OG21 – OLJE OG GASS I DET 21. åRHUNDRE NORGES ... - Force

OG21 – Olje og gass i det 21. århundre
Norges teknologistrategi for det 21. århundre
Strategidokument

OG21 ble etablert av Olje- og energidepartementet
(OED) i 2001.
Styret for OG21 skal utvikle en nasjonal
teknologistrategi for den norske petroleumSnæringen
og skal fungere som rådgiver
Overfor myndighetene og næringslivet.

Innhold
Sammendrag og konklusjoner 2
1 Innledning 4
2 Teknologiens rolle på norsk sokkel 6
3 Utfordringer for den norske petroleumsklyngen 8
3.1 Produksjon og reserveerstatning 8
3.2 Energieffektiv og renere produksjon 9
3.3 Eksport av teknologi 9
3.4 Sysselsetting og kompetanseutvikling 9
4 OG21s mål 10
4.1 Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning 10
4.2 Energieffektiv og renere produksjon 10
4.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi 10
4.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 10
5 Strategiske anbefalinger 12
5.1 Verdiskaping gjennom produksjon og reserveerstatning 12
5.2 Energieffektiv og renere produksjon 13
5.3 Verdiskaping gjennom eksport av teknologi 13
5.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting og kompetanseutvikling 13
6 Iverksette strategien 14
6.1 OG21s rolle 15
6.2 Myndighetenes rolle 15
6.3 Norges forskningsråds rolle 16
6.4 Forskningsinstituttene og universitetenes rolle 16
6.5 Næringens rolle 17
7 Finansiering 18
7.1 Forskning og utvikling 18
7.2 Pilottesting 18
Vedlegg 1 OG21s mandat 20
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 1

Sammendrag og konklusjoner
OG21 ble etablert av Olje- og energidepartementet
(OED) i 2001.
Styret for OG21 skal utvikle en
nasjonal teknologistrategi for den
norske petroleumsnæringen og skal
fungere som rådgiver overfor myndighetene
og næringslivet.
Den tidligere OG21-strategien
har bidratt til å trekke de ulike
interes sentene i felles retning og
skape felles mål for teknologiske
utfordringer og muligheter.
strategien har også ført til en
samordnet nasjonal innsats innenfor
forskning, utvikling, demonstrasjon
og kommersialisering.
Det har vært nødvendig å revidere
OG21-strategien av følgende årsaker:
n Oppmerksomheten rundt klimaendringer
fra myndighetene, næringslivet
og samfunnet for øvrig har styrket
satsingen på å finne, utvikle og produsere
olje- og gassressurser på en renere og mer
energieffektiv måte.
n De modne områdene på norsk sokkel
krever økt innsats for å finne, utvikle
og produsere olje- og gassressurser og
derigjennom opprettholde den samfunnsmessige
verdiskapingen.
n Forholdene på norsk sokkel i 2010 er
radikalt forskjellig fra hva de var i 2000.
Historisk sett har større utbygginger båret
et vesentlig ansvar knyttet til utvikling og
bruk av teknologi. Den nåværende
porteføljen av små funn og utbyggingsobjekter
er ikke i stand til å skaffe kapital
til utvikling av teknologi, og støtte må
derfor hentes inn på andre måter.
n Både Norskehavet og Barentshavet
fremstår nå mer enn tidligere som områder
med betydelig potensial, selv om oppsiden
og usikkerheten i de nordligste områdene
er økende.
På kort sikt er det viktig å omdanne eksisterende
ressurser til reserver 1 , mens på lang
sikt er det avgjørende å finne nye ressurser.
1] Ressurser er teknisk utvinnbare mengder, og reserver er den
økonomisk utvinnbare delen av petroleum på et felt eller i et funn.

0g21 strategien skal være en retningslinje for offentlig
finansierng og brukes som basis for teknologistrategier
innenfor olje- og gassindustrien.
De viktigste strategiske målene er:
n Verdiskaping gjennom produksjon
og reserveerstatning: Reserveøkning
på 5 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.)
før 2015.
n Energieffektiv og renere produksjon:
Opprettholde Norges posisjon som den
olje- og gassprovinsen med høyest
energieffektivitet, lavest nivå på utslipp
til luft og lavest nivå av skadelige utslipp
til sjø per produserte enhet.
n Verdiskaping gjennom økt eksport
av teknologi: Fortsette den nåværende
vekstbanen med årlig salg av olje- og
gassteknologi på 120 milliarder kroner
innen 2012.
n Verdiskaping gjennom sysselsetting
og kompetanseutvikling: Opprettholde
og videreutvikle Norges posisjon som
ledende og konkurransedyktig klynge
innen olje- og gassteknologi.
De viktigste tiltakene for iverksettelse av
OG21-strategien fra 2010 er:
n Organisere fora og møteplasser for å
skape en bevissthet og en felles forståelse
av utfordringene og mulig hetene.
n Opprette og utvikle TTA-grupper
(Technology Target Area) som er sammensatt
av et bredt utvalg av eksperter innen:
1] Energieffektiv og miljøvennlig
bærekraftig teknologi
2] Leting og økt utvinning
3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon
4] Fremtidens teknologi for produksjon,
prosessering og transport
n OG21-strategien er et rammeverk og
en kilde til informasjon for:
– Offentlig finansiering knyttet til
forskning og utvikling (FoU)
– Bestemte offentlig finansierte FoUprogrammer
som PETROMAKS og
DEMO2000
– Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og
forskningsorganisasjoner rettet mot
olje- og gassindustrien
– Bedrifter, utdanningsinstitusjoner og
forskningsorganisasjoner rettet mot
fornybar energi, CCS (Carbon Capture
and Storage – karbonfangst og lagring)
og eventuelle forgreninger til andre
næringer der kompetanse fra oljeog
gassindustrien kan anvendes
For å kunne iverksette strategien anbefaler
OG21 at det hvert år gis minst 600–800
millioner kroner i offentlige støtte til FoU
innenfor olje og gass. I tillegg må det
sendes tydelige signaler til bedrifter om
at Norge er et attraktivt sted å drive FoU.
Dette krever incentiver som gjør det mulig
for utstyrsleverandører og entreprenører
å drive forskning, utvikling, prototypeutvikling
og brukstesting knyttet til ny
teknologi på et akseptabelt risikonivå.
Offentlige finansiering av petroleumsrelatert
FoU bør holdes på et stabilt nivå
over tid, og det bør gis prioritet til:
n Energieffektiv teknologi for å redusere
utslipp til luft og sjø
n Løsninger og tjenester for økt oljeutvinning
for å maksimere utvinningsgraden
fra modne installasjoner i løpet av
levetiden til eksisterende infrastruktur
n Boreteknologi for å redusere kostnader
og miljøpåvirkning
n Stimulere til utvikling av avanserte
undervannssystemer for å maksimere
verdiskapingen ved norske offshoreinstallasjoner
n Utvikle teknologi for undervanns
flerfase transport over store avstander
for å håndtere utfordringer i fjerntliggende
områder og gjøre det mulig å utnytte
eksisterende prosesseringsanlegg
n Utvikle incentiver for pilottesting av ny
teknologi for å redusere usikkerheten for
små og mellomstore bedrifter
n Høyere utdanning for å sikre høy oljeog
gasskompetanse i Norge
OG21-strategien er utformet for å fungere
som retningslinje for offentlig finansiering
og brukes som basis for teknologistrategier
innenfor olje- og gass industrien.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 3

