Lokal Energiutredning Eide 2007 - Istad kraft AS

Lokal energiutredningEide kommuneISTAD NETT AS2007

SammendragEnergiforbruket i Eide kommune i 2005 var 54,7 GWh.Elektrisitetsforbruket det samme året var 41,2 GWh, og stod dermed for 75% av det totale energiforbruket. Ved og treavfall stod for 16 % og olje /parafin for 6 %. Det er beskjeden bruk av gass som utgjør ca. 3 %.Husholdninger og tjenesteytende sektor er de største forbrukerne av energi ikommunen og det er derfor de to gruppene og offentlig sektor som har størstpåvirkning på forbruket.I forbindelse myndighetenes forsterkede satsing på fornybar energi medmålsetting på 30 TWh innen 2016, vil utredning av fjernvarmeløsning i fraEide-skolene via kommunehuset /sentrum til Eide omsorgssenter, væreinteressant for å finne optimal løsning som kan gi beslutning om søknad tilEnova, om støtte til fjernvarme med bruk av fornybare energikilder ivarmesentral.Elektrisitetsforbruket i 2006 øker fra 2005 på tross av høye priser.Forbruket har en oppgang fra 2005 på ca. 6,6 %, som er 2,5 GWh. Økningengjelder næring/industri på 10,4 % i hovedsak.Prognoser for elektrisitet frem i tid er fremskrevet i to alternativ, prognose1 basert på lite innslag av alternative energikilder. Økningen her anslås til12 % i tidsperioden fra 2007 til 2017.I prognose 2 med et større innslag av alternative energikilder gir økning ielektrisitetsforbruket på ca 7,1 % i samme periode. Denne prognosenavhenger av innslaget av alternative energikilder i fremtiden.Vannbåren varme i større bygg og potensialet for fleksibilitet ved å kunnebruke forskjellige energikilder, er til stede og kan utvikles i Eide sentrum ogindustriområdet.Fremtidig varmekostnad med tradisjonelle energibærere antas å holde seghøy som følge av knapphet og høye priser på elektrisitet i Norden.Alternativer til elektrisitet kan bidra til lavere kostnader og til å redusereregionens kraftunderskudd.Det er planlagt støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder fra 2008, som omfatter vindkraft, umodne teknologier ogvannkraft.Småkraftpotensialet i Eide med utbyggingskostnader under 3 kr/kWh eridentifisert til å være ca. 13,5 GWh (540 boliger), med gode muligheter fornettilknytning.I forbindelse med ilandføringen av gass fra Ormen Lange, kan gass blienergialternativ i kommunen og kan gi grunnlag for kompetanseheving somigjen kan medføre utvidet bruk av gass hos sluttbrukere i Eide.

Del I: Generell delLokal energiutredning 2007, Eide kommune.1 Innledning.................................................................................................................. 61.1 Bakgrunn .................................................................................................61.2 Istad Nett AS...........................................................................................61.3 Formål med lokal energiutredning.........................................................61.4 Målgruppe................................................................................................71.5 Forutsetninger for utredningene ............................................................71.6 Utredningsprosessen...............................................................................82 Infrastruktur for elektrisitet......................................................................................93 Aktuelle energiteknologier ................................................................................103.1 Vannkraft ..............................................................................................103.1.1 Små vannkraftverk .......................................................................................... 113.2 Vindkraft ...............................................................................................133.3 Fjernvarme ............................................................................................143.4 Spillvarme..............................................................................................153.5 Biobrensel ..............................................................................................163.6 Varmepumper........................................................................................183.7 Naturgass ..............................................................................................203.8 Solenergi ................................................................................................233.9 Petroleumsprodukter ............................................................................243.10 CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass [16].................................254 Aktuelle tiltak for å effektivisere og redusere energibruk ........264.1 Nasjonale og regionale energipolitiske føringer...................................264.2 Endring av holdninger ..........................................................................264.3 Energiøkonomisering ............................................................................264.4 Sammenligning av priser for ulike energikilder for oppvarming........274.5 Eksempler fra Romsdal.........................................................................284.6 Effektstyring..........................................................................................335 Energibruk ................................................................................355.1 Bakgrunn/målsetning ...........................................................................355.2 Energibruk i husholdningen .................................................................365.3 Nettleie ..................................................................................................376 Energisituasjonen i Møre og Romsdal..............................................................................396.1 Dagens forbruk og produksjon..............................................................406.1.1 Energi til stasjonære formål i Møre og Romsdal............................................ 406.1.2 Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og Romsdal.................................... 426.1.3 Utvikling forbruk ............................................................................................. 436.1.4 Utvikling produksjon ....................................................................................... 446.1.5 Energibalanse og forventet utvikling.............................................................. 44Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 3 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Del II: Spesielt for Eide kommmune7 Energiutredningen for Eide kommune............................................................................488 Informasjon om Eide kommune ................................................................488.1 Geografi..................................................................................................488.2 Befolkningsutvikling.............................................................................499 Dagens lokale energisystem ............................................................................509.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Eide Kommune .............................509.2 Forbruk av elektrisk energi ..................................................................549.3 Utbredelse av vannbåren varme for oppvarming ................................559.4 Energiforbruk fordelt på ulike energibærere.......................................559.5 Indikatorer for energibruk....................................................................5810 Forventet utvikling av energibruk i Eide kommune........................6110.1 Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder...............6110.1.110.1.2Elektrisk Energi ............................................................................................... 61Gass ................................................................................................................... 6410.1.3 Totalt energibruk ............................................................................................. 6510.2 Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur..............................6510.2.1 Elektrisitet........................................................................................................ 6510.3 Kommunale planer................................................................................6610.3.1 Boligbygging ..................................................................................................... 6610.3.2 Offentlige bygg.................................................................................................. 6610.3.3 Etablering av næringsvirksomhet................................................................... 6711 Alternative løsninger for energiforsyning........................................................6811.1 Småkraftpotensial for Eide kommune .................................................6811.2 Tussfossen, Eide Annet eksempel ........................................................6811.3 Vindkraft ...............................................................................................6911.4 Valg av aktuelle områder......................................................................7011.4.1 Kommunens bygninger .................................................................................... 7012 Oppsummering av energiutredningen for Eide kommune......7213 Referanser...........................................................................7414 Vedlegg ................................................................................76Vedlegg 1 Temperaturkorrigering av energiforbruk ..............................77Vedlegg 2 Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder .............................................................................78Vedlegg 3 Sammendrag fra SSB sin gjennomgang av datakvalitet forenergibruk utenom elektrisitet ..............................................79Vedlegg 4 Begrep og ordforklaringer.......................................................80Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 4 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.DEL I:Generell delIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 5 av 82

1 INNLEDNING1.1 BakgrunnLokal energiutredning 2007, Eide kommune.I følge energilovens § 5B-1, har alle anleggs-, område- ogfjernvarmekonsesjonærer plikt til å delta i energiplanlegging.NVE har fastsatt ny forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1. 2003 [1].Denne forskriften pålegger alle områdekonsesjonærer (lokale nettselskap) åutarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sittkonsesjonsområde. Den lokale energiutredningen skal oppdateres årlig.Områdekonsesjonær skal invitere representanter for kommunen og andrerelevante energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skalenergiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning ikommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonær skal utarbeide ogoffentliggjøre et referat fra møtet.1.2 Istad Nett ASIstad Nett AS har områdekonsesjon i kommunene Aukra, Eide, Fræna,Gjemnes, Midsund og Molde, og er dermed ansvarlig for utarbeidelse av lokaleenergiutredninger for disse kommunene.Istad Nett AS er et heleid datterselskap av Istad AS, og har ansvaret forplanlegging, bygging og drift av Istad-konsernets distribusjons- og regionalnettfor elektrisk kraft.Selskapet eier og driver et forsyningsnett for elektrisitet. som består av 3600km. linjer og kabler, 1390 nettstasjoner og 5 transformatorstasjoner.Istad Nett AS er organisert i avdelinger for drift, elsikkerhet, nett, prosjekt ogstab. Istad Nett AS er tillagt ansvaret for regional kraftsystemutredning forMøre og Romsdal. [3]1.3 Formål med lokal energiutredningNVE har utarbeidet en veileder for Lokale energiutredninger [2]. Underkapittelet ”Mål for utredningsarbeidet”, står det:”Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyningsøkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge allerelevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjørat ulike aktører kan få økt kunnskap og dermed bedre grunnlag for å fatteriktige beslutninger.Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen omlokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området.Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område,og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon omblant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører ivarmemarkedetIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 6 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta ienergisammengeng. Et godt samarbeid mellom disse aktørene vil værevesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredninger skalvære et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mangesammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokaleenergiutredninger, som blant annet innebærer ett årlig møte mellomkommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialogom lokale energispørsmål.”1.4 MålgruppeEnergiutredningen skal fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk ogenergisystemer i kommunen. Lokal energiutredning kan være hjelpemiddel forå styrke kompetansen til kommunens politikere slik at de kan etablere enenergipolitikk som er integrert med annen kommunal politikk.Energiutredningene kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om lokalenergiforsyning hos byggeiere, eiendomsutviklere, kommunenes ansatte ogaktører i energimarkedet lokalt, og dermed gi grunnlag for videre vurderingerog et utgangspunkt i forbindelse med planvedtak og investeringsbeslutninger.I tillegg kan lokal energiutredning gi kunnskap om det lokale energisystemethos ulike sluttbrukergrupper, som husholdning, industri og privatetjenesteytende.1.5 Forutsetninger for utredningeneEn lokal energiutredning vil ikke være lik fra kommune til kommune.Områdene vil variere etter viktighetsgrad og kompleksitet. Det er derfor uliktomfang og innhold.Typiske områder der det er viktig å legge ned en stor innsats: Stor utvikling i bebyggelsen. Tett bebyggelse. Nettanlegg med stor belastning og begrensning i kapasitet. Nettanlegg som er på slutten av sin levetid. Områder hvor det allerede finnes eller kan etableres alternativeenergikilder Områder med miljøproblemDatakvalitet i underlagene forbedres ved at aktører vurderer dataene ogkommer med forbedrede underlag. I Vedlegg 3 er det gjengitt sammendrag fraSSB sin gjennomgang av datakvaliteten for energibruk utenom elektrisitet inorske kommuner.