Eksamen – BIM-K - buildingSMART

Fagskolen i Oslo01.06.2011Eksamen – BIM-KFagmodelleringBruk av Wall Framing i ArchiCAD til mengdeuttak ogarbeidstegningerAVPa l Trollsa s

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20111. Innholdsfortegnelse1. INNHOLDSFORTEGNELSE ...................................................................................................... 22. OPPGAVETEKST ........................................................................................................................ 43. PROSJEKTBESKRIVELSE OG FREMDRIFTSPLAN ........................................................... 63.1 Prosjektbeskrivelse ................................................................................................................................. 63.2 Fremdriftsplan ........................................................................................................................................ 94. LOGG M/BILDER OG FOTO ................................................................................................. 114.1 Innledning ............................................................................................................................................. 11Programmer................................................................................................................................................. 124.2 Struktur i oppgaven .............................................................................................................................. 13Backup ......................................................................................................................................................... 13Mappestruktur............................................................................................................................................. 144.3 Kommunikasjon og samarbeid .............................................................................................................. 15Gruppemøter ............................................................................................................................................... 16Byggeweb .................................................................................................................................................... 17Dropbox ....................................................................................................................................................... 18Skype ........................................................................................................................................................... 184.4 Elementliste .......................................................................................................................................... 194.5 ArchiCAD ............................................................................................................................................... 204.4.1 Prosessen, Problemer og løsninger .................................................................................................... 20Generering av DWG underlag ...................................................................................................................... 20Kompositter ................................................................................................................................................. 21Mengdelister og ID-merking ........................................................................................................................ 22Import av installasjon .................................................................................................................................. 23Generering av 3D-DWG-underlag ................................................................................................................ 24Takstoler ...................................................................................................................................................... 25Bjelkelag ...................................................................................................................................................... 264.5 Byggforsk .............................................................................................................................................. 27DWG-underlag fra Byggforsk ....................................................................................................................... 27521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnen ............................................................ 28523.002 Yttervegger over terreng. Egenskaper og ...................................................................................... 29konstruksjonsprinsipper. Krav og anbefalinger. .......................................................................................... 29525.101 Isolerte skrå tretak med lufting mellom vindsperre og undertak ................................................. 29Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 2 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.6 Solibri Model Checker ........................................................................................................................... 304.6.1 Prosessen, problemer og løsninger .................................................................................................... 30Om Solibri .................................................................................................................................................... 30Kollisjonskontroll for konstruksjon .............................................................................................................. 31Kollisjonskontroll mot installasjon ............................................................................................................... 314.7 Wall Frame ............................................................................................................................................ 324.7.1 Prosessen, problemer og løsninger .................................................................................................... 33Forhåndsinnstilling ...................................................................................................................................... 33Import av dat-fil ........................................................................................................................................... 34Preset Manager ........................................................................................................................................... 35Generering av Wall Frame ........................................................................................................................... 39Flytting av stendere ..................................................................................................................................... 40Generering av tegninger og Kappliste ......................................................................................................... 43Konklusjon/ Resultat.................................................................................................................................... 465. OPPSUMMERING .................................................................................................................... 476. KILDEHENVISNING ............................................................................................................... 487. EGENVURDERING .................................................................................................................. 498. VEDLEGG .................................................................................................................................. 51NR. 01: Solibri Rapporter ............................................................................................................................. 51NR. 02: Elementliste .................................................................................................................................... 51NR. 03: Plan Kjeller ...................................................................................................................................... 51NR. 04: Plan 1.Etg ........................................................................................................................................ 51NR. 05: Plan 2.Etg ........................................................................................................................................ 51NR. 06: Snitt A-A .......................................................................................................................................... 51NR. 07: Snitt B-B .......................................................................................................................................... 51NR. 08: A10.3.1.1 – Fasader ......................................................................................................................... 51NR. 09: Mengdeliste Vegger ........................................................................................................................ 51NR. 10: Mengder Wall Frame ...................................................................................................................... 51NR. 11: Skjema Vinduer ............................................................................................................................... 51NR. 12: Skjema Dører................................................................................................................................... 51NR. 13: Skjema Bindingsverk/Mengdeliste .................................................................................................. 51NR. 14: Møteinnkallelser/Møtereferat ........................................................................................................ 51NR. 15: Arbeidstegning Wall Frame ............................................................................................................. 51NR. 16: Fremdriftsplan Installsjon ............................................................................................................... 51Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 3 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20112. OppgavetekstEksamen 2011 - 1BIM-KFagskolen i OsloEksamensperiode: Mandag 23.mai – onsdag 1.juni, fremføring 8.-10.juni.Det er satt opp åtte ulike temaer for BIM-K. Det ligger også en deltegningssett som du skal bruke som underlag, valgfritt hvilke.Velg kun et av temaene som overskrift på rapporten og ha ethovedfokus på temaet du har valgt.Lag en problemstilling for oppgaven din innenfor temaet du harvalgt.Bruk underlagstegningene som et utgangspunkt og ta gjerne egnevalg i forhold til utforming.Temaer du kan velge mellom:1. Samarbeid og informasjonsflyt2. BIM-manual3. Modellsjekking4. Energiproblematikk/analyse5. Mengder/kalkulasjon6. Fagmodellering7. Byggesak8. Visualisering/presentasjonDet skal leveres to papirrapporter.Rapporten skal inneholde:1. Forside med bilde av det ferdige resultatet, tittel, problemstilling, navn,dato, klasse.2. Innholdsfortegnelse3. Dette arket4. Fremdriftsplan med en kort prosjektbeskrivelse5. Bearbeidete logger med bilder og evt. fotografier.6. Oppsummering av prosjektet; reflekter over valg du har gjortunderveis,Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 4 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011svake sider og sterke sider ved løsningene du har brukt, hva kunne havært gjort annerledes.7. Kildehenvisning / ”Takk til…”8. Egenvurdering (svar på pkt A-K under)9. Som vedlegg: Tegninger som PDF og papir (kontraktsbrettet).Tidsfrister:• Fremdriftsplan + kort prosjektbeskrivelse (levert på papir og på Fronter)–Tidsfrist: Mandag 23.mai kl.15:00• Rapport, samt tegninger/modeller skal leveres i papirform og på Fronter.Rapport leveres i PDF og på papir. Modellfilene leveres i eget format (fxPLN, RVT, SMC osv.) inni en zippa pakke: ”ditt navn – Eksamen 1BIM-K2011”.Tidsfrist: Onsdag 1.juni kl 13:00• Framføring skjer 8.-10.juni fra kl.08:00. Du får en minimumstid på 5minutter og en maksimumstid på 20 minutter, så forbered deg godt!Rekkefølgen på framføring blir trukket tirsdag 7.juni og lagt ut på Fronterunder mappa Prosjekter – Eksamen. Det skal framføres individuelt.Vurderingskriterier:A. Skriftlig planlegging, plan for backupB. Dokumentasjon og refleksjoner i en rapport med egenvurderingC. Bruk av Byggforsk, standarder osv.D. Tegninger/lister med målsetting/tekstingE. Struktur og en ryddig modellF. Kontroll og sammenstilling av arbeidetG. Mengder og/eller kalkulasjonH. Samarbeid og hjelp til andreI. FramføringaJ. Levering innen tidsfristerLykke til!Fagskolen i Oslo – BIM-teknikerFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 5 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20113. Prosjektbeskrivelse ogFremdriftsplan3.1 ProsjektbeskrivelseInnledningSamarbeid er en sentral del av en BIM-prosess og vi har derfor valgt å samarbeide bådeinternt og eksternt under dette prosjektet. Fra konstruksjonsklassen er det; Stian Skafle og PålTrollsås, mens det fra installasjonsklassen er; Zoubair El Idrissi, og Jonas Scott. Stian og jeger begge tømrere og vil derfor ta for oss det konstruksjonsmessige i modellen. Zoubair ogJonas er elektrikere og tar for seg det elektriske. For å få en større bredde av fagfelt i byggethar vi gjort en avtale med Aleksander Spernes og Morten Mauseth fra installasjonsklassen,som er rørleggere, og som også har valgt samme bygg til sitt prosjekt. Vi vil kun benytte ossav IFC-modellen til denne gruppen, og utelater derfor beskrivelse av samarbeid av prosessenmed dem.Til prosjektet fikk vi utlevert syv forskjellige tegningsunderlag av forskjellig kvalitet ogstørrelser. Vi har valgt å bruke Blåbærlia som underlag til dette prosjektet. Blåbærlia er enenebolig på tre etasjer, kjeller under bakken, hovedetasje på bakkenivå og andreetasje medskråtak. Underlaget er en PDF-fil og er generert ut fra en DDS-modell. Etter ønske frainstallatørene skal vi modellere opp en garasje i tillegg til eneboligen. Vi har valgt dettebygget da det gir oss større frihet til å rette fokus mot prosessen og temaet i oppgaven, enn detsom ville vært mulig ved et større bygg, hvor større deler av tiden vil gå med til modellering.Vi skal benytte oss av ArchiCAD som modelleringsprogram, og vi vil da bruke Teamwork forå kommunisere i programmet. Solibri vil bli brukt for kontrollsjekk av modellen både interntog eksternt. Vi bruker Byggeweb og Dropbox til å dele prosjektinformasjon.Installatørene benytter seg hovedsakelig av MagiCAD til sin modellering.Valg av temaJeg har valgt å ta for meg punkt nummer 6. Fagmodellering som tema under dette prosjektet.Hovedfokuset vil da ligge på å lære seg bruken av Wall Frame, som er en plug-in(tilleggsprogram) til ArchiCAD, og benytte seg av dette til å lage detaljerte arbeidstegningerog mengdeuttak som kan benyttes til planlegging og utførelsen av et byggeprosjekt. Jeg vilogså ha et fokus på samarbeidsprosessen i prosjektperioden, både internt og eksternt.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 6 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011FremdriftsplanVi har valgt å sette opp en felles fremdriftsplan til prosjektet. I utgangspunktet hadde vi tenktå lage individuelle fremdriftsplaner, men ettersom arbeidsoppgavene våre er noenlunde liktfordelt, ville dette være uhensiktsmessig. Forskjellen i oppgavene vil ligge påproblemstillingene og rapporten som vi setter individuelt, noe som ikke ville kommet med ifremdriftsplanen.ProblemstillingerEr Wall Frame et brukervennlig og godt verktøy i forhold til mengdeuttak og byggetegninger?Bruk av BIM og 3D tegninger/modell på byggeplass – Nye metoder for tegningsunderlag påbyggeplass?UtfordringerBrukervennligheten til Wall Frame – Brukervennligheten til tilleggsprogrammet kan være foravansert og tidskrevende til at det lønner seg. Det kan også bli liten tid å utføre et detaljertmengdeuttak i forhold til tiden vi har på prosjektet.Mål og forventet resultatOverordnet målDet overordnede målet i oppgaven blir å få en bedre kunnskap innen fagmodellering, hvorman kan ta ut detaljerte mengder og tegninger fra modellen til bruk ved planlegging ogutførelse av et byggeprosjekt.HovedmålFor å komme frem til det overordnede målet, er jeg hele tiden nødt til å være forskende ognytenkende når jeg jobber i de forskjellige programmene, og da spesielt med tanke på WallFrame, som er det programmet som er i hovedfokus.Et oppstartsmøte hvor vi fordeler oppgaver og arbeidsområder vil være avgjørende for at alleparter har kontroll på hva som skal gjøres til en hver tid. Vi må også utføre møter undervis iprosjektet hvor vi kan kartlegge eventuelle forandringer eller utfordringer.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 7 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Delmål/ milepælerMandag 23.05.2011, kl.15:00 – Levere prosjektbeskrivelse og fremdriftsplanOnsdag 01.06.2011, kl 13:00 – Levere prosjektrapportProsjektets målgruppeMålgruppen for prosjektet er i hovedsak studenter og lærere ved Fagskolen i Oslo. Dette er eneksamensoppgave, og vil derfor også være rettet mot sensor for oppgaven. Rapporten kanogså leses av andre som er interessert i å lære mer om hvordan man på en effektiv måte kanbenytte seg av Wall Frame til mengdeuttak og prosjektering av et byggeprosjekt.OrganiseringDen konstruksjonsmessige delen av prosjektet utføres av Stian Skafle og Pål Trollsåsfra BIM-K.Den tekniske delen blir utført av Zoubair El Idrissi, og Jonas ScottVi holder jevnlige møter for å få en god informasjonsflyt i gruppen og på tvers avyrkesgruppene.Deling av prosjektinformasjon foregår på Byggeweb.Bruk av Dropbox på noe intern informasjon.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 8 av 51

