonklusjoner 

kan trekkes fra de ulike deler av studien: 

Miljøvurderingen 

• 

Ved bruk av gjennomsnittsbetraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon vil Tiltaket med 

drivstoffproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, bortsett 

fra forsuring og overgjødsling. 

• Ved bruk av marginal betraktning for erstattet elektrisitetsproduksjon (kullkraft) vil Tiltaket 

med strømproduksjon komme best ut for alle de vurderte miljøpåvirkningskategoriene, 

bortsett fra for overgjødsling. 

• Dersom det nitrogenrike 

avløpsvannet fra Tiltaket utnyttes til et gjødselprodukt fremfor å 

belaste avløpssystemet, vil miljøprofilen for Tiltaket forbedres sterkt for overgjødsling. 

Tiltaket vil da bli det miljømessig beste alternativet for behandling av våtorganisk avfall og 

slam. 

Kostnyttevurderingen 

• 

0-alternativet (dagens situasjon) gir samfunnsøkonomiske kostnader på totalt ca 13 mill 

kroner per år. 0A-alternativet 

(forbrenning) medfører samfunnsøkonomiske kostnader på 

mellom 11 og 14 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som 

forutsettes benyttet. Tiltaket medfører totale samfunnsøkonomiske kostnader på mellom ca 

20 og 28 mill kroner per år, avhengig av hvilken modell for erstattet elektrisitet som 

forutsettes benyttet. 

• Utnyttelse av det nitrogenrike avløpsvannet fra Tiltaket vil medføre at Tiltaket gir lavest 

samfunnsøkonomiske kostnader, uansett hvilken modell for erstattet elektrisitet som 

forutsettes 

benyttet. 

• Dersom Tiltaket med strømproduksjon blir en del av et fremtidig el-sertifikatmarked, vil de 

totale kostnade ne kunne reduseres med ytterligere 1,1 millioner kroner per år som følge av at 

man oppnår 

høyere pris for produsert strøm. 

• Vekting av miljøpåvirkninger i kostnyttevurderinger er omdiskutert. Resultatene bør således 

vurderes som en mulig måte å tolke et beslutningsunderlag på og ikke ses på som en absolutt 

sammenfatning av studien. 




Ikke-kvantifiserbare effekter 

• Dersom våtorganisk avfall blir behandlet i et forbrenningsanlegg, mister man mulighetene 

til 

å tilbakeføre 

det organiske materiale til jorda. Dermed tapes de positive effektene dette har 

for jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper. 

• Behandling av våtorganisk avfall/slam i biogassanlegg 

kontra komposteringsanlegg har 

følgende fordeler: 

o Bedre miljøforhold på anleggene samlet sett 

� Fugler/rotter vil få mindre ’nedslagsfelt’ gjennom 

lavere tilgjengelighet 

� Luktemisjoner er mer håndterbart som følge av lukket biologisk prosess 

o Fremtidige EU-krav vedr. partikkelstørrelse og hygienisering vil kunne innfris 

o Kjemisk kvalitet i kompostert fiberrest synes langt mer forutsigbar (mye jevnere 

kvalitet). 

Trafikk 

• Trafikkøkningen ved etablering av et nytt Ecopro-anlegg, målt i forhold til total ÅDT på de 

ulike vegstrekningene, utgjør mellom 0 og 8 %-poeng, og vurderes således ikke å være 

vesentlig. 

• 

Økt trafikk på de berørte veistrekninger vil ikke medføre noen fare for å generere utslipp 

over grensen for anbefalte luftkvalitetskriterier. 

• En eventuell 

opplevd forverring av støybildet på de veier med lavest bakgrunnsbelastning for 

støy vil uansett ikke representere noen fare for fysiske skader. 

• Tiltaket vil ikke medføre vesentlig økning av trafikkfaren 

på RV 72 da det utgjør kun 1,1% av 

ÅDT. 

Sysselsetting 

og næringsmessige ringvirkninger 

• Som følge av at den samme type råstoff i stor grad transporteres på ulike måter og i ulik grad 

i dag, antas at netto økning i transportsysselsetting ikke vil være av vesentlig betydning. 

• Anlegget vil medføre en netto økning i regional sysselsetting som følge av at transport- og 

behandlingsaktivitetene konsentreres rundt anlegget. 

• Det foreligger per i dag ingen konkrete planer om ny næringsvirksomhet i tilknytning til 

biogassanlegget, 

men dette bør utredes nærmere som en mulig konsekvens av en eventuell 

realisering av et anlegg. Dette vil i så fall kunne bidra til vesentlige ringvirkninger i forhold til 

ny næringsvirksomhet som følge av tiltaket. 

Rammevilkår • Et biogassanlegg vil være rustet til å tilfredsstille 

fremtidige krav i biproduktforordningen, 

mens 

komposteringsanlegg ikke vil kunne klare dette. 

• Det ser ikke ut til at fremtidige krav vil forverre 

rammebetingelsene for energiutnyttelse av 

organisk avfall fra husholdninger eller annen opprinnelse, og dette vil således være et reelt 

behandlingsalternativ for denne type avfall. 




Kapittel 8 

TILTAKSHAVERS ANBEFALING 

Ecopros 

eiere er enige om et samarbeid for å løse bl.a. følgende utfordringer: 

• lukt- og driftsproblemer 

ved eksisterende komposteringsanlegg 

• nye og strengere regler på håndtering av organisk og animalsk avfall, både fra norske 

myndigheter og fra EU 

• opprusting av dagens anlegg for å tilfredsstille nye krav er kostbart, og vil gi høyere 

renovasjonsavgift 

• ønske om sikkerhet for smittebrudd (større fokus på helse, miljø og sikkerhet overfor 

de ansatte og lokalmiljøet samt større fokus på plante- og dyresykdommer) 

Konsekvensutredningen er grunnlagsmateriale for å få klarsignal til å bygge et høyteknologisk 

lukket 

behandlingsanlegg (biogassanlegg) for organisk og animalsk avfall. Den teknologiske 

utviklingen har gjort avfallet 

til råstoff for produksjon av energi og gjødsel-/jordprodukter. 

Materialgjenvinning og et lukket kretsløp gir derfor kildesortering av matavfallet en ny 

dimensjon. 

Blant verdens mest avanserte 

Det planlagte biogassanlegget vil være lukket fra mottak til utkjøring. All lukt 

vil ledes til et eget 

luktrenseanlegg. 

Vi har stilt strenge krav overfor leverandøren, det norske teknologiselskapet 

Cambi as. De sier selv at dette vil bli et av det mest avanserte biogassanleggene i verden. Det tror 

vi på, og vi skal sørge for at det blir en realitet hvis vi får lov å bygge dette anlegget i Skjørdalen, 

Verdal. 

Den 

tekniske dokumentasjonen, bakgrunn, rammebetingelser samt mål og visjon for tiltaket 

er 

det Cambi (jfr arbeidet med Engineeringen) og Ecopro som har beskrevet. 

For store deler av 

beskrivelsen og dokumentasjonen på nåsituasjonen og mulige virkninger av anlegget er det 

engasjert inn 9 eksterne uavhengige firmaer og ressurspersoner på ulike fagområder. 

Dialog med naboene 

Som grunnlag for konsekvensutredningen har vi lagt vekt på høringsuttalelsene, i tillegg til selve 

utredningsprogrammet. I dette inngår også et ”krav” fra naboene om å kreve erstatning for 

tap/ulempe mv. som følge av tiltaket. Vi har full forståelse for naboenes skepsis, ut fra 

erfaringene med lukt fra komposteringsanlegget i Skjørdalen. Ecopro har i 

konsekvensutredningen 

nevnt at vi er 

”.. positiv til å komme i dialog med representanter for naboene om grunnlaget og kriteriene for en garanti, samt 

til 

hvem og hvordan en slik ulempeerstatning 

eller kompensasjon skal fordeles . Vi må her i så fall søke å komme 

fram til en felles forståelse for objektive målekriterier. Ecopro er positiv til en slik prosess og løsning.” 

Konsekvensutredningen har avdekket svar på flere utfordringer, bl.a.: 

• Med biogassanlegget blir lukta redusert med ca. 90% på Skjørdalen-/Nessida, under 

forutsetning av at komposteringsanlegget blir lagt ned, og ca 80% reduksjon på Ravlo-/ 

Buransida.. 

• For 

fugle- og dyrelivet forventes det at tiltaket gir en viss bedring i området. 

• Trafikkøkningen ved etablering av et nytt Ecopro-anlegg vil bli ubetydelig i den store 

sammenhengen. 

• I miljø- 

og kostnyttevurderingen kommer biogassanlegget best ut i miljøvurderingen 

satt opp mot dagens kompostering og forbrenning. 




Forslag til reguleringsplan er, samtidig med denne konsekvensutredningen, oversendt Verdal 

kommune for behandling. 

Ecopro anbefaler med dette bygging av et biogassanlegg, og at dette plasseres på 

lokaliseringsalternativ 1 (nærmest deponiet), framfor å fortsette med dagens løsning. 

Ecopros styre vil ta endelig stilling til om vi skal bygge eller ikke når Cambi i sin engineering 

legger fram sitt fastpristilbud på Turn-Key i januar 2006. 

Kapittel 9 

FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG 

OVERVÅKING, FOR Å KLARGJØRE DE FAKTISKE 

VIRKNINGER AV 

TILTAKET. 

Dersom anlegget blir etablert er det en rekke aktiviteter som kan gjennomføres for å sikre at 

lukten 

evalueres på en forsvarlig måte. Overvåkning av lukt må måles ved kilde og eventuelt på 

valgte 

lokaliteter i felt. 

En lokal værstasjon vil sikre at spredningsdata kan genereres i ettertid med større treffsikkerhet. 

Det bør gjennomføres periodisk måling av luktutslipp for å sikre en kontroll av utslipp gjennom 

biofilter. 

Det blir satt i gang tiltak når det gjelder fugle- og dyrelivet. Organisk materiale fjernes fra det 

organiske deponiet for å brukes i et lukket system i prosessanlegget for organisk råstoff. Det er 

usikkert hvor store effektene av dette vil bli, for det vil fortsatt være en del organisk materiale 

tilgjengelig for fugl og pattedyr i deponiet for restavfall. 

De indirekte effektene av mindre kråkefugl, måker og rev på avfallsdeponiet kan registreres ved å 

fortsette undersøkelsene på fuglelivet. 




Referanse og henvisning 

Henvisning 

/nr/ 

Referanse til kapittel Delrapporter / - notater som 

underlag for 

konsekvensutredningen (KU) 

Forfatter 

/1/ 1.1.3 Våtorganisk avfall – regelverk og 

strategier (aug. 2005) 

Asplan Viak, Kristian Ohr 

/2/ 1.2.2 Energileveranser fra avfall (brosjyre) Norsk Renholdsverk 

Forening (NRF) 

/3/ 1.2.3 Statusrapport for bruk av 

Aquateam rapport 05avløpsslam 

– endringer siden år 

2000 (kvalitet på norsk slam 2005) 

029,1) 

/4/ 1.3, 1.6.7, 1.7, 1.10, Teknisk beskrivelse av Ecopros Cambi 

1.11, 1.12, 1.16, 1.17, 2, 

3.3, 5.1.1, 5.1.3, 5.1.4, 

5.1.4, 5.1.4, 5.2.2, 5.3.3, 

5.3.4, 6.1, 6.2, 6.3, 6.4 

behandlingsanlegg mm 

/5/ 1.1.3, 1.4 Transport og omlasting – mulige RG-prosjekt as, Finn-Åge 

løsninger 

Søråsen 

/6/ 1.6.3 Samfunnsmessige aspekter ved 

introduksjon av biodrivstoff i Norge 

(prosjekt 05/002, 08.04.2005 for 

Samferdselsdepartementet og 

Landbruks- og Matdepartement) 

KanEnergi AS 

/7/ 1.6.3 Syntetisk drivstoff fra biogass Zero Emission Resource 

Organisation 

/8/ 1.6.4, 1.6.5 Status på bruk av avløpsslam Aquateam rapport 05- 

029,1) 

/9/ 1.6.8 Presseklipp på raps og ryps; 

Produksjon av matolje 

Odelia 

/10/ 1.6.8 Drivstoff fra ryps og raps Dag og Tid 

/11/ 1.8.2 Forvaltning av organisk bundet Linguamed / Kari Haug 

karbon – Bærekraftig utvikling Warberg 

/12/ 1.13, 4.6, 5.1.4, 5.1.4, Erfaringer med lukt fra 

biogassanlegg 

Asplan Viak, Kristian Ohr 

/13/ 1.14, 1.15, 4.7, 5.1.4, Konsekvensvurdering av 

Molab as, Karina Ødegård 

5.1.4, 5.1.4, 

luktsituasjon ved etablering av 

Ecopros utråtningsanlegg ved Ravlo 

/14/ 4.4, 5.3.5 Effekter av biogassanlegg på kultur- Nordog 

naturbasert næringsutvikling, Trøndelagsforskning(NTF), 

friluftsliv 

Even Bjørnstad 

/15/ 4.9, 5.1.2, 6.6 Fugl og noen pattedyrarter(63/2005) Høgskolen i Nord- 

Trøndelag (HiNT), Magne 

Husby 

/16/ 4.9, 5.1.2 Plantelivet Vitenskapsmuseet, NTNU, 

Kristian Hassel 

/17/ 5.1.4 Konsekvens av utslipp til vann NT-consult as, Jorulv 

Liaklev 

/18/ 5.3.2 Tiltakets påvirkning på næringsliv / Linguamed / Kari Haug 

næringsmiddelindustri og 

matproduksjon 

Warberg 

/19/ 7 Miljø- og kostnyttevurdering Stiftelsen Østfoldforskning, 

Hanne Lerche Raadal og 

Cecilia Askham Nyland 

Delrapporter, som underlag for denne KU’en, er tilgjengelig ved henvendelse til Ecopro. 




1. BESKRIVELSE AV TILTAKET 

1.1 Bakgrunn og begrunnelse for etablering av prosessanlegg for 

organisk råstoff, med bl.a. forholdet til gjeldende regelverk og 

regelverk i nær fremtid 

1.1.1 Tiltakshaver 

Midt-Norsk Kompost AS ble stiftet i Tromsø 5. juni 2002. Etter denne dato har 

Steinkjer kommune vedtatt å delta i selskapet, og ble i eget (nytt) stiftelsesmøte på 

Verdal 14. august 2002 aksjonær i selskapet. 

Dagens eiere representerer alle interkommunale avfallsselskap og kommuner fra 

Saltfjellet til og med Stjørdal/Malvik: 

Kommune / Selskap Eierandel Adresse Post 

Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) 17,47 Pb1295 Sentrum 8602 Mo i Rana 

Søndre Helgeland Miljøverk IKS (SHMIL) 19,08 Åremma 8664 Mosjøen 

Midtre Namdal Avfallsselskap IKS (MNA) 17,44 Barlia 7863 Overhalla 

Steinkjer kommune 9,66 Serviceboks 2530 7729 Steinkjer 

Innherred Renovasjon IKS (IR) 36,35 Russerveien 7650 Verdal 

Tab. 1.1 Dagens eiere 

På Generalforsamlingen 27. juni 2003 vedtok selskapet å utvide selskapskapitalen 

fra 1,0 til 10,0 millioner kroner fordelt på 10.000 aksjer à kr 1.000. Aksjefordelingen er 

i overensstemmelse med antall innbyggere i de enkelte selskapers / kommuners 

område. Totalt er det ca 220.000 personer innenfor eierselskapenes 41 kommuner. 

Den 7. juni 2004 vedtok Generalforsamlingen i selskapet å endre firmanavn til 

Ecopro as. Dette firmanavnet vil derfor bli brukt i det videre. 

1.1.2 Bakgrunn - formål 

Begrunnelsen for å samarbeide i et felles selskap for å ta hånd om våtorganisk 

matavfall er at det vil være lettere og billigere å imøtekomme fremtidige krav på dette 

området ved å drive et stort anlegg sammen enn flere små anlegg. 

Det forventes at kostnaden pr behandlet tonn matavfall skal bli lavere for eierne ved 

å drive et stort anlegg sammen enn det ville blitt med oppdatering av flere mindre 

anlegg ut fra nye krav. 

Eierne i Ecopro as representerer 41 kommuner, og dette samarbeidet vil gi store 

fordeler: 

• Mer kostnadseffektivt i forhold til mindre enheter 

• Bedre rustet til å møte fremtidig utvikling med nye krav 

• Miljømessig sikker løsning med god ressursutnyttelse 

• Større muligheter for produkt- og markedsutvikling 

• Større fleksibilitet 

• Bidrar til høyere beredskap 




Selskapets forretningsidé er å ivareta eiernes ansvar og interesser innen følgende 

områder: 

• Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale 

selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og 

hygienisk forsvarlig måte. 

• Samordne transport av innsamlet og utsortert avfall til felles behandlingsanlegg. 

• Markedsføre og selge restprodukter og energi fra prosesseringen. 

• Selge tjenester innen området avfallsbehandling. 

Ved salg av elektrisitet har Ecopro grunnlag for å få tilgang til grønne sertifikater. 

Ecopro reduserer store mengder av klimagassene metan og CO2, og har potensial til 

å selge CO2-kvoter. Dette avhenger hvilke virkemidler og rammebetingelser norske 

myndigheter legger opp til. Ecopro vil også vurdere alternativet med å videreforedle 

biogassen til drivstoff til biler. 

Selskapet planlegger å bygge et prosessanlegg basert på biogassteknologi for 

behandling av biologisk avfall. 

Selskapets målsetting er å utvikle en lønnsom og konkurransedyktig virksomhet som 

• tilfredsstiller kundenes krav til transport, mottak og håndtering / prosessering av 

biologisk/organisk avfall til akseptable priser 

• gir interessante og sikre arbeidsplasser, 

• ivaretar aksjonærenes økonomiske interesser gjennom lønnsom drift og dermed 

god avkastning til aksjonærene (god avkastning = lav behandlingskostnad = 

lavere renovasjonsgebyr) 

• viser samfunns- og miljøansvar. 

Ecopros planlagte anlegg vil kunne bli et av de mest moderne i verden, og Ecopro tar 

sikte på å designe anlegget på en slik måte at skoleklasser, publikum og 

forskningsmiljøer kan komme og lære av vår behandling. 

Anlegget vil kunne bli komplett med hensyn på miljøaspektet, ved at Ecopro har 

fokus på: 

� Smitte og beredskap 

� Lukt, ytre miljø og Helse-miljø-sikkerhet (HMS) 

� Reduksjon av klimagassene metan og CO2 (jfr Kyoto-avtalen) 

� Bioenergi / Grønn energi: Energigjenvinning/-produksjon 

� Kretsløptankegang ”Fra jord til jord” – videreforedling av bioresten til 

næringsstoff og jordforbedring overfor landbruket eller høyverdig blomsterjord 

i sekker for salg i markedet 

1.1.3 Regelverk 

Dette kapittel inneholder en kortfattet sammenstilling av gjeldende regelverk av 

betydning for etablering av et biogassanlegg. Det viktigste rammeverket i Norge og 

EU som gir føringer for regelverksutviklingen er også gjengitt kort. /1/ 

Status og valgte strategier for noen EU land som forventes å ligge langt framme i 

forhold til moderne avfallsbehandling, samt for de største kommunene i Norge, er 

også gjengitt. 




Organisk avfall kategoriseres på ulike måter i ulikt regelverk. I dette kapittel er det 

sett på regelverk og strategier som omfatter følgende avfallsbetegnelser som delvis 

overlapper hverandre: 

Våtorganisk avfall – omfatter biologisk lett nedbrytbart avfall fra husholdninger og 

næringsvirksomhet. Matavfall, hageavfall, slakteavfall, fiskeavfall etc. inngår i dette 

begrepet. 

Biologisk avfall (Biowaste) – EU terminologien for våtorganisk avfall. 

Biologisk nedbrytbart avfall – i praksis tenker man her på alt avfall som ved 

deponering vil kunne brytes ned anaerobt med tilhørende produksjon av klimagassen 

metan. Dette omfatter i tillegg til våtorganisk avfall bl.a. papir, papp og trevirke. 

Animalske biprodukter– En del av det våtorganiske avfallet som har sitt opphav i 

dyreriket. Omfatter slakteavfall og biprodukter, som ikke er egnet til humant konsum, 

fra alle typer dyr. Avfallet deles i tre kategorier avhengig av smitterisiko. 

Avløpsslam – Slam fra avløpsrenseanlegg. 

REGELVERK OG RAMMEBETINGELSER 

Forurensningsloven 

• Forurensningsloven forplikter kommunene til å sørge for innsamling av 

husholdningsavfall og ha de nødvendige anlegg for dette avfallet og for slam. 

Det er tilstrekkelig å ha avtaler med anlegg (kommunen trenger ikke eie 

anleggene). 

• Kommunenes ansvar for behandling av næringsavfall er bortfalt. Kommunale 

anlegg har imidlertid anledning til, mot betaling, å ta i mot næringsavfall som ikke 

skiller seg fra husholdningsavfall. 

Fra 01.07.2004 er 50 forskrifter som eksisterte med hjemmel i forurensningsloven og 

produktkontrolloven slått sammen til tre samleforskrifter, hvorav den ene er Forskrift 

om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). 

• Avfallsforskriften inneholder forbud mot deponering av våtorganisk avfall. 

• Forurensningsforskriften inneholder bl.a. regelverk for utslippstillatelser for 

virksomhet som håndterer avfall. 

Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som behandler 

animalsk avfall er hjemlet i Matloven, og § 2 definerer animalsk avfall på følgende 

måte: ”Animalsk avfall; skrotter eller deler av pattedyr, fugler og akvakulturdyr samt 

animalske produkter som ikke er godkjent og beregnet til omsetning som 

næringsmidler.” Forskriften skiller videre mellom høyrisikoavfall og lavrisikoavfall. 

Forskriften gjelder ikke for dyreekskrementer eller for matavfall. Denne forskriften vil 

bli opphevet når EUs forordning om animalske biprodukter ikke egnet til humant 

konsum (Biproduktsforordningen) blir implementert i norsk regelverk. 

Bestemmelsene i biproduktforordningen er til dels skjerpende i forhold til dagens 

gjeldende norske forskrift. 

Kommunehelsetjenesteloven 

• Loven hjemler bl.a. Forskrift om miljørettet helsevern som bl.a. omhandler smitte 

og smitteoverføring (rotter og skadedyr, dyrehold, avfall, avløp og renovasjon 

mv.). Forskriften omfatter bl.a. anlegg for avfall og gjenvinning. Kommunen skal 




påse at alle virksomheter som omfattes av Forskrift om miljørettet helsevern 

etterlever regelverket. Dette innebærer at kommunene skal føre tilsyn med 

enhver virksomhet med henblikk på å sikre helsemessig forsvarlig oppbevaring 

og håndtering av avfall. 

Matloven 

Matloven har som formål å sikre hele produksjonskjeden for næringsmidler og 

hjemler bl.a. gjødselvareforskriften. Forskriften stiller krav om registrering og merking 

av gjødselprodukter, og har særskilte regler for avfallsbaserte produkter (kompost og 

biorest). Produksjonsanleggene skal bl.a. ha særskilt internkontrollsystem etter 

gjødselvareforskriften og føre kontroll med råvarer og produkter. Forskriften gir også 

restriksjoner for bruk av produktene, avhengig av kvalitetsklasse (tungmetaller) og 

råvarenes opphav. 

For produkter som inneholder avløpsslam gir forskriften et litt ”tungt regime”, med 

krav om melding til kommunen før bruk på jordbruksarealer, krav om nedmolding og 

flere begrensninger i bruksområder. 

Matloven gir også hjemmelsgrunnlaget for kommende forskrift om animalske 

biprodukter som ikke er egnet for konsum. Forskriften skal implementere EU’s 

forordning om animalske biprodukter (jf. 1.1.3.4 nedenfor). Forskriften foreligger som 

forslag og har vært på høring. Regelverket er under stadige revisjoner, slik at 

endringer og presiseringer kommer med jevne mellomrom. 

Plan- og bygningsloven 

Plan- og bygningsloven med forskrifter gir krav om reguleringsplaner, byggetillatelser 

m.m. ved etablering av behandlingsanlegg. For store avfallsbehandlingsanlegg 

(kapasitet > 100 tonn per dag) er det også krav om konsekvensutredning. 

For større fjernvarmeanlegg (>10 MW) med konsesjon, kan det vedtas 

tilknytningsplikt til anlegget med hjemmel i plan- og bygningsloven 

Brann- og eksplosjonsvernloven 

Brann- og eksplosjonsvernloven hjemler bl.a. forskrift om brannfarlig eller trykksatt 

stoff som regulerer sikkerhetsmessige forhold bl.a. ved etablering av biogassanlegg. 

Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) har også utarbeidet en egen veileder om 

biogassanlegg. 

Arbeidsmiljøloven 

Arbeidsmiljøloven hjemler en rekke forskrifter som er aktuelle ved etablering og drift 

av avfallsbehandlingsanlegg. I forbindelse med biologisk avfallsbehandling nevner 

Ecopro spesielt forskrift om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med 

biologiske faktorer. 

Energiloven 

Energiloven stiller bl.a. krav om konsesjoner for elektriske anlegg (f. eks. 

biogassgenerator) og fjernvarmeanlegg over en viss størrelse, samt 

omsetningskonsesjon for elektrisk energi. Energiloven hjemler forøvrig flere 

forskrifter som bl.a. gjelder kraftomsetning, rapportering m.m. 

TRANSPORT OG OMLASTING – KRAV OM GODKJENNING / TILLATELSE 

Omlastingsstasjon for avfall er å betrakte som opplagsplass for avfall og må ha 

tillatelse etter Forurensningsloven. Dersom omlastingsstasjonen bare skal benyttes til 

matavfall fra husholdningene, er det normalt ikke krav om godkjenning etter Matloven 




og tilhørende forskrifter (inkl. kommende forskrift om gjennomføring av 

Biproduktsforordningen). 

I følge Forskrift om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som 

behandler animalsk avfall skal mellomlagringsplasser for animalsk avfall være 

godkjent av Mattilsynet. 

Biproduktsforordningen stiller krav om at anlegg og utstyr for mellomlagring av 

animalsk avfall (unntatt vanlig matavfall fra husholdningene) må godkjennes av 

vedkommende myndighet (trolig Mattilsynet). 

Tillatelser/godkjenninger gis normalt på visse vilkår og på bakgrunn av en søknad. 

Generelt vil tillatelse/godkjenning ikke bli gitt uten at vilkår og krav, slik det er 

beskrevet i de aktuelle bestemmelsene, blir ivaretatt. /5/ 

ØVRIGE RAMMEBETINGELER 

Sluttbehandlingsavgiften 

Den statlige sluttbehandlingsavgiften for avfall ble innført fra 01.01.1999 for å 

stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. Avgiften gjelder for avfall til 

deponi og avfall til forbrenning. Avgiftene er etter vedtak i Stortinget endret fra å være 

basert på mengde avfall levert til sluttbehandling til en utslippsbasert avgift, slik at 

avgiften nå baserer seg på anleggenes utslipp av miljøfarlige stoffer til luft og vann. 

Forbrenning 

Det ble iht. revidert nasjonalbudsjett for 2004 vedtatt å innføre utslippsavgift for 

avfallsforbrenning uten å gi tilskudd for energiutnyttelse. Dette er i overensstemmelse 

med krav fra EFTAs overvåkningsorgan ESA . 

Omleggingen har medført en reduksjon i det totale avgiftsnivået, og dermed vesentlig 

bedre vilkår for avfallsbasert energiproduksjon (forbrenning). 

Deponering 

Omleggingen av sluttbehandlingsavgiften innebærer at avgiften for avfall som 

deponeres, skal differensieres etter miljøstandarden ved anleggene. I tillegg kan det 

oppnås lav sats etter en konkret miljørisikovurdering av miljøvernmyndighetene. 

Deponiavgiften er fra 01.07.2003 differensiert i en høy og en lav sats, bl.a. avhengig 

av om kravene til dobbelt bunn- og sidetetting iht. avfallsforskriften er oppfylt eller 

ikke. Avgiften på deponering ble økt med om lag 20% i 2004. 

Grønne sertifikater 

Regjeringen har foreslått at det opprettes et felles pliktig marked for fornybar 

elektrisitet i Norge og Sverige fra 2006 (utsatt 1 år). Dette vil øke inntektsgrunnlaget 

for produsenter av fornybar elektrisitet, også f. eks. fra gassgeneratorer basert på 

biogass. Gjennomsnittsprisen for sertifikater i Sverige har i perioden august 2003 – 

august 2004 vært tilsvarende ca 0,20 NOK/kWh. 

FØRINGER OG STRATEGIER 

EUs rammeverk 

Som en oppfølging av EU’s 6. miljøprogram fra 2002 utarbeides egne temastrategier 

på ulike områder som kan få betydning for politikk og regelverk av betydning for 

organisk avfall: 




Temastrategi for beskyttelse av jordsmonn 

Utgangspunktet er ønsket om en jordvernspolitikk som motvirker den erosjonen og 

utarmingen av jordsmonnet som særlig er et problem i sørlige og sørøstlige EU land. 

Tilbakeføring av organisk materiale til jordbruket er en viktig målsetting for denne 

politikken. 

I denne sammenhengen har det tidligere vært skissert som en løsning å etablere et 

rammedirektiv for jordvern, med egne direktiver for hhv. slam og bioavfall. For noen 

år siden ble det derfor utarbeidet et arbeidsdokument for et bioavfallsdirektiv. De 

siste signalene fra EU går imidlertid på at reguleringer for biologisk avfallsbehandling 

ikke vil komme som et eget bioavfallsdirektiv under rammedirektivet for jordvern, men 

i stedet bli innarbeidet som et teknisk vedlegg i et revidert rammedirektiv for avfall. 

Temastrategi for avfall 

Temastrategi for avfall fra 2003 oppfordrer medlemslandene til å sette fokus på hele 

avfallskjeden, fra uttak av naturressurser, produksjon og forbruk til avfall som råvare 

gjennom: 

• Kvantitative mål for avfallsforebygging. 

• Anvendelse av markedskreftene for økt gjenvinning. 

Strategien har hatt to runder med høringer, hvorav den siste ble avsluttet i september 

2004. Endelig strategi vil etter planen bli utarbeidet mot slutten av 2005, og vil ha 

avfallsforebygging og gjenvinning som hovedmål. 

Det tidligere nevnte arbeidsdokumentet for et bioavfallsdirektiv (Arbeidsdokument 2 

fra 2001) vakte en del oppsikt fordi det i tillegg til å sikre standarder for 

kompostprodukter, også hadde som utgangspunkt å fremme biologisk behandling 

bl.a. ved å påby kildesortering for tettbygde områder og å forby 

kjøkkenavfallskverner. Et arbeidsdokument er imidlertid kun et uformelt 

diskusjonsgrunnlag som ikke nødvendigvis representerer kommisjonens syn på 

området. 

I løpet av den tiden som har gått synes det som regelverket om biologisk behandling 

vil bli lagt inn som et teknisk vedlegg i et revidert rammedirektiv for avfall. 

Regelverket vil sannsynligvis konsentrere seg om prosesskrav og produktkrav, og vil 

neppe inneholde vidtgående bestemmelser, som f. eks. påbudt kildesortering, for å 

fremme biologisk behandling. Det er lite som tyder på at regelverket vil gi vesentlige 

endrede føringer i forhold til etablert norsk praksis. 

Implementering av et direktiv i norsk lovgivning tar vanligvis 3-4 år, mens et teknisk 

vedlegg til et revidert rammedirektiv for avfall vil kunne ta ytterligere et par år. Det er 

derfor lite trolig at norske regler på området endres som følge av nye EU regler før 

tidligst 2010. 

Klimahandlingsprogram 

EU utarbeider også klimahandlingsprogram. Dette har en relevans i forhold til 

biologisk avfallsbehandling fordi kompost/biorest inneholder en del tungt nedbrytbart 

organisk bundet karbon som alternativt i et forbrenningsanlegg ville oksidert til 

karbondioksid. En økning av jordbundet karbon reduserer mengden karbondioksid i 

atmosfæren og dermed også drivhuseffekten. 




Forordning om animalske biprodukter 

Gjennom EU-forordning (EF 1774/2002) om animalske biprodukter ikke egnet til 

humant konsum (Biproduktforordningen) skal overføring av smittsomme sykdommer 

til dyr eller mennesker via animalske biprodukter forhindres (EU, 2002). 

• Forordningen deler avfallet inn i tre kategorier basert på smitterisiko. Vanlig 

våtorganisk avfall (kjøkkenavfall) havner i kategori 3 og kan behandles i 

godkjente komposterings- og biogassanlegg, med visse prosesskrav til 

hygienisering (temperatur, partikkelstørrelse og oppholdstid). For 

husholdningsavfall er det imidlertid gitt unntaksbestemmelser, slik at dette skal 

reguleres av nasjonal lovgivning inntil EU’s regler for bioavfall foreligger. 

• Mange typer slakteavfall fra friske dyr (inkl. akvatiske organismer), samt mage- 

og tarminnhold fra slike, kan behandles i biogass- og komposteringsanlegg med 

visse krav til hygienisering. 

• Dyr som ikke er slaktet for humant konsum, avløpsslam fra slakterier etc. er 

kategori 2 avfall og kan behandles i biogass- og komposteringsanlegg etter 

særskilt varmebehandling (sterilisering). 

• Syke husdyr, matavfall fra internasjonal transport og såkalt spesifikt 

risikomateriale, er kategori 1 avfall og skal deponeres etter forutgående 

sterilisering eller forbrennes. 

• Avfall som inneholder rester av dyr kan ikke lenger brukes som dyrefôr (untatt til 

pelsdyr og kjæledyr). Matavfall fra storhusholdninger som benyttes til dyrefôr vil 

bli berørt av forordningen. Det er gitt overgangsordninger fram til 1. november 

2006. 

I løpet av inneværende år har det kommet flere forordninger som spesifiserer 

biproduktforordningen. Spesielt nevnes EF 92/2005 som åpner for fem nye tekniske 

behandlingsløsninger for avfallet. 

Noen europeiske lands strategivalg 

Sverige 

Sverige vedtok i 1998 at deponiforbudet for organisk avfall skal gjelde fra 2006. Det 

er også innført deponiavgift. 

Foreløpig har kun omlag 15% av svenske kommuner innført henteordning for 

kildesortert organisk avfall. Det er etablert noe over 100 mindre komposteringsanlegg 

(< 5.000 t/år) og ca 25 større komposteringsanlegg. Omlag 10 utråtningsanlegg er 

etablert og flere er under planlegging/bygging. Det er imidlertid relativt lite 

våtorganisk husholdningsavfall som utråtnes. I 2003 ble det behandlet kun 14.000 

tonn kildesortert våtorganisk husholdningsavfall i biogassanlegg, mot 89.000 tonn i 

komposteringsanlegg. 

Det er satt et nasjonalt mål om at man innen 2010 skal øke gjenvinningen av 

matavfallet i biologiske behandlingssystem fra dagens 22% til 35% (www.rvf.se) . 

Utviklingen går mot biogassløsninger. Bygging av biogassanlegg og utnyttelse av 

biogass som en fornybar drivstoffkilde har fått bred støtte i Sverige 

(www.compostnetwork.info), og de fleste anleggene har mottatt et betydelig offentlig 

investeringstilskudd. 

Sverige har hatt en bevisst strategi for å etablere bærekraftige kretsløp for energi og 

næringsstoffer mellom land og by som fremmer anaerob utråtning med produksjon 

av biogass og flytende gjødselrest. Som en del av strategien er det også etablert 

sertifiseringsordninger for å sikre kvaliteten på kompostprodukter og biorest. 




Danmark 

Danmark utarbeidet i 1999 en nasjonal avfallsstrategi (Affald 21) der 

hovedprinsippene var å øke kildesorteringsgraden og utvikle nye metoder for 

behandling av avfall. 

Danmark har hatt god forbrenningskapasitet, og har derfor et betydelig potensial for å 

øke kildesorteringsgraden. Biogassanlegg har en lang tradisjon i Danmark, særlig for 

gjødsel og slam, og er den prioriterte løsningen for behandling av kildesortert 

organisk avfall. Gjennomførte forsøk med håndtering av våtorganisk 

husholdningsavfall i biogassanleggene har imidlertid vist at det er en del tekniske 

utfordringer. I 2001 ble kun ca 5 % av det våtorganiske husholdningsavfallet 

utsortert. 

De siste årene er det gjennomført omfattende utredninger innen temaet, hvorav 

enkelte konkluderer med at forbrenning er en samfunnsøkonomisk bedre løsning enn 

utsortering og biologisk behandling. I regjeringens nye avfallsstrategi fra 2003, for 

perioden 2005-2008, slås det fast at det er lokale forhold som vil avgjøre om 

utsortering eller forbrenning vil være riktig miljømessig og økonomisk 

(Miljøministeriet, 2003). Det pågår et prosjekt for å utvikle et dataverktøy som kan 

hjelpe kommunene i vurderingen. Det er følgelig ingen samlet nasjonal strategi for 

økt utsortering av organisk avfall per dato. 

Tyskland 

Kildesortering av bioavfall er svært utstrakt i Tyskland. Andelen husholdninger som 

sorterer ut denne fraksjonen varierer fra 60% til 75% avhengig av region (2001). Ca. 

20% av kommunene har ikke innført henteordninger for bioavfall 

(www.compostnetwork.info). 

Nederland 

I Nederland har obligatorisk kildesortering av våtorganisk avfall medført at over 90% 

av husholdningene sorterer ut dette avfallet. Kravet om kildesortering er kombinert 

med krav til minimumsløsninger for håndtering av den utsorterte fraksjonen. Fram til 

nå har minimumsløsningen vært kompostering, men dette kan for fremtiden 

alternativt bli anaerob utråtning i biogassanlegg. 

Avfallsstrategien ble nylig revurdert og konsolidert bl.a. basert på en livsløpsanalyse 

som konkluderer med at kompostering er en miljømessig fordelaktig løsning 

sammenliknet med forbrenning (www.compostnetwork.info). 

Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) 

Regjeringens miljøvernpolitikk, som er lagt fram for stortinget i stortingsmelding nr. 

21 (2004-2005), har som resultatmål å øke mengden avfall til gjenvinning til 75% i 

2010 og videre til 80%. Meldingen synes å likestille energigjenvinning og 

materialgjenvinning i denne sammenheng – noe som i så fall er en endring av 

avfallshierarkiet der materialgjenvinning har vært rangert over energigjenvinning. 

Regjeringen tar sikte på å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra 2009. Dette 

innebærer at omlag 1 million tonn avfall som i dag deponeres må finne annen 

behandling. Endringen planlegges innført som en forskriftsendring, med muligheter 

for unntak basert på miljømessige og distriktsmessige hensyn. 

Regjeringen ønsker forøvrig en mer effektiv virkemiddelbruk, bl.a. ved å 

• effektivisere eksisterende forbud mot deponering av våtorganisk avfall ved å 

styrke tilsynsfunksjonene og 




• bygge tiltro til og skape markeder for gjenvinning av organisk avfall. 

Meldingen peker på at det som følge av biproduktforordningen knytter seg stadige 

utfordringer til sikker og effektiv behandling og utnyttelse av våtorganisk avfall og 

slam. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak for å sikre en positiv utnyttelse av 

organisk avfall, herunder til energiformål. Meldingen kommer ikke nærmere inn på 

hva som menes med energiformål eller hva slags tiltak som er aktuelle. 

Status og strategivalg i noen norske kommuner 

Kort historikk 

Økte krav til avfallshåndtering de siste årene, bl.a. forbud mot deponering av 

våtorganisk avfall og økte miljøkrav til deponier, har ført til at mindre norske 

kommuner må samarbeide om avfallshåndtering. Som regel skjer dette ved at det 

opprettes interkommunale avfallsselskap som håndterer avfallet for 

medlemskommunene. 

Dette har gitt en stor reduksjon i antall deponier, samtidig som det er investert i en 

rekke nye gjenvinningsanlegg for organisk avfall – først og fremst i form av 

komposteringsanlegg. 

Kommuner som har hatt tilgjengelig kapasitet for forbrenning av avfall, har generelt 

ikke innført utsortering og separat håndtering av våtorganisk avfall. 

Lillehammer kommune/GLØR: 

Mjøs-regionen ble pålagt restriksjoner på deponering av våtorganisk avfall i starten 

av 1998. Som en følge av dette valgte avfallsselskapene Hias iks på Hamar, GLT- 

Avfall iks på Gjøvik og GLØR iks på Lillehammer å gå sammen om å bygge et 

biogassanlegg med Cambi som totalleverandør. Mjøsanlegget ble ferdigstilt i 

2000/2001, og behandler i dag våtorganisk avfall fra ca 75 000 husholdninger i 

Mjøsregionen. 

Avfallet blir forbehandlet (malt i kvern og grov-/finsortert), kokt med temperatur opp til 

138 °C og pumpet inn i en tank på 2000 m 3 der det produseres biogass. Gassen 

ledes, sammen med biogass fra avfallsdeponiet, til energisentralen der det 

produseres damp til kokingen og elektrisk strøm for internt bruk og salg på offentlig 

nett. I 2004 ble elektrisitet tilsvarende 1,1 GWh solgt til den lokale nettleverandøren 

(Eidsiva Energi). 

Den flytende massen fra biotanken avvannes i sentrifuge før den tørre delen går til 

rankekompostering sammen med hageavfall og kvist. Den ferdige komposten 

blandes med torv og/eller sand til forskjellige typer jordprodukter. Jordproduksjonen 

er i oppstartfasen, og vil komme på markedet for salg om kort tid. 

Oslo kommune 

Oslo har tilstrekkelig forbrenningskapasitet og har ingen utsortering av våtorganisk 

avfall i dag. Imidlertid legges det fram forslag om nokså utstrakt utsortering og 

levering til biogassanlegg i forslag til ny avfallsplan 2005-2008 

(www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no) . Dette er basert på Byøkologisk 

program 2002-2014 som er Oslo kommunes rammeverk for miljøvern. Bystyret i Oslo 

vedtok i juni 2005 en handlingspakke for klima og energi som bl.a. innebærer at det 

skal innføres kildesorteringssytem for våtorganisk avfall (matavfall) i Oslo. 

En utredning fra renovasjonsetaten i Oslo fra 2002 konkluderte med at behandling i 

biogassanlegg vil være den beste løsningen for Oslo 




Bergen kommune 

Bergen deltar i det interkommunale selskapet BiR, som selv har tilstrekkelig 

forbrenningskapasitet. BiR har ingen utsortering av våtorganiska avfall i dag. 

BiR har nylig gjennomført en prosess med ny avfallsplan. Der er det ikke lagt inn noe 

mål om separat innsamling av våtorganisk avfall i perioden fram til 2008 (Toralf 

Igesund, pers. med.). 

