Untitled

Det ligger i blodet
For Per Saksvoll, fagarbeider hos Strukton Rail, finnes det
ikke noe reelt alternativ til banemontørjobben på jernbanen.
”Jeg trives på jernbanen og det er
dette jeg kan,” sier Saksvoll som
begynte på jernbanen i 1980. ”De
søkte etter aspiranter, og vi var av de
siste som ble tatt inn.”
Det ble rekruttert lite til jernbanen i
årene etter 1980, men nå rekrutteres
det igjen for å imøtekomme satsningen
på jernbanen. ”Jeg merker at det
satses,” sier Saksvoll. ”Det er mye
mer satsning nå enn på slutten av 80tallet.
Da brukte de ikke penger og
reparasjonene ble bare klatt i klatt. Det
må bygges nytt om det skal bli noe,
og nå blir alt skiftet.”
Som banemontør jobber Saksvoll med
selve infrastrukturen bestående av
skinner, sviller, ballast og drenering.
”Vi jobber med skinnegående materiell:
trikk, t-bane og tog,” sier Saksvoll. ”Det
er ikke materiellmessige forskjeller,
men det er litt annerledes med sikkerhetsvakter.
På t-banen er for eksempel
ikke jernbanens hovedsikkerhetsvakt
godkjent. De har sitt eget folk.”
I tillegg til å være banemontør, er
Saksvoll også godkjent hoved-
sikkerhetsvakt og fører av skinnetraktorer.
Saksvoll sier han har sett
mange forandringer på jernbanen
siden han begynte, blant annet på
materiellet.
”Nå veier en betongsville 250 kg, to
menn kan ikke løfte den,” sier Saksvoll.
”Vi har fått nye tyngre redskaper og
nye maskiner, men vi bruker også
mye håndverktøy, spett og slegge.”
Som banemontør jobber Saksvoll
skift og gjerne natt, ettersom det da
er mindre trafikk på sporet. ”Det er
en fin jobb og variert,” sier Saksvoll.
”Det er mye forskjellig, spesielt for
oss som jobber på anlegg. Vi reiser
dit jobben er. Gutta som søker seg til
kontoret søker seg gjerne ut igjen.
Det er så mye bedre å jobbe ute. Det
ligger i blodet.”
31