Pressemelding - SIFO

Pressemelding
April 2009
Sunnhetsmerking kan bli til stor hjelp
Ikke-vestlige innvandrerkvinner stiller seg positive til sunnhetsmerking av mat. De er
opptatt av at maten skal være sunn og de handler mange matvarer fra produktgrupper som
merkeordningen vil omfatte. Helsestasjoner, sykehus og møteplasser i bydelen kan være
gode arenaer for dialog og kostholdsinformasjon.
Dette viser SIFO rapporten Ikke vestlige forbrukere og sunnhetsmerking av næringsmidler
skrevet av Gun Roos og Mari Rysst. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Mattilsynet og er basert
på observasjoner i dagligvarebutikk og kvalitative intervjuer av 10 innvandrekvinner i Alna bydel
i Oslo. Målet med studien er å se hva sunnhetsmerket Nøkkelhullet kan bety for matvalg og
handlevaner hos innvandrerkvinner.
Handlevaner:
De fleste av kvinnene som deltok i studien handlet melk, brød og fersk frukt og grønnsaker flere
ganger i uken i nærbutikken. Kvinner med pakistansk bakgrunn handlet i tillegg pakistanske
matvarer i ”innvandrerbutikker”. Kvinnene handlet på rutine og så på pakningene for å se etter
holdbarhet og pris. Muslimske kvinner så etter ingredienser på nye produkter og de kjente til
halal-merket. Mange av kvinnene svarte at de valgte mat ut fra sunnhet og kvalitet fremfor pris,
selv om noen sa at pris var viktigst. De fleste assosierte sunn mat med frukt, grønnsaker og fisk
og de tenkte på at maten ikke skulle inneholde for mye fett.
De hjemmeværende kvinnene sa at de ofte hadde ansvar for denne type innkjøp, men menn kan
også bli sendt for å handle. Kvinnene og mennene handlet ofte sammen under storhandlingen
som gjerne skjer en gang i måneden, eller hver tredje måned med bil.
Matvaner og tilberedning
Kvinnene sa at familiene spiste minst ett felles måltid hver dag. Det var kvinnen som hadde
hovedansvar for matlagingen, men mennene var interesserte og tok del i matlagingen. Det var en
tendens til at unge menn laget ”norsk” mat (fisk, taco og pizza) mens kvinnene sto for det mer
”tradisjonelle”. Kvinnene la vekt på hva barna ønsket å spise og hva som var sunt.
Positive til sunnhetsmerking
Det var kun to av kvinnene som hadde sett sunnhetsmerket Nøkkelhullet før og kun en av dem
som visste hva det betydde. Nøkkelhullsordningen var ennå ikke offisielt lansert da
undersøkelsen ble gjennomført. Etter at kvinnene fikk forklart hva det innebar at matvarer var
merket med Nøkkelhull var de positive og sa at de skulle se etter dette merket neste gang de
handlet. Studien indikerer at kvinnene handler mange matvarer fra produktgrupper som
merkeordningen vil omfatte.

Informasjon om sunnhetsmerking
Undersøkelsen viser at det hovedsakelig er kvinnene som står for handling og matlaging. Det er
derfor viktig å nå kvinnene med informasjon om Nøkkelhullet. Deltagerne selv nevnte norskkurs,
plakater, reklame rett i postkassen og TV, som steder det var naturlig å få opplysninger om
sunnhetsmerket. Videre kan helsestasjoner/sykehus, møteplasser i bydelen (som åpen barnehage)
trolig også være gode arenaer for dialog og kostholdsinformasjon. Kvinnene sa at de sprer
informasjon og oppskrifter videre til andre kvinner. Kvinnene i studien hadde begrensede norsk
kunnskaper og gav inntrykk av at de ikke leste norske aviser eller så på norsk TV. Det kan derfor
være viktig med informasjon på forskjellige språk.
Les mer:
Gun Roos & Mari Rysst (2009). Ikke vestlige forbrukere og sunnhetsmerking av næringsmidler.
Oppdragsrapport nr.1-2009, Oslo, SIFO
Kontakt:
Gun Roos
Tlf: 22 03 35 65
e-post: gun.roos@sifo.no
Mari Rysst
Tlf: 22 04 35 52
e-post: mari.rysst@sifo.no