Forekomst og endringer i kråke- bolletetthet ... - NINA

nina oppdragsmelding 258Lyngvær og Oddvær i LofotenområdetAlle stasjonene ved Lyngvær (midtre lokalitet) endte på sandbunnmellom 7 og 10 m. De grønne kråkebollene var jevnt fordelt langshele transektet i tettheter rundt 15-25 kråkeboller pr. m2, og detvar svært få røde kråkeboller på lokaliteten. Tettheten av grønnekråkeboller viste her store likhetstrekk med tetthetene utenforVega. I transektene ved Oddvær (indre lokalitet) fortsatte det skrånendeberget mot større dyp enn 10 m. Det var høye tettheter avgrønne kråkeboller rundt Oddvær. Alle de tre stasjonene inneholdtover 40 dyr pr. m2 på 2 m dyp og litt over 20 og litt under20 kråkeboller pr. m2 på 5 og 10 m dyp respektivt. Lokalitetenskilte seg ut ved at det ikke forekom røde kråkeboller(figur 5 ogtabell 3).Harstad og Tjeldsundet i HarstadområdetVed Harstad (midtre lokalitet) var de grønne kråkebollene konsentrertpå grunt vann (2 m), og konsentrasjonene på de to stasjoneneStangnesodden (522) og Stangnes (523) var de høyeste vi registrertepå hele kyststrekket(figur 5 og tabell3). På Stangnesoddenvar middelet på 2 m nær 100 kråkeboller pr. m2, men tettheten varmye lavere ute i fjorden på Tyvholmen (521), bare ca. 10 grønnekråkeboller pr. m2. Tettheten av røde kråkeboller var noe høyere pålokaliteten Harstad enn det vi så mange andre steder, men det varstor variasjon mellom stasjonene. Ikke uventet var det nær ingenrøde kråkeboller på Stangnesodden, mens det var tettheter overgjennomsnittet for hele undersøkelsen på Tyvholmen. Det varuventet høy tetthet, rundt 10 røde kråkeboller pr. m2, ved Stangnes,og det både på 2 og 5 m dyp på tross av tettheter på over 60grønne kråkeboller pr. m2 på 2 m dyp.Ved Tjeldsundet (indre lokalitet) var også de grønne kråkebolleneklart konsentrert på grunt vann (2 m) med ca. 20 kråkeboller pr.m2, en gjengangsverdi for barbunnssteder i denne undersøkelsen.De røde kråkebollene var sjeldne på de fleste dyp og stasjoner medett unntak, en for dem høy tetthet på rundt 10 dyr pr. m2 på 2 mdyp ved Steglholmen.3.4 Størrelsesfordeling av kråkeboller3.4.1 De grønne kråkebolleneDet ble flere mindre kråkeboller i hvert område nordover(figur6). Innslaget av store kråkeboller ved Vega skyldes at vi her harinkludert to stasjoner med kråkeboller ute fra stortarebeltet,mens vi ikke har inkludert de små kråkebollene fra Velfjorden(341) som er avbildet i figur 7. Fra Frøya til Harstad ser det derforut til at mot nord blir kråkebollene mindre på barbunnsområdene.Størrelsesreduksjonen faller sammen med den tidligerepåpekte tetthetsøkningen(figur 4). Omfanget av lokal størrelsesvariasjoni forhold til denne trenden blir behandlet i avsnittenenedenfor.160120Frøya8040LofotenHarstad0 20 40 60 80 0 20Diameter (mm)Figur 6Størrelsesfordelinger for grønne40 60 80 kråkeboller fra de forskjellige områdene.Size distributions of green sea urchinsfrom the various areas.19© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.