Meld. St. 13 (2010–2011) - Regjeringen.no

Meld. St. 13(2010–2011)Melding til StortingetAktivt eierskap– norsk statlig eierskap i en global økonomi

Meld. St. 13(2010 – 2011)Melding til StortingetAktivt eierskap– norsk statlig eierskap i en global økonomi

Innhold1 Innledning .................................... 52 Omfang og utvikling av statens direkte eierskap ........... 72.1 Omfang ........................................... 82.1.1 Statens ulike eierskap i selskaper ....................................... 82.1.2 Historisk overblikk på statens direkte eierskap ............................. 92.1.3 Omfanget av statens direkte eierskap ........................................... 102.2 Utviklingstrekk knyttet til statensdirekte eierskap siden 2006 .......... 112.2.1 Transaksjoner og endringer i statens eierskap ........................... 112.2.2 Avkastning og verdiutvikling i statens portefølje siden forrigeeierskapsmelding ........................... 142.2.3 Utviklingstrekk i næringslivet oginnenfor eierskapsutøvelse ........... 153 Statens eierskapsforvaltning ... 233.1 Statens ulike roller ......................... 233.2 Rammer for statens eierskaps-utøvelse ........................................... 233.2.1 Konstitusjonelle rammer ............... 233.2.2 Statsrådens myndighet i selskapet ....................................... 243.2.3 Forvaltningen av selskapet ........... 253.2.4 Andre rammer ................................ 253.2.5 Hvordan eierkontrollen påvirkes ut fra ulike eierandeler .................. 263.3 Eierstyringsprinsipper .................. 273.3.1 Statens prinsipper for godt eierskap ........................................... 273.3.2 Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse ......................... 283.3.3 OECDs retningslinjer for statlig eide selskaper ................................. 283.4 Kontakten med selskapene ........... 294 Statlig eierskap i andre land ... 314.1 Generelt .......................................... 314.2 OECDs arbeid med utvikling av statlig eierskap .......................... 314.3 OECDs utadrettede arbeid ........... 324.4 Noen forvaltningsmodeller ........... 324.4.1 Sverige ............................................ 334.4.2 Danmark ......................................... 334.4.3 Finland ............................................ 334.4.4 Frankrike ........................................ 344.4.5 Storbritannia ................................... 345 Regjeringens eierskaps-politikk ........................................... 355.1 Bakgrunn og innledning ................ 355.2 Hvorfor staten bør eie – mål medstatens eierskap .............................. 365.2.1 Overordnede begrunnelser for statlig eierskap ................................ 365.2.2 Målene med eierskapet i det enkelte selskap – kategorisering av selskapene i det direkte eierskapet ........................................ 395.3 Hva staten bør eie ........................... 415.3.1 Relevante endringer i næringslivet .................................. 415.3.2 Regjeringens erfaringer og praksis ............................................. 415.3.3 Behov for fleksibilitet i eksisterende selskapsportefølje .. 445.3.4 Endring i statens eierandeler ........ 455.3.5 Etablering av nytt statlig eierskap ........................................... 465.4 Eierskapsutøvelsen ........................ 485.4.1 Regjeringens forventninger til utbytte og avkastning ..................... 495.4.2 Regjeringens forventninger tilselskapenes samfunnsansvar ........ 525.4.3 Regjeringens forventninger tilforskning, utvikling, innovasjon og kompetanse ............................... 635.4.4 Regjeringens forventninger tillederlønn ......................................... 655.4.5 Sammensetning av styret ogregjeringens forventninger til styret ................................................ 665.4.6 Regjeringens forventninger til mangfold og likestilling ................. 685.4.7 Statens prinsipper for eierstyring . 695.4.8 Åpenhet om statens eierskap ........ 705.4.9 Organisering av statens eierskap . 716 Om selskapene i statens direkte eierskap .......................... 746.1 Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige mål ................. 746.1.1 Argentum Fondsinvesteringer AS 746.1.2 Baneservice AS ............................... 756.1.3 Cermaq ASA ................................... 776.1.4 Entra Eiendom AS .......................... 786.1.5 Flytoget AS ...................................... 806.1.6 Mesta Konsern AS ......................... 816.1.7 SAS AB ............................................ 826.1.8 Secora AS ........................................ 84

Meld. St. 13(2010 – 2011)Melding til StortingetAktivt eierskap– norsk statlig eierskap i en global økonomiTilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 1. april 2011,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Stoltenberg II)1 InnledningStaten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsknæringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktigog nyskapende næringsliv og en aktivt medvirkendestat er et sentralt kjennetegn ved den norskesamfunnsmodellen. Vi har lykkes bedre ennmange andre land hvor staten spiller en mer tilbaketrukketrolle.Et omfattende statlig eierskap er et viktigbidrag til den gode næringsutviklingen i Norge.Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktivog profesjonell måte, der langsiktighet, forutsigbarhetog samfunnsansvar er kjennetegn i en strategifor økt verdiskaping, industriell utvikling ogtrygge arbeidsplasser i Norge og internasjonalt.Det er bredt engasjementet rundt den statligeeierskapspolitikken. Det er både forståelig og nyttig,først og fremst fordi staten er en såpass betydeligeier i norsk næringsliv. Hvorfor staten eier,hva staten eier og hvordan staten forvalter eierskapeter under kontinuerlig vurdering av fagmiljøerog analytikere, blant politikere og i mediene.Som eier forvalter staten store verdier påvegne av fellesskapet. Verdien av statens eierskapi selskapene som omtales i denne meldingen,anslås til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen av2010. De statseide selskapene som er børsnotert,var verdsatt til om lag 500 mrd. kroner. Det tilsvarerom lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs.Selskapene skaper betydelige verdier og sysselsettermange. Derfor er også det brede engasjementetfor eierskapspolitikken nyttig – fordidet skjerper eierskapsutøvelsen og stiller krav tilstaten som eier.Det er fire år siden regjeringen lanserteSt.meld. nr. 13 (2006 – 2007) Et aktivt og langsiktigeierskap. I denne meldingen 1 videreføres de viktigstehovedtrekkene fra den foregående meldingen.Statens prinsipper for god eierstyring liggerfast, med ansvarsdelingen mellom styre og eiersom et bærende element. Regjeringen vil fortsatt1 Denne meldingen omhandler statens eierskap i de flesteselskaper som forvaltes direkte av departementene. Dethenvises til Meld. St. 3 (2009–2010) Statsrekneskapen 2009der det gis en komplett oversikt over statens direkte eierskap.

6 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskaputtrykke klare mål med eierskapet i det enkelteselskap for å skape forutsigbarhet i eierskapsstyringen– overfor selskapene og andre aksjonærer.Samtidig har det skjedd endringer i løpet av desiste årene som krever oppdateringer i den statligeeierskapspolitikken. Denne meldingen byggerpå de gode prinsippene fra forrige melding,erfaringene vi har gjort og endringer som erskjedd siden den gangen.Konsekvensene av globalisering, endringer igod praksis for eierskapsutøvelse og samfunnsansvarer tema som vil berøres mer inngående idenne meldingen.Internasjonalisering, tøffere konkurranse ogtydeligere forventninger til samfunnsansvar stillerkrav til en ytterligere profesjonalisering av eierskapsutøvelsen.Derfor varsles det i denne meldingenat den statlige eierskapsforvaltningen vilbli styrket.Denne meldingen belyser behovet for merfleksibilitet i det statlige eierskapet. Staten skalvære en profesjonell og langsiktig eier som bidrartil selskapenes lønnsomhet og industrielle utvikling.Samtidig må staten – i likhet med gode privateeiere – også være en dynamisk eier. Det statligeeierskapet må reflektere selskapets utviklingog hvilke eiermessige ressurser det er behov for.Eierskapet må vurderes i lys av om statlig eierskaper et egnet virkemiddel for å nå relevantesamfunnsoppgaver.Regjeringen mener at staten fortsatt skal væreen vesentlig eier i viktige norske selskaper og vilopprettholde det statlige eierskapet på om lagsamme nivå som i dag. Staten skal fortsette åbidra til en god og stabil utvikling av norsknæringsliv. Med de grepene som tas i denne meldingen– økt profesjonalisering av eierskapsforvaltningen,fleksibilitet i eierskapet og en bredgjennomgang av eierskapspolitikken – skal regjeringensikre at det statlige eierskapet forvaltesbest mulig.Som eier har staten klare forventninger til atselskapene tar samfunnsansvar og at de er ledendepå sine felt. Regjeringen mener at en god håndteringav samfunnsansvar vil bidra til selskapeneslønnsomhet på sikt. I denne meldingen vil regjeringenbidra til en tydeliggjøring og forsterket satsingknyttet til samfunnsansvar.Denne meldingen varsler også en innstramningi retningslinjene for ledernes lønnsvilkår iselskapene med statlig eierandel. Lederlønningeri selskapene med statlig eierandel har samlet settikke utviklet seg i tråd med regjeringens mål ommoderasjon. Meldingen innebærer derfor kravom økt innsyn i lønnsfastsettelsen i de heleide selskapenegjennom rapporteringskrav og krav tilforeleggelse for generalforsamlingen, slik det idag gjøres for allmennaksjeselskapene. I tillegginnføres innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelserselskapene bør ha i sine avtaler medtopplederne.Kapittel 2 gir en oversikt over omfang og utviklingi statens eierskap de siste årene og en beskrivelseav utviklingstrekk i næringslivet og i eierskapsutøvelseglobalt. En del av temaene som tasopp har særlig relevans for utøvelsen av statenseierskap i selskaper med i hovedsak forretningsmessigemålsetninger (kommersielle selskap ikategori 1 – 3), mens andre tema også er relevantefor selskapene med sektorpolitiske mål (kategori4). Kapittel 3 gjennomgår hvordan eierskapsforvaltningener innrettet, hvilke rammer som følgerav rettsregler og rollefordeling og hvilke eierstyringsprinsipperregjeringen legger vekt på i eierutøvelsen.Kapittel 4 gir en kort omtale av eierforvaltningeni enkelte andre land. I kapittel 5 presenteresregjeringens eierskapspolitikk, medutgangspunkt i hvorfor staten eier, hva staten skaleie og hvordan staten skal eie. I kapittel 6 gis deten gjennomgang av selskapene omfattet av meldingenmed vekt på beskrivelse av virksomheten,økonomisk utvikling, samfunnsansvar og statensmål med eierskapet. Til slutt i kapittel 7 redegjøresdet for fremleggets administrative og økonomiskekonsekvenser.

2010–2011 Meld. St. 13 7Aktivt eierskap2 Omfang og utvikling av statens direkte eierskapTabell 2.1 under gir en oversikt over selskapenesom er omtalt i meldingen. Dette er i hovedsakalle de forretningsmessige selskapene, samt destørste selskapene med sektorpolitiske mål. Utvalgeter det samme som årlig omtales i Statens eierberetning.Tabell 2.1 Selskapene omtalt i meldingenFiskeri- og kystdepartementet Eierandel Nærings- og handelsdepartementet EierandelEksportutvalget for fisk AS 100 % Aker Holding AS 30 %Nofima AS 56,8 % Argentum Fondsinvesteringer AS 100 %Bjørnøen AS 100 %Helse- og omsorgsdepartmentet Eierandel Cermaq ASA 43,5 %AS Vinmonopolet 100 % DnB NOR ASA 34 %Helse Midt-Norge RHF 100 % Eksportfinans ASA 15 %Helse Nord RHF 100 % Electronic Chart Centre AS 100 %Helse Vest RHF 100 % Entra Eiendom AS 100 %Helse Sør-Øst RHF 100 % Flytoget AS 100 %Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektorenAS 1 70 % Innovasjon Norge 51 %Norsk Helsenett SF 100 % Kings Bay AS 100 %Kongsberg Gruppen ASA 50 %Kommunal- og regionaldepartementet Eierandel Mesta AS 100 %Kommunalbanken AS 100 % Nammo AS 50 %Norsk Hydro ASA 34,3 %Kulturdepartementet Eierandel Norsk Eiendomsinformasjon AS 100 %Norsk Rikskringkasting AS 100 % SAS AB 14,3 %Norsk Tipping AS 100 % Secora AS 100 %SIVA SF 100 %Kunnskapsdepartementet Eierandel Statkraft SF 100 %Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 100 % Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 99,9 %Simula Research Laboratory AS 100 % Telenor ASA 54 %Uninett AS 100 % Yara International ASA 36,2 %Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) 100 %1KITH AS er også eid 10,5 pst. av Arbeids- og inkluderingsdepartementetOlje- og energidepartementetEierandelLandbruks- og matdepartementet Eierandel Gassco AS 100 %Statskog SF 100 % Gassnova SF 100 %Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 39,9 % Petoro AS 100 %Enova SF 100 %Samferdselsdepartementet Eierandel Statnett SF 100 %Avinor AS 100 % Statoil ASA 67 %Baneservice AS 100 %NSB AS 100 % Utenriksdepartementet EierandelPosten Norge AS 100 % Norfund 100 %

8 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap1645 %Hovedstørrelser i statensformuesforvaltning58316 %2 79279 %Statens pensjonsfondutlandFolketrygdfondet(Statens pensjonsfond Norgeog Obligasjonsfondet)Verdi av eierskap forvaltetdirekte av departementeneFigur 2.1 Hovedstørrelser i statens formuesforvaltningper 30.6.2010. Mrd. kroner og prosent.Kilde: Statens pensjonsfond utland, Folketrygdfondet,Nærings- og handelsdepartementetStaten har investeringer i selskaper i Norge ogutlandet også ut over det direkte eierskapet somdenne meldingen omfatter. De vesentligste institusjoneneog forvaltningsmiljøene for statens formuesplasseringi selskaper er Norges Bank (Statenspensjonsfond utland (SPU)), Folketrygdfondet(Statens pensjonsfond Norge (SPN)) og Statensobligasjonsfond) og det direkte statlige eierskapetsom forvaltes av de ulike departementene. Politikkensom omtales i denne meldingen, gjelder kundet direkte statlige eierskapet.Som det fremgår av figur 2.2, utgjør eierskapetgjennom Statens pensjonsfond utland og Statenspensjonsfond Norge til sammen nær 85 pst. av statenseierskap i selskaper, mens det direkte eierskapetsom forvaltes av departementene, utgjørresten.Begrunnelsen for statens investeringer gjennomStatens pensjonsfond utland og Norge (SPUog SPN), og det direkte eierskapet som forvaltesav departementene, er vesentlig forskjellig. Disseeierskapsformene har ulike mål, og det er ulikestatlige institusjoner som forvalter eierskapet. Statensinvesteringer gjennom SPU er finansielleinvesteringer som forvaltes av Norges Bank somet ledd i forvaltningen av Norges petroleumsformue.Disse investeringene er begrenset til utenlandskeselskaper og kan ikke overstige 10 pst.eierandel i et selskap. Investeringer gjennom SPNer også finansielt motivert og forvaltes av Folketrygdfondet.SPN er underlagt restriksjoner omkun å investere i Norden og kan ikke ha eierandelerstørre enn 15 pst. i noe selskap i Norge ogstørre enn 5 pst. i noe selskap i Norden.Statens direkte eierskap som forvaltes avdepartementene, er i hovedsak større strategiskeeierposisjoner i norske selskaper. Disse forvaltesikke ut fra et finansielt porteføljeperspektiv, menut fra et strategisk og industrielt perspektiv i kommersielleselskaper og ut fra sektorpolitiske målfor andre selskaper. Eierskapet varierer fra storeeierposter i flere av landets største børsnoterteselskaper, til fondsbaserte selskaper som ArgentumFondsinvesteringer AS og Investinor AS 1 , tilheleide infrastrukturselskaper med sektorpolitiskeformål og tilnærmet monopol som Avinor ASog Statnett SF, og til mindre sektorpolitiske selskapermed spesielle oppgaver som Kings Bay ASog Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS(NSD).2.1 Omfang2.1.1 Statens ulike eierskap i selskaperEierskap i norsk næringsliv i dagDet foreligger lite nyere forskning på omfanget avdet statlige eierskapet sett i sammenheng med detprivate eierskapet i Norge. Kun et fåtall av aksjeselskapenei Norge er notert på Oslo Børs. Defleste analyser som er foretatt omfatter kun debørsnoterte selskapene. En nylig publisert bok«Eieren, styret og ledelsen. Corporate Governancei Norge» 2 , er imidlertid drøyt 94 000 norskeaksjeselskaper analysert. Her vises det til at trefjerdedeler av eiendelene og bortimot 90 pst. avsysselsettingen i aksjeselskapene i undersøkelsener i selskaper som ikke er notert på børs. Av deundersøkte selskapene er to tredjedeler selskapersom er familieeid med mer enn 50 pst. av aksjene.Det foreligger ikke oppdaterte tall på dentotale verdiskapingen i norsk næringsliv fordelt påeierskap. Tall fra 2003 3 anslår verdien av selskaperi norsk næringsliv til 2 700 mrd. kroner. Avdette utgjorde statens eierskap ca. 33 pst., mensprivateide selskaper utgjorde 30 pst. Det øvrigenæringslivet var eid av utenlandsk kapital med 28pst., samvirkeorganisasjoner med 7 pst. og stiftelsermed 2 pst.Tall for eierandeler på Oslo Børs viser i perioden2003 til 2010 en forskyvning fra offentlig eierskaptil utenlandsk eie. Offentlige eiere og foretakhar i perioden fra utgangen av 2003 til utgangen123Indirekte som datterselskap til Innovasjon Norge.Øyvind Bøhren, «Eieren, styret og ledelsen. CorporateGovernance i Norge», Fagbokforlaget 2011.Erik W. Jakobsen, Leo Grünfeld: «Hvem eier Norge? Eierskapog verdiskaping i et grenseløst næringsliv», Universitetsforlaget2003

2010–2011 Meld. St. 13 9Aktivt eierskap10009008007006005004003002001000Beregnetmarkedsverdi fordelt på eiertyperMarkedsverdi i indirekte eierposterMarkedsverdi i direkte eierposterOffentlig Person Utlenlandsk Medlems- ogsamvirkeStiftelseFigur 2.2 Eierskap i norsk næringsliv fordelt på eiertyper. Mrd. kronerKilde: Erik W. Jakobsen, Leo Grünfeld: Hvem eier Norge? Eierskap og verdiskaping i et grenseløst næringsliv, Universitetsforlaget 2003.av 2010 redusert sin eierandel på børsen fra 42pst. til 35 pst. mens andelen for utenlandske eierehar økt fra 28 pst til 35 pst. Øvrige eiergrupper harsamlet holdt seg rundt 30 pst. Det offentlige,inkludert statlig eide selskaper, er blant de størsteeiergrupperingene i norsk næringsliv. Statenseierskap er særlig synlig i de børsnoterte selskapenehvor statens eierandeler (inkludert mindreandeler eiet av kommuner og statsforetak)utgjorde 35,3 pst. av egenkapitalinstrumentene påOslo Børs ved utgangen av 2010. Som anslageneover viser, eksisterer det også et omfattende privateierskap i Norge som spiller en sentral rollefor utviklingen av norsk næringsliv og verdiskaping.2.1.2 Historisk overblikk på statens direkteeierskapStaten har gjennom hele etterkrigstiden hatt etbetydelig direkte eierskap i norske selskaper.Bakgrunnen for statlig eierskap i norske selskaperhar variert i takt med at samfunnet og det politiskelandskapet har endret seg. En fellesnevnerfor det statlige eierskapet har ofte vært ønsket omå ivareta ulike samfunnsmessige eller politiskehensyn. Innenfor denne rammen har enkeltbedrifterofte blitt statseide som følge av tidsbestemtevurderinger og beslutninger knyttet til det enkelteselskap.I en periode etter annen verdenskrig var tilgangenpå kapital fra utlandet begrenset, blantannet på grunn av kapitalrestriksjoner mellomland. Et begrenset privat kapitalmarked i Norgesamt et politisk ønske om industribygging, gjordeat staten bidro med langsiktig kapital til industriutvikling.Statens rolle i industrireisingen etterandre verdenskrig må sees i lys av dette. Statensengasjement i selskap som Årdal og Sunndal Verk(1947), Olivin 4 (1948) og Norsk Jernverk (1955),ble begrunnet med svikt i kapitalmarkedet knyttettil nyetablering og risikoinvesteringer.Da utvinning av olje og gass startet på 1970-talletvar ønsket om et sterkere eierskap i utvinningenav naturressursene begrunnelsen for statenseierskap i Statoil og et økt eierskap i NorskHydro. Senere ble også Petoro AS etablert for åforvalte statens direkte økonomiske engasjementi petroleumssektoren, og Gassco AS for å væreoperatør for gassrørledninger og transportrelatertegassbehandlingsanlegg.Under bankkrisen på 1990-tallet var statensovertakelse av aksjer i en rekke banker nødvendigfor å unngå konkurs i samfunnskritiske finansin-4Selskap som drev med utvinning av mineralet Olivin.

