Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

Mange er drevet på flukt i Nord- Kivu-provinsen i DR Kongo på grunn av væpnet konflikt mellom regjeringen og opprørsgrupper. Foto: UNHCR/S. Schulman 20
RRR TEMA: Kriminell nødhjelp Hvis du bor i et krigsherjet land og er på flukt, trenger du hjelp til å få dekket en del grunnleggende behov, som mat og husly. Du har faktisk rett til slik nødhjelp. Men hvis du tilfeldigvis befinner deg i et område under kontroll av ikkestatlige aktører som er definert som terrorister, risikerer du at nødhjelpen anses som kriminell av noen giverland eller av myndighetene i landet. Begrepet «humanitær tilgang» brukes for å beskrive retten krigsrammede mennesker har til å få tilgang til nødhjelp. I mange situasjoner er hjelpeorganisasjoner de eneste som kan eller vil hjelpe. Dette har ført til at «humanitær tilgang» ofte også brukes for å be skrive hjelpeorganisasjonenes mulighet til å nå frem til og hjelpe dem som rammes av krig og konflikt. Krigens folkerett handler om å redusere lidelse mest mulig, også i væpnet konflikt. Genèvekonvensjonene av 1949 og tilleggsprotokollene av 1977 er de viktigste instrumentene. Sivile har rett til å få dekket grunnleggende behov, som mat og medisiner. Nødhjelpen skal være behovsbasert, gis uavhengig av religiøs, etnisk og politisk tilhørighet og ikke benyttes som ledd i politiske eller militære strategier. Ansvaret for å gi beskyttelse og hjelp til folk i nød ligger primært hos staten. Staters plikt til å gi tilgang til hjelpe organisasjoner varierer noe av hengig av om konflikten er en mellom statlig krig eller en borgerkrig. Hvis situasjonen ikke anses som væpnet konflikt, kan menneskerettighetene likevel tilsi at hjelpeorganisasjoner må få tilby nødhjelp der staten ikke kan eller vil gi god nok beskyttelse. Ulike aktører kan forsøke å hindre humanitær tilgang av flere årsaker og på forskjellig vis. Sivilbefolkningen utgjør ofte målet for dagens krigføring, som er preget av indre konflikter og borgerkrig. Forsøk på å hindre visse deler av befolkningen i å få tilgang til nødhjelp blir en krigsstrategi. Det hender at stater nekter hjelpeorganisasjoner adgang til landet med henvisning til suverenitetsprinsippet. De kan også benytte administrative hindringer som å kreve visum, reise- og arbeidstillatelser, holde tilbake nødhjelp i tollen, stanse bankoverføringer og innføre urimelige gebyrer. Hjelpeorganisasjonene kan også risikere at ikke-statlige aktører anser dem for å stå i ledtog med staten eller for å representere vestlige politiske agendaer, og at hjelpearbeidere angripes. Videre kan kriminelle forsøke å stjele nødhjelpen. I noen tilfeller er det partene i konflikten som stjeler nødhjelpen, og den blir slik en del av «Sivilbefolkningen utgjør ofte målet for dagens krigføring, som er preget av indre konflikter og borgerkrig. Forsøk på å hindre visse deler av befolkningen tilgang til nødhjelp blir en krigsstrategi.» krigsøkonomien som holder det hele i gang. Å sikre menneskers rett til tilgang på nødhjelp har alltid vært vanskelig. Kampen mot terror utgjør imidlertid en ny og viktig utfordring. «Kampen mot terror» I 