Trondheim kommune 

I Trondheim utvides nå forbrenningskapasiteten nokså vesentlig. Kommunen har ikke 

utsortering av våtorganisk avfall, og vil ikke innføre dette med mindre det kommer 

endringer i rammebetingelsene som gjør det nødvendig (Trygve Oslandsbotten, pers. 

med.). 

Stavanger kommune 

Stavanger deltar i det interkommunale selskapet IVAR. IVAR etablerte 

komposteringsanlegg før det var på tale å etablere forbrenningsanlegg i regionen. 

Forbrenningsanlegg ble etablert senere, slik at løsningen nå er utsortering av 

våtorganisk avfall til kompostering, i kombinasjon med forbrenning av restavfall. 

Nye utfordringer 

En rekke forhold nasjonalt og internasjonalt vil kunne gjøre det nødvendig for en 

rekke norske kommuner å revurdere avfallsstrategiene: 

• EU’s pågående strategiarbeid på områdene jordsmonn, avfall og klima. 

• EU’s hygienemessige innstramninger i ABP-forordningen. 

• Norsk utvidelse av deponiforbud til å gjelde alt nedbrytbart avfall 

• Økte krav til effektiviteten for eksisterende utsortering/deponiforbud 

• Økende aksept/likestilling av forbrenning med energiutnyttelse i forhold til 

materialgjenvinning. 

• Vekslende erfaringer med enkle komposteringsanlegg for norsk avfall. 

• Økende energipriser og økt fokus på fornybar energi 

Det er mye politikk innen dette feltet, dermed er det vanskelig å si noe sikkert om hva 

resultatet av bl.a. EU’s arbeid blir før det foreligger endelig. 

En utvidelse av deponiforbudet vil kunne gi behov for noe større 

behandlingskapasitet på biologiske behandlingsanlegg, men størstedelen av de nye 

typene nedbrytbart avfall vil være lite egnet for behandling sammen med kildesorterte 

våtorganiske fraksjoner. Mye av avfallet er tyngre nedbrytbart og mer sammensatt/ 

forurenset. Det vil derfor bli behov for en betydelig utvidelse av eksisterende 

forbrenningskapasitet. NRF (2005) har utredet rammebetingelser for energiutnyttelse 

av avfall i Norge, og slår fast at bedre rammebetingelser i både Sverige og Danmark 

gir et økende marked for avfallseksport til forbrenning. Hovedforskjellene ligger i den 

norske sluttbehandlingsavgiften og at man i Norge som regel må ta en betydelig 

tilleggsinvestering i fjernvarmeanlegg for å oppnå krav til energigjenvinning, der 

svenskene typisk har etablerte fjernvarmesystem. Innenfor eksisterende 

rammebetingelser, og med relativt lave transportkostnader, må Ecopro derfor 

forvente å få et økende underskudd på innenlandsk forbrenningskapasitet og stadig 

mer avfallseksport til våre naboland. 

Alternativt må regelverket gi en åpning for å kunne gi det nedbrytbare avfallet en 

mindre omfattende stabilisering som forbehandling før deponering (mekanisk 

biologisk forbehandling, biocelledeponering e.l.). 




Det vil fortsatt være drivkrefter for utsortering og biologisk behandling. Tilbakeføring 

av næringsstoffer og humus til jordbruket vil ha stor betydning i regioner med dårlig 

jordsmonn, der erosjon og tørke gir dårlige avlinger. Resirkulering av humus og 

næring er særlig viktig for ikke-fornybare ressurser som torv og fosfor. Binding av 

atmosfærisk karbon i kompostprodukter kan være et interessant bidrag for å 

redusere drivhuseffekten. 

Høyere energipriser og hygienemotiverte prosesskrav og produktkrav som krever 

dyrere og mer avanserte behandlingsløsninger, gjør at utråtning med 

energiproduksjon synes å gi et bedre svar på utfordringene enn kompostering. 

1.1.4 Anbudsprosessen – valg av leverandør (totalentreprenør) 

Tiltakshaver inviterte våren 2004 tre tilbydere (som tidligere var prekvalifiserte i egen 

internasjonal anbudsrunde) til å gi teknisk og finansielt tilbud på prosjektering, 

utførelse, igangsettelse og 3 års drift av anlegget (før Ecopro tar over anlegget). 

De prekvalifiserte tilbyderne var: 

1. Solum AS, Danmark 

2. Bioplan Hardanger AS, Odda 

3. Cambi AS, Asker 

Ecopro ønsket å etablere kontrakt med en totalentreprenør for prosjektering og 

utførelse av prosessanlegget, som også skal stå for den samlede planlegging, 

bygging, igangsetting og drift av anlegget, inklusive tomteopparbeidelse og 

bygningsmessige aktiviteter. 

Totalentreprenøren skal derfor ha evne til å kunne påta seg ansvaret for 

prosjektering og bygging av anleggets prosessfunksjoner, og samtidig være 

koordinator for planlegging og bygging av nødvendige andre kompletterende ytelser 

under en kontrakt. 

Ecopro as inngikk i desember 2004 kontrakt med det norske teknologiselskapet 

Cambi as om planlegging, bygging og drift av et behandlingsanlegg (biogassanlegg) 

for organisk/animalsk avfall og slam i Verdal. 

I den avtalen som ble inngått vil Cambi as sin oppgave være å gjennomføre en 

engineeringsfase på 13 måneder, der alle forhold knyttet til anleggets utforming skal 

avklares og detaljeres. Cambi as skal utvikle en Turn Key-pakke, der Cambi as påtar 

seg et samlet ansvar for prosjektering, bygging og drift av behandlingsanlegget i 

minst tre år etter overtakelse. 

Cambi as skriver i sin pressemelding (www.cambi.no) bl.a. ”… If all options in this 

contract are exercised it will be the largest contract ever awarded to Cambi. When 

completed the plant will be among the most advanced plants in the world in treating 

sewage sludge and biowaste. 

Forutsatt at alle offentlige godkjenninger er på plass og at Ecopros styre endelig 

godkjenner Cambi’s fastpristilbud på Turn Key, kan byggingen starte opp i mars 2006 

(forutsatt positivt utfall fra den politiske behandlingen av konsekvensutredningen og 

reguleringsplanen). Det er en av forutsetningene at behandlingskostnaden (kr/tonn) 

skal være konkurransedyktig i markedet. 




I den endelige utformingen skal anlegget fremstå med en høy hygienisk standard, og 

det legges stor vekt på å minimalisere eventuelle negative virkninger av anlegget. 

Norsk Standard, NS 3431, skal gjelde som alminnelige kontraktsbestemmelser. 

Leverandøren ble valgt på grunnlag av Ecopros strenge krav til hygienisering og til 

kontroll av ulemper med blant annet lukt og støv. 

Kontrahering, planlegging (engineering og management) og bygging inkludert driftsperioden 

er tenkt gjennomført i fire trinn (Ecopro er pr august 2005 halvveis på trinn 

2): 

Fig. 1.1 Prosjektets utvikling i 4 trinn 

F iguren viser prosjektets utvikling i 4 trinn. Totalentreprenøren er styrende i trinn 2, 3 

og 4. Byggherren er styrende 

i Trinn 1, og skal delta som premissgiver og godkjenne 

ethvert tiltak som Totalentreprenøren foreslår i Trinn 2 og 4. 

Trinn 1, Kontrahering av engineering og management med opsjon på 

prosessanlegget 

Engasjement av totalentreprenør for leveranse av prosessanlegget, og for engineering 

og 

management av kompletterende ytelser. Leveringen av prosessanlegget 

står som 

opsjon gjennom Trinn 2. 

Trinn 2, Engineering 

Engineering 

av et komplett anlegg med utarbeidelse av 

grunnlag for og innhenting av 

tilbud for engasjement av entreprenør 

for nødvendige bygninger, anlegg og andre 

nødvendige ytelser for komplettering av totalentreprisen for prosessanlegget. 

Engineering gjennomføres av totalentreprenøren for prosessanlegget i nært 

samarbeide 

med byggherren og med denne som premissgiver. 

Trinn 

3, Bygging, 

testing og overtakelse 

Engineering og management med kontrahering, bygging og testing av komplett anlegg. 

Ansvar for gjennomføring påhviler Totalentreprenøren. 

Trinn 4, Drift og vedlikehold 

Drift og vedlikehold av anlegget som omfattes av totalentreprisen over 

en bestemt 

periode (3 år). Ansvaret for at driftsparametrene oppnås påhviler Totalentreprenøren. 

1.1.5 Ecopros krav til leverandør (totalentreprenør) 

Ecopro som tiltakshaver har satt flere viktige kravspesifikasjoner som premissfaktorer 

overfor Cambi: 




• Behandlingsanlegget skal bygges som et prosessanlegg basert på 

biogassteknologi, og i samsvar med høy internasjonal standard 

• Etter at anlegget er ferdig bygget, og etter gjennomført prøvedriftsperiode, skal 

totalentreprenøren(selskapet som leverer prosessanlegget) videre kunne påta seg 

ansvaret for teknisk drift av anlegget i opptil 3 år! Ansvaret for at driftsparametrene 

oppnås hviler på totalentreprenøren. 

• Driften av anlegget skal i løpet av 3 års driftsfase ha utviklet sitt system for 

kvalitetsledelse (NS-ISO 9002) og miljøledelse (NS-ISO 14000), og være 

en 

sertifisert virksomhet i henhold til disse standardene. 

• Prosessanlegget skal kunne tilfredsstille alle krav til behandling av ulike typer 

avfall som beskrevet i EU-forordning 1774/2002 (nye og strengere krav på 

behandling av animalsk avfall) 

• Anlegget 

skal fremstå som luktfritt under ordinær drift overfor omgivelsene 

• Det skal legges vekt på løsninger som sikrer at anlegget ikke slipper ut luktstoffer 

under ordinær drift og ved alminnelige uhellsituasjoner og driftsstans 

• Det skal installeres luktrenseutstyr på luktende utslipp, og alle områder/aktiviteter 

skal ha undertrykksventilasjon med avtrekk til luktbehandlingsanlegg 

• Mottak og tømming av inngående materiale 

skal foregå innendørs, og med tette 

vegger / porter / sluser som kan lukkes helt. Alle biler skal vaskes / desinfiseres før 

de ruller ut fra anlegget. Det legges vekt på ren / uren sone i hele anlegget. 

• Mottaket skal ha en innelukket bufferkapasitet på min 3 døgn, i tilfelle kortvarig 

driftsstans 

• Mellomlagring av avfall og slam i opptil 3 dager skal kunne utføres uten at 

dette 

gir lukt utendørs. Ved driftsstans stopper all mottak 

av avfall. 

• Det skal bygges eget kjølerom, foreløpig kjøleromskapasitet 200 m3 

• Det skal kunne etableres et system for analyse av alt materialet som mottas på 

anlegget før det går videre i prosessen 

• Hygieniseringstrinnet (høy temperatur tar knekken på alt av bakterier, 

virus m.m.) 

i forkant av den anaerobe utråtning(hvor det produseres gass og jordprodukt/biorest) 

• Jordproduktet (bioresten fra råtnetanken) skal være tilnærmet luktfri 

• Målet er å oppnå kvalitet helst klasse 0, minimum klasse 1 i 

Gjødselvareforskriften 

(klasse 0 i jordproduktet betyr at det kan brukes som 

næringsstoff i økologisk matvareproduksjon) 

1.2 Hva er prosessanlegg for organisk 

råstoff? 

Med organisk råstoff menes matavfall, slam, slakteavfall og lignende som mottas 

for 

prosessering og behandling i Ecopros anlegg. 

1.2.1 

Teknologivalg 

Ved prosjektering av nytt anlegg må man få oversikt over hvilke avfallsfraksjoner 

man 

vil / må prosessere, og velge metode ut fra dette. 

Ved å velge en høytermisk metode 

(jfr alternative forbehandlingsmetoder 1 – 5 

under) 

har man større fleksibilitet i å ta imot forskjellige fraksjoner animalsk avfall. 

Generelt vil nedkverning i små biter kreve kortere behandlingstid (fordi temperaturen 

i 

massen stigere fortere) enn grov nedkverning. 

Dersom man beslutter å kun ta imot kat III-materiale, er det tilstrekkelig med lav- 

termisk behandling. Selv om bioavfallsdirektivet 

vil komme med alternative 




godkjennbare behandlingsmåter, er det ingen grunn til å tro at den metoden som 

forordningen for både kompost og biogass (krav på 12 mm / 70 o skisseres i ABP- 

C / 1 

time) 

ikke vil bli en av dem. 

Utgangspunktet (rammebetingelsen) 

er minimumskravet. Det skilles mellom to 

”hovedtyper” teknologi: A Lav - termisk og B Høy - termisk behandling. 

A Lav-termisk behandling 

Reaktorkompostering 

eller biogass 

Forbehandling: 

o 

o Minimumskrav: 

Partikkelstørrelse max 12 millimeter ved min 70 C og 1 time. 

Hovedtype anlegg: 

A1 Lukket reaktor-/bingekompostering, inkl. utråtning (biogassproduksjon, 

men med fokus på kompostproduktet). 

Momenter / Utfordringer: 

o Type råstoff inn blir begrenset. Kun deler av kat. III. Slam i egen linje. 

o Partikkelstørrelse/forbehandling 

o Temperaturovervåking over tid på hele massen og mulighet for å styre 

temperaturen 

o Et sånt anlegg krever 

en del maskinelt utstyr. Hvis åpent anlegg vil 

plassering/lokalisering i forholdt til avsetning av energi bli en stor utfordring. 

A2 Biogass/utråtning. 

Momenter 

/ Utfordringer: 

o Type råstoff inn blir begrenset. Kun kat. III. Slam delvis i egen linje? 

o Partikkelstørrelse / forbehandling 

o Potensialet på biogass fra slam blir ikke utnyttet fullt 

ut (derimot vil en med 

temp på ca 16 5 assproduksjonen fra spesie i 

50 % eller høyere). 

o C oppnå at g lt slamproduktet bl 

B Høy-ter nd 

F behan 

o Temp > 100 o misk beha ling 

or dling 

C, avhengig av partikkelstørrelse og beh andlingstid 

Alternative metoder 

på forbehandling (dvs i praksis hygieniseringstrinnet, jfr. krav i 

d en animalske biproduktforordningen 

- EU 1774 //2002) 

Meto- Findeling/ Tid/temp/trykk 

Batch- eller kont. 

de Part.størr. 

system 

1 133 

millimeter 

o C i minst 20 min. v/ minst Batch-system eller 

3 bar 

kontinuerlig system 

2 100 25 min. , og 

tidig 

Batch-system 

o C i minst 1 

kjernetemp > 110 o C i minst 120 min., og 

kjernetemp > 120 o C i minst 50 min 

Tid- og temp.kravene skal oppfylles sam 

3 100 , og Batch-system eller 


o C i minst 95 min. 


kjernetemp > 120 o C i minst 13 min. 

4 100 C i minst 16 min. , og 

g 

o 


kjernetemp > 120 o C i minst 8 min., o 

Batch-system eller 





kjernetemp > 130 o 5 80 

al oppfylles samtidig 


o C i minst 120 min. , og 

kjernetemp > 100 o C i minst 60 min. 

Tid- og temp.kravene sk 

Tab. 1.2 Høy-termisk behandling. Alternative metoder på forbehandling 

Hovedtype anlegg 

o 

B1 Termisk hydrolyse (for Ecopro m/ slam: temp opp mot ca 165 C) 

Momenter / Utfordringer: 

nlegget vil kunne ta i mot både kat. II og III – avfall. Med temp på ca 165 o A 

C vil 

gassproduksjonen fra spesielt slamproduktet bli 

over 50 % høyere enn med 

o 

”tradisjonelt” 

anlegg (12 mm / 70 C / 1time). 

Det vil være interessant å vurdere ”infisert” husdyrgjødsel som råstoff i beredskap 


regionen. Et slikt anlegg vil dekke dagens og antatt fremtidige ”krav” på smitte og 

beredskap, ha fokus på energiproduksjon, samt et sterilt men næringsrikt 

kompostprodukt som med en videreforedling bør oppnå en god markedspris. 

1.2.2 Energileveranser fra avfall 

Bare 11% av avfallet i Norge (NRF okt. 2004, /2/) blir utnyttet til energiproduksjon. 

Et 

stort 

ubrukt potensial gir avfallsselskapene muligheter til foredling av avfalllet, 

verdiskaping og nye inntekter. Noen avfallsselskaper 

har gått langt i å utnytte disse 

mulighetene gjennom avfallsforbrenning, 

utnyttelse av deponigass og 

biogassproduksjon fra bl.a. våtorganisk avfall. Men for de fleste avfallsselskapene er 

energiproduksjon nytt land; med nye markeder og 

nye teknologier. Med de stadig 

strengere 

krav som myndighetene setter for håndteirng av avfallet blir 

energiproduksjon mer og mer aktuelt. I tillegg kommer det nye rammebetingelser som 

skal fremme bruken av fornybare energikilder. Det planlagte markedet for såkalte 

grønne sertifikater vil gjøre det mer attraktivt å produsere strøm fra avfall. 

Rammer og forretningsmuligheter 

Tre 

hovedveier fra avfall til energi: 

o Forbrenning av avfall til varme og eventuelt kraft 

o Deponigass 

til kraft og eventuelt varme 

o Biogass fra anaerobisk 

nedbrytning av bl.a. våtorganisk avfall kan gi kraft og 

varme. 

Kra ft og varme er derfor mulige salgsprodukter fra slik håndtering av avfallet. Men for 

avfallsselskapene er det 

mange mulige forretningsstrategier hvor produktet kan være 

et 

mer eller mindre brensel, for eksempel flis, briketter, gass m.m. I tillegg bør 

selskapene vurdere om energiproduksjonen kan dekke egne behov. 

Valg av løsning i det enkelte tilfelle må være resultatet av en avveining av: 

- ressurser 

- kapital til investering 

- kompetanse 




- risikovilje 

- markedsvurdering 

Kraftsalg 

Kraft 

som produseres fra avfall, uten for store avbrudd i leveringen, forutsettes å 

kunne selges i markedet for ca. 0,25 kr/kWh. Dersom det forutsettes en ordning med 

grønne sertifikater, slik det fungerer i Sverige, så vil kraften få en tilleggsverdi på ca. 

0,20, dvs. i alt 0,45 kr/kWh. Det er her ikke tatt hensyn til eventuelle 

tilknytningskostnader i nettet. 

Dersom avfallsselskapene selger direkte til sluttbruker vil det 

være fritak for el-avgift. 

Verdien 

vil i så fall øke til 0,55 kr/kWh forutsatt at avfallsselskapet får hele gevinsten 

ved avgiftsfritaket. 

I den grad avfallsselskapet kan nyttiggjøre kraften til eget bruk, og erstatte innkjøpt 

kraft, vil man i tillegg spare nettleie. Verdien settes derfor til 0,75 kr/kWh (det legges 

her til grunn en nettleie på 20 øre/kWh, i Nord-Trøndelag 

ligger denne på 40-50 

øre/kWh). 

Dette forutsetter at også produksjonen til eget bruk vil kvalifisere til grønt 

sertifikat. 

Dersom ikke produksjon og bruk skjer helt uten å knyttes til det eksterne 

kraftnettet, vil det også her påløpe tilknytningskostnader. 

Varmesalg 

Varme solgt til industriell bruker eller til fjernvarmedistributør antas å kunne selges 


0,20 kr/kWh. 

Ved salg til forbruker gjennom et distibusjonsnett kan verdien være det 

dobbelte. 

Ved å dekke eget varmeforbruk, som ellers ville være basert på kjøpt 

energi, kan man anta en verdi på 0,50 kr/kWh. 

Annet 

Verdien av gass fra biogassanlegg med 

enkel rensing antas å være 0,30 kr/kWh 

(2004). 

Tørt 

avfall kan foredles til brensel som for eksempel briketter til en verdi av 0,20 

kr/kWh. 

Gjennom å ta ansvar for investering og drift av lokale varmesentraler basert på for 

eksempel flis eller briketter, antas varmen å kunne selges til en verdi av 0,40 kr/kWh. 

1.2.3 

Råstoff og kvalitet 

TYPE RÅSTOFF OG MENGDER SOM ECOPRO SKAL BEHANDLE 

Kapasitet for behandlingsanlegget er pr. dato planlagt til 30.000 tonn, hvorav 

o ca 50 % er kildesortert våtorganisk avfall fra husholdninger, og 

o ca 50 % er avløpslam fra renseanlegg. 

I tillegg skal anlegget kunne ta i mot organisk avfall / råstoff fra næringsvirksomhet 

og 

landbruk. 

Aktuelle avfallstyper kan være: fiskeavfall/matoljeprodukter, kassert tonnasje innen 

frukt og grønnsaker, kassert tonnasje innen ferdig tilvirket fisk- og kjøttvarer, 

kjøtt og 

benmel, 

slakteriavfall, husdyrgjødsel for destruksjon (v/smitte). 

Anlegget skal ikke ta i mot ”spesifikt risikomateriale” (SRM) eller lignende innen kat.I. 




Anlegget skal planlegges med tanke på en fremtidig kapasitetsutvidelse på ca 50 

% 

for behandling 

av organisk avfall, dvs samlet økning på opp til ca 45. – 50.000 

tonn/år. 

Prosessanlegget skal tilfredsstille alle krav som beskrevet i EU forordning 1774/2002, 

relatert til de enkelte typer råstoff (avfall) som mottas til behandling. 

Kvalitet på norsk slam 2005 (Aquateam rapport 05-029, 1, /3/) 

Kvaliteten på norsk slam er god. Bl.a. på Østlandet er etterspørselen (fra jordsbruket 

og aktører som arbeider med jordprodukter) større enn produksjonen. 

Innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter i norsk avløpsslam er på vei 

nedover. 

Tungmetallinnholdet har gått kraftig ned fra 1980 til 1996, og har etter dette stabilisert 

seg på et lavt nivå. Nesten hele den norske slamproduksjonen overholder kravene til 

kvalitetsklasse II (krav til bruk i jordbruket). Det er imidlertid ikke alle 

slambehandlingsanlegg som har et internkontrollsystem som kan dokumentere 

at alt 

slam er stabilisert og hygienisert i henhold til kravene i Gjødselvareforskriften. 

Det 

gjenstår en del arbeid for å få dette på plass, og Mattilsynet vil i nær framtid begynne 

å revidere internkontrollsystemene til anleggene. 

Det stilles strenge krav til innhold av tungmetaller i organiske gjødselvarer for bruk i 

jordbruket og på grønnsaker. Det stilles også krav til tungmetallinnhold i jordsmonnet 

der slam skal spres, og i enkelte områder i Hedmark (for mye kadmium og nikkel i 

jorda) og i Østfold og Trøndelag (for mye nikkel i jorda) begrenser dette mulighetene 

for å få avsetning på slammet i jordbruket. I de fleste lands regelverk er det bare noen 

metaller som reguleres. I Norge (som i EU) er det de sju tungmetallene Cd, Hg, Pb, 

Cr, 

Cu, Zn og Ni som er regulert. I Gjødselvareforskriften er det satt opp fire 

forskjellige kvalitetsklasser avhengig av tungmetallinnholdet. 

Tab 1.3: Kvalitetsklasser og maksimalt innhold av tungmetaller i Gjødselvareforskriften 

Tungmetallinnholdet i norsk slam er stadig på vei nedover, og middelverdiene har blitt 

redusert med fra 44 til 93% fra 1980 til 2003 (figur 1.2). 

Figur 1.2 viser at middelverdien for noen tungmetaller overholder kravene til 

kvalitetsklasse 0 (middelverdi fra 1991 for bly, nikkel og krom) og kvalitetsklasse 1 

(middelverdi fra 1991 for bly, nikkel, krom og sink), men for kadmium og kvikksølv 

ligger middelverdiene litt over kravet til kvalitetsklasse I, og for kobber en del over 

kravet til kvalitetsklasse I. Kadmium stammer fra husholdningene, bilverksteder og 




bensinstasjoner, mens kvikksølv i stor grad er fra tannlegekontorer, og kobber 

kommer fra korrosjon av kobber i drikkevannsledninger i husholdningene. På noen 

steder er det for lite kobber i jorda, slik at dette metallet må tilføres. 

Figur 1.2 Forandring i innhold av tungmetaller i slam i perioden 1983 – 2003 sammenlignet 

med krav til kvalitetsklasser i Gjødselvareforskriften (Aquateam 2005) 

Noen tungmetaller (kvikksølv, bly, nikkel, sink og kobber) har høyere middelverdi i 

2003 

enn i 2001. Dette skyldes at man i 2003 har vektet middelverdiene i forhold til 

slammengdene fra de ulike slambehandlingsanleggene, mens man i tidligere 

statistikk ikke har vektet verdiene. 

Kurvene viser at vi siden 

1996 for de fleste tungmetallene har kommet ned på et nivå 

som 

er vanskelig å få lavere. Det burde imidlertid være mer å hente når det gjelder 

kobber, kvikksølv og kadmium, så disse verdiene forventes å bli redusert ytterligere i 

årene som kommer. 

In nholdet av organiske miljøgifter ble redusert med fra 23 til 91 % for ulike stoffer som 

ble analysert på samme måte på de samme slambehandlingsanleggene 

i 1996-97 og 

i 2001-02. 

Det er ikke satt krav til innhold av organiske miljøgifter 

i slam, men 

Gjødselvareforskriften 

setter strenge krav til bruk av arealer der slam er spredt, bl.a. 




når det gjelder type vekster, karensperiode før dyrking av poteter, frukt, bær og 

gønnsaker, rask nedmolding av slammet osv. 

De fleste organiske miljøgiftene brytes raskt ned i jordsmonnet, og er dessuten svært 

lite vannløselige (dvs lite opptak i plantene). 

En ny undersøkelse av norsk avløpsslam 2001-02 (Nedland, 2002), finansiert av 

ORIO-programmet, viste at de organiske miljøgiftene har blitt redusert kraftig fra 

tilsvarende undersøkelse i 1996-97 (Paulsrud et.al., 1997), mest sannsynlig som 

følge av myndighetenes 

arbeid med å fase ut en del av disse stoffene. I figur 1.3 er 

det vist hvor stor prosentvis nedgang det er i de forskjellige organiske miljøgiftene 

som ble målt i 1995-96 og i 2001-02 i de samme månedene og på de samme 

renseanleggene. 

Fig 1.3 Det har vært en betydelig reduksjon i innholdet av organiske miljøgifter i norsk 

avløpsslam fra 1996-97 til 2001-02. Resultatene er basert på fem månedsblandprøver fra sju 

store renseanlegg 

Norsk slam inneholder lite av de høyest prioriterte miljøgiftene dioksiner/furaner, PCB 

og PAH i forhold til utenlandsk slam. Innholdet av de organiske miljøgiftene som ble 

målt er også lavt i forhold til de fleste andre land. 

Et 

arbeidsdokument fra EU om slam (EU, 2000) inneholder krav til maksimalinnhold 

av flere organiske miljøgifter. De organiske miljøgiftene som det er foreslått å 

regulere, er angitt i tabell 1.4 sammen med forslag til grenseverdier. 

Tab.1.4 Forslag til grenseverdier for organiske miljøgifter i EUs arbeidsdokument om 

slam (EU, 2000) 

Noen få av månedsprøvene som ble tatt ved norske renseanlegg i 2001-02 overholdt 

ikke 

de foreslåtte grenseverdiene for LAS, NPE og DEHP. Det er imidlertid lite 

sannsynlig at alle disse miljøgiftene blir regulert i EU, og arbeidet med et revidert 

slamdirektiv har stoppet opp i påvente av en ny strategi for jord (Thematic Soil 

Strategy) som skal se alle tilførsler til jord i sammenheng. 




KRAV TIL KVALITET PÅ RÅSTOFF SOM ECOPRO MOTTAR 

Som nevnt tidligere er målet for Ecopro å oppnå kvalitet helst klasse 0, minimum 

klasse 1 i Gjødselvareforskriften. Klasse 0 i jordproduktet betyr at det kan brukes 

som næringsstoff i økologisk matvareproduksjon, 

klasse I og II betyr at det kan nyttes 

på 

bl.a. jordbruksareal (s. 42). 

Sluttproduktet (bioresten) vil være sterilisert (temp. i hygieniseringstrinnet er ca 

165 

0 

C), inneha et 

høyt innhold av bl.a. organisk materiale og nitrogen(næringsrikt) og 

også 

en god kvalitet mhp jordforbedring. Med så høy temperatur i prosesseringen 

(termisk hydrolyse) vil smitterisikoen fjernes (bekjempelse av ulike parasitter / prioner 

/ bakterier / virus). 

Ecopro tar sikte på å videreforedle dette til et høyverdig kompost-/jordprodukt, 

bl.a. 

som 

blomsterjord. 

Ecopro 

vil også jobbe for å få avsetning på det flytende prosessavløpsvannet 

(perkolatet) etter avvanning av bioresten. 

Råstoffet (avfallet) inn for prosessering / sluttbehandling må derfor være av en slik 

kvalitet at det ikke vil forringe bruksmulighetene på kompost-/jordproduktet i 

markedet. 

Ecopro vil sette krav til slamkvaliteten bl.a. i forhold til gjeldende Gjødselvareforskrift. 

Avfallet (råstoffet) må være av en slik kvalitet at det kommer inn under kategori III 

eller kategori II definert i EU-forordningen om animalske biprodukter (ABP). 

Kategori 1-materiale (bl.a. spesifikt risikomateriale (SRM) skal ikke forekomme. 

Slamleverandør må være forberedt på (forplikte seg til) å ta sin andel av ferdig 

biorest 

i retur og ha en beredskap for dette (prøveprogram, spredeareal, 

mellomlagring før spredning), jfr ny samordnet forskrift om gjødselvarer m.v. av 

organisk opphav. 

SAMMENSETNING 

OG KVALITET PÅ MATAVFALL OG RESTAVFALL 

Ecopro ønsker å vite mer om kvaliteten på våtorganisk avfall og restavfall fra de 5 

eierselskapene i selskapet. Det er gjennomført sortering (plukkanalyse) og 

detaljstudie av våtorganisk avfall som leveres til kompostering i dag fra samtlige 

renovasjonsselskaper. For alle selskapene med unntak av MNA (har egen studie) 

er 

det også gjennomført 

detaljstudie av innholdet i poser med restavfall. Arbeidet er 

utført 

av et eget selskap; Land og Vann, Bodø. 

Den første sorteringsanalysen ble utført vår/sommer 2005, og tilsvarende analyse 

skal 

gjøres også høst 2005 og vår 2006. Dette gjøres for å vite mer om kvaliteten på 

råstoffet 

(matavfallet), men også for å vite mer om andel organisk i restavfallet (dvs 

hvor godt vi sorterer). 

For 

våtorganisk avfall ble det tatt ut en prøve på ca 400 kilo som ble sortert i 

fraksjonene matavfall, plast, glass, metall, tekstiler, papp/papir, bleier og hageavfall. 

Prøvene ble tatt fra avfall som kom inn, enten med renovasjonsbil eller containerbil. 

Avfall fra HAF og SHMIL ble sortert hos IRIS i Bodø. Avfall fra IR og MNA ble sortert i 




Skjørdalen. Avfall fra Steinkjer kommune ble sortert på omlastingsstasjonen i 

Tranamarka. 

Fig 1.4 Her sorteres våtorganisk avfall i 

flere fraksjoner, som veies og måles. 

For restavfall ble det tatt ut 3x50 poser som så ble åpnet og sortert i de samme 

fraksjonene 

som nevnt under matavfall. 

Resultatene av sorteringsanalysene viste at for matavfall utgjorde selve 

matavf allsfraksjonen ca 74-90 % i våtvekt. For et selskap utgjorde hageavfall 50% 

av 

samlet 

matavfall denne uken. Foreløpig konklusjon må være at kvaliteten på 

matavfallsfraksjonen er rimelig bra, men bør bli noe bedre. 

Når det gjelder restavfallsfraksjonen er sorteringen for dårlig! Andel matavfall her 

utgjorde fra ca 15 til 26% fra de fleste selskapene! For en av Ecopros eiere var andel 

matavfall 

fra ca 22 til 44% for de tre prøvene som ble analysert! Hvor representativt 

dette er over året vites ikke. 

Andel plast i restavfallet lå på 20 til 35%, og andel papp / papir lå på ca 15 till 25%. 

Når alle sorteringsanalysene er gjennomført (senest vår 2006) vil Ecopros eiere få et 

godt grunnlag for å informere og motivere husstandene (abonnentene) til å sortere 

bedre og få bl.a. andelen matavfall i restavfallet lavere. En effekt vil være at 

renovasjonsgebyret vil bli lavere, deponering av restavfall er mye dyrere i kr/tonn enn 

behandling av matavfallet. En annen viktig effekt vil være å få redusert organisk avfall 

til deponiet og dermed oppnå mindre luktutslipp fra deponiet! 

1.3 Teknisk beskrivelse av Ecopros behandlingsanlegg 

Cambi´s filosofi er at sortert våtorganisk avfall skal gjenbrukes på en sikker og 

økonomisk måte. Løsningen er basert på en effektiv forbehandling med utskilling av 

uønskede elementer, og deretter en termisk hydrolyse kombinert med en anaerob 

utråtning. /4/ 




Et sikkert kretsløp 

Våtorganisk 

avfall 

Matvarer 

Cambi 

Figur 1.5. Et sikkert kretsløp 

1.3.1 Innledning 

Gjødsel 

Organisk Hygienisert 

industriavfall kompost 

Råvarer 

Energi 

Restavfall 

CAMBI-prosessen har flere fordeler: 

• Fleksibilitet i sammensetningen av det våtorganiske avfallet. 

• Gjenbruk av organisk 

materiale og næringsstoffer på en sikker måte. 

• Gjenbruk av energi fra avfall med en lav eller negativ brennverdi på grunn av 

høyt fuktighetsinnhold. 

• Motvirke smittespredning av sykdomsbakterier ved gjenbruk av avfall. Cambi’s 

patenterte termiske hydrolyse ved 133 °C eller høyere temperatur, sikrer 

sterilisering med patogendestruksjon ved lavt energiforbruk. 

• Sterilisering med termisk hydrolyse og etterfølgende utråtning overholder EU’s 

lovgivning for behandling av biologisk nedbrytbart avfall og for slakteri avfall. 

• Cambi’s patenterte termiske prosess muliggjør utråtning med høyere tørrstoff på 

grunn av lavere viskositet. 

• Den termiske hydrolysen sikrer stabil drift av råtnetanken. Mindre følsomhet ved 

varierende belastninger og avfallstyper. 

• Utnyttelse av biogassproduksjonen vil gi en viktig inntektskilde 

til anlegget. 

• Prosessanlegget er lukket, og det gjør det mulig å sikre et godt 

arbeidsmiljø og 

opprettholde en god kontroll med luktbehandling. 

• Prosessen bidrar til reduksjon av drivhusgasser. Anlegget utnytter 

drivhusgassen 

metan (CH4) til energiframstilling, i stedet for frigivelse av denne drivhusgassen 

og karbondioxid (CO2). 

• På grunn av sterilisering gjennom den termiske hydrolysen og etterfølgende 

utråtning, er sluttproduktet stabilt og tilnærmet luktfritt. Det har stor betydning i en 

etterfølgende komposteringsprosess. Denne vil forløpe raskere, vil være lettere å 

kontrollere og foregå uten luktproblemer. 

I et forsøk på å få den fulle prosessforståelse er vi nødt til å betrakte det 

innkommende som en råvare vi kan stille krav til. Det innkommende kan inneholde 

uønskede elementer, som i størst mulig grad bør sorteres vekk ved kilden. 

Vi har i anleggets oppbygning tatt høyde for disse uønskede elementer, som vi i 

praksis har sett kommer med sortert våtorganisk avfall. 




Anleggets formål er. 

Omdanne og redusere den innkommende vare, både innsamlet organisk avfall og 

spillvannsslam fra kommunale renseanlegg, til en råvare som kan videreutvikles 

og anvendes kommersielt. Dessuten å produsere en biogass som kan brukes til 

produksjon og salg av elektrisitet. 

Anlegget kan deles opp i fire delanlegg. 

1. Forbehandlingsanlegg. 

2. Behandlingsanlegg (termisk hydrolyse og utråtning). 

3. Prosessluft anlegg (behandling av lukt fra maskiner mm.). 

4. Prosessvannsanlegg (rensning og gjenbruk av prosess vann). 

Industri 

affald 

K ild e so r te re t 

vå d o rg a n isk rå sto f 

Sla m 

Sla g te ri a f f a ld 

El 

Va nd 

Gas s/olie 

3 

Procesluft 

Anlæg 

1 

Forbehandlings 

Anlæg 

Figur 1.6 Oversikt over hovedanleggets deler 

Smørem id ler 

Tekniske 

kemikalie r 

4 

Procesvand 

Anlæg 

Proces vand 

2 

Behandlingsanlæg 

I det etterfølgende vil disse anleggsdeler bli beskrevet. 

1.3.2 Forbehandlingsanlegg 

I forbehandlingsanlegget homogeniseres det innkommende råstoffet, så lette og 

tunge 

uønskede elementer kan fjernes. Innholdet av væske justeres. 

MOTTAK 

Skal kunne motta råvarer fra komprimatorbiler eller lukkede containere, samt 

mulig lagring i 1 - 2 dager. 

Skal sikre at området som betraktes som urent blir minimert. 

Skal sikre omgivelsene mot smitterisiko. 

Sluttrapport KU / 28. september 2005 Side 48 av 198 

Rejekt 6 

Jern, 

Rejekt 1 (+1 00) 

Slut beha n dlin g 

Rejekt 2+ 4 

Slut beha n dlin g 

Emi ssioner 

Rejekt 3+ 5 

Slutbehandling 

Varme 

Sp i ldeva nd



Våtorganisk avfall 

Avfallet leveres med container- eller komprimatorbiler. Størrelsen av bilene som 

brukes på Mjøsanlegget, Lillehammer, er av typen Volvo FH12/FM12 med 3-akslet 

henger. Containerne som brukes er levert av Micodan og er på 25 m3 pr. stk. 

Bilene veies inn på IR’s vekt som elektronisk gir beskjed til anlegget om at det 

kommer våtorganisk 

avfall. 

Bilen kjører frem til porten til anlegget, hvor kontrollkoden tastes inn for å åpne port 

ved mottaksbygning. 

I bygningen er det to porter. Utvendig og innvendig port, derved oppnås et 

slusesystem. 

Figur 

1.7 Hovedprinsipp: Innebygd mottak med slusesystem 

Bygningen er lang 

nok til at bilen kjører inn med hele lasten. Utvendig port lukkes. 

Tømming kan foregå 

når den innvendige porten er åpen. 

Etter tømming kjører bilen 

frem til utvendig port og innvendig port lukkes igjen. Container kan nå renses. Er det 

snakk om en bil med henger, kjøres hengeren ut og settes på, og prosedyren gjentas 

med forvognen. 

Bil og sjåfør defineres som uren når innvendig port åpnes og tømming foregår. 

Etter 

lukking av innvendig port og rengjøring, defineres alt igjen som rent. 

For 

å komme ut av anlegget må det igjen inntastes kontrollkode for å åpne porten. 

Råvaren har normalt et tørrstoff på ca. 30 %. Fra bufferen løftes avfallet opp med en 

full 

automatisk grabb. Hvis det er snakk om avfall som krever neddeling 

programmeres grabben til å kjøre den ønskede mengde gjennom en kvern. Hvis ikke 

legges råvaren på transportsystemet til Autogenmøllen. 

Anlegget stopper automatisk når det ikke er mer råvare. 

Slam fra kommunale renseanlegg 

Innlastning foregår som for våtorganisk avfall. 

Den videre transport foregår ved hjelp av innebygde skruer i bufferen og pumper som 

pumper 

det direkte til Pulperen i den termiske hydrolyse. 

Industriavfall 

Som 

for våtorganisk avfall, hvis/når det blir aktuelt. 




Hvis det er snakk om en tankbil med innbygget pumpe, vil rørsystemet være etablert 

i 

mottaksbygningen. Denne pumpingen skal av hensyn til anleggets drift, foregå 

langsomt. 

Det kan ta opp til 24 timer å tømme en tankbil avhengig av mengde og 

konsentrasjon, for ikke å overbelaste råtnetankene. 

TØRR SEPARASJON 

Skal utføre en mekanisk forbehandling av varen, slik at uønsket innhold 

kan 

separeres fra råvaren. Dessuten virker Tørr Separasjon som buffer for den 

etterfølgende behandling. 

Trommelseparatoren (autogemøllen) skal bearbeide den innkomne råvaren slik at 

uønskede 

elementer blir utskilt. Her er det snakk om tunge elementer (jern, glass, 

stein mm.) og lette elementer (plastposer, plastflasker mm.). 

Prosessventilasjonen 

sikrer at det er undertrykk i den lukkede trommelseparatoren. 

Tilsetning av prosessvann brukes til regulering av tørrstoff i de innkomne råvarer. 

Likedan er prosessvann med, for å sikre trommelen mot slitasje. 

Trommelseparatoren 

deler den innkomne råvare opp i tre fraksjoner. Størrelsene 

presentert 

her er veiledende, men bygger på forsøk med avfall fra en tilsvarende 

maskin i England. 

1. –40 mm: Akseptert størrelse som behandles videre. Primært organisk materiale. 

2. +40/-100 mm: Resirkulasjons størrelse, hjelper med til homogenisering. Primært jern. 

3. +100 mm: Oversize med høy brennverdi til deponi eller forbrenning. Primært plastikk, 

tekstiler 

og juletrær. 

Det foregår en åpning av poser i trommelen. 

I trommelseparatoren foregår en aerob homogenisering. For å sikre denne 

homogenisering i trommelseparatoren resirkuleres mellomfraksjonen (+40/-100 mm.). 

På dette resirkulasjons transportbånd er det montert en magnet-trommel, som 

utskiller mindre jernelementer. 

Transport fra trommelseparatoren til buffer skjer via en magnettrommel, 

som utskiller 

mindre jernelementer. 

Se lv om det fjernes tørrstoff i den 

tørre forbehandling, endres ikke innholdet av 

tørrstoff i særlig grad. Det faller ca. 1-2 %. 

Anlegget kjører så lenge det 

er råvare til behandling. Trommelseparatoren stopper når 

den mottatte råvare er ferdig behandlet og ligger i bufferen. 

Bufferen har kapasitet til å motta avfall tilsvarende 2 dagers produksjon. 

VÅT 

FORBEHANDLING 

Skal homogenisere råvaren, samt foreta en ytterlige utskilning av tunge partikler 

(grus, glass mm.) og lette partikler (plast, tekstiler mm.). 




Våt forbehandling foregår i en stor tank med uttak i midten. Prosessen i denne tank er en 

autolyseprosess. 

Det 

er snakk om en satsvis (batch) behandling, som foregår ved en temperatur 

omkring 50 ende en reaktorfylling. 