ID Task Name Duration Start Sun 22 May Mon 23 May Tue 24 May Wed 25 May Thu 26 May Fri 27 May Sat 28 May Sun 29 May Mon 30 May Tue 31 May Wed 01 Jun0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 12 0 121 Eksamen 11 days Mon 23.05.112 Prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan 7 hrs Mon 23.05.113 Utarbeide elementliste 4 hrs Mon 23.05.114 Milepæl 0 days Mon 23.05.115 Innlevevering av prosjektrapport og fremdriftsplan 0 hrs Mon 23.05.1167 Møter 8,25 days Mon 23.05.118 Oppstartsmøte 23.05 1 hr Mon 23.05.119 Møte 24.05 1 hr Tue 24.05.1110 Møte 25.05 1 hr Wed 25.05.1111 Møte 26.05 1 hr Thu 26.05.1112 Møte 27.05 1 hr Fri 27.05.1113 Møte 30.05 1 hr Mon 30.05.1114 Møte 31.05 1 hr Tue 31.05.1115 Logg og bruk av byggforsk 11 days Mon 23.05.1116 Byggforsk gjenom prosjektperioden 11 days Mon 23.05.1117 Loggskriving 11 days Mon 23.05.1118 Pål Trollsås 5,13 days Tue 24.05.1119 Modellering 0,75 days Tue 24.05.1120 Sjiktoppbygning av vegger 1 hr Tue 24.05.1121 Yttevegger 2 hrs Tue 24.05.1122 Innervegger 2 hrs Tue 24.05.1123 Vinduer og Dører 1 hr Tue 24.05.1124 Wall Framing 4,13 days Tue 24.05.1125 Import av Dat-fil og oppsett av prosjektet 4 hrs Tue 24.05.1126 Knytte stenderverk til vegger 5 hrs Wed 25.05.1127 Generere bindingsverk I veggene 3 hrs Wed 25.05.1128 Redigere bindinsgverk 6 hrs Wed 25.05.1129 Kaplister og skjemategninger 4 hrs Thu 26.05.1130 Roofmaker, Trussmaker 4 hrs Thu 26.05.1131 Bjelkelagsverktøy 3 hrs Thu 26.05.1132 Uttak av mengder 4 hrs Fri 27.05.1133 Kollisjonskontroll 4,63 days Tue 24.05.1134 Med Instalasjon 2 hrs Tue 24.05.1135 Med Instalasjon 2 hrs Fri 27.05.1136 Mengdelister 0,25 days Fri 27.05.1137 Utarbeide mengdelister I ArchiCAD 2 hrs Fri 27.05.113839 Ferdistille tegninger og mengder 1,38 days Fri 27.05.1140 Plan, Fasader, Detaljer og Snitt 3 hrs Fri 27.05.1141 Ferdigstillelse av rapport 3 hrs Mon 30.05.1142 Utskrift 5 hrs Mon 30.05.114344 Milepæl 0 days Wed 01.06.1145 Innlevering av prosjektrapport 0 hrs Wed 01.06.1123.0501.06Project: MSProj11Date: Mon 23.05.11TaskSplitProgressMilestoneSummaryProject SummaryExternal TasksExternal MilestoneDeadlinePage 1

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114. Logg m/bilder og foto4.1 InnledningJeg har delt inn loggen i temaer etter de programmene og hovedoperasjonene som er utførtunderveis i prosjektet. Jeg vil under de forskjellige temaene forklare hvordan jeg har jobbet ide forskjellige programmene, og hvordan jeg har opplevd bruken av disse underveis iprosjektet. Under de forskjellige temaene vil jeg også drøfte og forklare prosessen, og deutfordringene og erfaringer jeg har gjort meg underveis, og hvordan jeg har taklet disse for ognå et tilfredsstillende resultat.Hovedfokuset i loggen vil som i resten av oppgaven være bruken av ArchiCADstilleggsprogram, Wall Frame, og hvordan man kan benytte dette til å ta ut detaljerte mengderfor planlegging og utførelse av et byggeprosjekt. Samt samarbeidsprosessen undervis iprosjektet. Jeg vil ikke gå detaljert til verks i rapporten når det gjelder beskrivelse avutførelser i modelleringen, så langt det ikke har med spesielle problemer eller viktigeløsninger jeg føler er viktig å få frem for å fremme hovedtemaet i oppgaven.Noen steder i oppgaven har jeg benyttet meg av interaktive linker. Skrift med understrek ogblå farge indikerer at teksten er interaktiv og kan benyttes i den digitale utgaven av oppgaven.Trykker man på en slik link blir man sendt videre til et vedlegg eller lignende.Gruppene:BIM K:BIM I:Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 11 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011ProgrammerHovedprogrammene jeg har benyttet under prosjektperioden:Programvare:Kommunikasjon:Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 12 av 51

4.2 Struktur i oppgavenBackupFor å være rustet mot tap av informasjon underveis i prosjektperioden grunnet krasj idatasystemet, feil i programvare, slurv ved lagring eller lignende, er det viktig å ha fokus pådette fra første stund. Man vet aldri når et uhell er ute, og når det først skjer noe uventet er detofte for sent.For å begrense et eventuelt tap av informasjon har jeg i tillegg til å ta jevnlige kopier avmodellfiler, rapport o.l. valgt å benytte meg av en ekstern harddisk hvor jeg to ganger daglig,morgen og kveld, laster over hele prosjektmappen. Den eksterne harddisken har et egetprogram for synkronisering og backup og laster kun over ny eller oppdatert informasjon, noesom gjør prosessen rask og enkel. Jeg har også hatt en egen prosjektmappe på Dropbox hvorjeg har lagret all prosjektinformasjon.Overføring av backup fradatamaskinen til deneksterne harddisken.Med disse tiltakene følte jeg meg hele tiden trygg på atprosjektet var sikret mot uventede hendelser.