1. Innledning
I løpet av de siste 40 år har den norske
petroleumsnæringen skapt verdier på
norsk sokkel for mer enn 7000 milliarder
kroner, målt i 2009-kroner (kilde: Faktahefte
2009 fra OED). Mot slutten av 2008
var det så langt produsert 5,3 bn Sm 3 o.e.
(32 milliarder fat o.e.) på norsk sokkel,
og påviste utvinnbare reserver som enda
ikke er produsert, var på 5,3 bn Sm 3 o.e.
(32 milliarder fat o.e.). Hittil har bare en
tredjedel av Norges forventede ressurser
blitt produsert (fig. 1.1). Grunnlaget for
denne enorme verdiskapingen har vært en
lang rekke teknologiske gjennombrudd i
verdensklasse. Petroleumsnæringen er den
største næringen i Norge og den største
bidragsyteren til norsk økonomi med en
tredjedel av de offentlige inntektene,
halvparten av eksporten og en fjerdedel
av BNP. De gjenværende potensielle
ressursene, spesielt for gass, er et tegn på
at næringen fremdeles har vekstmuligheter
og en lang fremtid på norsk sokkel.
Den globale etterspørselen etter olje og
gass forventes å øke i det 21. århundre.
Utsiktene for 2030 viser at energimiksen
vil være nesten uendret. Olje og gass vil
fortsette å utgjøre en viktig del av verdens
energiforsyning i mange år fremover
(Fig. 1.2 IEA, Key Energy Statistics 2009).
Forsyningen av fornybar energi vil neppe
være tilstrekkelig til å dekke eksisterende
og nye behov i de nærmeste tiårene.
Dette samsvarer også med IEAs 450 ppmscenario
2 . FoU-aktiviteter må derfor
fortsatt ta hensyn til balansen mellom
behovet for mer energi og miljøet.
De enkelt utvinnbare ressursene er
produsert. De gjenværende ressursene
utgjør en større utfordring og krever derfor
Fig. 1.1 Status for Norges reserver/ressurser
Fig. 1.2 Fremtidig global energimiks
Mrd. Sm 3 o.e.
Produsert Gjenværende
Usikkerhet i anslagene
12
11
10
9
8
7
6
5 5,3
4
3
2
1
-1
-2
-3
-4
-5
8,1
5,3
Totale ressurser
Lavt estimat (P90) til venstre,
forventningsverdi og høyt estimat (P10) til høyre
11,7
Fordeling av totale ressurser
13.4 mrd. Sm 3 o.e.
5%
2%
5%
24%
24%
Uoppdagede ressurser
Betingede ressurser i funn
Mulige tiltak for økt utvinning
Betingede ressurser i felt
Reserver
Solgt og levert
40%
mln toe
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
1980
1990 2000 2010 2020 2030
Andre fornybare
Biomasse
Vannkraft
Atomkraft
Gass
Olje
Kull
Kilde: NPD
Kilde: IEA WEO Reference Scenario
2] 450ppm-scenarioet forventer en langvarig konsentrasjon av drivhusgasser
i atmosfæren på 450 deler per million av CO 2-ekvivalenter.
4 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Petroleumsnæringen er den største næringen i Norge
og den største bidragsyteren til norsk økonomi.
De gjenværende potensielle ressursene, spesielt for gass,
er et tegn på at næringen fremdeles har vekstmuligheter
og en lang fremtid på norsk sokkel.
ytterligere teknologiutvikling. I tillegg er
funnene mindre (fig. 1.3). Aktivitetene
beveger seg inn på nye områder med nye
utfordringer, for eksempel dypere vann,
arktiske forhold og utbygginger som er
nærmere kysten og mye lengre unna
områder med infrastruktur. Disse utfordringene
krever ytterligere satsing på FoU.
Denne OG21-strategien er rettet mot disse
utfordringene som petroleumsnæringen
står overfor. Fokus er på strategiske
teknologiområder som er egnet til å øke
reservene og maksimere produksjonen,
oppnå renere og mer energieffektiv
produksjon samt maksimere verdi -
skapingen gjennom eksport av teknologi.
Norsk petroleumssektor har innført
retningslinjer med stor vekt på samfunnsansvar
og har satset sterkt på helse,
miljø og sikkerhet (HMS), slik at en høy
industriell standard er blitt utviklet. Det
er fremdeles HMS-relaterte utfordringer i
petroleumssektoren, spesielt med hensyn
til miljøpåvirkning i sårbare områder.
Fig. 1.4 viser utslipp til luft fra petroleumsnæringen
i Norge sammenlignet med det
internasjonale gjennomsnittet.
Fig. 1.3 Utvikling tilknyttet funn og
suksessrate på norsk sokkel
mln Sm 3 o.e. og prosent
90
60
30
0
1969-1978
Volum
Funnrate
1979-1988
1989-1998
1999-2008
60%
40%
20%
0%
Funnrate
Kg utslipp per toe produced (for CO 2 er målenheten for utslipp 100kg)
Fig. 1.4 viser utslipp per enhet til luft fra
petroleumsnæringen i Norge sammenlignet
med det internasjonale gjennomsnittet
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0
1,6
Karbondioksid
1,4 (CO 2 )
Nitrogenoksid
(NO x )
Metan
(CH 4 )
(VOC)
Svoveldioksid
(SO 2 )
Kilde: NPD
Internasjonalt gjennomsnitt
for oljeproduserende land
Norsk sokkel
Kilde: OGP og OLF

