Rudolf Steiner: Eurytmioppførelser i Kristiania 1921

EURYTMIer det likesom i det musikalske når det gjelder eurytmien– i det musikalske, der tone følger ettertone. Slik er det også her, bevegelse slutter seg tilbevegelse. Hvordan den ene bevegelse fremgår avden andre er viktigere enn den enkelte form.Dette som det første, mine ærede tilstedeværende,angående den side av vår eurytmi som her fremforalt skulle fremheves, nemlig den kunstneriske side.Men denne eurytmi har dertil en annen side,nemlig en medisinsk-terapeutisk. Den er alleredeunder utvikling ved våre institutter i Dornach ogStuttgart. Da alt det som her opptrer av mennesketsbevegelser hentes frem av den menneskeligeorganisme, kan man også forme bevegelser somfullt ut er et middel til å fremme menneskets sunnhet.Det er ikke nøyaktig de samme bevegelsenesom dere vil få se her ved den kunsneriske fremførelse,de er noe annerledes, endrede, modifisertebevegelser, men det er bevegelser som når de blirriktig utført, virker helsebringende og hygieniskpå menneskenaturen, fordi de er hentet frem framenneskets egen natur.Den tredje siden er den pedagogisk-didaktiske.I Waldorfskolen, som er grunnlagt i Stuttgart avEmil Molt og ledes av meg, har vi innført eurytmiensom fag ved siden av turn for alle elever. Og detviser seg nå etter to års skolevirksomhet, hvordanbarnet i tidlig alder på en selvfølgelig måte vokserinn i språket. Når saken bare blir grepet riktig an,føler barnet seg tilfredsstillet i sitt indre idet detkan uttrykke seg, åpenbare seg gjennom denne eurytmi,hvordan barnet har en indre tilfredsstillelse,et indre velbefinnende ved å lære språket. Det serman allerede i dag.Og ennå noe annet: I vår tidsalder er det så ytterstnødvendig for den nåværende generasjon (og slikvil det også være for den neste) at det fysiologiske,det kroppslige blir utviklet slik det gjøres i denvanlige turn, men også at mennesket som helhetmed legeme, sjel og ånd kommer til utvikling i eurytmien.Man må absolutt ikke forsømme det elementæreved det legemlige, men det er om å gjøreat hver bevegelse som utføres er gjennomtrengt avsjel og ånd. Mens barnet i turningen blir ansporetkroppslig, føler det seg på den andre siden, når åndog sjel blir ansporet, virkelig med hele sin menneskeligenatur i sitt rette element.Da «kunstens tempel» ble «skjendet»Det ble «full avisstorm omkring den kanskje størstesensasjonen på de to ukenes program, eurytmioppvisningeni Nationaltheatret. Det var søndag den 27.november eurytmitruppen fra Dornach under MarieSteiners ledelse skulle i ilden. Salen var full, dvs. atminst 1200 mennesker var til stede for å oppleve denførste offentlige fremførelse av denne nye kunstarther i landet. Efter en innledning av Steiner hvor hangjorde rede for de ideene som ligger til grunn foreurytmien, fremførte eurytmistene en rekke stykkertil fru Steiners resitasjon, dels fra Steiners mysteriedramaer,dels fra verker av Goethe, Herder, Shakespearem.fl. Forestillingen fikk en begeistret mottagelseav et takknemlig publikum.Men dagen efter kom antiklimaks. Avisenes domvar så å si enstemmig: Alt hadde vært slettest mulig,Steiners introduksjonsforedrag, Marie Steiners resitasjon,eurytmistenes prestasjoner, og ikke minst deneurytmiske kunst selv. Dagbladet utbasunerte medfete typer på første side: En heslig forestilling i Nationalteatret.Og i en lang anmeldelse av redaktøren,Einar Skavlan, fremstilles matineen som en enestestor skandale. Steiner hadde ikke prestert annet medsin lange introduksjon enn ‹tåket kvasifilosofi›, mensselve eurytmien karakteriseres som ‹rytmisk kvinnegymnastikk›,‹massiv og vulgær symbolikk›, og‹et høydepunkt av forvirrende og anmassende dilettanteri›.Aftenposten brukte uttrykket skandale.Den feirede skuespillerinnen Johanne Dybwad varrystet over at kunstens tempel var blitt så skammeligskjendet. Teaterets styre måtte stå til rette, deriblantBredo Morgenstierne. […]Efter