08.07.2015 Views

Minst 120 000 frivillige i folkekirken. Forsker: Mest eldretreff.

Minst 120 000 frivillige i folkekirken. Forsker: Mest eldretreff.

Minst 120 000 frivillige i folkekirken. Forsker: Mest eldretreff.

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

• reportasjeleder Trygve Jordheim• kristenliv@vl.no• tips til avdelingen: 22 310 381• flere nyheter på vl.no/kristenlivkristenlivØnsker paven som felles overhode■■TYSKLAND: Protestantiskekirkeledere mener paven skalvære ledere for alle kristne. Denframtredende biskopen UlrichFischer innrømmer at forslagetkan vekke anstøt blant protestanter,men påpeker at ideenkan bringe det økumeniskesamarbeidet videre. Tidligerehar også Bayerns øverste protestantiskebiskop, JohannesFriedrich, foreslått at pavenskal gis «en innskrenket anerkjennelsesom talsmann for verdenskristne i enhetens tjeneste»,skriver Kristeligt Dagblad.Den katolske teologiprofessorenOtto Hermann Pesch er overbevistom at kirkene en gang iframtiden blir nødt til å ta stillingtil spørsmålet om et fellesoverhode.Vårt LandLags-■ungdomtar pengeskippertakMartin Eikelandmartin.eikeland@vl.no 38024220Skoleelever tar tak for å retteopp økonomien i Laget.– Vi fikk et underskudd i fjor.Det er budsjettert med underskuddi år også. Noe må gjøresfor å få økonomien i balanse,sier kommunikasjonsrådgiverGuro Louise Abrahamsen iNorges Kristelige StudentogSkoleungdomslag (Laget).Tusenlapp. Budskapet om dendårlige økonomien har nåddskoleungdommene. En egen«Gi tusen»-aksjon skal retteopp noen av skjevheten.– Sammen med noen andreungdommer har jeg vært medpå å opprette et Facebook-arrangementfor å få inn merpenger, sier Daniel Thelle(18), selv landstyremedlem iLaget.Målet er å få inn 324.<strong>000</strong>kroner. For å få fart på aksjonen,har de satt 1.<strong>000</strong> kronersom gavebeløp.– Det er ikke tvil om atmange vil være med på å reddelagsøkonomien, sier Thelle,som håper at det ennå skalmelde seg flere givere. Til nåer i overkant av 110.<strong>000</strong> betaltinn som følge av Facebook-aksjonen.135 har meldt seg inni gruppen som deltar i tusenlapp-aksjonen.– Mer enn 1.100 personerhar ennå ikke har svart, så vihåper at vi skal få inn mye merpenger.Skoleelever. – Hvem er giverne?– Siden dette er en aksjonpå Facebook, regner jeg medat det er mest skoleelever ogstudenter som bidrar. Men deter sikkert noen litt eldre somogså «gir tusen», sier DanielThelle.– Det er prisverdig at ungdommeneselv ønsker å ta ettak for å skaffe nok penger tilLaget, sier Guro Louise Abrahamseni Laget.<strong>Minst</strong><strong>120</strong>.<strong>000</strong><strong>frivillige</strong>i <strong>folkekirken</strong>Jan Arild Holbekjan.arild.holbek@vl.no 22 310 439Hver ansatt iDen norske kirkesamarbeider med40 <strong>frivillige</strong> i løpetav et år.Den norske kirkes menigheterhar rapportert om <strong>120</strong>.<strong>000</strong> <strong>frivillige</strong>medarbeidere i årets løp,viser en ny rapport.