2. Teknologiens rolle på norsk sokkel
mln fat
Fig. 2.1 Utvikling av oljereserver på Troll
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
208
649
353 385
277
945
1164
1225
Teknologi har spilt en avgjørende rolle for
Norges utvikling som en ledende petroleumsproduserende
nasjon. Regjeringen har
anerkjent dette ved å satse tungt på å
fremme og støtte FoU. Dette har ført til
etableringen av verdens reneste
petroleums næring og en betydelig
verdiskaping. Mesteparten av den “lett
tilgjengelige oljen” er funnet. Av den grunn
vil teknologi stå helt sentralt i fremtiden.
Markedet alene vil ikke skaffe teknologien
som kreves for å opprettholde produksjonen
og finne nye ressurser på norsk
sokkel. For å opprett holde Norges posisjon
som teknologileder vil offentlig finansiering
stimulere til at nødvendig teknologi gjøres
tilgjengelig. OG21 legger til rette for fortsatt
teknologisk suksess og for realisering av
verdien av Norges olje- og gassressurser.
Virkningene av norsk
petroleums teknologi hittil
Viljen til å investere i FoU har vært en
suksessfaktor for utviklingen av den
1328 135814111451 1467 1515 1539
0
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Kilde: Statoil
norske petroleumsnæringen (boks 2.1).
Operatører på norsk sokkel har vært
pionerer innenfor innovativ teknologi som
horisontalboring, repeterte seismiske
undersøkelser (4D-seismikk)
og undervannsteknologi. Eksempler på
norsk teknologisk ekspertise er blant
annet utviklingen av horisontalboring og
multilaterale brønner på Troll og undervannsutbygginger
med flerfasetransport
direkte til land på Snøhvit og Ormen Lange.
På Troll gjorde ny teknologi det mulig å
utvinne den tynne oljesonen, noe som
frigjorde reserver verdt mer enn 500 milliarder
kroner. Disse reservene ville ellers
ikke blitt utvunnet (fig. 2.1). Internasjonale
selskaper har brukt den norske kontinentalsokkelen
til å teste ny teknologi som også
kan anvendes andre steder. Det har derfor
vært en vekst i eksport av avanserte
teknologiske løsninger.
Norsk petroleumsteknologi har bidratt til å
redusere skadevirkninger på miljøet. Blant
annet har restriksjoner og ny teknologi
redusert CO 2 -utslipp med 40 millioner tonn
siden 1994 (Konkraft-rapport nr. 5).
Teknologi som bidrar til lavere utslipp, har
siden blitt iverksatt flere steder rundt om
i verden.
Fremtiden
Teknologi vil fortsatt spille en avgjørende
rolle i den norske petroleumsnæringen.
Oljedirektoratet anslår at det fremdeles
finnes mellom 33 og 75 milliarder fat o.e. på
norsk sokkel, og det er derfor et betydelig
potensial for ytterligere verdiskaping (fig. 1.1).
Realisering av dette potensialet avhenger av
vilje til å investere ytterligere i FoU.
De samlede resultatene av FoU overgår
langt på vei investeringene og innsatsen
som kreves innledningsvis, og nytten har
langt større rekkevidde enn det opprinnelige
bruksområdet.
6 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Viljen til å investere i FoU har vært en
suksessfaktor for utviklingen av den
norske petroleumsnæringen.
Boks 2.1: Eksempler på verdiskaping ved hjelp av ny teknologi
Verdiskapingen på norsk sokkel har vært avhengig av utvikling, kvalifisering
og bruk av ny teknologi. Norsk sokkel er kjent som en av de mest innovative
petroleumsregionene i verden:
n Kryssingen av Norskerenna i 1985
gjorde det mulig å eksportere gass til
Emden fra Statfjord og også transportere
gass til Norge, noe som bidro til verdiskaping
i Norge (Kårstø).
n Produksjonen på Troll startet i 1996 fra
den største konstruksjonen som noensinne
har blitt transportert, den 472 meter høye
Troll A-plattformen i betong. Troll utviklet
horisontal presisjonsboring for å produsere
det mellom 11 og 13 meter tynne oljelaget
under gassen. Oljen hadde en verdi på
500 milliarder kroner.
n Ved utgangen av 2008 hadde Ekofisk,
Statfjord, Oseberg og Gullfaks produsert
10,3 milliarder fat o.e. olje takket være IOR
i verdensklasse med omfattende “infill
drilling”, injeksjon av vann og gass,
repetert seismisk (4D) karakterisering
og reservoar karakterisering.
n Pilotprosjekt med undervannsseparasjon
på Troll og senere undervannsplattform
(undervannsseparasjon og -injeksjon av
sand/vann) på Tordis.
n Ormen Lange startet produksjon i 2007
og måtte takle de ekstreme utfordringene
med bratte undersjøiske skråninger i
rasgropa etter Storeggaskredet ned til
dybder på 800 til 1100 meter. Feltet har
verdens lengste undersjøiske gassrørledning:
Den er på hele 1200 kilometer og
går fra Aukra til Easington i Storbritannia.
n Norge har verdens laveste utslipp til luft
per produserte enhet.
Ressursene på norsk sokkel kunne ikke
blitt utviklet uten en lang rekke teknologiske
gjennombrudd i verdensklasse.
n Sleipner begynte med offshore CCS
(karbonfangst og -lagring) i 1998 og har
deponert 1 million tonn CO 2
hvert år for
å redusere CO 2
-innholdet fra 9 % til salgsspesifikasjonen
på 2,5 %.
n Utvikling av analyseverktøy for
flerfasestrømning har gjort det mulig
å ha langtrekkende undervannsbrønner
og “subsea to beach”-løsninger.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 7

3. Utfordringer for den
norske petroleumsklyngen
Store områder av norsk sokkel kan regnes
som modne i den forstand at gjenværende
utbygginger stort sett består av satellitter
tilknyttet produksjonsfelt og av ny utbygging
av disse feltene. Utvidelse av eksisterende
anlegg (brownfield) byr på nye utfordringer
hvis produksjonen skal opprettholdes.
Fig. 3.1 viser at det er rom for å senke
terskelen for minimumsstørrelse på felt,
slik at flere norske funn kan bli lønnsomme.
3.1 Produksjon og reserveerstatning
Det finnes betydelige gjenværende
ressurser på norsk sokkel (fig. 3.2). Det
store potensialet stammer fra økt utvinningsgrad
på eksisterende felt og fra
uoppdagede ressurser. Sentrale punkter
når det gjelder å realisere dette potensialet,
er fokus på kostnadseffektiv teknologisk
utvikling og bruk av ny teknologi. Dette
krever betydelig innsats. I tillegg er store
områder fremdeles ikke tilgjengelig for
industrien. Nordsjøen, Norskehavet og
Barentshavet er områder som har lignende
ressursgrunnlag, med økende oppsidepotensial
og usikkerhet i de nordligste
områdene.
På enkelte områder av norsk sokkel vil det
kreves større innsats for å finne, utbygge
og produsere de gjenværende ressursene.
Følgende utfordringer er identifisert:
n Det finnes en rekke uutforskede
områder med potensial for nye store funn,
for eksempel Barentshavet. Det krever
mer kunnskap og teknologisk utvikling
for å finne og gjøre disse områdene
tilgjengelige.
n Teknologi som gjør små funn økonomisk
drivverdige, er en nøkkelfaktor. Flere av
disse små funnene er avhengige av en
aldrende infrastruktur som går mot nedstengning.
Dette gjør at det må handles
raskt.
n De gjenværende reservoarene er mer
krevende (tettere bergarter, komplekse
forkastninger, flere soner, høy temperatur,
høyt trykk, høyt CO 2
-innhold osv.) – de
fleste av de “lett tilgjengelig fatene” har
blitt produsert. Det er derfor behov for ny
teknologi for å løse utfordringene.
n Små funn er avhengig av kostnadseffektive
løsninger, noe som kan oppnås
gjennom fokus på standardisering og
koordinert utbygging av flere funn for
å sikre bærekraftige mengder. Det må
Fig 3.1 Fordeling av marginalfelt og de ulike økonomiske tersklene
mellom Norge og Storbritannia
1 000
Fig. 3.2 Gjenværende potensiale på norsk
sokkel inkludert uoppdagede ressurser
250
mln fat oe
100
10
Ingen utbygginger i Norge
under denne linjen
mln Sm 3 o.e.
200
150
100
Ingen utbygginger i UK
under denne linjen
1
10 100 Vanndybde i meter
1 000
50
0
2009
2014 2019 2024 2029
Utbygginger UK
Mulig utbygging UK
Funn ikke utbygd UK
Utbygginger Norge
Mulig utbygging Norge
Funn ikke utbygd Norge
Uoppdagede ressurser
Ressurser i funn
Ressurser i felt
Reserver
Kilde: NPD
Kilde: WoodMackenzie data
8 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