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011MappestrukturMappestruktur på Pc`enVed et prosjekt som dette er det veldig viktig å ha en god mappestruktur hvor all informasjoni prosjektet ligger samlet på en plass.Jeg opprettet en eksamensmappe med ryddigeundermapper som inneholdt all den forskjelligeinformasjonen i prosjektet, samt snarveier til deprogrammene jeg benyttet meg av mest.Mappestruktur i Dropbox:Vi har som nevnt tidligere benyttet Dropbox som fildelingssentral i tillegg til Byggeweb.Under ser vi et utdrag fra fellesmappen som alle involverte i prosjektet hadde tilgang til.Eksempelet viser hvordan de forskjellige yrkesgruppene har hver sin mappe for lagring avIFC-filer. Filene som blir lastet opp her er tilgjengelige for samtlige i gruppen. Det sammegjorde vi med DWG-underlag, Solibri-rapport osv.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 14 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.3 Kommunikasjon og samarbeidEt tett og godt samarbeid under hele prosjektperioden er helt essensielt for å få til en godoppgave, vi har derfor hele tiden vært fokusert på å dele ideer, kunnskap og erfaring medhverandre underveis i prosjektet. Oppstartsmøte, gruppemøter, samtaler og informasjonsflyter viktige elementer for å oppnå god kommunikasjon i en gruppe, og vi satte tidligretningslinjene for hvordan dette skulle foregå både internt og eksternt i gruppen.Retningslinjer for god kommunikasjon i gruppen:All filinformasjon skal deles via en opprettet prosjekt-konto på Byggeweb.Dropbox skal brukes til den daglige fildelingen..Det vil holdes oppstartsmøte og daglige morgenmøter underveis iprosjektperioden.Daglig kontakt via Skype, mail eller muntlig kommunikasjon.Lytt og lær av hverandre.Morgenmøtene vi har holdt daglig har vært en viktig faktor til et godt samarbeid mellomgruppene. Ved å ha et felles møte på starten av dagen har vi fått en bedre forståelse av hva deandre holder på med i oppgaven. Man har også hatt muligheten til å ta opp eventuellespørsmål som skulle dukket opp over natten.Her er noe av resultatetsom har kommet ut avdet gode samarbeidet påtvers av yrkesgruppene.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 15 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011GruppemøterHer er møteinnkallinger og møtereferat fra prosjektperioden.Møteinnkallinger: (se vedlegg Nr. 14)Innkalling til møte den 23.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.01%20Innkaling%20til%20m%C3%B8te%2023.05.2011.pdfInnkalling til møte den 24.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.02%20Innkaling%20til%20m%C3%B8te%2024.05.2011.pdfInnkalling til møte den 25.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.03%20Innkaling%20til%20m%C3%B8te%2025.05.2011.pdfInnkalling til møte den 26.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.04%20Innkaling%20til%20m%C3%B8te%2026.05.2011.pdfMøtereferat: (se vedlegg Nr. 14)Møtereferat den 23.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.01%20M%C3%B8tereferat%2023.05.2011.pdfMøtereferat den 24.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.02%20M%C3%B8tereferat%2024.05.2011.pdfMøtereferat den 25.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.03%20M%C3%B8tereferat%2025.05.2011.pdfMøtereferat den 26.05.2011http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/M%C3%B8ter/Nr.04%20M%C3%B8tereferat%2026.05.2011.pdfFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 16 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011ByggewebByggeweb er en digital database på internett, hvor man kan opprette egne byggeprosjekter ogsamle informasjon og kunnskap på tvers av faggrupper. I arbeidsområdet på Byggeweb delerman inn de forskjellige arbeidsgruppene i et prosjekt inn i forskjellige mapper. De forskjelligepartene/fagfeltene i byggeprosess kan med dette logge seg inn på nettet og innhente ønsketinformasjon under sine respektive mapper. Man kan også, via Byggeweb, bestillebyggetegninger og få dem tilsendt til ønsket destinasjon.Byggeweb kan benyttes under hele byggeprosessen, fra ide via prosjektering, anbud ogutførelse til gjennomgang av mangler, overlevering, styring og drift av eiendommer. Det atman kan samle informasjon på en plass hvor alle parter hele tiden har tilgang til de nyestreviderte utdragene av tegninger, gjør byggeprosessen mer effektiv og unødvendigemisforståelser med manglende oppdatering av tegninger reduseres.Vi har brukt Byggeweb for å dele informasjon på tvers av de forskjellige fagfeltene iprosjektet. Vi har i Byggeweb fått utdelt vårt egne arbeidsområde for prosjektet. Dettearbeidsområdet er igjen delt inn i forskjellige prosjektgrupper. Prosjektgruppene består i vårttilfelle av ARK (Arkitekt), RIB (Bygg) og RIE (Elektro). I de forskjellige prosjektgruppenehar vi lagt ut den nødvendige informasjonen som det enkelte fagfeltet har behov for til sittbruk.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 17 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011DropboxDropbox er en virtuell harddisk pådatamaskinen hvor man kan laste oppog ned informasjon. Samtidig somman legger informasjonen i Dropboxmappenblir informasjonensynkronisert opp mot en brukerkontopå internett. Informasjonen manlegger i mappen på PCen blir da trygtlagret på en server. Dropbox fungererderfor også godt som backup.I tillegg til å legge ut filinformasjon på Byggeweb har vi opprettet en felles mappe påDropbox som begge gruppene har hatt tilgang til. Når mye informasjon skal sendes frem ogtilbake er Dropbox mye raskere i bruk enn Byggeweb, noe som er viktig i en kortprosjektperiode. I et reelt prosjekt vil imidlertid Dropbox bli noe uoversiktlig og usikkert.SkypeSkype har hjulpet oss til å ha kontinuerlig kontakt underveis i prosjektet. På Skype har vi tattopp løpende problemer, ideer og løsninger. Man kan også sende informasjon over Skype, noesom er fint hvis man skal forklare løsninger ved hjelp av bilder eller lignende.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 18 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.4 ElementlisteFor å kunne lage en grundig og oversiktlig kalkulasjon er det viktig å ha full kontroll overinnholdet i hele modellen. Vi har derfor utviklet en egen elementliste med oversikt over allede forskjellige komponentene i bygget. Elementlisten definerer komponentene i modellenmed type, ID, sjikt, målsetting, lag, osv. Elementlisten var det første vi startet med å lage davi satte i gang med oppgaven. Vi definerte da sjiktene i de forskjellige komponentene ut frategningsgrunnlaget v fikk utdelt, samtidig som vi ga de forskjellige komponentene unike IDersom videre skal følge dem under hele modelleringen. Selv om vi startet tidlig med å utvikleelementlisten, var den likevel noe av det som var sist ferdig i oppgaven. Listen ble stadigoppdatert og forbedret ettersom vi fikk nye erfaringer eller nye komponenter ble lagt til. Vihar benyttet elementlisten aktivt under hele prosjektperioden og den ble et viktig oppslagsverkfor å holde oversikt i oppgaven.Elementliste: (Se vedlegg Nr. 02)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Elementliste/NR.%2002%20Elementliste.pdfFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 19 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.5 ArchiCADVi har valgt å benytte oss av Archicad under modelleringen av eksamensoppgaven. Da jeg iprosjektet har hatt et samarbeid med Stian, falt det helt naturlig å bruke Archicad sin egnesamarbeidsfunksjon, Teamwork. Teamwork gjør det mulig for flere personer å samarbeide påsamme modellfil, ved at man oppretter et prosjekt på en server som alle parter har tilgang til.Vi har i detteprosjektet opprettet en prosjektfil på skolens Bim-server. Ved å bruke skolensserver har vi hele tiden hatt tilgang til prosjektet via skolens lokale nettverk, samtidig som vihar hatt mulighet til å jobbe hjemmefra ved å koble opp mot serveren via Team Viewer.4.4.1 Prosessen, Problemer og løsningerGenerering av DWG underlagSom nevnt tidligere valgte vi Blåbærlia som underlag til prosjektet. Underlaget bestod av enPDF- fil med tegninger av plan snitt og fasade. Tegningene var laget i DDS. For at vi skullekunne benytte oss av tegningene i prosjektet, var vi nødt til å generere DWG-tegninger ut frade gitte PDF-underlagene. For å gjøre det, benyttet vi oss av Adobe Illustrator. Illustrator er etredigeringsverktøy for vektorgrafikk utviklet og markedsført av Adobe Systems.Nå som vi hadde DWG-underlag å tegne etter, modellerte vi opp bygget i fellesskap ved ådele opp bygget i etasjer. Jeg hadde hovedansvar for kjelleren og første etasje, mens Stianhadde hovedansvar for andre etasje og taket.Noe vi merket oss etter at vi hadde modellert opp mesteparten av bygget var at etasjene ikkestemte helt overens med hverandre. Det var først da vi skulle plasserte ut trappen i bygget atvi oppdaget at etasjene var noe forskjøvet. Det at etasjene har noen millimeter differanse haringen praktisk betydning, men i en BIM-modell kan dette skape problemer. Noe som bleberørt var for eksempel romsonene vi hadde plassert ut. Romsonene rundt trappeåpningenville ikke koble seg til sine respektive rom. Etter å ha undersøkt litt fant vi ut at skaleringen avDWG-underlagene til de forskjellige etasjene ikke var helt like. Det skilte et par millimeter fraen etasje til en annen. På de stedene hvor konstruksjonen skal være gjennomgående i alleetasjene, som trappegang, bærende vegger osv. bør man istedenfor å modellere hver etasjeetter hvert sitt underlag, slik vi gjorde, modellere opp en etasje først, for så å benytte denetasjen som referanseplan for de resterende etasjene. Da kan man forsikre seg om atmillimeterfeil fra skaleringen skal ødelegge for modellen. Det ble en del arbeid med å retteopp ujevnhetene rundt trappeoppgangen i de forskjellige etasjene, særlig fordi vi harmodellert opp bjelkelag og nedforing i forskjellige lag.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 20 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011KompositterFør vi startet modelleringen laget vi egne kompositter i ArchiCAD. Komposittene laget vi utfra elementlisten som vi startet å produserte i starten av prosjektet.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 21 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Mengdelister og ID-merkingEt av hovedformålene med å benytte seg av BIM, er det å ta ut mengder og informasjon ut fraen modellfil, for så og videre kunne bruke mengdeinformasjonen til formål som prosjektering,kalkyle osv. For å få en ryddig modell og senere ryddig mengdeliste, er det derfor viktig atman er nøye med lagstrukturen og ID-merking i modelleringen. Er man nøye med dette,legger alle objekter seg direkte inn i riktig mengdeliste og man slipper mye ekstra arbeid ietterkant.For å få en god oversikt over de forskjellige elementene i modellen, har jeg generert utmengdelister fra byggets vegger, vinduer og dører. For å gjøre listene mer oversiktlige forutskrift, har jeg benyttet Excel, da dette er raskere enn å redigere listene direkte i ArchiCAD. Itillegg til at man kan benytte mengdelistene til formål som nevnt tidligere, er den også fin åbruke til å lokaliser om objekter mangler ID eller lignende.Mengdeliste vegger: (Se vedlegg Nr. 09)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Mengder/NR.%2009%20Mengdeliste%20Vegger.pdfVindusskjema: (Se vedlegg Nr. 11)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Mengder/NR.%2011%20Vinduskejma.pdfDørskjema: (Se vedlegg Nr. 12)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Mengder/NR.%2012%20D%C3%B8rskjema.pdfFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 22 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Import av installasjonMye av oppgaven har handlet om samarbeid og samkjøring avfiler på tvers av faggruppene. Selv om vi i utgangspunktet harhatt et samarbeid opp mot elektro, har vi også vært så heldigeat vi har mottatt installasjon fra både VVS og ventilasjon. Vihar derfor importert elektro, VVS, og ventilasjon inn iArchiCAD-modellen.Måten dette blir gjort på er å trykke på“File > File Special > Merge”Lokaliser så IFC-filene fra det fagfeltetman ønsker. Jeg lokaliserte i dette tilfelletIFC-filene jeg skulle importere inn imodellen fra fellesmappen på Dropbox, hvor de forskjelligefaggruppene hadde plassert sine installasjoner.Selv om vi importerte installasjoner fra flere fagfelt er det kunde elektriske installasjonene vi har samkjørt hundre prosentopp mot vår modell, i forhold kollisjonskontroll, plassering osv. De andre faggruppene harmodellert sine installasjoner ut fra en annen gruppes underlag og plasseringen vil derforavvike noe i forhold til vår modell. Men selv om ikke all installasjonen passer overens medvår modell, er det prosessen og lærdommen med å samarbeide om å utveksle filer mellomyrkesgruppene som har vært det viktige.Her er et par eksempler fra modellen hvor installasjonene er feilplassert.Rør-skap havnet midt i trappen. Det skulle ha vært innei veggen til høyre.Rør som går rett ned foran døren tilkjøkkenet. Også den skulle trolig værtinne i veggen til høyre.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 23 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Generering av 3D-DWG-underlagVi fikk tidlig et ønske fra installatørene som gikk ut påom vi kunne generer ut 3D-DWG til dem fra modellenvår, slik at de kunne benytte seg av den til underlag forsin modellering. Med DWG-underlag i 3D er det letterfor dem å lokalisere seg i modellen.For å generere ut 3D-DWG-underlaget, var detnødvendig å benytte seg av et eksternt program, daArchiCAD ikke klarer å generere ut brukbart 3D-DWGunderlag.Jeg benyttet derfor DDS-CAD Viewer for ågenerer ut 3D-DWG.3D-DWG generert i ArchiCADDDS-CAD Viewer er en gratis CAD-Viewer som kan lastes ned på DDS sin hjemmeside.Denne vieweren lar oss dele opp modellen i etasjer slik at det er mulig å generere ut DWGunderlag fra de forskjellige etasjene. Også i 3D. Det er bare å velge ønsket etasje ved å lukkeøynene i margen på siden, for så å eksportere ut DWG fra programmet.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 24 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011TakstolerJeg brukte RoofMaker for å generere ut takkonstruksjonen i modellen. RoofMaker er enfunksjon i ArchiCAD som generert takkonstruksjon med utgangspunkt i taket man tegner i detvanlige takverktøyet. Man tegneraltså opp taket på vanlig måte for såå gå inn i RoofMaker verktøyet.I egenskapsmenyen til RoofMakerkan man stille inn takkonstruksjonenetter ønskede kriterier og mål. Jeghar ikke gjort mer enn å se litt påforhåndsinnstilingene og brukt deinnstillingene som lå inne.Takkonstruksjonen er på grunn avdette noe gal i forhold til hvordan detbygges i virkeligheten.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 25 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011BjelkelagJeg brukte bjelkeverktøyetfor å modellere oppbjelkelaget i de to etasjene.For å få en riktigkonstruksjonsmessigoppbygging plasserte jegbjelkelaget på c/c 600 og isamme utgangspunkt somstenderne over.Med bjelkelag og takstoler ble modellen for mer komplett.