10 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapstitusjoner. De fleste av disse ble senere privatisertgjennom flere nedsalg, men staten harbeholdt en eierandel på 34 pst. i DnB NOR ASA.Et politisk ønske om nasjonal næringsutviklingsamt ivaretakelse av virksomheter som bleansett som strategisk viktige, har medført et betydeligstatlig engasjement innenfor virksomheterav svært ulik karakter. Sikkerhets- og beredskapshensynlå til grunn for statens engasjement i RaufossAmmunisjonsfabrikker (senere Raufoss ASAsom i 1998 skilte ut ammunisjonsvirksomheten ogdannet det nordiske ammunisjonskonsernetNammo), Kongsberg Våpenfabrikk (avviklet 1987,men der selskapets forsvarsvirksomhet ble videreførtog nå inngår i Kongsberg Gruppen) og HortenVerft (akkord 1987). Også Norsk Jernverk(omdannet 1988) og Norsk Koksverk (nedlagt1988) er eksempler på ønske om å bygge oppnasjonal industri.Virksomheters tilknytningsform til staten harogså endret seg over tid, blant annet ved at statligeforvaltningsvirksomheter er blitt etablert somselvstendige selskaper og tilpasset markeder medkonkurranse. Dette har manifestert seg gjennomutskilling av statlige etater til selskaper. Viktigeselskapsdannelser har vært omdanningen av Televerkettil Telenor AS i 1994 og opprettelsen avstatsforetakene Statkraft og Statnett i 1992. Andreeksempler på slike selskapsdannelser er FlytogetAS utskilt fra NSB, Entra Eiendom AS utskilt fraStatsbygg, Cermaq ASA med bakgrunn i Statenskornforretning, omdanningen av forvaltningsbedriftenPostverket til dagens Posten Norge AS,Mesta Konsern AS 5 utskilt fra Statens vegvesenog Secora AS 6 utskilt fra Kystverket.Staten har i flere sammenhenger valgt å blieier i virksomheter av sektorpolitiske årsaker. Deter blant annet dette som ligger til grunn for denstatlige overtagelsen av sykehusene. Målet er ålegge grunnlaget for en helhetlig styring av spesialisthelsetjenestenblant annet gjennom lovfestingav et tydelig statlig ansvar. Det statlige eierskapetpå dette området skal også legge til rette for bedreutnyttelse av de ressursene som settes inn i sektoren,og derved sikre bedre helsetjenester tilbefolkningen.Omtalen over illustrerer at statens direkteeierskap i etterkrigstiden har bakgrunn i ulikemål og behov knyttet til samfunnsmessige og politiskeutviklingstrekk.2.1.3 Omfanget av statens direkte eierskapSom nevnt over, omfatter statens eierskap somforvaltes av departementene, i hovedsak størrestrategiske eierposisjoner som ikke forvaltes utfra et finansielt porteføljeperspektiv, men ut fra etstrategisk og industrielt perspektiv i kommersielleselskaper og ut fra et sektorpolitisk perspektiv forandre selskaper. Eierskapet varierer fra store eierposteri flere av landets største børsnoterte selskapertil heleide selskaper med rene sektorpolitiskeoppgaver. Selskapsrettslig er disse virksomheteneorganisert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap,statsforetak, helseforetak eller andre typersærlovsselskap. Hvert år utgis Statens eierberetninghvor det gis en oversikt over statens direkteeierskap som forvaltes av departementene 7 .Staten har ulike mål med eierskapet i deenkelte selskapene. For å tydeliggjøre hva som ermålene med statens eierskap i det enkelte selskap,plasserte regjeringen i eierskapsmeldingenfra 2006 alle selskapene i fire ulike kategorier somvidereføres her:1. Selskaper med forretningsmessige mål2. Selskaper med forretningsmessige mål ognasjonal forankring av hovedkontor3. Selskaper med forretningsmessige mål ogandre spesifikt definerte mål4. Selskaper med sektorpolitiske målForvaltningen av selskapene med forretningsmessigemål (kategori 1 – 3)Eierforvaltningen av selskapene i kategori 1 – 3har som ett av hovedformålene å maksimere verdienav statens aksjer og å bidra til en god industriellutvikling av selskapene. I tillegg har det statligeeierskapet i noen av disse selskapene andrehovedmål, som eksempelvis nasjonal forankringav hovedkontor eller andre spesifikt definertemål.Som et ledd i profesjonaliseringen av den statligeeierskapsutøvelsen de siste årene, har detvært en bevisst strategi at forvaltningen av selskapenehvor ett av hovedmålene med det statligeeierskapet er forretningsmessig drift, i utgangspunktetskal forvaltes av Eierskapsavdelingen iNærings- og handelsdepartementet.Ved utgangen av 2010 forvaltet Nærings- oghandelsdepartementet ved Eierskapsavdelingenstatens eierinteresser i totalt 21 selskaper 8 . De56Entreprenørselskap innenfor bygging, drift og vedlikeholdav vei.Maritimt entreprenørselskap.78www.eierberetningen.no.Av disse har staten sektorpolitiske målsettinger med sitteierskap i Bjørnøen AS og Kings Bay AS.

2010–2011 Meld. St. 13 11Aktivt eierskapsiste selskapene hvor forvaltningen av statenseierskap har blitt overført til Nærings- og handelsdepartementet,ved Eierskapsavdelingen, erSecora AS (2008, fra Fiskeri- og kystdepartementet)og Norsk Eiendomsinformasjon AS (2010, fraJustis- og politidepartementet). Overføringen avforvaltningen av eierskapet i disse selskapene blegjort som en følge av at selskapene var kommetlangt i sin utvikling som kommersielle og forretningsmessigeaktører, og at staten ikke lenger harnoen sektorpolitiske mål med eierskapet.Det statlige eierskapet i de andre selskapenehvor ett av hovedmålene er forretningsmessigdrift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet(Kommunalbanken AS), Landbruks- ogmatdepartementet (Veterinærmedisinsk OppdragssenterAS), Olje- og energidepartementet (StatoilASA) og Samferdselsdepartementet (BaneserviceAS, NSB AS og Posten Norge AS).Statens eierandeler i de børsnoterte allmennaksjeselskapeneStatoil ASA, Telenor ASA, NorskHydro ASA, Yara International ASA, KongsbergGruppen ASA, Cermaq ASA, DnB NOR ASA ogSAS AB utgjør verdimessig en vesentlig del avdenne gruppen med forretningsmessig orienterteselskaper. Statens aksjer i disse selskapene haddesamlet en verdi på om lag 504 mrd. kroner vedutgangen 2010. Av de unoterte selskapene i kategori1 – 3 er Statkraft SF det mest verdifulle selskapet.Selskapet er i dag et av Norges største selskapermålt i verdi.Forvaltningen av selskapene med sektorpolitiske mål(kategori 4)De sektorpolitiske selskapene er selskaper medstatlig eierandel som har sektorpolitiske og samfunnsmessigemål, og hvor hovedmålene med statenseierskap ikke er forretningsmessige. Disseselskapene forvaltes av de enkelte departementenesom har ansvaret for sektorpolitikken på deulike områdene. Eksempelvis forvaltes det statligeeierskapet i Statnett SF og Statskog SF avhenholdsvis Olje- og energidepartementet ogLandbruks- og matdepartementet. Eksempler påmål som ligger til grunn for det statlige eierskapeti de sektorpolitiske selskapene, er å eie, drive ogutvikle et landsomfattende nett av lufthavner (AvinorAS), begrense tilgjengeligheten til alkoholholdigedrikkevarer (AS Vinmonopolet) og å ytegode og likeverdige spesialisthelsetjenester til allesom trenger det (de regionale helseforetakene).Selv om de sektorpolitiske selskapene ikkehar forretningsmessige hovedmål så står bedriftsøkonomiskeresultater og effektiv ressursinnsatslikevel sentralt i disse selskapene. De bedriftsøkonomiskeresultatene i disse selskapene måavveies mot sektorpolitiske mål. Staten er someier opptatt av å oppnå sektorpolitiske og samfunnsmessigemål på en mest mulig ressurseffektivmåte.Graden av kommersiell orientering varierer ide sektorpolitiske selskapene. Eksempelvis operererNRK AS i markeder som er preget av konkurranse,mens AS Vinmonopolet forvalter etmonopol.Størrelsesmessig er det de regionale helseforetakenesom dominerer blant de ikke-kommersiellevirksomhetene. Helseforetakene sysselsetterrundt 110 000 mennesker og har inntekter forover 100 mrd. kroner i året.2.2 Utviklingstrekk knyttet til statensdirekte eierskap siden 20062.2.1 Transaksjoner og endringer i statenseierskapFusjonerStyrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA meddeltei desember 2006 at de var enige om å anbefaleen sammenslåing av Norsk Hydros petroleumsvirksomhetog Statoil ASA. Bakgrunnen forfusjonen var å etablere en sterk internasjonalaktør med solid teknologisk kompetanse. Regjeringenla frem saken for Stortinget i St.prp. nr. 60(2006– 2007). Stortinget sluttet seg til anbefalingenei juni 2007 og ga Olje- og energidepartementetog Nærings- og handelsdepartementet fullmakttil å stemme for transaksjonene på selskapenesekstraordinære generalforsamlinger som fantsted 5. juli 2007. Fusjonen ble gjennomført medvirkning fra 1. oktober 2007. Staten eide da 62,5pst. av aksjene i det nye selskapet StatoilHydroASA. Staten kjøpte aksjer i StatoilHydro ASA imarkedet i perioden fra 2. juni 2008 til og med 5.mars 2009, og eier etter dette 67 pst. av selskapet.Totalt ble det kjøpt aksjer for om lag 19,3 mrd.kroner. Selskapet endret sitt navn til Statoil ASA i2009.Nofima AS ble etablert 1. januar 2008 som enfusjon av tidligere Akvaforsk AS, FiskeriforskningAS, Matforsk AS og Norconserv AS, jf. St.prp. nr.69 (2006– 2007). Staten eier 56,8 pst. av det fusjonerteselskapet.

12 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapSalg av aksjerEtter at SIVA SF solgte sin eierandel på 49 pst. iVeterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO AS)til Aquanova Invest AS besluttet staten å gi de nyeeierne mulighet for å kjøpe seg opp til aksjonærmajoriteti selskapet. Dette ble gjort av hensyn tilVESOs muligheter for framtidig industriell utvikling.Det ble derfor gjennomført en rettet emisjon,som medførte at Aquanova Invest AS oppnåddeen eierandel på 60,1 pst., jf. St.prp. nr. 22 (2008–2009). Med grunnlag i en tidligere avtale ble statenseierandel i 2010 redusert til 34 pst.I november 2008 benyttet staten sin rett til åselge sin gjenværende eierandel på 50 pst. iBaneTele AS til Bredbåndsalliansen, jf. St.prp. nr.35 (2008– 2009).I 2010 ble statens eierandel på 53,4 pst. i ITASamb AS overdratt til Industri Lambertseter AS, jf.St.prp. nr. 20 (2005– 2006).Kjøp av aksjerI 2007 inngikk staten en avtale med Aker ASA,Investor AB og SAAB AB om felles eierskap iAker Solutions ASA gjennom Aker Holding AS, jf.St.prp. nr. 88 (2006– 2007). Statens andel av eierskapeti Aker Holding AS er 30 pst. Aker Holdingseneste virksomhet er å eie aksjer i Aker SolutionsASA. Hensikten med kjøpet var å sikre et langsiktig,strategisk eierskap i teknologi- og industrikonsernetAker Solutions ASA.Etter at Kommunekreditt ble kjøpt av KLPvåren 2009, ble det vurdert som hensiktsmessig atstaten kjøpte KLPs andel på 20 pst. i KommunalbankenAS, jf. St.prp. nr. 79 (2008– 2009). Staten,ved Kommunal- og regionaldepartementet, gjennomførtekjøpet av aksjene i juni 2009 til en pris på531 mill. kroner. Kommunalbanken AS ble meddette heleid av staten.Eiertransaksjoner knyttet til selskapenes tilbakekjøpav egne aksjer omtales i kapittel 5.4.1.EgenkapitalutvidelserNorfund finansieres av kapitalbevilgninger overstatsbudsjettet, og fondets egenkapital har blittstyrket gjennom årlige tilskudd over statsbudsjetteti perioden 1997 – 2011. Samlet har Norfundsegenkapital blitt tilført om lag 6,3 mrd. kroner idenne perioden.Kommunalbanken AS fikk i 2007 og 2008 styrketegenkapitalen med til sammen 100 mill. kronerfordi banken hadde hatt sterk utlånsvekst iflere år og dermed fått redusert kjernekapitaldekningen.Uten styrking av egenkapitalen haddeKommunalbanken måttet redusere utlånsveksten.I begynnelsen av 2009 ble det gjennomført enaksjekapitalutvidelse på 1,2 mrd. kroner i EksportfinansASA, hvor staten deltok proratarisk medsin eierandel på 15 pst. og tegnet seg for aksjer tilsvarende180 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 33 (2007 –2008). Dette kom som følge av at uroen i de internasjonalekapitalmarkedene hadde påført Eksportfinanset urealisert kurstap i verdipapirporteføljen.SAS AB presenterte i februar 2009 sin nyestrategi, Core SAS. Den nye strategien innebarblant annet en styrking av selskapets kapitalsituasjon,og det ble i april 2009 gjennomført en aksjekapitalutvidelsei SAS AB for rundt 6 mrd. svenskekroner. Staten deltok proratarisk med sin eierandelpå 14,3 pst. og tegnet seg for nye aksjer tilsvarende709 mill. norske kroner. Saken blebehandlet i Stortinget 12. mars 2009, jf. St.prp. nr.41 (2008 –2009). Styret i SAS AB foreslo i forlengelsenav sin nye strategi, Core SAS, en ny aksjekapitalutvidelsei selskapet i februar 2010. Styretbesluttet også å be generalforsamlingen om fullmakttil å kunne ta opp et konvertibelt obligasjonslånpå inntil 2 mrd. svenske kroner. Staten deltokproratarisk i kapitalutvidelsen med sin eierandelpå 14,3 pst., tegnet seg for nye aksjer tilsvarende583 mill. norske kroner og støttet forslaget omfullmakt til styret vedrørende opptak av et konvertibeltobligasjonslån, jf. Prop. 79 S (2009 –2010) ogProp. 89 S (2009 –2010). Styret utstedte et konvertibeltobligasjonslån i april 2010 på 1,6 mrd. svenskekroner. Dersom lånet blir konvertert til aksjeri sin helhet, noe som først kan gjøres i 2015, vilden norske stats eierandel kunne bli redusertmed om lag 1,5 prosentpoeng, og den samledestatlige eierandelen (Sverige, Danmark og Norge)reduseres fra 50 pst. ned mot 45 pst.Argentum Fondsinvesteringer AS ble våren2009 tilført 2 mrd. kroner i ny egenkapital tilinvesteringer i aktive eierfond, jf. St.prp. nr. 37(2008 – 2009). Dette var ett av flere tiltak somregjeringen lanserte i forbindelse med den internasjonalefinanskrisen.Etter forslag fra styret i DnB NOR ASA ble dethøsten 2009 gjennomført en aksjekapitalutvidelsei selskapet med 13,9 mrd. kroner gjennom engarantert fortrinnsrettsemisjon. Staten deltok proratariskmed sin eierandel på 34 pst. og tegnet segfor aksjer tilsvarende 4,7 mrd. kroner. Saken blebehandlet i Stortinget 17. november 2009, jf. Prop.22 S (2009 – 2010).Staten deltok i juni 2010 med 4,4 mrd. kroner iaksjekapitalutvidelse i Norsk Hydro ASA i forbin-