utvikles teknologiske løsninger som kan
brukes i flere sammenhenger.
n På grunn av utbygging av mindre felt er
det vanskeligere å få til pilottesting av ny
teknologi og ta i bruk teknologi for økt
utvinning (IOR) med en enkelt utvinningstillatelse.
Næringens vilje til å utvikle og ta i bruk ny
teknologi for å løse disse utfordringene
vil være avgjørende for å kunne realisere
potensialet i både modne og umodne
områder. Det er identifisert utfordringer
med mulige teknologiske løsninger, men
tidsaspektet kan gjøre det vanskelig å
utvikle løsningene.
3.2 Energieffektiv og renere
produksjon
Det er nå viktigere enn noensinne for Norge
å fokusere på renere og mer energieffektiv
produksjon. Petroleumsnæringen er
ansvarlig for mer enn en fjerdedel av
nasjonens CO 2 -utslipp. Det er blitt mindre
aksept for utslipp av drivhusgasser og
utslipp til sjø. Ytterligere reduksjoner
vil kreve større satsing og være mer
ut fordrende. To faktorer har vært sentrale:
n omfattende og strenge regulatoriske
rammer og virkemidler
n innovasjon og bruk av ny teknologi
Petroleumsnæringen i Norge så vel som
internasjonalt må finne nye leteområder
som kan erstatte reserver og produksjon.
Etter hvert som leteaktiviteter og produksjon
flyttes til umodne områder, er det
avgjørende å sikre at miljøpåvirkningen
blir minst mulig, og at petroleumsnæringen
kan eksistere side om side med andre
næringer (f.eks. fiskerinæringen). Dette
krever en fortsatt innsats for å oppnå
forbedringer som hindrer utslipp til luft
og sjø. Hovedutfordringene for petroleumsklyngen
er:
n Fokus på energieffektivitet har et stort
potensial og vil bidra til ytterligere
reduksjon av det økologiske fotavtrykket.
n Ytterligere reduksjoner i utslipp til luft
(CO 2
, NOx, SOx).
n Næringen må vurdere og beregne risiko
ved uforutsette hendelser og deretter
etablere tekniske og operasjonelle
løsninger for å redusere risikoen. Evnen
til å ha sikre operasjoner vil være en
forutsetning for å åpne umodne områder.
n Det er behov for å ta i bruk nye miljøvennlige
kjemikalier både for økt oljeutvinning
ved hjelp av avanserte metoder
(EOR) og ved opprydning etter oljeutslipp.
3.3 Eksport av teknologi
Ny teknologi som bidrar til verdiskaping
på norsk sokkel, har ofte eksportpotensial.
Det er derfor viktig å fokusere på muligheter
som bidrar både til å maksimere
produksjonen / erstatte reserver på norsk
sokkel og maksimere verdiskapingen
gjennom eksport.
At store internasjonale oljeselskaper har
deltatt i FoU-aktiviteter i Norge, har vært
betydningsfullt. Dette har bidratt til
finansiering av FoU og har skapt bedre internasjonale
markedsføringsmuligheter for
norske leverandører. Fremtidig offentlig
finansiering og skatteregimet bør fortsette
å støtte opp om Norges posisjon som en
attraktiv FoU-nasjon innen olje og gass. Det
er behov for et finanspolitisk virkemiddel
som dekker risikoen leverandører har ved
prototypeutvikling og gjennomføring av
brukstesting knyttet til ny teknologi.
Operatører på sin side bør også være
mindre tilbakeholdne med hensyn til
pilottesting og bruk av ny teknologi.
Det er ikke bare store entreprenører som
opererer internasjonalt i dag. Små og
mellomstore bedrifter er også aktive på
nisjeområder. De globale aktørene kan gi
tilgang til det internasjonale nettverket
små bedrifter trenger i bytte mot nye ideer
og teknologiske løsninger.
3.4 Sysselsetting og kompetanseutvikling
Den økte kompleksiteten ved leting og
produksjon av hydrokarboner krever mer
kunnskap per produsert enhet. Behovet
for høyt utdannede medarbeidere vil derfor
stige. Det er helt avgjørende å opprettholde
det høye kompetansenivået ved universitetene
og forskningsinstituttene. For å
kunne rekruttere unge talenter til næringen
er det viktig at de langsiktige utsiktene for
næringen oppfattes som positive.
Petroleums næringen er ikke inne i en
avsluttende fase, men har et 100-årsperspektiv.
Hvis næringen skal beholde
ledende kompetanse og arbeidskraft,
kreves det at den kan tilby nye utfordrende
prosjekter, også på norsk sokkel. Det må
stimuleres til aktivt samarbeid mellom
norske og internasjonale universiteter for
å utveksle ideer, skape nye løsninger osv.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 9

4. OG21s mål
4.1 Verdiskaping gjennom
produksjon og reserveerstatning
Hvis den norske produksjonen skal
opprettholdes på dagens nivå, må nye
reserver oppdages og utvikles. OG21s mål
er å realisere ODs mål for reserveøkning:
800 mn Sm 3 (5 milliarder fat o.e.) før 2015
(fig. 4.1). Omlag 75 % av dette må komme
fra felt i produksjon (fig. 3.2). Resultatene
så langt viser at reserveerstatningen ligger
bak skjema med hensyn til reserveøkning.
Målet for reserveøkning ligger fast.
Fig. 4.1 viser at erstatningsraten ligger
etter skjema, og at innsatsen må økes for
å oppnå målet.
4.2 Energieffektiv og renere
produksjon
I internasjonal sammenheng er norsk sokkel
ledende innenfor ren og energieffektiv
produksjon (fig. 1.4 og 4.2). Målet er å
opprettholde posisjonen som den olje- og
gassprovinsen med høyest energieffektivitet,
lavest nivå av utslipp til luft og lavest
nivå av skadelige utslipp til sjø per
produserte enhet.
4.3 Verdiskaping gjennom
eksport av teknologi
Salg av olje- og gassteknologi fra bedrifter
i Norge til utlandet har vært en suksess og
har økt fra 15 milliarder kroner i 1995 til
95 milliarder kroner i 2007 (fig. 4.3). Dette
har utviklet seg til et viktig eksportelement
og vil sikre sysselsetting og inntekter selv
ved synkende produksjon på norsk sokkel.
OG21s mål er å realisere målet på 120 milliarder
kroner per år innen 2012 som er fastsatt
av Intsok. Selv om dette nivået ble nådd
i 2008, regnes det likevel som et ambisiøst
mål fordi 2008 var et usedvanlig år.
4.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting
og kompetanseutvikling
Olje- og gassektoren er den største
næringen i Norge og sysselsetter 250 000
personer direkte og indirekte. Det er viktig
å ha et betydelig og stabilt hjemmemarked
samt opprettholde og videreutvikle
teknologien og kompetansen innen Norges
Fig. 4.1 Fremtidig forventet produksjonsnivå
og mål for reserveøkning på norsk sokkel
Fig. 4.2 KG CO 2 ekvivalenter pr. produsert
energienhet
Fig. 4.3 vekst i salg av oljeog
gassteknologi fra Norge
120
800 800
45
100
mln Sm 3 olje
600 600
400 400
200
200
0 0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kg CO2 ekvivalenter per produsert energienhet
40
35
30
25
20
15
10
5
0
9,2
10,1
11,7
14,3
22,3
23,9
26,0
38,3
NOK bln
80
60
40
20
0
15
23
27
34
34
49
56
95
Oppnådd reserve tilvekst
Mål for reserve tilvekst – lineært
Norge
Europa
Midtøsten
Russland
Sør-Amerika
Asia/Austral-Asia
Nord-Amerika
Afrika
1995
1999
2003
2006
2007
2008
Kilde: NPD
Kilde: OGP og OLF
Kilde: Intsok/Menon
Kilde: Intsok/Econ Pöyry
10 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Målet er å opprettholde posisjonen som den olje- og
Gassprovinsen med høyest energieffektivitet,
lavest nivå av utslipp til luft og lavest nivå av
skadelige utslipp til sjø per produserte enhet.
olje- og gassklynge. Denne klyngen består
av oljeselskaper, leverandører, forskningsinstitutter
og høyere utdanningsinstitusjoner.
OG21s mål er at den norske klyngen
utvikler og leverer konkurransedyktige og
høyteknologiske løsninger også i fremtiden.
Dette danner grunnlaget for
videre utvikling av den vellykkede norske
klyngen innen olje- og gassteknologi.
Den teknologiske kompetansen til den
norske olje- og gassklyngen og inntektene
fra olje- og gassproduksjonen vil være
avgjørende for utvikling, bruk og drift av
marin fornybar energi som for eksempel
bølge- og vindkraft og vil sannsynligvis ha
innvirkning på andre typer fornybar energi.