dette var Steiner mer enn noensinne besluttetpå en ny forestilling. Det var naturligvis ikketale om å leie Nationaltheatret, derimot fikk mandisponere Casinoteatret, tidligere Opera Comique,for en oppførelse lørdag seks dager senere. Programmetvar spesielt sammensatt og helt nytt. Hellerikke dette forløp uten dramatikk. Teateret lå i denmørklagte delen av byen, og generalprøven måtteforegå ved stearinlys – altså ingen lysprøve. Strømmenkom først tilbake lørdag eftermiddag, men damåtte teateret selv ha den første prøven. Lysprøvenfor eurytmioppførelsen kunne først holdes en timefør forestillingen begynte.»Fra Terje Christensen: «En kulturimpuls slår rot», AntroposForlag 2008, s. 154flg.34ANTROPOSOFI I NORGE 3 - 2012

EURYTMIEurytmien utformer ganske særlig viljen, viljesinitiativene,noe den nåværende og den følgende tidtrenger så sårt i vår katastrofepregede tid. Kroppenutvikles i den vanlige turn, mens sjelen blir fremmet– det skjer på omveien om kroppsbevegelser– nettopp gjennom den pedagogiske, didaktiskeeurytmi i usedvanlig sterk grad.Det er, mine ærede tilstedeværende, de tre sideneman bestreber seg på i eurytmien. Her vil naturligvisførst og fremst eurytmien som kunst stå iforgrunnen.Man ser hvordan det som kan åpenbares gjennommeningsfulle, gjennombesjelede og gjennombeåndedeformer, i særlig grad egner seg til fremstillingav det som henspiller på noe oversanselig. Det vildere se ved fremførelsen av mitt «Eventyr» som vilbli vist helt i begynnelsen, og særlig vil dere kunnese det når en scene fra et av mine mysteriedramaerblir fremstillet. I disse mysteriespillene er ikke noetenkt allegorisk og symbolsk. Den lille scenen somher skal fremføres viser hvordan tanker blir uttryktved romlige skikkelser […] tanken fremstillesgjennom skikkelser på scenen. Det som tankeneutfolder i sjelen, det som lever gjennom tankene isjelen, det kan man særlig bringe til uttrykk gjennomeurytmiens meningsfullt stiliserte form.Men hver gang vi gir en slik forestilling, må jegbe de ærede tilskuere om å være hensynsfulle, forhvor meget vi enn, måned for måned stadig påny bringer eurytmien fremover – da alt på scenentvers igjennom er et synlig språk helt inntil belysningen,til rekkefølgen av de enkelte lysnyanser, altpå scenen skal være et synlig språk – til tross fordette er vi stadig bare i begynnelsen. Vi er selv vårestrengeste kritikere og vet at det som i dag fremstårsom en begynnelse, først i fremtiden vil kunne utviklesfullkomment. Men vi vet også at i det someurytmien frembyr, ligger det spirer til en umåtelig,ubegrenset utvikling. Og når man tar i betraktningat alle andre kunstarter benytter mimikk, gesterog ytre midler, og at mennesket i den mimiskekunst først og fremst går etter det som fremstillesnaturalistisk, mens det derimot i eurytmien ermennesket som i sin indre skikkelse utelukkendeåpenbarer seg ut fra det sjelelige, og at mennesketi virkeligheten er en liten verden, et mikrokosmosoverfor makrokosmos, når man tenker over dette,da vil man si til seg selv: Når det er sant at alle andrekunstarter henter orden, mål, harmoni og meningfra det utenommenneskelige for å heve seg opp tilfremstilling av kunstverket, så må det komme noesærlig kunstnerisk i stand når mennesket lar detsom så å si allerede er tilstede naturlig-kunstnerisk idets egen indre organisme, komme til uttrykk. Ogeurytmi benytter seg jo ikke av et ytre instrument,men av det som mennesket selv har i sin organisme:Mennesket selv fremstiller en verden. Og denverden som det fremstiller ved seg selv, den kommerigjen til uttrykk i naturåpenbaringen.Dette, mine ærede tilstedeværende, ville jeg gjernesi til slutt, at vi med vår eurytmiske kunst bare stårved begynnelsen, men at den har muligheten foren ubegrenset utvikling mot det fullkomne, og atden engang vil kunne stille seg som en fullt berettigetyngre kunstart ved siden av de eldre fullberettigedekunstartene.