2010–2011 Meld. St. 13 13Aktivt eierskapdelse med oppkjøp av Vale S.A. sin aluminiumsvirksomhet,jf. Prop. 131 S (2009–2010). I forbindelsemed transaksjonen ble det også vedtatt enrettet emisjon mot Vale S.A. som medførte enutvanning av statens eierandel som redegjort for iProp. 131 S (2009 – 2010). Statens eierandel bleved gjennomføring av overtakelsen 28. februar2011 redusert til 34,26 pst. Regjeringen har enambisjon om å øke eierandelen opp mot 40 pst.Transaksjonen endrer Norsk Hydros strategiskeposisjon og gir selskapet den råvarebaserte ressursbasensom synes nødvendig for å ta en aktivrolle i den raskt voksende aluminiumindustrien.I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettetfor 2010, ble egenkapitalen i Statkraft SFutvidet med 14 mrd. kroner, jf. Prop. 24 S (2010 –2011). Styrkingen av kapitalsituasjonen gir etrobust finansielt grunnlag for at selskapet fremoverkan fortsette sin offensive satsing innenformiljøvennlig fornybar energi, både i Norge oginternasjonalt.Omorganiseringer på konsernnivåMesta Konsern AS ble stiftet 21. mai 2008 somledd i en fisjonering av Mesta AS. Virksomhetenble organisert i morselskapet Mesta Konsern ASog åtte datterselskaper. Den nye konsernstrukturenble innført 1. september 2008.NyetableringerGassnova SF ble opprettet ved kongelig resolusjonav 29. juni 2007. Eierskapet ble tillagt Olje- ogenergidepartementet. Gassnova var før dette etforvaltningsorgan.Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2008 åopprette et nytt statlig investeringsselskap med enegenkapital på 2,2 mrd. kroner. Statens InvesteringsselskapAS ble stiftet 21. februar 2008 som etdatterselskap til Innovasjon Norge. Selskapet harsenere endret navn til Investinor AS.Norsk Helsenett SF ble stiftet 1. juni 2009 ogeierskapet ble lagt til Helse- og omsorgsdepartementet,jf. St.prp. nr. 67 (2008– 2009). Selskapetovertok senere samme år den samlede virksomhetentil Norsk Helsenett AS med tilhørende rettigheterog plikter. Norsk Helsenett AS var fremtil da eid av de fire regionale helseforetakene.AvviklingerStortinget vedtok i juni 2007 å avvikle StatskonsultAS. Fra 1. januar 2008 ble det etablert et nytt forvaltningsorgan,Direktoratet for forvaltning ogIKT, bestående av medarbeidere i Statkonsult AS,Norge.no og E-handelssekretariatet. Dette var etledd i å styrke arbeidet med fornying, IKT,ledelse, organisering og omstilling, informasjonspolitikk,innkjøpspolitikk og kompetanseutvikling.På ordinær generalforsamling i VenturefondetAS i april 2007 ble det besluttet å nedsette selskapetsegenkapital med 75. mill. kroner. Kapitalnedsettelsenvar et ledd i strategien med å avvikle selskapet,jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007). På ordinærgeneralforsamling 16. april 2009 ble detbesluttet å oppløse Venturefondet AS, jf. Prop. 1 Sog Innst. 5 S (2010 – 2011). Samtlige poster i selskapetsportefølje er nå avviklet.Andre eierforholdRaufoss ASA ble strøket fra notering på Oslo Børsvåren 2004, og selskapet ble besluttet oppløstsamme år. Før selskapet ble vedtatt oppløst varalle gjenværende driftsmidler solgt til industrielleeiere som i stor grad viderefører virksomheten påRaufoss. Raufoss ASA er fremdeles under avvikling.I St.meld. nr. 46 (2003– 2004), Om SIVAs framtidigevirksomhet, ble det foreslått å tilføre SIVAegenkapital på 150 mill. kroner over noen år, tilnedbetaling av statskassegjeld, jf. Innst. S. nr. 30(2004– 2005). I tråd med dette ble det i 2005, 2006,og i 2007 gjennomført konvertering av 50 mill.kroner fra statskassegjeld til innskuddskapital.Eksportutvalget for fisk AS (EFF) ble omdannettil aksjeselskap 1. september 2005. EFF er fiskerioghavbruksnæringens felles markedsorganisasjon.Driften av selskapet finansieres fullt ut av fiskeri-og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift,hjemlet i lov om eksportavgift på fiskevarer.Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS ble ijuni 2007 tilført 250 mill. kroner i form av etansvarlig lån. Lånet var knyttet til konsekvenseneav brannen i Svea Nord-gruva i 2005 og avklaringenav forsikringsoppgjøret i den forbindelse, jf.St.prp. nr. 69. Lånet er senere tilbakebetalt, jf.St.prp. nr. 29 (2006–2007).I 2008 ble det gitt fullmakt til at staten kunnedelta med 750 mill. kroner i en porteføljegarantiavtalefor Eksportfinans ASA, jf. St.prp. nr. 62 (2007–2008). Et flertall av aksjonærene valgte å delta idenne avtalen for å sikre selskapet mot ytterligereverdifall i deler av verdipapirporteføljen.Staten forpliktet seg til å yte lån på markedsmessigevilkår til Eksportfinans ASA fram til 31.desember 2010, jf. St.prp. nr. 32 (2008– 2009). Dettehadde sammenheng med selskapets utfordringermed å få tilgang til langsiktig finansiering pga.

14 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 2.2 Oversikt over utviklingen av statens verdier i børsnoterte selskaper 31.12.2005 – 31.12.2010.Mill. kroner1234SelskapStatligeierandel31.12.2010Verdi avstatenseierandel31.12.2005Verdi avstatenseierandel31.12.2010VerditilvekstpåstatenshåndRealisertpå statenshånd iperioden 1Akkumulertutbytte tilstaten iperioden 2Sum av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede aksjer på statens håndInkludert utbytter på statens hånd avsatt for regnskapsterminen 2009, utbetalt i 2010Inklusive endringer i aksjebeholdningerVerdilinjen for Norsk Hydro ASA 2010 er regnet med det antall aksjer som var gjeldende etter fortrinnsrettsemisjonenNetto verdiutviklingpåstatenshånd iperioden 3Cermaq ASA 43,54 % 2 205 3 624 1 419 - 397 1 817DnB NOR ASA 34,00 % 32 727 45 356 12 629 108 6 417 19 154Kongsberg Gruppen ASA 50,00 % 1 860 7 980 6 120 – 348 6 468Norsk Hydro ASA 4 43,82 % 78 644 30 205 -48 439 -992 8 315 -41 116SAS AB 14,29 % 2 045 917 -1 129 -1 294 – -2 423Statoil ASA 67,00 % 238 035 296 104 58 069 -16 857 71 712 112 925Telenor ASA 53,97 % 61 013 84 816 23 803 2 113 9 429 35 345Yara International ASA 36,21 % 11 198 35 299 24 101 1 101 1 910 27 112Sum børsnoterte selskaper 427 727 504 301 76 574 -15 821 98 529 159 282finanskrisen. Tilgangen til lån ble gitt for å sikre atnorske eksportbedrifter fortsatt kunne få tilbud omfinansiering av eksportkontrakter som kvalifisererfor statlig støttede lån fra Eksportfinans.Det ble i 2009 bevilget 150 mill. kroner til AvinorAS som en del av en tiltakspakke, jf. St.prp. nr.91 (2008 – 2009). Tiltakspakken innebar statlig tilskudd,nullutbytte og avdragsfrihet på statlige lånfor å medvirke til at selskapet gjennomfører nødvendigesikkerhetsinvesteringer. For å bidra ytterligeretil dette ble det i 2010 gitt en engangsbevilgningpå 50 mill. kroner, avdragsfrihet på statslånog null i utbytte, jf, prop. 1 S (2009 – 2010).Stortinget ga i mai 2007 ved behandlingen avSt.meld. nr. 12 (2006 – 2007) Regionale fortrinn –regional framtid, sin tilslutning til regjeringensforslag om å dele eierskapet til Innovasjon Norgemellom staten og fylkeskommunene, jf. Innst. S.nr. 166 (2006 – 2007). Nødvendige lovendringerble sanksjonert i januar 2009. Fra 1. januar 2010ble endringen i eierskapet gjennomført, jf. Ot.prp.nr. 10 og Innst. O. nr. 30 (2008 – 2009). Før dettevar Innovasjon Norge heleid av staten.Mesta Konsern AS betalte 4. juni 2010 tilbake129 mill. kroner til staten som følge av vedtak fraEFTAs Overvåkingsorgan om at selskapet haddemottatt midler i strid med regelverket om statsstøtte.Omorganiseringer i de regionale helseforetakeneRegjeringen besluttet i januar 2007 å slå sammende tidligere helseregionene Helse Sør og HelseØst, jf. St.prp. nr. 44 og Innst. S. nr. 167 (2006–2007). Bakgrunnen var behovet for bedre ressursutnyttelseog samordning av spesialisthelsetjenestenmellom de to helseregionene, spesielt i hovedstadsområdet.Det nye regionale helseforetaketHelse Sør-Øst RHF ble etablert med virkning fra 1.juni 2007.2.2.2 Avkastning og verdiutvikling i statensportefølje siden forrigeeierskapsmeldingBørsnoterte selskaperVerdien av statens eierandeler på Oslo Børsdirekte forvaltet av departementene var vedutgangen av 2010 504 mrd. kroner, mot 428 mrd.kroner ved utgangen av 2005, dvs. en økning på 76mrd. kroner i perioden, jf. tabell 2.2 9 . Staten har isamme periode mottatt 98,5 mrd. kroner i utbyttefra de børsnoterte selskapene, samt nettoinvestert9I tallene for 2010 er statens indirekte eierandel i Aker SolutionsASA, gjennom Aker Holding AS, ikke inkludert.

2010–2011 Meld. St. 13 15Aktivt eierskapFigur 2.3 Verdien av statens aksjer i Yara InternationalASA har i perioden 2005–2010 økt med315 pst.Foto: Yara International ASA og Sebastian Braum15,8 mrd. kroner i form av kjøp/salg av aksjer,kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettedeaksjer på statens hånd 10 . Samlet sett gir dette enavkastning på statens samlede portefølje på 37,2pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastningpå 6,5 pst. 11 Avkastningen på statens porteføljehar dermed vært høyere enn på hovedindeksenpå Oslo Børs, som i samme periode steg med32,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årligavkastning på 5,7 pst.Øvrige selskaper med forretningsmessige målsettingerTabell 2.3 viser et utvalg av øvrige selskaper medkommersielt formål og noen av de største selskapenemed sektorpolitiske mål. Dette er selskapersom ikke verdsettes i kapitalmarkedet og hvoranslagene for selskapenes verdi for enkelthetsskyld anslås med selskapenes bokførte egenkapitalfratrukket minoritetsinteresser 12 .Statens samlede verdier i disse selskapeneutgjorde 87,2 mrd. kroner per 30.6.2010, mot 60,7mrd. kroner per 31.12.2005. Staten har i sammeperiode mottatt 36,3 mrd. kroner i utbytte fradisse selskapene, samt nettoinvestert 7,4 mrd.kroner i form av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskuddog/eller oppgjør for slettede aksjer. Samletgir dette en avkastning på 91,3 pst. basert på regnskapsmessigestørrelser, tilsvarende en gjennomsnittligårlig avkastning på 13,9 pst.10 Som et ledd i flere av selskapenes tilbakekjøpsprogram avaksjer med tilhørende sletting, har staten slettet aksjer proratariskfor å opprettholde sin eierandel.11 I beregningen er det antatt at utbyttet ikke reinvesteres.12 Siste tilgjengelige tall er per 30.6.2010.2.2.3 Utviklingstrekk i næringslivet oginnenfor eierskapsutøvelseOmtalen i dette avsnittet er særlig knyttet til eierskapeti de forretningsmessige selskapene. Forselskaper som i hovedsak har sektorpolitiske mål,er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppesom ser nærmere på styringsformer overfordisse selskapene. Dette arbeidet er forventetferdigstilt i 2011.Tradisjonelt har staten vært eier i norske selskapersom har hatt sin virksomhet i Norge, oghvor selskapenes strategiske, økonomiske ogindustrielle utvikling innenfor rammen av demålene staten har hatt med sitt eierskap, har ståtti fokus.I de siste årene har mange av selskapene medforretningsmessige mål blitt mer internasjonale isin virksomhet som et resultat av et mer globalthandelsmønster, samtidig som teknologi- ogindustriutviklingen skjer stadig raskere. Eksemplerpå problemstillinger som har fått økt oppmerksomheti kjølvannet av denne utviklingen erprinsipper for eierstyring og selskapsledelse (corporategovernance), selskapenes samfunnsansvarog lønns- og insentivordninger. Et fellestrekk fordisse problemstillingene er at de anses å være viktigefor selskapenes økonomiske utvikling, bådepå kort og lang sikt, og at de slik sett representereren utvikling hvor eiere har fått et bredere perspektivpå hva som bidrar til selskapenes industrielleog økonomiske utvikling.Dette er ikke en utvikling som er ny siden forrigeeierskapsmelding ble lagt frem i 2006, mentempoet i disse endringene er forsterket de sisteårene, og har påvirket hvordan eiere, herunderstaten, håndterer sitt eierskap.Konsulentselskapet McKinsey & Co har påoppdrag fra Nærings- og handelsdepartementetutarbeidet en rapport om generelle trekk når detgjelder den internasjonale utviklingen innenforeierskapsutøvelse både for statlige og privateaktører, som et utgangspunkt for å videreutviklestatens eieroppfølging 13 .Rapporten peker på sentrale, globale utviklingstrekk:– Raskere utviklingstakt i næringslivet, i form avteknologisk utvikling og internasjonalisering,gjør det mer krevende for både eiere og styrerå bidra til verdiskaping for sitt selskap. Hyppigereendringer og økte krav til omstilling, fordreren aktiv eier som støtter selskapets utvik-13 McKinsey & Company: Statlig eierskap, Rapport tilNærings- og handelsdepartementet, 2011.

16 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 2.3 Oversikt over utviklingen av statens verdier i utvalgte unoterte selskaper 31.12.2005 –30.06.2010. Mill. kronerSelskapStatligeierandel30.06.2010Verdi avstatenseierandel31.12.2005Verdi avstatenseierandel30.06.2010VerditilvekstpåstatenshåndRealisertpå statenshånd iperioden 1Akkumulertutbytte tilstaten iperioden 2Netto verdiutviklingpåstatens håndi perioden 3Aker Holding AS 4 30 % – 1 006 1 006 -4 819 238 –3 575Argentum Fondsinvesteringer AS 100 % 3 080 5 679 2 599 –2 000 384 983Baneservice AS 4 100 % 163 164 1 – 27 28BaneTele AS 5 0 % 131 – –131 715 – 584Eksportfinans ASA 15 % 387 733 346 –180 155 321Electronic Chart Centre AS 100 % 12 19 7 – 4 11Entra Eiendom AS 100 % 7 170 6 518 -652 – 519 –133Flytoget AS 100 % 734 969 235 – 269 504Kommunalbanken AS 6 100 % 809 3 925 3 116 –963 302 2 455Mesta AS 100 % 2 252 1 341 –911 129 77 –705Nammo AS 100 % 306 1 435 1 129 –62 282 1 349NSB AS 4 100 % 6 176 6 572 396 – 1 214 1 610Posten Norge AS 100 % 4 739 5 819 1 080 – 1 085 2 165Secora AS 100 % 52 61 9 – 2 11Statkraft SF 100 % 34 061 51 524 17 463 – 31 326 48 789Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 100 % 518 1 434 916 –329 385 972Venturefondet AS 7 0 % 96 – –96 100 – 4Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 4 40 % 18 7 –11 – 12 1Sum unoterte selskaper 60 704 87 205 26 501 –7 410 36 281 55 3721Sum av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede aksjer på statens hånd2Inkludert utbytter på statens hånd avsatt for regnskapsterminen 2009, utbetalt i 20103Inklusive endringer i aksjebeholdning4Aker Holding AS, Baneservice AS, NSB AS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS utarbeider ikke halvårstall. Verdi per31.12.2009 er derfor benyttet5Høsten 2006 ble det gjennomført en rettet emisjon på 625 mill. kroner som ga Bredbåndsalliansen en 50 pst. eierandel iBaneTele AS. I november 2008 benyttet staten sin rett til å selge den gjenværende delen av selskapet til Bredbåndsalliansen6Etter at Kommunekreditt ble oppkjøpt av KLP våren 2009, kjøpte staten, ved Kommunal- og regionaldepartementet, KLP sinandel på 20 pst. av Kommunalbanken. 26. juni 2009 ble Kommunalbanken AS heleid av staten7Målet for statens eierskap i Venturefondet de siste årene har vært å avvikle fondet. I denne sammenhengen ble det i 2007 tilbakeført75 mill. kroner gjennom en kapitalnedsettelse, og i 2010 utbetalt et avviklingsproveny på 24,7 mill. kronerling gjennom å være i stand til å fatte raskebeslutninger. Det blir i økende grad viktig foren eier å ha et dynamisk perspektiv på verdiutviklingeni hvert enkelt selskap. Eiere må definerehvordan de ønsker å skape verdi i sin eierrolle.Dette krever en betydelig ressursinnsats,blant annet for å sikre tilstrekkelig kunnskapom hvert enkelt selskap i porteføljen og detmarkedet det opererer i.