5. Strategiske anbefalinger
OG21s strategi for å oppnå målene
beskrevet i kapittel 4 er at forskning og
teknologitutvikling bør fokusere på:
n Øke reservene og maksimere
produksjonen
n Renere og mer energieffektiv produksjon
Samarbeidet mellom partene i den norske
petroleumsklyngen (av og til kalt den
“norske modellen”) har så langt vært en
suksess og har vært grunnlaget for
resultatene på norsk sokkel. Skal Norge
lykkes i fremtiden, må dette samarbeidet
fortsette og ytterligere forbedres.
De såkalte TTA-gruppene (”Technology
Target Area”) vil ytterligere detaljere de
teknologiske behovene og prioriteringene
beskrevet i del 5.1–5.4. TTA-gruppene
består av spesialister innenfor utvalgte
områder. Gruppene ledes av representanter
for oljeselskapene (”Lead Party”) for å
sikre engasjement fra næringen og
opprettholde et brukerdrevet fokus på
teknologiutvikling. Den nye TTA-strukturen
er beskrevet ytterligere i kap. 6.1.
5.1 Verdiskaping gjennom
produksjon og reserveerstatning
Det er fire områder som prioriteres med
hensyn til teknologiutvikling på nye og
eksisterende felt som vil øke produksjonen:
1] Leting og økt utvinning
a] Letemodellanalyse for nye letemodeller
(geologi)
b] Geofysisk avbildning og tolking
(reservoarer under salt, basalt, dype og
komplekse reservoarer, væskeidentifikasjon)
c] EOR-metoder som er lite energikrevende
d] Reservoarkarakterisering
2] Kostnadseffektiv boring og intervensjon
a] Lavkostboring og økt boreeffektivitet
b] Lett (uten borerigg) brønnintervensjon
c] Teknologi for produksjon fra funn
med lav permeabilitet og lavt hydrostatisk
trykk
d] Lavkostnads dreneringspunkter,
inklusive avansert brønnkonstruksjon
3] Undervannsproduksjon, prosessering
og transport
a] Lavtrykksproduksjon: trykkøkning,
kompresjon, separasjon og vanninjeksjon
på havbunnen samt nedihulls
kunstig løft
b] Flerfasetransport over store avstander
12 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Målet er å redusere den miljømessige påvirkningen
fra eksisterende felt og å minimere den for nyE
lete- og utbygginGS aktiviteR på norsk sokkel.
4] Tilrettelegging av kommersiell
utbygging av marginalressurser gjennom
kostnads effektive utbyggingsløsninger
på norsk sokkel
a] Utvikling av modulbaserte teknologiløsninger
og standardiserte grensesnitt
mellom verktøy, utstyr og programvare
b] Produkter og komponenter optimalisert
for enkel installasjon
c] Gjenbruk av produkter og løsninger
d] Standardisering av administrasjon,
f.eks. formater for forhåndskvalifisering
og anbud, konsekvent bruk av standarder
og spesifikasjoner
5.2 Energieffektiv og renere
produksjon
Målet er å redusere den miljømessige
påvirkningen fra eksisterende felt og
minimere denne for nye lete- og utbyggingsaktiviter
på norsk sokkel. Dette målet er
særlig relevante for områder som er
sårbare for miljøpåvirkning, så vel som
områder der petroleumsvirksomhet drives
side om side med annen virksomhet.
Det er tre prioriteringsområder med hensyn
til teknologiaktiviteter som vil redusere det
økologiske fotavtrykket:
1] Reduksjon av CO 2 -utslipp (i samarbeid
med Energi21)
a] Utvikling og kvalifisering av brønnteknologi,
rørledninger og injeksjonsstrategier
for sikker transport og lagring
av CO 2
b] Utvikling av kostnadseffektive måter
for å øke andelen av fornybar energi og
infrastruktur for eksisterende og
fremtidige petroleumsutbygginger
2] Energieffektiv produksjon
a] Forbedring og optimalisering av
energibruk (maskinvare, programvare
og prosesser), i særlig grad for offshore
strømforsyning
b] Reduksjon av energiforbruket til
prosessering og transport av gass
c] Undervanns- og nedhullsprosessering
3] Reduksjon av økologisk risiko ved
operasjonelle og utilsiktede utslipp til sjø
a] Systemer for rask deteksjon og
beredskap mot oljeutslipp i kystområder
b] øke tidsvinduet for å drive leteboring
i sårbare områder
c] Ny teknologi for å unngå eller
redusere utslipp av produsert vann.
Utvikling av mer miljøvennlige kjemikalier
(f.eks. hydraulikkvæsker, prosesskjemikalier,
elektrifiserte undervannssystemer)
d] Utvikling av helhetlige metoder for
risikovurdering og -overvåking
e] Utvikling av bedre metoder for
risikovurdering for å unngå utilsiktede
utslipp, og metoder som håndterer de
komplekse grensesnittene mellom
mennesker, teknologi og organisasjoner.
5.3 Verdiskaping gjennom eksport
av teknologi
De økte utfordringene ved internasjonal
letevirksomhet og produksjon skaper nye
og økte muligheter for eksport av teknologi
fra Norge. Dette vil ha en positiv innvirkning
på ferdigheter, kompetanse og sysselsettingsnivået
i Norge. Internasjonal erfaring
og suksess på et bredere teknologi marked
vil bidra til å redusere enhetskostnadene
og redusere kostnadene også på norsk
sokkel.
OG21 vil fokusere på teknologi med
vesentlig eksportpotensial og på
potensialet for økt produksjon, reserveerstatning
og renere og mer energieffektiv
produksjon på norsk sokkel.
5.4 Verdiskaping gjennom sysselsetting
og kompetanseutvikling
OG21 vil jobbe for å spre informasjon om
petroleumsnæringens viktige bidrag til
økonomisk utvikling i Norge. Næringen
tilbyr utfordrende jobber og er aktuell
i et 100-årsperspektiv.
Etter 40 år med vekst har petroleumsklyngen
i Norge nå en aldrende arbeidsstokk.
Klyngen vil trenge å lære opp og utvikle
velutdannede og kompetente ingeniører
og forskere. Det både er og vil være et stort
behov for flere medarbeidere, spesielt på
master- og doktorgradsnivå, i mange år
fremover.
Det er bekymringsfullt at så få elever i
videregående skole velger matematikk og
fysikk, samt at svært få søker seg til
doktorgradsstudier i disse fagene.
Kompetanse utvikles gjennom utfordringer
og høy aktivitet både innen FoU og
feltutbygging. Derfor er det viktig at både
rekrutteringen til FoU og FoU-nivået
styrkes.
Et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel vil
bidra til å utvikle hele næringen.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 13