– Kirken er helt avhengig av<strong>frivillige</strong> og ubetalte medarbeidere.Frivillig tjeneste har ofteå gjøre med et brennende engasjement.Jeg stiller opp medglede, sier Ingrid Marie DaleThelle.Hun er en av mange kirkeligeTordenskiolds soldater. Thelle ■er barne- og ungdomsleder iHaugerud menighet i Oslo.Der har hun stilt opp som frivilligsiden familien flyttet ditfor 20 år siden.– Drøyt hundre tusen personeraktivisert i Den norske kirkemå sies å være et høyt tall.Røde Kors i Norge har for eksempel27.<strong>000</strong> <strong>frivillige</strong>, sierKIFO-forsker Hans Stifoss-Hanssen til Vårt Land. Hanhar ledet arbeidet med Dennorske kirkes tilstandsrapportfor 2010.Rapporten som bygger påinnrapporteringer fra menighetene,inneholder også tall omkirkelig frivillighetsinsats.Feil og mangler. Men Stifoss-Hanssen sier at det er mangefeil og mangler i dette materialet.– Omfanget av innsats fraubetalte medarbeidere er utvilsomtlangt større i kirken enndet som fremgår av statistikkene.Det omfattende frivillighetsarbeidknyttet til de kristeligeorganisasjonenes arbeidblir for eksempel ikke dokumenterther. Bare tenkt på demange som har et engasjementi kristne barne- og ungdomsorganisasjoner,uten at dette blirregnet med i menighetenes rapportering.Når det gjelder diakonaltarbeid er det også myesom mangler, påpeker HansStifoss-Hanssen.40 <strong>frivillige</strong>. Utfra rapporteringentil menighetene i Dennorske kirke er det <strong>120</strong>.<strong>000</strong>personer som bidrar med størreeller mindre innsats innengudstjenestearbeid, barne- ogungdomsarbeid, diakoni, komiteer,utvalg og dugnader iløpet av året.<strong>Forsker</strong>en knyttet til StiftelsenKirkeforskning har kommetfram til at hver kirkeansatt somleder virksomhet overfor medlemmer(ca. 2.500 av Den norskekirkes ansatte) i gjennomsnittsamarbeider med over 40<strong>frivillige</strong> i løpet av ett år.Grasrotarbeid. Ingrid MarieDale Thelle er ett av mange eksemplerpå menighetsmedlemmersom bruker store deler avfritiden på arbeid i sin lokalemenighet.– Jeg har vært med i Haugerudmenighet siden vi flyttet hiti 1990. Først ble jeg med i etvoksenkor, der jeg spilte piano.Så var jeg søndagsskolelæreri 14 år. I fem år spilte jegpiano med barnegospelkoret,og siden 2002 har jeg vært lederi Amigosklubben for barn i10-13-årsalderen, forteller lærerensom bevisst har prioritertgrasrotengasjement fremfor åvære med i menighetsråd ogandre kirkelige beslutningsorganer.Bortsett fra vervet sommedlem i menighetens barneogungdomsutvalg.– Hvorfor har du sagt ja til altdette <strong>frivillige</strong>, ubetalte arbeidet?– Vi ser at kirken trenger <strong>frivillige</strong>,og vi har et sterkt engasjementfor at barna og ungdommeneskal få gode tilbud.Jeg har prioritert å være lederi nærkontakt med barn og unge.Det har vært meningsfylt oggøy, også fordi jeg er blitt kjentmed mange i nærmiljøet, – bådevoksne og barn, svarer IngridMarie Dale Thelle.Samspill? – Hvordan har duopplevd samspillet og oppfølgingenfra menighetens ansatte?– Jeg har fått mye takknemlighetfor mine bidrag. Det følesalltid godt når noen ser deten gjør. Samarbeidet med andre<strong>frivillige</strong> har også vært veldiginspirerende. Det er man-side 12 – VÅRT LAND – mandag 10. januar 2011Presentasjon: Randi Hegle