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 26 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.5 ByggforskJeg har benyttet meg av Byggforsk Sintef sine kunnskapssystemer ved enkelte situasjoner imodelleringen hvor jeg har vært usikker på hvordan utførelser eller løsninger i konstruksjonenbør være. Jeg har også tatt med noen detaljer som forklarer noen av valgene mine. For å få detså ryddig som mulig i rapporten, har jeg valgt å ta med bruken av Byggforsk i et eget kapittel.I dette kapittelet nevner jeg noen av de databladene jeg har benyttet meg av underveis ioppgaven samt hvilke løsninger og konklusjoner jeg har valgt ut i fra disse.DWG-underlag fra ByggforskEn nyttig funksjon på Byggforsk er at man kan laste ned DWG-filer av detaljtegninger somligger under de forskjellige databladene i arkivet. Ved å trykke på tegningene i databladene,får man mulighet til å laste ned en DWG-versjon av tegningen. Ved å laste DWG-en er detmulig å åpne filen direkte i ArchiCAD. Detaljtegningene som ligger på Byggforsk er i korrektmålestokk og man kan derfor ta mål eller modellere direkte etter tegningen, eller man kanvelge å legge dem med som utskrift av detaljtegninger.For å benytte seg av DWG-filen fra Byggforsk iArchiCAD er man nødt til å lage et nyttarbeidsunderlag. Jeg kalte dette; Snitt, Ringmur.Last så DWG-filen inn i ArchiCAD ogplasser den i det nyopprettedearbeidsunderlaget.DWG-filen som nå er lastet inn er kun etbilde og strekene i bildet er inaktive. For ågjøre strekene i bildet aktive er man nødt til åløse opp bildet. For å gjøre dette trykker man“Edit > Reshape > Explode into CurrentView”. Man sitter nå med et flott tegningsunderlag som man kan bruke aktivtvidere i modelleringen.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 27 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner motgrunnenDa jeg skulle modellere opp fundamenteringen til bygget ble jeg litt usikker på om løsningensom vises på tegningsgrunnlaget vi fikk utlevert er riktig. Jeg valgte derfor å sjekke opp dettemed Byggforsk.Som vi ser på detaljtegningen fra det utleverte tegningsgrunnlaget, er all isolasjonen plassertpå innsiden av veggen. I Byggforsk står det at minst 1/3 av isolasjonsmaterialet underterrengnivå bør plasseres på utsiden av veggen. Det å benytte markisolasjon undergrunnmuren er også bortkastet, da bunnen av veggen nesten er halvannen meter under bakken.På Byggforsk fant jeg et forslag til løsningen, under databladet; 521.011 Valg avfundamentering og konstruksjoner mot grunnen.Varmeisolasjon og dampsperreFor å hindre fuktskader og kuldebroeffekter bør så mye som mulig av varmeisolasjonenplasseres på utsiden eller inne i veggen, jf. fig. 23. Følgende generelle retningslinjer bør følges:– Minst 1/3 av isolasjonsmaterialet under terrengnivå bør plasseres på utsiden av veggen.– Ved innvendig isolasjon med bindingsverk bør det være minst 30 mm mineralull mellombindingsverket og bakveggen.– Det bør ikke brukes dampsperre ved innvendig isolering hvis mer enn 50 % av veggen erunder terreng.Utdrag fra ByggforskDetaljløsning fra utlevert tegningsgrunnlagDetaljløsning fra ByggforskJeg valgte derfor å modellere opp veggen etter løsningsforslaget fra Byggforsk. Jeg lastet nedDWG-filen av detaljtegningen og hentet mål fra underlaget.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 28 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011523.002 Yttervegger over terreng. Egenskaper ogkonstruksjonsprinsipper. Krav og anbefalinger.Inntrukket dampsperre:Dampsperren er ofte utsatt for gjennomhulling, spesielt fra skjulte elektriske anlegg. Ved brukav innvendig utfôring er det derfor gunstig å plassere dampsperra litt ut i veggen. Rørføringerkan dermed legges i utfôringssjiktet uten å perforere dampsperren.Tykkelsen på isolasjonen på utsiden av dampsperra bør være minst tre ganger så stor somisolasjonstykkelsen på innsiden for å sikremot kondensering mot dampsperra. Vi harbrukt et stenderverk på 148 mm oginnvendig utforing på 48mm.Anbefalingen om å ha tre ganger så myeisolasjon på utsiden er derfor ivaretatt.I og med at krav for mengde isolasjon iyttervegger har økt, er utforing på dennemåten en meget god løsning. Man får daden tilfredsstillende mengden medisolasjon, samtidig som man slippergjennomhullingen i dampsperren.525.101 Isolerte skrå tretak med lufting mellomvindsperre og undertakLufting med et eget luftesjikt mellom vindsperraog undertaket er det tradisjonellekonstruksjonsprinsippet for isolerte skrå tretak.Vanligvis er luftinntaket langs raftet ogluftuttaket i mønet. Eventuelt kan det luftes ogsåved gavler, det vil si med krysslufting.Vi benyttet metoden fra Byggforsk og benyttetogså her DWG-underlagt av detaljen aktivt imodellen.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 29 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.6 Solibri Model Checker4.6.1 Prosessen, problemer og løsningerOm SolibriSolibri Model Checker er et sammenligningsverktøy som benyttes for å sammenstillemodeller fra flere disipliner gjennom det åpne formatet IFC. Dette gjøres for å øke kvalitetenav bygningsinformasjonsmodellene og bygningsinformasjonsmodelleringen, og på den måtengjøre hele prosessen mer produktiv og bærekraftig. Solibri Model Checker sjekker oganalyserer ”BIMene” ved hjelp av ferdig definerte regelsjekkere, man har også mulighet til ålagre egendefinerte regler. Disse sjekkene sammenligner bygget med reglene som er definert.Ved funn av uoverensstemmelser kan man ved hjelp av Solibri kommuniserer disse ut tilaktuelle samarbeidspartnere i prosjektet, gjennom visualisering av modellen (bilder), menogså ved bruk av rapporter i Excel- og PowerPoint-presentasjoner som automatisk kangenereres. Her kan man også luke ut uoverensstemmelser, funnet ved bruk av regelsjekkerne,som det ikke er nødvendig å endre. Resultatet av regelsjekkeren kan også kommuniseresgjennom en egen Solibri Model Checker fil, hvor man kan lagre resultatene, avgjørelser ogpresentasjoner, og la mottakeren lese dette i en egen Solibri Model Viewer. Dette gjør detenkelt å analysere modellen, kommentere, dokumentere, visualisere og presentereutfordringer ved modellen for de det gjelder. Slik vil alle parter i en byggeprosess føle ansvarfor å ha løst sine utfordringer til neste sammenstilling. Ved å kvalitetssikre bygget i en tidligfase, har man større mulighet til å optimalisere bygget for hele livssyklusen.Vi har i oppgaven utført kontrollsjekk både internt og opp mot det elektriske anlegget sominstallatørene har modellerte opp. Ved å utføre kontrollsjekk underveis har vi klart å luke utfeil som har dukket opp underveis.Det at vi har hatt et tett samarbeid oghele tiden vært nøye med ID-merkingunder modelleringen har hjulpet osstil å ha minimalt med feil, og vi harved sammenstilling av modellenenesten stått uten kollisjoner.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 30 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Her har jeg lagt med de to kontrollsjekkene vi tok underveis i prosjektet:Kollisjonskontroll for konstruksjonBIM Validation - Conceptual Phase (se vedlegg Nr.01)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Solibri/2011-05-25-KL-10-00-Bl%C3%A5b%C3%A6rlia.xlsKollisjonskontroll mot installasjonIntersections Between Domains (se vedlegg Nr. 01)http://dl.dropbox.com/u/10529790/Eksamen/Solibri/Intern%20Elkraft%20sjekk%20mot%20bindingsverk.xlsFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 31 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.7 Wall FrameWall Framing-modulen til ArchiCAD forenkler mulighetene for å generere stykk- ogkapplister direkte i prosjektet. Wall Framing er en norsktilpasset add-on til ArchiCAD som girdeg mengdeinformasjon om veggenes oppbygging i prosjektet. Wall Frame er utviklet avsoftware firmaet, Cadimage, som leverer støtteprogrammer til ArchiCAD.Noen av fordelene til Wall Frame:Visning i 2D og 3DWall Framing genererer stendere og evt. andre sjikt i veggen, slik at dette blir synlig både i2D og 3D. Bygget prosjekteres ferdig med sjiktinndelte vegger. I veggen har man på forhåndlagt inn den ønskede oppbyggingen på c/c stendere, spikerslag, plater, kledning, utlekting osv.OpprissDetaljert oppriss blir automatisk målsatt. Målsetting kan redigeres på samme måtesom ellers i ArchiCAD. Velg mellom senter eller kantutsatt målsetting. Hvert enkelt elementfår sin referanse som man finner igjen i kapplisten. Redigering kan gjøres direkte i opprissetog modellen oppdateres automatisk.KapplisterKapplisten kommer frem i opprisset. Den inneholder informasjon om dimensjon, kappvinkler,antall og lengde. Totale lenger for hver dimensjon kommer også frem. Kapplistene kaneksporteres til en txt-fil for videre bearbeidelse til anbudsunderlag eller til en kappemaskin.Utdrag fra Cadimage.comFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 32 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114.7.1 Prosessen, problemer og løsningerDet første vi gjorde da vi skulle sette i gang med Wall Framing av modellen var å søke etterbakgrunnsinformasjon om temaet. Vi har ikke hatt undervisning i dette emnet og var derforlitt usikre på hvor vi skulle begynne.På skolen fikk vi tak i et hefte med veiledning til kapplisteverktøy (Wall Framing) forArchiCAD. Heftet er laget av Bim Consult i 2009 og derfor noe utdatert, menhovedbudskapet i heftet gikk ut på det samme som i den nyere versjonen. Vi ringte også tilGraphisoft for å forhøre oss om de hadde noen tips til oss angående emnet. Kontaktpersonenvi snakket med fra Graphisoft fortalte oss at den versjonen som lå på ArchiCAD sin nettsidekanskje var en utdatert versjonen, men at det lå en oppdatert versjon på Graphisoft sinemedlemssider på nettet. Vi fikk da vår faglærer til å logge seg inn med sin brukerprofil for ålaste ned den nye versjonen for oss. Vi ble også anbefalt av Graphisoft å benytte oss avCadimage sin nettside for informasjon angående Wall Framing. På Cadimage sin nettside erdet mye nyttig informasjon angående Wall Framing, hvor det forklares med bilder, tekst ogvideosnutter.Vi valgte å modellere opp boligen før vi skulle starte prosessen med å generere utbindingsverk med “Wall Frame”. Dette viste seg i midlertid senere å være littproblemskapende. Det var ikke mulig å starte “Wall Frame Manager” i det allerede påbegynteprosjektet. Måten vi løste dette på var å starte et tomt prosjekt, for så å gjøre de nødvendigeinnstillingene i Wall Frames umiddelbart. Etter at vi hadde gjort de nødvendige endringenekunne vi kopiere modellen over til det nye prosjektet. Vi valgte å starte hver vår separateprosjektfil (solo project) da vi skulle jobbe med Wall Frame, dette for at begge skulle prøveseg på hele prosessen med det nye programmet.Jeg forklarer videre i dette kapittelet litt om prosessen og hvordan jeg har brukt Wall Frame tilå generer ut stenderverk og sjiktoppbygde vegger i modellen.Først ser vi litt på hvordan Wall Frame er bygget opp:Forhåndsinnstilling“Wall Frame Preset Manager”, er hovedmenyen i WallFrame-verktøyet.Her kan man importere forhåndsinnstillinger, redigereoppbygging av bindingsverk og mye mer.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 33 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Import av dat-filDa jeg la inn Cadimage fulgte det med en dat-fil som laseg i installasjonsmappen til Graphisoft på datamaskinen.Denne dat-filen inneholder forhåndsinnstilt informasjonom materialtyper, dimensjoner og forslag til hvordanforskjellige løsninger ved oppbygging av en vegg skalvære. Dat-filen som fulgte med Cadimage er basert pånorsk byggemåte.For å importere dat-filen til prosjektet går man inn i “WallFrame Preset Manager”, trykker på “import” knappen oglokaliserer den ønskede malen man ønsker å importere.Når man nå trykker import kommer det opp en advarselom at man er i ferd med å overskride en eksisterende fil,noe man skal. Trykk da på mappen “Wall Framing” oghuk av for den nederste kolonnen i menyen “Overwriteexisting folder with imported”. Den importerte filen vil dalegge seg over deneksisterende.Man kan senere eksportere sin egne dat-fil med endringer som man ønsker å ta med videre tilandre prosjekter. Man slipper derfor å lage nye innstillinger i Wall Frame for hver gang manstarter et prosjekt.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 34 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Preset ManagerHer er de forskjellige undermappene i den importerte dat-filen (malen) som jeg importerte inni prosjektet.Preset Manager er som sagt hovedmenyen i WallFrame verktøyet. Her kan man velge hvilkematerialer og løsninger som skal være med iveggene man skal bygge opp. Preset manager erryddig og oversiktlig og enkel i bruk.Jeg skal videre se litt på hvordan menyene i Preset Manger fungerer:1. Generelle innstillingerHer har man en oversikt over de forskjelligebygningsdelene i et bindingsverk, med navn ogbilde. Man kan endre navn på bygningsdelene omdette er ønskelig.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 35 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20112. Dimensjoner på tre og kledningUnder mappen “Dimensjoner på tre og kledning” har man en oversikt over dimensjoner på deforskjellige bygningsdelene. Man kan her legge til egne bygningsdeler eller redigeregjeldende bygningsdeler. Ved å trykke på “Edit” kanman gjøre endringer i bygningsdelene. Ønsker man ålage en ny bygningsdel, lager man et duplikat av engjeldende bygningsdel. Da er det bare å redigere dennyopprettede bygningsdelen med egne kriterier.Her kan man endre dimensjon, materiale,materialegenskaper osv.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 36 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20113. Deler i bindingsverksveggI mappen “Deler i bindingsverket” har man en oversikt over alle delene i enbindingsverksvegg. Man kan også her redigere gjeldende instillinger eller lage duplikater ogdefinere egne løsninger.På en enkel måte kan man lage egene løsningerved hjørner, åpninger overdekninger osv.Under har jeg et eksempel for redigering avhjørneløsning. Ved redigering bruker man deforskjellige knappene og avstandsfeltene for åplassere ut stenderne i ønskede posisjoner.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 37 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20114. DimensjonsreglerHer er en oversikt over diverse dimensjonsregler som settes til bindingsverket. Med mulighetfor å legge inn egne regler og redigere gjeldende.Vi ser her en regel ved en åpning iyttervegg med bindingsverk av 36x148.Alle åpninger i en yttervegg er satt til åha en dobbel overdekning med 36x148.5. Komplette veggerUnder mappen “Komplette vegger” kan man legge til de materialene og løsninger man ønskerå bruke i prosjektet. Materialene som ligger under denne mappen hentes fra de andreundermappene.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 38 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20116. Sjiktinndeling veggerI mappen “Sjiktinndelte vegger” kan man definere vegger som skal bestå av flere sjikt.Det vil si, hvis du skal generer ut en vegg med lekter, vindtetting, kledning osv. Man lagerda like sjikt som man har brukt i modellen og kobler dem opp mot hverandreNå som jeg har tatt for meg hovedmenyen i Wall Frame, er det på tide å se litt på hordan mangenerer ut bindingsverk og sjiktinndelte vegger:Generering av Wall FrameFor å generere ut bindingsverk og sjiktene i modellen må man først definere sjikt i WallFrame verktøyet, tilsvarende de sjiktene som er i modellen. Det gjør man under punktet somheter “sjiktinndelte vegger” i “Preset Manager”. Når man definerer sjiktene i Wall FrameManager er det viktig at man lager dem nøyaktig like som det sjiktene i ArchiCAD er.Her definer man deforskjellige sjiktene i veggen.I dette tilfelle en innerveggmed et lag gips på hver side.Jeg laget også egne lag til deforskjellige sjiktene, slik at detble lettere å holde orden pådem i modellen senere.