Cooperation between all actors in the Norwegian
petroleum cluster (the Norwegian Model) has so far
been a success and been the fundament for
the results from the NCS. Continue and even improve
this will be a success factor in the future.

6. Iverksette strategien
Formålet med OG21-strategien er å trekke
de ulike interessentene i felles retning
og skape forståelse for teknologiske
utfordringer og muligheter. Dette vil sikre
en samordnet nasjonal innsats innen
forskning, utvikling, demonstrasjon og
kommersialisering.
6.1 OG21s rolle
OG21 fungerer som en pådriver for endring
og samarbeid mellom sentrale interessenter
(se Vedlegg 1 – OG21s mandat slik det er
formulert av OED). OG21 består av et styre
som er oppnevnt av OED, og et sekretariat
som rapporterer til styret. OG21 følger opp
nye trender i næringen og informerer
deltakerne om dette. OG21 påvirker
tildelingen av ressurser ved å gi råd til OED,
som bruker finansieringen av Norges
forskningsråds petroleumsrelaterte
FoU-programmer til å iverksette teknologistrategien.
Denne modellen sørger for et
bindeledd mellom grunnforskning og
anvendt forskning via pilotdemonstrasjon
og kvalifisering til kommersialiserte
produkter.
OG21 stimulerer til teknologisk samarbeid
på tvers av hele petroleumsnæringen.
TTA-gruppene vil fortsatt spille en nøkkelrolle
for iverksettelsen av OG21-strategien.
Arbeidet disse gruppene gjør, legger til rette
for effektiv og målrettet teknologi- og
kunnskapsutvikling. På bakgrunn av den
nye strategien har OG21 revidert TTA-strukturen,
redusert antall grupper og fokusert
på følgende temaer:
1] Energieffektiv og miljøvennlig
bærekraftig teknologi
2] Leting og økt utvinning
3] Kostnadseffektiv boring og intervensjon
4] Fremtidens teknologi for produksjon,
prosessering og transport
Etablering av en helhetlig strategi for
karbonfangst og -lagring skal gjøres
i samarbeid med Energi21.
Implementering av OG21-strategien er
avhengig av samarbeid med relevante
organisasjoner som OLF, Norsk Industri,
Intsok, Norges forskningsråd og Innovasjon
Norge. Den viktigste arenaen for å
presentere strategien for de ulike partene
er OG21 Forum. OG21 Forum samler
operatører, leverandørindustrien, forskere
og myndighetene for å drøfte teknologiske
utfordringer. OG21 arrangerer også
seminarer for drøfting av strategien og
hvordan eventuelle gap som identifiseres,
kan lukkes. OG21 spiller en aktiv rolle for
bevisstgjøring rundt de ulike typene
utdanning det er behov for i næringen.
TTA-gruppene deler OG21-strategien inn
i delkategorier som viser tydelig hvilke
teknologiske behov som prioriteres. Hvert
enkelt teknologisk område tar for seg hele
verdikjeden, fra utdanning til FoU, inklusive
pilottesting. TTA-medlemmene kommer
fra universiteter, forskningsinstitutter,
leverandørindustri, oljeselskaper og, der
det er hensiktsmessig, myndighetene.
Hver TTA-gruppe bruker strategitemaene og
prioriteringene som OG21 har utviklet, til å
identifisere gap som må lukkes. Gruppenes
ekspertise brukes til å definere delstrategier
innenfor de samlede fokusområdene.
Det legges stor vekt på samarbeid mellom
TTA-gruppene for å utvikle integrerte
løsninger. Dette krever økt tverrfaglig
kommunikasjon. TTA-gruppene vil arrangere
arbeidsmøter/seminarer, der strategien
presenteres for hele petroleumsklyngen.
6.2 Myndighetenes rolle
Den offentlig finansieringen skal hovedsakelig
være rettet mot utdanning,
grunnforskning, langsiktig teknologiutvikling
og stimulering til pilottesting
av teknologi. Kortsiktige utfordringer vil
i større grad være næringens ansvar.
Finansieringen skal fokusere på grunnforskningselementet
i verdikjeden og gi
risikoreduksjon for viktig teknologi som
ellers kanskje ikke ville blitt utviklet
og modnet.
Myndighetenes engasjement er viktig for
å stimulere til forskning og utvikling av høy
kompetanse som kan anvendes i Norge.
Uten incentiver kan næringen komme til
å flytte forskningsaktiviteten til utlandet.
Den økende konkurransen fra utlandet
gjør det nødvendig at myndighetene
forplikter seg til et langsiktig engasjement
og gjennom dette støtter leverandørindustrien
i Norge.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 15