Knuste kirkeruter i rusTo personer ble natt til torsdag pågrepetfor å ha knust flere ruter i Røakirke i Oslo. Kirketjener Faulus Korkuncog familien som bor i kirkenstjenestebolig, våknet klokken 04.00av lyden av ruter som ble knust.– Det var en forferdelig skremmendeopplevelse, sier Korkunc tilakersposten.no.Han fikk øye på to tilsynelatendesvært berusede personer utenfor bygningen.Først knuste de vinduet påbadet til tjenesteboligen og påførteskader på døren til menighetssalen.Til slutt gikk de løs på inngangsdørentil kirken. Korkunc ringte politietsom en halv time senere haddede to mennene i sin varetekt.– Begge mennene innrømmetskyld, forteller kirketjeneren.Det skal ikke være første gang atmenigheten opplever hærverk motkirken. Senest julaften tok Korkuncnoen ungdommer på fersken i det dekastet ølflasker på kirken. De stakkfra stedet da kirketjeneren ropte tildem. Vårt Landom trosopplæring■■Willow Creek Norge har sikret segReggie Joiner som innleder underOrangekonferansen som arrangeres iSandnes 12. og 13. februar. Han var blantannet sentral i oppbyggingen av barneogungdomsarbeidet i North Point CommunityChurch i Atlanta. Norge er detførste landet utenfor USA som han besøkerfor å fortelle om tankene som liggerbak Orange, som innebærer at foreldreog kirke samarbeider tett om trosopplæring.Vårt Land<strong>Forsker</strong>: <strong>Mest</strong> <strong>eldretreff</strong>Jan Arild Holbekjan.arild.holbek@vl.no 22 310 43918.<strong>000</strong> <strong>frivillige</strong> er involvert idiakonale arbeid i Den norskekirkes menigheter, viser denferske rapporten.– Men årsstatistikken yterikke den diakonale aktiviteteni Den norske kirkes menigheterfull rettferdighet, der den primærtfanger inn ulike formerfor eldrearbeid og samtalegrupper,sier KIFO-forskeren.Hans Stifoss-Hanssen menerat diakoni er et felt der Dennorske kirke er særlig avhengigav <strong>frivillige</strong>.Ingrid Marie Dale Thelle (t.v.) er en kirkelig Tordenskiolds soldatsom bruker store deler av fritiden på frivillig tjeneste i Haugerudmenighet i Oslo. Her ordner hun med pizza til deltakerne påmenighetens Amigos-klubb sammen med trosopplæringslederMaylen Nupen.Foto: Heidi Marie Lindekleivge oppgaver som ikke alltid erlike synlige, men som er utroligviktige for at fellesskap skalbli gode. Men det har også værtperioder da tilbakemeldingenehar vært færre, og da har jeg føltmeg litt alene. At menighetensbarne- og ungdomstilbud harvært og er knyttet til ulike organisasjoner,har jeg også opplevdsom en styrke. Organisasjonenehar også gode fellestilbudtil barna, slik som leirer der enkan møtes fra ulike menigheterog områder, og oppfølging avlederne – noe kirken ikke harhatt, svarer den utholdende menighetsbyggeren.Eldretreff. Eldretreff står sterkestav diakonale tiltak som errapportert.Dette tilbudet eksisterer imer enn halvparten av Dennorske kirkes menigheter.– Det er ikke dumt å brukeenergi på eldrearbeid. MenDiakoniplanen for Den norskekirke fra 2008 definerer diakonisominkluderende fellesskap,nestekjærlighet, kamp forrettferdighet og vern om skaperverket.Spørreskjemaet somligger til grunn for tilstandsrapporten,er derimot preget avoppmerksomhet på virksomhetblant eldre og sørgende. Diakoniblir her forstått for smalt,bemerker Stifoss-Hanssen.– Tenk på all den verbale kirkeligebekymringen for samliv«Kirken er heltavhengig av<strong>frivillige</strong> ogubetaltemedarbeidere»Ingrid Marie Dale Thelle,frivillig medarbeiderog skilsmisser. Utfra dette tallmaterialetå dømme gjøres detlite for å styrke samlivsarbeid.Det er også rapportert lavt volumfor innvandrerarbeid oginternasjonal diakonalt engasjementi menighetene, oppsummererKIFO-forskeren.En av fem uten tilbud. 20 prosentav menighetene i Den norskekirke har ikke rapportertat de har diakonale tilbud, ogDiakoni er et felt der Den norske kirke er særlig avhengig av <strong>frivillige</strong>medarbeidere, mener Kifo-forsker Hans Stifoss-Hanssen.Foto: Vårt Land /arkiv42 prosent har ikke tilbud utoverde faste svaralternativenei spørreskjemaet (<strong>eldretreff</strong>,samlivsgrupper og sorggrupper).I tillegg har menighetene anledningtil å krysse av for «andretilbud», og til å beskrivemed egne ord hva disse består i.En titt på den siste kategorieni rapportskjemaet, «andre tilbud»,gir et mer nyansert bildeav virksomhet og tilbud i menighetene.58 prosent av menighetenehar svar at de har andrediakonale tilbud.«Omfanget avinnsats fra ubetaltemedarbeidere erutvilsomt langtstørre i kirken enndet som fremgårav statistikkene»Hans Stifoss-Hanssen,forskerBabysang og dans. – Det omfattertradisjonsrike tiltak sominstitusjonsbesøk, andakter ogbesøkstjeneste, og nyere tingsom turgrupper, babysang ogdans. De mange punktene somher oppgis omfatter en megetstor variasjon og bredde, somviser både kreativitet og lokaltengasjement hos menighetene.Det er sangkveld i fengselet,fisketur med innvandrere, gatefest,kvinneforum, matutdeling,fot- og hårpleie, dugnadpå kirkegården, lystenning etterulykker, oppsummerer Stifoss-Hanssen.En god del menigheter harogså samlinger for bestemtemålgrupper som ofte kan oppfattessom utsatte: Menneskermed psykiske lidelser, menneskermed angst, ensomme/enslige,innvandrere, innvandrerkvinner,samlinger for etterlatteog bestemte grupper eldre.Stavanger og Oslo best. Kifoforskerenhar merket seg at deter stor variasjon i mengden diakonalvirksomhet fra bispedømmetil bispedømme.– Oversikten viser at Stavangerog Oslo har flest diakonalevirksomheter pr. menighet. Atdet er flest slike tilbud her måsees i sammenheng med at dissebispedømmene også hadde54 av de 220 diakonene som nåer ansatt i Den norske kirke.Tallet på diakoner ansatt iDen norske kirke har vært uendretsiden 1999.VÅRT LAND – mandag 10. januar 2011 – side 13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!