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 7 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.1.6 UtredningsprosessenI forbindelse med arbeidet med lokal energiutredning for kommunene i IstadNett AS sitt konsesjonsområde, har det blitt nedsatt ei prosjektorganisasjon:Figur 1.1:Organisering lokal energiutredning.Hver høst er det avholdt arbeidsmøter med kommunene, og det skal avholdesårlige offisielle møter i hver kommune. For alle dokumenter og protokolleretter møter, se www.istad.no.Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vilfortsette i årene framover. Hvis det er innspill til utredningene, kan en takontakt med følgende personer:Navn Selskap Telefon E-postPer Joar Skeid Istad Nett AS 71 21 36 17 per.skeid@istad.noKjell Lode Aukra kommune 71 17 15 60 Kjell.lode@aukra.kommune .noLisbeth Smørholm Eide kommune 71 29 91 63 Lisbeth.smorholm@eide.kommune.noRagnar Johansen Fræna kommune 71 26 81 14 ragnar.johansen@frana.kommune.noOlav Inge Hoem Gjemnes kommune 71 29 11 11 Olav.inge.hoem@gjemnes.kommune.noInge Rakvåg Midsund kommune 71 27 05 25 Inge.rakvaag@midsund.kommune.noNils Bjørn Venås Molde kommune 71 11 10 97 Nils.bjoern.venaas@molde.kommune.noTabell 1.1:Kontaktpersoner vedrørende lokale energiutredninger.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 8 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.2 INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITETHovednettet i Istad Nett sitt område består av 132 kV ringnett som ertilknyttet to sentralnettspunkt til Statnett SF region midt-Norge. Normaldriftfor 132 kV-ringen er uten deling. Ved en eventuell feil på en 132 kV ledningmellom to stasjoner, blir det foretatt en automatisk frakoling av ledning medfeil, uten avbrudd i forsyningen. I de fleste belastningssituasjoner er driftenikke anstrengt, og etter idriftsettelse av ny 132 kV ledning Istad - Årødal i2002, samt tosidig uttak av sentralnettet er overføringskapasiteten ogleveringssikkerheten til kommunene i Istad Nett sitt konsesjonsområdebetydelig.Figur 2.1:Kart over hovednettet i Istad Nett AS sitt forsyningsområde.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 9 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3 AKTUELLE ENERGITEKNOLOGIER3.1 VannkraftElektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, vind, kjernekraft,varme og gass. I Norge er det hovedsakelig vannkraft som produseres (99 %).Den elektriske energien må overføres fra kraftverkene til forbruker viahøyspentnettet. Denne transporten medfører et visst tap gjennom varme tilomgivelsene.Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er i dag fullstendig avhengig avelektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger,komfyr, tv, video, pc, styresystem etc. Til oppvarming av boliger ognæringsbygg brukes det i Norge hovedsakelig elektrisitet som energikilde.Dette er spesielt for Norge i forhold til andre land i Europa.Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelt desiste årene, pga. høyere priser og enklere saksbehandling.Fordeler:• Fornybar energikilde.• Allerede etablert en infrastruktur.• God erfaring.• Kostnadseffektiv metode.• Ingen utslipp av miljøhemmende gasser.• Enova SF har støtteordninger for småkraft [6].Ulemper:• Infrastrukturen krever arealmessig stor plass.• Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge.• Miljømessige utfordringer i form av at fossefall og elver blir lagt i rør.Figur 3.1. Damanlegg i Istad-området, SilsetvatnetIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 10 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Ved normalår med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm, forbrukesmer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr.i dag for å bygge ut nye store vannkraftverk.I Istad-området er det fire kraftstasjoner som eies av Istad Kraft AS. Det er:Istad Kraftstasjon, Langli Kraftstasjon, Grønnedal Kraftstasjon, samt AngvikKraftstasjon. Årlig normalproduksjon i Istad-området ligger på 30 GWh.3.1.1 Små vannkraftverkNVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverkmellom 50 kW og 10 MW. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelighydrologisk materiale og digitale kostnader for ulike anleggsdeler. NVE antarat det er realistisk å realisere ca. 5 TWh av dette potensialet i Norge i løpet aven ti års periode [4].Fra denne kartleggingen er det tatt med en oversikt over potensialet for små-,mini- og mikrokraftverk i kommunene. Det er også gjort en vurdering avkonsekvenser og muligheter i forhold til det lokale energisystemet ved enrealisering av disse.Forutsetninger:Det påpekes at beregningene NVE har utført er forenklede og sjablonmessige,og er derfor beheftet med en viss usikkerhet. Dersom det besluttes å utrede eteller flere av disse ressursene nærmere, må det utføres mer spesifikkeberegninger av ytelse, avrenning, tilknytning, kostnad mm.Definisjoner:isjoner:I oversiktene som gjengis her er småkraftverk (1-10 MW) minikraftverk(0,1-1 MW) og mikrokraftverk (50-100 kW) tatt med. Her er betegnelsen”småkraftverk” også brukt som et samlebegrep for alle disse kraftverkstypene.NVE har kategorisert vannkraftressursene som vist i Tabell 3.1.Tabell 3.1:Kategori Totalutbyggingskostnad1 I Samla PlanBeregnetinstallasjon2 Under 3 kr/kWh 50-999 kW3 Under 3 kr/kWh 1000-9999 kW4 3 - 5 kr/kWh 50-999 kW5 3 - 5 kr/kWh 1000-9999 kWNVEs inndeling av vannkraftressurser.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 11 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Sammendrag ressurser:Tabell 3.2 viser det totale potensialet i Istad Netts forsyningsområde. Totalt erdet et potensial på ca. 120 GWh småkraft, med en total ytelse på 30 MW. Avdisse ligger ca. 53 GWh i kategori 2 og 3, dvs. at de har en anslåttutbyggingskostnad på under 3 kr/kWh.KommuneAntallUtbyggingskostnadunder 3 kr/kWhMidlereårsproduksjon[GWh/år]Beregnetinstallasjon[kW]AntallUtbyggingskostnad3-5 kr/kWhMidlereårsproduksjon[GWh/år]Beregnetinstallasjon[kW]Molde 9 23,6 5.765 19 19,3 4.720Fræna 2 7,7 1.890 4 11,7 2.860Gjemnes 8 18,1 4.410 22 25,1 6.130Eide 1 3,5 860 8 10,0 2.440Midsund 0 0 0 2 2,6 640Aukra 0 0 0 0 0 0SUM 20 53 13.900 55 69 16.800Tabell 3.2:Totalt småkraftpotensial i Istad-området.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 12 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3.2 VindkraftVind er en energikilde som fortrinnsvis produsererelektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på stedermed gode vindforhold, og hvor det ligger til rettefor å koble seg til annen nettinfrastruktur.Fordeler:• Fornybar energikilde.• Mulighet for å produsere betydeligemengder med elektrisitet fra vindkraft iNorge. Teoretisk verdi er 250 TWh [5].• Enova SF har støtteordninger.Ulemper:• Gir et inngrep i landskapet, estetisk innvirkning.• Kan influere på levevilkår til fuglearter som har tilhold eller trekker iområdet.• Avhengig av subsidier.• Tradisjonelt har vindkraft hatt høyere produksjonskostnad ennvannkraft.• Uforutsigbar produksjon.Vindkraftprosjektene kategoriseres etter følgende generelle karakterskala:Kategori A:Kategori B:Kategori C:Kategori D:Kategori E:Ingen konflikt.Mindre konflikt.Middels konflikt, men mulig å redusere konflikt vedavbøtende tiltak som for eksempel mindre justeringer avparken som flytting/fjerning av et mindre antallvindturbiner. Eventuelt et område med stor verdi, men storusikkerhet om konfliktgrad hvor sektormyndighet trorkonfliktgraden vil være stor (”føre var”).Stor konflikt, men mulig å redusere konflikt ved avbøtendetiltak som for eksempel omfattende justeringer av parkensom flytting/fjerning av et større antall vindturbiner.Svært stor konflikt. Avbøtende tiltak vil ikke kunneredusere konflikt.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 13 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3.3 FjernvarmeEt fjernvarmeanlegg er i praksis et sentralvarmeanlegg som forsyner en bydel,ett eller flere bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming.Figur 3.2: Prinsipp for fjernvarmesystem med varmesentral og sluttkundeAnlegget benytter ulike energikilder, alt fra spillvarme, avfallsforbrenning,varmepumper, bioenergi og gass for oppvarming av vann.DistribusjonVannet distribueres gjennom isolerte rør. Rørene, tur/retur legges i grøfter,ofte sammen med annen infrastruktur som telelinjer og strømkabler, og har etgjennomsnittlig varmetap på ca.10 %.Figur 3.3: Distribusjonsnett for fjernvarme med tilførsel og retur til sluttkundeIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 14 av 82

Infrastruktur hos kundenLokal energiutredning 2007, Eide kommune.Hos kunden er det installert en kundesentral med varmevekslere hvorenergien overføres fra fjernvarmevannet til kundens varmeanlegg. Kundenehar et vannbasert oppvarmingssystem med radiatorer, gulvvarme ellerventilasjonsanlegg med vannbasert varmebatteri. Kundene styrer varmen medtermostater og forbruket registreres med energimålere, tilsvarende bruk avelektrisitet.Nasjonalt potensialI 2003 ble det produsert nær 2,4 TWh fjernvarme i Norge, hvorav over 40prosent fra varmegjenvinning. Produksjonen er mer enn doblet i løpet av ti år.Stortinget har vedtatt å styrke den norske energibalansen med 30TWhfornybar energi innen 2016 [6].Fordeler:• Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.• Behov for romoppvarming og tappevann kan dekkes fullt ut.• Kan veksle mellom ulike energibærere i varmeproduksjonen.• Enova SF har støtteordninger.Ulemper:• Infrastruktur er kapitalkrevende og må graves ned i bakken.• Treg regulering ved varierende etterspørsel.I de fleste tilfeller er det en eller flere energisentraler i rørnettet hvor vannetvarmes opp til driftstemperatur. I Møre og Romsdal er tilførsel av energi viaforbrenning, varmepumpeprinsipp, eller avtak av spillvarme benyttet.3.4 SpillvarmeUnder produksjonen i industribedrifter blir det ofte frigjort varme til luft ellervann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes tiloppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Verdienpå overskuddsvarmen kan være økonomisk vanskelig å nyttiggjøre vedkompliserte produksjonsprosesser.Fordeler:• Utnytter allerede produsert energi.• Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og tilstrekkelighøy temperatur på spillvarmen.• Enova har støtteordninger.Ulemper:• Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransenhvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning.• Ved lange overføringsavstander er det ofte ikke lønnsomt.• Energien kan være vanskelig å ta ut dersom den ikke er konsentrert.• Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langtlavere enn potensielt tilgjengelig energimengde.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 15 av 82

3.5 BiobrenselLokal energiutredning 2007, Eide kommune.Brensel basert på biomasse er lite utbredt i Norge med unntak av vedfyring.Ny teknologi innen vedovner gir større virkningsgrad samt renere avgasser.Det er derfor grunn til å anta at den økningen i vedforbruket som har vært desiste årene vil fortsette.Andre biobrenselprodukt er flis og briketter. Dette er biobrenselprodukt somtil nå har vært lite brukt i Norge. En del av forklaringen kan være litenproduksjon samt tilgang på andre energibærere. I andre land er dette merutbredt, eksempelvis i Sverige. Det er også miljøgevinster som utslipp avkarbondioksid, svovel, nitrogengasser og karbonmonoksid, sammenlignet medoljefyring.De mest vanlige biobrenselproduktene er:• Ved fra skogsvirke er mest vanlig. Rundt 25 % av alle norske bolighushar vedfyring som viktigste oppvarmingskilde. Langt flere har ved somtilleggsoppvarming. Nye vedovner med 2-trinns forbrenning gir envesentlig høgere virkningsgrad og renere avgasser.• Brenselflis kan produseres av skogsvirke, avfall fra industrien eller avrivningsvirke. Flis produsert av skogsvirke blir gjerne kalt skogsflis.Flis kan brukes i alle typer fyrkjeler, fra små villakjeler til store anleggfor produksjon av fjernvarme. Flisfyringsanlegg er ofte konstruert slikat varmemengden reguleres gjennom tilførsel av brensel og ikkegjennom tilførsel av luft som for vedovner. Dette gir normalt en renereforbrenning og en høgere virkningsgrad enn for vedovner.• Brenselbriketter er kvernet eller oppfliset trevirke som er pressetsammen til briketter. Brikettene kan brukes som vanlig ved i ovner,eller på samme måte som flis i større fyringsanlegg.• Pellets er det mest foredlede av de faste brenselprodukt innenbiobrensel. Enhetspriser for pellets er i 2006 på 45-54 øre/kWh [9].Pelletsovner er i handelen med enhetspriser per ovn, fra ca. kr. 20.000.• Bioetanol (sprit) produseres biologisk med utgangspunkt i planter sominneholder cellulose, sukker eller stivelse. Blant annet benyttes ulikekornsorter, mais, poteter, sukkerrør, sukkeroer og trevirke som råstoff.Bioetanol er det biodrivstoffet det produseres mest av på verdensbasis,hele 28 milliarder liter (tilsvarer ca 10 ganger det norskebensinforbruket) [7]. Brasil er verdens største produsent av bioetanol.Norge har foreløpig kun en fyllstasjon for E85 (en blanding av 85 %bioetanol og 15 % bensin). I Sverige har man derimot hatt en storsatsing på E85 gjennom mange år, og i dag finnes ca. 30.000 E85-biler iSverige. Sammenlignet med bensin gir bioetanol langt lavere utslipp avCO2 og andre helseskadelige avgasser. Siden bioetanol er en fornybarenergikilde, vil produksjon av denne bidra til å minske etterspørsel påpetroleumsbasert drivstoff som kan gi bedre forsyningssikkerhetglobalt. Produksjonen i Norge er liten.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 16 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.