• Fylling av væske til et bestemt nivå 

o C. Det oppblandes en mengde tilsvar 

• Fylling med forbehandlet råvare til et bestemt nivå 

• Oppblanding fra midt til topp / midt til bunn 

• Utslusning av bunnfall 

• Oppblanding fra midt til bunn / midt til topp 

• Pumping til Pulper 

Behandlingen kjører sammen med det etterfølgende behandlingsanlegg. Først 

startes Våt Forbehandling. Når det er tilstrekkelig mengde til rådighet, starter 

Behandlingsanlegget, og omvendt ved stopp av anlegg. 

Den mottatte råvare har ca. 28-30 % TS. Dette reguleres så ned til omkring 10 % TS. 

Tørrstoff i blandingen bestemmes løpende på bakgrunn av erfaringer og målinger. 

Temperaturen i denne tanken holdes på ca. 50 o C ved hjelp av dampoppvarming. 

Tunge partikler taes ut av bunnen og vaskes i en sandvasker, slik at organisk stoff 

returneres til prosessen som prosessvann, og mengden av rejekt reduseres. 

Lette partikler skummes av overflaten og presses, slik at organisk stoff returneres til 

prosessen som prosessvann, og mengden av rejekt reduseres. 

1.3.3 Behandlingsanlegget 

Figur 1. 8 Modell av Ecopro med anvisning av de ulike prosessenhetene 

Skal produsere mest mulig energi og samtidig sikre en hygienisering og 

sterilisering av bioresten (råkomposten). 




Behandlingsanlegget består av fire produksjoner. 

• 

Hygienisering / sterilisering 

• Biogassproduksjon 

• Råkompost produksjon 

• 

Damp- og el-produksjon 

Anlegget er regnet til å kjøre 24 timer i døgnet, 

7 dager i uken. Dette er kjernen i hele 

Ecopro 

prosessanlegget. 

Jo mer energi anlegget produserer desto mer reduseres mengden av organisk stoff. 

HYGIENISERING / STERILISERING 

Skal sikre at kombinasjonen av forbehandlet råvare og importert slam blir 

hydrolysert, hygienisert og sterilisert. 

Den forbehandlede råvare pumpes fra miksetanken til pulper, hver gang en batch er 

ferdig behandlet. 

Det mottatte slammet fra renseanlegget kommer til en mottakslomme. Skruer løfter 

råvaren opp i en buffer, hvor det pumpes inn i pulper samtidig med den 

forbehandlede råvaren fra miksetanken. Tørrstoff kan reguleres ved tilsetning av 

fortynningsvæske. 

Når den forbehandlede råvare (10 % TS) blandes med slammet fra renseanlegget 

(20 

% TS) oppnås ca. 14 % TS i pulperen. 

Det termiske behandlingsanlegget består av tre prosess trinn: 

Buffer med homogenisering - Termisk Behandling - Buffer med energigjenvinning. 

• Første trinn foregår i en pulper, hvor råvarene blandes ved hjelp av resirkulasjon. 

Her tilsettes damp fra reaktor/flashtank, under flashing mellom reaktor og flashtank. 

Under oppvarmingen faller viskositeten i slammet så det kan holdes oppblandet 

ved 

hjelp av rundpumping. Pulperen er under trykk og et luktgass-system fjerner gasser 

som 

oppstår. Denne luktgassen pumpes til råtnetankene for nedbrytning ved hjelp av 

en ejektor kompressor. 

• Andre trinn består av to reaktorer i parallell som er designet for vekslende drift. 

Da reaktorene kjøres batchvise kan hydrolyse temperaturen stilles sånn at slammet 

lir sterilisert, men optimert med hensyn til dampforbruk. Behandlingstemperaturen er 

33 -180 o b 

1 C. Prosessen kjører i følgende trinn: 

o 15 minutter for fylling av slam i reaktoren. 

o 

15 minutter med damp tilsetting for oppvarming 

o 30 minutter behandlingstid (kan være mellom 20 og 30 minutter) 

o 15 minutter trykkreduksjon med damp til pulper 

o 15 minutter, hvor slam flashes over til flashtanken 




• Tredje trinn er flashtanken, hvor slammet gjenvinner et lavt trykk. Dampen ledes 

til pulper og brukes til forvarming. Flashtanken virker som buffer for etterfølgende 

produksjoner. 

Under oppstart av anlegget vil ovenstående tider bli optimert for å sikre full 

hygienisering ved det nødvendige energiforbruk. 

Etter koking av slammet reduseres tørrstoffet fra de 14 % til 10 %. 

Det hydrolyserte slammet pumpes kontinuerlig til råtnetankene. En ventil skifter 

mellom de to råtnetankene, så de belastes likt. 

BIOGASSPRODUKSJON 

Skal produsere råkompost og biomasse ved å omdanne organisk stoff 

metangass ved bakteriell omdannelse. 

Prosessen etterfølges av en utråtning, hvor det omsettelige råstoffet omdannes til 

b iogass. I biogass er hovedbestanddelene metan (CH4) og karbondioxid (CO2). Dette 

skjer i en to-trinns prosess, først surgjæring og så utråtning. Surgjæringsprosessen 

er mindre i Cambi prosessen i forhold til en tradisjonell råtnetank, da en del av denne 

prosessen foregår i hydrolyse-delen. Det gjør driften av råtnetanken mer robust 

ovenfor 

variasjoner 

i belastning. Der er valgt en mesofil prosess, som foregår ved 37 

o 

C. Gassen behandles så den er klar til energiproduksjon. Den brukes til omrøring i 

råtnetanken. 

Temperaturen holdes konstant, noe som er meget viktig for å sikre en god 

gassproduksjon 

og gasskvalitet. Slammet sirkuleres først gjennom 

en sediment 

utskiller 

og deretter gjennom en varmeveksler. 

Sediment utskilleren skal fjerne grus 

og stein. Det reduserer intervallet for tømming av 

råtnetanken. 

Sedimentet ledes til 

en sandvasker. 

Varmeveksleren er en dobbelt rørkonstruksjon med slam i det innerste røret og 

frostsikret væske i ytterste. En vann til luftkjøler er plassert utendørs, og kjøler ned 

den 

frostsikre væsken. 

Tørrstoff 

inn i råtnetanken er ca. 10 %, da det tilsettes fortynningsvann etter termisk 

hydrolyse, og ca. 6 % ut av råtnetanken. 

Etter 

utråtning ledes slammet til en buffer, hvor det er mulig å fjerne lette og tunge 

partikler. Bufferens formål er å sikre jevn drift på sentrifugene, men også å beskytte 

sentrifugene. 

Tunge 

partikler taes ut av bunnen og vaskes i en sandvasker, deretter blir organisk stoff 

returnert 

til prosessen som prosessvann, og mengden rejekt reduseres. 

Lette partikler skummes av overflaten 

og presses, slik at organisk stoff returneres til 

prosessen 

som prosessvann, og mengden rejekt reduseres. 


til



RÅKOMPOST PRODUKSJON 

Skal 

fjerne væske fra 

råkomposten for å kunne gjenbruke væsken i anlegget. 

Fra bufferen pumpes slammet til avvanning i sentrifuger. 

Det som ikke omsettes kalles råkompost eller biorest. For å kunne 

håndtere det, 

avvannes 

råkomposten ved hjelp av polymer. 

Den 

produserte råkomposten kan brukes direkte i landbruket. 

Hvis det foretas en 

ettermodning eller etter-kompostering gir det et produkt som godt kan anvendes til 

hagebruk. 

DAMP- OG EL-PRODUKSJON 

Skal 

produsere den for anlegget nødvendige damp, samt energi til oppvarming av 

bygninger. Overskuddsenergien brukes til produksjon av elektrisitet. 

Dampanlegget består av et vannbehandlings anlegg som sikrer at vannet kan brukes 

til 

dampproduksjon. 

I en matevannstank tilsettes kjemikalier 

for å beskytte kjelen. 

Kjelen 

kan produsere 4 tonn damp i timen. 

Kjelen er utstyrt med all nødvendig utstyr for automatisk drift. 

Varmegjenvinning for forvarmning av fødevann til kjel. 

Det regnes med to gassmotorer, som vil produsere mer energi enn anlegget bruker. 

Varmen fra motorenes røykgass brukes til dampproduksjon, og dette vil redusere 

behovet for kjelens drift. 

Både kjel og gassmotorer kan kjøre på en blanding av gass fra deponiet og 

råtnetankene. 

De er utstyrt med styring som skal sikre en god forbrenning, selv om 

blandingsforholdet 

mellom gass fra deponi og råtnetanker endres. 

Kun kjelen bør kjøre på ren deponigass. 

Varmen fra motorenes kjølevann brukes 

til romoppvarming, men kan også kjøles i 

vann-til-luft kjølere plassert utendørs. 

1. 3. 4 Prosessluft anlegget 

Skal fjerne luft og damp fra alle maskiner og tanker for å minimere muligheten for 

lu kt i anlegget 




Anlegget er bygget som et lukket anlegg for å minimere muligheten for lukt. Det er 

gjort ved å minimere mengden luft som skal fjernes. 

De enkelte rommene skal sikres mot lukt ved å ha en rengjøringsvennlig overflate 

sånn at eventuelt søl fra nødvendige reparasjoner kan fjernes med det samme. Lukt 

kommer både fra prosessen, men også fra søl mm. Det er derfor meget viktig å holde 

anlegget rent. 

Et 

felles luktbehandlingsanlegg skal sikre anlegget mot lukt. 

I følgende utstyr skapes undertrykk: 

• Mottakslommer med tilhørende transportører 

• Trommelseparator med tilhørende transportører 

• Buffer for – 40 mm fraksjonen med tilhørende transportutstyr 

• Miksetank med tilhørende sandseparator og flyteslams-utstyr 

• Mottak og silo for slam med tilhørende transportutstyr 

• Buffer for utråtnet slam med tilhørende sandseparator og flyteslams-utstyr 

• Sentrifuger for sluttavvanning 

En 

felles ventilator 

sørger for å skape det nødvendige undertrykket. Luften ledes til et 

befuktertårn (våtscrubber) før den renses biologisk i et 

biofilter. I forhold til de siste 

erfaringene 

med hensyn til legionella, vil anlegget bli utstyrt med sikkerhetsutstyr iht. 

nåværende og kommende lover. Rutiner for sikkerhet rundt drift av befukter tårnene 

vil bli utarbeidet og bli en del av anleggets HAZOP-analyse (se kap. 6.4). 

På systemet er det mulig å regulere de enkelte luftstrømmene for å kunne optimere 

driften 

av 

prosessluftanlegget. 

1.3.5 

Prosesvannsanlegget 

Skal gjenvinne væske for å minimere forbruket av drikkevann. 

I den innkommende råvaren med 30 % tørrstoff kommer så mye vann at anlegget har 

overskudd av vann. Avhengig av mengden og sammensetning blir det trolig 

nødvendig å tilsette vann for å sikre råtnetankenes drift mot for høyt innhold av 

ammonium-nitrogen (NH4-N). Det vil da være snakk om oppsamlet overflatevann 

eller 

sigevann 

På anlegget er to systemer til håndtering av væske: 

Rent 

system: 

Fra bekk, asfalterte plasser og fra tak oppsamles vann i en åpen lagune. 

Dette vannet pumpes til anlegget og brukes til kjølevann, befuktning i fuktetårnet, 

polymer-produksjon, bilvask, spyling og rengjøring. 




1.4 

Det kan også brukes som tynnevann, hvis nedenstående system ikke har tilstrekkelig 

kapasitet. 

Urent 

system 

Hovedparten 

av væsken som gjenbrukes i anlegget, kommer fra sluttavvanningen. 

Denne væsken ledes til en blandetank, hvor det tilsettes kjemikalier til dannelse av 

slamflo 

kker og utfelling av fosfor. Deretter ledes vannet gjennom et filter, hvor 

partikler holdes tilbake. Dette blir kun aktuelt hvis det skal etableres renseanlegg. 

Det filtrerte vannet ledes til buffer, hvor det gjenbrukes i anlegget som tynnevann. Til 

denne bufferen ledes dessuten vann fra Grønn (ren) sone og Orange (uren) sone i 

separate systemer, slik at det ikke er mulighet for smitte fra orange til grønn sone. 

Eventuelt overskudd går gjennom en neddeler med max. 6 mm og behandles 

deretter i et UV-anlegg, før det pumpes til kommunal avløpsnett. Dette skal sikre en 

viss 

garanti for at bakterier er uskadeliggjort før vannet når kommunal avløpsnett. 

Rensing av spillvannet som ledes til renseanlegget i Verdal er ennå ikke avtalt, men 

Cambi arbeider med to prinsipper. Et kjemisk/biologisk renseanlegg eller et rent 

kjemisk renseanlegg. Vi tror ikke at en besparelse i kloakkavgiften kan finansiere en 

rensing 

av vannet fra anlegget. 

Transport og omlasting – mulige løsninger 

1.4.1 Matavfall fra husholdninger 

Matavfall 

fra husholdningene samles inn med renovasjonsbil i samsvar med 

nåværende ordning. Kjøretøyer som betjener de nærmeste områdene (Levanger, 

Verdal, Inderøy) vil kjøre matavfallet direkte til Ecopro sitt anlegg uten omlasting. 

For 

resten av området kjører renovasjonsbil til omlastingsstasjon hvor matavfallet 

mellomlagres og lastes opp i lukket container for videre transport til 

behandlingsanlegget. 

Mengde matavfall fra du ulike områdene og tilhørende 

transportmengde som krever ulike løsninger, er beregnet og utgjør 

ca 670 lass/år 

med 

renovasjonsbil pluss ca 450 lass/år med containerbil. 

Utforming av omlastingsstasjon kan gjøres på flere måter. Den mest aktuelle 

løsningen vil være å tømme avfallet direkte opp i lukket container, men det kan også 

velges en løsning hvor matavfallet tømmes fra renovasjonsbilen 

på gulv i mottakshall 

og 

lastes opp i lukket container eller lukket lastebil ved bruk av hjullaster. 

Dersom det velges en løsning med omlasting til containere, vil det bli valgt 

containerstørrelser som utnytter lastekapasiteten på kjøretøyene. Vanlig brukte 

størrelser er 20 m 

jøres og evt. desinfiseres før tilbakelevering til lokal 

novatør. Krav til utforming av vaskeplass er nærmere beskrevet i regelverket. 

3 på container som plasseres på selve bilen og 30 m 3 på container 

som plasseres på hengeren. Containere med innlasting fra toppen er mest vanlig, 

men det finnes også containere som lastes fra enden eller fra siden. 

Returcontainerne må kunne reng 

re 

Omlasting til bil med lukket lasteplan og tilsvarende henger kan være en alternativ 

løsning, 

men vurderes som mindre fleksibel siden metoden legger beslag på 

kjøretøyene over lengre tid, og det krever omfattende rengjøring dersom samme 

kjøretøyer skal benyttes til andre typer transporter. /4/ 




1.4.2 Animalske biprodukter (animalsk avfall) 

Det er foreløpig uklart hvilke virksomheter som eventuelt skal levere 

avfall/biprodukter av animalsk opprinnelse til felles behandlingsanlegg hos Ecopro. 

De løsningene som skisseres er derfor basert på generelle vurderinger i forhold type 

og 

mengde avfall som genereres i ulike virksomheter. 

Avfall/biprodukter fra slakterier, fiskeforedlingsanlegg og akvakulturanlegg oppstår 

normalt i forholdsvis store mengder hos produsent, og det vurderes som mindre 

aktuelt med felles mellomlager og omlasting for flere anlegg. Det er derfor trolig mest 

aktuelt at det etableres egne opplastingsanlegg for hver avfallsbesitter hvor avfallet 

lastes direkte opp i kjøretøy eller container på bedriften. Dette er spesielt viktig ved 

slaktereier for drøvtyggere hvor SRM-materiale må skilles fra vominnhold som igjen 

må skilles fra ordinært 

avskjær. 

Egne 

opplastingsanlegg er sannsynligvis også den mest aktuelle løsningen for 

matavfall fra storkjøkken. 

For virksomheter hvor det genereres mindre mengder animalsk avfall/biprodukter (for 

eksempel matavfall fra forretninger, kontorer, kantiner m.v.), kan det være aktuelt å 

etablere felles anlegg for omlasting og mellomlagring. 

Avfallet transporteres i egne beholdere som ikke benyttes til andre formål. Det er 

forbudt å transportere næringsmidler i beholdere som brukes til avfallstransport. 

Biproduktforordningen 

stiller krav om at avfallet skal ”transporteres i hermetisk lukket 

emballasje eller i overdekkede, lekkasjesikre beholdere eller kjøretøyer.” Dette tilsier 

bruk av tankbiler for flytende avfall og for eksempel lukkede containere for avfall 

på 

mer fast form. På mottaksstedet vil det være nødvendig anlegg for rengjøring, 

vasking og desinfisering av transportutstyret. Biproduktforordningen tolkes slik at 

virksomheter som transporterer animalske biprodukter, må ha godkjenning/tillatelse 

fra 

Mattilsynet. Dette medfører at Mattilsynet også må godkjenne transportutstyr og 

mellomlager./4/ 

1.4.3 Slam fra renseanlegg og slamavskillere m.v. 

Slam fra slamavskillere samles inn med slamsugebil med eller uten mobil 

avvanning i 

samsvar 

med nåværende ordning. Kjøretøyer som betjener de nærmeste områdene 

(Stjørdal, 

Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran) vil kjøre slammet 

direkte til Ecopro sitt anlegg uten omlasting/mellomlagring. For resten av området er 

det trolig mest aktuelt at slamsugebil kjører til omlastingsstasjon 

hvor slammet 

mellomlagres og lastes opp i lukket container (avvannet slam) eller tankbil 

(flytende 

slam) 

for videre transport til behandlingsanlegget. 

Mellomlager for avvannet slam kan normalt utformes etter samme prinsipper som 

mellomlager for matavfall fra husholdninger, dvs. med mottaksbinge 

og/eller 

container dimensjonert etter mengde og transportkjøretøy. Dersom slammet skal 

mellomlagres i flytende/uavvannet form, kreves vanntette konstruksjoner med 

nødvendig skjerming og egnet opplegg for tømming og overføring til tankbil. 

Al 

le kommunene har tilgang på avvanningsanlegg for slam enten på eget 

renseanlegg 

eller i forbindelse med slammottak på annet renseanlegg. Dette i tillegg 




1.5 

1.6 

til at slam fra slamavskillere og mindre enheter for 

en stor del samles inn ved bruk av 

mobile avvanningskjøretøyer, gjør at det neppe er aktuelt å ta imot uavvannet slam i 

særlig omfang. Alle løsninger som krever omlasting vil derfor bli basert på mottak av 

avvann et slam med gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på ca 20 % TS./4/ 

Samhandling med Innherred Renovasjon 

En planlagt samlokalisering med IR vil gi fordeler 

som eksempelvis: 

• 

felles utnyttelse av biogass med deponigassen fra fyllingen 

• kostnadseffektiv håndtering / logistikk av rejektstrømmer 

• effektiv transportøkonomi og håndtering av ettermodning etc.(jfr Allergodtmyra) 

• 

felles bruk av vekt-/veiesystem samt øvrig eksisterende infrastruktur 

Videreforedling av sluttproduktene 

1.6.1 Innledning / Biogassproduksjon / Biorest 

Valg av behandlingsløsning og prosessen gir stor frihet til valg av 

anvendelsesmetode 

for biogass. Alternativer for anvendelse av biogass kan 

eksempelvis være: 

• elektrisitetproduksjon 

med gassmotor, 

• leveranse av gass via ledningsnett til energi-/oppvarmingsformål, 

• leveranse av varme via fjernvarmenett, 

og / eller 

• produksj on av drivstoff til renovasjonsbiler, busser 

og biler (CNG- 

(komprimert naturgass)/biodiesel/syntetisk drivstoff o.a.). 

Energien i produsert biogass 

vil være 20-25 GWh (millioner kWh). 

1.6.2 

El-pro duksjon 

Under gitte forutsetninger forventes produsert mengde biogass å utgjøre ca 1500 

kW fra 15.000 tonn våtorganisk avfall og ca 1000 kW fra 15000 tonn slam. 

Energisentralen 

består av 2 – 3 gassmotorer 

og en kombinasjonsdampkjele. Hver av 

motorene kan bli på 520 kW el-effekt. Dampkjelen benytter eksos fra motorene samt 

har separat gassbrenner. 

Følgende 

forutsetninger legges til grunn for alternativet leveranse (og mottak) 

av 

elektrisk strøm: 

Produksjon i gassgenerator: 

Spenning: 

3 x 400V 

Effekt: 2 x 520 kW evt. 3 x 320 kW. 

Energiproduksjon: 8 - 12 GWh/år (avh. av mengde råstoff inn) 




Behov for drift av anlegg: 

Spenning: 3 x 400V 

Maksimal effekt: 250 kW 

Med forventet virkningsgrad på gassmotorene opp mot 40% kan forventet elproduksjon 

bli 7-9 GWh. Med samlet 

råstoffmengde opp mot ca 45.-50.000 tonn pr 

år, 

hvor økningen primært kan være fettholdig råstoff, kan elektrisitetsproduksjonen 

komme 

opp i minimum 10-12 GWh. 

I tillegg vil det være aktuelt å utnytte deponigassen fra Skjørdalen avfallsfylling 

sammen med biogassen fra prosessanlegget. Deponigassen har et metaninnhold på 

40-50 %, altså noe dårligere kvalitet og energiinnhold enn biogassen. 

Mengde 

deponigass er p.t. ca 5 GWh, som forventes å øke de nærmeste år. 

Dette forutsettes levert inn på 

nærmeste høyspentnett for salg i markedet. 

Ecopro vil i tillegg utnytte varmtvann og damp i egen produksjon, slik at Ecopro med 

dette alternativ kommer opp i en virkningsgrad på ca 85%. 

I tillegg vil det være en utfordring å få utnyttet den store mengden lavtemperatur 

varmtvann for oppvarming o.a. til potensiell nærliggende industri for eksempel 

gartnerier, tørkeanlegg o.a.). 

I tillegg til spotpris i markedet kan det være mulig å oppnå grønne sertifikater på 

denne grønne fornybare energien. 

1.6.3 Drivstoff 

Ecopro arbeider primært (dvs foreløpig) med planer for elektrisitetsproduksjon (grønn 

el.), som i praksis betyr investering av 2 stk gassmotorer. Samtidig arbeider vi også 

parallelt for å belyse og avdekke muligheter for produksjon av biodrivstoff. 

BIODRIVSTOFF I NORGE 

KAN-Energi skriver i sin rapport til Samferdselsdepartementet og Landbruks- og 

Matdepartementet (rapport 

05/002) /6/ at biodrivstoff har blitt satt kraftig på 

dagsorden 

i Europa gjennom EUs biodrivstoffdirektiv. Her er det satt mål om at 

biodrivstoffene i 2010 skal utgjøre 5,75% av omsetningen av drivstoffer for 

vegtrafikken. Biodrivstoffene kan bidra til å redusere klimagassutslippene i 

transportsektoren, 

øke forsyningssikkerheten, gi grunnlag for næringsutviklingen 

m.m. 

Den største samfunnsøkonomiske kostnaden er at bruk av biodrivstoff fortsatt 

har vesentlig høyere kostnader enn fossilbasert bensin og diesel. Den norske 

regjering skal nå vurdere i hvilken grad man 

skal stimulere til introduksjon av 

biodrivstoff 

i det norske markedet. 

KAN-Energi nevner videre at biodrivstoff i dag er biodiesel, etanol og biogass. 

Biodiesel (FAME) kan produseres fra en rekke jordbruksvekster som for eksempel 

raps (RME) og andre kilder til vegetabilsk, animalsk eller marin olje. De kravene 

som 

er satt i den europeiske bransjestandarden for biodiesel (EN 14214) setter foreløpig 

noen begrensninger for hvilke kilder som kan brukes som råstoff. Etanol kan 




produseres fra jordbruksvekster som hvete, sukkerrør, avfall fra vinproduksjon m.m. 

På lenger sikt arbeides det med teknologi for å gjøre etanolproduksjon fra cellulose 

mer lønnsom. Det vil i så fall åpne opp for vesentlig større råvarepotensial 

og gjøre 

slik 

produksjon mer aktuell i Norge. Biogass produseres i dag fra anaerobisk 

nedbrytning 

av avfall i deponier og industrielle anlegg, men dette utnyttes bare i liten 

grad i transportsektoren. 

I følge KAN-Energi er de framtidige biodrivstoffene som oftest blir omtalt etanol 

basert på cellulose og syntetisk drivstoff (BTL) produsert med forgassing av 

biomasse. 

Biodrivstoff er klimagassnøytral i bruk, og dermed attraktiv for å kunne redusere 

klimagassutslippene i transportsektoren. 

I et næringsutviklingsperspektiv nevner KAN-Energi at det er særlig potensialet 


produksjon av biodrivstoff i Norge som er interessant – og aller mest dersom 

produksjonen er basert på innhøsting av råvare som ellers ikke har anvendelse. De 

vurderingene 

som er gjort av potensialet peker først og fremst på avfall fra 

fiskeforedling, 

slakterier osv. som en aktuell råvare for biodieselproduksjon. KAN- 

Energi påpeker videre at avfallssektoren generelt er en interessant kilde til 

biogassproduksjon. For etanol synes eventuell norsk produksjon å være avhengig av 

at man lykkes med kommersiell prosess basert på cellulose. Norsk produksjon av 

biodisel og etanol må kunne konkurrere med importert drivstoff. 

SYNTETISK DRIVSTOFF FRA BIOGASS MED FISCHER-TROPSCH 

SYNTESE 

Zero (www.zero.no) har utarbeidet dette avsnittet for Ecopro /7/. Det må bemerkes 

at 

syntetisk drivstoff representerer en av flere muligheter for Ecopro på drivstoff. 

Transportsektoren er i dag et av våre største forurensingsproblemer. 

Kjøretøy som 

bruker 

fossile, karbonholdige drivstoff har store utslipp av gasser som gir helsefarlig 

luft og klimaødeleggelser. 

ZERO mener produksjon 

og bruk av syntetisk drivstoff fra biogass vil være et 

hensiktsmessig tiltak for å bidra til å begrense disse problemene. De mener dette 

kan 

være både gjennomførbart og lønnsomt i dagens Norge.’ 

Biodrivstoff 

Drivstoff som produseres og består av biologisk materiale kalles biodrivstoff. De 

vanligste formene for bruk av biodrivstoff er biodiesel, bioetanol og biogass. Felles for 

alle disse biodrivstoffene er at karbonet i drivstoffet ikke er fossilbasert slik at bruk av 

slikt drivstoff ikke bidrar til klimaendringer. Bruk av biodrivstoff vil dermed kunne være 

et viktig klimatiltak. 

Men siden drivstoffet inneholder karbon og dette skal gjennom 

en 

forbrenningsprosess 

i kjøretøyene, vil biodrivstoff ha utslipp av gasser og 

komponenter som vil bidra til lokal luftforurensing og helsefare. Avhengig av 

kvaliteten, kan biodrivstoff ha både høyere og lavere lokale utslipp enn 

konvensjonelle fossile drivstoff. Konvensjonelle biodrivstoff har normalt hatt utslipp på 

grovt regnet samme nivå som fossile 

drivstoff. 




Syntetisk biodrivstoff 

Både fossilbaserte og biobaserte drivstoff inneholder som regel store mengder 

komponenter 

som kan være farlige eller etter forbrenning bli farlige for både 

mennesker og natur. Dette dreier seg om stoffer som blant annet er 

kreftfremkallende, slik som polysykliske hydrokarbonforbindelser. Selv om 

totalutslippene av forurensing fra hvert kjøretøy de siste årene er redusert, betyr 

dette ikke nødvendigvis at utslippene av de helsefarlige stoffene har gått ned. Dette 

fordi utslippene av de farligste stoffene avhenger mer av drivstoffkvaliteten enn av 

renseteknologien 

i kjøretøyene. Derfor er det viktig å fokusere på miljøegenskapene 

til ulike drivstoff med tanke på farlige komponenter. Tilsvarende farlige stoffer finnes 

også i konvensjonelle biobrensler. Syntetisk drivstoff derimot, kan produseres på en 

slik måte at dannelsen av helsefarlige stoffer reduseres. 

Internasjonalt 

er det under utvikling og demonstrasjon syntetiske biodrivstoff 

som har 

motortekniske egenskaper som er like god eller bedre sammenlignet med 

konvensjonell bensin og diesel. I tillegg vil denne typen drivstoff kunne ha lave utslipp 

av helsefarlige komponenter. 

En del biodrivstoff produseres fra biomasse som kunne vært utnyttet til matformål, for 

eksempel 

biodiesel basert 

på raps og fettholdig matavfall, og etanol basert på hvete 

og andre kornslag. Dette kan være i konflikt med miljømessige og etiske prinsipper. 

Blant annet kan en økt satsing på biodrivstoff basert på hvete øke prisen på 

verdensmarkedet som igjen kan medføre mindre mat til verdens fattige. 




Biodrivstoff har til nå hatt det problemet at det ikke uten 

videre kan brukes av hvem 

som helst. Ved bruk av biodiesel har det for eksempel vært 

behov for små 

motortilpasninger som utgjør en barriere for folk flest. I tillegg 

er det kun et begrenset 

antall biler som kan bruke slik diesel uten 

å bryte med bilprodusentens garanti. 

Syntetisk 

biodiesel 

Syntetisk biodiesel er et drivstoff som kan produseres 

basert på gassifisering av ulike 

bioråstoff. Det finnes flere måter å gjøre dette på, men den 

mest modne teknologien 

kalles Fisher-Tropsch. Her omformes gassen (eller annet råstoff) til en syntetisk 

diesel. Slik diesel refereres ofte til som FT-diesel. 

FT-diesel vil kunne ha bedre motorteknisk kvalitet enn konvensjonelle 

fossile 

drivstoff. Dette i motsetning til de fleste biodrivstoff vi har 

hatt til nå. Derfor kreves 

heller ikke kjøp av spesielle kjøretøy, eller tilpasninger av kjøretøyet for å kunne ta i 

bruk FT-diesel. Samtidig 

kan det produseres fra en rekke kilder. 

Tidligere har syntetisk diesel utelukkende vært basert på storskala 

produksjon fra kull 

og naturgass, men fokus på nødvendigheten av å satse på fornybar energi de senere 

årene har medført en tilpassing av teknologien til å kunne bruke biomasse som 

råstoff. Flere aktører har lyktes med dette internasjonalt, og mulighetene kan også 

være 

tilstede i Norge. 

Fra FT-syntesen får man tre 

hovedprodukter. Man får ca 1/3 

diesel som i teorien kan tankes 

direkte 

på et dieselkjøretøy. Det 

kommer også 1/3 av et 

bensinlignende stoff som ikke kan 

anvendes direkte, men som med stor 

fordel kan brukes som tilsetning i 

vanlig bensin. I tilegg kommer det 1/3 

høykvalitetsvoks som er av stor 

kommersiell 

interesse. 




Biogass 

Det finnes i Norge i dag en rekke råstoffer som vil være 

mulig å anvende til produksjon av syntetisk biodiesel. 

Noen 

av disse som matavfall og kloakkslam er det i 

mange tilfeller ikke noen fornuftig anvendelse av i dag, 

mens andre som svartlut fra celluloseindustrien og avfall 

fra 

fiskeindustrien blir benyttet til henholdsvis energi og 

fõrproduksjon. 

Bruk 

av avfall som råstoff vil i mange tilfeller være svært 

gunstig, da prisen er lav og det gir en fornuftig løsning på 

et problem. I dag er det mange kommuner som sliter med 

å finne gode måter 

å kvitte seg med sitt matavfall. 

Produksjon 

av syntetisk drivstoff er derfor en god løsning. 

Biogass kan etter rensing benyttes 

direkte som drivstoff i 

biler og busser. I mange tilfeller vil slike renseanlegg være 

svært dyre. Det er også lite infrastruktur for bruk av 

biogass til drivstoff i Norge. Det er derfor mye som tyder 

på at det vil lønne seg å lage syntetisk drivstoff av gassen 

fremfor å bruke den direkte i kjøretøy. 

Pilot 

Det 

svenske selskapet Oroboros AB planlegger nå 

bygging av 10 pilotanlegg for produksjon av 

FT-drivstoff 

fra biogass. Hvert anlegg vil koste ca 5 milloner 

SEK og 

3 

ha en kapasitet på ca 1 millon Nm ren metan i året. Om 

alle produktene omdannes til drivstoff vil det gi ca 270 000 

liter i året. Dette tilsvarer forbruket til ca 350 personbiler. 

Voksen fra anlegget vil det imidlertid lønne seg å ikke 

omdanne til drivstoff selv om det er mulig. Den er bedre 

betalt som voks. 

De kjemiske produktene fra en slik pilot kan selges for 1,5 

til 3 milloner SEK. Driftskostnadene blir trolig ikke høyere 

enn 1 mill SEK i året. I tilegg kommer varmt vann som et 

biprodukt som også kan utnyttes. 

Selve anlegget er ikke stort, og vil kreve en tomt på 10x10 

meter. Anlegget vil være modulbasert slik at det vil være 

mulig å bygge det ut om tilgangen på gass skulle bli 

større. 

Presseklipp Dagens Nyheter 5. juli 2005: 

”Södertälje tankar alla kommunala dieselfordon med ett miljövänligt bränsle (Ecopar / syntetisk diesel) som 

görs på naturgas. De miljöfarliga utsläppen sjunker till en bråkdel. I framtiden 

ska bränslet tillverkas av 

biomassa - kanske av matrester från hela Södertälje med omnejd. 

• En dieselmotor kan köras på miljövänliga bränslen som ger låga utsläpp utan att den behöver byggas 

om för 

dyra pengar. 

• Det finns alternativa dieselbränslen tillverkade av svensk rapsolja och det experimenteras flitigt med 

bränslen tillverkade av svartlut, en biprodukt vid framställning av pappersmassa, och biomassa. 




• Skattereglerna för dieselbränslen är ett bekymmer för exempelvis den syntetiska dieseln Ecopar. Det 

miljövänliga bränslet är så rent att det väger för lite för att klassas som diesel av miljöklass 1. Det betyder att 

det skattetekniskt hamnar i samma höga klass som rejält smutsiga dieseloljor. 

• Vägverket har fått regeringens uppdrag att se över regelverket. 

• – Vi hoppas verkligen på en förändring. Hade vi inte kunnat sälja till Tyskland och Norge hade vi nog aldrig 

överlevt, säger Per Hedemalm, vd på Oroboros som tillverkar Ecopar. Han känner just nu hygglig medvind 

trots den höga beskattningen. Hittills i år har försäljningen fördubblats jämfört med 2004. 

• Förutom Södertälje använder ett tjugotal andra svenska kommuner Ecopar, bland dem Mölndal och 

Sundsvall. Alla luftfartsverkets bussar på Arlanda och gatukontorets fordon i Göteborg, drivs med Ecopar.” 

1.6.4 Biorest og perkolat som jordforbedring og gjødsel, alt. som 

blomsterjord 

MENGDE FRA ECOPRO 

rkolat vil utgjøre ca 40 – 45.000 m 3 Mengde prosessavløpsvann / pe 

pr år 

Mengde avvannet biorest vil utgjøre 

ca 12. - 13.000 tonn pr år. 

Hvis mottatt mengde råstoff økes 

til ca 45.000 tonn pr. år vil sluttproduktene øke 

tilsvarende 

med ca 50%. 

KOMPOSTERING - ALLERGODTMYRA 

Ecopro 

har høy fokus på bioresten 

(jordproduktet) som blir avvannet ut fra 

råtnetanken. Dette skal bli et høykvalitets 

jordprodukt i markedet. Kvalitet på avfallet 

(råstoffet) inn for prosessering blir 

derfor viktig. 

Avvannet biorest blir ledet ned i containere som står lukket innomhus. Når 

containerne 

blir fulle er det planen at disse kontinuerlig blir transportert bort til 

Allergodtmyra for videreforedling – alternativt mellomlagring. 

Allergodtmyra komposteringsanlegg, Frol kommuneskoger i Levanger, ligger ca 7-8 

km i avstand fra Skjørdalen / Skalet. 

Fylkesmannen 

har i brev 26. oktober 2004 gitt Innherred Renovasjon tillatelse til 

kompostering / mellomlagring av 5000 tonn avløpsslam, 3000 tonn 

matavfallskompost samt 2000 tonn hageavfallskompost. 

Ecopro vil, etter avtale med Innherred Renovasjon, ta i bruk Allergodtmyra for sin 

biorestmengde. Årlig mengde fra Ecopro vil erstatte dagens mengde og type levert 

av 

IR. Dette forutsetter ny søknad og egen godkjenning / konsesjon av Fylkesmannen. 

Tidspunkt for overtakelse (leie eller kjøp) vil være ca sommer/høst 2007. 

Ovennevnte mengde fra Innherred Renovasjon transporteres i dag hovedsakelig 

samme vei (transportrute) som Ecopro har planer om. 

KVALITET PÅ BIOREST (FRA HIAS OG MJØSANLEGGET) 




Sluttproduktet fra HIAS sitt interkommunale renseanlegg (Stange v/ Hamar), som 

behandles i et Cambi-anlegg, er biomasse som er et effektivt gjødsel og 

jordforbedringsprodukt 

for landbruk og grøntarealer. Biomassen har sitt opphav i 

avløpsslam, men er et videreforedlet produkt. Virkningen av biomassen er 

dokumentert gjennom forsøk og bruk i landbruket. I motsetning til andre 

slamprodukter kan det fritt dyrkes grønnsaker, poteter, bær og frukt etter spredning 

av denne massen. På grunn av oppvarmingen av massen til 160 grader C har 

myndighetene frafalt kravet om begrensning av grøder som kan dyrkes på arealer der 

biomasse er benyttet. 

Biomassen fra biogassanlegget ved HIAS-anlegget, Hamar (samme teknologi som 

Ecopro har valgt, men behandler kun slam) er etterspurt i markedet(landbruk). HIAS 

har fått unntak fra Mattilsynet (jfr Gjødselvareforskriften) på bruksområdet pr dekar 

fordi 

behandlingen i anlegget med høy temperatur og trykk gir sikkerhet mot smitte. 

Cambi-prosessen 

er den eneste behandlingsløsningen som greier dette. HIAS har 

ikke dispensasjon på mengdebruk, og er godkjent for alle avlingstyper og ikke bare 

korn. 

Bioresten fra Mjøsanlegget, 

Lillehammer (samme teknologi 

som Ecopro har valgt, men 

behandler 

kun matavfall) har 

så langt 

fått tilnærmet ”topp 

score” 

på kompostkvaliteten / 

jordkvaliteten. 

På tungmetaller ligger de 

innenfor 

klasse 0 og I (jfr 

Gjødselvareforskriften – se 

kap. 1.2.3 Råstoff og kvalitet) 

De er allikevel i startfasen på å 

videreutvikle denne bioresten 

til et høykvalitets jordprodukt i 

markedet. 

Status på bruk av avløpsslam 2005 (utdrag fra Aquateam rapport 05-029) /8/. 

Det forventes at aktører som 

kan lage salgbare produkter av avløpsslammet vil kunne 

overta en større del av slamdisponeringen i fremtiden, og at avløpsslam 

dermed etter 

hvert vil få et bedre 

rykte som en positiv innsatsfaktor i jordbruket og i grøntsektoren. 

Jordbruket 

er fortsatt den største avtaker av avløpsslam, og slambehandlingsanlegg 

som satser bevisst på en god dialog med bøndene, med et profesjonelt opplegg 


utkjøring og spredning av slammet, har nå flere års ventelister på leveranse av 

slammet sitt. NORVAR har i samarbeid med ORIO-programmet (www.orio.no) fått 

laget sju faktaark om avløpsslam, og NORVAR har knyttet kontakter med viktige 

aktører i jordbruks-, grøntanleggs- og forbrukersektoren for å redusere faren for 

negativ fokusering på bruk av slam på disse områdene i årene framover. 

Bruken av avløpsslam på grøntarealer har økt de siste årene, og forventes å øke 

enda mer i fremtiden, da det nå ofte er billigere å levere slam til grøntanlegg enn til 

jordbruket. Det er i ORIO-programmet satset en del på å øke kunnskapsnivået og 

spre 

kunnskap om bruk av avløpsslam i grøntanlegg, og det er dermed lagt et godt 

grunnlag 

for økt bruk av slam i denne sektoren i årene framover. Det viktigste nå er å 




få formidlet kunnskapen videre til grøntanleggsbransjen, og få flere aktører til å sette i 

gang produksjon av jordprodukter 

basert på avløpsslam. De som har laget slike 

salgsprodukter 

tilpasset grøntsektorens behov (Grønne vekstselskaper) har fått god 

betaling for produktene og har stor etterspørsel etter disse. 

Den viktigste lærdommen fra ORIO-prosjekter om bruk av slam på grøntarealer, er at 

man ikke bør bruke avløpsslam i så store mengder som Gjødselvareforskriften gir 

tillatelse til på grøntarealer, men at slammengdene bør være tilpasset det enkelte 

bruksstedets behov for næringsstoffer. Det vil derfor være mer aktuelt å bruke 5-20% 

avløpsslam i en jordblanding enn 30% som er det maksimalt tillatte. Jordblandingene 

bør 

tilpasses de enkelte anleggenes behov, da disse varierer mye fra for eksempel 

greens på golfbaner til treplantingsfelt. Anleggsgartnere som har tatt i bruk 

jordblandinger med avløpsslam i de riktige mengdene kommer imidlertid tilbake og vil 

ha mer av denne jorda, som har en rekke positive egenskaper for grøntanleggene, 

som bedre vannopptak og mindre behov for vedlikehold enn i tradisjonell anleggsjord. 

1.6.5 Videreforedling av bioresten – dannelse av vekstselskaper 

eller avtaler med jordentreprenører 

/8/Flere store slambehandlingsanlegg har innsett at man 

trenger samarbeid med 

aktører 

som arbeider med jordprodukter for å få stabil avsetning på avløpsslammet. 

Det er i prinsippet tatt i bruk to forskjellige modeller for slikt samarbeid: 

o Opprettelse av ”vekstselskaper” med anleggseier som medeier 

o Avtale med jordentreprenører og lignende basert på tilbudskonkurranse 

ETABLERING AV VEKSTSELSKAPER 

Begrepet ”Vekstselskap” ble første gang introdusert av Norsk Jordforbedring as i 

1999 ved etableringen av joint venture selskapet Lindum Vekst AS sammen med 

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS i Drammen. Senere er det etablert ytterligere tre 

slike ”vekstselskap”. Vekstselskapene overtar det organiske avfallet 

fra 

avfallsbesitteren 

og sikrer avsetningen av dette. 