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 39 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Når sjiktene er ferdig definert er de klare for å bli plassert ut i modellen. Trykk da på “PlaceFrames” i Wall Frame-menyen. Hver gang man skal oppdaterer veggen etter en endring ellerlignende, er man nødt til å trykke på “Update Frames”.Bindingsverksveggen med de forskjellige sjiktene blir nå generert ut fra de tilsvarendeveggene som vi tidligeremodellerte opp.Som vi ser på tegningen blirveggen delt inn i forskjellige sjikt.Hvilke sjikt som skal være synlig imodellen velger man ved å leggede forskjellige sjiktene iforskjellige lag.Her er en del av lagene jeg harbrukt i min modellFlytting av stendereDa veggene ble generert ut stemte ikke stenderne og lektene overens med hverandre og jegmåtte derfor manuelt flytte de forskjellige sjiktene i riktig posisjon. Man kan i likhet medresten av objektene i ArchiCAD redigere bindingsverket ved å gå inn i “Object SelectionSettings (Ctrl T). Hver vegg erdefinert som et objekt, man måderfor gjøre denne operasjonen forhver enkelt vegg.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 40 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011For å finne den avstanden som stenderne og lektene skal flyttes, er det bare å måle medmålingsverktøyet i planet. Stenderen er her 198mm ute av posisjon og skal da flyttestilsvarende mot høyre.I objektets egenskaper merker man denønskede delen i sjiktet man ønsker åflytte. I dette eksempelet stenderverket.Tast inn avstanden som stenderne skalflyttes (198mm, som målt i snittet), ifeltet “forskyv første stender”. Allestenderne i samme vegg forskyver segaltså tilsvarende og forholder seg til c/c600. Stenderen skal flyttes mot klokken og det blir derfor minus 198mm.Samme operasjon gjøres med lektene, og man fårstenderne, bjelkene og lektene til å flukte. Her ser viat bjelkelaget og stenderne stemmer overens medhverandre.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 41 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011I andre etasje var det i midlertid noen problemer med redigeringen av gavlveggene. Da jegskulle flytte stenderne og lektene i riktig posisjon ble det noe feil med veggen (se de tonederste bildene). Etter å ha lett lenge etter en løsning på dette problemet har jeg ikke funnetut hva som utgjør feilen.Dette er gavlveggen før jeg prøvde å flytte på stendere og lekter. Som vi ser på bildet til høyreer lektene feil fordelt i forhold til stenderverket.Dette er slik veggen ble da jeg skulle flytte lektene i riktig posisjon. Som vi ser på bildetunder har hele vegge forsvunnet, med unntak av enstump som stikker over taket.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 42 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Generering av tegninger og KapplisteFor å gi de forskjellige veggene individuell ID, trykkerman på “Reference Frames” under Wall Frame-menyen.Da man har trykket på “Reference Frames” skal manplassere ut et punkt (Truck Drop-off Point). Det er dettepunktet bindingsverket blir referert ut ifra, og det erbindingsverkene i nærheten av dette punktet som blirmerket først.Nå som rammene er merket kan man trykke på “Elevate Frames” for å lage kapplistene.Dialogboksen som kommer opp gir mulighet for å velge noen instillinger i forhold tilkappelisten og hvilke mål som skal følge med i listene.Hver vegg blir nå redigert i forhold til målog form.Nye og detaljerte tegninger har nå blittlaget av de forskjellige veggene. Vi finnerdem i prosjektmappen under detaljfanen.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 43 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Når vi nå går inn på en av de nyopprettede veggene, ser vi at alle sjiktene ligger overhverandre og alt er et eneste virvar.For å rydde opp i detterotet laget jeg forskjelligelagskombinasjoner somjeg kunne fordele deforskjellige sjiktene i.Jeg laget derfor en lagskombinasjon for hvert av deforskjellige sjiktene. Det er da mulig å se hvert enkeltav de forskjellige sjiktene separert.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 44 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011For å få en bedre oversikt over de forskjelligedetaljene, klonet jeg også detaljmappen oglaget en mappe for hvert sjikt. Deretter la jegde forskjellige mappene i en egen mappeunder detaljer, kalt “Wall Frame”.Når jeg klonet detaljmappen ga jeg de nyemappene navn etter hvilke sjikt de skulleinneholde. Jeg valgte også lag og målestokk.Ved å velge lag som sjiktene skulle legge segi, fikk jeg automatisk en mappe hvor alle deforskjellige sjiktene ble plassert. Nå er detmulig å se på de forskjellige sjiktene iseparate visninger.Her ser vi hvordan visningen av bindingsverketblir når vi legger de forskjellige sjiktene iforskjellige lag. Under er det detaljer ommengdeinformasjon. Man kan også få mål direktei snittet av bindingsverket, men dette har uteblittpå dette bildet.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 45 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011Konklusjon/ ResultatJeg sitter igjen med både positive og negative tanker når jeg skal oppsummere og konkludererundt bruken av Wall Fram. I utgangspunktet er Wall Frame et veldig brukervennlig og nyttigverktøy som gir deg muligheten til å ta ut detaljerte mengder og tegninger. Men dette er førstnår man gjør alt etter boken. Når det først dukker opp problemer i programmet viser det seg atdet er ganske vanskelig å finne ut av hva feilen egentlig kommer av, og det viste seg flereganger at det er veldig viktig å ta backup regelmessig mens man leter seg frem i menyene.Når det er sagt, er jo dette et prosjekt hvor hele ideen er å gå i dybden av programmet for åfinne ut om hvordan de forskjellige funksjonene fungerer. Og hva lærer man ikke mer av ennå snuble rundt og lete seg frem etter løsninger.Etter mye frem og tilbake med prøving og feiling i programmet, føler jeg at jeg til slutt sitterigjen med en god forståelse av programmet. Jeg fikk hentet ut detaljerte mengder og tegningerfra modellen, som videre kan benyttes som grunnlag for prosjektering av et byggeprosjekt.Wall Fram viser seg for å være et veldig nyttig program, hvis man setter seg godt inn i brukenog har tungen rett i munnen.Noe av problemstillingen i oppgaven, ved siden av det å se på Wall Frame som verktøy formengdeuttak og byggetegninger, var å se litt på hvordan man kan benytte seg av BIM og 3Dtegninger på en byggeplass. Jeg har kun lagt med 2D tegninger som arbeidstegninger iRapporten, men jeg ser helt klart nytten av å sende med 3D tegninger av enkelte løsninger.Noe som også vil være å anbefale er å ha en pc på byggeplassen med mulighet for dearbeidende å gå inn i modellen for å orientere seg i bygget. Dette forutsetter selvfølgelig at desom skal bruke verktøyet får en grunnleggende opplæring. Et alternativ er å lage en VBE avmodellen, da dette formatet krever noe mindre kunnskap.Når det gjelder samarbeidsprosessen i prosjektet, er det her jeg sitter igjen med mest nyttigeerfaringer, ved siden av det å lære meg bruken av Wall Frame. Det å samkjøre flere fagfelt isamme modell var veldig lærerikt og denne prosessen er god lærdom som kommer til åkomme godt med videre.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 46 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20115. OppsummeringDette har vært et spennende og lærerikt prosjekt hvor jeg underveis under heleprosjektperioden har lært nye ting. Mye av grunnen til at jeg valgte fagmodellering og WallFraming som tema, var at jeg både før og underveis i studiet har savnet det å kunne modellerebygg med oppbygging i form av bindingsverk, sjiktoppbygging osv. Dette ble derfor engylden mulighet til at jeg nettopp kunne fordype meg i dette emnet.Når det gjelder valg av samarbeidspartner, fant Stian og jeg ut ved forrige prosjekt at visamarbeidet på en veldig god måte, og at vi også denne gangen ville danne en gruppe. Vi harjobbet veldig godt sammen også denne gangen og vi har lært mye av hverandre. Vi har myeav de samme tankene og måtene å løse ting på, noe som gjør at vi fort kommer til enighet vedeventuelle løsninger og gjøremåter. Samarbeidet med Zoubair og Jonas fraInstallasjonsklassen har også fungert utmerket. Vi har hele tiden hatt en god dialog på tvers avgruppene, og prosessen med deling av modellfiler og tegningsgrunnlag mellom faggruppenehar gitt meg mange nye erfaringer. Alle i gruppen har vært imøtekomne og motiverte til å lærebort kunnskap til resten av gruppen.Jeg føler at jeg har svart godt på de problemstillingene jeg satte i prosjektbeskrivelsen, selvom jeg i utgangspunktet ønsket å gå litt dypere inn i hvordan man på en bedre måte kanbenytte seg av BIM og 3D tegninger på en byggeplass. Men siden prosjektperioden er såpasskort og intensiv ble dette nesten som forventet. Det ble heller ikke modellert opp noen garasjesom først forespeilet, da vi ble enige om at vi hadde mer enn nok med den modellen vi hadde.Samlet sett er jeg veldig fornøyd med resultatet på oppgaven som jeg har kommet frem til iløpet av disse ti dagene som prosjektet har vart. Jeg føler at jeg har laget en ryddig, informativog lettleselig rapport som på en oversiktlig måte tar for seg prosessen og samarbeidet vedmodellering av en fagmodell.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 47 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20116. Kildehenvisningwww.bimtekniker.nowww.byggeweb.dk/cms/no/http://support.cadimageworld.com/knowledgebaseGrethes hus BøkeneVeiledning for kapplisteverktøy for ArchiCAD – Bim ConsultByggforsk:523.002 Yttervegger over terreng. Egenskaper og konstruksjonsprinsipper. Krav oganbefalinger.525.101 Isolerte skrå tretak med lufting mellom vindsperre og undertak523.002 Yttervegger over terreng. Egenskaper og konstruksjonsprinsipper. Krav oganbefalinger.525.106 Skrå tretak med kaldt loft521.011 Valg av fundamentering og konstruksjoner mot grunnenTakk til:Stian Skafle, for meget godt samarbeid under hele prosjektperioden.Zoubair El Idrissi og Jonas Scott for godt samarbeid og gode installasjonerMorten Myrmoen, for generell hjelp.Jøran Horntvedt, for generell hjelp.John Langmyr, generell hjelp.Eivind Bakken, generell hjelp.Geir Nilsen, for godt humør.Eirik, for Generell hjelp.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 48 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20117. EgenvurderingA. Skriftlig planlegging, plan for backupPlanlegging er viktig for alle arbeidsoppgaver. Med en god og gjennomtenkt plan erman bedre forberedt på arbeidsoppgavene og utfordringene som kommer. Jeg lagetden første dagen en detaljert fremdriftsplan og prosjektbeskrivelse og jeg har mer ellermindre klart å følge både fremdriftsplanen og målene som ble satte iprosjektbeskrivelsen.Jeg har underveis i oppgaven prøvd så godt jeg kan med å besvare deproblemstillingene jeg satte i prosjektbeskrivelsen og føler at jeg har hatt en rød trådgjennom oppgaven som tar for seg bruken av Wall Frame og samarbeidet rundt det åmodellere opp en tverrfaglig modell.Jeg har kontinuerlig tatt backup av arbeidet jeg har gjort og med dette vært rustet motet eventuelt tap av informasjon. Med unntak av noen mindre tap ved forsking i WallFrame, har jeg heldigvis ikke hatt noen problemer med tap eller skade av filer, men serhelt klart nytten av å gjøre en grundig backup.B. Dokumentasjon og refleksjoner i en rapport med egenvurderingDet har vært et spennende prosjekt med et tema som har engasjert meg under heleprosjektperioden. Det at jeg valgte et tema som har engasjerer meg føler jeg harhjulpet meg til jobbe effektivt og målrettet under hele perioden og jeg har hele tidenvært ivrig etter å lære mer. Jeg er fornøyd med resultatet jeg har kommet frem til ogføler at jeg har kommet frem til en oversiktlig og informativ rapport. Den er lettleseligog kan brukes som et oppslagsverk for de som interessert i å finne ut mer omprosessen rundt det å lage en fagmodell ved hjelp av BIM-verktøy.C. Bruk av Byggforsk, standarder osv.Jeg har benyttet Byggforsk på noen steder hvor jeg har vært usikker på hvordanløsninger i konstruksjonen bør utføres, eller på plasser hvor jeg syns det har værtviktig å forklare løsninger vi har valgt. Jeg har også brukte Byggforsk aktivt når jegskulle definere de forskjellige komponentene og sjiktene i modellen. Byggforsk er etnyttig og informativt oppslagsverk.D. Tegninger/lister med målsetting/tekstingJeg har fått frem detaljerte arbeidstegninger og mengdelister i prosjektet, og det skalvære mulig å benytte mengder til bestilling av materialer og tegninger somarbeidstegninger på byggeplassen.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 49 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.2011E. Struktur og en ryddig modell.Noe av fokuset i oppgaven har vært å utvikle gode tegninger ut fra en BIM-modell. Itillegg til at vi har modellert opp vår egen modell med bjelkelag, takstoler ogbindingsverk, har vi importert installasjoner fra både elektro, VVS og ventiasjon. Detat modellen da er ryddig er helt essensielt. Det har vært krevende å holde modellenryddig, men med kontinuerlig bruk av den selvutviklede elementlisten vi laget i startenav prosjektperioden samt ryddige lag og ID merking, har vi klart å holde modellenryddig og oversiktlig.F. Kontroll og sammenstilling av arbeidetVi har utført kollisjonskontroll innad i gruppen og opp mot det elektriske anlegget sominstallatørene har modellert opp. Kontrollen mellom konstruksjon og installasjon tokvi i fellesskap, hvor samtlige gruppemedlemmer satt på samme pc og systematisk gikki gjennom kollisjonene samtidig som vi laget en rapport på tilfeller som måtteutbedres. Det å kjøre kollisjonskontroll i fellesskap var veldig lærerikt og jeg fikk enveldig god oversikt over installatørenes modell. Vi har også importert VVS,ventilasjon og elektriske installasjoner inn i ArchiCAD modellen vår, med hjelp avIFC. Dette har vært veldig lærerikt.G. Mengder og/ eller kalkulasjonJeg har hentet ut detaljerte mengder fra modellen. Og Jeg har også vist hvordan mankan benytte Wall Frame for mengdeuttak. Mengdelistene jeg har tatt med i rapportener laget med hensyn for videre som grunnlag for prosjektering av et byggeprosjekt.H. Samarbeid og hjelp til andreKommunikasjonen og samarbeidet med Stian og gruppen fra installasjonsklassen harvært veldig bra. Det at vi har hatt et tydelig fokus på samarbeid og kommunikasjonhelt fra starten av og underveis under hele prosjektperioden har gjort at vi hele tidenhar vært sikre på hva slags oppgaver og gjøremål som skal gjøres til en hver tid. Det atvi har hatt et så tett og godt samarbeid har også ført til at vi har lært masse avhverandre. Kommunikasjonen over Byggeweb, Dropbox, Skype og gruppemøter harvært informative og presise. Vi har i samarbeid komme frem til en ryddig, oversiktligog tverrfaglig modell i ArchiCAD.Jeg føler at jeg har bidratt til et positivt miljø både i gruppen og i klassen, og jeg harhjulpet til der jeg føler at jeg har noe å bidra med.I. FremføringaJeg skal jobbe med forberedelsene til fremføringen i helgen og dagene i neste uke.J. Levering innen tidsfristerJeg har fulgt fremdriftsplanen og levert alt innen de tidsfristene som er satt.Fagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 50 av 51