2010–2011 Meld. St. 13 17Aktivt eierskap– Et økt innslag av passive institusjonelle eieremed små eierandeler i et stort antall selskaphar medført at mange selskap kan oppfattessom «eierløse». Dette skaper økt rom for ogforventning til aktivt eierskap fra store eiere,enten de er statlige eller private. En viktigimplikasjon for en statlig eier med betydeligeeierandeler er, i tillegg til å utvikle en egen strategiskanalyse for hvert selskap og å brukedenne i dialogen med selskapet, å sikre kompetenteog velfungerende styrer gjennom en profesjonellprosess for evaluering og valg.– I tiden etter skandalene i blant annet Enron ogWorldCom har det vært satt søkelys på betydningenav korrekt eierstyring og selskapsledelse.Svakhetene på dette området, som ogsåble demonstrert under finanskrisen, forsterketfokuset ytterligere. Selskaper med ledelse ellereiere som markedet ikke mener oppfyller kravenetil god eierstyring og selskapsledelse,straffes i markedet og får sine verdier redusert.Av hensyn til legitimiteten for det statlige eierskapeter det av avgjørende betydning at detstatlige eierskapet oppfyller allment akseptertekrav til god eierstyring og at eierskapet er organisertpå en måte som tydelig skiller eierrollenfra statens øvrige roller overfor selskapene deneier. Det må videre være full åpenhet rundtmålene med det statlige eierskap.Hvert av disse punktene utdypes nedenfor. I tilleggdiskuteres hvordan ulike eiertyper søker åbidra til best mulig utvikling i sine selskaper.Fremstillingen bygger på McKinseys rapport.2.2.3.1 Raskere global industri- ogteknologiutviklingRaskere globale endringer når det gjelder teknologiog innovasjon leder til redusert forventetlevetid for selskaper og gjør det vanskeligere forselskaper å opprettholde strategiske posisjonerover tid. Selskapene må ha en høy endringstakt.En sterk posisjon i dag er i mindre grad enn tidligereen garanti for en sterk posisjon i morgen.Ny teknologi vinner stadig raskere innpass påmarkedene. Mens det tok om lag 60 år fra telefonenble lansert til man nådde 60 pst. penetrasjonav mulige brukere, og nærmere 130 år inntil 100pst. penetrasjon, brukte mobiltelefonen bare omlag 25 år på å nå en tilsvarende penetrasjon, jf.figur 2.4 som viser hvor mye raskere nye teknologieri dag når konsumentene.Nedbygging av handelshindringer øker samtidigmed den internasjonale konkurransen imange bransjer. Dette medfører at også bedriftersom bare produserer for hjemmemarkedet eksponeresfor internasjonal konkurranse. Indirektekan derfor utviklingen i kostnadsnivå i eksporterendeland påvirke konkurransedyktigheten forselskaper som bare produserer for et nasjonaltmarked. Og endelig vil en stadig større del av verdiskapingeni verden skje i fremvoksende økonomier.Figur 2.5 illustrerer dette.Disse kreftene treffer ikke alle selskaper likehardt, enkelte bransjer forblir i hovedsak nasjonaleog endringstakten er heller ikke like høy ialle næringer. Det store flertall av selskapene iNærings- og handelsdepartementets portefølje erallikevel eksponert for disse trendene i noen grad.Det vil bli stadig viktigere for mange selskaper åforholde seg aktivt til fremvoksende økonomier.Kunnskap om og erfaring fra tradisjonelle kjernemarkederer ikke lenger tilstrekkelig. Utviklingstrekkenehar betydelige implikasjoner for selskapenesledelse, styre og eiere.Selskapene må ha god evne til omstilling ogevne til å ta raske beslutninger når forretningsmuligheteroppstår. For selskapenes daglige ledelsebetyr dette at det kreves fortløpende vurderingerog utredninger av potensielle strategiske beslutninger.En god ledelse må derfor ha fokus på deneksterne utvikling og trender i tillegg til sitt fokuspå daglig drift. Internasjonal erfaring og nettverkblir stadig viktigere.Styret må løpende ha et aktivt forhold til strategiskespørsmål og endringer i konkurranseforutsetningene.Dette krever en grunnleggende forståelsefor selskapets drift, markedene selskapetopererer i og de trender som påvirker selskapet.Ansettelse av administrerende direktør vil som alltidvære en sentral oppgave. Riktig styresammensetninger derfor svært viktig. Styret bør ha kompetansesom er relevant for dagens virksomhet iselskapet. Det innebærer også kunnskap om nærliggendebransjer som kan tenkes å forme selskapetsutvikling i betydelig grad. Internasjonal erfaringog innsikt representert i styret blir ogsåsvært viktig for stadig flere selskaper.McKinsey peker på at eierne må forvente åmåtte ta stilling til større strategiskift og investeringeroftere enn før. For ikke å være prisgitt selskapetsegne vurderinger, fordrer dette at eiereutvikler egne perspektiver på de viktigste utviklingstrekkog muligheter for egne selskaper.Egne perspektiver på selskapets utvikling er nødvendigselv om man som eier ikke ønsker å væreaktiv i forhold til selskapenes industrielle og strategiskeutvikling. Uten slike perspektiver er detvanskelig å ta stilling til viktige eierspørsmål –

18 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapFigur 2.4 Ny teknologi – penetrasjon i populasjonen per år etter innovasjonen startet. Prosent.Kilde: Corporate Angels, http://www.corpangels.com/blogs/innovation/corporate-america-designed -to -fall-part-1/som for eksempel oppkjøp og emisjoner – på enrask og samtidig forsvarlig måte. Gitt kompleksiteteni beslutninger og tempoet i omstilling blireierne på tross av dette stadig mer avhengige av åkunne støtte seg på et kompetent og uavhengigstyre.Siden det må forventes store verdiendringermellom selskaper, hvor noen selskap stiger kraftigi verdi mens andre faller sterkt, blir det også stadigmer krevende for en eier å ha et statisk syn påsitt eierskap. Eiere som aktivt kjøper og selgereierandeler i et stort antall selskaper, såkalte porteføljeforvaltere,vil søke eiereksponering motfremtidige vinnere samtidig som de reduserer sinkapitalbinding i selskaper og industrier som ikkevurderes som fremtidsrettet. Eiere med et merlangsiktig perspektiv på sitt eierskap må på sinside sørge for at de er en pådriver for selskapetsutvikling heller enn en bremsekloss. Aktuellespørsmål kan være riktig tidspunkt og form påinternasjonalisering, oppkjøp eller sammenslåingmed andre bedrifter. På tross av et langsiktig perspektivpå selve eierskapet i et selskap, kan manvanskelig tillate seg å ha et statisk syn på målenefor selskapet. McKinsey peker på at også langsiktigeeiere bør ha en strategi for hva man ønskermed sitt eierskap i hvert enkelt selskap.2.2.3.2 Mer fragmentert eierskap i størrebørsnoterte virksomheterI de fleste private børsnoterte bedrifter er eierskapetspredt på et høyt antall institusjonelle investorer.Statens pensjonsfond utland hadde eksempelvisen gjennomsnittlig eierandel i hvert av sine selskaperpå ca. 1 pst. i 2009 og er likevel ofte blantselskapenes 20 største aksjonærer. I gjennomsnitteier de ti største aksjonærene i hvert enkelt selskappå børsene i New York og London henholdsvis29 14 pst. og 30 15 pst. av de ti største selskapene,jf. figur 2.6.Institusjonelle eiere, som pensjonsfond og verdipapirfond,har typisk spredd sine investeringerpå et stort antall selskaper og er derfor i liten grad14 Inkluderer familieselskapet Wal-Mart hvor de 10 størsteeierne gjennomsnittlig eier 56 pst. av selskapene.15 Inkluderer bankene Royal Bank of Scotland og Lloyds hvorde 10 største eierne gjennomsnittlig eier henholdsvis 73pst. og 48 pst. av selskapene. I begge disse bankene harden britiske stat kommet inn som største eier som en følgeav nødvendig støtte under finanskrisen.

2010–2011 Meld. St. 13 19Aktivt eierskapFigur 2.5 Utvikling i fordeling av verdiskaping globalt i ulike markeder. Prosent.Kilde: McKinsey Global Insight; McKinsey-analyseaktive overfor det enkelte selskap når det gjelderoppfølging av strategisk og finansiell utvikling. Destemmer passivt «med føttene» og selger seg ut avselskaper de ikke tror vil gi en attraktiv avkastning.Denne utviklingen har fått mange til åomtale slike bedrifter som «eierløse». Dettepåståtte fraværet av aktivt eierskap – som kunnevært en motvekt til selskapsledelser med potensieltkortsiktige økonomiske insentiver – fremhevessom en mulig forklaring på finanskrisen.Det regjeringsoppnevnte Walker-utvalget iStorbritannia drøftet disse problemstillingene ogforeslo økte krav til eiere og styrer som egnedevirkemidler. Etter utvalgets oppfatning bør detoppmuntres til og forventes av styremedlemmerat de utfordrer selskapsledelsens strategiforslag. Istørre, kompliserte selskaper beskrives styrelederrollensom en rolle som krever 2/3 årsverk.Styret bør gjennomføre en periodisk egenevalueringog offentliggjøre resultatene av denne.Å stille krav om aktivt eierskap til eiere medmeget små eierandeler i et selskap er langt fraukomplisert. Selv Norges Bank, som forvalter avStatens pensjonsfond utland, ett av verdens størstefond, kan vanskelig forsvare å bruke betydeligeressurser på aktivt eierskap i alle sine ca. 8000selskapsinvesteringer. På den annen side er «gratispassasjer»-problematikkenåpenbar om manikke stiller krav til alle eiere. Som eier av foreksempel 0,5 pst. av aksjene i et selskap bærerman i ytterste konsekvens hele kostnaden vedaktivt eierskap, men mottar kun 0,5 pst. av gevinsten.En annen respons på fenomenet «eierløse» selskaperer fremveksten av meget aktive eiere,eksempelvis gruppen som gjerne omtales PrivateEquity. Slike eiere fokuserer på et begrenset antallselskaper og påvirker selskapene aktivt. Det finnesempirisk dokumentasjon på at de beste avdisse eiermiljøene lykkes i å skape merverdiergjennom å utøve aktivt eierskap.Det synes å være en utvikling mot en polariseringhvor eiere enten blir helt passive overfor etstort antall selskaper i en bredt diversifisert porteføljeeller meget aktive overfor et begrenset antallbedrifter hvor de har større eierandeler.Konsekvensen av fragmenteringen av eierstrukturener at eiere med betydelige eierandeler,som staten oftest har i sitt direkte eierskap, ibegrenset grad kan forvente at de øvrige eiere

20 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapFigur 2.6 Eierskap for de ti største aksjonærene i de ti største børsnoterte selskapene på utvalgte børser.Prosent.Kilde: The 2008 Institutional Investment Report, Bloombergutøver aktivt eierskap. Om staten ikke selv utøverslikt eierskap, risikerer den derfor å bli heltavhengig av at selskapsledelsen og styret trefferbeslutninger i tråd med eiernes interesse medhensyn på utvikling av selskapet, risikoen i virksomhetenog avkastning på egenkapitalen. Uten åforholde seg aktivt til selskapene, kan staten setteseg i en posisjon hvor det skapes et eiermessigtomrom i bedrifter hvor den er en betydelig eier.Dette vil kunne kritiseres av mindre eiere somikke har samme innflytelse og mulighet for åutøve aktivt eierskap. Som en eier med betydeligeeierandeler bør staten ifølge McKinsey derforutvikle egne perspektiv på selskapene den harinvestert i. Perspektiver bør ligge til grunn forvurderinger av egnet styresammensetning og fornår og hvordan man som eier velger å utfordreselskapenes ledelse. Når staten lykkes i sitt aktiveeierskap, kan det utgjøre et fortrinn sammenlignetmed selskaper som kun har institusjonelle,passive eiere.2.2.3.3 Økt fokus på Corporate GovernanceDebatten rundt eierstyring og selskapsledelse(Corporate Governance) akselererte i kjølvannetav selskaps- og regnskapsskandalene på slutten av1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Begivenheteneførte til krav om styrking av internkontroll ograpportering i selskaper, større grad av åpenhetknyttet til selskapenes ledelsesmessige forhold(blant annet avlønning av ledelsen), krav ombedre regnskapsmessige opplysninger, og kravknyttet til uavhengighet og kontroll med selskapenesrevisorer. Kravene resulterte i omfattenderammelovgivning i enkelte land, og en rekke ikkebindendeanbefalinger, bl.a. OECDs prinsipper foreierstyring og selskapsledelse fra 2004. I etterkanthar finanskrisen bidratt til ytterligere skjerpetfokus på denne tematikken.Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse(NUES) utarbeidet i 2004 «Norsk anbefalingom eierstyring og selskapsledelse», som senere

2010–2011 Meld. St. 13 21Aktivt eierskapFigur 2.7 Betalingsvillighet blant investorer for etterlevelse av etablerte prinsipper for god eierstyring.Andel som er villige til å betale premie og gjennomsnittlig prosentvis premie.Kilde: McKinsey Global Investor Opinion Survey on Corporate Governance, 2002har blitt oppdatert ved flere anledninger. Anbefalingener basert på, og er hovedsakelig i samsvarmed, de viktigste tilsvarende internasjonale initiativer,og har blant annet som formål å bidra til åklargjøre rollefordelingen mellom aksjeeiere,styre og daglig ledelse ut over det som følger avlovgivningen. Staten har utviklet og publisertegne prinsipper for sin eierskapsutøvelse, menhar også støttet NUES-anbefalingen.Det sterke fokuset på eierstyring og selskapsledelsehar som konsekvens at eiere som ikke følgerde anerkjente prinsippene, blir gjenstand forsterk kritikk og verdiene i selskaper der slikeeiere har betydelige eierposisjoner blir med storsannsynlighet skadelidende, jf. figur 2.7.Dersom staten ikke oppfattes som en eier somfølger regler for god eierstyring og selskapsledelse,kan det ikke bare føre til at verdiene i selskapenestaten eier blir skadelidende, men gittstatens størrelse i det norske aksjemarkedet kantilliten til det norske aksjemarkedet svekkes medresulterende verdifall for markedet som helhet.Det er følgelig av stor betydning at staten som eierfullt ut etterlever etablerte prinsipper for godeierstyring.Strategier for ulike eiertyperUlike eiere utøver sin eierrolle på ulike måter. Enav skillelinjene er graden av aktiv involvering ogpå hvilken måte eier involverer seg. McKinseypeker på at det grovt sett kan skilles mellom trehovedkategorier av eiere: Institusjonelle og overveiendepassive eiere (eksempelvis Yale og Hermes),langsiktige strategiske investorer (eksempelvisInvestor (Sverige, privat) og Temasek(Singapore, statlig)) og eiere med fokus på operasjonellinvolvering (eksempelvis Private Equityselskaper). Det finnes flere eksempler på at eierehar vært fremgangsrike innenfor hver og en avdisse modellene. Hver eierkategori har ulikemetoder for å bidra til verdiskaping.Institusjonelle investorer fokuserer typisk påinvesteringsstrategi og selskapsstyring (governance)og er således relativt passive eiere, oftemed mange små eierandeler i et stort antall sel-

22 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapskaper. De beste blant disse institusjonene skaperverdi gjennom fordeling av sine investeringerbasert på dyp kompetanse og innsikt, tydelige retningslinjerfor eierskap og styring i porteføljeselskapene,samt ved å selge eierposter som ikkelever opp til eiernes forventninger. Denne typeninvestorer kan aktivt påvirke selskapene der maner blant de største aksjonærene gjennom foreksempel stemmegivning i generalforsamlingenog dialoger med styreleder i forbindelse medstrukturendringer eller andre hendelser av storbetydning for fremtidig avkastning.Langsiktige strategiske investorer har ofte enportefølje med et antall kjerneselskaper – gjernemed høye eierandeler – som de følger tett, ogsåfor å kunne utvikle en industrisektor i et langsiktigperspektiv. Noen av disse eiermiljøene utøverbetydelig strategisk innflytelse og tar initiativ for åpåvirke viktige strategiske beslutninger og oppkjøp.Eier søker ofte aktivt å bidra til å drive enfusjons- og oppkjøpsagenda og fastsetter og følgeropp finansielle mål. Slike eiere er sterkt delaktig iutnevnelsen av styret og arbeider med et nettverkav profesjonelle bedriftsledere og styremedlemmer.McKinsey peker på Investor, de statligeenhetene Temasek (Singapore) og Khazanah(Malaysia), Orkla, Industrivärden og Kinneviksom eksempler på langsiktige og strategiskeeiere.Eiere med fokus på operasjonell involveringengasjerer seg aktivt både i den strategiske agendaenog mht. operasjonelle forbedringer i samarbeidmed selskapsledelsen. De går typisk tungtinn i verdiskapingsprosessen i det enkelte selskapog utnytter synergier mellom selskaper i porteføljen,for eksempel i fellestjenester og IT. Eksemplerpå eiere med en aktiv operasjonell involveringer General Electric (GE) og mange av PrivateEquity («PE»)-fondene, som Blackstone. PE-fondenesinvesteringsansvarlige for det enkelte selskapsitter som oftest i selskapenes styrer for åfølge agendaen og utviklingen i selskapene fortløpende.McKinsey viser til at staten som eier villekunne hente mye fra enkelte strategier som benyttesav dyktige institusjonelle investorer eller langsiktigestrategiske investorer for å utvikle sin eierforvaltning.Likevel er det viktig å være tydelig påstyrets rolle og ansvar, og at statsråden og departementetikke er ansvarlig for forretningsmessigeavgjørelser tatt av styret. Derfor er heller ikkedepartementene representert med egne medlemmeri styrene.