• Biodiesel er et fornybart brensel som produseres av biomasse somdyrefett og planteoljer (bioolje). I Europa er det vanligs å bruke raps iproduksjonen av planteoljebasert diesel. Biodiesel er i dag dyrere ennvanlig diesel, men omsettes avgiftsfritt, og kan derfor konkurrere medvanlig diesel. I dag produseres det bare noen få millioner liter biodiesel iNorge, det vil si at mesteparten må importeres. Habiol sammen medUnikorn AS, Østfoldkorn AS og Borregaard Industrier planlegger åbygge et biodieselanlegg i Fredrikstad. Biodieselen skal fremstilles fraraps/rypsolje, soyaolje og slakteriavfall. Endelig produksjonskapasitet erikke fastlagt, men det regnes med at den vil ligge i området mellom 60og 100 millioner liter i året [8]. EU vedtok i 2003 at andelen avbiodrivstoff skal være minst 5,75 prosent i 2010. Den nye regjeringenhar ifølge Soria Moria erklæringen satt Norges mål til fem prosent. SkalNorge nå dette målet, trenger vi rundt 240 millioner liter biodrivstoff i2010. Dette kan være i form av bioetanol eller biodiesel. Det vil ta tid åbygge opp tilstrekkelig produksjonskapasitet i Norge, slik at man måbelage seg på import av 2/3 av antatt forbruk av biodrivstoff de første 5-10 årene [10].Fordeler:• Energi som er fornybar.• Tilnærmet CO2 nøytral.• Biobrensel produsert i egen regi påvirkes lite av markedspriser påpetroleumsprodukter og elektrisitet.• Kombinasjoner med andre energikilder kan gi lønnsomhet.• Enova SF har støtteordninger.[6]Ulemper:• Brudd i produksjonen hos leverandør kan gi brudd i varmeleveransenhvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning.• Ved lange transportavstander av biomasse er det mindre lønnsomt.• Biomasse krever god logistikk og god lagring.• Få lokale leverandører av flis og pellets.• Ikke produksjon av biodiesel og bioetanol i industriell målestokk iNorge.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 17 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3.6 VarmepumperEn varmepumpe er et miljøvennlig og energieffektivt alternativ foroppvarming av nye og eksisterende boliger. Varmepumpen må tilføres energi,og kan gi ut 2-4 ganger så mye energi.Figur 3.4:Prinsippskisse av varmepumpeEnova har beregnet lønnsomhet i varmepumper med årsvarmefaktor(virkningsgrad):• Vann/vann VP: e = 3,3• Luft/luft VP: e = 2,4• Luft/vann VP: e = 2,7Varmepumpen utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann,berggrunn, jordsmonn eller luft. Dermed blir behovet for høyverdig energiredusert med 40-80 % i forhold til bruk av konvensjonelleoppvarmingssystemer basert på elektrisitet eller petroleumsprodukter.Nøkkeltall for varmepumper luft til luft er angitt i Figur 3.5.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 18 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Ulike luftluftvarmepumperFigur 3.5: Her vises CoP-resultat for ulike varmepumper målt under likeforhold i laboratoriet. Tallene viser hvor mye varme som avgis iforhold til den elektrisitet som tilføres. Jo høyere CoP-tall, destobedre.Ulike luft-luft varmepumperTabell 3.3: Sparepotensialet for et godt isolert hus (109 W/K),strømpris 0,75 kr/kWh [11]Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen tilvannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en størreinstallasjon eller små mindre lokale anlegg.Fordeler:• Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket (høyvirkningsgrad).• Lave driftskostnader.• Miljømessig et godt alternativ.Ulemper:1. Høye investeringskostnader.Den mest aktuelle varmepumpen for eksisterende boliger er en varmepumpesom utnytter uteluft som varmekilde, såkalte luft/luft - varmepumper ellerkomfortvarmepumper. Disse anleggene har relativt laveinvesteringskostnader, og vil derfor kunne gi god lønnsomhet, selv i mindreboliger. Disse varmepumpene er avhengig av relativt god utetemperatur for åIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 19 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.gi god effekt. Ved temperaturer under -10 o C oppnås det lavere virkningsgradved luft/luft varmepumper.Tørrår med lave magasinfyllinger og høye strømpriser har ført til atutbredelsen av luft til luft varmepumper har økt betraktelig. Det ble også sattopp tilskuddordning for installering av energibesparende løsninger i boliger i2003, som ble håndtert av Enova. Det medførte økt interesse for varmepumperfra villaeiere. I følge statistikk på landsbasis for 2003 fra Norskvarmepumpeforening, ble salget av varmepumper tredoblet i 2002 i forhold tilåret før, og denne utviklingen fortsatte inn i 2003. Totalt antall installasjonerer ca. 50.000 systemer i 2003, og ca. 18.000 søkte tilskuddordningen gjennomEnova.3.7 NaturgassGass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen ogtransporteres via gassrørledninger eller skip (LNG). Gassen kan fordelesvidere til forbruker via utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassenforbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via etvannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden tilelektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet.Fordeler:• Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men someksporteres i stor skala til utlandet i dag.• Reduserer luftforurensninger dersom bruk av olje og kull erstattes medgass .Ulemper:• Ikke fornybar energikilde.• Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon.• Representere en miljømessig belastning (CO2).Med naturgass menes gass som i hovedsak består av hydrokarbonene metan(75 - 98 %), etan, propan, butaner og nafta (naturbensin). I tillegg til dissehydrokarbonene kan naturgass også inneholde små mengder vann,karbondioksyd, nitrogen, svovelholdige komponenter og andre ikke-organiskestoffer. Naturgass er gift- og luktfri. [ 12 ].Gassmengder måles vanligvis i standard kubikkmeter, Sm 3 , hvor "standard"angir at dette er det volumet gassen utgjør ved et trykk på 1 atmosfære (1013mbar) og en temperatur på 15 o C.Naturgass produseres fra reservoarer bl.a. i Nordsjøen. Ved produksjon kallesdette brønnstrømsgass. Etter at brønnstrømsgassen har kommet opp frareservoaret, blir den prosessert for å skille ut uønskede komponenter som f.eks. vann, eller for å skille de ulike hydrokarbon-fraksjonene fra hverandre, altavhengig av om produktet skal være rikgass, våtgass eller tørrgass.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 20 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.TørrgassTørrgass er i gassfase under normale trykk- og temperaturforhold.Hovedkomponenten i tørrgass er metan. Gassen som blir eksportert i rør fraNordsjøen og til kontinentet, er i hovedsak tørrgass, og denne gassen kallesderfor gjerne salgsgass. Tørrgass kan gjøres flytende ved å kjøle den ned til ca.-162 oC ved normalt trykk, og kalles da LNG - Liquified Natural Gas. I noensammenhenger er det mer hensiktsmessig å komprimere gassen (PNG -Pressurised Natural Gas). Tørrgass som er komprimert til 200 bar, dvs. til etvolum som er ca. 200 ganger mindre enn ved normaltilstanden, kalles CNG -Compressed Natural Gas.VåtgassVåtgass i flytende form som kun består av propan og butan, benevnes LPG -Liquified Petroleum Gas.Energikilde med mange anvendelsesområderNaturgass kan benyttes som energikilde både i industri og private hjem.Sammenlignet med andre fossile energikilder er naturgass å foretrekke fra etmiljømessig synspunkt, siden den ved forbrenning gir mindre utslipp til luftper energienhet enn f. eks. olje og kull. Naturgass benyttes derfor gjerne ienergi-/varmekrevende industri, tørkeprosesser, og i transportsektoren (bl. a.ferger, buss og bil). I husstander kan naturgass benyttes tiloppvarmingsformål og til matlaging. Naturgass er også brukt som råstoff iindustrien, f. eks. ved framstilling av metanol, hydrogen, lett diesel ogbioprotein.Naturgass i Møre og RomsdalMøre og Romsdal er det fylket i Norge som anvender desidert mest naturgasstil innenlands bruk – alt det vesentlige som rørgass til Statoils metanolfabrikkpå Tjeldbergodden. I tillegg bygger nå Naturgass Møre et distribusjonsnettbasert på LNG-leveranser til store industrikunder og nye private boliger. Detførste LNG-anlegget er etablert på Hydro Sunndal – det neste sto klart høsten2004 hos Tine Meierier i Elnesvågen. Fra oktober 2007 vil rørgass også væretilgjengelig på Aukra fra Norges nest største gassfelt, Ormen Lange. [13]Et mottaksanlegg for LNG-gass er plassert hos Tine Midt-Norge Elnesvågen iFræna kommune. Bedriften har et årsforbruk på ca. 16 GWh, hvormesteparten av dette går til produksjon av damp. Fra høsten 2004 brukes gasssom hovedenergikilde for dampanlegget, som har en effekt på 4 MW. I tilleggbygges et lite gasskraftverk (kogenanlegg), som produserer både elektriskkraft og varme. Anlegget har en effekt på 2,7 MW, hvorav 1,1 MW er elektriskkraft.Industrikraft Møre AS eies av Istad AS, Tafjord Kraft AS og HustadmarmorAS med 1/3 hver. Selskapet har som mål å realisere et gasskraftverk itilknytning til Hustadmarmors virksomhet i Elnesvågen i Fræna kommune,nær ilandføringsstedet for gass fra "Ormen Lange" på Nyhamna. IndustrikraftMøre har meldt og konsesjonssøkt et 420 MW gasskraftverk i ElnesvågenKonsekvensutredning og konsesjonssøknad ble sendt til NVE 01.desember2006. [14]Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 21 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Kraftverket kan enten bygges som et såkalt "combined cycle" anlegg,bestående av både en gass- og en dampturbin, a la gasskraftverket som byggespå Kårstø. Alternativt kan det bygges som et modulært oppbygget anlegg medflere mindre turbiner i simple eller combined cycle. Hvilken løsning som velgesvil avhenge av hva potensielle samarbeidspartnere som Statnett og OrmenLange Lisensen spiller inn til Industrikraft MøreUnder vises nøkkeltallene for et industrielt 420MW combined cycle anlegg,som planlegges i Fræna av Industrikraft Møre AS.:- Installert kapasitet: 420 MW- Antall timer i produksjon: 8300 timer- Elektrisitetsproduksjon: 3,5 TWh (tilsvarende forbruket til 175 000boliger)- Gassforbruk: 600 millioner Sm3- Virkningsgrad: ca. 58%- CO2 utslipp uten CO2-fangst: 1.2 millioner tonn- Potensiell CO2 fangst til deponering/EOR: 1 millioner tonnEn konseptskisse er vist i figuren nedenfor.Figur 3.6: Konseptskisse for et combined cycle anlegg.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 22 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3.8 SolenergiAlle fornybare energikilder er avhengige av solenergi. Men å bygge enkostnadseffektiv direkte omforming av solenergi til elektrisitet i storskala erutfordrende.Energiløsningen som typisk anvendes i dag:• Elektrisitetsproduksjon• Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning• Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystemDet er finnes anleggsløsninger med to ulike prinsipp:Aktiv solvarmeAktiv solvarme betyr anlegg med solfangere som konverterer solstråling tilvarme som overføres med vann, luft eller andre medier for å bli brukt tiltappevann, oppvarming, vasking, tørking osv. Blir ikke varmen brukt med detsamme, kan den lagres til senere bruk. Det som kalles solceller refererer tilsolstrøm og må ikke forveksles med solfangere som brukes til oppvarming.Både solceller og solvarmeanlegg kan være utformet som paneler, derfranavnet solpaneler som dekker begge deler og ofte skaper forvirring.Solvarme er en effektiv måte å utnytte solenergien på, enkelte anretningerkan utnytte over 80 % av den innstrålende energien. Solceller som omdannersolenergi til strøm, kommer opp mot 15 % virkningsgrad.Den største andel av energiforbruket i en bolig går til oppvarming, normalt 55-65 %. Deretter kommer energi til varmt tappevann, cirka 15-20 %. Detresterende ca 20 % går til lys og andre elektriske apparater. Solenergien kanbidra med opptil 40-50 %, også i våre nordlige breddegrader. Med dagensstrømpriser er solvarme allerede i en god del tilfeller konkurransedyktig, ogetter nedbetaling av investeringen vil energien være tilnærmet gratis. Enkelteøkonomiske støtteordninger finnes som gjør solvarme mer fordelaktig.Mer informasjon og kunnskap om solvarme finnes på www.solvarme.no.[15]Passiv solvarmeMed passive systemer menes systemer som stort sett fungerer av seg selv,uten tekniske hjelpemidler. Et sydvendt vindu er i så måte en passivsolfanger. Aktive systemer innebærer spesielle komponenter, bevegelige delerog/eller en grad av mekanisk eller elektronisk styring.Et godt prinsipp er å benytte passive løsninger så langt som mulig. Disse erenklest og dermed også som oftest billigst. Solvarmen må ikke bare fanges,den må også kunne lagres til vi trenger den, og distribueres dit vi trenger den.En kjent, bra arkitektløsning er for eksempel å kombinere store sydvendtevinduer med tunge materialer som stein eller betong i selve rommet, som kansuge til seg og lagre solvarmen midt på dagen, og gi varmen tilbake til sammerommet om natten. Gardiner eller nattskodder hindrer varmetap om natten.Dette er såkalt passive solvarmebygninger [15].Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 23 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Fordeler:• Utnytter en evigvarende energikilde.• Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er like letttilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus.• Enova SF har støtteordninger. [6]Ulemper:• Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning.• Hittil noe ukjent teknologi for byggebransjen, vedrørende leverandører,prosjektering og funksjonalitet.3.9 PetroleumsprodukterDenne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin.Varmen kan distribueres gjennom luft eller vannbårent anlegg via et sentralteller lokalt distribusjonsanlegg. Bruken av olje har lang tradisjon og har ofteblitt benyttet som alternativ til elektrisitet når strømprisen har vært høy.Dermed har oljeprodukter bidratt til fleksibilitet og et forhandlernett som erviktig med tanke på beredskap og distribusjon av energi.Fordeler:• Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket.• Lave driftskostnader.• Lett tilgjengelig råstoff med god distribusjon.Ulemper:• Gamle anlegg representerer en forurensning.• CO2 og NOx utslipp.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 24 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.3.10 CO2 utslipp ved forbrenning av kull og gass [16]For å erstatte 10 000 kWh elektrisk energi med bioenergi (ved, pellets, fliseller lignende) utgjør dette utslipp av CO2.Energiinnhold naturgass 13,6 kWh / kgKull7,9 kWh / kgUtslipp av CO2 til atmosfæren ved forbrenning:naturgass 2,76 kg CO2 / kg naturgasskull 3,04 kg CO2 / kg kullVirkningsgrad: kullkraftverk 33 %gassturbin30 % (gasskraftverk offshore)gassturbin + dampturbin 60 % (gasskraftverk onshore)Tap av elektrisk energi i ledningsnettet: 10 %Ved å bytte ut panelovner med forbrenningsanlegg for biobrensel (ved, pelletseller lignende) frigjøres ca. 10 000 kWh elektrisk energi.For å produsere 11 000 kWh elektrisk energi (inkluderer tapet i ledningsnettet1000 kWh) forbrukes:4 200 kg kull i kullkraftverk– fører til utslipp av 12 600 kg CO2 til atmosfæren.1 350 kg naturgass onshore – fører til utslipp av 3 700 kg CO2 til atmosfæren.2 700 kg naturgass offshore– fører til utslipp av 7 450 kg CO2 til atmosfæren.Varmebehov 10 000 kWh (10% nettap = 1000 kWh)Elektrisitetsproduksjon 11 000 kWhVirkningsgrad Tilført energi (kWh) Kull (kg) Naturgass (kg) CO2 (kg) Energi levert (kWh)Kull kraftverk 33 % 33 333 4 200 12 600 11 000Naturgass landbasert 60 % 18 333 1 350 3 700 11 000Naturgass offshore 30 % 36 666 2 700 7 450 11 000Tabell 3.4:CO2-utslipp ved forbrenning av kull og gass.