2011 var det ti år siden 9/11. Balansen mellom beskyttelsen av individers og staters sikkerhet debatteres stadig. Dette kulminerer når grupper klassifisert som terrorister, faktisk kontrollerer landområder. Kontakt med disse gruppene vil da være helt nødvendig for å sikre at befolkningen i områdene de kontrollerer, får tilgang til nødhjelp. Det har vært aksept for at hjelpeorganisasjoner forholder seg til ikke-statlige grupper slik at disse overholder internasjonal rett og gir tilgang til sivile som er i nød. Samtidig finnes nasjonal og internasjonal antiterrorlovgivning og tiltak som i praksis anser nødhjelp i slike områder som støtte til terrorister. På det internasjonale nivået er det særlig to sikkerhetsrådsresolusjoner vedrørende antiterrorisme som er problematiske. Resolusjon 1267 (1999) etablerer et sanksjonsregime rettet mot medlemmer av Taliban og al-Qaida. I alt er det 393 individer og 92 grupper på terroristlisten per januar 2011. Etter 9/11 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1373, som i generelle vendinger forbyr direkte og indirekte støtte til mennesker som deltar i eller gjør terrorhandlinger mulig. Resolusjonene har blitt kritisert blant annet for prosessen med oppføring på terrorlisten, samt muligheten for å strykes. I fjor sa FNs spesialrapportør for terrorisme, antiterrorisme og menneskerettigheter at den fortsatte bruken av disse resolusjonene ikke kan anses som en passende respons på en spesifikk trussel mot fred og sikkerhet. Både FN og andre institusjoner har etter 9/11 understreket at antiterrortiltak må gjennomføres i tråd med menneskerettigheter, flyktningrett og internasjonal rett for øvrig. Et eksempel på hvilke utslag kampen mot terror kan gi i nasjonal lovgivning og rettsystem, så vi i juni 2010. USAs høyesterett avsa da en dom (Holder v. Humanitarian Law Project) som klar- RRR 21
Page 1 and 2: FLYKTNING 2011 REGNSKAPET alt om me
Page 3 and 4: INNHOLD 2011 Foto: Kristin Svorte,
Page 5 and 6: stemmen utenfra Jeg er en av mange
Page 7 and 8: YKTNINGBILDET Flommen i Pakistan ra
Page 9 and 10: RRR Foto: UNHCR/ G. Gordon En strø
Page 11 and 12: Foto: UNHCR/ A. Branthwaite Denne k
Page 13 and 14: Makedonia ■ 10 739 ■ 650 Ukrain
Page 15 and 16: RRR TEMA: De ti mest neglisjerte fl
Page 17 and 18: Foto: REUTERS/Mohammed Ameen, Trust
Page 19: I slutten av april 2011 var bare 36
Page 23 and 24: RRR Foto: UNHCR/© Alixandra Fazzin
Page 25 and 26: RRR TEMA: Utfordringer i EUs flyktn
Page 27 and 28: Foto: REUTERS/Alessandro Bianchi, T
Page 29 and 30: RRR TEMA: Konflikter i urfolksområ
Page 31 and 32: Foto: UNHCR Tule-folket i Colombia
Page 33 and 34: RRR tema: Flyktningkonvensjonen 60
Page 35 and 36: RRR Foto: UNHCR/V. Tan Sivilbefolkn
Page 37 and 38: Nyankomne flyktninger fra Darfur i
Page 39 and 40: MAROKKO TUNISIA AFRIKA RR ALGERIE L
Page 41 and 42: RRR Foto: UNHCR / E. Parsons En eri
Page 43 and 44: AFRIKA R BURUNDI ETIOPIA GABON KONG
Page 45 and 46: AFRIKA R Elfenbenskysten NØKKELTAL
Page 47 and 48: AFRIKA R Etiopia NØKKELTALL > ETIO
Page 49 and 50: AFRIKA R Kenya IGERIA KAMERUN GABON
Page 51 and 52: AFRIKA R Liberia NØKKELTALL > LIBE