Kundene hos Grønn Vekst selskapene er: 

- Entreprenører 

- Golfklubber og eiere av fotballbaner 

- Anleggsgartnere 

- Kommuner (parketat, ingeniørvesen, kirkegårdsetat) 

- Veivesen 

- Private hageeiere 

Ved å delta i slike vekstselskaper kan avfallsbesittere sikre seg at organiske 

gjødselvarer 

blandes inn i jordprodukter på en profesjonell måte, slik at det blir skapt 

etterspørsel etter produktene. Anleggseierne blir deleiere i vekstselskapene (50%) og 




tar dermed en del av risikoen ved slamdisponeringen. Norsk Jordforbedring har 

ansvaret for utvikling og tilvirkning av kornprodukter, samt markedsføring og salg av 

disse. Anleggseiere som deltar i selskapene melder om gode erfaringer med 

deltakelsen (Nedland og Nybruket, 2005). Foreløpig er det kun laget en jordblanding 

med avløpsslam: Parkmix. Lindum Vekst kan imidlertid melde om god omsetning av 

dette produktet, og anleggsgartnere som har brukt kommer tilbake for å kjøpe mer, 

ettersom det er lite behov for vedlikehold av anleggene (god vannhusholdning). 

AVTALE 

MED JORDENTREPRENØRER OG LIGNENDE BASERT PÅ 

TILBUDSKONKURRANSE 

En annen mulighet som er tatt i bruk for å sikre avsetning av avløpsslammet er å 

konkurranseutsette slamdisponeringen. 

Dette er bl.a. prøvd i Trondheim, Stavanger 

og 

Oslo (Nedland og Nybruket 2005). I Trondheim og Stavanger har entreprenøren 

selv 

i stor grad brukt avløpsslammet i egne anlegg, og det har strengt tatt vært brukt 

mer avløpsslam enn det som har vært nødvendig 

ut fra plantenes behov. Det er 

likevel 

mange eksempler på vellykkede grøntanlegg basert på avløpsslam i mengder 

opp mot de tillatte i Gjødselvareforskriften. 

I Trondheim har kommunen hatt problemer med å få brukt avløpsslammet i jordbruket 

på 

grunn av for mye nikkel i jordsmonnet. Man har derfor hatt avtale med Pan 

Landskap om markedsføring og spredning av 3.000 m3 avvannet avløpsslam pr år 

på 

grøntarealer og i jordbruket siden 1995. Det har vært 

en del problemer knyttet til lukt 

fra 

Pan Landskaps behandlingsanlegg for slam. I 2004 valgte man derfor å bygge et 

helt 

nytt lagrings- og blandingsanlegg for slam og vekstjord på et usjenert sted 

utenfor Trondheim til de økte slammengdene 

som forventes i fremtiden. Trondheim 

kommunes 

erfaringer med å sette bort disse oppgavene til private er stort sett 

positive, men man ser at det er viktig med seriøse aktører som forholder seg til 

arbeidet 

som noe mer enn et rent transportoppdrag. 

IVAR(interkommunalt vann-, avløps- og renovasjonsselskap IKS) i Stavangerområdet 

har også satt disponeringen av avløpsslam og matavfallskompost ut på 

tilbudskonkurranse. IVAR valgte denne formen i 2004 fremfor å danne et nytt 

vekstselskap. Man valgte å skrive kontrakt med den største maskinentreprenøren i 

distriktet, 

TS Maskin AS. Det foretas en kontinuerlig evaluering av samarbeidet, hvor 

det blir lagt vekt på bruken av slam og kompost, utvikling av produkter med bredere 

markedsgrunnlag og markedsføring utover bruk i entreprenørens egne anlegg. 

Bekkelaget Vann AS som driver Bekkelaget 

renseanlegg i Oslo har i 2003 inngått en 

tre 

års avtale med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS i Drammen om mellomlagring, 

transport og disponering av alt slammet fra renseanlegget. Bekkelaget Vann AS er 

godt fornøyd med avtalen og hvordan denne fungerer i praksis. 

1.6.6 Prosessavløpsvann (flytende gjødning) 

”Standard” 

håndtering av prosessavløpsvannet vil være å lede dette inn på 

kommunens 

avløpsledning og til kommunens kloakkrenseanlegg. 

Prosessavløpsmengdene er næringsrikt, 

spesielt mhp. nitrogen/ammonium, og 

Ecopro 

skal søke å finne alternativ utnyttelse 

på dette: 




• Kan brukes av bønder (etter en videreforedling av sluttproduktet) som flytende 

gjødning ut på dyrket mark (vår/sommer / høst)? 

• Hvis prosessvannet brukes av bøndene i sommerhalvåret?, 

kan det i 

vinterhalvåret ledes til renseanlegg 

eller annet bruk 

Ved å tilsette / supplere riktig mengde og andel andre næringsstoffer og 

mikronæringsstoffer vil Ecopro kunne oppnå en optimal og perfekt gjødning for 

jordbruket og kanskje også i mindre emballasje for salg i markedet? 

Det er i tidligere fase av planleggingen (bl.a. i ”Melding av tiltaket”) nevnt som en 

mulighet 

å overrisle eller lede prosessavløpsvannet (også evt. sammen med deler av 

lavtemperatur 

varmtvann) over eller inn i deponiet for dermed å kunne få en høyere 

deponigassproduksjon. Det er pr. i dag ikke 

nok datagrunnlag til å tallfeste 

betydningen 

av en slik overrisling. Inntil videre (i første driftsfase) legges det til grunn 

at en slik overrisling ikke er aktuelt. Lukket overrisling, eller å lede det inn i nedre 

halvdel av deponiet, vil bli vurdert på et senere tidspunkt, og vil evt. bli iverksatt under 

forutsetning av at dette ikke medfører økt luktbelastning fra deponiet. 

1.6.7 Lavtemperatur varme 

I anlegget vil det være to kilder til lavtemperatur varme; kjølekretser på råtnetanker og 

kjølekretser på gassmotorer./4/ 

KJØLEKRETSER PÅ RÅTNETANKER. 

Fra de to kjølekretsene produseres til sammen ca. 300 kW kjølevann. Temperaturen 

på dette kjølevannet vil være ca. 30°C. 

Energi ved så lav temperatur er ikke nyttbar i 

anlegget. 

Denne energi kan nyttes i snøsmelteanlegg i vinterhalvåret. Overskuddsenergien 

slippes ut til omgivelsene i to separate luftkjølere. 

KJØLEKRETSER PÅ GASSMOTORER. 

Hver av de to gassmotorene 

har to separate kjølekretser. 

Den ene kjølekretsen produserer ca. 250 kW per 

gassmotor, til sammen ca. 500 kW. 

Temperaturen 

på dette kjølevannet vil være ca. 90°C. 90 kW av denne energien 

benyttes til oppvarming av fødevann 

til dampkjelen. Det resterende benyttes 

avhengig 

av årstiden, til byggoppvarming. Sommerstid slippes denne energien ut til 

omgivelsene v.hj.a. luftkjølere. Fjernvarme til for eksempel gartneri kan vurderes. 

Den andre kjølekretsen produserer ca. 20 kW per gassmotor, til sammen ca. 40 kW. 

Temperaturen på dette kjølevannet vil være ca. 50°C. Det er for lite energi i denne 

energikilden 

til at det er lønnsomt å utnytte den. Denne overskuddsenergien slippes 

derfor ut til omgivelsene i luftkjølere. 

Luftkjølerne det her er snakk om, kjøler inngående vann med ute luft v.hj.a. store 

roterende vifter, som er frekvensdrevet. Mengde luft er avhengig av ute temperatur. 




1.6.8 Muligheter / samarbeid med landbruket (rapsdyrking), 

gartnerier o.a./ ringvirkninger - nyetableringer 

SAMARBEID / MULIGHETER (”VINN – VINN”) OVERFOR LANDBRUK, 

VEKSTHUSNÆRING - GARTNERIER 

Gruppestyre Landbruk for Verdal og Levanger vil med det første (2005 / 2006) 

igangsette et forprosjekt hvor muligheter avdekkes på bl.a.: 

• Det flytende prosessavløpsvannet som jordforbedring / gjødning 

• Bioresten / jordproduktet som jordforbedring /gjødning 

• Muligheter på drivstoff 

• Videreforedling av husdyrgjødsel 

• Raps-/rypsproduksjon 

• Bruk /utnyttelse av energiproduktene som lys/varme/CO2 og lavtemperatur 

varme 

Innherred Vekst vil fungere som sekretær / prosjektleder. 

VEKSTHUSNÆRING - GARTNERIER 

Det kan være interessant for spesielle næringer å vurdere etablering rett i nærheten 

av Ecopro, for å kunne utnytte eksempelvis lavtemperatur varme som Ecopro selv 

ikke kan nyttiggjøre. Type industri kan være tørkeanlegg for trevirke 

(pelletsproduksjon) og veksthus/gartnerier. 

Ecopro vil kunne produsere lavtemperatur varmtvann som disse kan nyttiggjøre i sin 

produksjon (+ elektrisitet). For drivhus kan vi bruke spillvarme til oppvarming, 

elektrisitet til lys og sende CO2-gassen etter forbrenning av gassen inn i drivhusene 

med økt plante-/ grønnsakproduksjon som gevinst. 

PRODUKSJON AV RAPS – ET NYTT NORSK OLJEEVENTYR 

Oljeraps tilhører korsblomstfamilien. Fra frøene utvinnes olje, som kan benyttes 

til 

framstilling av matolje og margarin. 

Restene fra pressingen kan brukes til dyrefõr eller som råstoff til biogassproduksjon 

(og evt. videreforedles til drivstoff). Rapsolje har også andre anvendelsesområder, for 

eksempel som ingrediens i kosmetikk og maling. Olje kan videre benyttes som 

drivstoff og smøremiddel. 

I EU er raps en hovedkilde til fremstilling av vegetabilsk olje (+ dyrefõr). Også i Norge 

dyrkes vårraps i sørøstlige områder, men oljeveksten ryps er mer utbredt på grunn av 

klimatiske begrensninger. 

Nedenfor følger 2 presseklipp på raps og ryps. 

K lipp fra: www.odelia.no :/9/ 

” Odelia er et norsk oljeeventyr som handler 

om raps fra solgule landskap på Østlandet der det 

er 

flest lange soldager, og best vekstvilkår for rapsdyrking. En gruppe Østfold-bønder startet 




Norsk Matraps 

BA i 2001 for å videreutvikle produksjon av raps som et nytt og lønnsomt 

satsningsområde. 

Sammen med Matforsk og ernæringsfysiologer har bøndene og agronomiforskningen 

funnet 

frem til frøsorter og produksjonsmetoder som sikrer et rent og trygt rapsoljeprodukt, garantert 

fritt for genmodifisert råmateriale. Østfold-bøndenes filosofi er 

å levere en ernæringsmessig 

sunn og trygg rapsolje av ypperste kvalitet ved selv å bidra i hele produksjonskjeden, fra åker 

til ferdig produkt. 

For landbruksnæringen kan dyrking av oljevekster bli et viktig virkemiddel for å demme 

opp 

for et eventuelt kornoverskudd i tiden som kommer. Oljevekstfrø har klassisk vært brukt til 

dyrefôr. Men utviklingen av nye arter og sorter har i senere tid ført til at landbruket har funnet 

frem til andre anvendelsesområder. Ved pressing av for eksempel rapsfrø får vi ut en ren olje 

som egner seg meget godt som matolje. Rapsoljen er en av de mest ernæringsrike på 

markedet, med et betydelig innhold av antioksidanter, deriblant store mengder E-vitaminer og 

lavt 

innhold av 

mettede fettsyrer. Ved å involvere seg i matrapsoljeproduksjon kan vi oppnå to 

ting; å avlaste kornproduksjon 

med hensyn til et fremtidig kornoverskudd, og samtidig gi 

landbruket en mulighet til økt verdiskapning i et marked med stort potensiale. 

Rapsolje som utvinnes av rapsfrø ved kaldpressing er en forholdsvis ny olje på markedet. 

Canadiske fremstillere har drevet effektiv foredling i mange år for å fjerne erukasyre, og 

dagens sorter er derfor fri for denne fettsyren. De nye sortene kalles canola. Rapsfrø 

inneholder normalt inntil 45 prosent fett. Rapsolje fremstilles ved pressing og ekstraksjon. 

Pressingen kan være varm eller kald. Varmpressing gir større utbytte og benyttes når olje 

skal videreraffineres. Etter pressing ekstraheres presskaken for å få ut de resterende 20 

prosent av fettet. 

Kaldpresset rapsolje har egenskaper som ligner på olivenoljens. Kaldpresset rapsolje 

produseres i små mengder i Norge og Sverige. Den er gul eller gulbrun i fargen, og har en 

karakteristisk kållukt/sennepslukt på grunn av innholdet av isothiocyanater. Ekstrahert og 

raffinert olje er smak- og luktløs, og klar i fargen. Raps har et meget høyt innhold av 

linolensyre (10 prosent). 

Ved å benytte bare kaldpressing som fremstillingsmetode beholder oljen viktige 

næringsstoffer 

som plantesteroler, 

deriblant glykosinolater som også finnes i broccoli, 

antioksidanter og vitaminer. 

Odlia er kaldpresset. 

Til produksjon av rapsolje brukes enten høstraps eller vårraps. Rapsoljen blir kaldpresset 

uten noen form for tilsetningsstoffer, slik at bare den fineste oljen tappes. Det er den som 

kalles jomfruolje.Odelia Rapsolje kan benyttes til tilbereding av de fleste matretter, baking, 

steking, som tilbehør til snacks o.l. 



KU Biogassanlegg Sk jørdalen/Skalet Ecopro as 

Forskning viser at vårt stadig økende forbruk 

av matoljer er bra for hjerte- og karsykdommer. 

I dag finnes Odelia rapsolje i tre varianter, selges i de fleste butikker innen de fleste store 

kjedene. 

Odelia er ikke vanskelig å få øye på i hyllen, da det er brukt mye tid og krefter på å 

designe en optimal flaske både med tanke på logistikk og ikke minst med tanke på 

emballasjens kommunikasjonseffekt. Vi tør påstå at i forarbeidet til emballasjen er virkelig 

hele ABCèn 

for kommunikasjon og funksjonalitet benyttet med stort hell. ” (klippet fra 

www.odelia.no) 

DRIVSTOFF FRA RYPS OG RAPS 

Klipp fra: 

Av Tiril Rem, Dag og Tid 06.08.05 /10/ 

”– Senterpartiet går i spissen for å innføre eit EU-direktiv. Det er ikkje vanleg kost, seier 

stortingsrepresentant Inger S. Enger (Sp) og har biodrivstoff 

i tankane. 

Inger 

S. Enger meiner det er oppsiktsvekkjande at regjeringa 

ikkje 

vil innføre EU-direktivet om biodrivstoff frå 2003. 

– Andr e gonger er dei raske til å godkjenne EU-direktiv, 

som 

gassmarknadsdirektivet som vart piska gjennom på 48 timar. 

Biodrivstoffdirektivet 

dryger dei med. 

– Kva trur du er grunnen til det? 

– Nei, det skulle ha vore morosamt å vite. Det forbausar 

meg, for dei ønskjer elles å vere miljømedvitne og dette er 

eit steg i rett retning. I festtalar snakkar dei varmt om 

bioenergi og biodrivstoff, men tilhøva blir ikkje lagde til rette. 

I dag er bruken for dyr og rammevilkåra for dårlege. 

Fornybar ressurs 

Bioenergi er ein ressurs som kan fornyast og burde brukast 

meir, meiner Inger S. Enger. 

– I Sverige produserer dei mange fleire TWh-timar bioenergi 

enn her i landet, sjølv om vi har dei same føresetnadene for 

å gjere det. Den rimelege straumen har gjort at satsinga på 

bioenergi 

ikkje er like 

stor i Noreg. 

Inger 

S. Enger er klar over at prisen på utbygging av 

Her i landet finst det 

bioenergi er høg og at ein difor treng verkemiddel for å 

fyllestasjonar for biodiesel 

på 

stimulere til slik utbygging. 

Bekkestua, Hadeland og 

Biodiesel har avgiftsfritak og er dermed ikkje dyrare enn 

Lillehammer. 

annan diesel. 

– Styresmaktene 

prøvde det som ei gulrot, men lukkast ikkje. Difor må sterkare verkemiddel 

til, 

som EU-direktivet for biodrivstoff, seier Inger S. Enger. 

Senterpartiet 

likar biodrivstoffdirektivet til EU fordi det vil gje eit kraftig spark bak til 

oljeselskapa 

om å blande biodiesel i vanleg diesel og å få fleire reine biodieselpumper. 

– Det er lønsamt for bilistane å skifte til biodrivstoff, men tilgangen er for dårleg. Førebels finst 

det 

berre tre fyllestasjonar for rein biodiesel her i landet. Det er òg ønskjeleg å få fleire bussar 

over på biodiesel, meiner Inger S. Enger, som sjølv fyller biodiesel på bilen sin så ofte ho har 

høve 

til det. 

Motførestellingar 

For å produsere biodrivstoff som kan blandast inn i vanleg diesel og bensin, kan ein bruke 

oljevekstar som ryps og raps. Til det har det kome 

motførestellingar. 

– Somme meiner det er forkasteleg å bruke korn til drivstoff. Men om ein dyrkar ryps og raps 

på mark som treng vekstskifte, til dømes potetland, kan det forsvarast, meiner eg. 

– Dessutan kan ein utvinne biodrivstoff frå fiske- og slakteriavfall. Biodrivstoff er klimanøytralt, 

det gjev mindre lokal ureining – det luktar steikt flesk – og det gjev høve til å utnytte 

avfallsstoff og få til lokal næringsutvikling, seier Inger S. Enger, og legg til at Habiol – 

Hadeland bioolje – har planar å byggje eit produksjonsanlegg for biodiesel på Hamar. 




Ho ser for seg ein vinn vinn-situasjon der problematisk avfall blir gjort om til utsleppsfritt 

drivstoff. 

– Fabrikken vil i utgangspunktet gje 15 nye arbeidsplassar for å produsere 

30 millionar tonn 

biodiesel årleg. Viss Senterpartiet får gjennomslag 

for å innføre direktivet, vil dette auke 

spurnaden 

etter biodiesel og dermed sannsynleggjere at fabrikken blir bygd. Og det er berre 

byrjinga, seier Inger S. Enger. 

BIODRIVSTOFF 

EU-direktiv 2003/30/EF pålegg medlemslanda at to prosent av drivstoff-omsetnaden i 

vegtrafikken skal 

vere biodrivstoff innan utgangen av 2005 for å dempe auken i CO2-utslepp. 

Innan 31. desember 2010 skal biodrivstoffet utgjere 5,75 prosent av omsetnaden. 

Regjeringa sa i 2004 nei til å gjennomføre dette direktivet her i landet.” 

(klipp fra Dag og Tid, 6. august 2005) 

1.7 Behandling av rejekt (utsortert avfall: plast, metall 

m.m.) 

Forbehandlings- 

og etterbehandlingsutstyret i prosessanlegget designes med det 

formål at mest mulig organisk materiale tas vare på og behandles videre i anlegget, 

mens det uorganiske materialet separeres ut som rejekt. Det er et stort potensiale 

i å 

sortere ut (v/ kjøkkenbenken) en vesentlig større andel matavfall fra restavfallet, 

som 

beskrevet i kap. 1.2.3. 

Det 

antas at ca 10-15 % av innkommende våtorganisk avfall sorteres ut som rejekt. 

Av dette vil utsortert plast, metall og glass bli søkt gjenvunnet. Annet uorganisk 

materiale som sorteres ut, vil først vaskes i sandvasker, 

før det fraktes bort fra 

anlegget 

i containere. Disse containerne vil ha luftavsug til biofilter. /¤/ 

1.7.1 Rejekt fra forbehandling 

Tørr forbehandling skal sortere vekk uønskede komponenter i en trommelseparator 

(autogenmølle). Rejektet fra denne forbehandlingen er primært plastikk med en høy 

brennverdi, og denne fraksjonen tenkes sendt til forbrenning. En eventuell 

oppmagasinering av plasten vil skje i en lukket komprimator-container med luftavsug 

til biofilter. Tørr forbehandling har dessuten to steder på transportsystemet hvor 

magnetisk materiale blir fanget og samlet opp i lukkede containere. 

Under Våt forbehandling er det bunnfelling og utskilning av tunge partikler, dvs glass 

og grus som ikke er fanget på de tidligere tromlemagneter. Denne rejektmengde blir 

vasket ren og vann presset fra, før den kan transporteres vekk i lukkede containere. 

Da mengden av organisk materiale er meget lav, kan den brukes som dekkmasse på 

deponianlegget. 

I tillegg er det en flotasjon av lette partikler, først og fremst lette korker og små 

plastikkstykker som vil flyte opp og kan utskilles. Materialet som blir sortert fra, blir 

vasket og vannet presses fra. Det er et restprodukt, som enten må deponeres eller 

brennes. 




1.7.2 Rejekt fra etterbehandling 

Før utråtning ledes slammet til sedimentutskillere for fjerning av grus og sten. 

Sedimentet ledes til sandvasker. Etter utråtning ledes slammet til en buffer, hvor 

er mulig å fjerne lette og tunge partikler. 

Tunge 

partikler tas ut av bunnen og vaskes i en sandvasker sammen med sedimentet 

fra sedimentutskillerne, deretter blir organisk stoff returnert til prosessen som 

prosessvann, og mengden rejekt reduseres. Lette partikler skummes av overflaten og 

presses, slik at organisk stoff returneres til prosessen som prosessvann, og mengden 

rejekt reduseres. 

Oppsamling av rejektet skjer i lukkede containere. Dette er kokt 

materiale som lukter 

li te, og 

derfor kan det trolig benyttes på deponi som dekkmasse. 

1.8 Alternative tekniske løsninger (for eksempel kompostering, 

forbrenning), og hvorfor biogass er valgt framfor andre 

løsninger 

1 .8 .1 Biogass i forhold til kompostering, forbrenning og andre 

alternativer 

Erfaringer 

fra komposteringsanleggene(reaktor-/rankekompostering) i Norge av bl.a. 

våtorganisk 

avfall viser at de aller fleste anleggene har hatt problemer, både i 

oppstarts- 

og driftsfasen. De fleste slike anlegg i Norge ble bygd for 10-15 år siden. 

Flere 

av anleggene tilskriver dette manglende kravspesifikasjon overfor leverandør, 

for dårlig kontr aktsarbeid i tillegg til mangelfull egenkompetanse og opplæring. 

Generelt har 

erfaringer fra komposteringsanlegg i andre land vært vanskelig å 

overføre 

til norske forhold. Både dimensjonering og utforming har derfor i for dårlig 

grad blitt tilpasset behovet. 

Mange av leverandørene har hatt mangelfull driftskompetanse, og har dermed ikke 

kunne 

løse de driftsproblemene som har oppstått. 

Ny og forbedret teknologi i storskalaløsninger de siste 5-10 årene gjør det mulig å 

håndtere ulike våtorganiske delfraksjoner (matavfall fra husholdning, storhusholdning 

og næringsmiddelindustri; 

slakteavfall), slam og husdyrgjødsel i felles anlegg. 


det



•35%TS 

ALTERNATIV BEHANDLING AV 

VÅTORGANISK AVFALL 

INN 

1 tonn 

org. avfall 

Struktur 

1000 kg 

Kompostering 

Brensel 

Forbrenning 

Biogass produksjon 

Struktur 

200 kg 

UT 

Kompost: 1000 kg 

Energi : negativ 

Rejekt : 150kg 

Rejekt/Aske: 70 kg 

Energi : 810 kWh 

Elektrisitet : 160 kWh 

Biogass: 850 kWh 

Elektrisitet : 300 kWh 

Kompost: 350 kg 

Rejekt : 50 kg 

Figur 1.9 Regneeksempel for energiutbytte fra kompostering, forbrenning og 

biogassproduksjon av organisk avfall. Det innkommende råstoff har i dette eksemplet kun 

mindre feilsorteringer på 5 %. 

Våtorganisk avfall og avløpsslam har på grunn av vanninnholdet i utgangspunktet en 

meget lav eller ingen brennverdi. En metode for å utnytte våtorganisk avfall og slam 

til energigjenvinning er derfor anaerob stabilisering (utråtning) og produksjon av 

biogass. Den anaerobe prosessen gir i tillegg til gassen et kompostlignende 

produkt 

("råtnerest / biorest") som kan utnyttes til jordforbedring eller andre formål. 

Skandalene i Europa knyttet til kugalskap, fôr forurenset med dioksin (Belgia) og 

innblanding av avløpsslam i fôr (Frankrike) viser at det er nødvendig med strenge 

kvalitetskrav og et tilfredsstillende tilsyn. Smitterisiko og smittekontroll vil derfor være 

et viktig element ved planlegging av nye anlegg. 

Klipp fra ulike meldinger, erklæringer, organisasjoner m.v.: 

• Gjenvinning skal være 

den primære formen for avfallshåndtering og forbrenning 

den sekundære ( Regjeringens Sem-ærklæring), (EU: hierarkiet i det omtalte 

utkastet til Bioavfallsdirektiv) 

• Økt energiutnyttelse av avfall skal ikke gå på bekostning av materialgjenvinning 

(St.meld. nr. 15, 2001-2002) 

• Tilleggsgevinst vedr klimagassutslipp er bruk av kompost (fra kompostering eller 

biogass) som erstatning for kunstgjødsel (SFT) 

• Utsortert våtorganisk avfall best utnyttes gjennom kompostering eller 

biogassproduksjon (SFT) 

• Kontrollert utråtning av våtorganisk avfall kan gi like mye eller mer energi 

sammenlignet med forbrenning 

(SFT) 




1.8.2 Forvaltning av organisk bundet karbon – Bærekraftig 

utvikling 

Biologisk nedbrytbart avfall (engelsk: Biowaste) – i Norge tidligere omtalt som 

organisk avfall – er en fellesbetegnelse på avfallsfraksjoner hvor store aggregater 

partikler kan brytes ned til mindre molekyler gjennom biologiske prosesser. /11/ 

Disse prosessene kan vi styre industrielt slik at de går fortere enn om naturen skulle 

stå 

for nedbrytningen alene. Styringsmekanismene er fremfor alt økt temperatur / økt 

trykk 

og regulering av surhetsgrad (pH). I tillegg har tidsfaktoren en avgjørende 

betydning. 

Slike fraksjoner er for eksempel matavfall, hage-/parkavfall, 

husdyrgjødsel, avskjær 

fra landbruksprodukter, slakteriavfall 

fra dyr og fisk, og kloakkslam (selv om slam ikke 

defineres som avfall rent forvaltningsteknisk etter forurensningsloven). Plastprodukter 

og petroleumsderivater hører ikke inn under biologisk nedbrytbare fraksjoner, selv 

om 

disse er organiske molekyler sett fra en kjemikers synspunkt. 

De biologisk nedbrytbare fraksjonene kan også tas hånd om på annen måte enn ved 

biologisk nedbrytning. I den industrielle verden, hvor avfallsmengden 

som genereres 

innenfor et område er langt større enn hva naturlige prosesser klarer å bryte ned, 

har 

man gjennom århundrer benyttet avfallsdeponier (fyllinger,, søppelplasser). Etter 

hvert er man blitt klar over den langsiktige og negative konsekvensen av å dumpe 

ubehandlet , biologisk 

nedbrytbart avfall på denne måten – både i form av 

gassutslipp (særlig CH4 og CO2), men også i form av hygieneproblem, luktutslipp og 

sigevannsavrenning. Det er derfor innført forbud i EU (og Norge) mot deponering av 

biologisk nedbrytbart avfall. En annen måte å håndtere dette avfallet på er, gjennom 

forbrenning. Her vil også gassutslipp være et åpenbart problem, men dette lar seg 

kontrollere (og rense) vesentlig lettere enn fra fyllplassene, hvor utslippene er diffuse 

fra hele fyllingens overflate. Den faste avfallsfraksjonen minimeres kraftig ved 

forbrenning, hvor man står igjen med slagg og aske som organiske restprodukter. 

Både deponering og forbrenning har imidlertid en konsekvens 

som strider i mot 

hovedprinsippet i bærekraftig ressursutnyttelse og 

utvikling: Det organisk bundne 

karbonet går tapt og forsvinner ut av næringskjeden. 

Næringskjedene kortsluttes, 

ettersom avfallsp roduktene ikke blir tilbakeført til økosystemet for å kunne brukes i 

oppbyggingen av nytt organisk materiale. Ved deponering 

og forbrenning går noe av 

C-fraksjonen over til CO 2. 

For at karbonet igjen skal kunne bygges inn i 

næringskjedene, må det omvandles fra uorganisk CO2 til organisk 

biomasse. Dette 

kan kun skje gjennom fotosyntese. Resten av det organisk bundne karbonet blir 

værende 

i deponimassen, hhv i aske -/slaggfraksjonen. Dette karbonet er ikke 

tilgjengelig 

som del av noen næringskjede, og det økologiske systemets karbon- 

reserve 

utarmes på denne måten. 

Problemet med karbondioksidproduksjon 

er at det , i global målestokk, overhodet 

ikke er mangel på CO 2. 

Tvert imot har den industrialiserte verden, gjennom Kyoto- 

avtalen, innført kvoteregulering på CO2-utslipp. Dette fordi primærprodusentene i det 

globale økosystemet ikke klarer å konvertere det 

uorganiske CO2 til organisk C6H12O6 

i samme tempo som vi genererer ny gass. Denne problemstillingen forverres av 

avskogingsproblematikk og ørkenspredning, begge to fenomener som bidrar til å 

redusere den globale fotosyntesekapasiteten. 

En negativ sideeffekt ved at karbonreserven i jordsmonnet utarmes, er at 

vannbindingsevnen til humuslaget reduseres. Derved øker faren for erosjon, med 


/



1.9 

kortsiktig skadevirkning i form av flom og avlingsskader, og med alvorlig 

langtidseffekt i form av utvasking av jordsmonn og tap av humuslag. Denne effekten 

understøttes av det moderne landbruket som har vært drevet i Vest-Europa etter 

siste verdenskrig, hvor kombinasjonsbruk med vegetabiler og husdyr blir stadig 

sjeldnere: Herved reduseres 

tilførselen av organisk bundet karbon gjennom 

gjødselspredning, 

samtidig som ”avfallsproduktene” fra landbruket, som for eksempel 

halm, fjernes fra dyrket mark. Dette har bidratt til ytterligere reduksjon av karbonreserven 

i jordsmonnet. 

EU har, med utgangspunkt i dette problemkomplekset, integrert bærekraftig utvikling 

og bevaring av karbonreservene 

i bl.a. sin temastrategi for jordbevaring, i 

miljøhandlingsprogrammet og i strategiplan for forebygging og resirkulering av avfall. 

Samtidig styrer de samme dokumentene mot en forpliktende forhindring av ukritisk 

bruk av forbrenning som ”behandlingsmetode”. 

Fellesnevneren 

for EUs avfalls- og miljøregelverk er for det første at 

avfallsmengdene må reduseres, 

dernest at det avfallet som oppstår må sorteres og 

gjenvinnes i fraksjoner. 

Den eneste måten å gjenvinne biologisk nedbrytbart avfall p å, er ved å kompostere e ller forråtne det. Dette vil i praksis si å bruke naturlige nedbrytningspros esser, 

hvor 

hhv aerobe eller anaerobe mikroorganismer utfører avfallsbehandlingen, men hvor 

prosessen skjer i et lukket anlegg, slik at avrenning og avgasser kan ren ses og 

kontrolleres. På denne måten bibeholdes organisk bundet karbon som en direkte 

utnyttbar ressurs som kan tilbakeføres til jordsm onnet. 

Den andre, viktige gevinsten ved å kompostere / utråtne biologiske avfallsfraksjoner, 

er at restproduktet (kompost / råtnerest) 

kan tilbakeføres til jordsmonnet 

som en 

erstatning 

for det organiske materialet 

som er høstet, og på den måten opprettholde 

balansen i humusgehalt, vannbindingsevne og organisk bundet karbon. Denne 

jordforbedrings- og vannbindingsevnen oppnås ikke ved bruk av mineralgjødsel. 

Alternative lokaliseringer – herunder 0-alternativet (dagens 

situasjon), og hvorfor Ravlo er valgt som 

lokaliseringsalternativ 

Kap. 1.9.1 under er et sammendrag av tidligere rapport Lokalisering – Stedsvalg, 

som Ecopro utførte som grunnlag for valg av Ørin Industriområde (Verdal). 

1.9.1 Tidligere lokaliseringsalternativer 

Alle kommunene i Nord-Trøndelag ble i eget brev fra Ecopro sommeren 

2002 

forespurt om egnet lokalisering / tomt for bygging av Ecopro’s behandlingsanlegg for 

organisk råstoff. 

Ecopro vurderte også i tidlig fase ledig areal i tilknytning til det planlagte 

gasskraftverket på Skogn nær Norske Skog (Levanger). Her fikk selskapet imidlertid 

negativ tilbakemelding fra Levanger kommune om at arealene var ”båndlagt” til type 

industri som kunne nyttiggjøre og bruke naturgass/energi fra det planlagte 

gasskraftverket. 




Av 11 positive tilbakemeldinger fra kommunene og vurderte lokaliteter satt Ecopro 

igjen 

med 4 mulige stedsvalg for nærmere analyse: 

• Varteig Industriområde, Frosta 

• 

Heir Industriområde, Levanger 

• Ørin Industriområde, Verdal 

• Tranamarka Avfallsmottak, Steinkjer 

De viktigste faktorer 

som ble vurdert opp mot stedsvalg var: 

- Lukt, Transportvolum, lokal transport, Salg av energi/sluttprodukt, Variasjon 

i 

avsetning, pris på energi, Vann og avløp, 

Areal, Nærhet på andre råstoff o.a. 

Lukt 

Lukt er en viktig faktor, og vil ha høyeste prioritet 

i design, prosjektering og utforming 

av prosessanlegget. 

Ecopro 

regner med at lukt vil bli regulert i en utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen, 

og at grad av lukt følger gjeldende 

standarder. 

Grad av lukt samt referanselukt må også vurderes i forhold til en subjektiv vurdering, 

bl.a. ut fra dagens situasjon 

på stedet. 

Ecopro har tidligere nevnt at et fremtidig anlegg skal være lukket, og at all lukt skal 

renses før utslipp. Ecopro må allikevel ta høyde for ”worst case” – situasjoner (uhell). 

Tranamarka og Ørin har i dag luktbasert virksomhet, på Heir og Varteig er det i dag 

ikke sjenerende lukt (utover landbruksbasert virksomhet). Ecopro vurderer det slik at 

Tranamarka 

og Ørin vil registrere en positiv effekt/gevinst mhp lukt hvis Ecopro 

bygger 

sitt anlegg her. 

Det 

er kun Heir som i dag har en produkt-/prosessbasert virksomhet (Gartnerhallen) 

hvor større luktutslipp kan skade deres sluttprodukter. 

Rangering av stedsalternativene 

når det gjelder effekt / gevinst med luktproblemer i 

forhold 

til dagens situasjon: 

1 Ørin 

1 Tranamarka, Steinkjer 

3 Varteig, Frosta 

4 Heir, Levanger 

Transportvolum/-kostnader 

Frosta Levanger Verdal Steinkjer 

(kr/år) (kr/år) (kr/år) (kr/år) 

SUM "DAGENS" inkl. transport til deponi 4622316 3621102 3510915 3646842 

SUM TOT., 

inkl. transport til "deponi" 

5930416 4920202 4900015 5350942 

Kr/tonn Kr/tonn Kr/tonn Kr/tonn 

(=SUM TOT:, eks. "deponi") 151 128 128 141 

(=Sum "dagens", eks. "deponi") 159 127 124 130 

Dagens= Dagens mengder (= 30.000 tonn/år) 

SUM TOT= Dagens mengder + noe mengder(= 10.000 tonn) fra 

Trondheimsregionen) 




”Inkl. deponi” betyr transportkostnad på restavfall fra prosessanlegget. For 

stedsalternativene Frosta, Levanger og Verdal er det forutsatt brukt Skjørdalen 

fyllplass(Verdal). 

Frosta-alternativet repr. litt over 1.1 mill. kr høyere i transportkostnader 

pr år for 

dagens 

mengder enn det billigste, som er Ørin, Verdal. 

Differansen reduseres 

hvis Ecopro mottar økte mengder fra Trondheimsregionen, 

men med 10.000 tonn herfra vil forskjellen reduseres med ca 100.000 kr til ca 1 mill. 

kr. 

Den samme relative forskjellen gjør seg også utslag når Ecopro regner kostnad pr 

tonn 

transportert til anlegget. 

”Rangering” av stedsalternativ når det gjelder transportkostnader: 

1 Verdal 

2 Levanger 

3 Steinkjer 

4 Frosta 

Lokal 

transport 

Transport til / fra anlegg: 

I forhold til dagens trafikkvolum anses følgende stedsalternativ ikke å medføre noe 

problem med Ecopro’s bidrag 

på 10-15 biler pr dag (rangering): 

1 Ørin, Verdal 


For 

de to øvrige vil trafikkvolumet kunne merkes (i forhold til dagens), med følgende 

rangering: 

3 

Varteig, Frosta 

4 

Heir, Levanger 

Nærhet til havn 

Følgende ”rangering” gjøres mhp fremtidige muligheter ved å kunne utnytte de 

muligheter transport sjøveien vil 

medføre: 



3 

Heir, 

Levanger 


Frosta har ingen havnefunksjon til slik virksomhet. 

Salg 

av energi/type/mengde 

Følgende oppsummering gjøres når det gjelder muligheter for avsetning på den gass 

Ecopro produserer for salg, både ut fra dagens(= 15-20 GWh) og evt. framtidig 

kapasitet (25-30 GWh): 

Sted Sum salg(GWh) Fremtiden 

1 Frosta Ca 20 Positiv 

1 Verdal 17-19 Positiv 

3 Steinkjer 15 Rimelig positiv 

4 Levanger 4-5 (?) Nei 




Variasjon i avsetning over døgn/måned/år 

Det er en stor fordel å kunne selge gass til forbrukere med relativ konstant variasjon 

på 

forbruk over året. 

Frosta oppgir en rimelig konstant variasjon over året. Dette fordi grunnlaget her er 

kjelkraften(el, olje og propan). Kjelkraften utgjør 

samlet ca 31% av totalt 

energiforbruk(energiforbruk til vekstlys og tekniske anlegg 

kommer i tillegg). 

Med 

dagens gassmengde for salg fra Ecopro (15-20 GWh) vil Ecopro kunne selge 

det meste av vår gass over året. Usikkerheten 

her er hvor stor andel 

propan/naturgass/LNG Ecopro må blande inn for å få god nok kvalitet, og hvor stor 

mengde gass dette vil utgjøre til sammen. Dette vil også gjelde for Ørin-alternativet. 

For Ørin vil Ecopro også kunne selge det meste av vår gass over året. TINE har et 

rimelig jevnt årsforbruk. Med Aker Verdal AS / Aker FDV AS med sine ca 5 GWh, vil 

dette medføre 

en tilnærmet full avsetning over året. 

Døgnvariasjon (og for noen dager?) vil kunne sikres med en gassakkumulatortank, 

som vil fungere som buffer for en slik variasjon. 

Bio 

Varme AS skal produsere fjernvarme, og dette behovet er mindre om sommeren 

jfr. Varighetsdiagram. Ut fra gassproduksjon på dagens kapasitet(ca 15 GWh/år, 

1,25 GWh/mnd) vil ”underdekningen” utgjøre ca 2.5 GWh. Hvis Ecopro øker 

produksjonen og kan selge 20 GWh 

pr år(1.7 GWh pr måned), vil underdekningen bli 

ca. 

5.9 GWh. 

Forbruket for aktørene på Heir over året er ca ¼ av vår produksjon, og variasjonen 

over året er stor: Det meste av behovet er om sommeren. 

Samlet 

sett kan en ”rangering” over stedsvalgene når det gjelder variasjon over året 

bli følgende: 

1 Varteig, 

Frosta 




Avse tningssikkerhet / Intensjonsavtale Intensjonsavtalen med Bio Varme (Steinkjer) er beheftet med noen 

usikkerheter 

(beslutning 

om utbygging av fjernvarme vår 2005, endelig leveringsavtale/ 

gasskontrakt innen 1. juni 2005 m.m). 

I intensjonsavtalen med TINE(Verdal) og Veksthusnæringen (Frosta) er det 

at gassen skal leveres når vårt anlegg er klart. 

Følgende ”rangering” gjøres når det gjelder avsetningssikkerhet i gjeldende 

intensjonsavtaler: 




For Heir, Levanger, er det ikke avkrevd eller mottatt noen avtale. 

forutsatt 




Pris på energi 

Spesielt for Frosta og Verdal er det tatt høyde for en ekstra sikkerhet på levering og 

kvalitet, gjennom en gassakkumulatortank og innblanding av propan/naturgass/LNG 

til riktig og god nok blanding. 

Denne merkostnaden er ikke utregnet ennå. Denne ekstra sikkerheten må 

også 

gjenspeiles 

i pris. 

Også for Steinkjer(Bio Varme) er kvaliteten regulert: I den grad det er mulig skal 

kvaliteten på brenselet knyttes opp til kjente nasjonale eller internasjonale standarder 

for slik gassleveranse knyttet opp til produksjon av fjernvarme. 

Ved uttak og bruk av CO2 vil verdien av gassen være høyere ved salg til Frosta/ 

Veksthusnæringen. 

Det er her naturlig å sammenligne pris på propan. Ved dette 

alternativ vil miljøprofilen bli optimal: Ecopro utnytter all CO2 som tas opp i plantene. 

Bio Varme har angitt en pris i området 13 – 15 øre/kWh. Denne pris ligger 5 – 8 øre 

lavere enn antatt pris på Ørin eller Frosta(eksplisitt CO 2). 

Forutsatt salg av 20 

GWh(inkl. innblandet propan eller lignende) og med en diff. på pris lik 5 øre/10 øre, 

vil totalforskjellen være 1.0 mill.kr/2.0 mill. kr. For Frosta, hvor Ecopro 

inkluderer 

CO2, vil forskjellen bli noe større. 

Distribusjonskostnaden 

i ledningsanlegget for å frakte gassen fram til sluttbruker er 

utregnet til 1-2 øre/kWh for alternativ Verdal og tilsvarende 

antatt 2-4 øre/kWh for 

Frosta og Steinkjer (kostnad i forhold til ledningslengde). 

Følgende rangering gjøres basert på pris 

1 Varteig, 

Frosta 

2 

Ørin, Verdal 

3 

Tranamarka, Steinkjer 

For 

Heir, Levanger, er det ikke inngått noen intensjonsavtale. 

Avsetning av kompost / rejektvann / CO2 

På Tranamarka finnes det komposteringsanlegg i form av asfalterte plater 

og 

luftesystem som eventuelt kan utnyttes til etterbehandling av råtnerest fra det 

planlagte 

behandlingsanlegget. Verdien av dette er ikke tatt med i vurderingen. 

Steinkjer-alternativet har derfor en fordel ved at videreforedling av kompostproduktet 

kan skje på samme sted, likeledes at logistikk vedr. transport og deponi av restavfall 

er enkel. 

Frosta-alternativet har en stor fordel ved at de kan utnytte CO2 i planteproduksjonen, 

samt 

at logistikk på transport og behandling/ videreforedling av kompostproduktet og 

muligens 

utnyttelse av rejektvannet kan gjøres lokalt. 