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 25 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.4 AKTUELLE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSEREENERGIBRUK4.1 Nasjonale og regionale energipolitiske føringerNasjonal målsetting er å overføre til fornybare energikilder, varmepumper,alternativ energikilder. Måltallet er 30 TWh innen utgangen av 2016. Det ereget støtteprogram for infrastruktur til fjernvarme. Det skal blant annet gisstøtte til husholdning, satses på energieffektivisering og vindkraft.Fra 2008 etableres støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder [Vedlegg 2]. For mer informasjon, se ENOVA`s støtteprogram påwww.enova.no.4.2 Endring av holdningerHistorisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold tilandre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som enknapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dettetotalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også vedoppføring av nye bygninger.Dette er tiltak som for eksempel:− Reduksjon av innetemperatur i bygninger.− Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger.− Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger.− Reduksjon av temperatur på varmtvann.− Bruk av lavenergipærer.− Slå av belysning i rom som ikke er i bruk.− Etc.Sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hosden norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføreenergieffektive løsninger.4.3 EnergiøkonomiseringEnergiøkonomisering, også kalt Enøk, er et begrep som dekker alt som harmed optimalisering av energibruk.Industri kan ha energi som innsatskilde direkte i produksjon og som produktfor å kunne utføre produksjon og virksomhet. Optimalisering stiller krav omkjennskap til virksomhet og til midler som tas i bruk. Historisk sett vartradisjonell Enøk for husholdninger å senke temperaturen i boligen om nattaog kanskje midt på dag når boligen ikke var i bruk. Dette gir gevinst i mindreIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 26 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.forbruk av elektrisk energi. Det stilte krav til styresystemer eller manuellstyring, som er likeverdig. Hele prosessen til tiltak er viktig fordi det skaperholdninger. I boliger som bygges i dag planlegges dette og tilordnes forenergibevissthet. Næringsbygg og offentlige byggeiere, har kommet etter, mener ikke like bevisst som privathusholdningene. Eksempler kan være skolebyggmed dårlig ventilasjon og vinduer benyttes for lufting. Dette kan da føre tilmer bruk av energi da termostater slås inn som følge av temperatursvingning.Det vil si at bevisstgjøring og automatikk gir gevinster.4.4 Sammenligning av priser for ulike energikilder foroppvarmingEnøk-sentrene i Norge har undersøkt prisnivå på oppvarming ved ulikeenergikilder, vinter 2005/2006. I oppstillingen er det sammenlignetvarmepriser for de mest tilgjengelige teknologier, som kan brukes i boliger.Figur 4.1: Pris energikilder for oppvarming [17]Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 27 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.4.5 Eksempler fra RomsdalEksempel på system for energiøkonomisering i studenthjem si Molde:Systemet ble formelt startet opp 1. jan 2003. I tabellen nedenfor er forbruket iperioden 01.01.03-01.12.03 sammenlignet med forbruket i tilsvarende perioderi årene 2000-2002. Tabellen viser at det hittil i 2003 er registrert en reduksjoni energiforbruk på ca 12 %, som ikke er temperaturkorrigert.Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SumGj. snittforbruk 2000-2002 [kWh] 90536 89718 89684 66401 57782 33949 30199 32659 48822 64721 80957 77099 762526Forbruk 2003[kWh] 82523 71913 71507 51327 51478 33162 25533 30477 42824 60810 67491 589045Differanse[kWh] 8013 17805 18177 15074 6304 787 4666 2182 5998 3911 13466 96382Reduksjon 8,9 % 19,8 % 20,3 % 22,7 % 10,9 % 2,3 % 15,4 % 6,7 % 12,3 % 6,0 % 16,6 % 12,6 %Tabell 4.1: Reelt forbruk i boligkompleks og reduksjon som følge avenergikontroll. Kilde: Istad Kraft AS.Økonomiske vurderinger for valg av styresystem:Investeringer for valgt system for energikontroll er kr. 200 000,-. Estimerttilbakebetalingstid på forhånd pr. 2002 var 4,5 år. Med utviklingen i de sisteårs kraftpriser er faktisk tilbakebetalingstid ca. 3 år. Det gir god lønnsomhet iprosjektet spesielt over en lengre tidshorisont.Kunden har fått bedre forståelse for energioppføling og styrer sitt forbruk fradriftsenter:− Enklere hverdag. Driftsansvarlig slipper å gå rundt til alle rom for åjustere temperatur på panelovner og styre vifter.− Brukervennlig web-grensesnitt. Opplæring unødvendig.− Er mer motivert til å gjøre tiltak. Ser at det gir raske resultater.− Tiltak med å spesifisere energikostnader på studentenes husleiefakturahar også medført motivasjon til redusert energiforbruk også på øvrigebygg.Dagens støtteprogram hos ENOVA, gir mulighet for støtte til tilsvarendeprosjekt med energimål mellom 1.5 og 2 GWh per år.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 28 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Eksempel på sparepotensial med styring av gatelys:Veglys/Gatelys representerer et sparepotensial. Eksempel på sparing medintelligent gatelyskonsept. Molde kommune har utført kost – nytte vurderingmed innføring av styring av gatelys med utkopling. Fleksibel styring kansettes opp etter behov over året og ukedagene. Regneeksempel med utkoplingmellom kl. 01:00 til 05:00 alle dager, gir potensiell besparelse på 726 000kWh/år. Investeringene kalkuleres inntjent innen 2,5 år forutsatt en totalprisfor strøm over 66 øre/kWh, i driftsperioden (vinter).kWh/årStrømforbruk til gatelys i Molde kommune40000003500000300000025000002000000150000010000005000000Årsforbruk gatelys Moldekommune 2005Årsforbruk etter styring2007Sparepotensiale prdriftsårFigur 4.2:Strømforbruk til gatelys i Molde kommuneIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 29 av 82

Solvarme/propan i ny bolig:Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Eksempel fra nytt hus i 2004 med solvarmefanger som dekker 30-40 prosentav årlig oppvarmingsbehov. Det er installert gasstank for tilleggsvarme vedbehov, som også brukes til matlaging. Forventet besparelse i strømutgifter erca. 8000 kroner i året, ved pris på 75 øre/kWh for strøm.Figur 4.3:Solvarme i ny bolig.Takplater med vannmagasin som slipper solenergien inn og overfører denneenergien til et vannkretsløp. Ved avstenging ved lave temperaturer tappesvannet i frostfritt hovedmagasin.Figur 4.4:Kontrollpanel solvarme.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 30 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Teoretisk energimengde pr. år solstråling i Romsdals kommunene:Innstråling måles pr. kvadratmeter horisontal flate. I følge strålingshåndbokfra DNMI [18], er målingene fra Gjermundnes i Vestnes kartlagt fra 1952 –1958. Verdiene er mellom 80-90 W/m², som gir ca.745 kWh/m²/år. Det gir totaltsolvarmestråling på fotballbanen til Aker stadion (100m*50m=5 000m²)på5 000 m² *745 kWh/m² = 3 725 000 kWh/år. Skalering til husholdning tilsier atet garasjetak på 25 m² mot syd har solstråling på ca. ca 19000 kWh/år.Figurer som viser solstråling og isolinjer for solenergi:Figur 4.5:Solstrålingsmåling i Møre og Romsdal.Figuren under viser målinger over to år ved Fræna videregående skole somhar målt solstråling.W / m2160Sol-strålingseffekt pr.m2 for skråflate 45 grader mot sør.Årssum for 1996 og 1997 er tilnærmet 900 kWh / m2 / år innstrålt energi.14012010080601996199740200Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August Sept Okt Nov DesFigur 4.6: Solstrålingsmåling i Fræna kommune 1996 og 1997 [19].Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 31 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Eksempel på konvertering fra tradisjonell oppvarmingskilde til fleksibelløsning via vannbåren oppvarming med alternativ energibærer:De mest kjente løsningene: Varmepumpe luft til vann Varmepumpe grunnvann til vann Olje- og elkjel Biobrensel og elkjelDe nyere løsninger: Solvarme og elkjel Solvarme og gass- og elkjel Gassdistribusjon internt i huset til gassovnerAndre varmeløsninger: Varmepumper luft til luft Panelovner og varmekabler Vedfyring Eventuelt fjernvarmeRenovering ng av bolig med nytt vannbårent varmeanlegg, basert påvarmepumpe luft til vann:Eksempel på rehabilitering av bolig med fornyelse av varmesystem. Overgangfra tradisjonell oppvarming med panelovner til vannbårent system oppvarmetmed varmepumpe/elkolbeFigur 4.7:Rehabilitering av bolig med fornyelse av varmesystem.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 32 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.4.6 EffektstyringDet er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad.De mest avanserte består av intelligente styringer som regulererenergiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være segtemperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende ellerbedre komfort, men ved mindre bruk av strømuttak.Fordeler:− Reduserer effektuttak og kostnader, ved å påvirke strømuttaket.− Avlaster nettet i anstrengt drift.Ulemper:− Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterendebygning med allerede etablerte energiløsninger.Elektrisitetsforbruket i kommunen er målt og avregnet i henhold til gjeldendeforskrifter fra NVE. Forbruket er inndelt i kategoriene husholdning/hytter ogteknisk/utkoplbart forbruk. Tekniske tariffer er timemålte dersom forbruketoverstiger 100 000 kWh/år. Da får netteier og kunde oversikt over strømuttak inettet og hvordan virksomheten tar ut strøm over døgnet. Kunden kan styrestrømuttaket i henhold til nettariffen slik at det gir lavere effektavregning,som gir besparelser.Dette gir også gevinst på kraftdelen av strømregningen ved spotprisavtaler.Kraftprisen i elspot settes for hver klokketime på den nordiske kraftbørsenNord Pool ASA. Timene på døgnet med størst forbruk styrer prisen opp. Høytuttak i en klokketime gir høyere pris og da kan forbrukere som har mulighettil styring av uttaket jevne dette ut og sågar senke uttak ved døgnets ”dyreste”timer. Det har tradisjonelt vært dyreste timer på formiddag mellom kl. 08.00 –11.00. Dette gjelder spesielt om vinteren ved lave temperaturer over størredeler av landet. Derfor er effektuttak lønnsomt å minimalisere for kunden.Noe som også gir samfunnsnytte for kraftsystemet.FastbeløpEnergiøre/kWh0-200 kWkr/kW201-500 kWkr/kW> 500 kWkr/kW7400.- 8,00 520,- 430,- 330,-Tabell 4.2: Netteleietariff T3 for næringskunder i 2007En kunde kan spare ved å styre sitt uttak for å unngå topper i strømuttaket,og ved å bruke minst mulig volum i vinterhalvåret. Dette kan være en storutfordring.Figur 4.8 nedenfor viser et eksempel på effektuttak for en næringskunde utenstyring:Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 33 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.kWEffektuttak / time282280278276274272270268266264des.03280jan.04270 270feb.04Middelverdi:273 273 273 273 273 273 273 273 273 273mar.04apr.04mai.04jun.04jul.04Avregnings periodeaug.04sep.04okt.04nov.04Figur 4.8:Eksempel på effektuttak for næring uten effektstyring.Dersom samme kunden benytter styring på effektuttaket, vil en teoretiskavregning se slik ut:Nettleietariff T3 - Effektledd (Alt.2 Effektstyring)Tiltak som reduserer effekttoppene til250 kWEffektledd kr 117 500Energiledd (volum) kr55 200Fastledd pr.år kr6 000Årsum: kr 178 700Pris = øre/ kWh 37,23Besparelse: kr9 794Tabell 4.3: Eksempel på effektuttak for næringskunde med effektstyring,maksimaleffekt 250 kWNettleietariff T3 - Effektledd (Alt.1 Effektstyring)Tiltak som reduserer effekttoppene til200 kWEffektledd kr96 000Energiledd (volum) kr55 200Fastledd pr.år kr6 000Årsum: kr 157 200Pris = øre/ kWh 32,75Besparelse: kr 31 294Tabell 4.4: Eksempel på effektuttak for næringskunde med effektstyring,maksimaleffekt 200 kWKraftprisene i spotmarkedet varierer etter etterspørsel. Prisene er lavest på devarmeste tider av året. Dersom en kan veksle i bruk av energikilder foreksempel til oppvarming, vil det kunne gi besparelser.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 34 av 82