2010–2011 Meld. St. 13 23Aktivt eierskap3 Statens eierskapsforvaltning3.1 Statens ulike rollerStaten har mange ulike roller i samfunnet. Det erviktig med en bevisst holdning til ulikhetene i statensroller som politikkutformer, markedsregulator,myndighetsutøver og rollen staten har someier. Staten må være tydelig på hvilken rolle denhar, og at det er ulike muligheter og begrensningeri de forskjellige rollene. Statlig myndighetsutøvelseskjer normalt gjennom å utforme regelverk(lover og forskrifter), ved å knytte betingelser tillovhjemlede konsesjoner, gjennom bevilgninger,ved å inngå avtaler, samt ved å fatte vedtak ienkeltsaker. En beslektet form for myndighetsutøvelseer bruk av økonomiske virkemidler somkjøp av tjenester og avgiftspålegg. Staten vil ogsåkunne øve innflytelse gjennom en dialog medbåde offentlige og private selskaper, blant annetnår det gjelder forventninger knyttet til næringslivetsselvregulering og samfunnsansvar. Staten harogså rollen med å føre tilsyn og være klageorgan isamfunnet. Disse rollene er ofte skilt fra øvrigemyndighetsoppgaver for å skape mer tillit tilbeslutningsprosessene.Regjeringen mener at skillene er viktige for åsikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillittil staten som eier. Dersom sektorregulerendemyndighet, ansvar for sektortilsyn og eierskap tilselskap ligger under samme departement girdette en mulighet til å utøve en helhetlig politikk,men det kan også gi en risiko for at det lettere kanføre til en sammenblanding av roller. Sentraliseringav den delen av eierskapsforvaltningen hvorformålet med det statlige eierskapet i hovedsak erforretningsmessig, sammen med åpenhet i forvaltningen,har bidratt til å redusere rollekonfliktene,samt rendyrke, effektivisere og profesjonalisereeierskapsforvaltningen. Størstedelen av statensforretningsmessige eierskap forvaltes i dagav Nærings- og handelsdepartementet. Det finnesviktige unntak, som for eksempel Statoil ASA ogPosten Norge AS, som av særskilte grunner forvaltesav sektordepartementene.I selskapene med forretningsmessige mål utøverstaten sin eierrolle gjennom generalforsamlingen,med respekt for den rolledelingen mellomeier, styre og daglig ledelse som selskapslovgivningenbygger på. De sentrale prinsippene for statenseierstyring er beskrevet i 5.4.7.For en rekke av de selskapene hvor staten ereier, er imidlertid sektorpolitiske mål viktig. Flereav disse selskapene er gitt ansvar for naturligemonopoler (Avinor AS, Statnett SF) eller regulatoriskemonopoler (AS Vinmonopolet, Norsk TippingAS). Andre selskaper er i sin helhet finansierteover statsbudsjettet (Enova SF, Petoro AS)eller via særavgifter (NRK AS). I slike tilfeller,hvor innslaget av markedsstyring er mer begrensetog hvor ikke-økonomiske mål kobles mot kravettil effektiv ressursbruk, kan det oppstå mersammensatte styringsproblemer, og det kan væremer krevende å skille rollen som politisk sektoransvarligfra eierrollen. Beslutning om å leggedisse virksomhetene i egne juridiske enheter(aksjeselskap, statsforetak) utenfor forvaltningen,tilsier likevel at prinsippene for eierstyring (jf5.4.7) også skal ligge til grunn for eierforvaltningenher 1 .3.2 Rammer for statenseierskapsutøvelse3.2.1 Konstitusjonelle rammerGrunnloven § 3 fastslår at den utøvende makt erhos Kongen, som i praksis innebærer regjeringen.Stortinget kan likevel gi generelle retningslinjerog instruere regjeringen i enkeltsaker, i form avplenarvedtak eller lovvedtak.Det statlige eierskapet reguleres også avGrunnloven § 19:1«Kongen vaager over, at Statens Eiendomme ogRegalier anvendes og bestyres paa den af Storthingetbestemte og for Almenvæsenet nyttigsteMaade.»Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe underFornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) somser nærmere på bruk av styringsformer overfor selskapersom i hovedsak har sektorpolitiske oppgaver. Rammene forbruk av eierstyring er et sentralt tema for arbeidsgruppen,som forventes å sluttføre sitt arbeid ved halvårsskiftet 2011.

24 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapDet er således regjeringen som forvalter statensaksjer og eierskap i statsforetak og særlovselskapmv. Bestemmelsen gir Stortinget en utrykkelighjemmel til å instruere regjeringen i saker somangår det statlige eierskapet.I henhold til Grunnloven § 12 tredje ledd erforvaltningen av eierskapet delegert til det departementselskapet hører inn under. Statsrådens forvaltningav eierskapet utøves under konstitusjoneltog parlamentarisk ansvar.Stortingets bevilgningsmyndighet innebærerat det må innhentes samtykke fra Stortinget vedendringer av statens eierandeler i et selskap (kjøpog salg av aksjer) og vedtak om kapitalforhøyelse.Statlige selskaper vil normalt selv kunne kjøpeog selge aksjer i andre selskaper og kjøpe oppeller avhende deler av virksomhet, når dette er etnaturlig ledd i tilpasningen av selskapets formålsbestemtevirksomhet, uten at Stortingets samtykkeer påkrevd. Imidlertid må det i statsaksjeselskaper(selskaper hvor staten er eneaksjonær)innhentes samtykke fra Stortinget for beslutningersom i vesentlig grad vil endre statens engasjementeller virksomhetens karakter. I deleide selskapervurderes av og til saker som må bringesfrem for generalforsamlingen (for eksempel fisjoneller fusjon av virksomhet). Avhengig av statenseierandel i selskapet vil det kunne være nødvendigå legge frem også slike saker for Stortinget, jf.Innst. S. nr. 277 (1976 – 1977).Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens(departementets) forvaltning av det statlige eierskapet,og rapporterer til Stortinget om denne.3.2.2 Statsrådens myndighet i selskapetDet rettslige grunnlaget for statsrådens eiermyndigheti et aksjeselskap er aksjeloven § 5-1 somlyder:«Gjennom generalforsamlingen utøver aksjeeierneden øverste myndighet i selskapet.»Tilsvarende bestemmelse gjelder for allmennaksjeselskapene,statsforetakene og for de sentralesærlovselskapene. Hva angår statsforetakene er«generalforsamlingen» byttet ut med «foretaksmøtet»,men realiteten er den samme. I det følgendebenyttes generalforsamlingen som betegnelsefor begge møteformene.En generalforsamling er et møte som avholdesi samsvar med nærmere regler fastsatt i selskapslovgivningen.Selskapets daglige leder, medlemmerav styret, eventuelt medlemmer av bedriftsforsamlingensamt selskapets revisor skal innkallesog har rett til å være til stede og til å uttale segi generalforsamlingen. Styreleder og daglig lederplikter å være til stede. Dessuten skal Riksrevisjonenvarsles om møter i generalforsamlingen, oghar rett til å være til stede. Det skal føres protokollfra generalforsamlingen. En daglig leder, styremedlemeller medlem av bedriftsforsamlingensom er uenig i en beslutning som treffes av deneller de som representerer selskapets aksjer, skalkreve sin dissens tilført protokollen.Reglene om protokollasjon og varsling av Riksrevisjonengir grunnlag for konstitusjonell kontrollmed forvaltningen av statens eierskap.Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven§ 5-1 innebærer at statsråden gjennom generalforsamlingenstår i et overordningsforhold til styret istatsaksjeselskaper, og kan gi instrukser som styrethar plikt til å følge. Dette kan være generelleinstrukser eller spesielle instrukser for denenkelte sak. Staten har tradisjonelt vært varsommed å instruere selskapene i enkeltsaker. Dettehenger for det første sammen med at det brytermed og undergraver den rolledelingen ogansvarsdelingen som selskapslovgivningen harlagt opp til, jf. kapittel 3.2.3. En instruks på generalforsamlingkan få som konsekvens at styrettrekker seg fra vervet i stedet for å bøye seg forden. For det andre vil aktiv bruk av instruksjonsmyndighetenpå generalforsamlingen kunne hasider mot det konstitusjonelle ansvaret regjeringenhar overfor Stortinget ved at regjeringen tarmer ansvar for disposisjoner som normalt liggerhos styret i selskapene. En aktiv bruk av instruksjonsmyndighetenkan også ha sider mot muligerstatningsansvar overfor tredjeparter.En annen konsekvens av aksjeloven/allmennaksjeloven§ 5-1 er at statsråden i egenskap avgeneralforsamling ikke har noen myndighet i selskapetnår ikke generalforsamlingsformen benyttes.I deleide selskaper er det i tillegg til det som eromtalt ovenfor, ytterligere begrensninger av hensynettil de andre aksjeeierne og aksjelovens likhetsprinsipp,jf. aksjeloven/allmennaksjeloven§ 5-21. Dette betyr at staten, selv som flertallsaksjeeier,ikke kan begunstige seg selv på bekostningav de øvrige aksjeeierne i selskapet. Kravetom likebehandling av aksjonærene begrenserblant annet muligheten for fri utveksling av informasjonmellom selskapet og departementet.Aksjelovgivningen gir også klare føringer på statensstyringsdialog med børsnoterte selskaper.Dette forhindrer imidlertid ikke at det i tillegg tilordinær eierdialog kan tas opp forhold som er avsamfunnsmessig betydning i eierdialogen som

2010–2011 Meld. St. 13 25Aktivt eierskapstaten har med selskapene, på lik linje med andreaksjonærer og andre interessenter for øvrig.3.2.3 Forvaltningen av selskapetSelskapenes ledelse består av styret og dagligleder. Aksjeselskapsformen og de andre selskapsformenesom brukes for statens selskaper byggerpå en klar rollefordeling mellom eieren og selskapsledelsen.I henhold til aksjeloven/allmennaksjeloven§ 6-12 og tilsvarende bestemmelser ide andre selskapslovene hører forvaltningen avselskapet under styret og daglig leder, dvs. selskapetsledelse. Dette innebærer at den daglige forretningsmessigeledelsen av selskapet og ansvaretfor denne ligger hos selskapsledelsen. Det erstyret og daglig leder som skal utøve forvaltningenut i fra selskapets og eiernes interesse. Innenforde generelle og spesielle rammer som Stortingetfastsetter for virksomheten, ivaretar statensom eier sine interesser gjennom generalforsamling/foretaksmøte.Styremedlemmene og dagligleder er ved sin forvaltning av selskapet underlagtet personlig erstatnings- og strafferettslig ansvarslik det fremgår av aksjelovgivningen.3.2.4 Andre rammerUt over rammene som følger av Grunnloven, dengenerelle forvaltningsretten og selskapslovgivningen,er det i hovedsak konkurranseretten og børsogverdipapirretten som stiller krav til eierskapsutøvelsen.Andre sentrale rettslige rammer følgerav EØS-regelverket, blant annet reglene omoffentlig støtte.Offentlig eierskap og EØS-avtalenEØS-avtalen er i utgangspunktet nøytral med hensyntil offentlig og privat eierskap, jf. artikkel 125og 59 (2). Forbudet mot offentlig støtte i EØSavtalens61 (1) gjelder således også overfor offentligeeide foretak. Dette setter skranker for regjeringensmuligheter til å vektlegge ikke-kommersiellehensyn i eierskapsutøvelsen. For å avgjørenår offentlige midler som tilføres et foretak innebæreroffentlig støtte, har EU-domstolen og Europakommisjonenutviklet det såkalte markedsinvestorprinsippet.Dersom det offentlige tilførerkapital på andre vilkår enn hva en sammenlignbarprivat investor antas å ville ha stilt, kan det tyde påat tilførselen innebærer en økonomisk fordel fordet aktuelle foretaket som kan være i strid medreglene om offentlig støtte. Dette innebærer atstaten må kreve normal markedsmessig avkastningpå kapital som er innskutt i et foretak somopererer i konkurranse med andre. EFTAs Overvåkingsorgan(ESA) påser at statsstøtteregelverketoverholdes i Norge.KonkurranseregelverketI utgangspunktet vil endringer i statlig eierskapogså kunne omfatte forhold som vil bli behandletav norske eller andre konkurransemyndigheter.Dette gjelder blant annet foretakssammenslutningersom konkurransemyndighetene i henhold tilkonkurransereglene for foretak skal føre kontrollmed. I slike saker vil regjeringen foreslå for Stortingetat det tas forbehold om slike myndighetersbehandling, slik at sakene ikke behandles på noenspesiell måte som følge av det statlige eierskapet 2 .Reglement for økonomistyring i statenI § 10 i Reglement for økonomistyring i statenfremgår det at:«Virksomheter som har overordnet ansvar forstatsaksjeselskaper, statsforetak, særlovsselskapereller andre selvstendige rettssubjekt som staten eierhelt eller delvis, skal utarbeide skriftlige retningslinjerom hvordan styrings- og kontrollmyndighetenskal utøves overfor hvert enkelt selskap eller grupperav selskaper. Gjenpart av retningslinjene skal sendesRiksrevisjonen.Staten skal, innenfor gjeldende lover og regler,forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnedeprinsipper for god eierstyring med særlig vektpå:a. at den valgte selskapsform, selskapets vedtekter,finansiering og styresammensetning er hensiktsmessigi forhold til selskapets formål og eierskapb. at utøvelsen av eierskapet sikrer likebehandlingav alle eiere og understøtter en klar fordeling avmyndighet og ansvar mellom eiervirksomhetenog styretc. at målene fastsatt for selskapet oppnåsd. at styret fungerer tilfredsstillendeStyring, oppfølging og kontroll samt tilhørende retningslinjerskal tilpasses statens eierandel, selskapetsegenart og risiko og vesentlighet.»2Fornyings-, adminstrasjons- og kirkedepartementet haransvaret for de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken,herunder konkurranselovgivningen forforetak og regelverk om offentlig støtte. Departementet erogså ankeinstans for konkurransepolitiske saker, det væreseg saker knyttet til private eller statlige selskaper.

26 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapEt viktig prinsipp i aksjeselskaper, statsforetakog særlovselskaper er at statens økonomiskeansvar er begrenset til innskutt egenkapital.3.2.5 Hvordan eierkontrollen påvirkes ut fraulike eierandelerNår Stortinget har bestemt at staten skal delta påeiersiden i et selskap som er en selvstendig juridiskenhet, har dette konsekvenser for hvordanpolitiske føringer og andre mål må kommuniseres,og hvordan og i hvilken grad det kan gripesinn i virksomhetens drift.Styring av et statsforetak, aksjeselskap og særlovsselskapskiller seg fra styring av organerinnenfor det statlige forvaltningssystemet. Eierne(herunder staten som aksjonær) må forholde segtil den lovbestemte rollefordeling mellom generalforsamling/foretaksmøte,styret og daglig ledelse.Gjennom å organisere virksomheter som selvstendigerettssubjekter, som statsforetak eller aksjeselskaper,fraskriver staten seg i utgangspunktetmuligheten til direkte å påvirke den løpende driften.Gjennom deltakelse i nominasjonsprosesserog valg til styrende organer, fastlegging av selskapetsformål og øvrige vedtekter, og gjennom åtrekke opp rammer for virksomheten på generalforsamlingenkan staten som eier likevel øve innflytelsepå selskapets virksomhet. Innflytelsen vilavhenge av størrelsen på statens eierandel.I det følgende omtales hva en eier oppnår avinnflytelse i et selskap med noen aktuelle eierandeler,og hvordan dette påvirker eierstyringen.3.2.5.1 Heleide selskaperAksjeselskaper som staten eier 100 pst., kalles forstatsaksjeselskaper (eller statsallmennaksjeselskaper)3 . De alminnelige reglene i aksjelovgivningengjelder også for statsaksjeselskapene. I tillegger det gitt enkelte særregler som gir staten enutvidet kontroll med eierskapet, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven§ 20-4 til § 20-7. Enkelte heleidestatlige virksomheter er også organisert somstatsforetak eller særlovselskap. Statsforetakeneer for alle praktiske formål regulert på sammemåte som statsaksjeselskap.De viktigste forskjellene for statsaksjeselskapene,sammenlignet med alminnelige aksjeselskaper,er for det første at generalforsamlingen velgerde aksjonærvalgte medlemmene til styret, selv omselskapet har bedriftsforsamling, jf. aksjeloven/3Staten har per i dag ingen statsallmennaksjeselskaperallmennaksjeloven § 20-4 nr.1 4 . Videre er Kongeni Statsråd gitt en adgang til å overprøve bedriftsforsamlingens/styretsbeslutninger i saker dervesentlige samfunnsmessige hensyn kan tilsiomgjøring, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 20-4 nr. 2. I statsaksjeselskaper er generalforsamlingenheller ikke bundet av styrets eller bedriftsforsamlingensforslag om utdeling av utbytte, jf.aksjeloven/allmennaksjeloven § 20-4 nr.4.Det er plikt til representasjon av begge kjønn istyrene til statsaksjeselskaper og deres heleidedatterselskaper, jf. aksjeloven § 20-6. Tilsvarendegjelder statsforetak og allmennaksjeselskaper isin alminnelighet, jf. statsforetaksloven § 19 og allmennaksjeloven§§ 6-11a og 20-6. Riksrevisjonenhar også utvidet rett til kontroll med statsrådensforvaltning av statens aksjeinteresser, jf. aksjeloven/allmennaksjeloven§ 20-7.I heleide selskaper kan eier, gjennom vedtakpå generalforsamlingen, pålegge selskapet forpliktelsersom kan redusere selskapets økonomiskeresultater, uten at dette kommer i konflikt medaksjeloven/allmennaksjeloven § 5-21 (misbruk avgeneralforsamlingens myndighet), jf. også aksjeloven/allmennaksjeloven§ 6-28 (misbruk av posisjoni selskapet mv).Statens økonomiske ansvar i aksjeselskaper,statsforetak og særlovselskap er i utgangspunktetbegrenset til innskutt egenkapital. Går imidlertideier for langt i å styre selskapet i forretningsmessigesaker, kan det føre til at kreditorene retterkrav mot staten på erstatningsrettslig grunnlageller etter selskapsrettslige regler om gjennomskjæringav ansvarsformen. Blant annet av dennegrunn legges det til grunn at selskapene skalkompenseres dersom de pålegges å gjennomføreinvesteringer eller annen virksomhet som styretikke finner forretningsmessig forsvarlig. Dette måskje innenfor de rammer som er fastsatt gjennomrelevante lovreguleringer og annet regelverk.3.2.5.2 Deleide selskaperNår staten eier et selskap sammen med andre leggeraksjelovgivningen begrensninger på hva slagstype beslutninger generalforsamlingen kan fatte,jf. aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-21 om misbrukav generalforsamlingens myndighet. Formåletmed bestemmelsen er å sikre minoritetsaksjonærenesrettigheter i forhold til majoriteten.Bestemmelsen forbyr generalforsamlingen åtreffe noen beslutning som er egnet til å gi visse4Staten har pr i dag ikke bedriftsforsamling i statsaksje/allmennaksjeselskap