Hvis planer for bygging av ny park for veksthusnæring på ØRIN blir aktualisert (jfr 

signaler fra Verdal Vekst AS), blir bruk av CO2 og utnyttelse av rejektvannet som 

flytende gjødsel som for Frosta. 

Vann og avløp 

For å samm enligne alternative ne økono misk er det gjort en beregn ing av sum men av 

kapitalkostnaden av investert beløp (annuitetsfaktor = 0,0963), og andre årlige 

kostnader. 




KOSTNADSART 

Kapitalkostnader 

ANLEGGSSTED (alternativ) 

Tranama rka Ørin Heir Varteig 

sum kr. sum kr. sum kr. sum 

kr. 

722.924,- 

888.079,- 516.746,- 1.0 50.633,- Drift/vedlikehold/gebyrer 1.572. 000,- 1.352.700,- 1.831.500,- 1.183.850,- 

SUM 2.294.924,- 2. 240.779, - 2.348.246,- 2.234.483,- 

Oversikt over forskjell i årskostnader for VA-anlegg og gassledning. Beregningene viser små prosentvise kostnadsforskjeller mellom 

de ulike 

alternativ ene når disse vurderes isolert 

for vannforsyning, avløp og gassdistribusjon. 

I forhold til totalt investeringsbehov 

og samlede årlige kostnader 

til drift og 

vedlikehold for behandlingsanlegget, 

antas at kostnadsforskjellene 

blir marginale. 

Det er verdt å legge merke til at årsgebyrene for vann og kloakk dominerer i 

beregningen 

av kostnadsforskjeller. Disse årsgebyrene utgjør 

minst 50 % av 

samlede årskostnader for alternativene Tranamarka og Heir, men bare ca 20 - 25 

% 

av samlede årskostnader for Varteig. For Ørin utgjør årsgebyrene 40 – 45 % av 

årskostnadene. 

Innbyrdes endring i gebyrsatsene vil derfor i stor grad påvirke 

økonomien og hvordan alternativene skal vurderes i forhold til hverandre. 

Endringer i forutsetningene når det gjelder rentesats og avskrivningstid kan også slå 

ut på innbyrdes rangering mellom alternativene. Heir vil få mindre økning i 

årskostnadene enn de andre alternativene dersom rentesatsen øker og/eller 

avskrivningstiden reduseres. 

Kostnader til forbehandling/renseanlegg er forholdsvis usikker. For alle alternativene 

er kostnadene til forbehandling anslått til 5 mill kr. 

For alternativet Ørin og Varteig er 

det 

i tillegg tatt med en kostnad på 2,5 mill kr. for 

å dekke ekstra rensetrinn 

(etterbehandling) slik at samlet renseeffekt blir minst 95 % mhp. BOF7. 

Behandlingsanlegget for slam og våtorganisk avfall kan ta imot uavvannet 

slam. For 

Verdal kommune vil dette gi en økonomisk besparelse på ca 0,5 mill kr. siden 

avvanningsanlegget i tilknytning til renseanlegget på Ørin da kan settes 

ut av drift. En 

slik løsning er mindre aktuell for de andre 

alternativene. Besparelsen blir spist opp av 

økte transportkostnader for uavvannet slam til Tranamarka og Heir. Frosta har så 

små slammengder at besparelsen ikke vil slå ut på samme måte for Varteig. 

D ersom denne kostnadsreduksjonen for avvanning av slam trekkes inn i vurderingen 

gir alternativet Ørin ca 0,5 mill kr. (20 %) lavere årskostnader enn de andre 

alternativene. 

Da Ecopro’s tenkte plassering er nabotomt til kloakkrenseanlegget vil dette bidra til 

en forbedring av lukt på ØRIN; I dag avvannes alt eksternt slam på 

kloakkrenseanlegget 

”utendørs”. Med Ecopro’s 

plassering vil all transport skje direkte 

til Ecopro via portsluser. 

Følgende rangering gjøres basert på vann og avløp 








Areal 

Alle tilgjengelige tomter er ferdig regulert. Grunnforhold og tilgjengelighet er relativt 

like 

for alle stedene. Tilgjengelig areal fra alle er fra 10 – 20 dekar. For 

sammenligningen under er grunnlaget satt til 10 dekar(= 10.000 m2). 

Rangering med hensyn på areal: 

1 Steinkjer, Tranamarka 

2 Frosta 



Oppsummering/resultat 

av ”rangering” x vekting 

Sted Faktorer / momenter 

Transport 

Lokal 

Salg av Variasjon 

Lukt 

Volum 

transport energi i avsetn. 

5 Res.vekt. 3 Res. vekt. 4 Res.vekt. 5 Res.vekt. 4 Res.vekt. 

Frosta 3 15 4 12 4 16 1 5 1 4 

Levanger 4 20 2 6 3 12 4 20 4 16 

Verdal 1 5 1 3 1 4 1 5 1 4 

Steinkjer 1 5 3 9 2 8 3 15 3 12 

Sted Faktorer / momenter 

Intensjons Pris på Avsetn. 

Vann/ 

avtale energi Komp.,CO2 avløp Areal Sum resultat 

Res. Res. 

Res. Res. Res. Vekting 

4 vekt. 3 vekt. 2 vekt. 3 vekt. 1 vekt. ("poeng") 

Frosta 1 4 1 3 1 2 2 6 2 2 69 

Levanger 4 16 4 12 4 8 2 6 2 2 118 

Verdal 1 4 2 6 2 4 1 3 2 2 40 

Steinkjer 3 12 3 9 2 4 2 6 1 1 81 

Forklaring: 

Vekting: (referert til rapporten: Høyeste vekting (prioritet) har tallet 5. 

dv s.:Lukt og Salg av energi har høyeste prioritet 

(=5) (Areal har laveste: (= 1) 

Rangering (1 er "best") 

Resultat av rangering x vekting (eks.: 3 er her best på pris) 

Tabelloppsettet over er en oppsummering 

av rangering på de enkelte faktorer (lukt, 

transport 

osv.) multiplisert med det tilhørende 

vektingstall. 

Samlet s ett ble Ørin, Verdal, vurdert 

å komme 

best ut som lokaliseringssted for 

Ecopro. 

Sommeren 2004 ble egen Melding om prosjektet, med Ørin som alternativ, lagt ut på 

offentlig høring. Kommunestyret i Verdal kommune vedtok i møte 25. oktober 2004 

å 

trekke 

tilbake sitt tilbud på Ørin-alternativet, og foreslo Ravlo som nytt stedsalternativ. 

1.9.2 

Ravlo 

som lokaliseringsalternativ 

Da 

industriområdet Ørin ble trukket tilbake av Verdal kommune, og 

ble foreslått svarte Ecopro positivt på det fordi: 

- 

Ravlo/Skjørdalen 

Verdal er et tyngdepunkt for mottatt matavfall og slam i regionen mellom 

Stjørdal/Malvik og Mosjøen/Mo i Rana. Logistikkmessig og 

transportøkonomisk betyr dette mye. 




- Det er et mål at tiltaket Ecopro vil medføre en positiv effekt overfor naboene 

på bl.a. lukt. Dette blir utredet og søkt dokumentert i denne 

konsekvensutredningen 

- Det er relativ stor trafikk i området allerede, og Ecopro’s andel er marginal 

- Tilgjengelighet til vann, avløp, trafo/høyspentnett i området uten store 

kostnader 

- Stordriftsfordeler med nærhet til eksisterende deponi, både på utstyr og 

kvalifisert mannskap 

Ecopro gjennomførte en lignende lokaliseringsstudie (jfr kap 1.9.1) hvor 

Ravlo/Skjørdalen var stedsalternativet i stedet for Ørin, og Ravlo /Skjørdalen kom 

best ut som lokaliseringssted for Ecopro. 

For Ravlo / Skjørdalen har vi vurdert 3 ”interne” alternative lokaliteter: 

Alt. 2 

Alt. 1 (nærmest deponiet) 

Alt. 3 (nærmest Ravlo / Buran) 

Fig. 1.10 Alternative lokaliteter ”internt” for Ravlo / Skjørdalen (jfr også vedlegg) 

Alternativene er i denne konsekvensutredningen vurdert spesielt i forhold til tiltakets 

påvirkning (konsekvenser) på naturmiljøet, kap. 5.1.2, og lukt på omgivelsene, kap. 

5.1.4. 

1.9.3 0 – alternativet (dagens situasjon) 

0-alternativet (alternativet til Ecopros planer om bygging av et nytt høyteknologisk 

biogassanlegg i Skjørdalen/Skalet) er fortsatt drift av Innherred Renovasjon sitt 

komposteringsanlegg i Skjørdalen. 

Innherred Renovasjon driver i dag madrasskompostering av våtorganisk avfall fra 

store deler av det aktuelle planområdet. Samlet mengde matavfall som transporteres 

inn til anlegget i dag utgjør ca 12.000 tonn/år. 




Komposteringen skjer ved sug / blås av luft, og prosesslufta blir renset i biologisk 

barkfilter. 

Steinkjer kommune har drevet forsøk med rankekompostering av våtorganisk avfall, 

men de siste 2-3 år har både Steinkjer kommune og Midtre Namdal Avfallsselskap 

levert 

matavfall til IR’s komposteringsanlegg i Skjørdalen. 

Både Innherred Renovasjon, Midtre Namdal Avfallsselskap 

og Steinkjer kommune 

komposterer 

slam i ranker. 

1.10 Anleggs- og driftsfasen, 

med tidsplan for gjennomføring av 

tiltaket 

I den avtalen som er inngått mellom Ecopro AS og Cambi AS, 

fremgår det at Cambi 

sin oppgave er å gjennomføre 

en engineeringsfase på 13 måneder, der alle forhold 

knyttet til anleggets utforming skal avklares og detaljeres. /¤ 

Cambi skal utvikle en Turn Key-pakke, der Cambi påtar seg et samlet ansvar for 

prosjektering, bygging og drift av behandlingsanlegget i minst tre år etter overtakelse. 

Forutsatt at 

alle offentlige godkjenninger er på plass og at Ecopros styre endelig 

godkjenner Turn Key-pakken, kan byggingen starte opp i mars 2006. 

Prosjektet 

er inndelt i følgende trinn: 

Trinn 2: Engineering og management 

Trinn 

3: Bygg av anlegg 

Trinn 4: Drift, test og vedlikehold 

Det vises til tidsplanen for gjennomføring av prosjektfasene (fig. 1.11 + vedlegg), 

med en detaljert oversikt over underaktivitene. I hovedtrekk gjelder følgende: 

Trinn 2 gjennomføres i perioden desember 2004 til Turn Key-leveranse ved utgangen 

av januar 2006. 

Trinn 3 gjennomføres i perioden februar 

2006 til september 2007. 

Trinn 

4 med testing og igangkjøring av anlegget er i perioden september 2007 til mai 

2008. 




Fig. 1.11 Tidsplanen for gjennomføring av prosjektfasene (jfr også vedlegg) 




1.11 Arkitektoniske og estetiske utforminger på den 

bygningsmasse som er valgt, samt plassering av anlegget i 

landskapet 

1.11.1 Bygningsutforming 

Hoveddisposisjon 

Anlegget 

er bygget opp etter et meget enkelt prinsipp som fremgår av understående 

prinsipptegning./4/ 

3 2 

1 

Fig. 1.12 Hoveddisposisjon 

(prinsipp) på anleggets oppbygging 

Tre enheter eller soner: 

- BLÅ SONE er de ansattes område. Her legges private eiendeler før 

arbeidet begynner. Her er dusjfasiliteter, kontorer, 

møterom, kantine og kontrollrom. 

De 

ansatte er pliktige til å benytte dusjrommet om morgenen og før de drar hjem. 

- GRØNN SONE er området hvor materialet blir kokt. Området defineres 

etter kokingen som et rent område. 

- ORANGE SONE er anleggets urene område. Her skal de ansatte ta 

ytterligere 

forholdsregler før de beveger seg. Det skal sikres mot smitte som kan 

overføres til de rene 

områdene. Dette gjøres med skift av fottøy og overtrekkstøy. 

SPREDNING OG MODELLERING 

Bygningenes ytre fremtreden 

Det blir et industribygg med økonomi og kvalitet i fokus. I øyeblikket regnes det med 

en 

betongkonstruksjon med lette vegger i Cemberit plater eller en stålkonstruksjon 

med sandwich isolering. Den førstnevnte løsningen gir arkitekten mulighet for å bryte 

de største flatene. Bygget kan leveres i enten hvit eller grå og gir et ”mykt” utseende. 

Bygget vil ha meget lave 

vedlikeholdskostnader. Den andre løsningen med å kle 

bygget 

i metallplater vil gi noe større valgfrihet med tanke på farger. 

Takets 

form og vinkel vil fremstå flatt. 




Fig. 1.13 Bygningsutforming 

Generelt for bygget er det viktigste at rengjøringsfasilitetene er i orden. Det skal være 

van n til rådighet, kaldt eller varmt, 

med lavt eller høyt trykk i alle områder. Rengjøring 

er den største faktor for å sikre naboer mot lukt. Hvis vi derfor bygger 

et anlegg som 

er enkelt å holde rent, så blir det også gjort og anlegget 

vil fungere optimalt. 

BLÅ SONE: I garderobene legges det fliser på alle gulv, og også veggene i våtrom. 

Ellers blir veggene malt. 

Resten av bygningen blir levert med linoleum på gulvene og malte lette vegger og 

ta k. Det regnes med bruk av glassvegger mot gangarealer og gipsplater i skillerom. 

Denne oppbygning sikrer at 

kontorområdet kan tilpasse seg kravet til antall 

arbeidsplasser. 

GRØNN SONE: I dette område regnes det med industrifliser på gulvene og malte 

vegger og tak. Avløpssystemet blir basert på Cambis tidligere erfaringer, nedfelte 

renner i gulv med sluk. 

ORANGE SONE: I dette området regnes det med industrifliser på gulv og keramiske 

fliser på vegger opp til et gitt 

nivå, ellers malte vegger og tak. Det er meget viktig å 

velge overflater som er enkle å holde rene. Avløpssystemet blir basert 

på Cambis 

tidligere erfaringer, nedfelte renner i gulv med sluk. 

ØVRIGE 

KOMPONENTER 

LUKT: 

Anlegget blir designet med et prosessluft anlegg. Det vil si, at alle maskiner 

blir forsynt med avsuging. 




Orange 

sone og Grønn sone har separat ventilasjon. 

For å sikre luftens vandring, skal luftrykket være lavere i Orange sone enn i Grønn 

sone. I Blå sone skal det være overtrykk. 

På den måten kan vi styre luftens vei 

gjennom 

anlegget. Dette krever selvfølgelig 

at porter og dører lukkes. 

PROSESSVANN. Anleggets plassering har gjort det mulig å etablere en lagune 


oppsamling av regnvann og vann fra bekker, samt drenering for øvrig overflatevann. 

Denne lagunen kan brukes til brannslukking. Den er også med på å gi anlegget et 

naturlig preg. 

SPILLVANN. Det skal etableres en buffer for spillvann samt et mulig renseanlegg. 

Det bør skje i samarbeid med Innherred 

Renovasjon. De er i gang med å forbedre 

sine installasjoner. 

UTVIDELSER 

Anleggets bygningsmessige oppbygging og utforming gjør det mulig å videreutvikle 

anlegget og utnytte anleggets kapasitet. Dette muliggjøres ytterligere av plasseringen 

i Skjørdalen. 

HAGEANLEGG 

Det regnes ikke med noe egentlig hageanlegg, men det vil sikkert bli etablert hage 

rundt mannskapssbygningen, ellers vil anlegget bære preg av å være plassert i 

naturen. 

I forbindelse med bygget vil det bli ryddet et område for byggeplassen som er større 

enn hva som kreves til anlegget. Her kan det tenkes å beplante med skog, i stil med 

det eksisterende som allerede finnes i området. 

Det 

er et krav at anlegget inngjerdes, og det blir utført med porter og ferist, så dyr 

ikke kommer innenfor området. 

VEISTRUKTUR 

Tilkomst vil for leveranser bli via Innherred Renovasjon. Her skal alt materiale til 

anlegget samt sluttprodukt fra anlegget kjøres ut. 

Råkompost kjøres derimot via Ravlo. Personale og gjester skal komme fra Ravlo 

siden. 

Eksisterende veier forblir i nåværende stand. Det regnes ikke med asfaltering. 

Inne 

på anleggets område er det bruk for oppsamlet regnvann, 

så disse veier og 

plasser får belegning. 




1.11.2 Plassering av anlegget i landskapet 

Anlegget 

er foreslått plassert på en kolle i Skjørdalens søndre side ca. 600 m vest for 

Innherred Renovasjon sin avfallsplass. Området ligger like 

vest for vannskillet i 

dalen. 

KVALITET AV TOMTA 

Tomta er tett skogbevokst, hovedsaklig av granskog men også en del blandingsskog. 

For å klarlegge grunnforholdene i området er det foretatt prøvegraving ned til ca. 

4,0 

m dybde i 8 forskjellige punkter. Resultatet av prøvegravingen viser at kollen hvor 

anlegget er tenkt plassert består hovedsakelig av morenemasser. Det ble registrert 

fjell i de to sørligste punktene, og dybden til 

fjell ble målt til henholdsvis 4,0 m og 2,5 

m. 

Fjellet stiger her ganske raskt. I et prøvehull nedi skråningen ble det registrert ca. 

2 m siltholdig leire over morene, mens i bekkedalen enda lenger nord (i foten 

av 

kollen) består grunnen av bløt leire. 

Selve 

anlegget er således plassert på et område med god byggegrunn. 

LANDSKAPSPLANLEGGING OG KLARGJØRING AV TOMTA 

Følgende 

arbeid vil utføres i og rundt anlegget: 

• Etablering 

av adkomstveier. 

• Rydding og klargjøring av byggearealet. 

• Etablering av vann- og avløpsledninger. 

• Etablering av pumpestasjon. 

• Etablering av sparebasseng for rent vann med evt. oljeutskiller. 

• Etablering av trasé for legging av el-kabler etc. 

• Etablering av trasé for biogassledning fra deponi til Ecopro. 

• Asfaltering av alt befestet areal innenfor prosjektområdet, og etablering av 

avvanning i henhold til situasjonsplan. 

• Det utarbeides en beplantningsplan og vedlikeholdsplan. Utlegging av underlag 

for muldjord samt muldjord med 15 cm dybde og såing og beplantning i henhold 

til beplantningsplan innen for prosjektgrensen. Beplantning med furutrær, 

furubusker ca. 50 stk. 

• Etablering av gjerder samt elektriske porter med hustelefon og kortløsning. 

Området rundt orange sone er et selvstendig inngjerdet område. Det samme 

gjelder for grønn sone. Adgang mellom orange- og grønn sone må kun skje 

gjennom avlåst port. Rundt biogassanlegg (gassbunkers, fakkel og gasbuffer) er 

der et selvstendig gjerde med porter. Dette gjerdet kan godt være en del av det 

totale gjerdet. 

• Utgraving og evt. sprengning av byggegruppene og ledningstraséene 

og iht. 

situasjonsplanen. 

• Klargjøring av underlag for fundamenter og gulv på grunnen. 

• Utlegging av drenering. 

• Planering i overensstemmelse med situasjonsplanen. 

• Tilbakefylling mot bygninger med ”ikke-telefarlige” masser. 




1.12 

Forventede utslipp – krav og begrensninger 

1.12.1 Utslipp til vann 

I anlegget skal vannet gjenbrukes for å minimere forbruket av drikkevann. 

/4/ 

I den innkommende råvaren med 30 % tørrstoff kommer så mye vann at anlegget 

overskudd av vann. Avhengig av mengden og sammensetning blir det trolig 

nødvendig å tilsette vann for å sikre råtnetankenes drift mot for høyt innhold av 

ammonium-nitrogen (NH4-N). Det vil da være snakk om oppsamlet overflatevann 

eller sigevann (se kap. 2.1.2). 

Som beskrevet i kapittel 1.3 er det to systemer til behandling av væske: 

• Rent system med oppsamlet takvann, drenering og vann fra asfalterte flater i en 

åpen lagune. 

• Urent system, hvor hovedparten av væsken kommer fra sluttavvanningen. Dette 

ledes til en buffertank og gjenbrukes som tynnevann i anlegget. Eventuelt 

overskudd går gjennom en neddeler med max. 6 mm og behandles deretter i et 

UV-anlegg, før det pumpes til kommunal spillevannsledning. 

Vannsystemet 

på Ecopro er med dette lukket og vil følgelig ikke være en direkte 

belastning på bekk og vassdrag. Anlegget har 

med andre ord ikke utslipp til vann, 

men 

det har noe utslipp av vann. Det vannet 

som ikke gjenbrukes i anlegget vil ledes 

til sigevannsledningen til Innherred Renovasjon og videre til kommunalt renseanlegg. 

Det finnes få representative målinger av tilsvarende prosessavløpsvann som på 

Ecopro. Det eksisterende biogassanlegget for våtorganisk avfall, Mjøsanlegget 

(GLØR), tilsetter ikke polymer i avvanningen. Dette rejektvannet kan derfor vanskelig 

sammenlignes med det overskytende urene vannet fra Ecopro, som skal behandles i 

kommunalt renseanlegg. 

Basert på erfaringer og målinger fra andre Cambi-anlegg for behandling av slam, er 

det 

kommet fram 

til følgende foreløpige antagelser om prosessavløpsvannet: 

Parameter Anslått verdi Enhet 

Årlig mengde 44 000 m 3 /år 

Temperatur 38 °C 

PH 7,2 – 8,0 

KOF (COD) 4 000 – 7000 Mg/l 

TS 0,3 – 0,6 % 

SS 100 – 300 Mg/l 

Tot –N 3 000 Mg/l 

Tot –P 10 – 50 Mg/l 

Tabell 1.5 Anslåtte verdier av avløpsvannet til kommunal rensing. 

Kvaliteten av prosessavløpsvannet avhenger av sammensetning av råstoffet. 

Slammet som skal behandles kommer fra avløpsrenseanlegg som renser vann med 

kjemisk felling. Kjemikalierestene bidrar til felling også i Ecopro sitt anlegg, og kan gi 

renere avløpsvann til kommunalt nett enn angitt ovenfor. 

Dersom råstoffet har høyt nitrogeninnhold, vil rejektvannet fra avvanningen være en 

god nitrogenkilde til jordbruket i vekstsesongen. 


har



1.13 

1.12.2 Utslipp til luft 

Utslipp til luft vil komme fra følgende deler av anlegget: 

1. Renset luft fra biofilter 

2. Vanlig romventilasjon 

3. Røkgass fra gassmotorer og dampkjel 

Utslipp fra biofiltre mht lukt er grundig gjennomgått i kap. 5.1.4. Dette er prosessluft 

fra luktbelastende utstyr og deler av mottaket, og anslått mengde som renses i 

biofilteret er 7600 m 3 /h. Prosessluften består av hovedsakelig atmosfærisk luft og en 

meget liten andel organiske flyktige syrer, merkaptaner, aminer etc. Disse blir brutt 

ned til karbondioksid og vann i biofilteret. 

Det dannes røykgass når biogassen brennes i gassmotorer og dampkjel. 

Røykgassen er lite synlig og består hovedsakelig av CO2. Ved 1 m 3 biogass forbrukt 

dannes ca 1,9 kg CO2. 

Gassmotorene har Lean NOX - styring og er bygget i henhold til EU-regler. Det betyr 

at utslippet av NOX er lavere enn 500 mg/Nm rket 

. 

3 røykgass. Dampkjelen er CE-me 

og har brennerutstyr godkjent etter TÜV-normer, som er Europas strengeste 

Lukt som nærmiljø- og helseproblem 

/12/ 

1.13.1 Luktkomponenter og sanseinntrykk 

Svært mange kjemiske stoffer vil i gassfase ha en særegen lukt som er karakteristisk 


stoffet. Dette forutsetter at stoffet foreligger 

i en konsentrasjon som er luktbar, dvs. 

over stoffets luktterskelverdi. Luktesansen er en svært følsom sans som vil kunne 

gjenkjenne enkelte luktkomponenter ved konsentrasjoner som knapt er målbare med 

analytiske metoder. Et eksempel på et stoff med lav luktterskel er hydrogensulfid, 

som 

har en luktterskel på 0,0005 ppm 

(Briseid og Norgaard, 1999). Dette innebærer 

at 

for hver enhet hydrogensulfid må det være mer enn 2 milliarder enheter luktfri luft 

for at ikke lukten skal merkes. 

Lukt er et sanseinntrykk som vil variere individuelt avhengig av den enkeltes 

helsetilstand, alder etc. samt omgivende miljøfaktorer og en del subjektive 

psykologiske 

forhold. Lukt er derfor ingen direkte målbar fysisk eller kjemisk størrelse. 

I ett luktinntrykk vil man normalt blir eksponert for en blanding av en mengde ulike 

enkeltstoffer som virker samtidig og i avhengighet av hverandre. Ulike stoffer kan 

forsterke eller kamuflere luktinntrykket fra andre stoffer. Selv om man i prinsippet 

kan 

måle forekomst og konsentrasjon av mange av enkeltstoffene, vil ikke det 

nødvendigvis kunne si noe objektivt om luktens styrke eller karakter. 

1.13.2 Kvantifisering 

Med mindre lukten består av få enkeltkomponenter som kan måles med 

instrumenter, og det i tillegg er etablert en sammenheng mellom komponentenes 

konsentrasjon og opplevd luktstyrke, kan man ikke måle lukt med direkte metoder. 




For å måle opplevd lukt benyttes såkalte olfaktometriske metoder. Dette innebærer at 

et panel av utvalgte personer eksponeres for en prøve av den luktbelastede luften 

som presenteres i ulike fortynninger med helt luktfri luft. Ved hjelp av statistiske 

metoder kan man der fastslå luktstyrken i en gitt luktprøve. Luktstyrken oppgis 

kvantitativt som 

det fortynningsforholdet til luktfri luft som luktprøven måtte 

gjennomgå 

for at halvparten av luktepanelet skulle oppfatte lukten. 

For å angi luktstyrke opererer man med 

begrepet luktenhet (LE, eller OU – odour 

unit). 

En luktenhet defineres som den 

luktkonsentrasjonen (OU/m³) som gjør at 

halvparten 

av et luktpanel oppfatter lukten (mens den andre halvparten ikke oppfatter 

lukten). 

Dette betegnes også luktterskelverdien. Dersom man eksempelvis har 

fortynnet en gitt luktprøve med ren luktfri 

luft i forholdet 1 del luktprøve til 30.000 deler 

luktfri 

luft, har luktprøven en luktstyrke på 30.000 OU/m³. 

For at man positivt skal gjenkjenne en bestemt lukt må luktkonsentrasjonen være 2- 

10 ganger høyere enn luktterskelverdien (Briseid og Norgaard, 1999). 

Nylig ble det vedtatt en europeisk standard (CEN-standard) for 

luktstyrkebestemmeler, der en luktenhet etter denne standarden oppgis som 

OUE 

(European Odour Unit). Tidligere har det kun eksistert nasjonale metoder i noen land, 

som har vært litt ulike og derfor har gitt litt forskjellige verdier. Den nye standarden, 

EN 13725, erstattet nasjonale standarder i Europa i 2004. 

1.13.3 

Lukt som helseproblem 

Stoffer 

i gassform som lukter, kan også være helseskadelige hvis de forekommer i 

tilstrekkelig høy konsentrasjon. En rekke gasser (luktende og luktløse) er 

eksempelvis regulert med terskelverdier (administrative normer) for helsepåvirkning i 

arbeidsmiljøsammenheng, slik at helseskader skal unngås for arbeidstakere. Ett 

eksempel er hydrogensulfid som har en administrativ norm på 10 ppm, mens 

luktterskelen er 0,0005 ppm. Dette innebærer at en volumenhet hydrogensulfid må 

være fortynnet i minst 100.000 volumenheter luft for å unngå helseskade, mens den 

må være fortynnet med minst to milliarder volumenheter luft for at man ikke skal 

merke lukten. 

Dette 

illustrerer at luktesansen er ekstremt følsom. Ved lukt som nærmiljøproblem 

(utenfor 

arbeidsatmosfæren) vil man stort sett alltid eksponeres for luktstoffer i 

konsentrasjoner som ligger langt lavere enn terskelverdiene som gir direkte 

helseskader. 

Helseeffekter av lukt fra behandlingsanlegg for kloakkslam er undersøkt av 

Witherspoon et al. (2004). Studien konkluderer med at eksponering for lukt i seg selv 

ikke gir helseskader. Imidlertid vil de psykologiske forholdene ved vedvarende 

irritasjon over lukt kunne gi somatiske symptomer (stressliknende symptomer) hos 

enkelte. Dette henger i stor grad sammen med i hvilken grad den enkelte opplever 

en 

lukt (luktsituasjon) som aksepterbar. 




1.13.4 Regulering av luktutslipp 

SPREDNING 

OG MODELLERING 

Lukt kan slippes ut fra punktkilder (f. eks. ventilasjonsluft) eller fra 

diffuse kilder (f. 

eks. 

utendørs lagringsareal). Luktmengden som slippes ut (OUE/s) 

er produktet av 

luftmengde i utslipp (m³/s) og luktkonsentrasjon (OUE/m³). 

Når den luktbelastede 

luften kommer ut i omgivelsene vil den gradvis spres og 

fortynnes. Luktkonsentrasjonene 

som når omgivelsene betegnes immisjonsverdiene 

og vil være 

mye lavere enn utslippsverdiene 

(emmisjonsverdiene). Dette innebærer 

som regel at luktkonsentrasjonen 

i omgivelsene er så små at måling eller prøvetaking 

av omgivelsesluft ikke er praktisk 

mulig. 

Hvor lukten tar veien, og i hvilken grad den fortynnes før den når et bestemt sted, 

avhenger i stor grad av terreng og meteorologiske forhold. I takt med stadig skiftende 

vindretning 

og andre klimatiske forhold, 

vil immisjonsverdiene på et gitt punkt kunne 

variere mye over tid. 

Luktbelastning i omgivelsene vil som regel bli tallfestet ved å ta utgangspunkt i 

utslippsverdier 

og deretter beregne immisjonsverdiene 

i en datamodell som 

inneholder meteorologiske tidsserier og opplysninger om lokal topografi. Resultatene 

av denne typen spredningsmodellering blir ofte fremstilt på et kart som isopletkurver, 

dvs. at det trekkes linjer mellom punkter i omgivelsene med samme luktbelastning 

(immisjonsverdi). Siden immisjonsverdiene i praksis varierer kontinuerlig med været, 

oppgis immisjonsverdiene midlet over et tidsintervall (ofte 1 minutts middelverdi) med 

en tilhørende statistisk forekomst. Eksempelvis kan det trekkes isopletlinjer for 

immisjonsverdiene 

(1 minutts middelverdi) som overholdes i 99% av tiden (99- 

prosentil), 

dvs. overskrides i 1% av tiden. 

Dersom 

man 

setter opp en slik luktspredningsmodell, kan den også brukes til å 

beregne effekten av endrede utslippsforhold (avluftmengder, skorsteinshøyde, 

rensetiltak etc.) for omgivelsene. 

GRENSEVERDIER 

FOR LUKT 

I hvilken grad en lukt i nærmiljøet er aksepterbar, er umulig å fastslå objektivt. Det 

bestemmes i realiteten av individene som blir eksponert for lukten. 

Ved myndighetenes regulering av luktutslipp tar man som generelt utgangspunkt 

at 

en 

gitt lukt er uønsket dersom den forekommer i konsentrasjoner som er 

gjenkjennbare 

for individene i omgivelsene. I praksis vil man både definere en 

grense for akseptabel 

luktstyrke, samt en midlingstid og en maksimal 

forekomst/hyppighet 

(prosentil) som skal overholdes. 

Regulering av lukt har tradisjonelt vært lite påaktet av norske miljømyndigheter, mens 

dette har hatt betydelig mer fokus i en del andre land (bl.a. Danmark og Nederland). 

Ofte er det kun brukt generelle formuleringer om at ”lukt skal unngås” e.l. De senere 

årene 

har det imidlertid blitt vanligere å stille konkrete krav til luktutslipp 

og 

måling/dokumentasjon av luktutslipp fra luktbelastet virksomhet. Denne typen krav er 

bl.a. 

gitt til destruksjonsanlegg, fiskefórindustri, 

fiskemelindustri, 

slambehandlingsanlegg 

og anlegg for behandling av våtorganisk avfall. 




1.14 

Kravene er ofte satt med utgangspunkt i den danske veilederen for luktutslipp 

(Miljøstyrelsen, 1985). Denne har som utgangspunkt 

at luktstyrken som 1 minutts 

middelverdi 

ikke skal overstige 5-10 ganger luktterskelen (5-10 OU/m³) i områder 

med boliger. 

Karakterisering av råstoff 

/13/ 

1.14.1 Avløpsslam 

Avløpsslam er et råstoff som i utråtningsanlegg er enkelt å håndtere. Det er vanligvis 

ganske homogent og lar seg lett transportere i rørsystem med pumper. Det kan være 

forskjeller på avløpsslam fra forskjellige leverandører, avhengig av hvordan det er 

behandlet i forkant. Kalkbehandlet slam vil eksempelvis luktmessig være annerledes 

enn slam som ikke er kalkbehandlet, idet kalkbehandling vil nøytralisere 

hydrogendisulfid 

(H2S), men aktivere ammoniakk (NH3). pH er en viktig 

prosessparameter ved utråtning, så eventuelt mottak av slikt slam bør ta høyde for at 

kalkbehandlet slam normalt er alkalisk. Alt slam som mottas vil være utfelt med 

jernklorid og ikke kalkstabilisert. Avløpsslam kan lukte mye og den har normalt et 

kloakkpreg. 

1.14.2 Matavfall 

Med matavfall menes her vanlig våtorganisk husholdningsavfall. Dette avfallet er 

svært 

heterogent og inneholder både plast og metall i tillegg til organisk materiale fra 

husholdninger. 

Den største utfordringen ligger derfor på forbehandlingssiden, da 

avfallet må behandles 

slik at det kan prosesseres av anlegget. Luktmessig er det 

store 

variasjoner på matavfall, mye avhengig av graden av nedbrytning ved mottak. 

Mottak, lagring og forbehandlingen er derfor en mulig utfordring i forhold til lukt, 

dersom denne ikke skjer lukket. Norsk avfall er generelt noe surt, slik at H2S, 

merkaptaner 

og organiske syrer vil stå for mesteparten av luktbildet, som av de fleste 

vil 

oppfattes som sur søppellukt. 

1.14.3 Næringsavfall 

Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner regnes som næringsavfall. 

Næringsavfall kan derfor bestå av mye, og en stor del vil ikke skille seg så mye fra 

vanlig våtorganisk husholdningsavfall, og kan i stor grad bestå av kassert eller kastet 

mat. En annen viktig del er slakteriavfall, med et høyt innhold av proteiner. Proteinrikt 

avfall (slakteavfall, fiskeavfall, matavfall med mye kjøtt/fisk) er potent i forhold 

til 

dannelse 

av både luktende nitrogen- og svovelforbindelser. Andre avfallsprodukter fra 

dyrehold og kjøttproduksjon, 

slik som dyreavføring, kan lukte mye, men er 

prosessteknisk 

enkelt å behandle. 




1.15 

Mulige luktkilder på anlegget 

/13/ 

1.15.1 Prosesser og aktiviteter ved 

normal drift 

Et behandlingsanlegg for organisk avfall består vanligvis av følgende deler: 

1. Mottak 

2. Forbehandling 

3. Intensiv nedbrytning 

4. Etterbehandling 

5. Lagring 

6. 

Utlasting 

7. 

Avløpsrenseanlegg 

8. Luktfjerningsanlegg 

I dette kapittelet gjennomgås anlegget med hensyn til lukt. For omgivelsene er også 

transport til og fra anlegget viktig. En kvantifisering av luktemisjonen fra det planlagte 

Ecoproanlegget gjennomgås i kapittel 5.1.4. 

For 

Ecoproanlegget består mottaket av en mottakshall med lager. Etter forbehandling 

ledes avfallet 

inn i mikse- og buffertanker, mens den intensive nedbrytningen skjer i 

råtnetanker. 

Etterbehandlingen består kun i avvanning, idet eventuell 

etterkompostering ikke blir gjort på anlegget. Luktfjerningsanlegget for luft fra mottak, 

buffertanker, lukkede containere og avsug fra prosessutstyr består av befukter og et 

biofilter. 

MOTTAK 

Mottakshallen i anlegget bygges med separat utvendig og innvendig port, slik at det 

blir et slusesystem som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved 

innkjøring. Det kan forventes at lukt oppstår som følge av tipping av avfall. Ved 

midlertidig lagring i mottak vil overflatene gi en betydelig luktfluks. 

Luften i rommet med mottakslommer 

for avfall og slam vil gå til biofilteret. 

Mottaksområdet 

vil ha undertrykksventilasjon og en innelukket bufferkapasitet for 

mottak over minimum 3 dager, som sikkerhet 

mot kortvarige driftstans. Mellomlagring 

av avfall og slam i opptil 3 dager skal derfor 

kunne utføres uten at dette gir 

ukontrollerte luktutslipp utendørs. 

FORBEHANDLING 

Ved 

forbehandlingen må avfallet rives opp og eventuelt males ned slik at det kan 

prosesseres gjennom anlegget. Denne aktiviteten vil normalt frigjøre hele det akutte 

luktpotensialet i avfallet og vil derfor gi en stor luktfluks. Forlenget lagringstid vil 

sannsynligvis gi en øket luktfluks fra matavfall og næringsavfall. 

Luften fra forbehandlingen går til biofilter. 




MIKSETANKER OG BUFFERTANKER 

Fra overflatene vil det være en luktfluks som ventileres av. Disse luktfluksene vil 

normalt 

være relativt moderate. Denne luften ledes til biofilter. 

Den termiske hydrolysen 

har egen luktgassbehandling, ved at gassen kjøles ned og 

ledes 

inn i råtnetank. 

RÅTNETANKER 

Det 

er i råtnetankene mesteparten av utråtningen skjer i et utråtningsanlegg. 

Produksjonen 

av metan (CH4) medfører også en produksjon av reduserte svovel- 

(H2S og merkaptaner) 

og nitrogenforbindelser (NH3 og aminer), i tillegg til andre 

karbonforbindelser 

som også kan medføre lukt. Utråtningen skjer under trykk og må 

være lukket. Potensialet for lukt er med andre ord stort, men ikke signifikant ved 

normal drift. 

Råtnetankene som behandler hydrolysert slam fra et Cambianlegg arbeider ved en 

pH på 7,6-7,8. Dette medfører at de kjemiske likevektene favoriserer HS fremfor H2S, 

likning under). 

- 

slik at damptrykket av H2S reduseres (se 

H S(aq) + OH − (aq) ⇔ HS − 2 (aq) + H2O(l) 

H2S(aq) ⇔ H2S(g) Gassen fra råtnetankene består av CH4, CO2 og



Et godt designet luktrenseanlegg av denne typen oppnår normalt minst 95% 

luktreduksjon. I denne beregningen legger vi til grunn et konservativt (forsiktig) anslag 

på 90% reduksjon. Dette tar også høyde for en viss forekomst av små diffuse utslipp. 

TRANSPORT INN OG UT 

AV ANLEGGET 

pelvis vil 

med matavfall eller husholdningsavfall kunne avgi 3 ou/m 2 s 

) 1 noe som for et overflateareal på 15,2 m 2 

Transporten er tenkt gjennomført mest mulig i lukkede systemer. Eksem 

overflaten på et billass 

(luktenheter pr kvadratmeter pr sekund 

(container) vil tilsvare omtrent 50 ou/s. En slik luktfluks vil kunne skape sjenanse 

innenfor omtrent 20 meter fra bilen rende lass med 

0 m fra containeren. Containerne må med andre ord være tette og lukkede for at 

2 . Til sammenligning vil et tilsva 

fersk kalkstabilisert slam kunne avgi 75 ou/m 2 s, 3 hvilket vil kunne gi sjenanse opp mot 

10 

det ikke skal bli luktsjenanse langsmed veiene for inn- og uttransport. 

1.15.2 Uønsket utslipp ved 

uhell og service / vedlikehold 

Enhver luktlekkasje i systemet utover det som blir ventilert kontrollert ut gjennom 

biofilter er å betrakte som et uønsket utslipp. Det henvises til kapittel 5.1.4 for en 

gjennomgang av sannsynlig emisjon fra anlegget. 

MOTTAK 

Dersom portene ikke fungerer og står åpne vil det medføre uønskede luktutslipp. 

Spesielt ved lagring av mottatt avfall i mottaket vil luktutslippene kunne bli store – i 

størrelsesorden 20000 ou/s. Dette inkluderer vaskehallen i mottaket. 

FORBEHANDLING 

Det er mindre sannsynlig med luktlekkasjer fra forbehandlingshallen. En driftsstans i 

forbehandlingen vil først og fremst medføre at det hoper seg opp på lageret i 

mottaket. Alternativt må deler av forbehandlingen gjøres utenfor anlegget, hvilket vil 

medføre en mulig luktsjenanse på i størrelsesorden 5000 ou/s i tillegg til eventuelle 

lekkasjer fra mottaket. 4 

MIKSETANKER OG BUFFERTANKER 

Luktlekkasjer fra disse tankene og tilhørende rørsystemer er sannsynlig dersom de 

må åpnes for å fjerne fast materiale som kan stoppe til systemet. 

1 Luktmålinger fra avfallsanlegg. Molab-oppdrag 22017. Lukket rapport. 

2 Basert på Warren Spring sin empiriske formel for klageradius (dmax = (2,2E) 0,6 ; dmax i m, E i ou/s) 

3 Luktmålinger fra slamlager. Molab-oppdrag 22016. Lukket rapport. 

4 Ifølge Cambi er anlegget fullstendig lukket, og ingen deler av forbehandlingen skal gjøres utenfor anlegget. 

Mottaket bygges med stor kapasitet og det stilles krav til jevn levering av avfall. Det settes luker på 

mottakslommene for slam og våtorganisk avfall, noe som reduserer sannsynligheten for utslipp utenom biofilter. 




RÅTNETANKER 

I de situasjoner der råtnetankene må renses 

eller det av andre grunner er nødvendig 

å åpne 

for service, vil det kunne forventes en potensiell luktulempe i nærområdene. 

Hvor 

stor en luktfluks vil være i et slikt tilfelle er ikke kjent. 

AVVANNING 

Ved avvanningen fjernes en god del flyktige luktstoffer, og denne aktiviteten medfører 

et mulig stress på biofilteret. En lekkasje vil kunne gi høye konsentrasjoner av H2S i 

produksjonshallen, 

noe som kan være en helserisiko for bemanningen i tillegg til en 

kilde 

til ubehagelig lukt. 