Eksamen Pål Trollsås – BIM-K 01.06.20118. VedleggNR. 01: Solibri RapporterNR. 02: ElementlisteNR. 03: Plan KjellerNR. 04: Plan 1.EtgNR. 05: Plan 2.EtgNR. 06: Snitt A-ANR. 07: Snitt B-BNR. 08: A10.3.1.1 – FasaderNR. 09: Mengdeliste VeggerNR. 10: Mengder Wall FrameNR. 11: Skjema VinduerNR. 12: Skjema DørerNR. 13: Skjema Bindingsverk/MengdelisteNR. 14: Møteinnkallelser/MøtereferatNR. 15: Arbeidstegning Wall FrameNR. 16: Fremdriftsplan InstallasjonFagskolen i Oslo Pål Trollsås Side 51 av 51

2011-05-25-KL-10-00-BlåbærliaModel NameCheckerBlåbærPål Trollsås og Stian SkafleOrganization Gruppe 4Date May 25, 20112011-05-25-KL-07-17-Blåbær Date: 2011-05-25 07:18:06 Application: ArchiCAD 14.0 IFC: IFC2X3Kontroll 01Nummer ID Plassering Dato Forfatter Bilde Sak Ansvar Tiltak som kreves Status1 1 0. 1. EtasjeEntre[16]25-May-2011 Stian ogPålRomsone som ikke harnoen vegg å butte mot.Gruppe Dette fikser vi ved åsammenslå toromsoner i entren.OK2 2 0. 1. EtasjeEntre[16],Entre[16]25-May-2011Stian ogPålRomsone som ikke harnoen vegg å butte mot.Gruppe Dette fikser vi ved åsammenslå toromsoner i entren.OKVeddlegg: NR. 01