2010–2011 Meld. St. 13 27Aktivt eierskapaksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andreaksjeeieres eller selskapets bekostning. Staten er ide fleste selskaper den har eierinteresser i, endominerende aksjonær og staten kan ikke utøveeierskapet i selskapene uten å ta hensyn til minoritetseiernesinteresser. Dette blir særlig relevant iselskap der statens eierskap kan være begrunnetut fra andre formål enn forretningsmessige, menogså dersom staten pålegger selskap oppgaversom naturlig ikke ligger til selskapet. Om realiseringenav andre statlige formål er en slik urimeligfordel i forhold til andre aksjeeiere i selskapet, måbero på en helhetlig vurdering der det må tas hensyntil flere elementer. I utgangspunktet er detderfor klare grenser for hvilke politiske mål somkan ivaretas gjennom eierstyring i deleide selskaper.Avhengig av størrelsen på statens eierandel villikevel en rekke viktige mål kunne ivaretas, somblant annet kan være å sikre hovedkontorfunksjoner,kontroll med naturressurser mv.Følgende eierandelsgrenser er sentrale iaksjelovgivningen:9/10Dersom en aksjonær eier over ni tideler av aksjekapitalenog stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommendemajoritetsaksjonær tvangsutløse deøvrige aksjonærene i selskapet.2/3En eierandel på over to tredeler av aksjekapitalensikrer kontroll over beslutninger som krever tilsvarendeflertall i henhold til aksjelovgivningen.Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetterminst to tredeler av stemmene/aksjene.Det samme gjelder beslutninger om fusjon ellerfisjon, vedtak om forhøyelse/nedsettelse av aksjekapitalen,opptak av konvertible lån, vedtak omomdanning og vedtak om oppløsning. Dette er ensentral grense dersom det er viktig å sikre kontrollmed disse beslutningene.1/2En eierandel på over halvparten av stemmene sikrerkontroll med beslutninger som krever alminneligflertall på generalforsamling. Dette erbeslutninger som godkjenning av årsregnskap ogvedtak om utdeling av utbytte. Valg av medlemmertil styret og bedriftsforsamling krever ogsåalminnelig flertall. Styret velges imidlertid avbedriftsforsamlingen dersom dette organet er etablert.1/3En eierandel på over en tredel av stemmene ogkapitalen gir såkalt negativ kontroll med beslutningersom krever to tredelers flertall. En slikeierandel sikrer at eier kan motsette seg vesentligebeslutninger som for eksempel flytting avhovedkontor, utvidelse av aksjekapitalen, vedtektsendringmv., jf. avsnittet om to tredelers flertall.3.2.5.3 TilbudspliktEtter verdipapirhandelloven 5 § 6-1 første ledd inntrertilbudsplikt for den som gjennom erverv blireier av aksjer som representerer mer enn 1/3 avstemmene i et norsk børsnotert selskap. Det oppstårgjentatt tilbudsplikt for den som gjennomerverv blir eier av aksjer som representerer 40pst. eller mer av selskapet, og tilsvarende ved 50pst. og mer 6 . Dette medfører at beslutning om åøke statens eierandel i et selskap over disse terskelverdienevil medføre at tilbudsplikt utløses ogmed det at staten kan få en utilsiktet høy eierandel.3.3 EierstyringsprinsipperGod eierstyring og selskapsledelse har stor betydningfor landets samlede økonomiske effektivitetog konkurransedyktighet. Prinsippene for godeierstyring og selskapsledelse innebærer blantannet en klargjøring av roller og sikrer ryddighet ibeslutningsprosessene. God eierstyring og selskapsledelsebidrar til å redusere risikoen vedvirksomheten og har betydning for markedets tillittil selskapene. Langsiktig verdiskaping i selskaperskjer best gjennom gode, åpne prosesser mellomledelse, styre og eierne, der partene er sineroller og sitt ansvar bevisst.Staten er en betydelig eier i Norge, og selskapermed statlige eierandeler utgjør en betydeligdel av det norske kapitalmarkedet og norsk verdiskaping.Måten staten som eier opptrer på kandermed ha stor betydning for offentlighetens oginvestorers tillit til det norske kapitalmarkedet.3.3.1 Statens prinsipper for godt eierskapStaten har utformet egne hovedprinsipper forgodt eierskap. Disse prinsippene retter seg motalle statlige selskaper enten de er heleide eller56Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandelVerdipapirhandelloven § 6-6 første ledd

28 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapdeleide. Dette er prinsipper som er i tråd med allmentaksepterte eierstyringsprinsipper. Prinsippeneomhandler vesentlige forhold som likebehandlingav aksjonærer, åpenhet, uavhengighet,styresammensetting og styrets rolle mv. Det visesfor øvrig til nærmere omtale under kapittel 5.4.7.3.3.2 Norsk anbefaling for eierstyring ogselskapsledelseNorsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse(NUES) 7 er et utvalg bestående av ulike interessegrupperfor eiere, utstedere av aksjer og OsloBørs 8 . Formålet med utvalget er å utarbeide ogløpende oppdatere en anbefaling for eierstyringog selskapsledelse som kan bidra til størst muligverdiskaping i børsnoterte selskaper til det beste78Boks 3.1 Statens prinsipper forgodt eierskap1. Aksjonærer skal likebehandles.2. Det skal være åpenhet knyttet til statenseierskap i selskapene.3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå pågeneralforsamlingen.4. Staten vil, eventuelt sammen med andreeiere, sette resultatmål for selskapene, styreter ansvarlig for realiseringen av målene.5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpassetformålet med eierskapet og selskapetssituasjon.6. Styresammensettingen skal være kjennetegnetav kompetanse, kapasitet og mangfoldut fra det enkelte selskapets egenart.7. Lønns- og insentivordninger bør utformesslik at de fremmer verdiskapingen i selskapeneog fremstår som rimelige.8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjonoverfor selskapets ledelse påvegne av eierne.9. Styret bør ha en plan for eget arbeid ogarbeide aktivt med egen kompetanseutvikling.Styrets virksomhet skal evalueres.10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar.www.nues.noAksjonærforeningen i Norge, Den norske Revisorforening,Eierforum (der også Nærings- og handelsdepartementet errepresentert), Finansnæringens Fellesorganisasjon, NorskeFinansanalytikeres Forening, Pensjonskasseforeningen,Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs og VerdipapirfondenesForeningfor aksjonærer, ansatte, andre interessenter ogøvrige samfunnsinteresser. Anbefalingen skalbidra til å styrke tilliten til norske selskaper og detnorske aksjemarkedet. NUES la 21. oktober 2010fram en revidert versjon av Norsk anbefaling foreierstyring og selskapsledelse.Oslo Børs har krav om at selskaper som ernotert på Oslo Børs, årlig skal utarbeide en redegjørelsei samsvar med den norske anbefalingen.Redegjørelsen skal baseres på et «følg eller forklar»-prinsipp,som innebærer at anbefalingensenkelte punkter enten følges, eller at det forklareshvorfor selskapet har valgt en annen løsning. Statenforventer som eier at de børsnoterte selskapenemed statlig eierandel benytter prinsippenenedfelt i NUES.3.3.3 OECDs retningslinjer for statlig eideselskaperI 2005 utga OECD retningslinjer for statlig eideselskaper 9 . Nærings- og handelsdepartementetbidro aktivt i utarbeidelsen av retningslinjene.Bakgrunnen for retningslinjene er at god eiersty-9Boks 3.2 Norsk anbefaling foreierstyring og selskapsledelseAnbefalinger knytter seg til følgende områder:1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse2. Virksomhet3. Selskapskapital og utbytte4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjonermed nærstående5. Fri omsettelighet6. Generalforsamling7. Valgkomité8. Bedriftsforsamling og styre, sammensettingog uavhengighet9. Styrets arbeid10. Risikostyring og intern kontroll11. Godtgjørelse til styret12. Godtgjørelse til ledende ansatte13. Informasjon og kommunikasjon14. Selskapsovertakelse15. RevisorKilde: www.nues.noOECD 2005 «Guidelines on Corporate Governance of State-Owned Enterprises»

2010–2011 Meld. St. 13 29Aktivt eierskapring av statlig selskaper gir bedre økonomiskutvikling, og det er ansett som hensiktsmessigmed en felles standard for god praksis for statligeierskapsforvaltning. I 2010 har OECD fulgt oppmed en praktisk veileder til retningslinjene påutvalgte områder 10 .Hovedhensikten med retningslinjene har værtå bidra til at statlig eide selskaper får en meravklart juridisk status og styringsform som er liktilsvarende private virksomheter. En annen viktighensikt er å skille mellom statens ulike roller sompolitisk myndighet, tilsyns-/kontrollorgan og someier av selskaper. Et tredje poeng er å styrke styretsrolle i statlige selskaper, hvor kompetanse ogintegritet er sentralt. Åpenhet rundt eierskapet ogrespekten for minoritetsaksjonærer er også viktigeområder som retningslinjene omhandler.3.4 Kontakten med selskapeneEierdepartementenes oppgaver innebærer oppfølgingav selskapenes økonomiske resultater ogutvikling for øvrig. Oppfølging av selskap medsektorpolitiske mål vil også knytte seg til om økonomiskeressurser benyttes effektivt i forhold tilrammer og formål, men vil ofte ha et brederefokus knyttet til det enkelte selskapets sektorpolitiskeformål og oppgaver.Regelmessige kontaktmøter med selskapetsledelse er en sentral del av oppfølgingen i de flesteeierdepartementene. For Nærings- og handelsdepartementetsdel avholdes det kvartalsvise møtersamt årlige møter om samfunnsansvar med alleselskapene. Temaene for møtene med selskapenekan dreie seg om gjennomgang av den økonomiskeutviklingen, kommunikasjon av statensavkastnings- og utbytteforventninger, orienteringom strategiske spørsmål knyttet til selskapene ogproblemstillinger knyttet til samfunnsansvar. Slikemøter med selskapets ledelse skjer på linje medhva som er vanlig mellom børsnoterte selskap ogstørre investorer. Møtene håndteres innenforrammene som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen,ikke minst hva gjelder hensynet til likebehandlingav aksjonærer.Rammene omkring eierstyring er ikke til hinderfor at staten, som andre aksjonærer, i møtertar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytningtil sin virksomhet og utvikling. De synspunkterstaten gir uttrykk for i slike møter, er åbetrakte som innspill til selskapets administrasjon10 OECD 2010 «Accountability and trancparency – a guide tostate ownership.og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapettil beste for alle aksjonærer og må foreta de konkreteavveininger og beslutninger. Saker som krevertilslutning fra eierne, må tas opp på generalforsamlingenog få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratietpå ordinær måte.Staten som aksjonær får i utgangspunktet ikketilgang til mer informasjon enn det som er offentligtilgjengelig for andre aksjonærer. Under spesielleomstendigheter hvor det er påkrevd at statenmedvirker for å kunne gjennomføre transaksjonersom for eksempel fisjon, fusjon og lignende sakervil det imidlertid tidvis være nødvendig å gi departementetinnsideinformasjon. Dette skjer da ettervurdering og initiativ fra selskapets side. Staten eri slike tilfeller underlagt de alminnelige reglene iverdipapirlovgivningen for behandling av slikinformasjon.Særskilt om oppfølgingen av samfunnsansvarRegjeringen uttrykte i St.meld. nr. 13 (2006– 2007)Et aktivt og langsiktig eierskap, noen generelleforventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar,samt forventninger på ni konkreteområder omtalt som tverrgående hensyn. Detteble gjort ut fra en overbevisning om at på sikt vildisse faktorene påvirke selskapets utviklingsmuligheterog lønnsomhet, og også eiernes avkastning.Statens holdning til samfunnsansvar i selskaperder staten er eier, er uttrykt som forventningerog ikke som absolutte krav.Staten har ikke benyttet selskapenes generalforsamlingeller foretaksmøte som arena for åbehandle samfunnsansvarssaker. Det vurderessom en mer hensiktsmessig form at regjeringensforventninger på dette feltet blir fulgt opp og kommuniserti eierdialogen som eierdepartementenehar med selskaper der staten eier. Selskapenesarbeid med samfunnsansvar er en naturlig del avoppfølgingen av selskaper der staten er eier, somkommer i tillegg til oppmerksomheten om økonomiskeresultater og forretningsmessig utvikling.Nærings- og handelsdepartementet har etablerten praksis hvor det i tillegg til diskusjon om sliketema i de ordniære kvartalsmøtene også arrangereset eget årlig møte konsentrert om oppfølgingav samfunnsansvar.Statens retningslinjer for lederlønnDe gjeldende retningslinjene for statens holdningtil lederlønn ble fastsatt og offentliggjort idesember 2006. De gir uttrykk for statens holdningtil lederlønninger i selskaper med statlig eier-

30 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapskap. Nærings- og handelsdepartementet oversendte1. januar 2007 de nye retningslinjene forstatens holdning til lederlønn til samtlige selskaperhvor departementet forvaltet eierinteresser.På generalforsamlingene og foretaksmøtenevåren 2007 i de heleide selskapene underlagtNærings- og handelsdepartementet ble det i forbindelsemed behandlingen av årsregnskapet for2006 vedtatt protokolltilførsler der det ble vist til atregjeringen hadde utarbeidet retningslinjer forstatens holdning til lederlønn og at disse ble oversendtselskapene i januar 2007. Det ble i protokolltilførslenesagt at retningslinjene er ment å væreen veiledning til selskapets styre om hvilken politikkfor lederlønninger staten som eier ønsker iselskapene.Med bakgrunn i blant annet lederlønnsutviklingende siste årene, har regjeringen justert innholdeti statens retningslinjer for lederlønn medvirkning fra 1. april 2011. De nye retningslinjenesformelle status er at retningslinjene fortsatt er enveiledning til selskapenes styrer om hvilken politikkfor lederlønninger staten som eier ønsker iselskapene.Eierdepartementene følger opp statens retningslinjerfor lederlønn i forbindelse med forberedelserog gjennomføring av de årlige generalforsamlingeneog foretaksmøtene i selskaper medstatlig eierskap.

2010–2011 Meld. St. 13 31Aktivt eierskap4 Statlig eierskap i andre land4.1 GenereltDet siste tiåret har det skjedd en sterk formuesoppbygningpå statlig hånd i en del land. Dettehar vært mulig gjennom store handelsoverskudd,enten som følge av eksport av olje, som for eksempelNorge, eller gjennom mer generelle handelsoverskudd,som for eksempel Kina.McKinsey’s Global Institute (MGI) har publisertflere analyser av såkalte Sovereign WealthFunds som en raskt voksende maktfaktor i internasjonalekapitalmarkeder 1 . Flere statlige investerings-og pensjonsfond har langsiktige eierperspektiverog ekspansive agendaer. Enkelte stateranvender også sitt eierskap og sine finansiellemidler som et virkemiddel for å ivareta nasjonaleinteresser. Statseide selskaper i Midt-Østen brukerdels sine finansielle ressurser for å fremmeindustriutvikling i eget land, dels for å sikre eierinteresseri globalt ledende selskaper og dels for åsikre tilgang på strategiske ressurser. Singaporeinvesterer i næringsklynger og satser store ressurserpå å bygge opp en livskraftig industriinnenfor farmasi og bioteknologi. Gjennom detstatseide selskapet Temasek arbeider myndighetenei Singapore aktivt med operasjonell og strategiskutvikling av et antall viktige Singapore-selskaper.I scenarier for økonomisk utvikling i verdensøkonomiener dette en utvikling som forventes åfortsette.I mange OECD-land representerer verdiskapingeni statseide selskaper mellom 5 og 25 pst. avbrutto nasjonalprodukt (BNP), og opp til 10 pst.av sysselsettingen. I Norge har det gjennom langtid vært relativ bred politisk støtte for å beholde etbetydelig statlig eierskap i det som anses somstrategisk viktige bedrifter. En rekke øst-europeiskestater har en betydelig portefølje av statseidekommersielle selskaper, som følge av nasjonaliseringog utviklingen etter den annen verdenskrig.Mange av disse landene, eksempelvis Polen,har i de siste årene satt i gang omfattende privatiseringsprosesser.1McKinsey & Company: Statlig eierskap, Rapport tilNærings- og handelsdepartementet, 2011.I mange land utenfor OECD dominerer statligeeide selskaper næringslivet. Deres andel avverdiskapingen er mange steder større enn iOECD-land. I Asia representerer statlig eid virksomhetmer enn 30 pst. av all aksjekapital, noesom gjør at kvaliteten på statens eierskapsutøvelseblir av interesse for en stor mengde minoritetsaksjonærer.Kina har et betydelig statlig eierskapder de fleste børsnoterte selskaper har stateninne på eiersiden. Videre eier sentrale myndigheterog regionale myndigheter et stort antallselskaper. Kina sikrer eksempelvis deler av sinråvaretilgang gjennom internasjonale oppkjøpsom de statseide selskapene foretar. I land somBrasil og India er også det statlige eierskapetbetydelig. I Russland er staten en betydelig eier,særlig innenfor industriproduksjon og i banksektoren.Føderale og regionale myndigheters eierandelsummerer seg til ca. 25 pst. av all virksomhet idisse sektorene. Det foreligger begrenset informasjonom statlig eierskap i land utenfor OECD,noe som gjør det vanskelig å få en fullgod oversiktover hva statene eier totalt sett, og hvordan detteforvaltes. OECD og statene selv har søkelys påhvordan statene i disse landene utøver sitt eierskapder målsettingen er å bedre forvaltningen avdet statlige eierskapet.I de følgende avsnittene vil det redegjøres forhvordan statlig eierskap forvaltes i enkelte OECDland.4.2 OECDs arbeid med utvikling avstatlig eierskapOECD har lenge hatt et pågående arbeid med åutvikle og påvirke utøvelsen av eierskap og selskapsledelse(corporate governance) i medlemslandene.Nærings- og handelsdepartementet deltari arbeidet gjennom OECDs Corporate GovernanceCommittee og dens arbeidsgruppe knyttettil statlig eierskap; Working Party on State Ownershipand Privatisation Practices. Departementethar over en lengre periode støttet arbeidet tilarbeidsgruppen finansielt. Departementet harogså bidratt i OECDs utadrettede virksomhet