BIOFILTER 

Dersom biofilteret kortsluttes eller det av andre årsaker settes ut av funksjon vil 

rensing 

av utluften bli skadelidende. Resultatet kan bli utslipp av over 30000 ou/s, 

noe som gir et influensområde på omtrent 800 m, beregnet ut fra Warren Springs 

empiriske formel for klageradius). Spredningsplottet i figur 5.4 a,b,c, kap 5.1.4(alt 

lokalitet 1, 2 og 3) gir omtrent det samme bildet, dersom en ganger opp 

immisjonsverdiene med en faktor på 10. 

1.16 Beslaglegging av arealer 

for tiltaket 

Det vises til plantegninger(vedlegg) i målestokk 1:500 for anleggsbygningene, 

med 

angivelse av areal. /4/ 

Nødvendig total grunnflate for anlegget er følgende: 

Inngjerdet areal (totale anleggsområde): 26 dekar 

Veger og plasser: 7607 m² 

Bygninger og tanker: 3304 m² (innenfor vegger) 

Det er varierende høyde på hovedbygg (administrasjonsbygg og prosesshall) og 

bygg for energisentral og sluttbehandling. Det høyeste byggpartiet anslås til å bli 18 

m. Se vedlagte perspektivtegning for illustrasjon. Mottaket anslås til 14 m høyt, mens 

råtnetankene 

(2 stk) er 15 m høye. 

Ovenstående opplysninger kan ikke brukes til 

rammesøknaden, da de baseres på forprosjektet. 

Det vises forøvrig til kap. 1.11 for nærmere beskrivelse av området innenfor 

inngjerdet areal. 

1.17 Arbeidskraft i anleggs- og driftsfasen 

Det er ikke på nåværende tidspunkt mulig å vurdere nødvendig arbeidskraft i 

anleggsfasen. /4/. 

I den avtalen som er inngått mellom Ecopro AS og Cambi AS, fremgår det at 

Cambi 

skal stå for driften av behandlingsanlegget i minst tre år etter overtakelse. 




I denne driftsperiode har Cambi regnet med at første år betraktes som oppstart 

og 

optimeringsperiode. Dette år har derfor en høyere bemanning enn de etterfølgende. 

I Cambi’s driftsperiode er det regnet med følgende: 

2 årsverk til operatører 

2 årsverk til vedlikeholdsarbeid 

½ årsverk til øvrig arbeid (vedlikehold av grønne 

arealer, snørydding, 

bygningsvedlikehold) 

½ årsverk til administrative oppgaver 

1 årsverk til prosesoppfølging 

fra Cambi. Denne personen er ansvarlig for driften 

overfor Ecopro, men er ikke permanent utstasjonert på anlegget. 

1 årsverk til utførelse av sertifisering iht. NS-ISO 9.001/14.001 eller lign. iht. kontrakt. 

Etter det første driftsår reduseres denne bemanning. Reduseringen skjer på 

bakgrunn av driftserfaringene fra det første driftsår. 

Ecopro vil i tillegg ha ca 1 årsverk. 

Til vurdering av omkostningen for denne ytelsen har Cambi regnet med at anlegget 

kan kjøre ubemannet utenfor normal arbeidstid. Anleggets drift overvåkes utenfor 

normalarbeidstid av en vakthavende som mottar alarmer som sms-beskjeder på sin 

mobiltelefon. Vakthavende har dessuten mulighet til å betjene anlegget fra sin 

hjemme-PC (bærbar pc som går på skift). Vakthavende avregnes iht. overenskomst 

om vakt fra hjemmet. Det regnes med en vaktperiode på 7 dager av gangen og at 

alle deltar i denne vaktordningen. 

Det vurderes om anlegget skal kjøre med forskjøvet arbeidstid. Dette betyr at noen 

kommer tidlig og går tidlig, mens andre kommer sent og går sent. Slik reduseres 

perioden hvor anlegget kjøres ubemannet. Dette vurderes 

nærmere når logistikken 


leveransene er endelig klarlagt. Cambi har ikke regnet 

med økt omkostninger for 

denne ytelsen, så det forventes å kunne avtales mellom anleggets medarbeidere, 

hvis det viser seg nødvendig. 




2. OFFENTLIGE 

OG PRIVATE TILTAK SOM ER NØDVENDIGE 

F OR GJENNOMFØRINGEN 

2.1 

/4/ 

Vann- og avløpstilknytning 

Det vises til ledningsplan, fig. 2.1, fra byggkonsulent (NT Consult) over spillvann, 

prosessavløp, vannledning, gassledning og kabelrør samt situasjonsplan, fig. 2.2., 

samt til vedlegg. 

2.1.1 Vannforsyning 

Vannforsyning til anlegget vil kunne skje fra bestående vannledning til Skjørdalen 

avfallsplass i øst. Det krever en overføringsledning på 900 m, og er betinget av 

nødvendig kapasitet. 

Forsyningsanlegget til Skjørdalen avfallsplass har imidlertid begrenset kapasitet på 

ca. 3 l/sek. Det vil derfor være aktuelt å etablere et utjevningsmagasin og en 

trykkforsterker på anlegget. Kapasiteten vil kunne økes ved utskifting av pumper og 

delvis utskifting til større ledningsdimensjon på anlegget fram til avfallsplassen. 

2.1.2 Avløp 

Spillvannet (sanitæravløpet) fra anlegget pumpes inn på bestående 

spillvannsledning/ sigevannsledning på Skjørdalen avfallsplass og videreføres derfra 

til kommunens spillvannsnett. Det vil bli behov for en 900 m lang overføringsledning, 

delvis som pumpeledning. 

Avløpsvann fra prosessen tenkes også ledet til bestående spillvannsledning ved 

Skjørdalen avfallsplass. Avløpssystemet har imidlertid begrenset kapasitet, og det vil 

derfor etableres et utjevningsbasseng på anlegget. Overskudd går gjennom en 

neddeler med max. 6 mm og behandles deretter i et UV-anlegg, før det pumpes til 

kommunal spillevannsledning via spillvannsanlegget på Skjørdalen avfallsplass. På 

samme måte som for sanitæravløpet vil det bli behov for en 900 m lang 

overføringsledning og pumping. 

Overvannet fra området (takvann, drenering og vann fra asfalterte flater) ledes til 

lokal bekk eller til et basseng (lagune) som etableres i bekkedalen for å ha 

tilgjengelig vann til forskjellige faser i prosessen. Anleggets plassering har gjort det 

mulig å etablere en slik lagune for oppsamling av denne type vann. Den utformes 

med tilstrekkelig dybde slik at den holdes frostfri. Over bassenget sirkuleres vann fra 

luktgasskjøling, som vil bidra til å holde bassenget frostfritt om vinteren. Lagunen kan 

også brukes til brannbekjempelse. 

2.2 Adkomstforhold 

Det er 2 muligheter for adkomst til anlegget ved at det går en veg gjennom 

Skjørdalen fra avfallsplassen til Buran. Alt avfall (råstoff) til anlegget vil bli 




transportert via avfallsplassen, mens transport av ren vare (biorest) kan bli 

transportert ut mot Buran. Besøkende til anlegget vil også kunne komme fra Buran. 

Vegen fra avfallsplassen og fram til avkjørselen inn til anlegget blir ca. 700 m hvorav 

ca. 500 m må omlegges og opprustes om nødvendig. Vegen mot Buran (lengde ca. 

850 m) er en grusveg med forholdsvis lav standard. Denne vil trenge noe opprusting. 

Fra denne gjennomgående vegen i Skjørdalen skal det bygges 1 adkomstveg inn til 

anlegget. Den vil få en lengde på ca. 200 m. 

2.3 Elektrisitetsanlegg 

Strømforsyningen til anlegget vil skje fra bestående trafo ved administrasjonsbygget 

ved Skjørdalen avfallsplass. Derfra må det legges en ca. 1220 m lang høyspentkabel 

hvorav ca. 900 m kan legges i felles grøft med vann- og avløpsledningene. Ved 

anlegget bygges ny trafo. Høyspentkabelen blir også benyttet til levering av strøm fra 

gassgeneratorene på anlegget. 

Sammen med strømkabelen vil det også være aktuelt å legge telekabel både for 

telefoni og for kommunikasjon med for eksempel brovekta ved Skjørdalen 

avfallsplass. 

De elektriske anleggene skal utføres i overensstemmelse med gjeldende lover og 

forskrifter, og i samråd med stedlige myndigheter. Det skal legges spesiell vekt på 

energi-, miljø- og driftsmessige gode løsninger. Anlegget skal utover kjøp, salg og 

totalproduksjon utføres minimum med måling av effektforbruk til lys/varme og 

tekniske installasjoner. 

2.4 Ledning for overføring av deponigass 

Sammen med vann- og avløpsledningene mellom Skjørdalen avfallsplass og 

biogassanlegget skal det legges en gassledning slik at deponigassen fra 

avfallsdeponiet i Skjørdalen kan benyttes på biogassanlegget, dersom det oppnås 

enighet med Innherred Renovasjon. 




Fig. 2.1 Ledningsplan fra byggkonsulent over spillvann, prosessavløp, vannledning, 

gassledning og kabelrør.(se også vedlegg) 




Fig. 2.2 Situasjonsplan (se også vedlegg) 




3. FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE 

PLANER 

3.1 F ylkesplanen 

Felles fylkesplan for Trøndelag 2005 – 2008 inneholder lite konkret som kan knyttes 

opp mot avfallsbehandling og utnytting av biogassen. 

3.2 Kommuneplanens arealdel som utløser krav om 

reguleringsplan 

3.3 

Når det gjelder kommunale planer er det aktuelle området disponert til landbruks-, 

natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. 

For å avklare om arealet kan brukes til biogassanlegg, vil det derfor være nødvendig 

med behandling av reguleringsplan. 

Tilstøtende areal mot nord som disponeres av Innherred Renovasjon, er i 1995 

regulert til spesialområde for avfallsplass. Vi kjenner ikke til andre interesser knyttet 

til arealbruken i området enn dagens bruk og planlagt biogassanlegg. 

Utkast reguleringsplan er utarbeidet og oversendt Verdal kommune for administrativ 

og politisk behandling. 

Det er avholdt møter med grunneier, og planene for både Ecopros behov og 

Innherred Renovasjon sitt behov for framtidig utvidelse er utarbeidet i 

overensstemmelse med grunneier. 

• Nødvendig grunnflate for bygninger / anlegg: 

Inngjerdet areal 26 dekar 

Veger og plasser 7607 m² 

Bygninger og 

tanker 

3304 m² (innenfor vegger) 

• Bygningenes høyder: 

Høyden utvendig er på maks 16,5 m for deler av bygninger. 

• Takform / takvinkel 

Takets form og vinkel vil fremstå flatt. 

• Materialer i fasader 

Det er tenkt at huset skal kles med metallplater eller Cembrit-plater. 

Flere tillatelser etter særlover 

Tiltaket krever reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Det legges opp til at 

konsekvensutredningen og reguleringsplanen sendes på høring og legges fram for 

offentlig ettersyn samtidig /4/. 




Konsekvensutredningen skal ligge til grunn for følgende vedtak: 

Hva Lovgrunnlag Hvem 

Reguleringsplan Plan- og bygningsloven Kommunestyret 

Byggmelding Plan- og bygningsloven Kommunestyret 

Utslippstillatelse Forurensningsloven Fylkesmannen 

Erverv av eiendomsrett Konsesjonsloven Fylkesmannen 

El-produksjon Energiloven NVE 

Gassproduksjon Forskrift om trykkpåkjent utstyr DSB 

Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet 

Jordforbedringsprodukt Gjødselvareforskrift Mattilsynet 

Biproduktforordningen *) 

EU parlamentets rådsforord. nr. 

1774/2002 

Mattilsynet 

Tab. 3.1 Tillatelser etter særlover 

*) Biproduktforordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Den anses imidlertid 

som relevant for Norge, og Mattilsynet sendte på vegne av Landbruksdepartementet 

og Fiskeridepartementet utkast til forskrift som implementerer biproduktsforordningen 

med endringsforordninger 

på høring. EØS-komiteen har først utsatt og senere lagt 

ned 

arbeidet med denne høringen, og vil i 2005 konsentrere seg om avfallsdirektivet 

”Waste Framework Directive”, som planlegges ferdigstilt i 2005. 

Andre tillatelser som kan bli aktuelle for Ecopro 

er søknad om tilknytning til 

kommunalt 

spillvannsnett og vannforsyningsnett hos Verdal kommune. Det søkes om 

strømforsyning 

hos NTE (Nettdivisjonen). I tillegg skal sannsynligvis Innherred 

Renovasjon søkes for tillatelse til atkomst til anlegget fra RV 72, samt grunneier Per 

Getz 

for adkomstvegen fra kommunal veg ved Buran. 

Norske og svenske myndigheter er i ferd med å utforme rammebetingelsene for et 

pliktig norsk-svensk marked for el-sertifikater. Olje- og energidepartementet (OED) 

arbeider ut fra at markedet skal kunne starte i januar 2006, jf. St.meld. nr.47 (2003- 

2004). Denne er utsatt 1 år. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er bedt om 

å forberede seg på å ha tilsynsfunksjonen med sertifikatmarkedet på norsk side. 

Ecopro vil i så tilfelle trolig søke den gjeldende konsesjonsmyndighet om kvalifikasjon 

til 

slike grønne sertifikater. 

Dette er et utvalg av norske lover og forskrifter, som må følges. 

Da 

dette anlegget består 

av elementer med høy trykk og temperatur skal 

prosessanlegget CE merkes. I praksis medfører dette at EU’s forordninger 

og 

direktiver skal følges for anlegget. 




4. 

4.1 

Levanger 

BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN 

Stedsbeskrivelse, beliggenhet 

Verdal 

Skjørdalen 

deponi (IR) 

Bekkefar 

(dalsøkk) 

Stedsalternativet som her ligger til grunn for denne meldingen ligger ved 

Skjørdalen/Ravlo i Verdal kommune, rett ved kommunegrensen til Levanger. 

Området ligger på ”sør-sida” av vannskillet i Skjørdalen/Skalet, mens Vinne-sida 

(Lysthaugen) ligger på ”nord-sida”. Det er ingen som bor i selve dalføret Skjørdalen 

/ 

Skalet. 

Avstand til IR’s deponi er 0.7 – 1 km. Avstand 

ned til de som bor på Nessida er ca. 

1.5 – 2.5 km og bort til boligfeltet på Lysthaugen/Vinne 

ca. 2.5 – 3.5 km. Dette gjelder 

for Ecopros alternative lokalisering 1 og 2. For lokalitet 3 blir avstanden ytterligere ca. 

1 km. For en kort stedsangivelse av de tre alternativene vises det til fig 1.10 i kap. 

1.9.2. 

Avstand fra IR’s deponi ned til de som bor på Nessida er ca 1 – 2 km. 

Buran 

Høydedrag 

/ 

Vannskille 

Ecopro 

Tromsdalen 

Området ligger øverst 

i dalføret / skalet som går ned mot Tromsdalsveien/Ravlo. 

Avstand 

til gården Ravlo (nærmeste nabo) er ca 2 km for lokalitet 1 og 2, ca 1 km for 

lokalitet 

3. Avstand til Buran-området er 2 – 3 km for lokalitet 1 og 2, ca 1 – 2 km for 

lokalitet 3. 




4.2 

4.3 

Nabobebyggelsen 

i nærområdet karakteriseres som meget spredt. 

Planlagt byggeområde vil bli nabo til Skjørdalen deponi, eid av Innherred 

Renovasjon. 

Jord- og skogressurser 

Området består hovedsakelig 

av produktiv ungskog (gran og noe blandingskog), myr 

samt utmark, og er i dag regulert til landbruk, natur- og friluftsliv (LNF). 

Naboforhold 

Et grovt anslag over antall personer 

i nærområdet / ”influensområdet” til Skjørdalen / 

Skalet 

vil være ca 600. Dette innbefatter grunnkretsen Ness inklusive Lysthaugen 

med ca 520 personer, samt ca 80 personer i Buran-området. Grunnkretsen Ness 

strekker seg fra vestenden av Nessflata ned til elva og på begge sider av riksveg 72 

opp til Gudding. 

11 husstander 

er knyttet til vegen som går fra Rv. 72 opp Skjørdalen mot deponiet. 

For avstander, se kap. 4.1 Stedsbeskrivelse. 

4.4 K ultur- og naturbasert næringsliv, friluftsliv 

/14/ I høringsuttalelsene ble det uttrykt 

bekymring for at etableringen av et 

biogassanlegg kan få negative konsekvenser for den framtidige utviklingen av kulturog 

naturbasert næringsliv i Verdal kommune generelt. Vi tar i denne bolken av 

utredningen utgangspunkt i denne påstanden. 

Siden avfallsanlegget i Skjørdalen for 

lengst er etablert og i drift, og det er registrert periodevis betydelig luktproblemer 

knytta til dagens anlegg, er problemstillingen ikke bare rent hypotetisk for denne 

delen av næringslivet i kommunen. 

Spørsmålet er belyst gjennom intervjuer med personer 

med tilknytning til denne type 

næringer i Verdal. 

En klar konklusjon fra intervjuene er imidlertid at verken dagens 

avfallshåndteringsanlegg eller det planlagte biogassanlegget, representerer noen 

trussel for det natur- og kulturbaserte næringslivet i kommunen generelt. De fleste av 

de intervjuede aktører innen overnatting, reiseliv, næringsutvikling, inkludert 

Stiklestad Nasjonale Kultursenter, uttrykker at dette er en ukjent problemstilling for 

dem. 

De få negative signalene som kom fram mer generelt fra Verdal, var knytta til bruken 

av Verdalselva. Eventuelle større utslipp av forurensa vann fra anlegget i Skjørdalen 

vil kunne ha negative konsekvenser for fiske og andre aktiviteter knytta til elva. 

Denne bekymringen ble formidla av en campingplasseier som har Verdalselva som 

basis for virksomheten. Ellers har det framkommet kommentarer om at det 

periodevis 

er ubehagelig lukt i deler av skianlegget /trimløypene til Vinne Skilag, som ligger i 

området øst for Skjørdalen. For Verdal kommune generelt er det således korrekt å 




4.5 

konkludere med at virksomheter innen kulturog naturbasert næringsliv ikke 

betrakter det eksisterende anlegget eller det planlagte biogassanlegget som noen 

trussel mot egen virksomhet. 

En finner altså en i hovedsak nøytral holdning til eksisterende anlegg og videre 

planer i Skjørdalen hos mange 

aktører i Verdal. Likevel er det åpenbart at det 

eksisterende 

anlegget ikke er problemfritt på lokalt nivå. Med lokalt mener vi her 

områdene ved ”utløpene” av Skalet. I første rekke gjelder dette mot nord, hvor en 

har 

en betydelig bebyggelse (Ness, Lysthaugen), men også mot sørvest (Ravlo/Buran). 

Problemene som framkommer i høringsuttalelsene og ved intervjuer, er hovedsakelig 

knytta til lukt fra anlegget. 

Sammenlignet med før etablering av det eksisterende avfallsanlegget, er det 

åpenbart at Skjørdalen og områdene rundt har fått redusert sin verdi når det gjelder 

bruk til friluftsformål. For friluftsliv/rekreasjon ligger denne verdireduksjonen første 

rekke i lukt, de visuelle inntrykkene, og støy fra trafikk og aktiviteter inne på anlegget. 

I tillegg har en fått endringer i dyrelivet som mange 

synes er negative. Sopp og bær 

som 

vokser i området er også mindre attraktive for høsting nå enn før. 

Når det gjelder påvirkning av mer næringsmessige aktiviteter, vil det først og fremst 

berøre jakt. På slutten av 1980-årene ble det satt i gang et arbeid for å utvikle 

området, organisert innen Verdal Søndre Utmarkslag. Satsingen var rettet mot elg, 

rådyr og fugl (det var da en særlig bra bestand av storfugl i området) og inkluderte 

salg av deler 

av jakta. Planene ble utviklet i samarbeid med interessenter for 

Tangeråsen 

Utmarkslag i Steinkjer og Ytterøy Utmarkslag. Mens de to sistnevnte 

utmarkslagene nå er i drift på basis av disse planene, har Verdal Søndre Utmarkslag 

ikke klart å realisere sine mål for verdiskapning i utmarka. Dette har hovedsakelig 

sammenheng med etablering av avfallsanlegget i Skjørdalen midt på 1990-tallet. 

Tiuren er stort sett 

borte og rådyrbestanden er betydelig redusert som følge av 

økning 

i revebestanden. Bestanden og høstingen av elg har imidlertid tatt seg opp 

igjen 

etter en midlertidig reduksjon. Disse faunamessige effektene sammen med 

luktproblemer og økt trafikk og aktivitet i området, har ført 

til at en ikke har fått utviklet 

utmarknæringene 

i området slik som det var planer om. 

Vi har ikke fått kunnskap om andre større og konkrete planer for natur- og 

kulturbasert næringsutvikling i det aktuelle området. Skisser av planer for slik 

aktivitet, blant annet innen omsorg og de pedagogiske mulighetene som ligger i 

landbruket, foreligger. Disse planene er ikke konkrete nok til å gi grunnlag for å 

vurdere effekter av et evt. biogassanlegg. De bekymringene 

som uttales av disse 

(potensielle) 

næringsutøverne, signaliserer nok i større grad frykten for reduserte 

utviklingsmuligheter i framtida (opsjonsverdi) enn kullkasting av konkrete planer. 

Virksomheter og infrastruktur 

Den nærmeste virksomhet (og som nabo) er Innherred Renovasjon sitt deponi og 

dagens komposteringsanlegg, som vil bli lagt ned hvis Ecopro bygger sitt planlagte 

biogassanlegg. 

Flere av naboene på Ravlo-/Buransida (sør) og Nessida (nord) har landbruk 

og hovednæring. 

som bi- 




4.6 Forhold omkring lukt og biogassanlegg - Status i Europa 2005 

/12/ 

4.6.1 Luktkilder ved 

et typisk biogassanlegg 

Et behandlingsanlegg for organisk avfall består vanligvis av følgende prosessavsnitt / 

hovedelementer: 

1. Mottak 

2. 

Forbehandling 

3. Intensiv nedbrytning 

4. Etterkompostering 

5. Lagring 

6. Utlasting 

7. 


8. 

Luktfjerningsanlegg 

Felles 

for alle biogassanleggene 

er at den intensive nedbrytingen foregår anaerobt, dvs. 

uten noe direkte forbruk og utslipp av prosessluft (i motsetning til komposteringsanlegg 

som bruker, og slipper ut, tildels mye luft). Gassene som dannes i råtneprosessen 

består for en stor del av energirik metangass, og samles for energiutnyttelse eller 

avfakling. 

Biogassanlegg har i utgangspunktet et stort fortrinn i dette, sammenliknet med 

komposteringsanlegg. En innelukket anaerob intensivprosess er imidlertid i seg selv 

ikk e noen 

garanti for at anlegget totalt sett ikke vil kunne medføre luktulemper. 

MOTTAK OG FORBEHANDLING 

Både avfallstype, og avfallets nedbrytningstilstand ved mottak, betyr mye for 

luktsituasjonen 

ved mottak og forbehandling. 

En del biogassanlegg behandler kun flytende organisk avfall (industriavfall, fett, gjødsel, 

slam) som i liten grad må bearbeides før utråtning og som kan leveres via 

slangetilkobling til et tett anlegg av rør og tanker. For disse anleggene er det sjelden 

problemer 

med lukt fra mottak og forbehandling. 

Anlegg 

som tar imot fast industriavfall, slakteavfall, kadaver e.l. i konteinere vil ha et 

høyere potensiale for lukt fra mottak og forbehandling. 

Anlegg som tar imot kildesortert våtorganisk husholdningsavfall (KVH) må ha et 

tømmested for komprimatorbilene og et nokså omfattende prosessanlegg for sortering, 

neddeling 

og blanding av mottatt avfall. Tømming, forflytting og bearbeiding av mottatt 

avfall vil generere lukt. Lukten har sitt opphav i begynnende nedbrytningsprosesser i 

avfallet, og vil i noen grad avhenge av sorterings- og innsamlingsløsninger. 

Mottak og forbehandlingsanlegg som håndterer fast avfall i ”åpne” løsninger bør 

innelukkes i bygninger. Det må legges vekt på tilstrekkelig ventilasjon og eventuelt 

undertrykk/sluseløsninger for innkjøringsporter eller tømmeluker. Under drift må det 

være disiplin på lukking av porter og luker for å unngå kortslutningsstrømmer eller 

lekkasjer med forurenset luft. Avluften må normalt gjennomgå luktrensing. 

Flere 

av de undersøkte anleggene har hatt luktproblemer dersom ikke disse forholdene 

er 

ivaretatt. Typiske problemer er luftlekkasjer eller utilstrekkelig luktrensing av avluft. 




Blant de undersøkte anleggene er denne typen problemer løst ved ombygginger, 

installasjon av luktrensing 

e.l., og det er ingen anlegg som rapporterer om vedvarende 

luktproblemer 

fra mottak/forbehandling som ikke har blitt løst. 

INTENSIV 

NEDBRYTNING 

Luktpo tensialet fra massene som håndteres i et biogassanlegg henger i stor grad 

samme n med innholdet av lett nedbrytbart organisk stoff. I intensivfasen foregår det en 

rask nedbrytning av disse lett omsettelige organiske forbindelsene (karbohydrater, 

protein, fett) slik at restmassene er mer stabile og har et lavere luktpotensial. Proteinrikt 

avfall (s lakteavfall, fiskeavfall, matavfall med mye kjøtt og fisk) inneholder nitrogen og 

svovel 

som gir illeluktende nedbrytningsprodukter (ammoniakk, aminer, merkaptaner, 

hydrogensulfid 

etc.). En studie av lukt fra biogassanlegg for avløpsslam viser en direkte 

sammenheng mellom luktstyrke og innhold av flyktige svovelforbindelser, og videre at 

det 

er innholdet av protein (svovelholdige amminosyrer) 

som gir opphav til disse 

svovelforbindelsene (Witherspoon et al., 2004). 

I et biogassanlegg foregår intensivfasen innelukket i tette reaktortanker uten utslipp av 

lukt ved normal drift. Dette gjør at biogassanlegg generelt sett gir opphav til mindre lukt 

enn eksempelvis komposteringsanlegg der den intensive nedbrytningsfasen tilføres, og 

avgir, 

luft. Det er enkelte rapporter på at termofil utråtning gir en annen lukt av råtnerest 

av avfall (Ohr, 2003) og avløpsslam (Witherspoon et al., 2004), men dette er lite 

undersøkt. 

Unntaksvis kan det forekomme driftsforstyrrelser eller vedlikeholdsoppgaver som 

kan gi 

luktutslipp. Det te kan f. eks. være skumming, tankinspeksjon, tømming av sand, 

utskifting 

av omrørere etc. Dette er normalt mindre luktepisoder av kort varighet som 

inntreffer sjelden. 

UTLASTING, ETTERKOMPOSTERING OG LAGRING 

Avfallstype bestemmer også behov for etterbehandling. Flesteparten av de danske og 

svenske biogassanleggene håndterer i hovedsak flytende organisk materiale i form av 

slam, 

industriavfall og husdyrgjødsel. I disse anleggene er det vanlig å pumpe utråtnet 

masse (biorest) til en tett lagertank. Fra lagertanken hentes bioresten i tankvogner som 

kobles til med slanger og leveres til landbruket som flytende gjødsel. Dette gir en 

innelukket 

massehåndtering uten nevneverdige luktutslipp. 

Anlegg som mottar en stor andel tørrstoffrikt avfall (som våtorganisk 

husholdningsavfall) 

har 

som regel en faseseparering (avvanning) og en etterkompostering 

av den faste 

fasen. Flytende fase blir i noen grad resirkulert som prosessvann i tette rørsystemer i 

anlegget, med overskuddsvann levert til avløpsanlegg eller som flytende gjødsel. 

For anlegg som har prosesstrinn med høye temperaturer (hygieniseringstrinn >70°C, 

termofil utråtning >50°C), kan utmating av varm masse gi et luktproblem ved avvanning 

og etterfølgende håndtering av avvannet biorest. 

Etterkompostering av en avvannet biorest kan være en betydelig 

luktkilde på et 

biogassanlegg, 

men erfaringene er varierte. Luktpotensialet 

fra 

komposteringsprosessen avhenger av egenskaper ved avfallet som er utråtnet, hvor 

effektiv nedbrytningen i den intensive fasen har vært og hvordan kompostprosessen 

foregår. Anlegg med en viss periode lukket reaktorkompostering rapporterer ikke om 




luktproblemer. Utendørs rankekompostering av biorest har på noen anlegg vært en 

vesentlig årsak til luktproblemer (bl.a. Borås), mens dette foregår uten nevneverdige 

luktproblemer 

på andre anlegg (bl.a. Mjøsanlegget). 

AVLØPSRENSEANLEGG 

Biogassanlegg som ikke leverer råtneresten i flytende form som gjødsel, vil ha et visst 

overskudd av prosessvann. Overskuddet av prosessavløpsvann reduseres ved å 

resirkulere mest mulig til fortynning av innlevert avfall. 

Renseanlegg 

for vann som resirkuleres eller slippes til avløp vil normalt omfatte 

prosesstrinn som kan være en vesentlig kilde til lukt. På kontinentet er det ikke uvanlig 

at 

rensanlegg for avløpsvann bygges med åpne tanker/bassenger, 

og at disse er en 

vesentlig kilde til lukt. 

LUKTFJERNINGSANLEGG 

De 

fleste biogassanlegg har en form for luktfjerning 

der avluft fra innelukkede 

prosessdeler behandles. Normalt vil dette være én sentral installasjon som også vil 

utgjøre prøvetakingspunkt ved uttak av luktprøver. 

Ulike renseteknologier for lukt presenteres nedenfor. Som utslippskilde for lukt kan vi 

skille mellom to hovedløsninger: 

• Lukket renseanlegg med ett definert punktutslipp: Luften samles etter rensing og 

kan ledes ut via en skorstein. 

• Åpent biofilter med diffuse utslipp over et gitt filterareal. 

Riktig 

teknologivalg, dimensjonering og funksjon for luktfjerningsanlegget er for de fleste 

biogassanleggene 

av avgjørende betydning for om det oppstår luktproblemer for 

omgivelsene. 

4.6.2 Anleggspesifikke og lokale forhold som påvirker 

luktsituasjonen 

ANLEGGSTØRRELSE OG PROSESSLØSNING 

Større anlegg har naturlig nok større potensial for lukt enn mindre anlegg. Det er 

imidlertid ofte slik at større anlegg i større grad gjør foranstaltninger for å redusere 

luktproblemer og har større ressurser til å løse eventuelle problemer 

som oppstår. 

For anlegg der alle prosesser er innelukket, er det ingenting som tyder på at store 

anlegg generelt sett gir større luktproblemer enn små anlegg. 

For 

anlegg som produserer fast råtnerest som komposteres eller lagres utendørs, vil 

større anlegg medføre 

mer biorest og dermed mer lukt enn mindre anlegg. I hvilken 

grad 

kompostmassen er stabilisert i de foregående prosesstrinn, vil imidlertid ha en mye 

større betydning for luktsituasjonen enn anleggsstørrelsen i seg selv. Mindre anlegg 

med utendørs håndtering av dårlig stabilisert (omdannet) råtnerest vil kunne lukte 

vesentlig mer enn store anlegg med godt stabilisert råtnerest. 




LUKTUTSLIPPET 

For hold ved selve luktutslippet som vil ha 

avgjørende betydning for i hvilken grad lukten 

blir 

et problem for omgivelsene: 

• Luktstyrke – konsentrasjonen i utslippet henger direkte sammen med 

luktkonsentrasjonen i omgivelsene 

• Avluftmengder 

• Aksepterbarhet – generelt er lukter fra håndtering av organisk avfall lite 

aksepterte lukter 

• Varighet og frekvens 

OMGIVELSER – AREALBRUK OG AVSTANDER 

En kritisk faktor for hvorvidt et biogassanlegg gir luktproblemer er avstand til nærmeste 

bebyggelse, og hvilken arealbruk som forekommer i nærmiljøet. 

For de undersøkte anleggene oppgis avstander til nærmeste nabo å variere fra 30 m (!) 

til ca 1500 m. 

Enkelte land har retningslinjer som angir minsteavstand fra denne 

typen avfallsanlegg til 

nabobebyggelse: 

Tyskland: >300 m for lukket anlegg som tar imot mer enn 10 t/d (TA-Luft) 

>500 m for åpent anlegg som tar imot mer enn 10 t/d (TA-Luft) 

Sverige: 

500 m , men bør være lengre for åpne anlegg, eller anlegg med 

manglende luktrensing (Naturvårdsvärket, 2003). 

Erfaringer viser at disse avstandene ikke nødvendigvis gir full sikkerhet mot 

luktproblemer. Luktmodellering, som mates med konkrete anleggsdata og tar høyde for 

lokal meteorologi og topografi, vil gi et bedre vurderingsgrunnlag for mulig spredning 

av 

lukt i nærmiljøet. 

På den annen side vil avstander over 500 m for lukkede anlegg med tilfredsstillende 

luktreduserende 

tiltak erfaringsmessig gi få problemer med lukt. 

UTSLIPPSPUNKT, METEOROLOGI 

OG TOPOGRAFI 

Diffuse utslipp vil være vanskeligere å modellere, kontrollere og gjøre noe med 

punktutslipp. 

Spredningsbetingelsene vil avhenge av nærliggende bygningsmasse, utslippspunktets 

høyde, utslippets hastighet, 

avluftens temperatur i forhold til omgivelsene samt 

meteorologiske og topografiske forhold. 

Klimatiske forhold som bør vies særlig oppmerksomhet er: 

• Vind: Vindretning, vindstyrke m.m er bestemmende for luktens fortynning og 

influensområde. Avstand til bebyggelse 

i fremherskende vindretninger kan ha 

stor betydning for luktsituasjonen. 


enn



• Luftlagenes stabilitet: Lokalklimatiske forhold kan medføre lokale 

inversjonsforhold. Inversjon oppstår når luften mot bakken er kjøligere 

enn 

luften ovenfor, og det gir en form for lagdeling med stabile luftlag. I en slik 

situasjon vil utslipp langs bakken fortynnes lite og gi store luktproblemer nær 

utslippet, mens man ved utslipp gjennom en skorstein som stikker over 

inversjonslaget vil slippe lukt langs bakken. 

• Lokal topografi (terrengformasjon) har bl.a. betydning for lokal 

vindstrømning og luftutskiftning. 

4.6.3 Luktreduserende tiltak 

Tiltak for å redusere lukt må vektlegges allerede i planleggingsfasen og omfatter riktig 

design og teknologivalg, samt tilstrekkelig dimensjonering. 

DRIFTS- OG PROSESSMESSIGE FORHOLD 

Det viktigste vil være å ha en mest mulig effektiv omdanning av lett nedbrytbart organisk 

stoff i anleggets innelukkede intensivfase. Videre vil en jevn drift, uten 

prosessforstyrrelser og driftsavbrudd bidra til å hindre unormale luktepisoder. Spesielt 

for anlegg som tar imot varierende avfallstyper og mengder, vil det være en utfordring å 

sørge for stabile og optimale driftsbetingelser for den biologiske prosessen. 

Drifts- og vedlikeholdsrutiner må etableres med tanke på å redusere luktproblemer. 

Dette kan f. eks. omfatte rengjøring, portlukking, prosessoppfølging, reserveløsninger 

m.m. 

INNELUKKING 

Innelukking av all avfalls-/massehåndtering som kan avgi lukt, med 

undertrykksventilasjon og oppsamling av ventilasjonsluft til rensing vil gi høy sikkerhet 

mot 

luktproblemer. 

På større anlegg som produserer 

fast biorest til etterkompostering og lagring, vil det 

normalt 

være en økonomisk umulighet å ha absolutt all massehåndtering og lagring i 

lukkede haller. Det vil i så fall være avgjørende at masser som håndteres ute er godt 

stabilisert (har lavest mulig luktpotensial). Utendørs anleggselementer må dessuten 

prosjekteres og driftes med tanke på minst mulig luktavgivelse. 

Tyske retningslinjer (TA-luft, 2002) gir krav om innelukking av mottak og hovedprosess 

for anlegg som tar imot mer enn 10.000 tonn våtorganisk avfall eller slam per år. 

LUKTRENSING 

Det finnes mange ulike metoder for rensing av luktkomponenter fra forurenset 

prosessluft og ventilasjonsluft. Ved valg av løsning må man bl.a. ta hensyn til: 

o Luktkomponenter – hvilke kjemiske stoffer foreligger og i hvilke 

konsentrasjoner 

o Luftmengder til rensing 




o Temperatur på avluft 

o Belastningsvariasjoner 

o Kompetansebehov ved drift av renseanlegg 

o Investerings- og driftsøkonomi 

NORVAR 

har kartlagt norske erfaringer med rensing av ventilasjonsluft fra 

avløpsanlegg og anlegg for behandling av våtorganisk avfall (Nybruket, 2002). De 

vanligste renseløsningene beskrives nedenfor, med en kort vurdering av praktiske 

erfaringer. 

VÅTVASKERE (SCRUBBERE) 

En 

våtvasker er en innretning som sprayer en finfordelt væske over en passerende 

luftstrøm. 

Væsken reagerer kjemisk med noen eller alle luktstoffene i avluften. I denne 

sammenhengen kan vi skille mellom enkle små scrubbere som tjener som 

forbehandling 

før et etterfølgende rensetrinn, og store scrubbere som bruker kjemiske 

oksidasjonsmiddel for å fjerne lukt. 

Små scrubberanlegg bruker ofte rent vann og har til hensikt å fjerne støv, 

fukte luften og 

evt. fjerne noen sure eller basiske komponenter i lufta (ev. med tilsats av noe base eller 

syre). Disse har en svært begrenset effekt som luktrensing, men kan være viktig 

forbehandling før f. eks. biofiltre. De er som regel enkle å drifte. 

Store 

kjemiske scrubbere med oksidasjonsmiddel (f. eks. natriumhypokloritt) kan være 

svært 

effektive luktrensetrinn alene. Ulempene er at de krever en del kompetanse og 

innsats for å driftes riktig, kostnader og ulemper knyttet til kjemikaliehåndtering og at det 

sterke 

oksidasjonsmiddelet kan gi tæring på anlegget. 

OZON 

Ozon er en svært reaktiv oksidant som effektivt oksiderer organiske forbindelser og 

dreper mikroorganismer. Under UV-stråling sammen med vanndamp dannes OHradikaler 

som reagerer enda kraftigere. 

Ozongass er svært helseskadelig, slik at det må tas strenge arbeidsmiljøhensyn ved 

slike 

anlegg. 

BIOFILTER / BIOTÅRN 

Biofiltre har fått stor utbredelse som luktrenseanlegg for avluft med organiske 

luktkomponenter. I prinsippet består biofilteret av et fuktig media som danner voksested 

for bakterier. Luktkomponenter absorberes i fuktigheten og tas opp av bakteriene som 

energikilde (mat). Bakteriene bryter ned de organiske luktkomponentene til 

karbondioksid 

og vann. 

Biofiltre bygges i to hoveddesign: 

o Åpne filteranlegg 

der luften fordeles under filteret og strømmer ut til 

omgivelsene diffust over hele filterarealet 

o Innelukkede filteranlegg der luften etter filtrering samles til et utkastpunkt, for 

eksempel gjennom en skorstein. 




Åpne biofilteranlegg kan etableres svært rimelig. Mediet er ofte helt organisk, for 

eksempel kvernede røtter eller bark, ev. iblandet noe kompost. 

Det er vanskelig å ta 

prøver 

fra et åpent filter, og dermed vanskelig å dokumentere renseeffekt. 

Lukkede biofilteranlegg har vesentlig høyere investeringskostnader, men gir mye bedre 

muligheter for prosesstyring og kontroll. En del filtermaterialer leveres som hovedsakelig 

uorganisk masse, og vil ha mye lenger levetid enn enkle barkfiltre. Lukkede 

biofilteranlegg som er dimensjonert og driftet riktig kan typisk dokumentere 

renseeffekter for lukt godt over 95%, og for en del enkeltkomponenter nær 100% 

(Quigley et al., 2004 og Schlegenmilch ,2003) 

Biotårn (bioscrubbere) er en spesiell variant som nærmest er en kombinasjon av 

scrubber og biofilter. Vanligvis er disse bygd som en kolonne/tårn pakket med 

plastlegemer med stor overflate der bakteriene kan etableres som en biofilm. Fra 

toppen av tårnet blir det dusjet finfordelt vann. De fleste biofiltertårn har mye mindre 

aktiv overflate for absorbsjon og bakterievekst enn biofiltre, og vil derfor kunne ha 

dårligere renseeffekt enn gode biofiltre (Schlegenmilch, 2003). 

Biofiltre synes å være den mest utbredte løsningen for luktfjerning på biologiske 

avfallsbehandlingsanlegg, og en del 

typer anlegg har svært god dokumentert 

renseeffekt. 

Spesielt for store luftmengder kan biofiltre være svært konkurransdyktig. 

Designfeil og manglende driftsoppfølging gjør 

imidlertid at en del biofiltre fungerer for 

dårlig. Uilstrekkelig oppholdstid, feil fuktighet, høyt trykktap og ujevn fordeling av luft 

over filterarealet er tilbakevendende feil. Organiske media har dessuten en begrenset 

levetid og blir i noen tilfeller skiftet ut for sjelden. Enkelte biofiltre for prosessluft fra 

kompostering av matavfall har hatt problemer med soppvekst på filteret. Dette skyldes 

sannsynligvis soppsporer som overføres med prosessluften. Forøvrig er det viktig å 

være klar over at lave eller høye lufttemperaturer (< 10°C eller >40°C) reduserer 

renseeffekten, og at høye ammoniakkverdier i lufta vil ha en giftvirkning for 

biofilterbakteriene. 

For stabil drift og optimal ytelse anbefales en kombinasjon av forbehandling i en 

bioscrubber (alternativt en vannscrubber) og luktfjerning i et lukket biofilter. Dette gir 

stabile og kontrollerbare fuktighetsforhold i biofiltermediet og en jevnere 

belastning. 

Denne løsningen vil kunne oppnå renseeffekter for lukt på rundt 99% (Schlegelmilch, 

2003). 

TERMISK OKSIDASJON 

Termisk oksidasjon innebærer at de organiske luktkomponentene forbrennes ved høy 

temperatur. Dette kan skje med flamme i et kjelanlegg eller uten flamme i såkalt 

katalytisk oksidasjon. 

Luktreduksjonen er som regel meget god. Ulempen er at forbrenningen som regel 

krever mye energi i form av støttebrensel. På anlegg der man likevel har et kjelanlegg 

som fyres kontinuerlig, eller hvis det er relativt små mengder forurenset luft i 

kombinasjon med en høy konsentrasjon av forurensninger, vil termisk oksidasjon kunne 

være en meget god løsning for luktrensing. 

Enkelte anlegg som har hatt store luktproblemer, har valgt termisk oksidasjon med hell 

etter først å ha prøvd ut andre tiltak (f. eks. Lintrup (Berg, 2001)). 