ΩEurytmioppførelse i Casinoteatret lørdag 3. desember 1921 (etter et ufullstendig referat)Ærede tilstedeværende!Tillat meg å forutskikke noen innledendeord til vår eurytmioppførelse – ikke forå forklare selve eurytmien, det ville væreukunstnerisk, men av den grunn at det vi her skalse som eurytmi er hentet frem fra kunstneriskekilder som ennå idag er uvante, og at man betjenerseg av et uvant kunstnerisk formspråk. Ogom disse kilder og dette formspråket vil jeg si etpar ord.Dere vil, ærede tilstedeværende, få se menneskereller menneskegrupper i bevegelse på scenen. Veddisse bevegelsene dreier det seg ikke om noe somhar å gjøre med det mimiske, det pantomimiske ellermed dansen som kunst, men om en åpenbaring3 - 2012 ANTROPOSOFI I NORGE 35

EURYTMIav det sjelelige hos mennesket gjennom et synligspråk. Og dette virkelig synlige språk har man ikkefunnet frem til ved å føye tilfeldige geberder ellertilfeldig mimikk til det som ledsager eurytmienmusikalsk eller dikterisk, det som uttrykker detsamme som eurytmien, det som der oppleves sjelelig,men eurytmien er virkelig fremkommet vedhjelp av en omhyggelig – jeg tør benytte uttrykket– sanselig-oversanselig skuende bevissthet.De indre bevegelsestendensene som er tilstedei tale og sang, kommer ikke umiddelbart til uttrykk,de forblir bare hensikter. De omdannestil det som språk- og sangorganet så fullfører avbevegelser, og disse fortsetter videre som bevegelserog det som derpå formidles for hørselen av detsungne eller talte.Det man kan iaktta, det som så å si vil bli til bevegelse,men som omdannes slik at tonen ellerlyden kan oppstå, det preges nå inn i det enkeltemenneske eller også i menneskegrupper, slik atdet altså er et virkelig synlig språk man har forseg på scenen.Her kommer det helt an på at man ved dennebetraktning av det synlige språk, ikke tolker denenkelte bevegelse som mennesket eller menneskegruppenutfører for seg, like lite som manoppfatter toner eller lyder enkeltvis, men at manser det vesentlige i tonenes og lydenes forløp, ogogså her legger hovedvekten på å følge bevegelsene.Eurytmi er en kunstart som har det ikkehvilendemenneske for seg. Den som kan iakttabilledhuggerkunsten objektivt, vil til sist si tilseg selv: Når jeg ser et spørrende menneske, såminner dette meg først og fremst om hvordan etmenneske ser ut etter at det kanskje har stillet eteller annet spørsmål, mennesket som står der erdet mennesket som forstummer sjelelig, i motsetningtil det menneske som uttrykker sitt sjelelivved tale, la oss si som svar på et spørsmål. Når vialtså sier: Vedkommende har uttrykt noe betraktendegjennom sitt sjelelige vesen, da fornemmervi det som er ment med denne eurytmien som etsynlig språk.Derfor kan også eurytmien bli ledsaget av diktning;den uttrykker det samme som diktningen,bare slik å forstå at når det dikteriske kommertil åpenbaring gjennom resitasjon eller deklamasjon,så skjer dette gjennom lyden. Man kan likeledestale på synlig vis med eurytmi, og mankan også synge synlig gjennom eurytmi. Derforvil dere også kunne se musikalske fremstillingenpå scenen, gjennom bevegelser som utføres av detenkelte menneske eller grupper av mennesker.Riktignok viser dette hvordan vår resitasjons- ogdeklamasjonskunst igjen må anta mer kunstneriskeformer enn man er vant til i en noe ukunstnerisktidsalder. Den virkelige diktekunst inneholderallerede en skjult eurytmi. Det vesentlige iet dikterverk er jo ikke det ordrette innhold, mendet som er tilstede av det billedmessige, av takt,av rytmer og av musikalsk tematikk i språkbehandlingen.Men nettopp det som åpenbarer segi deklamasjonen som en hemmelig eurytmi, detkan så settes om til dette synlige språket i eurytmien.[…] Man vil få se at derfor nettopp […]For det som mennesket trenger, og for de ledsagendebevegelser, som i grunnen alltid var tilstedehos urtidens menneskehet […].ΩTidligere upublisert. Oversatt av Terje Christensen36ANTROPOSOFI I NORGE 3 - 2012