6.3 Norges forskningsråds rolle
Norges forskningsråd fungerer som et
nasjonalt strategisk organ for forskning,
som en instans for finansiering av
forskning og som en brobygger mellom
norsk og internasjonal forskning.
forsk ningsrådet har ansvar for forskning
med betydning for nasjonale interesser,
som for eksempel olje- og gassektoren.
midlene som Forskningsrådet har
til rådighet, er hovedkilden til offentlig
finansiering av FoU i denne sektoren og
dekker grunnforskning og anvendt
forskning samt innovasjons- og demonstrasjonsprosjekter.
Det omfattende
strategiske programmet PETROMAKS,
demonstrasjonsprogrammet DEMO2000 og
en rekke sentre for fremragende forskning
og sentre for innovasjon er etablert for å
håndtere utfordringene og potensialene
i den norske olje- og gassektoren. Profilen
på den strategiske forskningen som
finansieres av Forskningsrådet gjenspeiler
prioriteringene i OG21-strategien, og sikrer
en samordnet innsats mellom universitetene,
forskningsinstituttene og
næringen. I tillegg er Forskningsrådets
finansiering av langsiktig grunnforskning,
forskningsinfrastruktur og doktorgradsog
post.doc-stillinger viktige byggeklosser
med betydelig innvirkning på utviklingen
av petroleumsrelaterte produkter,
prosesser og tjenester. FoU innenfor
områder som material- og nanoteknologi,
maritim teknologi, matematikk, geofysikk,
geologi og kjemikalieteknologi er eksempler
på dette.
Aktiviteter som er finansiert av Forskningsrådet,
vil følge opp OG21-strategien på
følgende måte:
n Komme med innspill til myndighetene
om profilen og strukturen til FoU aktivitetene
for å oppnå OG21s mål
n Gi råd til myndighetene om behov for
finansiering av grunnforskning, anvendt
forskning, innovasjons- og demonstrasjonsaktiviteter
n Sikre at universitetene har fokus på
rekruttering og langsiktig grunnforskning
av høy kvalitet med relevans for olje- og
gassektoren
n Sikre at forskningsinstituttene har fokus
på anvendt forskning og samarbeid med
næringen
n Gi støtte til næringsdrevne prosjekter
n Legge til rette for samarbeid mellom
norsk og internasjonal forskning
n Sikre samarbeid og samordning av ulike
interessenter som er involvert i petroleumsrelatert
FoU
n Utarbeide statistikk og analyser av FoU
i olje- og gassektoren
6.4 Forskningsinstituttene og
universitetenes rolle
Forskningsinstituttene og universitetene
utgjør en viktig del av den norske
petroleums klyngen. Instituttene har særlig
fokus på forskning tilknyttet næringens
mellomlange og langsiktige behov, mens
universitetene har hovedansvaret for
utdanning og grunnforskning. For å kunne
gå løs på utfordringene skissert av OG21 er
det viktig å fokusere på:
n Utdanning og rekruttering av
petroleums forskere
n Oppbygging av solide nasjonale
forskningsgrupper som kan hevde seg
internasjonalt
n Bygging, oppgradering og vedlikehold av
en forskningsinfrastruktur i verdensklasse
n Samarbeid med næringen om kompetanseprogrammer
og anvendt forskning
samt testing og pilotdemonstrasjon
Forutsigbare finansieringsordninger og
rammebetingelser fra myndighetene er en
forutsetning for at forskningsinstituttene
og universitetene skal kunne gjennomføre
forskning i verdensklasse og utdanne
personer til arbeid i petroleumsnæringen.
Den norske samarbeidsmodellen nyter bred
anerkjennelse, men kan forbedres hvis
instituttene og universitetene samarbeider
enda tettere. Sentre for forskningsdrevet
innovasjon (SFI) og Sentre for fremragende
forskning (SFF) er eksempler på solide
nasjonale grupper, men det er behov for
ytterlige finansiering for å kunne opprettholde,
styrke og bygge miljøer som kan
utvikle ny teknologi i samarbeid med
olje selskapene og leverandørindustrien.
Tilgang til en forskningsinfrastruktur i
verdensklasse er viktig for utviklingen i alle
TTA-gruppene, og felles bruk av storskala
infrastruktur er viktig for å sikre kostnadseffektiv
og innovativ forskning.
Oljeselskaper og leverandører vil bare utføre
forskning og utvikling i Norge så lenge
de kan dra nytte av velutstyrte og solide
forskningsorganisasjoner, høyt utdannede
medarbeidere og pålitelig offentlig finansiering
av forskning. For å kunne ha forskningsinstitusjoner
i verdensklasse må Norge ha
konkurransedyktige finansieringsmodeller.
16 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Formålet med OG21-strategien er å trekke de ulike
interessentene i felles retning og skape forståelse for
teknologiske utfordringer og muligheter. Dette vil sikre en
samordnet nasjonal innsats innenfor forsk ning, utvikling,
demonstrasjon og kommersialisering.
6.5 Næringens rolle
For å nå OG21s strategiske mål kreves det
aktiv deltakelse fra næringen. Fire områder
er spesielt viktige:
n Bruk av OG21-strategien som et
referansedokument for bedriftsintern
teknologistrategi
n Vilje til å bidra aktivt til TTA-arbeidet
n Vilje til å stille anlegg til rådighet for
pilottesting
n Aktivt søke å etablere teknologisamarbeid
mellom oljeselskaper, leverandører
og forskningsinstitutter/universiteter
Dette vil sikre at innsatsen i olje- og
gassklyngen er konsentrert slik at
teknologiske gap som identifiseres, blir
lukket, og det resulterer i forretningsmuligheter
både på kort og lang sikt.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 17