4.7 

KULLFILTER 

Filtre med aktivt kull har stor overflate og fungerer slik at forurensningskomponentene 

adsorberes til overflaten i kullet. Dermed mettes overflaten etter hvert, og kullet må 

skiftes eller regenereres. 

For 

store luftmengder og mye forurensning kan kostnadene ved investering og utskifting 

av kullfiltre bli store. På norske anlegg er kullfiltre brukt på luftmengder opp til ca 5.000 

m³/h stort sett med gode resultater (Nybruket, 2002). 

Enkelte biogassanlegg med kullfiltre har ikke hatt tilfredsstillende luktfjerning og har 

supplert eller gått over til andre løsninger (bl.a. Kristianstad (Ohr, 2003) og 

Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (Nybruket, 2002)). 

FORTYNNING OG SPREDNING 

Når lukten slippes ut i omgivelsene, enten diffust eller via et punktutslipp, vil den spres 

og fortynnes i omkringliggende lu ftmasser. Avhe ngig av luktmengdene 

som slippes ut 

(eventuelt etter rensetiltak), kan det være aktuelt å utnytte 

spredning 

og 

fortynningseffektene 

til å redusere luktimmisjonsverdiene 

i omgivelsene. 

Luktspredningsmodeller kan brukes for å beregne effekten av å heve utslippspunktet 


å oppnå bedre spredning og fortynning, og til å estimere nødvendig skorsteinshøyde 


å overholde gitte krav til luktimmisjon. 

Luktforhold i Skjørdalen / Skalet ”i dag” 

Luktspredning 

og konsekvenser er nært knyttet til hvilke emisjoner som finner sted. 

Topografien i området er spesiell og krever 

forsiktighet ved modellering av 

luktspredningen. For å få et bilde av konsekvensene sammenlignes situasjonen etter 

etablering av anlegget med situasjonen slik den er nå. Nå-situasjonen er i stor grad 

preget av komposteringen i Skjørdalen, og en nedleggelse av denne aktiviteten vil 

redusere luktsjenansen i området betydelig. 

Etableringen av et Ecopro-anlegg vil på 

langt 

nær gi den samme luktsjenansen. /13/ 

4.7.1 Beskrivelse av topografi, meteorologi og bebyggelse 

Skalet 

ligger i Verdal kommune, på vannskillet mellom Skjørdalen i Verdal og dalføret 

ned mot Ravlomyran og Levanger kommune. Det strømmer luft fra Skalet mot 

Verdalsiden i ca. halve tiden, noe mer om vinteren og sommernatten, noe mindre om 

sommerdagen. Ca. 1/3 av tida 

føres vinden ned mot Ravlomyran. Ved pent vær og 

lite 

vind om sommerdagen føres luften oppover åsene, mens den om vinteren og 

natt/morgen om sommeren føres ned langs elven mot Verdal i slikt vær. Det er ingen 

bebyggelse i selve Skalet, men området har naboer i Skjørdalen og ned mot 

Verdalselva mot nord og ved Ravlomyran i sør. 

TOPOGRAFI 

Skalet ligger i et trangt dalføre, ca. 4 km langt. Retningen er 020 – 200°. Høyden i 

skaret ligger på 170 moh., mens åsene ligger på 300 – 400 moh. Mot sør senker 

dalføret seg sakte ned mot Ravlomyran, ca. 150 moh, mot nord faller terrenget noe 

mer ned mot Verdalselva, ca. 10 moh. Ved vannskillet er det ca. 500 m mellom 200m 




kotene, ved utløpet mot Ravlo, ca. 200m. Det er skog i området, men en del 

jordbruksland i Verdal, og dels også på Ravlosiden. 

Figur 4.1. Plassering av Skalet. 

METEOROLOGISKE BETRAKTNINGER 

Værstasjonen Verdal – Reppe (1993-2004) er benyttet som hovedstasjon ved 

vurderingen. Denne stasjonen er nærmest Skalet, men ligger ulikt i forhold til dalfører 

og kanaliseringsmulighet. Levanger – Eggen (1974-1983) er derfor benyttet som 

hjelpestasjon. Denne stasjonen har, slik tilfelle er for Skalet, terreng på tvers av 

sørøstlig vind. Det er dessverre ikke samtidige 

registreringer fra disse stasjonene. 

Verdal-Reppe har dominerende vintersektor fra øst til sørsørøst (90, 120 og 150°), 

samt vest til nordvest med tyngdepunkt i vest (270, 300, 330°), se vindrose for 

vintervind 

(fig. 4.3). Det er også en del tilfelle med stille. Eggen har noe mer utjevnet 

vind, 

men har maksima omkring nordøst og sørsørvest (210°). 

En 

vil anta at når Reppe har nordvest til nordøstlig vind, er vinden ved Skalet fra 

020°. Ved sør til vest ligger den nok typisk på 220°. Øst til sørøstlig vind ved Reppe 

er vanskeligere, ved å sammenligne tilfelle med lav temperatur, her satt til -5°C som 

øvre grense, kan vi se hvilke fordelinger vi får på Reppe og Eggen. Denne delen av 

temperaturintervallet 

kvitter oss med ”ekte” sørvestlig vind ved Eggen. 




Figur 4.2. Plassering av værstasjonene Verdal – Reppe og Levanger – Eggen. 

T



vinteren blåser/dreneres det mot Verdalen, i ca 36% av tida blåser det mot 

Ravlomyran. 

Skalet



Figur 4.4. Vindroser for Levanger - Eggen. 

Konklusjonen 

er at det strømmer luft fra Skalet mot Verdalsiden i ca. halve tiden, noe 

mer om vinteren og sommernatten, 

noe mindre om sommerdagen. Ca. 1/3 av tida 

føres vinden ned mot Ravlomyran. Ved pent vær og lite vind om sommerdagen 

føres 

luften oppover åsene, mens den om vinteren og natt/morgen om sommeren føres 

ned langs elven mot Verdal 

i slikt vær. 

Det må presiseres 

at usikkerheten i disse anslagene er stor, men at det er vanskelig 

å komme nærmere uten målinger, evt. kombinert med finskala modellkjøringer. 

4.7.2 Forklaringer på luktbegreper (”ordliste”) 

Influensområde. Det området som er påvirket. I forbindelse med lukt brukes 

influensområde gjerne i betydningen: innenfor den radius fra en lukthendelse 

hendelsen kan luktes. 

u/m 3 o . Luktkonsentrasjon i luktenheter pr. kubikkmeter (fra engelsk: odour units). 

1 luktenhet er den konsentrasjon 

av en lukt der den såvidt kan fornemmes av 50 % 

av en befolkning. Ved 2-3 luktenheter vil de fleste kunne gjenkjenne lukten, mens ved 

10 luktenheter vil de fleste lukter oppfattes som tydelige. Luktkonsentrasjon må ikke 

sammenblandes 

med luktintensitet, da intensitet er knyttet til hvordan lukten 

oppfattes. 10 luktenheter 

av én lukt kan oppfattes som mer intens enn 20 luktenheter 

av en annen. 

maksimale månedlige 99 % - timefraktil av maksimalt minuttmiddel. Den størrelse 

som fremkommer av spredningsplottene i dette arbeidet. Dette skal forstås som at ”i 

den måneden med den høyeste 99 % - timefraktil, vil maksimal minuttmiddel være 

innenfor denne verdien i 99 % av timene i denne måneden”. Årlig 99 % timefraktil er 

normalt noe lavere. Verdien er en statistisk størrelse, som er fremkommet ved å 

beregne timemidler for hver time gjennom et helt år. Siden lukt baseres på 

minuttverdier, tilnærmes dette ved å si at maksimal minuttmiddel er 60 ganger 

større en timemiddel. 




Immisjon. Den konsentrasjon som en person på et gitt sted på et gitt tidspunkt 

vil 

eksponeres for. 

Emisjon. 

Den konsentrasjon eller massefluks som slippes ut fra et definert punkt eller 

areal. 

4.7.3 Spredningsberegninger 

for lukt 

I spredningsberegningene er det tatt utgangspunkt i en beregnet emisjon fra de tre 

anleggene i området som avgir lukt. Det er komposteringsanlegget til Innherred 

Renovasjon, deponiet til Innherred 

Renovasjon, samt det planlagte Ecopro-anlegget. 

Lokaliseringen av disse anleggene er avmerket i fig. 4.5. 

Det er tilpasset meteorologiske data for Skalet, basert på data fra Ørland og 

vurderingene i kapittel 0. Topografien er matet inn i modellen og det er lagt inn ekstra 

korreksjon for kanalisering av vind gjennom Skalet. 

Figur 4.5. Plasseringen av Komposterings-anlegget (K) og deponiet (D). For Ecopro-anlegget 

(E) er tre alternative lokaliseringer avmerket (indeks 1-3). Kartutsnittet er 5,7 x 5,7 km. 




TILPASNING AV METEOROLOGISKE DATA 

Det er tatt utgangspunkt i meteorologiske data fra Ørland i år 2000. Data fra 

oppsendelser av radiosonder gjennom hele året er benyttet sammen med synoptiske 

bakkedata. Vindretningene er tilpasset ved at 20° vektorkomponenten i 290° - 110° 

og 200° vektorkomponenten i 110° - 290° er benyttet. Dette gir en vindforekomst som 

er tilnærmet lik den som er beskrevet for Skalet i kapittel 0. 

TILPASNING AV TOPOGRAFIDATA 

I modellen er hovedtrekkene i topografien beskrevet. Inntastet topografi er visualisert 

i fig. 4.6. 

Figur 4.6. 3D-fremstilling av topografiske data matet inn i modell. 

Da topografien er relativt markert i forhold til kanalisering av vind, noe modellen ikke 

korrigerer for, er det lagt inn en ekstra korreksjon for dette på immisjonsdata fra 

spredningsmodellen. Korreksjonen er gjort ved at immisjonsverdiene er forhøyet med 

10 % langsmed dalføret mellom Skjørdalen og Ravlo og i en tenkt spredningsvei (se 

kapittel 4.7.1). I tillegg er immisjonsverdiene redusert med 10 % oppover dalsidene 

og med 50 % på andre siden av Ravloberget og Blåberget. Korreksjonen er illustrert 

i 

fig. 4.7. Denne korreksjonen er gjennomført i dataprogrammet Matlab, som også er 

benyttet for opptegning av isoplet-linjene for immisjon. 




Figur 4.7. Korreksjon for kanalisering. 

LUKTEMISJON FRA KOMPOSTERING I SKJØRDALEN 

Anlegget tar imot ca. 11000 tonn våtorganisk husholdningsavfall og 1400 tonn 

strukturmateriale pr år. Mottatt avfall har en typisk oppholdstid på 48 timer i mottak / 

forbehandling før opplegging i madrassranke. Mottaket er et delvis innelukket volum 

3 

(750 m ) med avsug til biofilter. Vi regner at det typisk tippes og forbehandles ca. 10 

tonn avfall pr time, fem timer pr dag, 250 dager i året. Areal for lagring av mottatt 

avfall antas å være 100 m 

Fig 4.8 Madrassranker i Skjørdalen 

2 . 

Madrassrankene bygges opp på et lag av grovkvernet flis som det suges luft 

gjennom i fem minutter pr time. Madrassene er 3 m høye. Vi ser bort fra at 

kompostrankene i gjennomsnitt blir redusert med 

25 % i vekt og volum i forhold til 




oppleggingstidspunktet. Med en antatt bulkvekt på 0,6 tonn/m 3 og en oppholdstid på 

8600 m 3 , med en overflate på 2900 m 2 fem måneder, er beregnet rankevolum 

. 

av SINTEF 7 Emisjonsverdiene i tab. 4.4 er basert på nederlandske retningslinjer (NeR) for 

luftkvalitet 

(ventilering av 

5 (tipping, lagring og forbehandling), dimensjoneringsverdier for lukt basert 

på omfattende luktmålinger fra ulike tyske komposteringsanlegg 6 (uventilerte ranker), 

og 

beregninger basert på målinger i rankene gjennomført 

ranker, avslutning av ranker). 

Aktivitet Luktemisjon ou/s 

Tipping og lagring 1800* 

Forbehandling 4000 

Ventilering av ranker 7200* 

Uventilerte ranker 29000 

Ved avslutning av ranker 7200 

Totalt 49200 

* Forutsetter 90 % rensing gjennom biofilter. 

Tabell 4.4. Emisjon fra prosesser i komposteringen. 

Tipping 

og lagring 

NeR oppgir 1,5 millioner luktenheter (ou) pr tonn innlevert avfall for selve 

tippområdet. For lagring oppgis 0,5 millioner ou/m 2 h. Det antas en luktreduksjon på 

90 % gjennom biofilter. 

Forbehandling 

NeR oppgir 1,5 millioner ou/tonn. 

Ventilering av ranker 

Ved måling i rankene til Innherred Renovasjon i Skjørdalen er det påvist 

luktkonsentrasjoner mellom 10000 og 40 millioner ou/m 3 . Vi antar at poreluften 

som 

ventileres ved sug gjennom rankene i fem minutter pr time, har en luktkonsentrasjon 

3 

på 

100000 ou/m . Vi antar videre 30 % frie luftporer i kompostrankene og at hele 

volumet ventileres en gang pr. time. Dette gir en luktfluks på 72000 ou/s. Det antas 

en luktreduksjon på 90 % gjennom biofilter. 

Uventilerte ranker 

I henhold til tyske dimensjoneringsverdier varierer luktutslippene fra ranker mellom 

0,2 ou/m . 

2 s for moden kompost til 22 ou/m 2 s for ferske ranker. Vi antar 10 ou/m 2 s 

halvår. Det 

m på 26 m 3 /h med en konsentrasjon på 1 

illion ou/m 3 Avslutning av ranker 

Det antas at 4650 tonn ferdig kompost tas ut over 15 arbeidsdager hvert 

antas ut fra dette at det i snitt frigis et volu 

m . Dette gir 7200 ou/s. Det er valgt å ta utgangspunkt i en høyere 

luktkonsentrasjon 

ved avslutning av rankene enn ved lufting av rankene, i det 

avslutningen også vil frigi luftvolumer som ikke har vært tilgjengelig for lufting. Målte 

nivåer av metan i rankene indikerer tilstedeværelse av slike lommer, der 

luktkonsentrasjonen kan være opp mot 40 millioner ou/m 3 . 

5 

Netherlands Emission Guidelin es for Air, Infomil (www.infomil.nl) 

6 

Biedlingmaier et. al (1997). “ Odour emissions from composting plants – dimensioning values for enclosed and 

open plants” (translation), Rhombos-Verlag, 

Berlin. 

7 

Ødegård et. al (2005). ”Etablering av korrelasjoner 

mellom TVOC og lukt i komposteringsanlegg”. 

SINTEFrapport 

STF80 A04109, ISBN 

82-14-02393-9. 




Modellert spredning 

Luktfluksen fra for- og etterbehandlingen er lagt inn i modellen som punktkilder over 

et tverrsnitt på 1 m. Tipping, lagring og ventilert og uventilert luktfluks fra ranker er 

lagt inn som arealkilder. 

Det er lagt inn tidsfaktorer på punktkildene, slik at forbehandlingen er satt til 

arbeidstid (8-17) hverdager, mens etterbehandlingen er satt til arbeidstid hverdager 

januar, juni, juli og desember. 

Luktspredningen er illustrert i fig. 4.9 som maksimal månedlig 99 % timefraktil for 

maksimal minuttmiddel av luktimmisjonen i ou/m an 

t fra 

n. Naboer i Skjørdalen har en luktulempe i overkant av hva som 

anbefales. 

3 . Figuren viser at hele Ravlomyr 

og et betydelig område mot Verdalselva er utsatt for tilfeller av luk 

komposteringe 

Figur 4.9. Luktspredning fra kompostering i Skjørdalen angitt som maksimal månedlig 99 % 

3 

timefraktil for maksimal minuttmiddel i ou/m gjennom et 

år. 

Det påpekes at denne spredningsberegningen ikke er basert på faktiske 

emisjonsdata fra anlegget, men på litteraturdata og målte luktkonsentrasjoner inne i 

rankene. Ved sluttbehandling av en ranke med poreluftkonsentrasjon på 10 millioner 

ou/m , vil spredningspotensialet ved ugunstige forhold kunne økes med en faktor på 

3 


i



8 Austral 

to til fire. På den annen side kan emisjonen fra rankeoverflaten (uventilert ranke) godt 

være overestimert. 

LUKTEMISJON FRA DEPONI I SKJØRDALEN 

Avfallsanlegget 

i Skjørdalen ble satt i drift ved årsskiftet 1994/95. Fra oppstart av 

anlegget til 1. mai 2005 er det deponert ca. 160000 tonn avfall. I tillegg er det 

deponert ca. 10000 tonn bark, samt mindre mengder av andre fraksjoner. Potensiell 

emisjon fra deponiet er tilnærmet ved bruk av NPIs manual for estimering av emisjon 

ra deponier med kommunalt avfall 8 f 

. 

Fig 4.10 Deponiet i Skjørdalen 

En beregning av metanproduksjonen i deponiet som funksjon av år er vist i fig. 4.11. 

I 

2004 tilsvarer denne produksjonen drøye 560500 m k i 2004 er 

a. 465000 m , noe som tilsvarer ca. 80 % av beregnet produksjon. Det antas derfor 

l kunne unnslippe deponiet diffust. 

3 metan. Beregnet utta 

3 

c 

at 20 % av produsert metan vi 

Innherred Renovasjon vil i 2005 og 2006 iverksette tiltak for bl.a. å redusere denne 

diffuse andelen, bl.a. ved å legge nye oppsamlingsrør for deponigassen og bedre 

overdekning av deponiet. 

m 3 /år 

700000 

600000 

500000 

400000 

300000 

200000 

100000 

Metanproduksjon 

0 

1995 1997 1999 2001 2003 2005 

Figur 4.11. Beregnet metanproduksjon i deponiet. 

år 

ian Government, Department of the Environment and Heritage, National Pollutant Inventory (NPI) 

(2005). ”Emission estimation technique manual for municipal solid waste (MSW) landfills, version 1.2”. 

ISBN 0-6425-4705X www.npi.gov.au. 




Luktspredningen er illustrert i fig. 4.12 som maksimal månedlig 99 % timefraktil for 

3 

maksimal minuttmiddel av luktimmisjon 

i ou/m . Ut fra figuren kan det tolkes at 

luktulempene 

fra deponiet er moderate i forhold til ulempene fra komposteringen. 

Det påpekes at denne spredningsberegningen 

ikke er basert på faktiske 

emisjonsdata 

fra deponiet, men på teoretiske betraktninger gitt utfra NPIs manual, 

fratrukket 

et uttak på 80 %. Den faktiske H2S-konsentrasjonen kan være langt høyere 

enn 50 ppm, spesielt 

dersom det er deponert gips eller annet sulfatholdig materiale i 

større mengder. Dette vil også kunne medføre at restkonsentrasjoner av H2S 

i 

gassen etter forbrenning, samt forbrent H2S (dvs. SO2) gir et målbart luktbidrag. På 

den annen side må det også antas at en stor del av de potensielle diffuse utslippene 

blir omsatt i jordoverflaten. Dette er det ikke tatt høyde for. Det er også usikkerhet 

knyttet til hvor ofte utslippene finner sted. For enkelhets skyld er det i beregningen 

antatt at utslippene skjer tre timer hver dag jevnt fordelt utover døgnet. Rent faktisk 

vil de inntreffe i perioder etter nedbør og i forbindelse med lavtrykk. Luktulempen kan 

derfor teoretisk bli både noe større enn og noe mindre enn det som er vist i figuren. 

Figur 4.12. Luktspredning fra deponi i Skjørdalen angitt som maksimal månedlig 99 % 

timefraktil for maksimal minuttmiddel i ou/m 3 gjennom et år. 


Mean +- 2 SE Number 

1000,00 



800,00 

600,00 

400,00 

200,00 

0,00 

-200,00 

4.8 Transportmengde og - type 

4.9 

Årsdøgntrafikken (ÅDT) på E-6 gjennom Verdal ligger på ca 11.300 biler (2005). 

ÅDT 

på Rv 72 forbi Nessflata / Vinne, der søppelbilene kjører og svinger av til 

Skjørdalen (deponiet og framtidig Ecopro) ligger på 2.500 

(2005), hvor en stor andel 

er tøm mer- og kalktransport. Når kalkbruddet (Tromsdalen) 

utvides/dobles, vil ÅDT 

på Rv. 72 bli vesentlig høyere. 

Antall søppelbiler som kjører opp til deponiet(restavfall + matavfall) i dag er ca 25 – 

30 biler pr dag, dvs en ÅDT på 50-60. Av dette representerer matavfall til 

komposteringsanlegget i dag ca 5-6 biler pr dag. 

Innherred Renovasjon har i dag konsesjon på å håndtere 10.000 tonn kompost, slam 

og hageavfall på Allergodtmyra, Frol kommuneskoger, Levanger. En vesentlig andel 

av dette (ca. 2 biler pr dag) transporteres i dag fra komposteringsanlegget i 

Skjørdalen via Ravlo / Buran til Allergodtmyra. 

Fugle-, dyre- og plantelivet 

/ 15/ Dagens situasjon for fugl er at forholdsvis store mengder med måker og kråkefugler 

henter næring på avfallsdeponiet i Skjørdalen. Antallene varierer noe gjennom året 

(Figur 

4.13), men opptil 1500 kråker er observert samtidig. 

1,00 3,00 4, 00 5,00 6,00 7,00 

Month 

8,00 9,00 10,00 11,00 12,00 

SE Number 

Mean +- 2 

250,00 

200,00 

150,00 

100,00 

50,00 

0,00 

-50,00 

1,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00 11,00 12,00 

Month 

1,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00 11,00 12,00 

Month 

Figur 4.13. Gjennomsnittlig 

antall (med standardavvik) av måker (til venstre), ravn og kråke i 

ulike måneder 

ved tellinger på Skjørdalen avfallsdeponi 1997-2003. 

De alvorligste effektene av de store mengder med måker og kråkefugler er: 

Måkene og spesielt kråkefuglene er predatorer på andre fugler sine reir (de plyndrer 

deres reir), og effekten er meget sterk: Doblet predasjonsrate helt til 7-8 km fra 

avfallsanlegget 

i Skjørdalen sammenlignet med kontrollområder over 13 km unna 

deponiet (Figur 4.14). Datagrunnlaget er predasjon på nært 1800 kunstige reir satt 

ut 

i ulike avstander fra deponiet i 2002 og 2003. Effekten på naturlige reir synes enda 

sterkere, undersøkt både rundt Skjørdalen og de andre avfallsdeponiene i Nord- 

Trøndelag (Tabell 4.5). Både i 1997 og 2002 var produksjonen av ungekull om lag 

fire 

ganger større i kontrollområder enn nært avfallsdeponiene. Søndre Verdal 

utmarkslag forteller at storfugl og orrfugl ikke får fram kyllinger i området. I 

forbindelse med undersøkelsene i 2002 ble det funnet predaterte orrfuglegg. 

En annen og mindre viktig effekt er funnet etter tellinger på alle tre avfallsdeponi i 

Nord-Trøndelag. 

Tellingene tyder på at mindre spurvefugler (for eksempel linerle, 

stær..) bruker området for å søke etter insekter og til dels frø, spesielt tidlig vår og 

sensommer/høst. Både disse mindre spurvefuglene og kråke- og måkefuglene er 


SE Number 

Mean +- 2 

1500,00 

1000,00 

500,00 

0,00



næring for rovfugler som kommer inn til deponiet og jakter, og minimum to arter 

rødlistede rovfugler hekker i nærheten av Skjørdalen avfallsdeponi. Spesielt 

kråkefuglene sprer søppel ut i terrenget, og hamstrer organisk avfall i terrenget rundt 

avfallsdeponiet. Salmonella er påvist i måker både på Nord-Trønderske 

avfallsdeponier og andre 

steder i Norge. 

95% CI Predasjonsrate 

alle habitat (%) 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

13 km 

avstandsgruppe 

Figur 4.14. Gjennomsnittlig predasjonsrate på kunstige reir etter 10 dager for områdene under 

2 km fra avfallsdeponiet (n=10 områder), fra og med 2 km og under 5,5 km (n=9), fra og med 

5,5 km til og med 8 km (n=8) og over 13 km (n=7) fra Skjørdalen avfallsdeponi. Data er fra 

2002 og 2003 samlet. 

Deponi Kontroll 

Skjørdalen 1997 1 6 

Tranamarka 1997 1 13 

Sandmoen 1997 5 10 

Skjørdalen 2002 (inntil 2km = deponi) 6 25 

Totalt 13 54 

Tabell 4.5. Påviste vellykkede hekkinger ved avfallsdeponier og kontrollområder. Data fra 

1997 er telling i juli, mens data fra 2002 er i juni. Innsatsen og metodikken er lik ved deponi 

og kontrollområder. 

Det finnes organisk materiale i Skjørdalen på begge deler av deponiet, også på 

restavfallsdeponiet. Hvordan fuglene fordeler seg i antall mellom 

deponiet for 

organisk avfall (komposteringsanlegget) og deponi for restavfall kan fortelle 

noe om 

hva som vil skje når det organiske materialet fjernes fra komposteringsanlegget. 

Konklusjonen etter tellinger i august og begynnelsen av september 2005 er at ravn 

stort sett var på restavfallet, måker (Figur 4.15.) og kråker skiftet en del mellom, 

mens skjære stort sett ble observert på komposteringsanlegget. 




Måker arbeidstid 

Organisk 

Rest 

Måker utenom arbeidstid 

Organisk 

Figur 4.15. Fordeling av observerte måker mellom komposteringsanlegg og restavfallsdeponi 

ved kortere besøk i Skjørdalen avfallsdeponi etter midten av august og begynnelsen av 

september 2005. 

Nattaktive pattedyr er vanskeligere å telle eksakt. Sporing på snø i april 1997 på hver 

av de tre avfallsdeponiene i Nord-Trøndelag har gitt litt informasjon. Resultatene fra 

sporingene er et mål på artenes aktivitet i området rundt avfallsdeponiene 

sammenlignet 

med kontrollområder. 

Dessuten foreligger jaktstatistikk fra Søndre 

Verdal utmarkslag fra før anlegget i Skjørdalen ble startet opp. Rødrev synes 

å være 

en nøkkelart. Den har økt mye i antall rundt avfallsdeponiene, og den er en 

predator 

på mårdyr, hare, rådyr (spesielt kje men også voksne) og skogsfugl, og den plyndrer 

også mye fuglereir eller tar unger/kyllinger etter klekking. De nevnte byttedyrene til 

reven nevnt her har avtatt i antall både ut fra sporing og jaktstatistikk. Konklusjonen 

for pattedyr er derfor at det er forhøyet antall rødrev og redusert antall av rødrevens 

byttedyr, herav flere arter jaktbart småvilt. Videre økologiske vurderinger i 

økosystemets 

næringsnett blir fort komplisert og droppes her. 

Skjørdalen Tranamarka Sandmoen Totalt 

Art D 17/4 K 17/4 D 18/4 K 18/4 D 19/4 K 19/4 D K 

Hare 3 5 11 12 5 26 

Ekorn 2 1 6 8 1 9 9 

Rev 2 15 2 19 5 34 7 

Røyskatt 4 0 4 

Snømus 1 3 1 3 

Mår 2 0 2 

Katt 1 4 5 0 

Tabell 4.6. Sportegn på sporsnø av variabel kvalitet ved de tre avfallsdeponiene i Nord- 

Trøndelag på sporsnø av variabel kvalitet i april 1997. 

Art Ca 1992 2002-2004 Kommentar fra Halvor Bjørken 

Hare 9 Ca 2 Har berget bedre enn noen av de andre artene 

Rev 3-5 18 i 2002 

12 i 2004 

Stor økning, 2002 var et toppår 

Elg Trakk unna området i anleggsfasen, men 

synes nå like tallrik i området som før 

Rådyr 32 9 32 skutte dyr var et toppår først på 90-tallet 

Tabell 4.7. Jaktutbytte for ulike arter i Søndre Verdal utmarkslag (6 eiendommer, ca 15.000 

da) før og etter anleggelsen av Skjørdal avfallsdeponi 

i 1996. Tallene angir antall skutte dyr 

per år. Informasjonen er mottatt fra Halvor Bjørken (med forbehold om tallene er helt riktige). 

De tre alternative plasseringene for prosessanlegget for organisk råstoff synes 

likeverdig i forhold til både fugl og pattedyr vurdert ut fra sporing i området i august 

2005. Ingen av de tre områdene synes å være av spesielt stor verdi. 


Rest



4.10 

/16/ Plantelivet 

Alternativ 1 (nærmest dagens avfallsdeponi) 

Området hvor tiltaket med tilhørende vei er tenkt plassert, består av planta granskog 

og det er en nylig anlagt traktorsti inn mot influensområdet. Skogen er tett og slipper 

lite lys ned til skogbunnen. Det er mye stubber men det er ellers dårlig med liggende 

dødved. Noen få steinblokker finnes. Floraen i skogen er triviell og ingen uvanlige 

arter ble påvist. 

Det tilgrensende området i øst er en bratt vestvendt skrent med eldre granskog, 

blokkmark og liggende dødved til stede. 

Her ble enkelte krevende arter registrert. 

Knyttet 

til blokk var bl.a. kalktvebladmose Scapania calcicola og huleblygmose 

Seligeria donniana. Også elementet knyttet til liggende dødved var godt utviklet 

med 

bl.a. pusledraugmose Anastrophyllum hellerianum og råtedraugmose A. michauxii. 

Det ble ikke registrert rødlistearter i influensområdet eller det tilgrensende området, 

men arter som indikerer fuktig og kalkrikt miljø med noe kontinuitet i forekomst av 

liggende dødved ble registrert i den tilgrensende vestvendte skråningen. 

Alternativ 2 (nært område 1) 

Området hvor tiltaket med tilhørende vei er tenkt plassert, består av planta granskog 

og ligger omtrent 100 m sør for alternativ 1. Også her er skogen tett og slipper lite lys 

ned til skogbunnen. Det er mye stubber, men ellers dårlig med liggende dødved. 

Noen få steinblokker 

finnes. Floraen i skogen er triviell og ingen uvanlige arter ble 

påvist. 

Tilgrensende område i øst er en bratt vestvendt skrent med eldre granskog med 

innslag av løvtrær, blokkmark 

og en del liggende dødved til stede. Det er en 

bergvegg 

i overkant av skrenten. I dette området ble den rødlistede mosen grønnsko 

Buxbaumia viridis registrert på et læger av gran. Grønnsko er klassifisert som DM 

(bør overvåkes) på den norske rødlista. Den omfattes også av Bernkonvensjonen og 

er i tillegg fredet etter norsk lov. I tillegg ble pusledraugmose Anastrophyllum 

hellerianum registrert på liggende dødved. På løvtrær (selje) 

ble det registrert 

lungenever 

Loaria pulmonaria og skrubbenever Lobaria scrobiculata. Ved basis av 

bergveggen og i blokkmarka var det en ganske artsrik flora med karplanter som 

grønnburkne Asplenium viride, tysbast Daphne mezereum, gulsildre Saxifraga 

aizoides, blåveis Hepatica nobilis og moser som storklokkemose Encalypta 

streptocarpa, putevrimose Tortella tortuosa og kammose Ctenidium molluscum. 

Alternativ 3 (lengst fra dagens avfallsdeponi) 

Området hvor tiltaket med tilhørende vei er tenkt plassert, består av ung granskog 

med en del løvinnslag (gråor, rogn og selje), men kun små dimensjoner. Området er 

noe kupert og skogen er svært tett. Det finnes en del gamle stubber og noe liggende 

dødved, men den liggende dødveden er gjennomgående av små dimensjoner. Det er 

i tillegg noe blokk og berg i dagen. 

Verken dødved eller berg/blokk elementene var særlig utviklet 

og ingen rødlista 

naturtyper eller arter ble observert. 

Fornminner 

Det er ingen kjente fredede kulturminner i området, verken for lokaliseringsalternativ 

1, 

2 eller 3 i Skjørdalen/Ravlo (Lars Forseth, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, pers. 

meddelelse 14.09.05) 




5. 

5.1 

BESKRIVELSE AV DIREKTE OG INDIREKTE KONSEKVENSER 

Miljø 

5.1.1 

Tiltakets påvirkning på landskapet 

Anlegget er plassert i Skjørdalen, ca 1 km fra deponiet 

og dagens 

komposteringsanlegg. Det er ytterligere ca 1 km m til bilveien (RV 72), hvor man tar 

av for å komme til deponiet. Veien langs med deponiet og Ecopro-anlegget er ikke en 

gjennomfartsvei. Se kart i kapittel 2 for illustrasjon. 

Tilsvarende er det ca 1-2 km fra Ecopro - anlegget til Ravlo gård og ca 2 km til Buran. 

/4/ 

VISUELLE 

FORHOLD 

For stedsalternativ 

1 og 2 vil ikke anlegget være synlig for noen naboer, da det er 

gjemt inni dalen og omgitt av høye skrenter og skog. For alt. 3 nærmest 

”Tromsdalsvegen” vil den være synlig når du kjører forbi anlegget. Se kap. 1.9.2. 

Fig. 5.1 Området Skalet / Skjørdalen fra Ravlo / Buran-siden. 

Anlegget vil være synlig for turgåere som beveger seg langs åsryggen på begge 

sider. 

Til tross for usjenert plassering, er det lagt vekt på å få til et arkitektonisk godt anlegg 

i harmoni med naturen. Det er følgelig Cambi’s og Ecopro’s oppfatning at såkalt 

visuell forurensning ikke vil være en problemstilling. 

VEGETASJON 

Som nevnt 

i kap. 1.16, er det totale anleggsområde (inngjerdet areal) på 26 dekar, 

samt nødvendig tilleggsareal på ca 10 dekar for evt. senere behov; utvidelse av 

anlegget og videreforedling av sluttprodukter. Tomteundersøkelser viser at det her er 

god byggegrunn. Utenfor dette arealet skal skogen bevares i sin helhet. 

Innenfor inngjerdet område vil anlegget bære preg av å være plassert i naturen. I 

forbindelse med bygget vil det bli ryddet et område 

for byggeplassen som er større 




enn hva som kreves til anlegget. Her kan det tenkes å beplante med skog, i stil med 

det eksisterende som allerede finnes i området. 

Det 

er et krav at anlegget inngjerdes, og det blir utført med porter og ferist, så dyr 

ikke 

kommer innenfor området. 

VEI 

Eksisterende veier til og fra anlegget forblir i nåværende stand. Det regnes 

asfaltering. 

ikke med 

Inne 

på anleggets område er det bruk for oppsamlet regnvann, så disse veier og 

plasser får belegning. 

5.1.2 Tiltakets påvirkning på naturmiljøet, fugl og pattedyr 

/15/ Omdisponering av areal fra skogområde til prosessanlegg medfører økt biltrafikk, 

økt menneskelig ferdsel, støy og eventuelle utslipp til luft og vann. Dette vil påvirke 

nærområdet i negativ retning for både fugl og pattedyr, 

men ut fra den kunnskap som 

foreligger om fugle- og dyrelivet i området 

vil dette inngrepet ikke være særlig kritisk. 

Dette forutsetter at prosessanlegget fungerer som det skal. Utslipp til vann kan være 

meget kritisk for vassdraget avhengig av uslippets innhold og konsentrasjon, og 

vannføring på aktuelt tidspunkt. Også utslipp til luft kan medføre problemer både for 

mennesker og dyr. 

Når det gjelder konsekvensvurderinger for fugl og pattedyr, er det lagt mest vekt på 

de biologiske effekter av at organisk materiale fjernes fra dagens avfallsdeponi. Dette 

vil redusere noen av de problemer som er knyttet til dagens avfallsdeponi på den 

måten at antallet av noen av artene som henter næring her avtar i antall. Ettersom ca 

20 vektprosent av restavfallet er organisk materiale, vil ikke alt organisk materiale 

fjernes fra avfallsdeponiet selv om det organiske materiale i dagens 

komposteringsanlegg blir utilgjengelig for fugl og pattedyr. 

FUGLELIVET 

De verste reirplyndrerne som 

finnes i store mengder på Skjørdalen avfallsdeponi er 

ravn 

og kråke. Fjerning av organisk avfall fra komposteringsanlegget vil ikke påvirke 

antall ravn da denne er stor og dominant, og henter i dag nesten all næring fra 

restavfallsdeponiet. Kråke henter næring også fra komposteringsanlegget, og det 

forventes nedgang i antall kråker. Spesielt vil ikke de største flokkene lenger kunne 

være like store, mens antall kråker i hekketida forventes tilnærmet uendret. For 

måkene er det samme vurdering som for kråker. Skjære er forholdsvis fåtallig, og en 

forventet liten nedgang her vil ikke ha særlig betydning for omgivelsene. Spesielt 

nedgangen i antall kråker vil gi redusert predasjonstrykk på omgivelsene slik at flere 

fugler kan fostre opp sine unger. Noen av rovfuglene vil finne litt færre fugler å leve 

av, men trolig fortsatt nok til at hekkeplassene opprettholdes. 

Ettersom de største fuglene har tilhold på restavfallsdeponiet og mindre 

subdominante arter i stor grad på organisk deponi, tyder det på at restavfallsdeponiet 

er av størst betydning. Totalt sett forventes det at prosessanleggets bruk av organisk 




materiale gir en bedring i området, men at bedringen er lavere enn andelen av 

organisk materiale som ikke lenger blir tilgjengelig for fugl og pattedyr skulle tilsi. 

DYRELIVET 

Mindre organisk materiale tilgjengelig bør medføre mindre mat til rødrev. Det er 

imidlertid ikke kjent om rødreven i Skjørdalen henter sin næring hovedsakelig av 

organisk avfall eller restavfall i dag, men av tre observasjoner på deponiet i august 

2005 var to på matavfallet og en på restavfallet. Mindre rev vil medføre at det blir mer 

av revens byttedyr, for eksempel skogsfugl, hare og rådyr som alle har avtatt i antall 

når avfallsdeponiet ble tatt i bruk. Også for rødrev vil det fortsatt være mat tilgjengelig 

på restavfallsdeponiet, slik at heller ikke her vil effekten være like stor som 

reduksjonen i organisk materiale ved dagens deponi skulle tilsi. 

PLANTELIVET 

/16/ 

Her omtales den eneste rødlistede plantearten funnet inntil et av de alternative 

områdene der prosessanlegget for organisk råstoff er tenkt plassert, nemlig 

grønnsko. Som voksested er grønnsko avhengig av liggende dødved i relativt sene 

nedbrytningsstadier. 

Den er derfor avhengig av tilgang på dødved over tid for å 

kunne vokse i et område. Grønnsko produserer små sporer og disse kan etablere 

seg på egnede stokker av dødved. Det som synes å være den begrensende faktoren 

for grønnsko er tilgangen på liggende dødved i de ”riktige” nedbrytingsstadiene, 

gjenlegging eller unnlatelse av å fjerne vindfelte trær kan øke mengden tilgjengelig 

substrat å vokse på i et område. 

Ved 

hogstinngrep i skog kan en få kanteffekter i tilgrensende områder til 

hogstområdet. Disse effektene innebærer økt lysinnstråling og mer vind. 

Konsekvensene blir dermed et mindre fuktig mikroklima i de tilgrensede områdene. 

Moser og lav er spesielt sårbare for endringer i fuktighetsforhold da de mangler røtter 

for aktivt vannopptak og er avhengig av luftfuktighet 

eller fuktighet fra selve 

voksestedet (for eksempel 

et fuktig læger). Det er derfor viktig å ta hensyn til 

kanteffekter ved vurdering av konsekvensen av et inngrep. 

Det ble ikke registrert rødlistede arter eller naturtyper inne i noen av de tre 

undersøkte områdene. Alternativ 1 og 2 grenser derimot opp til en vestvendt skrent 

hvor rødlistearten grønnsko ble registrert og en kan forvente at lokaliteten blir 

påvirket gjennom kanteffekter ved eventuelle inngrep. 

Ut i fra de botaniske verdiene anbefales derfor biogassanlegget lokalisert til alternativ 

3. Hvis en likevel ønsker å bruke alternativ 1 eller 2 bør tiltakene trekkes mot vest slik 

at det dannes en buffersone med skog mot den botanisk verdifulle vestvente 

skrenten. Hvor bred en slik buffersone bør være er det vanskelig å gi et fasitsvar på, 

men en buffersone 

på 50 meter er trolig tilstrekkelig. 

5.1.3 

Tiltakets påvirkning på det ytre miljø 

- drivhuseffekter 

/4/ Diskusjonen i dette avsnittet går på utslippene av karbondioksid (CO2) og 

(CH4). 

metan 

CO2 dannet fra nedbryting av organisk materiale er juvenil CO2 og ikke fossil CO 2. 

I 

en del prosesser som ved avfallsplasser og kompostanlegg dannes det også CH4, 




som er en betydelig kraftigere dr ivhusgass enn CO2. Disse 

forhold kommer til uttrykk i 

miljøpolitiske arbeider i EU og i Norge. 

Fra Norge vet vi at metanutslipp fra fyllplasser er betydelige. Det er årsaken til at 

forbud mot deponering av lett nedbrytbart organisk materiale vurderes, og derfor 

pålegges avfallsplasser å installere metangassoppsamling. Organisk avfall til 

fyllplasser er derfor i et miljøpolitisk perspektiv svært uønsket. 

Mange steder benyttes det i dag kompostering 

for å omdanne våtorganisk avfall til 

kompost. Ko mpostering er en aerob pros ess som skjer med tilførsel av luft, og 

organisk karbon omdannes til CO2 og vann. 

Altså 

er dette en god prosess sett ut i fra 

et klimapolit isk perspektiv, dersom 

dette var viktig. 

Tradisjonelle komposteringsanlegg har betydelig luktproblemer fordi man ikke klarer 

å 

holde prosessen helt aerob. 

Det dannes anaerobe lommer som 

produserer 

metangass og lukt. Det kan enkelt sies at dersom man kjenner lukten av råtnende 

våtorganisk avfall, så produseres også metangass. Det er ikke uten grunn at de fleste 

rankekomposteringsanlegg er blitt stengt i Tyskland. Sett ut i fra et klimapolitisk 

perspektiv, er ikke tradisjonell rankekompostering ønskelig, da 

metangass 

produseres og unnslippes ukontrollert. Dersom organisk avfall for brennes , vil all organ isk karb on (C) 

gå tapt fordi det 

omdannes til CO2, 

og følgelig vil det ikke gi noe fossilt klimagassutslipp 

som CO2. 

I et biogassanlegg vil biologisk karbon for en stor del bli omdannet til biogass. Den 

andel kabon som blir utskilt fra prosessen etter biogassproduksjonen, blir benyttet 

som et jordforbedringsmiddel. Her brytes det også ned til CO2. 