Page 53 and 54: AFRIKA R MAROKKO NØKKELTALL > MARO
Page 55 and 56: AFRIKA R Rwanda BENIN TOGO NIGERIA
Page 57 and 58: AFRIKA R senegal NØKKELTALL > SENE
Page 59 and 60: AFRIKA R Somalia NIGER ERITREA NØK
Page 61 and 62: KONGO DR KONGO TANZANIA AFRIKA R S
Page 63 and 64: AFRIKA R Tsjad ALGERIE LIBYA EGYPT
Page 65 and 66: AFRIKA R Uganda TSJAD DJIBOUTI NIGE
Page 67 and 68: AFRIKA R zimbabwe KONGO TANZANIA N
Page 69 and 70: AMERIKA RR CANADA USA MEXICO HAITI
Page 71 and 72:
RRR Foto: Marco Ugarte/AP/Scanpix F
Page 73 and 74:
AMERIKA R Colombia NØKKELTALL > CO
Page 75 and 76:
AMERIKA R Guatemala NØKKELTALL > G
Page 77 and 78:
AMERIKA R Mexico USA NØKKELTALL >
Page 79 and 80:
AMERIKA R Venezuela BELIZE NØKKELT
Page 81 and 82:
ASIA OG OSEANIA RR KIRGISISTAN NORD
Page 83 and 84:
RRR Foto: Soe Zeya Tun/REUTERS/Aler
Page 85 and 86:
OSEANIA R australia INDONESIA PAPUA
Page 87 and 88:
ASIA R Bhutan NØKKELTALL > BHUTAN
Page 89 and 90:
ASIA R india NØKKELTALL > INDIA IR
Page 91 and 92:
ASIA R irak TYRKIA SYRIA LIBANON Ba
Page 93 and 94:
ASIA R israel NØKKELTALL > ISRAEL
Page 95 and 96:
ASIA R jordan DET PALESTINSKE OMRÅ
Page 97 and 98:
ASIA R KIRGISISTAN RUSSLAND NØKKEL
Page 99 and 100:
ASIA R myanmar (burma) NØKKELTALL
Page 101 and 102:
ASIA R nord-korea NØKKELTALL > NOR
Page 103 and 104:
ASIA R det palestinske områdeT DET
Page 105 and 106:
ASIA R syria NØKKELTALL > SYRIA TY
Page 107 and 108:
ASIA R thailand NØKKELTALL > THAIL
Page 109 and 110:
EUROPA RR NORGE SVERIGE RUSSLAND DA
Page 111 and 112:
RRR Foto: Angelos Tzorzinis/AFP/Sca
Page 113 and 114:
EUROPA R ASERBAJDSJAN NØKKELTALL >
Page 115 and 116:
EUROPA R Danmark NØKKELTALL > DANM
Page 117 and 118:
EUROPA R Georgia NØKKELTALL > GEOR
Page 119 and 120:
EUROPA R Italia FRANKRIKE SVEITS Ø
Page 121 and 122:
EUROPA R Kroatia FRANKRIKE SPANIA S
Page 123 and 124:
EUROPA R MALTA ØSTERRIKE SPANIA FR
Page 125 and 126:
EUROPA R Russland NØKKELTALL > RUS
Page 127 and 128:
EUROPA R SPANIA NØKKELTALL > SPANI
Page 129 and 130:
EUROPA R SVerige RUSSLAND NØKKELTA
Page 131 and 132:
EUROPA R Tyrkia NØKKELTALL > TYRKI
Page 133 and 134:
EUROPA R ungarn NØKKELTALL > UNGAR
Page 135 and 136:
RRR På flukt verden over Land Folk
Page 137 and 138:
RRR Land Folketall (mill) 1) Gjenno
Page 139 and 140:
RRR Land Folketall (mill) 1) Gjenno
Page 141 and 142:
RRR Land hvor flest mennesker er dr
Page 143 and 144:
RRR Viktigste opprinnelsesland for
Page 145 and 146:
RRR Internt fordrevne fordelt på v
Page 147 and 148:
RRR Asylsøkere til industriland, 2
Page 149 and 150:
RRR Asylsøkere til Norge i 2010 et
Page 151 and 152:
RRR Antall fordrevet som følge av
Page 153 and 154:
RRR Antall rapportert hjemløse Ant
Page 155 and 156:
RRR Tall på internt fordrevne komm
Page 157 and 158:
RRR FN-konvensjonen om økonomiske,
Page 159 and 160:
Land som er tilsluttet FNs flyktnin
Page 161 and 162:
RRR Flyktningkonvensjonen: FNs Konv
Page 163 and 164:
Tilbakevending: Innebærer at en fl
Page 165 and 166:
Georgia Gir informasjon, rådgivnin
Page 167 and 168:
NOTATER 167
Page 169 and 170:
RRR 169
Page 172:
FAKTA ANSVARLIG REDAKTØR: Elisabet
show all

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?