32 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapmed faglig bistand til forskjellige regionale nettverkfor forbedring av eierskapsforvaltningen.Privatisering av slike statlige eierinteresservar lenge ansett som et prioritert område i OECD;både for å forbedre effektiviteten i disse virksomheteneog fordi nedsalg av økonomisk betydningble viktig som ledd i å bedre budsjettbalansen i endel land. Siden årtusenskiftet har flere land, særligde nordiske, kommunisert at de ikke utenvidere vil privatisere all statlig forretningsdrift.Dette skyldes at selskapene er en viktig del av landenesnæringsliv med god inntjening. Økonomiskeog nasjonale hensyn kan også tilsi at statenbeholder betydelige eierinteresser i viktige nasjonaleselskaper. Arbeidsgruppens virksomhet blederfor utvidet til også å omfatte god eierstyring ogselskapsledelse av statlig eide selskaper og det bleutarbeidet retningslinjer for forvaltningen på dettefeltet. Retningslinjene ble fullført og vedtatt avOECDs råd våren 2005 2 .4.3 OECDs utadrettede arbeidOECD la våren 2005 fram anbefalte retningslinjerfor forvaltningen av statlige selskaper, som fikk tilslutningfra OECDs øverste organ. Retningslinjeneer mottatt med positiv interesse i mange landutenfor OECD. En del land utenfor OECD har enbetydelig statlig forretningssektor og er interesserti saksfeltet. Det er således grupper som arbeidermed corporate governance-spørsmål i Russland,Asia, Latin-Amerika og det sydlige Afrika,samt i Nord-Afrika/Midt-Østen.De såkalte BRICS-landene; Brasil, Russland,India, Kina og Sør-Afrika, har alle betydelige økonomieri verdenssammenheng, og flere av landeneer aktuelle for OECD-medlemskap. De harfått anledning til å delta på OECD-møter om statligeierskap og selskapsledelse. Statlig eid forretningsvirksomhetutgjør et betydelig innslag i landenesnæringsliv, mens det totale omfanget avstatlig eierskap har vært vanskelig å kartlegge,blant annet fordi eierskapet forvaltes av så vel sentralesom regionale statlige myndigheter.Arbeidsgruppen har nå startet et arbeid med åkartlegge omfang og sammensetning av statligeselskaper i OECD og i andre land (State-OwnedEnterprises in the World Economy). Det er et krevendearbeid, ettersom kvaliteten på rapporteringenvarierer. Utviklingen av nasjonale pensjonsfond/investeringsfondi en del land (Sovereign2 OECD Guidelines on Corporate Governance of State-Owned Enterprises.Pension/Wealth Funds) skaper også definisjonsproblemer.Norske myndigheter har i senere år ved enrekke anledninger hatt besøk av studiegrupper fradet sentrale kinesiske forvaltningsorganet TheState-owned Assets Supervision and AdministrationCommission of the State Council (SASAC). Gjennombesøk i Nærings- og handelsdepartementetog hos norske selskaper med statlig eierandel harde satt seg inn i den norske modellen for å forvaltestatlige eierinteresser.4.4 Noen forvaltningsmodellerOrganiseringen av statens direkte eierskap variereri nokså stor grad innenfor OECD-området. Dethar imidlertid, etter konkurransefremmendereguleringsreformer og globalisering av økonomienover tid, vært en trend i retning av sentraliseringav eierskapsforvaltningen innenfor detenkeltes lands statsadministrasjon. I dette kapitteletgis en kort omtale av forvaltningen i noenutvalgte land i OECD 3 .Sverige og Finland har mange likhetstrekkmed Norge, både med hensyn til omfanget av statenseierskap, mål med eierskapet og innretningav eierskapsforvaltningen. Også Danmark harmange likhetstrekk med Norge, men omfanget avstatens direkte eierskap er relativt sett mindre. IFrankrike har staten et omfattende eierskap, menforvaltningsmodellen er annerledes enn i Norge.Storbritannia har gått langt i å redusere statenseierskap, men har fremdeles betydelige forretningsvirksomheterunder statlig forvaltning.Samtlige land har utarbeidet felles retningslinjerfor eierskapsforvaltningen og har etablert ensentral samordnings- og kompetanseenhet foreierstyringen i staten. I Norge og Storbritannia erenheten tilknyttet Næringsdepartementet, i Danmarkog Sverige er den tilknyttet Finansdepartementet,i Finland er det Statsministerens kontorsom forvalter eierandeler både direkte og indirektegjennom et eget holdingselskap. I Frankrikeer det etablert et eget spesialorgan for eierskapetknyttet til departementet for økonomi, industri ogsysselsetting.3OECDs publikasjon Corporate Governance of State-OwnedEnterprises. A Survey of OECD Countries fra 2005 gir ensamlet oversikt over utviklingen av statlig eierskap innenOECD-området. Selv om det er gjennomført betydeligeendringer i forvaltningen i flere land etter dette, gir publikasjonenfremdeles en god oversikt over sentrale trenderog utviklingstrekk.

2010–2011 Meld. St. 13 33Aktivt eierskap4.4.1 SverigeStaten er en betydelig foretakseier i Sverige, oghadde per september 2010 eierandeler i 57 selskaper.Selskapsporteføljen omfatter 43 heleide og 14deleide selskaper, hvorav tre børsnoterte: Nordea,SAS og TeliaSonera. Verdien av eierandelene bleanslått til ca. 620 mrd. svenske kroner i mai 2010.For regnskapsåret 2009 ble det utbetalt 20,8 mrd.svenske kroner i utbytte, mot 21,8 mrd. svenskekroner året før 4 .Mesteparten av kompetanse og ressurser iden statlige eierskapsforvaltningen er samlet i enegen eieravdeling i Finansdepartementet. Enhetenble overført fra Næringsdepartementet i 2010.Enheten for statlig eierskap ble etablert i 1998 ogforvalter i alt 33 selskaper. Avdelingen har i underkantav 30 ansatte.I den svenske statens eierpolitikk framgår detat regjeringen aktivt skal følge og forvalte statenseierandeler slik at verdiutviklingen blir best muligog, når det er aktuelt, at særskilte samfunnsinteresserinnfris. Dette skjer gjennom fastsettelse,oppfølging og evaluering av økonomiske mål, herundersamfunnsøkonomiske mål, samt andre særskiltemål. På samme måte som i Norge betonesskillet mellom konkurranseutsatte selskaper somopererer på markedsmessige vilkår og selskapermed i hovedsak særskilt definerte samfunnsoppdragmed tilknyttede samfunnsøkonomiske ogsærskilte mål.Finansministeren har et koordinerende ansvarfor en enhetlig eierskapsforvaltning og nomineringav styremedlemmer til selskaper med statligeierandel. Den svenske staten er representert i endel selskapers styrer med embetsverk og politikere.Dette gjelder imidlertid ikke i børsnoterteselskaper. Sverige har den samme praksis somNorge når det gjelder deltakelse i valgkomiteer ibørsnoterte selskaper.4.4.2 DanmarkFinansministeriet og Trafikkministeriet er de størsteeierdepartementene og forvalter henholdsvistretten og syv selskaper. Seks selskaper forvaltesav fire andre departementer.Elleve av selskapene er statlige aksjeselskaper,noe som betyr at staten eier mer enn 50 pst. avaksjene. I de andre selskapene eier staten under 14Opplysningene er hentet fra Verksamhetsberättelse förföretag med statlig ägande 2009: Finansdepartementetshjemmeside på: http://www.regeringen.se.og opptil 50 pst. Tre selskaper er børsnoterte(København Lufthavne, SAS og Skælskør Bank).Dertil kommer to selskaper som er såkalte selvstendigeoffentlige virksomheter (DSB, Energinet.dk)som er heleid av staten og to interessentselskapersom eies sammen med kommuner 5 . Iøkonomisk betydning er det noen få selskapersom dominerer. DONG Energy, Danske Spil,Finansiell Stabilitet og DSB (Danske Statsbaner)stod for 87 pst. av den totale omsetningen til destatlige aksjeselskapene og selvstendige offentligevirksomhetene i 2009. Mesteparten av kapitalener også bundet i tre av disse selskapene(DONG Energy, Finansiell Stabilitet og DSB) og iSund og Bælt Holding og Energinet.dk. I de andreselskapene med staten som deleier er det KøbenhavnLufthavne, Posten Norden og SAS somdominerer bildet både økonomisk, og når det gjelderantall medarbeidere.Styringsmodellen er generelt den samme foralle selskaper 6 . Selskapene skal drives på en måtesom gjør det prinsipielt mulig å inkludere private ieierkretsen. Selskapene drives på armlengdesavstand. Styret har ansvar for virksomhetens drift,og som i Norge er politikere og embetsmenn ikkevalgbare til styret i selskapene.4.4.3 FinlandStatens eierskapsforvaltning er hjemlet i en egeneierskapsforvaltningslov som trådte i kraft ibegynnelsen av 2008. Loven regulerer statenseierutøvelse i alle selskaper, børsnoterte så velsom unoterte. Loven slår fast full likestilling nårdet gjelder normer og rammebetingelser mellomselskaper med staten som eier og andre selskapermed en annen eierskapsbase i Finland.Avdeling for eierstyring tilknyttet Statsministerenskontor ble etablert 1. mai 2007. Sentralenhetenfor statens eierforvaltning var før dette tilknyttetNæringsdepartementet. Ved utgangen av 2009var det i alt 52 selskaper med aksjeposter understatlig forvaltning. De aller fleste selskapene forvaltesav avdelingen for eierstyring, mens åtteikke-strategiske aksjeposter i børsnoterte selskaperble lagt inn i et nyopprettet heleid holdingaksjeselskap(Solidium Oy). 15 selskaper med spesi-56Opplysningene er hentet fra Statens selskaper 2010,Finansministeriets hjemmeside: http://www.fm.dk/.Styringsmodellen beskrives i to publikasjoner: Statsligeaktieselskaper: Tilsyn, ansvar og styring (2003) og Statensom aktionær (Finansministeriet, Trafikministeriet og Økonomi-og Erhversministeriet, 2004).

34 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapaloppgaver forvaltes av andre departementsenheter7 . Avdelingen for eierstyring har 22 ansatte.Ved inngangen til 2010 var markedsverdien avstatens børsnoterte aksjeportefølje 18,2 mrd.euro, opp fra 14,1 mrd. euro på samme tidspunktåret før. Markedsverdien av statens aksjer i de trebørsnoterte selskapene som staten forvalterdirekte var 10,4 mrd. euro, mens aksjene eiet indirektegjennom Solidium Oy var verdt 7,8 mrd.euro.4.4.4 FrankrikeMed virkning fra 2004 ble det opprettet et spesialorgan– Agence des participations de l’État (APE)– som sorterer under det franske Økonomidepartementet.Organet ble opprettet for å ivareta aksjonærrolleninnenfor rammene av det franske regelverketog i henhold til regjeringens retningslinjer.Hovedoppgaven er å optimalisere verdien av statenseierandeler.APE forvalter en variert statlig portefølje somomfatter minoritetsandeler og store statskontrollerteselskaper. APE samarbeider med andredepartementer, koordinerer strategi og retningslinjerfor staten som aksjeeier, og er hovedrådgiverfor departementet i alle saker som gjelder statensrolle som aksjonær.Ansvaret omfatter sentrale problemstillingersom strategi, investeringer og finansiering, oppkjøpog sammenslåinger (M&A) og egenkapitaltransaksjoner.APE er aktiv i selskapenes styrer og er regjeringensrepresentant på generalforsamlingene. I2008 omfattet APEs forvaltningsansvar 55 virksomheter.Det statlige eierskapet er størst innenforforsvars-, medie-, transport- og energisektoreneog omfatter verdier på til sammen 539 mrd.euro (31.12.2008) 8 . APE har rundt 60 ansatte.7Opplysningene er hentet fra 2009 Annual Report of theOwnership Steering Departement in the Prime Minister’sOffice som er lagt ut på hjemmeside: http://www.stateownership.fi/.8 Opplysningene er hentet fra French State as a shareholder2009 Report: http://www.ape.minefi.gouv.fr/.4.4.5 StorbritanniaStatens sentralenhet for eierskapsforvaltning, TheShareholder Executive, ble etablert i september2003. Enheten ble først organisert som en enhetved Statsministerens kontor og senere overført tilNærings- og handelsdepartementet i 2004.Sentralenhetens ansvarsområde er konsultativtog omfattet i 2009 i alt 28 virksomheter frastore organisasjoner som postvirksomheten RoyalMail til mindre institusjoner som UK HydrographicOffice. Enheten har 64 ansatte.Samlet verdi av porteføljen beløp seg til ca. 21mrd. britiske pund. Staten mottok til sammen nær5,5 mrd. britiske pund i utbytte og andre kapitaloverføringerfra selskapene i 2009 9 .Sentralenheten for eierskapsforvaltningen ertillagt tre roller:– Utøver av eierrollen (Executive role), 13 virksomheter– Rådgiver for andre eierforvaltere i staten(Advisory role), ni virksomheter– Utøver av eierrollen sammen med annen eierforvalteri staten (Joint role), seks virksomheterEnheten er også prosjektansvarlig for forvaltningog salg av aktiva (Asset Management & Sales)som er en del av regjeringens driftseffektiviseringsprogram(Operational Efficiency Programme),i samarbeid med Finansdepartementet(HM Treasury). Dette programmet omfattet i2009 ni aktiva på tvers av departementene, hvoravfem lå innenfor sentralenhetens domene. Det ervidere etablert en eiendomsenhet (Property Unit)tilknyttet sentralenheten som gir råd på tvers avdepartementene i tilknytning til vurdering og salgav overflødig eiendomsmasse.Da staten ble stor aksjonær i flere britiske bankerunder finanskrisen ble det opprettet et egetstatlig selskap, UK Financial Investments Ltd.,som på midlertidig basis forvalter disse særskilteaksjeinteressene.9Opplysningene er hentet fra Shareholder Executive, HMGovernment. Annual Report 2008-09: http://www.bis.gov.uk/shareholderexecutive.

2010–2011 Meld. St. 13 35Aktivt eierskap5 Regjeringens eierskapspolitikk5.1 Bakgrunn og innledningRegjeringen mener staten skal utøve et aktivt eierskappreget av langsiktighet, forutsigbarhet ogtydelighet. Statens eierskapsforvaltning skal utøvesprofesjonelt og moderne ved at den tar innover seg de viktige utviklingstrekkene i norsk oginternasjonal økonomi og samfunn. Bedrifter ertjent med gode og aktive eiere. Særlig viktig er detat staten, med sitt omfattende eierskap, er en godog aktiv eier.Det er fire år siden denne regjeringen lanserteSt.meld. nr. 13 (2006 – 2007) Et aktivt og langsiktigeierskap. Statens prinsipper for god eierstyringligger fast, med ansvarsdelingen mellom styre ogeier som et bærende element. Det settes klare målfor eierskapet i det enkelte selskap. Slik får selskapeneog andre aksjonærer en forutsigbar situasjonå forholde seg til.Men eierskapspolitikken må også videreutvikles.Raskere endringer i næringslivet og nye kravtil eierskapsutøvelsen har gitt behov for størrefleksibilitet i det statlige eierskapet. Staten må haen dynamisk tilnærming til eierskapet, slik at virkemidlenehele tiden er tilpasset målene for statenseierskap. Hvor mye staten bør eie i et selskaphar sammenheng med om statlig eierskap eregnet som virkemiddel for å nå relevante samfunnsmessigemål, utviklingen til selskapet, bransjendet opererer i og strukturelle forhold.Samtidig som regjeringen i denne meldingenvarsler en større fleksibilitet i statens eierskap, erregjeringen også tydelig på at omfanget av detsamlede statlige eierskapet skal opprettholdes omlag på dagens nivå. Det betyr ikke at staten må eiedet samme som i dag i hvert enkelt selskap. Likeveler det noen selskaper hvor regjeringen menerdet er særlig viktig at eierskapet ikke endres, ogsåblant selskaper som har kommersielle mål. Regjeringenvil opprettholde de statlige eierandelene ibl.a. Telenor, Norsk Hydro, DnB NOR og Statoil,og selskaper som Statkraft, Statnett og Statskogskal fortsatt være heleide av staten. Det fremmesogså forslag om at Nærings- og handelsdepartementetfår fullmakt til å delta i eventuelle egenkapitalutvidelserdersom dette blir foreslått i YaraInternational og Kongsberg Gruppen for å kunneoppretteholde statens eierandeler.Kravene til selskapers samfunnsansvar harutviklet seg både i Norge og internasjonalt desiste årene. På dette feltet er Norge og norske selskaperlangt fremme og har et godt utgangspunktfor å ta lederskap. Et strategisk og godt samfunnsansvarbidrar til å styrke den langsiktige posisjonenog konkurranseevnen til selskapene. En statligeier med tydelige forventninger på dette områdetvil være med å ytterligere profesjonalisere etslikt arbeid.Moderasjon i lederes lønnsvilkår var et avmålene i forrige eierskapsmelding. Dette harregjeringen bidratt til, blant annet ved å stanse selskapenesakjseopsjonsprogammer som til tider gasvært urimelige utslag. Samlet sett har imidlertidikke utviklingen i lederlønningene innfridd forventningeneom moderasjon. Særlig gjelder dettefor lederne i de heleide statlige selskapene. Dehar i de siste årene hatt en sterkere lønnsutviklingenn lederne i næringslivet for øvrig, ifølge undersøkelsergjort av bl.a. Riksrevisjonen. Regjeringenstrammer derfor inn retningslinjene for lederlønnved å pålegge de heleide selskapene å gi økt innsyni lønnsfastsettelsen. Dette vil bli gjort gjennomøkte krav til rapportering og foreleggelse forgeneralforsamlingen slik det i dag gjelder for allmennaksjeselskaper.I tilegg forventes det at selskapenestrammer inn på hvilke pensjonsytelserselskapene bør ha i sine avtaler med topplederne.Statens eierskapspolitikk vil i størst mulig gradsamordnes med regjeringens øvrige politikk,blant annet knyttet til miljø og forsknings- og utviklingsområdet.Det må imidlertid ikke kunne hersketvil om hvilken rolle staten til enhver tid opptreri, enten som regulator, tilsynsmyndighet ellereier. Staten vil derfor være tilbakeholden med åbruke eierstyringsvirkemidler der den kan oppnådet samme gjennom andre virkemidler, som foreksempel lovregulering, skatte- og avgiftspolitikk,konsesjoner eller kjøp av tjenester.Den statlige eierskapsutøvelsen vil bli videreutvikletog ytterligere profesjonalisert. Det vilmedføre en styrking av eierskapsforvaltningensamt et forsterket samarbeid mellom eiermiljøene