Sett ut i fra et CO2- 

synspunkt, så produserer 

ikke et forbrenningsanlegg for 

våtorganisk avfall eller et biogassanlegg fossil CO2. Den CO2 som slippes ut fra 

denne type anlegg er CO2 

fra biler, snørydding etc. Det vesentlige bidrag til CO2- 

debatten blir hvilke fossile CO2-utslipp som behandling av våtorganisk avfall kan 

medføre. 

Ved 

forbrenning må først alt vannet fordampes før avfallet kan brenne. Det gjør at 

energiutbyttet blir forholdsvis lite, men energien kan utnyttes i fjernvarmesystem hvor 

f.eks olje erstattes. På Ecopro produseres biogass som kan nyttes til el-produksjon eller produksjon av 

biologisk CNG til drift av for eksempel biler. Det sistnevnte alternativ er interessant, 

men det er i dag helt umulig for Ecopro å generere det store antall kunder som man 

trenger, samt å stille den nødvendige kapital til rådighet. 

El-produksjon er miljøpolitisk interessant. Det er i dag underdekning på vannkraft i 

Norge. For å rettferdiggjøre bruk av gasskraft i Norge, blir det hevdet at 1 kWh 

importert strøm representerer et utslipp av 1 kg fossil CO2. Stortinget bruker denne 

form for marginalbetraktninger for sin argumentasjon for gasskraft. 

Hvis denne betraktningen tas i bruk for Ecopro, så vil det medføre at Ecopro-anlegget 

gir en reduksjon på utslipp av fossilt CO2 på 8000 tonn/år. Dette gjelder for el- 

produksjonen 

alene, og andre forhold som spiller inn vil bidra til ytterligere reduksjon 

av fossilt CO2. Et elektrisitetsproduserende Ecopro-anlegg vil følgelig gi en meget stor 

gevinst med hensyn til drivhuseffekten. 




5.1.4 Tiltakets forurensende påvirkning 

ERFARINGER MED LUKT FRA BIOGASSANLEGG I EUROPA– STATUS 2005 

Det er blitt utarbeidet en egen delrapport ”Erfaringer med lukt fra biogassanlegg” /12/ 

Dette kapittel er en oppsummering på dette tema. Det vises også til kap 4.6. 

Det er samlet erfaringer med lukt fra til sammen 30 biogassanlegg. Anleggene 

representer et mangfold bredde i størrelse, råstofftype, 

beliggenhet, teknologi etc. 

Luktproblemer betyr i denne sammenhengen at anleggsdrifterne 

selv mener det 

foreligger 

et luktproblem og/eller at det foreligger klager fra omgivelsene på lukt. Det 

foreligger ikke publiserte luktmålinger eller spredningsberegninger for disse anleggene. 

Av de 30 biogassanleggene er det seks anlegg som har tilbakevendende luktproblemer 

med naboklager ved undersøkelsestidspunktet: 

1. Vaarst-Fjellerad (DK) har klager fra nærmeste 

nabo (kun 30 m unna) ved 

tankinspeksjon. 

2. Borås (S) har inntil et par klager per måned fra utendørs 

rankekomposteringsanlegg for biorest. Avstand til naboer er 400 m. (Borås 

har 

senere, i 2004, bygget om selve biogassanlegget, slik at råtneresten skal bli 

mer stabil 

før kompostering. Det er også etablert nytt lukket biofilter for avluft 

fra mottakshall). 

3. Kalmar (S) oppgir å ha ca. 5 luktklager per år. Biofilteret oppgis å være 

underdimensjonert og skal utvides. 

4. Linköping (S) oppgir at det har oppstått lukt ved overgang til å motta 

slakteavfall i konteinere. Det bygges innelukket mottak for å løse problemet. 

5. Sentralrenseanlegg Nord-Jæren 

(N) hadde fire klager pga driftsforstyrrelser i 

2004. Kun 30 m til nærmeste nabo. Lukten forårsakes i hovedsak av 

tørkeanlegget for utråtnet slam, der driftsforstyrrelser ved avbrenning av lukten 

en sjelden gang gir problemer. 

6. Trollhättan (S) har sporadiske klager ved visse værforhold. Luktreduserende 

tiltak er kun ozonbehandling 

av punktkilder. 6-700 m til nærmeste nabo. 

I tillegg har to anlegg tilliggende avfallsbehandling som forårsaker lukt: 

1. Helsingborg (S) driver et stort avfallskompleks med et stort deponi, utendørs 

kompostering, og avfallssortering i tillegg til biogassanlegget. Det har vært 

tidvise (typisk tidlig vår) luktproblemer i et boligområde ca 1 km unna. 

Det er 

særlig kompostforsøkene som har forårsaket lukten. Disse er avsluttet og 

situasjonen er bedret. 

2. 

Kirchstockach (DE) har enkelte klager som knytter seg til 

rankekomposteringsanlegget 

ved siden av som behandler hageavfall og 

biorest fra biogassanlegget. Nærmeste bebyggelse ligger 500-1000 m unna. 

Erfaringene fra de 30 undersøkte anleggene kan oppsummeres slik: 

• Drøyt halvparten av anleggene har opplevd luktproblemer med naboklager. 

• I de fleste tilfeller skyldes problemene en kombinasjon av for lite hensyntaken 

til lukt ved planlegging/bygging av anlegget, og korte avstander til naboer (30- 




300 m). Dette henger i en del tilfeller også sammen med mangelfull regulering 

av luktproblemene 

fra miljø- og planmyndigheter. 

• De fleste luktproblemene blir løst med tekniske tiltak i form av innelukking av 

luktkilder og installasjon/utvidelser eller endring av luktrenseanlegg. 

• 

Anlegg med svært kort avstand til naboer (500 m). 

RISIKOANALYSE FOR 

VURDERING AV LUKT 

/13/ Det er gjennomført en grovanalyse av risiko tet til lukt fra 

nleggsvirksomheten. Grovanalysen er gjort ved at hendelser som kan medføre lukt 

rhold til mulige årsaker. Det er satt opp en 

9,10 knyt 

a 

er satt opp og systematisert i fo 

konsekvens med utgangspunkt i en beregnet mulig luktfluks og tilhørende 

influensradius 

Risikoreduserende 

tiltak er foreslått. Grovanalysen er tabellført i tab. 5.1. 

Influensområd ene er ikke korrigert for den 

luktfluksen som normalt kan påregnes fra 

anlegget. Influensområdet gir en pekepinn på luktspredningen, og erstatter ikke 

spredningsberegningene gjort i kapittel 4.7.2. I tab. 5.1 er det også anslått 

en 

størrelse på sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Denne sannsynligheten deles 

inn i kategoriene ”svært lav”, ”lav”, ”middels”, ”høy” og ”svært høy”. En høy 

sannsynlighet innebærer at det er sannsynlig at hendelsen vil inntreffe dersom det 

ikke gjennomføres 

tiltak for å forebygge hendelsen. 

Lukt ved transport til/fra anlegg 

Lukt ved transport til og fra anlegg er knyttet til lastebil som transporterer avfall eller 

råkompost og vil kunne frigjøres ved ulykke, uhell, lekkasje eller ved at bilen er uren. 

Det er antatt at all transport foretas i lukkede kjøretøy. 

Ulykke/uhell med lastebil 

3 

En container med et effektivt luktvolum på omtrent 12 m , vil sannsynligvis inneholde 

et sted mellom 10000 og 10 millioner ou. Forholdet mellom total luktmengde og 

influensområde, 

gitt at lukten frigjøres over et kort tidsrom (1 minutt) er vist i fig. 5.2. 

Ved en ulykke med en lastebil med en container med mye lukt, vil det kunne medføre 

en frigivelse tilsvarende 200000 ou/s, som gir et influensområde på 2,5 km. Dette 

er 

et svært lite sannsynlig scenario, men viser potensialet for luktspredning. Ved et 

mindre uhell antas en lavere luktfluks. 

Ik ke tett container eller uren bil 

Dersom containeren ikke er tett eller bilen er uren, antas en luktfluks tilsvarende 50 

ou/s (se kapittel 1.15.1.8). 

9 

NS 5814 

”Krav til risikoanalyser” 

10 

Marvin Rausand (1991). “Risikoanalyse – veiledning til NS 5814”. ISBN 82-519-0970-8. 




m 

10 000 

1 000 

100 

10 

1 

10 000 100 000 1 000 000 10 000 000 

Figur 5.2. Influensområde (i m) mot total luktmengde (i ou) ved frigivelse over 1 minutt. 

ou 

L 

Dersom alle portene står åpne, og det er lagret avfall i mottaket, vil luktfluksen kunne 

bli 20000 ou/s (se kap. 5.1.4). Dersom mottaket overbelastes på grunn av driftstans i 

anlegget eller for mange leveranser i forhold til kapasiteten, slik at avfall må lagres 

midlertidig utenfor anlegget antas en tilsvarende luktfluks. NB: Dette er et tenkt tilfelle, 

da det ved evt. driftsstans vil all transport fra leverandørene stoppe opp. 250 m 3 ukt fra mottak 

lager 

i Ecopro’s anlegg tilsvarer ca 4 døgns levering. 

Lukt fra rene soner 

Det er redegjort for lukt fra rene soner i kap.5.1.4. Selv med lekkasjer er det lite 

sannsynlig at luktfluksen vil overstige 700 ou/s. 

L 

Anlegget har to råtnetanker, hver med en diameter på 15 m og en høyde på 12 m. 

Dersom en antar et gassvolum på 600 m 3 ukt fra råtnetanker 

biogass med 50 ppm H2S, vil dette tilsvare 

50 millioner ou i en råtnetank, som ved frigivelse over 1 minutt (utblåsning) vil gi et 

influensområde på 6 km. Ved en utlekkasje over 1 time, blir influensområdet 0,5 km. 

Ved åpning av tanker for vedlikehold er det antatt en kontrollert utlufting over en time. 

Selv om pH i prosessen reduserer damptrykket av H2S, vil det forekomme noe H2S i 

gassen. Det er her antatt 50 ppm H2S, da dette er en moderat konsentrasjon. 

Biogassen vil i tillegg bestå av merkaptaner og en rekke andre luktende organiske 

forbindelse, som det her ikke er tatt hensyn til. 

Svikt i biofilter 

Biofilteret kan svikte dersom det kortsluttes eller mikrofloraen slås ut. Det antas en 

luktfluks tilsvarende ingen rensing. (Se kap. 5.1.4). 

Risikoreduserende 

tiltak 

Risikoreduserende tiltak 

kan sammenfattes i tre ord: kontroll, renslighet og 

forebyggende vedlikehold. Lekkasjer bør korrigeres fortløpende, og daglig vask sikrer 

at avvik oppdages tidlig. Materiell som ikke tilfredsstiller kravene må korrigeres eller 

settes ut av bruk. Bruk av automatiserte alarmer bør vurderes fortløpende. 

Vedlikeholdsrutiner for biofilter er like viktig som 

rutiner for slusing inn i mottakshall. 




konsekvens Sann- 

Hend- synligelse 

Årsak ou/s km het 

lukt ved 1 ulykke med 200000 2,5 svært lav 

transport lastebil 

til / fra 2 uhell med 1000 0,1 lav 

anlegg lastebil 

Risikoredu-serende 

tiltak 

3 ikke tett 

50 0,02 middels rutiner for sjekk av 

container 

container 

4 uren lastebil 50 0,02 høy rutiner for vask og sjekk 

av lastebil/container 

lukt fra 5 åpne porter 20000 0,6 middels varsling av åpen port, 

mottak 

rutiner for åpning av 

sluseporter 

6 Overbelastning 20000 0,6 lav rutiner for alternativ 

av mottak lagring ved driftstans 

lukt fra 7 lekkasjer 700 0,08 middels rutiner for renhold og 

rene 

sjekk av 

soner 

tilstoppingspunkter, 

generelt renhold 

lukt fra 8 stor lekkasje 850000 6 svært lav 

råtne- 9 lekkasje 15000 0,5 lav 

tanker 

1 åpning av 15000 0,5 høy rutiner for kontrollert 

0 tanker for 

utlufting gjennom biofilter, 

vedlikehold 

eller annen rensing 

svikt i 1 kortslutning i 30000 0,8 middels rutiner for ettersyn og 

biofilter 1 biofilter 

vedlikehold av biofilter 

1 redusert effekt i 30000 0,8 høy rutiner for ettersyn 

og 

2 biofilter 

vedlikehold av biofilter 

Tabell 5.1. Grovanalyse av risiko knyttet til lukt. 

LUKTEMISJON FRA DET PLANLAGTE ECOPROANLEGGET 

/13/ Ecopro-anlegget prosjekteres for mottak av 15000 tonn kildesortert våtorganisk 

husholdningsavfall og 15000 tonn avvannet avløpsslam (20 % tørrstoff) pr år. 

Fig. 5.3: Skisse av det planlagte Ecoproanlegget 




Det våtorganiske avfallet leveres i lukkede container- eller komprimatorbiler med 

tømming i innbygd mottak. Avfallet forbehandles i en lukket hall. Rundt 10 % av levert 

mengde forventes utskilt som feilsortering. Avfallet blandes med vann 

(prosessvannretur) og avløpsslam før innpumping på tank for termisk hydrolyse og 

hygienisering (sterilisering), der det varmes opp under trykk til mellom 133 og 165 °C 

ved tilsetting av damp. Hydrolysen skal gi en effektiv oppløsning av lett nedbrytbart 

organisk stoff og en høy nedbrytningsgrad i det etterfølgende utråtningstrinnet. 

Utråtningen skjer mesofilt i to parallelle råtnetanker. Før og etter råtnetankene er det 

buffertanker for belastningsutjevning og sedimentering av sand. Utråtnet slam blir 

tilsatt polymer og avvannet i sentrifuger, slik at bioresten utgjør omtrent 12500 tonn pr 

år. Avvannet biorest transporteres ut av anlegget til bearbeidelse og lagring på annen 

lokalitet. 

Nedbrytningsprosessen foregår i tette systemer med oppsamling av råtnegasser for 

forbrenning til energiproduksjon. Mottak, alle prosesser og utlasting foregår i 

innelukkede haller, med punktavsug fra særskilt luktbelastede operasjoner som går til 

luktrensing i scrubber og biofilter, og generell romventilasjon som sendes ut til det fri. 

Anleggsdel Luktemisjon ou/s 

Mottak 2170* 

Forbehandling 500* 

Miks-/buffertanker 10* 

Råtnetanker 0 

Avvanning/utlasting 30* 

Øvrig byggventilasjon



tonn pr time (ved mottak 7 timer pr dag gir dette ca 8.5 tonn pr time). Dette gir en 

luktproduksjon på 5000 ou/s. 

NeR oppgir 0,5 millioner luktenheter pr kvadratmeter lagringsareal pr time (ou/m 2 h). 

Normalt vil avfallet forbehandles og lastes inn fortløpende. Mottakshallen skal 

imidlertid kunne lagre inntil 3 døgns mottatt avfall. For å ta høyde for en viss 

svingning i innlevert mengde legger vi til grunn lagring av to døgns mottatt 

våtorganisk avfall (60 tonn) og at dette opptar 120 m 2 areal. Dette gir en 

luktproduksjon på 16700 ou/s. 

Samlet blir luktfluksen fra mottakshallen da 21700 ou/s. 

Forbehandlingshall 

Forbehandlingshallen inneholder rom for containere, rom for autogenmølle (trommel) 

med tilhørende utstyr og tank, og rom for miksetank. Fra forbehandlingshallen er 

avsuget til biofilter oppgitt til omtrent 500 m 3 /h. Dette er kun fra maskinene. Hallen har 

balansert ventilasjon med lavere trykk enn grønn sone (termisk hydrolyse) og blå 

sone (administrasjon). 

NeR oppgir 1,5 millioner luktenheter pr tonn innlevert avfall for selve tippområdet. 

Med samme forutsetninger som for mottakshall gir dette en luktproduksjon på 5000 

ou/s. 

Dietrichsdorf håndterer 13000 tonn avfall pr år, men ikke slam. For luktutslipp fra 

mottak og forbehandling vil dette likevel være sammenliknbart 

med Ecopros anlegg, 

fordi 

det aller meste av avfallshåndteringen og tilhørende luktutslipp knytter seg til 

den våtorganiske avfallsfraksjonen. Luktmengden er kun målt i ventilasjonsluft for 

mottak og forbehandling samlet. Denne utgjorde 18100 ou/s før rensing i biofilter. 

Sammenlikner vi med beregningene etter NeR, får vi at summen av luktproduksjonen 

i mottak (21700 ou/s) og forbehandling (5000 ou/s) blir noe høyere (26700 ou/s) enn 

målt i Dietrichsdorf. 

Vi 

benytter den høyeste verdien i modellberegningene. 

Miksetanker og buffertanker 

NeR 

angir spesifikke utslippsverdier for lukt fra vannspeilet på sedimenterings- og 

buffertanker til fra ca 7 ou/m²s på uråtnet slam til ca 3 ou/m²s for råtnet slam. 

Tankene vil bli ventilert mot biofilteret. Anslått luktproduksjon er 100 ou/s. 

Råtnetanker 

Det er to råtnetanker, hver på 2100 m 

tsmessige årsaker og vil ikke være noen kilde 

l luktutslipp. 

3 . I råtnetankene foregår den anaerobe 

nedbrytningen, der lett nedbrytbart organisk stoff omdannes til metan og 

karbondioksid. Avhengig av avfallet vil det også dannes luktgasser (for eksempel 

H2S), som en del av biogassen. Tankene og gassoppsamlingen vil ha en tett 

utførelse både av prosess- og sikkerhe 

ti 

Avvanning og utlasting 

Avvanningen foregår i sentrifuger etter tilsats av polymer. Avvannet biorest, med 

forventet tørrstoffinnhold på 25 %, vil utgjøre 12500 tonn pr 

år. Avvanningen foregår 

innendørs 

i et rom på 60 m², med avtrekk via punktavsug til luftrensning. Avvannet 

biorest 

vil normalt måtte etterkomposteres flere uker for å oppnå tilfredsstillende 

bruksegenskaper. Det skal imidlertid ikke foregå noen form for etterkompostering på 

Ecopros 

planlagte anlegg. All avvannet biorest lastes i tette containere med avsug og 




transporteres fortløpende vekk fra anlegget for videre håndtering/lagring på en annen 

lokalitet. 

NeR oppgir 1,75 ou/s pr m 

erfor 

n luktfluks på 300 ou/s. 

2 areal for avvanning. Med 60 m 2 avvanningsrom blir 

luktproduksjonen 105 ou/s. Anlegget i Dietrichsdorf avvanner råtneresten i en 

sentrifuge. Luktproduksjonen fra avvanning er der målt til 278 ou/s. Det antas d 

e 

er) slippes ut uten rensing. Avhengig av utskiftingsrater for luft, 

il luftmengden utgjøre i størrelsesorden 50000 m 3 Øvrig byggventilasjon 

Romluft fra administrasjonsbygg og rene soner (produksjonshall, verksted, 

energisentral med m 

v 

/h. Denne ventilasjonsluften antas 

å være uten signifikant luktbelastning. 

Dersom vi likevel tar høyde for at denne luften 

ikke er totalt luktfri, vil luktkonsentrasjonen neppe forventes å ligge særlig høyere enn 

de laveste verdiene Biedlingmaier har rapportert fra mottakshallene i Tyske 

komposteringsanlegg, det vil si rundt 50 ou/m 3 . I så fall blir luktutslippet 700 ou/s. 

Figur 5.4 -1 . 

Luktspredning 

fra Ecopros 

planlagte anlegg angitt som 

maksimal månedlig 99 % 

timefraktil for maksimal 

minuttmiddel i ou/m 

gjennom et år. 

3 

Alt. lokalitet 1. 

Figur 5.4-2 . 

Luktspredning fra Ecopros 




minuttmiddel i ou/m 3 






Figur 5.4-3 . 

Luktspredning fra Ecopros 




minuttmiddel i ou/m 


3 


Figur 5.4.Luktspredning fra Ecopros planlagte anlegg angitt som maksimal månedlig 99 % 

timefraktil for maksimal minuttmiddel i ou/m 3 gjennom et år. 

Modellert spredning 

Luktfluksen fra biofilter er lagt inn som en diffus luktfluks over et areal på 3 x 10 m i 

høyde 

med terreng, mens luktfluksen fra øvrig byggventillasjon er lagt inn som en 

diffus luktfluks over et areal på 100 x 200 m. 

Det er ikke lagt inn tidsfaktorer på noen av kildene. 

Beregnet 

luktspredning er vist i fig 5.4 som maksimal månedlig 99 % timefraktil for 

maksimal minuttmiddel av luktimmisjon i ou/m 3 . 

Utfra figuren kan det tolkes at luktulempene fra Ecopro-anlegget er moderate i forhold 

til ulempene fra komposteringen. 

Det er ikke tatt høyde for eventuelle ekstraordinære 

utslipp knyttet til utråtningen, da 

det er forutsatt normal drift. 

SAMLET VURDERING AV LUKTULEMPER VED ANLEGGETS ETABLERING 

/13/ 

Ved anleggets etablering er det forutsatt at komposteringsaktiviteten i Skjørdalen 

legges ned. I dag er dette den aktiviteten som er største bidragsyter i forhold til lukt. 

Deponiet 

bidrar også med lukt, men forutsatt at deponiet følges opp i forhold til 

gassoppsamling, vil bidraget fra deponiet etter all sannsynlighet bli lavere over tid. I 

sammenligningen av luktsituasjonen før og etter etablering av et Ecopro-anlegg med 

nedleggelse 

av kompostering i Skjørdalen, er bidraget fra deponiet antatt konstant. 

Nå-situasjonen er illustrert i fig. 5.5, som viser at bidraget fra deponiet ikke bidrar 

signifikant 

i spredningsbildet. I fig. 5.6 er ettersituasjonen illustrert. Luktbidraget fra 

komposteringen er fjernet og erstattet av et Ecopro-anlegg (lokalitet 

2). 

Figurene 

illustrerer tydelig at luktbelastningen reduseres betydelig når 

komposteringen legges ned, og etableringen av et Ecopro-anlegg gir på langt 

nær en 

luktbelastning opp mot det komposteringen stod for. 




Figur 5.5. Luktspredning fra kompostering og deponi i Skjørdalen angitt som maksimal 

månedlig 99 % timefraktil for maksimal minuttmiddel i ou/m 3 gjennom et år. 

Figur 5.6. Luktspredning fra deponi i Skjørdalen og et tenkt Ecopro-anlegg (lokalitet 2) i Skalet 

3 

angitt som maksimal månedlig 99 % timefraktil for maksimal minuttmiddel i ou/m gjennom et 

år. 




Som maksimal månedlig 99 % timefraktil blir situasjonen tilnærmet bedret med en 

faktor 10 på Skjørdalen-siden og en faktor 5 på Ravlo-siden. 

Fig. 5.7 viser hvordan immisjonsverdiene varierer gjennom et helt år både nord og 

ør for Skalet. Begge lokalitetene har bebyggelse og har en beregnet maksimal 

fraktil av maksimal minuttmiddel på 1,3 ou/m 3 s 

månedlig 99% time 

når det ses bort fra 

komposteringsaktiviteten 

og lokalitet 2 for Ecopro-anlegget er valgt. 

Figur 5.7. Immisjonkonsentrasjoner (maksimal minuttmiddel pr time i ou/m 3 ) hos nabo i nord 

(lokalitet A) og nabo i sør (lokalitet B) gjennom et helt år. Månedlige 99 % timefraktiler er 

markert 

i rødt. Årlig 99 % timefraktil er markert i grønt. 

er 1 ou/m 3 Ved verdier ov , vil lukt kunne fornemmes. For lokalitet A, vil lukt fornemmes 

i 54 av årets timer (0,6 %). Dersom en tar høyde for en usikkerhet i beregningene og 

datagrunnlaget på 20 % vil lukt kunne fornemmes i 266 av årets timer (3 %). For 

lokalitet B, vil lukt fornemmes i 69 av årets timer (0,8 %). Dersom en tar høyde for en 

usikkerhet i beregningene og datagrunnlaget på 20 % vil lukt kunne fornemmes i 170 

av 

årets timer (2 %). 

Ut 

fra fig. 5.6 og 5.7 er det tydelig at lokalitet A først og fremst vil preges av lukt fra 

deponiet, 

mens lokalitet B vil preges av lukt fra det planlagte Ecopro-anlegget. 

Luktulempen 

er i begge tilfeller moderat, og mindre fremtredende enn i dagens 

situasjon. 

Det må bemerkes at usikkerhetene i beregnet luktulempe fra deponiet er betydelig 

s tørre enn for Ecopro-anlegget. Dette skyldes at deponiets oppførsel er mer 

komplisert og luktemisjonen fra deponiet er i tillegg basert på en rekke teoretiske 

betraktninger. Spesielt i perioder med mye nedbør og lavtryk k, vil spredningsbildet fra 

deponiet kunne være noe underestimert. Luktemisjonen fra Ecopro-anlegget er i 

større grad basert på empiriske data. 


A 

B



Det er gjort en rekke konservative betraktninger vedrørende renseeffekt (den er satt 

til 

90 %, mens det med god drift vil kunne oppnås en effekt på bedre enn 95 %) og 

lukt fra kildene. Det er derfor mer sannsynlig at spredningsbildet fra det tenkte 

Ecopro-anlegget er noe overestimert enn underestimert. 

STRATEGI FOR LUKTHINDRING 

/ 12/ 

Prosessvalg 

Ecopro planlegger bygging av et Cambi-anlegg 

med en forbehandling / hygienisering 

i form av termisk hydrolyse tilsvarende 

Mjøsanlegget. Dette er rapportert å gi en 

meget effektiv omdanning av organisk materiale (Nedland og Paulsrud, 2004), og 

dermed en relativt stabil biorest som gir begrenset lukt ved videre håndtering. 

Innelukking 

Innelukking av all avfalls-/massehåndtering som kan avgi lukt, med 

undertrykksventilasjon 

og oppsamling av ventilasjonsluft til rensing vil gi høy sikkerhet 

mot 

luktproblemer. 

Mottak og forbehandling 

Mottakshallen 

bygges med separat utvendig (ytre) og innvendig (indre) port, slik at 

det blir et slusesystem som minsker risikoen for luktlekkasjer til omgivelsene ved 

innkjøring. I den indre mottakshallen tippes avfallet i mottakslommer 

i gulvet. Den 

indre 

mottakshallen har undertrykksventilasjon med avsug til luktrenseanlegg. 

Når den daglige avfallsleveringen er overstått, lukkes i tillegg lukene over 

mottakslommene, slik at volumet med forurenset luft som må renses reduseres 

vesentlig. 

Forbehandlingshallen er oppdelt, slik 

at romvolumet for de mest luktbelastede 

prosessene 

er redusert mest mulig. Forbehandlingstrommel (autogenmølle), 

konteinere og miksetank ventileres til biofilter med 3 luftskift per time. 

Intensiv nedbrytning 

I et biogassanlegg foregår den intensive nedbrytningsfasen innelukket uten utslipp av 

lukt ved normal drift. Dette gjør at biogassanlegg generelt sett gir opphav til mindre 

lukt enn eksempelvis 

komposteringsanlegg der den intensive nedbrytningsfasen 

tilføres, 

og avgir, store mengder luft. 

Det er to råtnetanker, hver på 2.100 m³. I råtnetankene foregår den anaerobe 

nedbrytningen, 

der lett nedbrytbart organisk stoff omdannes til metan og 

karbondioksid. Avhengig av avfallet vil det også dannes mindre mengder illeluktende 

gasser (bl.a. hydrogensulfid), som en del av biogassen. 

Tankene 

og gassoppsamlingen må ha en tett utførelse både av prosess- og 

sikkerhetsmessige 

årsaker og vil ikke være noen kilde til luktutslipp ved ordinær drift. 

Unntaksvis kan det forekomme driftsforstyrrelser eller vedlikeholdsoppgaver som kan 

gi luktutslipp. Dette kan f. eks. være 

skumming, tankinspeksjon, tømming av sand 

etc. 

Dette er normalt mindre luktepisoder av kort varighet som inntreffer sjelden. 

Utlasting, etterbehandling og lagring 

Utråtnet biorest går fra råtnetankene til en tank for belastningsutjevning (buffertank) 

som også separerer 

flyteslam (plast) og sand/grus. Utseparert sand gjennomgår en 




vaskeprosess før tipping i konteiner. Også plast/flyteslam mates ut i separat konteiner 

og vaskes. 

Fra 

den kombinerte buffertanken/separasjonstanken går bioresten til avvanning i 

sentrifuger. 

Separatortank, konteinere og sentrifuger har et vesentlig 

luktpotensiale, og er utstyrt 

med 

punktavsug som leder avluften til luktrenseanlegget. 

Avvannet 

biorest vil normalt måtte etterkomposteres flere uker for å oppnå 

tilfredsstillende 

bruksegenskaper. For biogassanlegg som driver utendørs 

etterkomposte ring, er dette en vesentlig luktkilde. På Ecopros planlagte anlegg er 

denne 

luktkilden eliminert i og med at all 

avvannet biorest lastes i tette konteinere 

med 

avsug og transporteres fortløpende vekk fra anlegget for videre 

håndtering/lagring på en annen lokalitet. 

Luktrensing 

Forurenset luft fra ventilering av urene soner og punktavsug fra luktende prosesstrinn 

blir 

renset i et luktrenseanlegg. Luktrenseanlegg består av en 

våtvasker og et biofilter. 

Biofilteret består av et fuktig media som danner voksested for bakterier. 

Luktkomponenter 

absorberes i fuktigheten og tas opp av bakteriene som energikilde 

(mat). Bakteriene 

bryter ned de organiske luktkomponentene til karbondioksid og 

vann. 

En våtvasker er en innretning som sprayer en finfordelt væske over en passerende 

luftstrøm. Våtvaskeren utgjør et forbehandlingstrinn før biofilteret, og bruker rent vann 

for å fjerne støv, fukte luften og evt. fjerne noen sure eller basiske komponenter i 

lufta. Forbehandling i en våtvasker gir stabile og kontrollerbare fuktighetsforhold 

i 

biofiltermediet og en jevnere belastning. Denne løsningen vil kunne oppnå 

renseeffekter for lukt på rundt 99% (Schlegelmilch, 2003). 


En del biogassanlegg med avvanning har egne renseanlegg for avløpsvannet 

før 

resirkulering eller utslipp til avløpsnettet. Slike avløpsrenseanlegg kan være en 

vesentlig kilde til lukt, spesielt dersom de etableres utendørs med åpne vannspeil. 

På Ecopros anlegg blir det direkte utslipp til avløpsnettet, slik at avløpsrenseanlegg 

som 

mulig luktkilde er eliminert. Ecopro vurderer etablering av et 

forbehandlingsanlegg. Dette vil skje i lukket rom og tanker med punktavsugning til 

luktbehandlingsanlegg. Annen romventilasjon til avkast (ubehandlet) til det fri. 

Drifts- 

og prosessmessige forhold 

Prosessforstyrrelser 

og driftsavbrudd gir potensielt opphav til luktepisoder. Det må 

legges 

vekt på drifts- og vedlikeholdsrutiner som sikrer jevn drift av mekanisk utstyr 

og 

det biologiske prosessanlegget. Spesielt for dette anlegget som tar imot 

varierende avfallstyper og mengder, 

vil det være en utfordring å sørge for stabile og 

optimale 

driftsbetingelser for den 

biologiske prosessen. 

Driftsrutiner for ettersyn og oppfølging av luktrenseanlegget må vektlegges. 

Under 

drift må det være disiplin på lukking av porter og luker for å unngå 

kortslutningsstrømmer eller lekkasjer med forurenset luft. 




Det må etableres beredskapsløsninger som sikrer alternative leveringsløsninger for 

avfall og slam dersom det er driftsstans eller tekniske problemer på anlegget. 

Anlegget vil bli sertfisert i henhold til NS-ISO 14.001 og 9.001. 

LUKTFORHOLD 

VED 50% ØKNING AV MOTTATT AVFALLSMENGDE 

Ecopro har tatt høyde for en mulig fremtidig utvidelse på ca 50% økning av 

avfallsmengde inn, dette legges til grunn for Engineeringen 

(planlegging / 

prosjektering 

av anlegget). Dette betyr: 

• ledig kapasitet i forbehandling 

• ledig kapasitet i den termiske hydrolysen 

• ledig kapasitet i råtnetanken 

• ledig kapasitet i luktbehandlingsanlegget 

Hvis den økte mengden er vesentlig forskjellig fra dagens avfallstype vil bl.a. 

følgende tiltak være aktuelle: 

- investering i en 3’dje råtnetank 

- tilsette ozon i luft(lukt-)vaskeren, dvs våtscrubberen 

KONSEKVENS AV UTSLIPP TIL VANN TIL VERDALSELVA 

/17/ Alle prosesser skjer innendørs. Som nevnt 

i kap. 1.12.1 har ikke anlegget utslipp 

til vann, men det vil derimot være noe utslipp av vann. Dette prosessavløpsvannet 

ledes til sigevannsledning hos Innherred Renovasjon, 

og videre til kommunalt 

renseanlegg. 

Regnvann og drensvann samles 

opp og gjenbrukes i anlegget i størst mulig grad. 

Eventuelt overskudd av vann ledes videre til bekkene. 

Prosessavløpet fra Biogassanlegget har vært kokt (opp mot 165 C 0 ), og inneholder 

ingen farlige stoffer. Det kan imidlertid bli aktuelt med en biologisk forbehandling for å 

redusere innholdet av organisk materiale før utslipp. 

Vannet ledes inn på sigevannsledningen fra Skjørdalen via et fordrøyningsbasseng. 

Det er snakk om en vannmengde på 1,4 l/sek. Sigevannsledningen er tilknyttet det 

kommunale spillvannsnettet og prosessavløpet blir således overført til 

kloakkrenseanlegget på Ørin via kommunens 4 stk avløpspumpestasjoner. Disse 

stasjonene har sitt nødoverløp til Verdalselva, og følgelig er det muligheter for at 

prosessvann 

kan nå elva. Dette vil skje ved langvarig strømbrudd og noen ganger 

ved 

mye nedbør kombinert med snøsmelting. 

Normaltilrenningen til den første stasjonen (Nesskorsen APS) er 1,5 - 2 l/sek. Ved 

store nedbørmengder og snøsmelting kan tilrenninga bli i overkant av 10 l/sek. Det er 

pr. 

idag ikke registrert at det 

har gått vann i overløp på denne stasjonen. 

Neste stasjon (Kålasvingen APS) har en normaltilrenning på ca. 

3 l/sek. På denne 

stasjonen har det gått vann i overløp flere ganger i forbindelse med 

store 

nedbørmengder. 




Risikoen for at det går vann i overløp på grunn av driftsstans er svært liten da alle 

stasjonene er utstyrt med 2 pumper hvorav den ene er reservepumpe, og at langvarig 

strømstans 

svært sjelden inntreffer. 

Risikoen for at avløpsvann går i overløp ved store nedbørmengder er langt større, 

men da vil prosessavløpet være svært fortynnet. Det vil utgjøre anslagsvis 10 % av 

vannet som går i overløp, men 

dette vil igjen være en svært liten del av den 

vannmengden 

som går i Verdalselva under slike forhold. 

Da prosessavløpet ikke inneholder miljøfarlige stoffer kombinert med lite volum/ stor 

fortynning og liten risiko for utslipp til Verdalselva, indikerer det at biogassanlegget 

ikke vil ha noen negativ konsekvens for laksen i elva. 

STØYFORHOLD 

/4/ Anlegget blir bygget i henhold til alle gjeldende regler for støy i arbeidsmiljø. 

Den del av installasjonen som produserer betydelige støymengder, er gassmotorene. 

De er montert i egen støysone og er utstyrt med lyddempere på røykgassen, for å 

forhindre støy fra anlegget. 

Personer som går forbi avkjøringen til anlegget vil ikke høre at det er støy fra 

anlegget, da anlegget ligger 100 m fra veien. Det eneste unntaket er støy fra 

lastebiler 

til og fra anlegget. Det vil da være snakk om ca 7-9 transportbiler med 

våtorganisk avfall og slam pr dag, 5 dager i uken 

inn til anlegget. Ut av anlegget er 

der tale om ca. 3-4 transportbiler med biorest til videre behandling pr dag. Dessuten 

produserer anlegget restprodukter. Her er der tale om ca. 5 transportbiler i uken, som 

kun kjører internt mellom Ecopro og IR (deponiet). 

GRUNNFORURENSNING 

/4/ 

Vi kan vanskelig se at anlegget representerer noen fare for grunnforurensning. 

Alle prosesser skjer innendørs, og drensvann fra anleggets innvendige arealer er 

samlet opp og blir brukt som prosessvann. 

Overskudd av prosessavløpsvann går til 

det 

kommunale nett. 

Anleggets asfalterte arealer skal kun benyttes til transportformål. Noen form for 

håndtering av slam og våtorganisk avfall skal ikke skje her. 

TRANSPORT 

TIL OG FRA ANLEGGET 

”Uren sone” 

Transport av avfall (råstoff) vil følge samme veirute som dagens trafikkmønster inn til 

IR’s anlegg, 

men vil gå forbi deponiet bort til Ecopros behandlingsanlegg. Transport 

ut med tomme containere vil også følge samme rute. 




Matavfall Sted Tonnasje/bil Mengde pr år Gjennomsnittlig mottak 

til 

anlegget 

pr år pr dag 

Steinkjer 25 1.950 78 0,3 

IR(Verdal/Lev.) 5 3.350 670 2,6 

IR(Stjørdal) 25 2.750 110 0,4 

MNA 25 2.300 92 0,4 

HAF/SHMIL 25 4.300 172 0,7 

Sum 14.650 4,4 (4 - 5) 

Tab. 5.3 Transport pr år og dag for matavfall 

Slam 

Sted Tonnasje/bil Mengde pr år Gjennomsnittlig mottak til 

anlegget 

pr år pr dag 

Steinkjer 7 3.790 540 2 

Verdal 25 3.000 120 0,5 

Levanger 25 3.330 133 0,5 

Stjørdal 25 3.340 133 0,5 

Sum 13.460 3,5 (3 – 4) 

Tab. 5.4 Transport pr år og dag for slam 

Sum mottak for matavfall og slam (mengde ca. 30.000 tonn/år) blir ca 7 - 9 biler pr dag 

ut fra et gjennomsnitt antall virkedager ut fra 50 uker pr år (= 250 dager). 

Dagens transportmengde av matavfall inn til Skjørdalen/Skalet utgjør 5-6 biler av en 

samlet 

mengde på ca 

25-30 biler pr dag. Det øvrige transportvolum representerer 

restavfall til deponi. 

Konsekvensen 

vil bli en økning av trafikkvolumet på 2 – 4 biler pr dag. Dette avhenger 

av 

bilens og containerens størrelse. 

En 

eventuell fremtidig økning av mottatt 

mengde til ca 45.000 tonn pr år (50% økning) 

vil medføre en økning av antall biler til anlegget med ca 4 –5 pr. dag. 

Det er en forutsetning at alt mottak skjer kontinuerlig, slik at anlegget mottar råstoffet 

jevnt over dag og uke. Dagens logistikk og transportsystem vil derfor 

bli revidert, og all 

transport vil bli lagt ut på anbud. Ecopro vil her legge om deler av transportmønsteret, 

slik at mest mulig vil bli mottatt i større containere. Transportvolumet på dette vil derfor 

reduseres noe i forhold til dagens. 

Hvis uhell på anlegget vil alt mottak stanses. Ecopro-anlegget har mottakskapasitet for 

2-3 døgn, slik at biler på vei inn kan tømme sitt råstoff. Imidlertid vil alle faste 

leverandører umiddelbart få beskjed om mottaksstopp. Alle faste leverandører skal 

bygge opp fast installasjon på omlasting / mellomlagring på sine ”hjemsteder”, slik at 

avfallet (råstoffet) vil bli ”mellomlagret” her (etter gjeldende regelverk) inntil Ecopro 

igjen 

er 

driftsklart. 

Både omlastingsanlegg, mellomlager og transportutstyr skal tilfredsstille de krav som 

er 

gitt gjeldende og planlagte bestemmelser og regelverk. 

Det 

vises ellers til kap 7. Livsløpsvurdering og samfunnsøkonomiske konsekvenser, 

hvor 

også transport er inkludert i denne analysen. 




”Ren sone” 

Dagens transportmengde fra komposteringsanlegget (IR) til Allergodtmyra utgjør i 

gjennomsnitt 

ca. 2 biler pr dag, men kompostmengden transporteres ofte i større 

mengder 

(flere biler) av gangen. 

U ttransport av ren biorest / jordprodukt vil utgjøre ca 1/3 – ¼ av dette, dvs 3-4 biler pr 

dag, og vil følge samme veirute som dagens trafikkmønster fra IR’s 

komposteringsanlegg via Buran bort til Allergodtmyra (Frol kommuneskoger, 

Levanger). 

Transport fra Ecopro vil skje når 

container er full, og således medvirke til at 

transportmengden 

i større grad vil være konstant over dag/uke. 

En eventuell fremtidig økning av mottatt mengde til ca 45.000 tonn pr år (50% økning) 

vil 

tilsvarende medføre en økning av biorest/råtnerest med et transportvolum på ca 4 –6 

pr. 

dag, avhengig av størrelse på bil og container. 

Inn- 

og utkjøring for de ansatte og besøkende vil foregå i ren sone via 

Hello / Ravlo. 

5.2 

Naturressurser 

5.2.1 Tiltakets påvirkning på jord- og skogressurser 

Tiltaket legger beslag på ca 26. dekar for selve behandlingsanlegget, veier og 

infrastruktur samt at ca 10 dekar avsettes for reserveareal. 

Arealet består i hovedsak av produktiv ungskog ( gran), myr og utmark. 

5.2.2 Tiltakets påvirkning på ferskvannsressurser / grunnvann 

/4/ 

Behovet for drikkevann minimeres av at bekkevann og regnvann/overflatevann 

tenkes oppsamlet i lagune, og følgelig kan benyttes i anlegget der det er behov for 

rent 

tynnevann eller rengjøringsvann. Det er i hovedsak produksjonen 

av damp til 

hydrolysereaktorene som krever rent drikkevann. Drikkevannsbehovet til 

dampproduksjonen er beregnet til ca 0,2 l/s. Dette er langt innenfor 

kapasitetsbegrensningen på forsyningsanlegget for drikkevann, som i dag er ca 3 l/s. 

Ved etablering av lagune for oppsamling av bekkevann, vil man i dag få avrenning fra 

i overkant av 20 ha (20 000 m²) til dammen. Dette gir relativt store midlere 

vannmengder. Anleggets behov for denne type vann er beregnet til kun ca 0,6 l/s. 

Lagunen 

og uttaket 

av vann til anlegget herfra vil følgelig ikke ha påvirkning på 

vannstanden i bekken. Derimot kan en slik lagune/dam bidra til å gjøre området 

dekorativt. 

Det 

skal ikke 

gjennomføres tiltak som påvirker grunnvannsnivået. Anlegget er lukket 

og vann dreneres bort fra anleggets inn

Konsekvensutredning Prosessanlegg for ... - Verdal kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles