BiG Business:Verdens rikeste mann og norske milliardærer vil selge ...

14 nyheter |Bergens Tidende onsdag 21. mars 2012Milliardærer og gigantselskKvotehandelenmed et hundretalls milliarder i potten, har lokketnoen av Norges og verdens rikeste til klimamarkedet.N O R G EArve JohnsenStyreleder og partner i selskapetCarbon Limits. Den tidligereStatoil-toppsjefensatser blant annet påprosjekteri NigeriaHalvor HoltaTinfos-eier. Småkraftutbygger i Norge.Prosjekter på den indonesiske øyenSulawesi. 1 kraftverk i drift.Planer om et nytt prosjekt til1,2 milliarder kroner.Formue: 1,156 milliarder kronerN I G E R I AP A N A M AU G A N D AI N D O N E S I AT A N Z A N I AKjell IngeRøkkeMedeier i det norskeselskapet Green Resourcessom satser hundrevisav millioner kroner påskogplanting i Afrika.Selskapet vil selge klimakvoterfra plantasjer i Uganda og Tanzania.Formue: 7,9 milliarder kronerTom VidarRyghEn av hovedaksjonærenei GreenResources. Tidligere Orklasjefog styreleder i TelenorPetter Preben WilhelmsenErikBøhlerAksjonær iGreen Resources.Investor. Formue: 103millioner kronerAksjonær i Green Resources. Shippingarving1,156 milliarder kroner i formue (2009)Oljeselskaper, deler av industrien og flyselskaper i Norge som er kvotepliktige, kan kompensere for høye utslipp ved kjøp av kvoter gjennom EUs kvotehandelssystem. De kan også kjøpe kvoter (utslippskreditter) for deler av utslippene fra prosjekter i u-land. Staten kjøper alle sine kvoter gjennom dette systemet, som kalles CDM ogBIG BUSINESS: Verdens rikeste mann og norskemilliardærer vil selge klimakvoter. Slik vil de tjenepenger på manglende utslippskutt i rike land.Multimillionærer og flere avverdens største selskaper investereri alt fra treplanting i Tanzaniatil svære vannkraftprosjekteri u-land. Når prosjektene ergodkjent av FN, får eierne selgeutslippskreditter, best kjent somklimakvoter. Systemet er basertpå at det finnes investorer somtror de kan tjene penger på salgav kvotepapirene.Inntektene herfra kommer påtoppen av det aktørene innkassererpå kraftproduksjon ellerfor eksempel salg av afrikansktømmer.Som BT skrev sist søndag, stillerflere eksperter seg tvilende tilklimaeffekten ved disse prosjektene.Den bekymringen stanser ikkeinvestorer og multinasjonalefinansinstitusjoner fra å kaste segut i jakten på kvoter og utsiktertil potensielt god inntektsstrømi mange år.Kjell Inge Røkke er gjennomselskapet TRG AS medeier i GreenResources, et norsk selskap somsatser på storstilte skogplantasjeprosjekteri Afrika. Selskapethar investert over 600 millionerkroner i Afrika. I løpet av få år erGreen Resources blitt det størsteskogselskapet på kontinentet.Selskapet har allerede inngåttkontrakt med Finansdepartementetom salg av 390.000 klimakvoterfra et skogplantingsprosjekti Tanzania. Prosjektet venter pågodkjenning i FN. Selskapet hartidligere fått grønt lys til å selgeslike utslippskreditter fra plantasjevirksomheti Uganda.Røkke er ikke den eneste næringslivstoppeni Green Resources.Tom Vidar Rygh er en av de størsteaksjonærene. Den tidligereTelenor-styrelederen er inne påeiersiden sammen med finansmannenErik Bøhler. Også shippingarvingog milliardær PetterPreben Wilhelmsen er aksjonær.– Vi ser ikke på karbonkvotersom inntekter, men som investeringstilskudd.Jo mer vi tjener påkarbon, desto mer vil vi plante,sier selskapets grunnlegger MadsAsprem til Bistandsaktuelt. Dentidligere Høyre-politikeren eierrundt 20 prosent av aksjene, ogdriver selskapet fra London.Også offentlig eide selskapersom Statkraft vil ha en bit avkvotemarkedet. Selskapet satserbåde på vannkraftprosjekter iu-land og på kommersiell handelmed karbonkvoter.Det private vannkraftselskapetTinfos er med sine 35 prosjekter,deriblant i Lindås og Voss, en avNorges største aktører på småkraftverk.Nå satser hovedeier ogmilliardær Halvor Holta på kraftutbyggingi Indonesia.Et prosjekt på øyen Sulawesi erallerede satt i drift, og de norskeutbyggerne har i en e-post tilFinansdepartementet forhørt segom staten kan være interessert ikjøpe selskapets utslippskreditter.Nå vil Tinfos bygge et ti gangerstørre vannkraftprosjekt på110 MW til 1,6 milliarder kroner.– Kvoteinntektene er et betydeligbidrag til økonomien idisse prosjektene, sier Holta tilBT.Selskapet Carbon Limits, dertidligere Statoil-sjef Arve Johnsener styreleder, har satset påklimakvoteprosjekter i flereland, deriblant i Nigeria.De norske aktørene er ennåferskinger i markedet, og harikke begynt å tjene penger påsalg av utslippskredittene.For U-landskvoter som utstedesav FN, er prisen nå nede på historiskbunn-nivå på rundt femeuro. Det er mer enn en halveringav prisnivået på ett år. Prisrasethar imidlertid ikke sattnoen stopper for investorenesjakt på stadig nye prosjekter.Bare i februar ble det levert inn250 søknader til FNs klimasekretariat.Analyseselskapet Point Carbonforventer at det vil bliomsatt rundt 2,2 milliarder FNautoriserteutslippskreditter iår. Fra neste år kommer EU, somer den desidert største aktøren imarkedet, ikke til å godkjennekvotekjøp fra prosjekter somer igangsatt etter 2012. Unntaketer for prosjekter i de minstutviklede landene, i første rekkeafrikanske land.

Bergens Tidende onsdag 21. mars 2012| nyheter15aper jakter på kvoteprofittLakshmi MittalEier verdens største stålprodusent.En av klodens rikeste, håver inn på klimakvoter.Anslått formue: 120 milliarder kronerCarlos SlimVerdens rikeste mannFlere av verdens størstebanker og selskapersatser stort på salg avklimakvoter fra prosjekteri utviklingslandEksempler:Goldman SachsMorgan StanleyJP Morgan Chase & CoBarclays BankP A N A M AFormue: 420 milliarder kroner.Vil selge klimakvoter fra kontroversiellevannkraftprosjekter i Panama.1 kvote = lov til å slippe ut1 tonn CO 2(karbondioksid)Disse kvotene kan kjøpes ogselges fritt på markedet.Fotogrunnlag: Scanpix, AP Photo,Aftenposten, BT, Varden© Illustrasjon: Bente Ljoneser underlagt FN.– Vi regnerderfor medet voldsomt rush for åfå godkjent prosjekter i år, sierPeer Stiansen, norsk medlem avstyret i FN som behandler allesøknader om klimakvoteprosjekterunder den grønne utviklingsmekanismen(CDM).De norske kvotejegerne er baresmåfisker sammenlignet mednoen av de globale rikingenesom også satser på prosjekterunder FNs grønne utviklingsmekanisme,forkortet til CDM (CleanDevelopment Mechanism).Verdens rikeste mann, CarlosSlim, er én av de nye karbonkremmerne.Slim har ifølge densiste Forbes-listen en formue pårundt 420 milliarder kroner.Verdiene er samlet gjennom ettilnærmet monopol på telekommunikasjoni Mexico, samt eierskapi Latin-Amerikas størstemobiltelefonselskap, AméricaMóvil.Slim vil nå satse på vannkraftutbygging,og har søkt om retttil å selge FN-utstedte karbonkreditterfra to utbyggingsprosjekteri PanamaPå listen over aktører som ifagmiljøet omtales som «CarbonFat Cats», finnes også stålmagnatenLakshmi Mittal som i enårrekke har vært inne på listenover verdens ti rikeste.Han er eier av ArcelorMittal,verdens største stålprodusent.Selskapet sitter på enormemengder overskuddskvoter somer tildelt gjennom EUs sjenerøsekvotesystem ETS. Selskapet mottarflere gratiskvoter enn det selskapettrenger for å dekke egneutslipp. ArcelorMittal solgte slikeutslippstillatelser for nær halvannenmilliard kroner på markedeti 2010, ifølge organisasjonenSandbag.Også de styrtrike indiske familieneTata og Ambani er gjennomsine virksomheter involverti CDM-markedet.SPILLET OM KLIMAKRONENEATLE ANDERSSONEYSTEIN RØSSUMBENTE LJONES (grafikk)LASSE LAMBRECHTS (research)klimakvoter@bt.noStaten og norske selskaper kjøper klimakvoter for milliarder avkroner fra u-land. Slik vil regjeringen holde sine klimaløfter, og slikgjør norsk industri opp for sine utslipp. I regjeringen er det strid omrike Norge skal kjøpe enda flere kvoter i utlandetfor å slippe større utslippskutt her hjemme.Bergens Tidende har kartlagt alle norskekvotekjøp, og vil i en serie artikler granskebruken av de norske klimamilliardene. Hvorblir kvotene kjøpt, og hvem får pengene?Hvor sikkert er det at kuttene er reelle? Oghvordan sikrer norske investorer seg enbit av denne milliardbusinessen?På bt.no kan du studere alle de rundt250 prosjektene der Norge har kjøptseg god klimasamvittighet.J. W. Eides Stiftelse har gitt økonomiskstøtte til gjennomføringen av reportasjeprosjektet.For finansindustrien erkarbonkreditter for lengstblitt big business. Multinasjonalebanker kjøper seg inn i alt fravindparker i India til utslippsfriegrisefarmer i Latin-Amerika.De går tidlig inn som investoreri slike u-landsprosjekterog sikrer seg retten til å kjøpekarbonkreditter. Kvotene blirderetter solgt med fortjenestetil selskaper i i-land som erpålagt å kompensere for egneutslipp.Størst av alle i dette markedeter EcoSecurities, som tilbyrkreditter fra prosjekter i rundt40 land. Selskapet ble solgt tilverdens største bank JPMorganChase & Co for 1,3 milliarderkroner i 2009. Også finanstungvekteresom Goldman Sachs,Deutsche Bank og Morgan Stanleyhar funnet ut at karbonhandeler en smart forretningsidé.Her i landet kjøper Finansdepartementetom lag tre millionerkvoter fra til sammen 75prosjekter gjennom den britiskestorbanken Barclays.