3 3 0. 1. EtasjeKjøkken[18]25-May-2011Stian ogPålRomsone som ikke harnoe å grense mot. Herhar ikke pipen fulgt medifc-filen.Gruppe Denne feilen overses. OK4 4 0. 1. EtasjeStue[13]25-May-2011Stian ogPålRomsone som ikke harnoe å grense mot. Herhar ikke pipen fulgt medifc-filen.Gruppe Denne feilen overses. OK5 5 1. 2. EtasjeLoftstue[09]25-May-2011Stian ogPålHer er ikke sølyen feltut fra romsonen.Gruppe Må felle inn søylen iromsonen.OK6 6 0. 1. EtasjeStue[13]25-May-2011Stian ogPålRomsone som ikke harnoe å grense mot. Herhar ikke pipen fulgt medifc-filen.Gruppe Denne feilen overses. OK7 7 0. 1. Etasje,1. 2. EtasjeLoftstue[09],Stue[13]25-May-2011Stian ogPålHer er ikke sølyen feltut fra romsonen.Gruppe Må felle inn søylen iromsonen.OKVeddlegg: NR. 01

8 8 -1. KjellerGang[20]25-May-2011Stian ogPålHer er det en romsonesom går inn i veggen.Gruppe Romsonen må trekkesut av veggen.OK9 9 -1. KjellerDisponibelt[16]25-May-2011Stian ogPålHer er det lagt ut todekker oppå hverandre.Gruppe Et av dekkene slettes. OK10 10 1. 2. EtasjeLoftstue[09]25-May-2011Stian ogPålHer er går det ene taketinn i det andreGruppe Denne feilen overses. Open11 11 1. 2. EtasjeLoftstue[09]25-May-2011Stian ogPåldet samme problemetpå andre sidenGruppe Denne feilen overses. Open12 12 0. 1. Etasje,1. 2. EtasjeKjøkken[18]25-May-2011Stian ogPålHer har vi plasert søylerinni veggene.Gruppe Denne feilen overses. OKVeddlegg: NR. 01

13 13 1. 2. EtasjeSoverom3[08]25-May-2011Stian ogPålDrager som ligger innien vegg.Gruppe Denne feilen overses. OK14 14 0. 1. Etasje,1. 2. Etasje25-May-2011Stian ogPålTak som koliderer meddekket.Gruppe Må heve taket.Open15 15 1. 2. EtasjeSoverom2[07]25-May-2011Stian ogPålPipa koliderer medtaket.Gruppe Her må vi lage enutsparing i taket.OKVeddlegg: NR. 01

ElementlisteType IDSjikt1 2 3 4 5 6 7Total tykkelseLagYttervegger: YV-01 200 mm betong 98 mm utforing iso 13 mm gipsplate 311 mm 2311 Bærende yttervegger, betongYV-02 19 mm kledning 23 mm lekt 12 mm Vindsperre 148 mm stender 1 mm Dampsperre 48 mm Utforing av tre 13 mm gips 215 mm 231- Bærende ytterveggerYV-03 11 mm puss 100 mm iso 200 mm betong 310 mm 2311- Bærende yttervegger, betongInnervegger: IV-01 150 mm betong 150 mmIV-02 13 mm gips 68 mm stender iso 13 mm Gips 94 mm 242- Ikke-bærende innerveggerIV-03 13 mm gips 68 mm stender iso 81 mm 242- Ikke-bærende innerveggerIV-04 13 mm gips 98 mm stender iso 13 mm gips 124 mm 241- Bærende innerveggerIV-05 10 mm puss 108 mm tegl iso 10 mm puss 128 mm 241- Bærende innerveggerDekker: Dekke-01 22 mm spongulv 250 mm bjelke iso 272 mm 251- Frittbærende dekkeDekke-02 50 mm iso 150 mm betong 250 mm 252- Gulv på grunnDekke-03 50 mm støp 50 mm 253- Oppforet gulv, påstøpTak:Tak-02 52 mm Takstein 30 mm Lekt 23 mm Sløyfe 5 mm Sutak 198 mm Sperrer 308 mm 26-- YttertakHimling: Himling-01 30 mm 13 mm gips 43 mm 256- Faste himlinger og overflatebehandlingHimling: Himling-02 48 mm Utforing 13 mm Gips 61 mm 256- Faste himlinger og overflatebehandlingHimling Himling-03 198 mm Sperre 48 mm Nedforing 13 mm Gips 259 mm 256- Faste himlinger og overflatebehandlingSøyler: S-01 90x90 222- SøylerS-02 90X140 222- SøylerBjelkelag Bjelkelag 48x250 _BjelkelagDragere DR-01 140 mm 223- BjelkerDR-02 90 mm 223- BjelkerTakstoler Takstoler 48x198 _TakstolerUV Dører: YD-01 9X21 Følger veggYD-02 10X21 Følger veggIV Dører: ID-01 9X21 Følger veggID-02 9X21 Skyvedør Følger veggID-03 8X21 Følger veggVinduer: V-01 10X4 Følger veggV-02 11X17 Følger veggV-03 17X17 Følger veggV-04 10X14 Følger veggV-05 10X12 Følger veggVedlegg: NR. 02

Fasade Nord10 200 1 000Fasade Vest600 7 200600 311 3 213 150 2 125 1 000 89 311311 3 897 150 2 081 94 3 356 311 689 31115Disponibelt12,5 m²Snitt A-A Snitt A-A19Trapp463,7 m²37281916Disponibelt30,2 m²311 3 288 311 689 1 000 689 311 675 1 000 675 2 25010111213515 x 184 = 2 7651420Gang2,6 m²17Disponibelt11,7 m²Snitt B-B Snitt B-B311 289 311 1 989 311 914 150 913 311 525 1 000 465 3117 800Fasade ØstProsjekt:EksamenTiltakshaver:SensorFagskolen i OsloFasade Sør11 200Prosjekterende:Gruppe 4Tegning:Plan KjellerDato:31.05-2011Målestokk:1:50Tegningsnr.:NR. 03:

10 200 1 0001 752 1 000 1 458 68 2 026 68 2 280 68 1 184 148 852 1487 200600140210 920 2 251 148148 2 152 1 000 23113Stue25,6 m²148 312 1 100 586 1 100 353 50 98 502 1 700 502Snitt A-A Snitt A-A12Trapp3,7 m²678910111213145432115 x 184 = 2 76517Gang5,5 m²18Kjøkken18,0 m²14814Vaskerom4,9 m²Snitt B-B Snitt B-B15WC2,4 m²16Entre4,6 m²489 1 000 713 148 78 1 020 1 004 148148 452 148 2 152 148 1 104 98 1 088 13 81 67 2 153 148600 7 200Prosjekt:EksamenTiltakshaver:SensorFagskolen i OsloProsjekterende:Gruppe 48 950 2 250Tegning:Plan 1. EtasjeDato:31.05-2011Målestokk:1:50Tegningsnr.:NR. 04:

2 1002 400 2 400 2 4007502502502 4432 4432 4438001:5040,0°198+2,722. Etasje±0,001. Etasje9276 310+2,722. Etasje±0,001. Etasje-2,77Kjeller-2,77KjellerProsjekt:EksamenTiltakshaver:SensorFagskolen i OsloSnitt A-AProsjekterende:Gruppe 4Tegning:Snitt A-ADato:31.05-2011Målestokk:1:50Tegningsnr.:NR. 06:

1:1001:100Fasade SørFasade Vest1:1001:100Prosjekt:EksamenTiltakshaver:SensorFagskolen i OsloProsjekterende:Gruppe 4Dato:31.05-2011Fasade NordFasade ØstTegning:FasaderMålestokk:1:100Tegningsnr.:NR. 08

Mengdeliste VeggerType IDAntallLengde (målti senter)Høyde OverflateA(Ref.L)Overflate B Volume Bygningsdel (Lag)Posisjon(IFC)_IV-01: 150 mm BetongIV-01IV-0111321410578249324936,1224,116,1224,480,923,672411 Bærende innerveggerbetong 2411 Bærende innervegger2 13 792 mm 30,23 m² 30,60 m² 4,59 m³ betong_IV-02: 13 mm Gips, 68 mm Stender iso, 13 mm GipsIV-02 1 1029 2400 2,47 2,47 0,23 242- Ikke-bærendeIV-02 1 1765 2400 2,36 2,35 0,22 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 2158 2443 5,27 5,27 0,5 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 2205 2443 5,5 5,27 0,51 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 2351 2443 5,74 5,74 0,54 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 3214 2493 6,12 5,92 0,58 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 3328 2400 5,01 5,01 0,47 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 3457 2400 4,7 4,97 0,45 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 3504 2443 4,78 4,32 0,44 innervegger 242- Ikke-bærendeIV-02 1 5730 2400 8,89 8,67 0,84 innervegger 242- Ikke-bærende10 28 741 mm 50,84 m² 49,99 m² 4,78 m³ innervegger_IV-03: 13 mm Gips, 68 mm Stender isoIV-03 1 2041 2450 3,01 3,21 0,25 242- Ikke-bærendeIV-03 1 3174 2493 5,92 6,12 0,49 innervegger 242- Ikke-bærende2 5 215 mm 8,93 m² 9,33 m² 0,74 m³ innerveggerInteriorInteriorInteriorExteriorInteriorInteriorInteriorInteriorExteriorExteriorInteriorExteriorInteriorInterior_IV-04: 13 mm Gips, 98 mm Stender iso, 13 mm GipsIV-04 2 538 2400 2,29 2,88 0,32 231- Bærende yttervegger ExteriorIV-04 1 848 2443 2,07 2,07 0,26 241- Bærende innervegger ExteriorIV-04 1 1624 2400 3,6 4,19 0,48 231- Bærende yttervegger ExteriorIV-04 1 1880 2443 4,59 4,59 0,57 241- Bærende innervegger ExteriorIV-04 1 2815 2443 4,99 4,99 0,58 242- Ikke-bærende InteriorIV-04 1 3457 2443 8,45 8,45 1,05 innervegger 241- Bærende innervegger ExteriorIV-04 1 3655 2443 7,04 7,04 0,83 241- Bærende innervegger Interior8 15 355 mm 33,02 m² 34,21 m² 4,09 m³_IV-05: 10 mm Puss, 108 mm Tegl, 10 mm PussIV-05 1 1576 2443 3,85 3,85 0,49 241- Bærende innervegger Interior1 1 576 mm 3,85 m² 3,85 m² 0,49 m³Vedlegg: NR. 09