5 ENERGIBRUKLokal energiutredning 2007, Eide kommune.5.1 Bakgrunn/målsetningI de siste åra har det vært tilfeller av lavere magasinfylling i kraftanleggene iNorge og knapphet i tilgang på elektrisk kraft. Under er begrepene beskrevetbåde for lav magasinfylling og effektknapphet.Med nasjonal energiknapphet forstås knapphet over tid, eksempelvis lavmagasinfylling og produsentenes begrensede mulighet for å levere over lengretidsrom.Effektknapphet forstås som underskudd i levering momentant som følge avknapphet av produksjon i det øyeblikket energien skal forbrukes.Effektknapphet kan også oppstå ved større nettfeil i sentralnettet.Derfor er nasjonale målsettinger:−−−Reduksjon i energiforbruket, herunder elektrisitetBruk av alternativ energiOvergang til nye energikilder−Redusere knapphet / flaskehalserTendensen er at bioenergi/fastbrensel og til dels gass, brukes mer tiloppvarming, ettersom prisen på elektrisk kraft har steget.Øre/kW h45Kraftprisen i Romsdal eks. avgifter(gjennomsnitt spotpris pr. år)40353025201510501999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007Figur 5.1:Gjennomsnitt kraftpris Molde/Trondheim, eks. avgifter.Utkoplbart forbruk har gradvis gått ned siden 1998/1999, og det begrunnesmed at alternativene, olje, biobrensel og gass har vært billigere. De aller flestekjeler har utkoplbar nettariff, som krever alternativ energikilde. Det viser atfleksibilitet gir gevinst for forbruker og knappheten på elektrisitet blir dermedmindre.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 35 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.5.2 Energibruk i husholdningenBolig, næringsbygg og annen infrastruktur er i dag fullstendig avhengig avelektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger,komfyr, tv, video, pc, styresystem etc. Til oppvarming av boliger ognæringsbygg og tappevann, brukes det i Norge en betydelig andel elektrisitetsom energikilde. Dette er spesielt for Norge i forhold til andre land i Europa.Figuren nedenfor viser en skissert fordeling av hvordan husholdningenebruker strømmen:Figur 5.2: Bruk av elektrisitet i husholdningene. [20]Figuren viser også at det er ny oppfatning av formålsdeling avelektrisitetsbruken i husholdningene. Det er verdt å merke seg at store delerbrukes til belysning, TV og elektriske apparat som har Stand byfunksjonalitet. Det kan være muligheter for å redusere forbruk ved å kople fraapparat i stedet for varm stand by, som for eksempel TV, småelektrisk (ladere)og PC-utstyr har.Utvikling i strømprisen i Norge viser at det er i de siste årene etterspørsel ogproduksjonskapasitet har medført knapphet og stigning i kraftdelen avstrømregningen.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 36 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.120AvgifterKraftpris, ekskl. avg.100Nettleie, ekskl. avg.019851987Inflasjonsjustert prisutvikling80øre/kWh604020Figur 5.3: Utvikling i strømprisen [21]5.3 Nettleie19891991199319951. kv. 19974. kv. 19972. kv. 19984. kv. 19982. kv. 19994. kv. 19992. kv. 20004. kv. 20002. kv. 20014. kv. 20012. kv. 20024. kv. 20022. kv. 20034. kv. 20032. kv. 20044. kv. 20042. kv. 20054. kv. 20052. kv. 2006Nettleie er det man betaler for å være tilknyttet strømnettet. Kostnadene erknyttet til overføring (transport) av strømmen fra produsent til forbruker.Disse kostnadene dekker i hovedsak investeringer, vedlikehold, tap i nettet ogvaktberedskap. I tillegg må kundene betale til enhver tid gjeldende avgifterbestemt av det offentlige. Figuren nedenfor beskriver hvordan nettleia fordelesi 2006.Av 1 krone som betales i nettleie, disponerer Istad Nett AS 41 øre. Disse 41ørene fordeles som vist i figuren. Istad Nett AS blir regulert av NVE, somsørger for tilsyn av virksomheten.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 37 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Fordeling av nettleia.Hvordan 1 krone av det vi betaler i nettleie fordeles [øre].Sentralnett; 15Enova; 2Drift /vedlikehold; 18Avskrivinger; 8Forbruksavgift; 22Til eierne; 8MVA; 20Istad Nett 41Nettap; 5Skatt; 3Figur 5.4:Fordeling av nettleiaStore deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig avforbruk. Om lag 20 % av nettariffen består av faste ledd.30,0140,0 %25,0120,0 %øre/kWh20,015,010,0100,0 %80,0 %60,0 %40,0 %5,020,0 %0,01993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006År0,0 %Figur 5.5: Utvikling i nettleien for norske husholdninger. [22]Rød graf er konsumprisindeksen. Blå graf er trendlinje for tariffutviklingen.Nettleie i Europa er kartlagt av EU kommisjonen for elektrisitet og gass.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 38 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.5045øre/kWh4035302520151050NorgeStorbritanniaSpaniaNederlandFinlandDanmarkSverigeFrankrikeIrlandBelgiaØsterrikeTysklandFigur 5.6:Nettleie i Europa. Kilde Internal electricity and gas market byEuropean Commision. [22]6 ENERGISITUASJONEN I MØRE OG ROMSDALMøre og Romsdal har en utpreget høy vekst i elektrisitetsforbruket. Detteskyldes store utvidelser innen kraftintensiv industri, som står for en vesentligandel av forbruket. På få år vil en få oppimot en fordobling av maksimallastenog mer enn en fordobling av årsforbruket. Fylket som for få år siden hadde enrimelig god balanse mellom forbruk og produksjon, er derfor i ferd med å få etbetydelig effekt- og energimessig underskudd. Overføringsbehovet inn tilfylket er derfor betydelig og sterkt økende. Begrenset overføringskapasitet inntil fylket har i perioder medført anstrengte forsyningssituasjoner, særligdersom tilsigene til kraftverkene i området er lavere enn normalt (f.eks.vinteren 2002/03). Det kan også se ut til at kommende vinter også kan bliutfordrende i forhold til fyllingsgraden i vannmagasinene ved inngangen tilfyringssesongen.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 39 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.6.1 Dagens forbruk og produksjon6.1.1 Energi til stasjonære formål i Møre og RomsdalEnergiforbruket til stasjonære 1 formål i Møre og Romsdal domineres avelektrisitet. Over 82 % av energien til stasjonært forbruk dekkes av elektrisitet[23, 24]. Det er her benyttet tall for 2003. Totalt energiforbruk som vist i Figur6.1, utgjør ca. 9,2 TWh. Dersom el-forbruket for 2005 hadde blitt benyttet iFigur 6.1, ville andelen elektrisitet utgjort 86 %. Dette skyldes at nykraftkrevende industri 2 er kommet til siden 2003 (Hydro Aluminium, Sunndal)og at elforbruket var noe lavere i 2003 pga. høye priser på elektrisk kraft.Gass, Olje8 %Fjernvarme1 %Bio, Avfall9 %Elektrisitet (KII)44 %Elektrisitet (ALM)38 %Figur 6.1: Energiforbruk til stasjonære formål i Møre og Romsdal 2003,inkludert kraftintensiv industri.1 I statistikker skilles det mellom energibruk til transport og til stasjonære formål2 Kraftintensiv industri (KII) omfatter først og fremst produksjonsverk for aluminium, ferrolegeringer, kjemiog treforedling.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 40 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Dersom tallene i Figur 6.1 sammenlignes med statistikk for energiforbruket pålandsbasis, kommer det fram at Møre og Romsdal har høyere andel el-forbruk,med 82 % mot ca. 70 % for Norge samlet [23]. Dette skyldes høyt innslag av eltil kraftintensiv industri, 62 % av el-forbruket i Møre og Romsdal (Figur 6.3)mot 31 % på landsbasis.Dersom kun alminnelig 3 forsyning betraktes, dekkes 70 % av energien tilstasjonær forsyning av strøm, som vist i figur 6.2.Gass, Olje14 %Fjernvarme1 %Bio, Avfall15 %Elektrisitet (ALM)70 %Figur 6.2:Energiforbruk til stasjonære formål i Møre og Romsdal 2003, kunalminnelig forsyning.En stor del av fjernvarmen vist i Figur 6.1 og Figur 6.2, bruker ogsåbiomasse/avfall som energikilde.3 Med alminnelig forsyning menes all stasjonær energiforsyning utenom til kraftintensiv industri(Husholdning, offentlig sektor, tjenesteytende sektor, annen industri og jordbruk).Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 41 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.6.1.2 Elektrisitet til stasjonære formål i Møre og RomsdalForbruket av elektrisk kraft i Møre og Romsdal er som figurene over viser,kjennetegnet av en høy andel som går til kraftintensiv industri.Figur 6.3 viser totalt årsforbruk av elektrisitet (inklusive kjelkraft 4 ), fordelt påulike sluttbrukergrupper i 2005 [23]. Totalt forbruk er 10,0 TWh. Kraftintensivindustri stod alene for mer enn 60 % av forbruket. Nest størstesluttbrukergruppe, husholdning, stod for noe under 20 % av forbruket.Handel og tjenester7 %Annen industri8 %Offentlig4 %Jordbruk1 %Husholdning18 %Kraftintensiv industri62 %Figur 6.3:Fordeling av totalt årsforbruk av elektrisitet i Møre og Romsdalpå ulike sluttbrukergrupper 2005.4 Kjelkraft er betegnelsen på forbruk hvor kraftkundene på kort varsel kan bytte over fra strøm til andrebrensler (for eksempel olje).Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 42 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Dersom kraftkrevende industri utelates, blir kakediagrammet som vist i Figur6.4. Hele kaken utgjør ca. 3,9 TWh og 38 % av det totale elektrisitetsforbruket.Nesten halvparten av strømforbruket til alminnelig forsyning i Møre ogRomsdal går til husholdningene.Offentlig11 %Jordbruk3 %Handel og tjenester18 %Husholdning48 %Annen industri20 %Figur 6.4:Fordeling av totalt årsforbruk (alminnelig forsynig) i Møre ogRomsdal på ulike sluttbrukergrupper, 2005.6.1.3 Utvikling forbrukKraftforbruket i Møre og Romsdal har vært kjennetegnet av en utpreget høyvekst de siste årene. Figur 6.5 viser at økningen i hovedsak skyldes storeutvidelser innen kraftintensiv industri [23].6Vekstrate alminnelig forsyning (%):0,135Forbruk [TWh/år]432Kraftintensiv industri (KII)1Alminnelig forsyningLineær (Alminnelig forsyning)01996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005Figur 6.5:Totalt årsforbruk innen alminnelig forsyning og kraftintensivindustri i Møre og Romsdal.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 43 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.6.1.4 Utvikling produksjonNår det gjelder etablering av ny produksjon, har denne på ingen måte holdttritt med forbruksutviklingen. Kun 15 % av samlet produksjonskapasitet erbygget ut de siste 25 årene.14007Tilgjengelig vintereffekt [MW]120061000580046003400Installert vintereffekt [MW]2200Middelproduksjon [TWh/år] 1001950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010Middelproduksjon [TWh/år]Figur 6.6: Utbygget produksjonskapasitet i Møre og Romsdal [23].6.1.5 Energibalanse og forventet utviklingDen samlede produksjonen er satt sammen med det totale årsforbruket (inkl.tap) i fylket i Figur 6.7. Figuren viser at det samlede underskuddet for 2006 vilbli i størrelsesorden 3,8 TWh. Det vil si at 36 % av forbruket ikke dekkes oppav produksjon regionalt, men må importeres til fylket. Underskuddet tilsvareren gjennomsnittelig overføring inn til Møre og Romsdal på ca. 430 MW, somigjen er mer enn årsproduksjonen fra et gasskraftverk 5 .I 2010 vil forbruket av elektrisk kraft være fordoblet i forhold til i 2002, ogområdet vil bare kunne dekke halvparten av forbruket av elektrisk kraft meddagens produksjonskapasitet. All ny produksjon vil i større eller mindre gradbidra til å redusere den nevnte ubalansen.5 Forhåndsmeldt gasskraftverk i Fræna er på en modul av 420 MW og konsesjonssøkt gasskraftverk påTjeldbergodden er på to moduler av ca. 420 MW (brutto produksjon).Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 44 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.12,010,0Produksjon/forbruk [TWh/år]8,06,04,0Tap (regional-/sentralnett)Forbruk kraftintensiv industriForbruk alminnelig forsyning2,00,0MiddelproduksjonForbrukFigur 6.7:Middelproduksjon og energiforbruk. Det er her benyttetprognoseverdier for 2006.Egendekningen i elektrisitetsproduksjon er i dag på bare 64 %, og på få år vildekningen være på under 50 %. Figur 6.8 er hentet frakraftsystemutredningen [23] og viser faktisk elektrisitetsforbruk fra 2002 til2005 for alminnelig forsyning og industri med stort forbruk. Figuren viservidere hvordan energietterspørselen vil øke fra 2005 og fram til 2020.181614PrognoseMulig forsert oppstartOrmen Lange12StatoilTjeldberoddenOrmen LangeTWh / år108Produksjon våtårMiddelproduksjonHydro AluminiumSunndalsøra6Produksjon tørrårHustadmarmor42AlminneligforsyningTap i R/S-nett02002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020ÅrsforbrukFigur 6.8:Årsforbruk elektrisitet. Registrerte verdier (2002-2005) ogprognoser for 2006-2020. Tap i nettet og utkoblbart forbruk ermed i diagrammet.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 45 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 46 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Del II:Spesielt for Eide kommuneIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 47 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.7 ENERGIUTREDNINGEN FOR EIDE KOMMUNEHvis det er innspill til utredningen for Eide kommune, kan en ta kontakt medfølgende personer:Navn Selskap Telefon E-postPer Joar Skeid Istad Nett AS 71 21 36 17 Per.skeid@istad.noLisbeth Smørholm Eide Kommune 71 29 91 70 Lisbeth.smorholm@eide.kommune.noTabell 7.1: Kontaktpersoner vedrørende Lokal energiutredning for Eidekommune.Lokal energiutredning for Eide Kommune er lagt ut på Istad AS sinehjemmesider: www.istad.no.8 INFORMASJON OM EIDE KOMMUNE8.1 GeografiEide er kommunen mellom storhavet og høyfjellet. Kommunen er sentraltplassert mellom to byer, Molde og Kristiansund.Eide er en ”steinkommune” hvor bergverk og steinindustri særpregerindustrivirksomheten. I kommunen er det ellers et stort utvalg i arbeid innenindustri, varehandel, offentlig og privat tjenesteyting. Se også hjemmesiden tilEide kommune for ytterligere informasjon om kommunen:www.eide.kommune.noKontaktperson i utredningsarbeidet er Gunnar Lindseth, teknisk sjef i EideKommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 48 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.8.2 BefolkningsutviklingPr. januar 2007 bor det 3.346 personer i Eide kommune. Folketallet ikommunen har variert mellom 3.037 og 3.346 i perioden fra 1993 og fram til idag.I Vevang bor det ca 380 innbyggere, og i Eide sentrum bor det ca. 1510innbyggere. Lyngstad har ca. 610 innbygger, Bolli ca. 200 innbyggere, Nås ca.330 innbyggere, Øyen ca.115 innbyggere og Strand, ca. 155 innbyggere.Tabell 8.1 nedenfor viser folketallet historisk sett for perioden 1993-2007.Gjennomsnittlig årlig endring i folketallet i perioden har vært på 0,7 %.Folketall pr. 1.1.:Økning fra året før [%]1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 20073 043 3 067 3 060 3 037 3 059 3 096 3 092 3 193 3 224 3 272 3 235 3 287 3 304 3 342 3 365-0,2 0,8 -0,2 -0,8 0,7 1,2 -0,1 3,3 1,0 1,5 -1,1 1,6 0,5 1,2 0,7Tabell 8.1. Folketallsutvikling i perioden 1993-2007.Det er gjort framskrivinger av folketalsutviklingen. Dette er basert påberegninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tabell 8.2 viser fremskrevne talltil 2017, basert på SSB’s prognose for middels vekst. Gjennomsnittligprognosert økning i folketallet for perioden 2008 – 2017 er på 0,6 % pr. år.Folketall pr. 1.1.:Økning fra året før [%]2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20173 380 3 401 3 424 3 438 3 466 3 488 3 504 3 527 3 540 3 5550,4 0,6 0,7 0,4 0,8 0,6 0,5 0,7 0,4 0,4Tabell 8.2. Prognose for folketallsutviklingen for perioden 2008-2017.3 8003 6003 4003 2003 000Antall innbyggere2 8002 6002 400Statistikk2 2002 000Prognose1 8001 6001 4001 2001 0001993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017ÅrstallFigur 8.1. Statistikk og prognose for folketallet i Eide kommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 49 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.9 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM9.1 Distribusjonsnett for elektrisitet i Eide KommuneHoveddelen av det stasjonære energiforbruket i Eide kommune blir i dagdekket av elektrisitet. Istad Nett AS er områdekonsesjonær, eier og driver avkraftnettet i Eide kommune.Figur 9.1:Distribusjonsnettet for elektrisitet i Eide kommune.Det er ingen kraftverk i kommunen. Derfor forsynes all elektrisk forbruk ikommunen gjennom ledningsnettet til Istad Nett.Normalt forsynes Eide Kommune fra Bolli transformatorstasjon. I en eventuellnødssituasjon, kan østlige deler av kommunen forsynes fra Eidsetertransformatorstasjon. Midtre deler av Eide kommune kan i feilsituasjonforsynes fra Hauglia transformatorstasjon, og nordre deler kan forsynes fraFræna transformatorstasjon.Kraftnettet ut fra transformatorstasjonene består av et blandet 22 kV luft- ogkabelnett med hovedvekt på luftnett. I sentrumsområdene, er det i allhovedsak kabelnett, mens i mindre tettbygde strøk er det mest luftlinjer. 22kV fordelingsnettet i Eide kommune består av ca. 75 km luftlinje, 22 kmkabelnett, og 134 nettstasjoner.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 50 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Prinsipp for fordeling av forbruk på stasjoner og brukergrupper i Istad NettAS:Verk Stasjon Spg.Priori-Utkobl-Årsforbruk for 2004, L1 og L2Fordeling mellom sluttbrukergrupperBelastn.prognoser(ekskl. utkobl.)tert(L1)bart(L2)Industri Handel ogtjenesterTreforedl. ogkraftintensivindustriOffentlig Jordbruk HusholdningMaksimallast(L1)Årsforbruk(L1)Filterknapp -> [kV] [GWh] [GWh] [%] [%] [%] [%] [%] [%] [% / år] [% / år]Istad Nett AS Bolli 22 44,1 0,5 11,8 7,7 0,0 17,3 5,0 58,2 1,2 1,2Istad Nett AS Eidseter 22 75,8 0,9 4,6 17,5 1,5 19,6 3,5 53,4 1,0 1,0Istad Nett AS Fræna 22 108,5 1,3 10,8 21,9 0,0 19,7 4,2 43,4 1,2 1,2Istad Nett AS Moldeli 22 249,5 2,9 5,0 40,0 0,1 18,7 0,1 36,1 1,5 1,5Istad Nett AS Tornes 22 161,6 1,9 19,4 8,6 0,0 15,2 2,5 54,3 1,2 1,2Sum Istad-området [GWh] 639,4 7,6 65,0 156,0 1,3 116,5 13,7 294,5Figur 9.2:Prinsipp for fordeling av forbruk på stasjoner og brukergrupper.Flaskehalser i nettet:Det er ingen kapasitetsproblemer i fordelingsnettet i kommunen i normal driftpr. i dag.Det ble gjennomført ”Risiko Og Sårbarhetsanalyse” (ROS-analyse) for heleregionalnettet inkludert 132/22kV transformatorer til Istad Nett i 2007 [33].Konklusjonen i denne analysen er at det ikke er påvist noen risikoelement iregionalnettet som forsyner kommunen.Alder fordelingsnettI løpet av en tiårsperiode, fra begynnelsen av 1980-årene til begynnelsen av1990-årene, er det foretatt en stor opprustning av høy- og lavspentfordelingsnett i kommunen. Kvaliteten på høyspentnettet i Eide kommune er idag bra og det er god leveringskvalitet i kommunen.Tabell 9.1 samt figuren nedenfor viser alderssammensetningen påfordelingsnettet for elektrisitet i Eide kommune.Årfør 1950 1950-1960 1960-1970 1970-1980 1980-1990 1990-2000 2000-2005 sumHøyspenning linje (km) 10,0 12,0 8,0 4,0 20,0 15,0 0,0 69Høyspenning kabel (km) 0,0 0,0 4,0 2,5 7,4 3,7 2,7 20Nettstasjoner (stk) 0 12 6 15 57 36 8 134Lavspenning linje (km) 0,0 5,0 6,0 10,0 70,0 20,0 0,0 111Lavspenning kabel (km) 0,0 0,0 0,0 26,0 11,0 43,0 1,0 81Tabell 9.1: Alderssammensetning fordelingsnett for elektrisitet i Eidekommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 51 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Alder fordelingsnett i EIde kommune.80,070,060,050,0Høyspenning linje (km)Høyspenning kabel (km)Nettstasjoner (stk)Lavspenning linje (km)Lavspenning kabel (km)km/stk40,030,020,010,00,0før19501950-19601960-19701970-19801980-19901990-20002000-2005ÅrFigur 9.3:Alderssammensetning fordelingsnett for elektrisitet i Eide.LeveringspålitelighetTabellen nedenfor viser en oversikt over feil og avbrudd i Eide kommune. IFigur 9.4 er antall avbrudd og ikke levert energi (ILE) presentert grafisk.1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Årsak til rapportering Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILE Antall ILEMWh MWh MWh MWh MWh MWh MWh MWhFordelings- Varslet 32 18,8 15 1,6 26 2,6 18 2,4 6 0,7 11 1,0 2 0,5 3 0,1nett Ikke varslet 12 2,0 10 3,3 9 11,0 9 6,0 6 5,2 3 3,9 28 4,6 43 4,2Regional- Varslet 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0nett Ikke varslet 0 0,0 0 0,0 1 0,4 2 3,7 4 4,0 0 0,0 0 0,0 1 0,0Varslet 32 18,8 15 1,6 26 2,6 18 2,4 6 0,7 11,0 1,0 2,0 0,5 3,0 0,1Sum Ikke varslet 12 2,0 10 3,3 10 11,4 11 9,7 10 9,2 3,0 3,9 28,0 4,6 44,0 4,2alle avbrudd 44 20,7 25 4,9 36 14,0 29 12,1 16 9,9 14,0 4,9 30,0 5,1 47,0 4,3Tabell 9.2: Feil og avbrudd i Eide kommune.Eide har vært berørt av nettutfall grunnet jordfeil. Det er igangsatt analyse forå iverksette tiltak for å unngå kortvarige avbrudd. I løpet av vinteren2007/2008 gjøres det tiltak med spolejording av 22 kV høyspenninngsnett iEide. Erfaringene med spolejordet 22-KV linjenett er meget bra.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 52 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Eide: Avbrudd i strømleveransenAntall og MWh504540353025201510501999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006ÅrAntallMWh ILEFigur 9.4:Avbrudd i strømleveransen til Eide kommune.Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av statistikk overleveringssikkerhet med Møre og Romsdal og landet for øvrig.Avbrudd i % av levert energiKommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Molde 0,0106 0,0063 0,0221 0,0086 0,0039 0,0014 0,0322Fræna 0,0591 0,0680 0,0139 0,0138 0,0005 0,0019 0,0125Eide 0,0116 0,0326 0,0304 0,0269 0,0134 0,0125 0,0102Aukra 0,0096 0,0029 0,0262 0,0844 0,0125 0,0053 0,0092Midsund 0,0139 0,0091 0,0177 0,0257 0,0093 0,0002 0,0162Gjemnes 0,0204 0,0850 0,1392 0,1463 0,0133 0,0104 0,0466Møre og Romsdal 0,0600 0,0700 0,0700Norge 0,1300 0,1300 0,1500Tabell 9.3: Sammenstilling av leveringspålitelighet.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 53 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.9.2 Forbruk av elektrisk energiHistorisk elektrisitetsforbruk er hentet fra Istad Nett sittkundeinformasjonssystem. Statistikk over prioritert elektrisitetsforbruk ervist i tabellen nedenfor.Eide kommuneBrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Husholdning og fritidshus 25,48 25,44 24,88 23,48 23,28 24,02 24,10Tjenesteyting 8,76 8,84 8,89 8,23 8,32 9,33 9,60Primærnæring (jordbruk og landbruk) 1,65 1,72 0,00 1,49 1,56 1,60 1,57Industri og bergverk 5,26 4,83 3,96 3,48 5,06 5,76 6,36Sum: 41,15 40,82 37,74 36,68 38,22 40,71 41,64Tabell 9.4: Elektrisitetsforbruk eks. utkoplbart forbruk i Eide [GWh].Figur 9.5 viser hvordan elektrisitetsforbruket til alminnelig forsyning i siste årfordeler seg på de ulike brukergruppene.41,6 GWh i 2006Primærnæring(jordbruk oglandbruk)4 %Industri og bergverk15 %Tjenesteyting23 %Husholdning ogfritidshus58 %Figur 9.5:Fordeling av elektrisitetsforbruk til alminnelig forsyning eks.utkoplbart forbruk, på de ulike brukergruppene.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 54 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Utkoplbart forbruk er vist i tabellen nedenfor.Eide kommuneBrukergrupper 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Husholdning og fritidshus 0,40 0,39 0,37 0,22 0,00 0,00 0,00Tjenesteyting 0,75 0,58 0,32 0,17 0,35 0,40 0,33Primærnæring (jordbruk og landbruk) 0,00 0,00 1,49 0,00 0,00 0,00 0,00Industri og bergverk 1,61 1,78 1,77 1,74 0,00 0,00 0,00Sum: 2,76 2,75 3,95 2,13 0,35 0,40 0,33Tabell 9.5: Utkoplbart elektrisitetsforbruk [GWh].Tabellen over viser at bruken av elektrisitet har avtatt i fra 2000-2006.Gjennomsnittlig spotpris har variert fra ca. 11 øre/kWh i 2000 til ca. 24øre/kWh i denne perioden.9.3 Utbredelse av vannbåren varme for oppvarmingTallene fra folke og boligtellingen i 2001 at 90 av 1256 boliger har vannbårenvarme. Dette er ca 7,2 % av alle boliger bygget mellom 1901 og 2001.1901-1945 46-60 61-70 71-80 81-90 91-01 Sum Totalt7 11 17 28 9 18 90 1256Boliger med vannbåren varme i Eide 7,2 %Tabell 9.6:Boliger med vannbåren varme i Eide kommune.Kommunen har bygninger med vannbåren varme i skolebygningene som harkjel for olje og elektrisitet.Eide kommune offentlige bygninger 2005 2005 2005Olje (liter) Energi (kWh) El forbruk (kWh) Pr år (GWh) El effekt (kW)Eide barneskole 156 168 156 70Eide U-skole 52100 416 800 206 670 623 86Eide svømmehall 26 000 26 95Sum vannbåren varme 8069.4 Energiforbruk fordelt på ulike energibærereDataene for elektrisitet er hentet fra Istad Nett AS sittkundeinformasjonssystem, og disse dataene er av god kvalitet. Når det gjelderde andre dataene, er de hentet ut fra Statistisk Sentral Byrå, SSB. SSB harlaget en landsstatistikk for utslipp av ulike klimagasser til luft. Fra dennestatistikken har de utledet kommunevise data over energibruk. Disse dataenevil kunne ha noe varierende kvalitet.Etter en vurdering av kvaliteten på beregningene, og hvordan disse gjenspeilerendringer i forbruk over tid, velger Statistisk sentralbyrå å publisere tall påenergiforbruk av avfall, fossilt brensel og biobrensel i norske kommuner for2000, 2004 og 2005. Vi gjør oppmerksom på at fordi tallene er resultater avberegningsmodeller og siden det stadig gjøres forbedringer i disseberegningsmodellene også tilbake i tid, vil hele tidsserien hvert år erstattes avnye tall. Tall publisert i fjor er derfor ikke direkte sammenlignbare med tallsom publiseres nå.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 55 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Statistikken nedenfor viser energibruk for de ulike brukergruppene.Primærnæringer (GWh)2000 2004 2005Elektrisitet 1,7 1,6 1,6Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0Gass 0,0 0,0 0,0Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,1 0,1 0,1Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Tabell 9.7: Energiforbruk for primærnæringer fordelt på ulikebrukergrupper.Industri, bergverk(GWh)2000 2004 2005Elektrisitet 6,9 5,1 5,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,7 0,0 0,0Gass 0,1 0,2 1,8Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,3 0,4 0,9Tungolje, spillolje 0,0 0,3 0,1Avfall 0,0 0,0 0,0Tabell 9.8:Energiforbruk for industri/bergverk fordelt på ulike energibærere.Tjenesteyting(GWh)2000 2004 2005Elektrisitet 9,6 8,7 9,8Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 0,0 0,0 0,0Gass 0,2 0,1 0,1Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1,2 1,3 1,2Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Tabell 9.9: Energiforbruk for tjenesteyting fordelt på ulike energibærere.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 56 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Husholdninger(GWh)2000 2004 2005Elektrisitet 25,9 23,3 24,1Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 7,6 8,6 8,5Gass 0,0 0,1 0,0Bensin, parafin 0,6 0,6 0,5Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,4 0,5 0,3Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0,0Avfall 0,0 0,0 0,0Tabell 9.10: Energiforbruk for husholdninger fordelt på ulike energibærere.Totalt energibrukTabellen nedenfor viser det totale energiforbruket i Eide kommune fordelt påde ulike energibærerne.Sum forbruk(GWh)2000 2004 2005Elektrisitet 44,0 38,6 41,2Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0Ved, treavfall, avlut. 8,3 8,6 8,5Gass 0,3 0,4 1,9Bensin, parafin 0,6 0,6 0,5Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 3,0 2,3 2,5Tungolje, spillolje 0,0 0,3 0,1Avfall 0,0 0,0 0,0Sum 56,2 50,9 54,7Tabell 9.11: Totalt energiforbruk fordelt på ulike energibærere.Figuren nedenfor viser grafisk framstilling av energiforbruket i Eidekommune til alminnelig.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 57 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.AvfallGWh60,050,040,030,020,0Tungolje, spilloljeDiesel-, gass- og lettfyringsolje, spesialdestillatBensin, parafinGassVed, treavfall, avlut.Kull, kullkoks, petrolkoksElektrisitet10,00,02000 2004 2005ÅrFigur 9.6:Grafisk framstilling av energiforbruk pr. energibærer.Elektrisitetsbruk i 2004 har gått ned. Dette kommer hovedsakelig av atprisene på strøm var høye i 2002 og 2003. Vedforbruket har vært stabilt, menbruken av fossilt brensel har økt noe i 2005.9.5 Indikatorer for energibrukEnergiforbruket i husholdninger fordelt på antall innbyggere i Eide, erpresentert i tabellen nedenfor. Dette gir en indikator på hvilke energikildersom blir brukt i kommunen, og hvor effektivt folk bor med hensyn påenergibruk.Husholdninger(KWh)2000 2004 2005Elektrisitet 8 119 7 090 7 285Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0Ved, treavfall, avlut. 2 379 2 618 2 569Gass 0 32 0Bensin, parafin 198 194 159Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 132 162 95Tungolje, spillolje 0 0 0Avfall 0 0 0Tabell 9.12: Energiforbruk til husholdning, pr innbygger i Eide kommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 58 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Tabellene nedenfor viser hvordan energiforbruket til husholdning fordeler segpå de ulike energibærerne pr innbygger i de enkelte kommunene i Istadområdet.Energiforbruk til husholdninger 2005 (KWh/innbygger)Aukra Eide Fræna Gjemnes Midsund MoldeElektrisitet 7 408 7 285 7 318 6 924 7 424 6 674Kull, kullkoks, petrolkoks 0 0 0 0 0 0Ved, treavfall, avlut. 2 451 2 569 2 407 2 957 2 872 1 541Gass 0 0 23 78 0 13Bensin, parafin 242 159 140 117 217 109Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 35 95 58 39 54 113Tungolje, spillolje 0 0 0 0 0 0Avfall 0 0 0 0 0 0Totalt 10 135 10 107 9 947 10 114 10 567 8 450Tabell 9.13: Energiforbruk til husholdning, pr innbygger i flerenabokommuner.Tabell 9.14 viser forbruk av energi til husholdning fordelt på ulikeenergibærere pr innbygger i Norge.Husholdninger(Norge)(KWh)2000 2002 2003Elektrisitet 7 732 7 658 6 870Ved, treavfall, avlut. 1 481 1 741 1 730Gass 18 32 37Bensin, parafin 293 314 358Diesel-, gass- og lettfyringsolje, spesialdestillat 302 370 465Tungolje, spillolje 0 0 0Avfall 0 0 0Sum 9 826 10 114 9 460Tabell 9.14: Energiforbruk til husholdning, pr innbygger i Norge.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 59 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Eide kommune er en landkommune med sprett bebyggelse og forholdsvis storeeneboliger/gårdshus og god tilgang på ved. Dette fører til at energiforbruketper innbygger er større enn i Molde kommune som er en småby med en delblokkleiligheter/rekkehus og dermed mindre fyringsbehov enn i Eide.Figur 9.7 nedenfor viser en sammenligning av energiforbruket til husholdningpr innbygger i kommunene Fræna, Gjemnes, Eide, Aukra, Midsund og Molde.Energiforbruk pr innbygger, husholdning 2005kWh120001000080006000400020000Fosilt brenselBiobrenselElektrisitetFrænaGjemnesEideAukraMidsundMoldeNorge2005Figur 9.7:sammenligning av energiforbruk pr innbygger.