Pressemelding - SIFO

Pressemelding - juli 2004
Unges forbruk - mest på nytelse
Ungdom bruker mest penger på nytelse
De unges forbruk handler mye om sosiale aktiviteter og opplevelser som konsumeres i offentligheten,
en tur på kino, en øl eller en cappuccino, en SMS eller to, leie av en video osv. De største beløpene
går til alkohol, sigaretter og snacks. Å være ung innebærer å være på vei mot voksensamfunnet og
vekk fra foreldrehjemmet. Denne offentligheten har etter hvert blitt kommersialisert – det er få
gratisarenaer. Dette bidrar til at ungdommens forbruk ikke bare blir høyt, men også synlig.
Dette viser SIFO-rapporten Den kommersielle ungdomstiden av forskningsleder Ragnhild Brusda. L.
Datamaterialet i rapporten er hentet fra undersøkelsen ”Ung i Norge 2002” som er administrert og
samlet inn av NOVA i 2002. I underkant av 12.000 elever i ungdomsskolen og videregående har svart
på et omfattende spørreskjema hvor mange problemstillinger inngikk. Denne rapporten handler om det
som har med forbruk å gjøre. Utgangspunktet er et spørsmålsbatteri som omfattet 22 ulike
forbruksposter, og hvor elevene ble bedt om å svare på hvor mye penger de hadde brukt på disse
siste måned.
Ungdom bruker penger på nytelse og sosialitet
De fleste ungdommer bruker penger på snacks, og en stor del av dem er innom kafeer og snackbarer
en eller flere ganger i løpet av en måned. Hele 72% har brukt penger på mobiltelefon den siste
måned. På fjerdeplass kommer klær. Deretter følger pengebruk på en rekke aktiviteter som ungdom
gjerne deltar i sammen med jevnaldrende. Ofte handler det om kjøp av underholdning og opplevelser;
som kino, video, musikk, magasiner, diskoteker osv.
Klær er den forbruksposten det brukes mest penger på. Deretter følger mobiltelefon, snacks, alkohol,
sigaretter og motorkjøretøy. I gjennomsnitt brukte ungdommene i studien 480 kroner i måneden på
klær.
Forbruket øker med økende alder
I overgangen mellom ungdomsskole og videregående gjør forbruket et stort hopp. Dette gjelder særlig
det nytelsesorienterte forbruket som handler om alkohol, sigaretter, mens også det sosialt orienterte
forbruket og ikke minst penger til motorhold. De to første årene i ungdomsskolen er forbruk knyttet til
utseendet den største forbruksposten.
SIFO-analysen viser også at gutter og jenter ikke bare har et ulikt forbruksnivå, men også at de bruker
penger på ulike ting. Guttene bruker i gjennomsnitt vel 550 kroner mer i måneden. Klær og sminke er
det eneste området der jentene bruker mer penger enn guttene. Dette er et tradisjonelt
forbruksområde for jenter, og sammenfaller med en rekke andre undersøkelser.
Utseende og motorhold er to forbruksområder som er klart kjønnsrelatert. En større andel jenter
bruker penger på det første, mens guttene dominerer på motorhold. Selv om en like stor andel gutter
og jenter bruker penger på underholdning og sosiale aktiviteter så har guttene et betydelig høyere
forbruksnivå. Det ser ut til at det gamle mønsteret gjelder ved at guttenes forbruk er med relatert til hva
de kan gjøre med kroppen, mens jentene på sin side er mer opptatt av å bruke den som display.
Guttenes høyere forbruk tyder på at foreldrene er mer villige til å gi guttene penger enn jentene.
Popularitet øker forbruket
Det ser også ut til at forbruket øker parallelt med urbaniseringsgrad, men at foreldrenes
sosioøkonomiske status har relativt liten betydning for forbruksnivået.
De ungdommene som er mest sammen med en fast gjeng har det høyeste forbruket. Dette gjelder på
alle forbruksområdene. Et gjennomgående trekk i analysen er at forbruket ser ut til å øke parallelt med

hvor populær man mener at man er. Det er relevant (fristende) å stille spørsmål om popularitetens
pris, om man er populær fordi man har et høyt forbruk, eller om populariteten så og si tvinger en ut i
flere og ulike forbruksaktiviteter. Kjøpepress og gruppepress er mulige mekanismer som ligger bak,
men det er også mulig at de som er sammen med en fast gjeng og som er populære, også har flere
tilbud om aktiviteter og deltakelse, og at dette avspeiler seg i større kostnader og høyere forbruk.
Å oppholde seg på såkalte kommersielle arenaer ser derfor ut til å være et uttrykk for en større
tiltrekning mot den kommersielle kulturen, sier Ragnhild Brusdal.
For mer informasjon
Ragnhild Brusdal (2004): Den kommersielle ungdomstiden. En studie av forbruket til elever i
ungdomsskolen og videregående skole. Fagrapport nr. 6- 2004, Nydalen, SIFO
Ragnhild Brusdal (2004):Kommersiell oppvekst. Prosjektnotat nr. 7- 2004, Nydalen, SIFO
Kontakt
For ytterligere informasjon kontakt
Ragnhild Brusdal tlf: 22 04 35 60