Mengdeliste Vegger_YV-01: 200 mm Betong, 98 mm utforing iso, 13 mm gipsplateYV-01YV-01216001000249324932,992,492,992,490,930,782311 Bærende yttervegger,betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2250 2493 5,61 5,61 1,74 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2288 2493 6,48 4,93 1,77 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2300 2493 5,73 5,73 1,78 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2301 2493 5,34 5,34 1,66 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2351 2493 5,46 5,46 1,7 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 2689 2493 7,08 5,53 1,96 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 3599 2493 8,97 8,97 2,79 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 6889 2493 17,55 16 5,22 betong 2311 Bærende yttervegger,YV-01 1 9889 2493 25,43 23,88 7,67 betong 2311 Bærende yttervegger,12 36 756 mm 93,14 m² 86,94 m² 28,01 m³ betongExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExteriorExterior_YV-02: 19 mm Kledning, 13 mm Lekt, 12 mm Sløye, 148 mm Stender, 13 mm GipsYV-02 2 600 2443 2,93 2,93 0,77 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 1000 2443 2,44 2,44 0,65 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 1782 2700 2,73 3,33 0,9 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 1782 2800 2,73 3,33 0,9 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2250 2443 3,34 3,34 0,88 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2300 2443 5,62 5,62 1,48 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2301 2443 5,62 5,62 1,48 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2351 2443 4,34 4,34 1,15 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2443 2443 6,61 5,32 1,58 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2844 2443 4,7 3,41 1,07 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 2844 3200 6,21 5,2 1,51 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 3467 2700 2,83 3,36 0,82 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 3468 2700 2,83 3,36 0,82 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 3599 2443 5,05 5,05 1,33 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 2 7044 3900 28,19 27,24 7,32 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 7044 2443 14,51 13,22 3,66 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 10044 2700 8,09 9,84 2,37 231- Bærende yttervegger ExteriorYV-02 1 10044 2443 23,78 22,49 6,11 231- Bærende yttervegger Exterior20 74 851 mm 132,56 m² 129,46 m² 34,81 m³55 176 286 mm 352,57 m² 344,38 m² 77,51 m³Vedlegg: NR. 09

VinduskjemaVINDUSKJEMAID Rev. AntallStørrelseB= H=V-01 4 1000 400V-02 2 1100 1700V-03 1 1700 1700V-04 5 1000 1400V-05 2 1000 1200Vedlegg: NR. 11

DørskjemaDØRSKJEMAID Slagretning AntallStørrelseB= H=D- V 1 900 2100ID-01 H 3 900 2100ID-01 V 2 900 2100Vedlegg: NR. 12

DørskjemaID-02 H 1 900 2100ID-02 V 1 900 2100ID-03 H 2 800 2100ID-03 V 2 800 2100Vedlegg: NR. 12

DørskjemaYD-01 V 1 900 2100YD-02 V 1 1000 2100Vedlegg: NR. 12

S1S1S1S1U1S4S3O1Lu1S4S3U1S1Ts1Ts1S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1 S1Bs1S2S110 0522 44310 05210 0529 4649 4648 8648 8648 3728 2648 3728 3368 264V-047 6647 6647 2647 3007 2647 0647 0646 4646 4645 8645 8645 2645 2644 6644 6644 0644 0643 4643 4642 8642 8642 2642 2641 6641 6641 0641 064464464361843618448 2 323 36 362 44310 052Vegg WF001DimensjonerWF003BunnsvillBs1 48 x 148 justert 0,0° / 0,0°1 à 10 052Losholt underkantLu1 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°1 à 1 000OverdekningO1 48 x 198 justert 0,0° / 0,0°2 à 1 072StenderS1 36 x 148 justert 0,0° / 0,0° 18 à 2 323S2 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°1 à 2 323S3 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°2 à 616S4 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°2 à 73ToppsvillTs1 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°2 à 10 052UnderstøttelseU1 36 x 148 justert 0,0° / 0,0°2 à 2 052Totalt48 x 148 justert 10 05236 x 148 justert 70 72348 x 198 justert 2 144WF010-Bindingsverk1:50Vegg WF001DimensjonerLekterL1 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0° 33 à 2 443L2 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0°4 à 1 436L3 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0°2 à 1 072L4 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0°2 à 1 000L5 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0°3 à 664TotaltSettings for 23 x 36 lekt 93 420Prosjekt:EksamenTiltakshaver:SensorFagskolen i OsloL6 Settings for 23 x 36 lekt 0,0° / 0,0°3 à 307-Utvendig Utlektning1:50Prosjekterende:Gruppe 4Dato:31.05.2011Tegning:Skjema BindingsverkMålestokk:1:50Tegningsnr.:NR. 13

MøteinnnkallingMøtedeltakere:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottDDato: 23.05.2011MøteinnkallingDet innkalles med dette til møte for: Eksamensprosjekt - BlåbærliaDato: 23.05.2011SakslisteKl.:0900 - 0915Sted: Fagskolen i Oslo O1. Åpning av møtet.2. Valg av referatkontrollør(er).3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Sak 1: Godkjennelse av prosjekt ide.5. Sak 2: Kommunikasjons form.6. Sak 3: Definere plassering av origo.____________________Pål TrollsåsReferatkontrollørEKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MØTEREFERATTID: 0900 – 0915STED: Fagskolen i OsloEKSAMENSPROSJEKT– GRUPPE 4Teknisk møte:23.05.20111TILSTEDE:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottReferent: Pål TrollsåsInnkalling og sakliste:Innkalling og sakliste godkjent.SAKSAKSLISTE1 Sak 1: Godkjennelse av prosjekt ide:Alle medlemmene ble enige om en felles prosjektide. Viihar alle forskjellige problemstillinger og skal hjelpehverandre på tvers av fagfeltene.2 Sak 2: Kommunikasjonsform/ informasjonsflyt:Vi ble enigee om at deling all informasjon skalforegå viaByggeweb og Dropbox. Kommunikasjonen mellom BIM Iog BIM‐K skal foregå via Skype eller ved fellesmøter. Detblir arrangert daglige morgenmøtter.3 Sak 3: Definere plassering av origo:Det ble bestemt at origo skal plasseres på utvendigbindingsverk på det Sørvestre hjørnet av bygget.4 Sak 4: Avtale neste møtetidspunkt:Morgenmøte 24.05.2011ANSVARDATOStian Skafle 23.05.2011Zoubair El 24.05.2011IdrissiEKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MøteinnnkallingMøtedeltakere:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottDDato: 24.05.2011MøteinnkallingDet innkalles med dette til møte for: Eksamensprosjekt - BlåbærliaDato: 24.05.2011SakslisteKl.:0900 - 0915Sted: Fagskolen i Oslo O1. Åpning av møtet.2. Valg av referatkontrollør(er).3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Sak 1: Ekstra utforing av vegger.5. Sak 2: Underlagsproblematikk?6. Sak 3: Møblering?____________________Zoubair El IdrissiReferatkontrollørEKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MØTEREFERATTID: 0900 – 0915STED: Fagskolen i OsloEKSAMENSPROSJEKT– GRUPPE 4Teknisk møte:24.05.20111TILSTEDE:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottReferent: Zoubair El IdrissiInnkalling og sakliste:Innkalling og sakliste godkjent.SAKSAKSLISTE1 Sak 1: Ekstra utforingav vegger?Ble enig om at BIM‐K skal fore ut ytterveggene med 48mm,dette for at installasjonene ikke skal bryte dampsperren, samtat det blir plass til ytterligere 50mm isolasjon.2 Sak 2: Underlags problematikk??Det var problemer med underlag mottatt fra Stian og Pål.Problemer ble diskutert og sammen kom vi frem til nyeløsninger. BIM‐K skulle tatak i dette og orde oppp i det.3 Sak 3: Møblering?Zoubair og Jonas ønsker møbleringsplan slik at de har noe oggforholde segtil ved plassering av utstyr. Stian og Pål generermøbleringsplan.4 Sak 4: Avtale neste møtetidspunkt:Morgenmøte 25.05.2011ANSVARDATOPål TrollsåsStian Skafle 24.05.2011Pål TrollsåsStian Skafle 24.05.2011Pål TrollsåsStian Skafle 24.05.2011Stian Skafle 25.05.2011EKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MøteinnnkallingMøtedeltakere:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottDDato: 25.05.2011MøteinnkallingDet innkalles med dette til møte for: Eksamensprosjekt - BlåbærliaDato: 25.05.2011SakslisteKl.:0900 - 0915Sted: Fagskolen i Oslo O1. Åpning av møtet.2. Valg av referatkontrollør(er).3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Sak 1: Orientering om fremdrift i gruppene5. Sak 2: Wallframing som underlag til BIM‐I6. Sak 3: Åpent punkt____________________Stian SkafleReferatkontrollørEKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MØTEREFERATTID: 0900 – 0915STED: Fagskolen i OsloEKSAMENSPROSJEKT– GRUPPE 4Teknisk møte:25.05.20111TILSTEDE:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottReferent: Stian SkafleInnkalling og sakliste:Innkalling og sakliste godkjent.SAKSAKSLISTE1 Sak 1: Orientering omfremdriftt i gruppeneeVi snakket litt rundt fremdriften i begge gruppene. Beggegruppene er i rute i forhold til fremdriftsplanen.2 Sak 2: Wallframing som underlag til BIM‐IVi ble enige om at BIM‐Kskal levere 2D og 3D DWG avwallframingen til BIM‐I, slik s at de kann tilpasse sine installasjonertil bindingsverket.3 Sak 3: Åpent punktBIM‐I er fornøyde med underlagenesom er blitt levert.4 Sak 4: Avtale neste møtetidspunkt:Morgenmøte 26.05.2011ANSVARDATOPål TrollsåsStian Skafle 25.05.2011Jonass Scott 26.05.2011EKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MøteinnnkallingMøtedeltakere:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottDDato: 26.05.2011MøteinnkallingDet innkalles med dette til møte for: Eksamensprosjekt - BlåbærliaDato: 26.05.2011SakslisteKl.:0900 - 0915Sted: Fagskolen i Oslo O1. Åpning av møtet.2. Valg av referatkontrollør(er).3. Godkjenning av innkalling og saksliste.4. Sak 1: Orientering om fremdrift i gruppene5. Sak 2: Wallframing som underlag til BIM‐I6. Sak 3: Himlinger____________________Jonas ScottReferatkontrollørEKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

MØTEREFERATTID: 0900 – 0915STED: Fagskolen i OsloEKSAMENSPROSJEKT– GRUPPE 4Teknisk møte:26.05.20111TILSTEDE:Pål TrollsåsZoubair El IdrissiStian SkafleJonas ScottReferent: Stian SkafleInnkalling og sakliste:Innkalling og sakliste godkjent.SAKSAKSLISTE1 Sak 1: Orientering omfremdriftt i gruppeneeVi snakket litt rundt fremdriften i begge gruppene. Beggegruppene er i rute i forhold til fremdriftsplanen,men BIM‐K har hnoe problemer med wallframing. BIM‐I er stort sett ferdig medmodellering men trenger oversikt over bindingsverk forkoordinering.2 Sak 2: Wallframing som underlag til BIM‐IANSVARDATO3 Sak 3: HimlingBIM‐I trenger en IFC medhimling forr koordinering avlamper.Stian Skafle 26.05.20114 Sak 4: Avtale neste møtetidspunkt:EKSAMENSPROSJEKT 2011Gruppe 4Stian Skafle og Pål TrollsåsVedlegg: NR. 14

1:5010 200 1 000148 1 752 1 000 1 458 68 547 1 480 68 2 280 68 1 184 148 852 148WF0127 200148 2 152 1 000 581 920 2 251 148WF003WF001148 312 1 100 586 1 100 353WF011WF008WF014WF009WF004WF007WF002WF006WF005WF019WF016148 452 148 2 152 148 2 303 148 2 153 148WF018WF017WF013WF015WF010148502 1 700 502148489 1 000 71314878 1 020 1 004 148600 7 2008 950 2 250Prosjekt:EksamenTiltakshaver:Sensor1. EtasjeProsjekterende:Gruppe 4Tegning:Plan BindingsverkDato:30.05.2011Målestokk:1:50Tegningsnr.:NR. 15