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 60 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.10 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I EIDEKOMMUNEEnergibruken generelt i Norge er avhengig av flere faktorer. To vesentligefaktorer er folketallsutvikling i kommunen og industri/næringsutvikling. Disseto faktorene henger sammen, fordi folketallet igjen styres av industri- ognæringsutvikling i området. Derfor er aktivitet innen arbeidsliv også styrendefor utviklingen i energibruk. Det er videre en generell tendens at folketallet ibykommunene øker på bekostning av omliggende kommuner.10.1 Forventet utvikling av etterspørsel etter ulike energikilder.For å finne forventet utvikling i energibruk benyttes fremskriving avfolketallet. Prisutvikling for de ulike energikildene vil også påvirkeetterspørselen. Det kan antas at langvarige høye prisbilder for elektrisitet ogfossilt brensel, vil initiere tiltak for energiøkonomisering innen flereforbruksgrupper. Med økte priser på energi, er det sannsynlig med en dreiningav energi til oppvarming bort fra spesielt elektrisitet. Husholdningene vil istørre grad ta i bruk ved, varmepumper og generell energiøkonomisering.Industri, tjenesteytende sektor kan gå over til fjernvarme med avfall, bio ellergass som energikilde, avhengig av tilgjengelighet og lønnsomhet.Kommuneadministrasjonen kan påvirke utviklingen i energibruk somgrunneier og regulerende myndighet. Kommunen bør gå foran som eksempel iforvaltning av egen byggmasse og ved utvidelse av denne. Vedreguleringsarbeidet, kan administrasjonen pålegge seg selv å håndheveprinsippet med å samle og samordne offentlige bygg, næringsbygg og nyeboligfelt slik at det legges til rette for vannbåren varmeløsning både internt ibygg og infrastruktur i grunnen mellom byggmassene. Dette girenergifleksibilitet. Energifleksibilitet betyr at det kan veksles mellom ulikeenergikilder til oppvarming, avhengig av priser, tilgjengelighet ogmiljøhensyn.10.1.1 Elektrisk EnergiHistorisk utvikling på landsbasisDersom en ser på totalforbruket av elektrisk energi siden 1993 hargjennomsnittlig årlig økning ligget på ca. 0,6 %. I alle sektorer økerstrømforbruket noe. For industrien har økningen vært på over 0,6 %, mens foralminnelig forsynig har økningen i perioden vært noe under 0,6 %. I årene2002-03 var økningen totalt sett negativ, pga. høye priser på elektrisk kraft. I2004 og 2005 økte forbruket til nivå som før 2002 [31]. I 2006 gikk forbruketnoe ned igjen. Figur 10.1 viser forbruksutviklingen for alminnelig forsyning ogindustri.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 61 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.120,0110,0100,090,0Forbruk [TWh]80,070,060,050,040,030,020,01993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Total netto innenlands forbruk Alminnelig forsyning Industri og bergverkFigur 10.1. Netto innenlands forbruk.Historisk utvikling Eide kommuneGod forbruksstatistikk for kommunen finnes fra år 2000. På grunn av de høyestrømprisene i 2002/03 var det en nedgang i elektrisitetsforbruket disse årene.Fra 2005 til 2006 økte forbruket med 2,3 %. Forbruket av elektrisk kraft økte iperioden 2000 – 2006 med 0,3 %. Gjennomsnittlig årlig endring pr. innbyggervar - 0,5 %.Disse tallene sammen med statistikk for hele landet og kunnskap om lokaleforhold, danner grunnlaget for framskrivning av elektrisitetsforbruket.Framskriving for Eide kommuneDet antas at det i framtiden vil bli et større innslag av alternativeenergikilder, særlig til oppvarming. Dette gjør prognoser for etterspørselenetter elektrisitet usikker. Det er derfor har valgt å sette opp toframskrivninger av elforbruket. Et ”basecase” (prognose 1) med lite/ingen nyttinnslag av alternative energikilder (Tabell 10.1) og et scenario (prognose 2) deren forutsetter moderat overgang fra elektrisitet til andre energikilder ihusholdninger og offentlige bygg.2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017Antatt årlig økning pr. innbygger [%] 1,0 1,0 0,8 0,6 0,6 0,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2Energiforbruk pr. innbygger [kWh] 12 584 12 710 12 811 12 888 12 966 13 018 13 044 13 070 13 096 13 122 13 148Energiforbruk totalt [GWh] 42 43 44 44 45 45 45 46 46 46 47Tabell 10.1: Prognose 1. Framskriving av elektrisitetsforbruk for Eide fram til2017, med liten utbygging av alternative energikilderIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 62 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Tabellene viser elektrisitetsforbruket inkludert industri og ekskludertuprioritert forbruk.2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017Antatt årlig økning pr. innbygger [%] 0,9 0,7 0,5 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0Energiforbruk pr. innbygger [kWh] 12 571 12 659 12 723 12 761 12 786 12 786 12 786 12 786 12 786 12 786 12 786Energiforbruk totalt [GWh] 42 43 43 44 44 44 45 45 45 45 45Tabell 10.2. Prognose 2. Framskriving av elektrisitetsforbruk for Eide fram til2017, med moderat bruk av alternative energikilder.5045Elektrisitetsforbruk [GWh]40353025Historisk forbrukFramskrivning med lite innslag av alternative energikilderFramskrivning med moderat innslag av alternative energikilder202000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017ÅrstallFigur 10.2: Statistikk og prognose for elektrisitetsforbruk i Eide kommuneKjelkraftKjelkraft (uprioritert forbruk) er utelatt i statistikken ovenfor. Tabell 10.3viser forbrukt kjelkraft fra år 2000.2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006Kjelkraft [GWh] 2,8 2,8 3,9 2,1 0,4 0,4 0,3Tabell 10.3. Uprioritert forbruk i Eide kommune.Forbruket av kjelkraft sier noe om prisfølsomheten og potensialet foralternative energikilder. Det kan antas at forbruket av elektrisitet tilkjelkraften vil maksimalt ligger på ca. 4 GWh ved ”normale” forhold ikraftmarkedet, for så å gå ned mot 0, ved vedvarende høye strømpriser ellerlett tilgang på alternative energikilder.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 63 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Prognose for elektrisitetsforbruk pr. brukergruppeForbruksutviklingen er også prognosert pr. brukergruppe medforbruksutvikling tilsvarende prognose 1. Her er det antatt at økningen ielektrisitetsforbruket vil komme innenfor husholdingen og tjenesteytendesektor.2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017Husholdning og fritidshus 24 25 25 25 25 26 26 26 26 26 26Tjenesteytende sektor 10 10 10 10 10 10 10 11 11 11 11Primærnæring (jordbruk og landbruk) 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2Industri og bergverk (u/Nyhamna) 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 8Energiforbruk totalt 42 43 44 44 45 45 46 46 46 46 47Tabell 10.4. Framskriving av elektrisitetsforbruk fordelt på brukergrupper iperioden 2007-2017 [GWh], med lite innslag av alternativeenergikilder10.1.2 GassI Figur 10.3 er det skissert en mulig utvikling av distribusjonssystem for gass iIstad-området.Figur 10.3: Mulig utvikling av distribusjonssystem for gass i Istad-området.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 64 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.10.1.3 Totalt energibrukDet finnes lite materiale tilgjengelig som kan benyttes for fremskriving avforbruk for fossilt brensel. Derfor er det her ikke gjort noen fremskrivning. Vihar konsentrert oss om elektrisitet som forøvrig også er en indikator for totaletterspørsel etter energi i kommunen. Det vil si at konvertering mellomenergikilder kan endre bildet over tid. Det er derfor fornuftig å se på faktiskforbruk av elektrisitet fremover og søke å finne pålitelige statistikk for øvrigeenergikilder. Dette for å få et bedre grunnlag for prognoser for alleenergikilder.10.2 Forventet utvidelse av eksisterende infrastruktur10.2.1 ElektrisitetFor å oppnå en best mulig og samfunnsnyttig utbygging av elektrisitetsnettetog alternative energikilder for kommunen, må kundene og kommunen ha etbredt og godt samarbeid. Det dreier seg om at aktører og kunder tilkjennegirsine planer for Istad Nett AS og Eide kommune slik at disse kan bearbeides ogeventuelt samordnes til alles beste. Det er vesentlig å unngå overinvesteringerog løsninger som er fordyrende. Punktene i denne utredning skal peke påalternativer som er nyttig for næring og innbyggere i kommunen, samt ataktører kan se muligheter i kommunen.Nettets tilstand og kapasitet og tilstand er svært god og vurderes fortløpendehvert år. Høyspenningsnettet i kommunen er nå på 22 kV. Dette gir lavenettap fram til 2013.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 65 av 82

10.3 Kommunale planerLokal energiutredning 2007, Eide kommune.10.3.1 Boligbygging.403530252015105015 151712342611171997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004peraug.Antall boenheterFigur 10.4: Boligbygging i Eide kommune. Antall oppførte boenheter.I år 2001 og 2002 ble det oppført svært mange flermannsboliger i Eidesentrum, og dette gir stort utslag på antall nye boenheter for disse årene. Deøvrige årene har antall oppførte boenheter vært relativt stabile. Erfaringertyder imidlertid på at byggeaktiviteten øker når det legges ut nye boligfelteller når valgmulighetene over ulike typer boligtomter er gode.10.3.2 Offentlige byggI kommunale bygg er det innslag av vannbåren varme. I den forbindelse er detmulig å konvertere energibruket til annet enn elektrisitet. Tiltak som kanvære varmepumpe i mindre bygg. I sentrale deler av kommunen kan fellesvarmesentral for flere bygg være en mulighet hvor avstanden ikke er for stor.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 66 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.10.3.3 Etablering av næringsvirksomhetOmråde til industri- og næringsformål i utkanten av Eide sentrum. I området idag finnes bedrifter fra bilverksted og -salg via entreprenører tilrenovasjonsbedrift. Området har et godt utbygd vegnett som gir en godinfrastruktur.Figur 10.5: Industriområde i utkanten av Eide sentrumEksisterende bedrifter innen brukergruppen Industri og Bergverk, antas å haen stabil energibruk.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 67 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.11 ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ENERGIFORSYNING11.1 Småkraftpotensial for Eide kommuneTabell 11.1 nedenfor viser totalt småkraftpotensial i Eide kommune. De ulikekategoriene er beskrevet tidligere, i Tabell 3.1.Kategori AntallMidlere årsproduksjon[GWh/år]Beregnet installasjon[kW]1 0 0 02 1 3,5 8603 0 0 04 8 10,0 24405 0 0 0Sum 9 13,5 3.300Tabell 11.1: Småkraftpotensialet i Eide kommune11.2 Tussfossen, Eide Annet eksempelI Eide kommune er det i følge NVE en småkraftressurs medutbyggingskostnad på under 3 kr/kWh. Her er det tatt med det kart og noenflere detaljer for Tussfossen (Tabell 11.2).TussfossenFigur 11.1 TussfossenNavnUtbyggingspris Midlere årsprod. Beregnet inst. Utbyggingskostn.[kr/kWh] [GWh/år] [kW] [1000 kr]Tussfossen 2,25 3,52 861 7 912Tabell 11.2: Data for Tussfossen [15]Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 68 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.De fleste potensielle småkraftverk ligger relativt nært høyspentlinjer. Genereltvil småkraft i Istad Nett AS sitt konsesjonsområde bidra positivt i forhold tiltap og linjekapasitet, da de vil kommer inn i et område med kraftunderskudd.11.3 VindkraftHavgul AS sendte i januar 2005 forhåndsmelding til NVE for utbygging avoffshore-vindparken Havsul IV, og tilhørende nettilknytning. Meldingen finnespå www.nve.no og www.havsul.no og hos Eide kommune.Utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE 22. juli 2005.12.14.Konsesjonssøknad med konsekvensutredning er forventet innen utgangen av2005.Generelt om Havsulprosjektene, kilde www.havgul.no:Den viktigste forutsetning for etablering av et vindkraftanlegg er ifølgeHavgul AS stabil og relativt sterk vind gjennom store deler av året i områdetder vindparken skal ligge. Dernest mener de at det er viktig at det erkraftlinjer i nærheten med tilstrekkelig ledig overføringskapasitet, slik at manunngår store investeringer i linjebygging.Lokaliseringsvalget for offshore-anleggene Havsul I, Havsul II og Havsul IVbaserer Havgul AS på følgende hovedkriterier:o Høy årsmiddelvind, foreløpig beregnet til over 8 m/sek 100 moho Stor innmatingskapasitet, blant annet i forbindelse med oppgraderingav sentralnettet til Ormen Lange.o Gunstig i forhold til innmating i regionen. Innen få år har Statnettestimert et underskudd i regionen på opp til 6TWho Havdybder mellom 4 og 30 metero Plasseringer av enkeltturbiner som ikke hindrer/forstyrrernavigasjonssystemer for skipsfart, herunder fyr.o Lokalisering utenfor sikkerhetssoner for flyplasser i regioneno Minst mulig konflikt med aktuelle verneområdero Minimal støypåvirkning for bo- og hyttemiljøFakta om Havsul IV [35]:Antall km 2 49Installert effekt 350 MWAntall turbiner 78Produksjon1000 GWhIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 69 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.11.4 Valg av aktuelle områder11.4.1 Kommunens bygningerI forbindelse med renovering og vedlikehold bør kommunen vurderevarmepumper for bygg som i dag har kun installert varmekabler ellerpanelovner. Tabell 11.3 viser potensialet for ytterligere energibesparelser:BYGG OPPVARMING Kommentarer/alternativKommunehuset Elektrisk, panelovner. Radiatorløsning iventilasjon / konverterEide Barneskole Vannbåren Fjernvarmeløsning /konverterEidehallen og EideUngdomskoleSlettatunetomsorgssenterVannbåren Fjernvarmeløsning /konverterVannbåren Fjernvarmeløsning /konverterNye omsorgsboliger Vannbåren Fjernvarmeløsning /konverterTabell 11.3: Oppvarmingsløsning i Eide kommune.Oljekjel i Eide barneskole er gammel og det kan påregnes at denne måerstattes eller oppgraderes i nær fremtid. Denne og kjelen i ungdomsskolen itillegg til Eidehallen, utgjør et potensial for å se på felles varmesentral som etalternativ. Samlet energibehov for disse tre anlegg i underkant av 1 GWh.Videre er avstandene mot sentrum til omsorgsenteret relativt kort som kanaktualisere utredning av fjernvarmenett. Foreløpig kartlegging av potensialeter vist i tabell[11.4]. Storparten av energibehovet er varmebehov.Eide kommune offentlige bygninger 2005 2005 2005Olje (liter) Energi (kWh) El forbruk (kWh) Pr år (GWh) El effekt (kW)Eide barneskole 156 168 70Eide U-skole 52100 416 800 206 670 86Eide svømmehall 26 000 95Eidehallen 212 364 72Eide omsorgsenter 488 800 130Eide Rådhus 411 700 118Sum: 416 800 1 501 702Energibehov 1 919Varmeverdi pr liter olje = 8Tabell 11.5: Energibehov kommunale bygg i Eide kommune.