7. Finansiering
7.1 Forskning og utvikling
På norsk sokkel vil petroleumsnæringens
evne til å møte utfordringer og levere
banebrytende teknologi innenfor temaene
i OG21-strategien være avhengig av et
forutsigbart, langsiktig engasjement fra
hele petroleumsklyngen. Historisk sett har
norske myndigheters langvarige engasjement
og satsing med hensyn til å drive
FoU-aktivitet i Norge vært møtt med en
tilsvarende vilje i petroleumsnæringen til å
investere i og teste ny teknologi. Offentlig
FoU-finansiering er en forutsetning for å
tiltrekke utenlandsk kapital og lokke
internasjonale oljeselskaper til å utføre
FoU i Norge.
Figur 7.1 viser offentlig finansiering av FoU
siden 90-tallet. OG21 har tidligere anbefalt en
økning til 600–800 millioner kroner per år.
Fig. 7.1 Utvikling i offentlig støtte
til petroleumsforskning
450 450
400 400
350 350
300 300
250 250
200 200
150 150
100 100
50 50
0
1993
1995
1997
1999
2001
2003
2005
DEMO2000
PETROMAKS
Miljø og samfunnsforskning
Strategisk petroleumsforskning
2007
2009
0
Dette er omtrent 250 millioner høyere enn
dages nivå. Sammenlignet med Norges
årlige inntekter fra olje- og gassektoren
på 290 milliarder kroner (2009-estimat)
utgjør 350 millioner kroner så lite som
0,1 prosent.
For å øke FoU-finansieringen og næringens
engasjement anbefaler OG21 en økning i
prosentandelene/intervallene for FoU (FoT)
slik de er definert i regnskaps avtalene for
utvinningstillatelser.
I internasjonal sammenheng vil det bli
større fokus på nasjonal kompetanseutvikling,
og OG21 anbefaler at offentlig
finansiering av høyere utdanning og
grunnforskning økes.
7.2 Pilottesting
Det antas at størsteparten av gigantfeltene
på norsk sokkel er utbygd. Inntil
nylig har disse feltene håndtert mye av
den store, vellykkede pilottestingen av
ny teknologi. Den nåværende porteføljen
med mange små funn krever en ny modell
for utvikling av teknologi. Teknologiutvikling
utenfor store utbyggingsprosjekter
må stimuleres ved bruk av offentlige
incentiver. Bedrifter vil utføre teknologiutvikling
der rammebetingelsene anses
som best. Norge har nytt godt av internasjonalt
konkurransedyktige incentiver og
økonomiske virkemidler for demonstrasjonsprogrammer
(f.eks. DEMO2000) som
har tiltrukket kompetanse og privat
kapital for å håndtere og løse utfordringer
på norsk sokkel. Dette har resultert i ny
teknologi som har økt utvinningen av
hydrokarboner på norsk sokkel betydelig.
I tillegg har norske bedrifter opplevd
vesentlig verdi skaping gjennom eksport
av teknologi.
Dagens rammebetingelser er langt mindre
fordelaktige, ikke bare fordi det er vanskelig
å få finansiering via prosjekter (små felt),
men også mer på grunn av at den offentlige
finansieringen er svært lav. Dette betyr at
privat kapital og kompetanse (som det er
knapphet på) prioriteres på andre områder,
og dermed blir løsninger som kunne ha økt
produksjonen på norsk sokkel forsinket.
Dette kan medføre at reserver går tapt på
grunn av faktorer som bl.a. aldrende
infrastruktur (Konkraft-rapport nr. 2).
OG21 anbefaler at offentlige midler til
demonstrasjon av prototyper og gjennomføring
av pilottesting økes betraktelig
til 150 –200 millioner kroner. Det er
avgjørende at denne økte innsatsen ikke
får negativ innvirkning på offentlig
finansiering av forskning.
Et alternativt forslag er støtteordninger
for kapitalanskaffelse som blant annet
GIEK-modellen (Garanti-instituttet for
eksportkreditt) som brukes i Norge, eller
etablering av lignende incentiver, f.eks.
finansieringsmekanismer som gjøres
tilgjengelig for bedrifter for gjennomføring
av pilottesting. Hvis teknologien blir en
suksess, betales støtten tilbake, mens den
er fradragsberettiget hvis teknologien
mislykkes. Dette kan redusere risiko, særlig
for små og mellomstore leverandører.
En tredje mulighet er å etablere en
mekanisme for å stimulere til pilottesting
innenfor de ulike utvinningstillatelsene, for
eksempel FoU (FoT) i regnskapsavtalen for
utvinningstillatelser, eventuelt opprette
andre typer mekanismer.
OG21 anbefaler at de ulike alternativene tas
opp til videre behandling av myndighetene.
Kilde: Norges forskningsråd
18 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Den nåværende porteføljen med mange små funn
krever en ny modell for utvikling av teknologi.
Teknologiutvikling utenfor store utbyggingsprosjekter
må stimuleres ved bruk av offentlige incentiver.
OG21 – Olje og gass i det 21. århundre 19

Vedlegg 1
OG21s mandat
Formål med OG21
Formålet med OG21 er å sikre en effektiv og miljøvennlig verdiskaping fra
norske olje-og gassressurser gjennom et samordnet engasjement
i petroleumsklyngen innenfor utdanning, forskning, utvikling, demonstrasjon
og kommersialisering. OG21 skal inspirere til utvikling og bruk
av bedre kompetanse og teknologi.
Hovedoppgave for styret
OG21-styret skal utarbeide en nasjonal
teknologistrategi 3 som skal være retningsgivende
for næringen og myndighetenes
samlede teknologi- og forskningsinnsats.
Strategien skal bidra til:
n effektiv og miljøvennlig verdiskaping
på norsk sokkel i flere generasjoner
n kompetanse og industri i verdensklasse
innenfor petroleum
Strategien skal skape en helhetlig tenkning
rundt satsingen på mer effektiv petroleums-teknologi-
og kunnskapsutvikling
gjennom å koble myndigheter, næringsliv
og forskningsmiljøer nærmere sammen.
Det er også et mål å bidra til økt nasjonal
satsing på FoU for å kunne utvikle internasjonalt
konkurransedyktig kompetanse og
næringsliv innenfor petroleumsektoren.
Styrets oppgaver for øvrig
n beskrive framtidens muligheter og
utfordringer på norsk sokkel fra et
økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig
perspektiv
n definere hvilke teknologiutfordringer
og teknologi-gap norsk kontinentalsokkel
står overfor
3] Innenfor OG21s mandat ligger oppstrøm-, midtstrømaktiviteter
– inklusive CO 2
-transport og -lagring. Energieffektiviseringstiltak for
disse verdikjedene ligger også innenfor mandatet til OG21. Alternativ
energi slik som vind-, bølge-, tidevann, geotermisk-, biomasse-,
saltvann og hydrokraft ligger ikke innenfor mandatet til OG21.
n identifisere virkemidler for å lukke
teknologigapene og øke eksportverdien
n etablere arbeidsgrupper på de prioriterte
innsatsområdene og følge opp at disse
konkretiser, spisser og handlingsretter
strategien, herunder utvikler delmål
innenfor innsatsområdet
n kommunisere og forankre strategien
hos relevante aktører og stimulere
til samhandling i petroleumsklyngen
n bidra til operasjonalisering av strategien
gjennom samarbeid med utførende organer
som OLF, Norsk Industri, Innovasjon Norge,
INTSOK og Forskningsrådet
n gi råd til OED i henhold til OG21-strategien
og delstrategiene og peke på områder
hvor offentlig finansiering er avgjørende
n profilere Norge som et internasjonalt
senter for olje- og gassteknologi
n arrangere et seminar hvert annet år for
å formidle OG21-strategien og de prioriterte
innsatsområdene (OG21 Forum)
n revidere strategien hver 2-3 år og i den
sammenheng evaluere oppnådde resultater
i strategiarbeidet
n samarbeide med E21, bl.a. om en
hel hetlig strategi innen CO 2
-fangst og
-lagring.
20 OG21 – Olje og gass i det 21. århundre

Strategien er utarbeidet av OG21’s styre og sekretariat
OG21 styre
Morten Loktu – Statoil, Styreleder
Alfred Nordgård – OLF, Nestleder
Ann Christin Gjerdseth – FMC, Nestleder
Terje Eidesmo – EMGS
Remi Eriksen – DNV
Solveig Lysen – Halliburton
Gunnar Wilhelm Syslak – Total
Rune Strømquist – GE Energy
Marion Seiersten – IFE
May Britt Myhr – SINTEF
Anna Aabø – IRIS
Anne Marit Blokhus – Universitetet i Bergen
Svein Bredahl – Aker Solutions
Anne Kjersti Fahlvik – Norges forskningsråd
Kalmar Ildstad – Oljedirektoratet
Sekretariat
Jan Erik Strand – Statoil (Leder)
Aud Alming – Norges forskningsråd
Hanne Marie Nilson – Norges forskningsråd
Rolf Hestenes – Norsk Industri
Observatører
Jostein Dahl Karlsen – Olje- og energidepartementet
Ann Ingeborg Hjetland – Olje- og energidepartementet
foto: Statoil: side 2/6/11/12/15
Shutterstock: side 2/11/15
Design: Agendum AS
trykk: 07 gruppen

OG21 – Olje og gass i det 21. århundre
c/o Norges forskningsråd
stensberggata 26
Postboks 2700 St. Hanshaugen
NO-0131 Oslo
Telefon: +47 22 03 70 00
Telefaks: +47 22 03 70 01
www.og21.org