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 70 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Kart over området hvor fjernvarme kan vurderes:Figur 11.2: Eide sentrum offentlige bygg med varmebehov.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 71 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.12 OPPSUMMERING AV ENERGIUTREDNINGEN FOR EIDEKOMMUNEEnergiforbruket i Eide kommune i 2005 var 54,7 GWh.Elektrisitetsforbruket det samme året var 41,2 GWh, og stod dermed for75 % av det totale energiforbruket. Ved og treavfall stod for 16 % og olje /parafin for 6 %. Det er beskjeden bruk av gass som utgjør ca. 3 %.Husholdninger og tjenesteytende sektor er de største forbrukerne avenergi i kommunen og det er derfor de to gruppene og offentlig sektor somhar størst påvirkning på forbruket.I forbindelse myndighetenes forsterkede satsing på fornybar energi medmålsetting på 30 TWh innen 2016, vil utredning av fjernvarmeløsning ifra Eide-skolene via kommunehuset /sentrum til Eide omsorgssenter,være interessant for å finne optimal løsning som kan gi beslutning omsøknad til Enova, om støtte til fjernvarme med bruk av fornybareenergikilder i varmesentral.Elektrisitetsforbruket i 2006 øker fra 2005 på tross av høye priser.Forbruket har en oppgang fra 2005 på ca. 6,6 %, som er 2,5 GWh.Økningen gjelder næring/industri på 10,4 % i hovedsak.Prognoser for elektrisitet frem i tid er fremskrevet i to alternativ,prognose 1 basert på lite innslag av alternative energikilder. Økningenher anslås til 12 % i tidsperioden fra 2007 til 2017.I prognose 2 med et større innslag av alternative energikilder gir økning ielektrisitetsforbruket på ca 7,1 % i samme periode. Denne prognosenavhenger av innslaget av alternative energikilder i fremtiden.Fremtidig varmekostnad med tradisjonelle energibærere antas å holdeseg høy som følge av knapphet og høye priser på elektrisitet i Norden.Alternativer til elektrisitet kan bidra til lavere kostnader og til åredusere regionens kraftunderskudd.I husholdningene antas det at det på grunn av utviklingen i kraftprisende siste årene og innføring av tilskuddsordning i 2003, er etablertvarmepumpeløsninger. Varmepumper av god kvalitet og riktig montert,har en virkningsgrad mellom 2-4 ganger tilført energi over året.Vannbåren varme i større bygg og potensialet for fleksibilitet ved å kunnebruke forskjellige energikilder, er tilstede og kan utvikles i Eide sentrumog industriområdet.Det er planlagt støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder fra 2008, som omfatter vindkraft, umodne teknologier ogvannkraft.Småkraftpotensialet i Eide med utbyggingskostnader under 3 kr/kWh eridentifisert til å være ca. 13,5 GWh (540 boliger), med gode muligheter fornettilknytning.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 72 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.I forbindelse med ilandføringen av gass fra Ormen Lange, kan gass blienergialternativ i kommunen og kan gi grunnlag for kompetansehevingsom igjen kan medføre utvidet bruk av gass hos sluttbrukere i Eide.Utredningen viser til solstrålingsmåling fra Romsdal. Dette er enutradisjonell energikilde i regionen. Eksempel på skala til husholdningtilsier at et garasjetak på 25 m² mot syd har solstråling på ca. ca 19000kWh/år.Fjernvarme, gass, solvarme, pellets/flis eller varmepumpe er teknologiersom er belyst i utredningen, og potensialet i varmebehovet i Eide sentrumoffentlige bygninger og handelsvirksomhet kan konvertere til fjernvarme.Potensialet er i underkant av 2 GWh / år, som går inn understøtteprogrammet til Enova.Strømforsyningen til Eide kommune er god med høy leveringspålitelighet.Fordelingsnettet drives med driftsspenning 22 kV. Alle avbrudd i 2006resulterte i 4,3 MWh ikke levert energi, som er kun 0,01 % av levertenergi. Gjennomsnitt i Møre og Romsdal er 0,07 %. Største andel avnettet ble etablert mellom 1980-1990.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 73 av 82

13 REFERANSERLokal energiutredning 2007, Eide kommune.1. Forskrift om energiutredningar, NVE, 16. desember 20022. Veileder for lokale energiutredninger, NVE, 2005.3. www.istad.no4. NVE rapport 19/2004. Beregning av potensialet for små kraftverk iNorge. Forutsetninger, metodebeskrivelse og resultater. ToroddJensen (red.). Tall for Møre og Romsdal på www.nve.no,spesialområder/små kraftverk/Møre og Romsdal.5. Vindkraftpotensialet i Norge, rapport 17/2005. NVE.6. Støtteprogrammer hos Enova SF. www.enova.no7. Zero Emission Resource Organisation, 2005. www.zero.no.8. Teknisk Ukeblad, 2006, Anders J. Steensen9. Norsk biobrenselforening, www.nobio.no10. Kraftjournalen nr. 2/2006, Odd Ivar Langegard.11. Test varmepumper. Forbrukerrapporten 09-04.12. Om naturgass. www.naturgassmore.no13. Planer for Regional gassbruk, Naturgass Møre AS, 200414. Gasskraftverk i Fræna. www.ikmore.no15. Solenergiteknologi, Norsk solenergiforening. www.solenergi.no16. Utslipp av CO2 til atmosfæren: Einar Oterholm, Energiregion Møre17. Prisundersøkelse ulike energikilder 2005. www.enok.no18. Strålingshåndbok, DNMI19. Solis: Solenergi i skolen 1993-2000, Fræna Videregående skole,20. Bruk av elektrisitet i husholdningene: Opplysningskontoret for energiog miljø i Møre og Romsdal21. Historiske priser: Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen NVE22. Fakta om nettleien: EBL november 200623. Regional Kraftsystemutredning for Møre og Romsdal 2006. Istad NettAS, mai 200624. Lokale energiutredninger i Møre og Romsdal 2005.Nettkonsesjonærer i Møre og Romsdal.25. Møre og Romsdal Fylke, Fylkesplan 2001-2004 – Kap. 10 Klima ogEnergipolitikk26. Forvaltningsrapport: Miljøvennlig energiutvikling i Møre ogRomsdal? Fylkesrevisjonen, Møre og Romsdal Fylke, november 2004.27. Varmepumper i boliger, Sintef energiforskning, april 2004Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 74 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.28. REN-mal for lokal energiutredning, REN, 200529. Klimaforhold, graddagsstatistikk, Meteorologisk Institutt, K. Isaksen,200430. Normale energigradtall (Heating degree days) 1960 – 1990 av BjørnAune31. SSB, statistikkbanken. Energiregnskap og energibalanse 1990-2005.www.ssb.no.32. Bygningsnettverkets energistatistikk for 2004, Enova, 200433. Risiko og sårbarhetsanalyse, Istad Nett AS, 200434. Ormen Lange, Markedsundersøkelse for lokal/regionalgassanvendelse i Midt-Norge, Molde Næringsforum35. www.havgul.noIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 75 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.14 VEDLEGGVedlegg 1:Vedlegg 2:Vedlegg 3:Vedlegg 4:Temperaturkorrigering av energiforbruk.Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilder.Sammendrag fra SSB sin gjennomgang av datakvalitet forenergibruk utenom elektrisitet.Begrep og ordforklaringer.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 76 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Vedlegg 1Temperaturkorrigering av energiforbrukEnergibruken er benyttet til både oppvarming av inneareal, lys, innsats iproduksjon, varmtvann, og tekniske hjelpemiddel i samfunnet. Det historiskeenergiforbruket som brukes til oppvarmingsformål, påvirkes avute-temperatur, og er korrigert i forhold til et normalår. Det er tatt hensyn tilden prosentvise andelen som temperaturpåvirkes i beregningene, og vi ser bortfra bruk av varmtvann som ikke brukes til oppvarming av bygg. Vi har valgt åbenytte graddag korrigert energibruk og bruker interpolering av målestasjonerfor å finne kommunens graddager (ref K. Isaksen Meteorologisk institutt)[29].Normale energigradtall (Heating degree days) 1960 – 1990 av Bjørn Aune, [30]er benyttet for graddager normalår.Temperaturkorrigert energiforbruk = Energiforbruk *Graddager normalårGraddagstall aktuelt årIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 77 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Vedlegg 2Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon frafornybare energikilderPressemeldingNr.: 135/06Dato: 24.11.2006Pressevakttelefon 415 73 500Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybareenergikilderDet vises til pressemelding av 5. oktober i år om den nye støtteordningen for fornybar elektrisitet.Olje- og energidepartementet legger i dag fram 'Stortingsmelding nr.11 (2006-2007) Om støtteordningenfor elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (fornybar elektrisitet)', der rammene forstøtteordningen presenteres. Departementet vil i 2007 arbeide videre med den detaljerte utformingen ognotifisering av ordningen.Det legges opp til å innføre støtteordningen fra 2008. Ordningen vil gi følgende tilskudd:• Vindkraft vil få 8 øre per kWh produsert elektrisitet• Umodne teknologier og elproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kWh• Vannkraft vil få 4 øre per kWh for produksjon som representerer de første 3 MW av deninstallerte effekten i anleggene.Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftanlegg vil få slik støtte.Støtteordningen har mange likhetstrekk med såkalte feed-in-ordninger som blir brukt i mangeeuropeiske land. I Norge blir støtten forvaltet av Enova, og skal også finansieres over Enovas budsjett.-Støtteordningen vil gi et løft for fornybar elektrisitetsproduksjon. Ordningen er langsiktig og girprodusentene forutsigbare rammevilkår som legger godt til rette for investeringer i ny produksjon, sierolje- og energiminister Odd Roger EnoksenIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 78 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Vedlegg 3Sammendrag fra SSB sin gjennomgang avdatakvalitet for energibruk utenom elektrisitetIstad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 79 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Vedlegg 4Begrep og ordforklaringerBioenergi/biobrensel Energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall,trevirke, torv, halm, avfall, deponigass. Fornybareenergikilder (kort reproduksjonstid).DeponigassDistribusjonsnettEffektEnergiGass som blir dannet i avfallsdeponi ved anaerobnedbryting (liten tilgang på oksygen). En blandingav metan, karbondioksid (CO2), fukt og andregasser(i mindre mengder).Ledningsnettet som fører strømmen fratransformatorstasjoner til forbruker.Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, benevningiwatt (W).Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt aveffekt og tid. Finnes i en rekke former: potensiell,kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisketc. Energimengden blir målt i Watt-time (Wh).Årlig energiforbruk for en husstand erca. 25.000 kWh1 kWh (kilowattime) = 1000 Wh.1 MWh (megawattime) = 1000 kWh1 GWh (gigawattime) = 1 million kWh1 TWh (terrawattime) = 1 milliard kWhEnergibærer Fysisk form som energien er bundet i.Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kanogså være energibærere. I bygg kan vann,vanndamp, væsker (som kjølemedium, foreksempel glykol) og luft også være energibærere.EnergikildeEnergiressurs som kan utnyttes direkte elleromdannes til en energibærer.Fjern- og nærvarme Større anlegg for produksjon og fordeling avvannboren varme til brukerne (tettsteder, byeretc.).Fornybare energiFossile brenselHøylastHøyspenningsnettEnergiressurs som inngår i jorden sitt naturligekretsløp (sol-, bio- og vindenergi).Energi som kommer fra hydrokarbon (olje, kull,gass). Blir produsert over relativt svært lang tid.Tidsperiode med høyt forbruk, og dermed stor”trafikk” på linjenettet.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 80 av 82

Lokal energiutredning 2007, Eide kommune.Overføringsnett, høyspenningslinjer og -kabler med spenning over 1 kV(vekselspenning). Høyspenningsnettet brukes til åfør frem strøm over store avstander. Jo høyerespenningen, desto lavere tap av energi ilinjenettet.GraddagGraddagstallKjelkraftKogenereringKyoto-protokollenLA 21LNGLPGNaturgassNVEOEDSpenningSSBSFTDifferanse mellom middeltemperaturen overdøgnet (utetemperatur) og den valgteinnetemperaturen (ofte 17 o C)Summen av graddager i en periode.Betegnelse på elektrisitetsforbruk hvorkraftkunder på kort varsel kan bytte over frastrøm til andre oppvarmingskilder, for eksempelolje.Produksjon av elektrisk kraft med tilhørendeprosessvarme (som blir utnyttet ifjernvarmesystem).Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasservedtatt under FN sin klimakonferanse i Kyoto idesember 1997. Enda ikke ratifisert og derfor ikkejuridisk bindende.Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferanseni 1992, der lokalsamfunn i hele verden bleoppfordret til å utarbeide en lokal dagsorden formiljø og utvikling i det 21. århundret.Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas).Flytende propan og butan (Liquefied PetroleumGas).Fellesbenevnelse på hydrokarbon som vesentlig eri gassfase når den blir utvunnet.Norges Vassdrags- og Energidirektorat.Olje- og Energidepartementet.Elektrisk spenning sier noe om kraften strømmenblir drevet med. Vi kan sammenligne med vann iet rørsystem. Dersom trykket er lavt, er det litekraft i strålen. En høytrykkspyler spruter utvannet med stor kraft. Spenningen i en strømkretsminner om trykket i en vannslange. Elektriskspenning måles i volt. I Norge bruker vi spenningpå 230 Volt til de aller fleste formål hjemme og påarbeidsplassen. 1 kV = 1000 Volt.Statistisk Sentralbyrå.Statens forurensningstilsyn.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 81 av 82

TransformatorLokal energiutredning 2007, Eide kommune.Apparat som endrer et elektrisk spenningsnivå,fra høy til lav eller omvendt. Et eksempel på dettekan være transformator som omformerspenningen fra høyspent 22 kV til lavspent 230Vfor boliger.Utkoplbart forbruk Elektrisitetsforbruk hvor kraftkunder på kortvarsel kan bytte over fra strøm til andreoppvarmingskilder, for eksempel olje.Vannbåren varmeVannkraftVarmepumpeVarme (energi) som blir utvekslet mellom varmtog kaldere vann / andre medium og luft;eksempelvis vannrør i gulv.Elektrisk energi som har utgangspunkt i vannetsstillingsenergi (potensielle energi) og blir overførttil bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv.Maskin som med tilførsel av elektrisitettransporterer varme fra omgivelsene til et høyeretemperaturnivå, der varmen blir avgitt. Envarmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så myevarme som den mengden elektrisitet som blirtilført.Istad Nett AS, Plutoveien 5, 6405 MOLDE, telefon: 71 21 35 00 Side 82 av 82