36 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapi de ulike departementene. Et ledd i dette vil væreå styrke Nærings- og handelsdepartementets rollesom et kompetanse- og ressursmiljø for den statligeeierskapsutøvelsen.5.2 Hvorfor staten bør eie – mål medstatens eierskap5.2.1 Overordnede begrunnelser for statligeierskapRegjeringen mener det er riktig og viktig at statenbidrar til næringsutvikling i Norge gjennom enbetydelig og aktiv eierposisjon i norsk næringsliv.Et statlig eierskap innebærer en forutsigbarhet ogmulighet for satsing på langsiktig industriell utviklingog verdiskaping. Statlig eierskap betyr ogsåmye for et sterkt norsk eierskap. Ofte vil de enesteeiermiljøene som er store nok til å overta statenseierandel være utenlandske. En privatisering avdet statlige eierskapet vil derfor i mange tilfellerogså bety at eierskapet flagges ut av Norge.Regjeringen legger vekt på at det skal væreklarhet om hvorfor staten er eier i ulike selskaper.Dette tydeliggjør statens ambisjoner med eierskapetog gjør det lettere for selskapene å forholdeseg til statens interesser som aksjonær. Samtidiggjør klarhet om statens mål det enklere å kommuniserestatens forventninger til selskapene og åfølge opp disse i eierskapsforvaltningen.Som den historiske gjennomgangen i kapittel2.1.2 viser er det ulike begrunnelser som liggerbak utviklingen av det statlige eierskapet og statensdirekte eierportefølje slik den er i dag. Gjennomgangenviser også at staten over tid har værtvillig til å endre sitt eierskap, når andre virkemidlerpå en bedre måte har kunnet bidra til å nå statensmålsettinger bak eierskapet.Regjeringen vil peke på noen overordnedehovedbegrunnelser for at staten skal være enbetydelig direkte eier i selskaper, i tillegg til denlangsiktige verdiskapingen.Nasjonal forankring av viktige selskaper ognøkkelkompetanseRegjeringen vil føre en næringspolitikk som leggertil rette for et nyskapende, kunnskapsbasertog bærekraftig næringsliv i hele landet. Statligeierskap skal spille en viktig rolle og være et positivtbidrag i utviklingen av det samlede norskenæringslivet. Regjeringen vil derfor gjennom detstatlige eierskapet bidra til at norske bedrifter,teknologi, og virksomheter beholdes og videreutviklesi Norge. For å kunne lykkes med dette erdet nødvendig at selskaper som representererbransjer og nøkkelkompetanse som er av nasjonalbetydning, opprettholder sin forankring i Norgeog sitt tyngdepunkt i Norge.Med en eierandel på minst en tredel kan statensom eier sikre at et selskap beholder sitthovedkontor, og dermed viktige hovedkontorfunksjoner,i Norge. Regjeringen mener at statligeierskap på denne måten bidrar til et større innslagav langsiktighet og nasjonal forankring aveierskapet i noen av de store norske industrikonsernene.Beslutninger med konsekvenser for selskapetsforretningsmessige utvikling fattes som regelved hovedkontoret og i selskapets styre ogbedriftsforsamling. Nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonerer derfor et viktig spørsmålbåde i Norge og i mange andre land. Norsk hovedkontori selskaper av strategisk betydning kanbidra til å sikre og utvikle spesialisert industriell,teknologisk og finansiell kompetanse. Hovedkontoreter også en arena for å utvikle og trene lederesom senere går ut i øvrige deler av norsk næringsliv.Regjeringen mener at samspillet mellomhovedkontormiljø og ulike nasjonale institusjonerhar betydning for næringslivsutviklingen innenforenkelte sektorer i Norge og bidrar til å styrkeregionale næringsmiljøer.Kontroll med og avkastningen av felles naturressurserPå enkelte områder er andre offentlige virkemidlerikke tilstrekkelig for å sikre råderetten over oginntektene fra landets store naturressurser, spesieltinnenfor energi. Regjeringen mener det i dissetilfellene er nødvendig med statlig eierskap. StatoilASA, Petoro AS, Statkraft SF og Statskog SF ereksempler på at statlig eierskap benyttes som virkemidlerved utnyttelsen av naturressursene tilfellesskapets beste.Målet om at inntektene fra naturressurseneskal komme hele befolkningen til gode ivaretasbl.a. gjennom skattesystemet. Statens eierskap ienergiselskapene er likevel viktig i regjeringenspolitikk for at inntektene fra naturressursene skalkomme fellesskapet til gode i størst mulig grad. Itillegg gir statlig eierskap i denne typen selskapergod mulighet for kontroll av rammene for selskapenesvirksomhet gjennom fastsettelse av formålsparagrafog andre vedtekter.

2010–2011 Meld. St. 13 37Aktivt eierskapBoks 5.1 Kongsberg Gruppen – Eksempel på et teknologimiljø med nasjonalforankring og statlig eierskapKongsberg Gruppen ASAKongsberg Gruppen ASA er et internasjonalt,kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiskesystemer og løsninger til kunder iolje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar ogromfart. Kongsbergkonsernet har tre hovedforretningsområder:Kongsberg Maritime, KongsbergDefence Systems og Kongsberg ProtechSystems. Kongsberg Oil & Gas Technologies eret satsingsområde som rapporterer under annenvirksomhet. De viktigste kompetanseområdeneer signalbehandling, kybernetikk, programvareutviklingog systemintegrering.Selskapet er notert på Oslo Børs, med statensom største eier med en eierandel på 50 pst. Privateaksjonærer og institusjonelle investorereier resten av aksjene. I 2010 hadde selskapetdriftsinntekter på 15,5 mrd. kroner og 5 681medarbeidere i mer enn 25 land. Markederutenfor Norge utgjør en stadig større del av inntektene,nå med en andel på over 80 pst. av totalomsetningen.Av de ansatte arbeider ca. 70 pst. iNorge, og hovedkontoret er lokalisert på Kongsberg.Kongsberg Gruppen har industritradisjonersom strekker seg 200 år tilbake i tid. Konsernetlegger vekt på teknologisk nyvinning, langsiktighet,kunnskap og forskning som grunnlag for åutvikle, bygge og levere avanserte produktersom i mange tilfeller er ledende globalt. Dettegjøres i et integrert samarbeid med kunder ogledende forskningsmiljøer. Mye av selskapetskompetanse, inkludert forsknings- og utviklingsmiljøene,har tradisjonelt hatt tilknytning til selskapetshovedkontor. Strategisk viktige beslutninger,herunder om samfunnsansvar på konsernnivå,vil alltid håndteres av selskapets styrendeorganer, som normalt har tilknytning tilhovedkontoret.Kongsberg Gruppen er en hjørnesteinsbedrifti Kongsberg-regionen og bygger på en langtradisjon for gode ordninger og organisering iarbeidslivet. Dette kjennetegner ofte virksomhetermed høy konsentrasjon av fagarbeidere, noesom forsterkes med et tyngre innslag av høytutdannede ansatte. Kongsberg har i dag etsterkt industrimiljø som består av mange kunnskapsbedrifter,som Kongsberg Gruppen, FMCTechnologies, Kongsberg Automotive, VolvoAero Norge, Dresser Rand, Esko Artwork ogKongsberg Devotek. Flere er globalt ledende påundervannsteknologi, offshore, maritim, bil, fly,forsvar og romfart. Mange av bedriftene harsprunget ut av tidligere sivile divisjoner vedKongsberg Våpenfabrikk AS. Flere av bedrifteneer lokalisert i Kongsberg Teknologipark somhuser selskaper som opererer internasjonalt ogutvikler høyteknologiske løsninger i verdensklasse.Selskapene i næringsparken sysselsetter5 500 personer hvorav 70 pst. har høgskoleog universitetsutdanning. De 40 selskapene iparken omsetter årlig for rundt 30 mrd. kroner.Figur 5.1Foto: Kongsberg Gruppen ASAKilde: Nærings- og handelsdepartementet og Kongsberg Gruppen ASASektorpolitiske hensynRegjeringen mener at enkelte oppgaver er sågrunnleggende viktige å ivareta at disse bør utføresav offentlige organer eller selskaper som ikkestyres av kommersielle interesser. Dette omfatterblant annet sektorpolitiske oppgaver knyttet tilhelsesektoren, samferdselssektoren og annensamfunnskritisk infrastruktur. Eksempelvis harAS Vinmonopolet en viktig rolle i gjennomføringenav en ansvarlig alkoholpolitikk.Som beskrevet i kapittel 3 om statens ulike roller,påhviler det staten som politikkutformer ogmyndighetsutøver et særskilt ansvar for å ivareta

38 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapBoks 5.2 Eksempel på selskap med sektorpolitiske mål – Avinor ASAvinor ASAvinor ble dannet i 2003 gjennom en omdanningav forvaltningsbedriften Luftfartsverket til etstatsaksjeselskap. Avinor er klassifisert som etkategori 4-selskap, dvs. et selskap der formåletmed det statlige eierskapet er å oppnå sektorpolitiskemålsetninger. I tråd med de sektorpolitiskemålsetningene ligger forvaltningen av eierskapeti Samferdselsdepartementet.Samfunnsoppdraget til Avinor er å tilby etlandsomfattende nett av lufthavner til den sivileluftfarten og en landsdekkende flysikringstjenestetil den sivile og militære luftfarten. Selskapethar ansvaret for 46 lufthavner i hele landet.Bare fire av lufthavnene går jevnlig med overskudd.Det er et mål at virksomheten i Avinorskal være selvfinansierende. Det skjer derfor enrelativt omfattende samfinansiering i Avinorgjennom overføringer fra de bedriftsøkonomisklønnsomme lufthavnene til de bedriftsøkonomiskulønnsomme.Omtrent halvparten av inntektene i Avinorstammer fra betaling for tjenester Avinor yter tilflyselskapene. Avgiftene blir fastsatt av Samferdselsdepartementeti egenskap av myndighet forluftfarten. Resten av inntektene i Avinor kommerfra kommersiell virksomhet i tilknytning tillufthavnene (parkeringsvirksomhet, hotellvirksomhet,utleie av arealer og avgiftsfritt salg).Som eier pålegger Samferdselsdepartementetvidere Avinor en rekke såkalte samfunnspålagteoppgaver. Dette omfatter statistikkproduksjon,planlegging og utredning, bl.a. i forbindelsemed arbeidet med Nasjonal transportplan.Avinor har videre et ansvar for å holde lufthavneneåpne for ambulanseflyginger utenfor denordinære åpningstiden. Avinor skal ellers leggeforholdene til rette for personer med redusertfunksjonsevne, arbeide for at tilbringertransportenkan skje med kollektive transportmidler,medvirke i det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhetog beredskap, samt bistå redningstjenesten.I likhet med de andre selskapene med statligeierandel skal Avinor være ledende i arbeidetmed samfunnsansvar.Figur 5.2Foto: Gaute Bruvik/AvinorKilde: Samferdselsdepartementetgod nasjonal infrastruktur, herunder hovedveier,jernbane, flyplasser, strømnett og nett for leveranseav elektroniske kommunikasjonstjenester(ekomtjenester) mv. For ekomtjenster er detteeksplisitt uttrykt i ekomloven, hvis formål er åsikre brukerne i hele landet gode, rimelige ogfremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenestergjennom effektiv bruk av samfunnets ressurserved å legge til rette for bærekraftig konkurransesamt stimulere til næringsutvikling og innovasjon.Selv om statlige selskaper med sektorpolitiskemål ikke skal styres av kommersielle interesser erdet viktig at virksomhetene drives effektivt.Produksjon ved markedssvikt og forvaltning avmonopolerFor et samfunn er det enkelte varer og tjenestersom best produseres på en annen måte enn i etmarked med fri konkurranse. Dette kan foreksempel være tilfellet ved produksjon av fellesgodereller produksjon på områder hvor det er naturligemonopoler. Denne begrunnelsen for statligeierskap må sees i sammenheng med ønsket om åivareta sektorpolitiske hensyn, jf. omtale over, og ihvert enkelt tilfelle bør det vurderes hvorvidt statligeierskap gjennom en selskapsform er det mest

2010–2011 Meld. St. 13 39Aktivt eierskaphensiktmessige virkemiddelet, målt mot andrevirkemidler og endringer i markedsforholdene.Staten har således skilt ut statlige virksomheterfor å etablere markedsplasser for virksomhetsom tidligere er drevet som statlig monopol, dermarkedet ikke fungerer eller der markedet pregesav ufullkommen konkurranse. Slike selskaper vilnormalt drives på forretningsmessige vilkår og haet sterkt fokus på å oppnå god konkurranseevne.Omgjøringen av den statlige etaten Televerket tilTelenor i 1994 er et eksempel på det å etablerebåde et selskap og en markedsplass, i dette tilfellefor teletjenester.5.2.2 Målene med eierskapet i det enkelteselskap – kategorisering av selskapenei det direkte eierskapetMed bakgrunn i de overordnede begrunnelsenefor det direkte statlige eierskapet, jf. omtale ikapittel 5.2.1, og et ønske om å tydeliggjøre eierskapet,klargjorde regjeringen målene med detstatlige eierskapet eksplisitt for første gang iSt.meld. nr. 13 (2006– 2007) Et aktivt og langsiktigeierskap. Selskapene ble delt inn i fire kategorierut fra statens mål med eierskapet i det enkelte selskap.Regjeringen mener at det har vært nyttig åsynliggjøre at staten har forskjellige mål med eierskapetpå denne måten og vil videreføre dennepraksisen.Statens særlige mål med eierskapet i detenkelte selskap fremgår av selskapsomtalen ikapittel 6. Disse målene vil også være relevantefaktorer dersom regjeringen på et senere tidspunktvurderer størrelsen på statens eierandel iselskapet.Regjeringen har valgt å endre kategoriplasseringav to selskaper. Dette gjelder Cermaq ASA(fra kategori 2 til 1) og Veterinærmedisinsk OppdragssenterAS (fra kategori 3 til 1). Norsk EiendomsinformasjonAS skal videreføres i kategori 4,men vil bli flyttet til kategori 1 når overgangsordningenfor å sikre drift, vedlikehold og systemutviklingav grunnboken blir avviklet.De fire kategoriene som ligger til grunn forstatens eierengasjement i de ulike virksomheteneer:1. Selskaper med forretningsmessige mål2. Selskaper med forretningsmessige mål ognasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.3. Selskaper med forretningsmessige mål ogandre spesifikt definerte mål4. Selskaper med sektorpolitiske målLangsiktig eierskap i det norske kapitalmarkedetRegjeringen mener at staten, som en langsiktig ogkapitalsterk eier, gir et viktig bidrag til å styrkelangsiktig eierskap i det norske kapitalmarkedet.Staten kan sammen med andre langsiktige investorer,bidra til stabilitet i eierskapet og stimuleretil industriell utvikling av norske selskaper og oppbyggingav norsk kompetanse over tid. Staten eropptatt av den økonomiske utviklingen i selskapeneog krav til denne på kort sikt, men staten harsom eier et langsiktig perspektiv på sitt eierskapsom vektlegger en god utvikling av selskapeneover tid.Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige målFor selskapene i denne kategorien er målet meddet statlige eierskapet bedriftsøkonomisk lønnsomhet,høy verdiskaping og størst mulig avkastningover tid. Dette innebærer blant annet at selskapeneikke gis pålegg som svekker selskapeneslangsiktige verdiskaping og konkurransekraft.For enkelte av selskapene i kategori 1 kan detvære aktuelt med endringer i statens eierandeldersom det kan bidra til at selskapet får en bedreindustriell og kommersiell utvikling og at statensverdier ivaretas på en god måte. I relevante tilfellerkan mulige tiltak bestå i statlig nedsalg, støttetil industrielle løsninger eller andre grep sominnebærer at staten går ned i eierandel eller selgerseg ut av et selskap. Det kan også være situasjonersom tilsier at statens eierandel bør økeseller at staten bør bidra med kapital ved oppkjøpeller fusjoner slik at statens eierandel opprettholdes.Kategori 2 – Selskaper med forretningsmessige mål ognasjonal forankring av hovedkontorfunksjonerStatens eierskap i denne selskapskategorien erforretningsmessig motivert, men med den tilleggsdimensjonat det sikrer en norsk forankringav selskapets hovedkontor og tilhørende hovedkontorfunksjonersom for eksempel forskning,innovasjon og teknologiutvikling. Regjeringen eropptatt av at nasjonal forankring av hovedkontorfunksjonerbidrar til å sikre og utvikle spesialisertindustriell, teknologisk og finansiell kompetanse,og er også en viktig arena for å utvikle og treneledere, som senere går ut i øvrige deler av norsknæringsliv. Regjeringen mener at samspillet mellomhovedkontormiljø og ulike nasjonale institusjonerhar betydning for næringslivsutviklingeninnenfor enkelte sektorer i Norge. Hovedkontorog medfølgende sentral beslutningsmyndighet i

40 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapNorge bidrar til at selskapene utnytter produksjons-og investeringsmulighetene i Norge med depositive effekter det har for næringsutvikling ogFoU-virksomhet. Det gir nær kontakt til samarbeidspartnerei det øvrige næringslivet, til forsknings-og utdanningsinstitusjoner, og gir selskapenemulighet til nær dialog med offentlige myndigheter.Gjennom etterspørsel etter tjenester og kompetansekan hovedkontorer ha betydningsfulleindirekte verdiskapingseffekter. Tilstedeværelseav flere hovedkontorer kan bidra til utvikling avulike typer spesialisert tjenestevirksomhet.Det legges til grunn at selskapene skal utvikleseg på fullt ut forretningsmessig grunnlag, gitt enforankring av hovedkontoret i Norge. Selskapeneskjøp og salg eller opprettelse og nedleggelse avvirksomheter innenlands og utenlands forutsettessåledes gjort på forretningsmessig basis. Dette erogså saker som naturlig hører hjemme under selskapetsledelse i henhold til selskapslovgivningen.Operasjonalisering av eierstyring og selskapsledelsefor disse selskapene vil være den sammesom i kategori 1. Det er kun lagt til en tilleggsdimensjonom at selskapene skal ha hovedkontorfunksjoneri Norge. Dette sikres ved en eierandelpå over en tredel.Statens eierandeler i selskapene i kategori 2skal ligge fast, med mindre det i spesielle situasjonervurderes som hensiktsmessig å endre på eierandelen.Eksempler på slike situasjoner kan væreen fusjon eller en emisjon for å muliggjøre internasjonalvekst gjennom eksempelvis oppkjøp i utlandet.Kategori 3 – Selskaper med forretningsmessige mål ogandre spesifikt definerte målIvaretakelsen av spesifikt definerte mål gjennomeierskap til selskaper er over tid i økende gradblitt overtatt av alminnelige reguleringsinstrumentersom lover og forskrifter, konsesjonsreglerog gjennom forretningsmessige, statlige kjøp fraselskapene. Kjennetegnet ved kategori 3 er imidlertidat det foreligger mål ut over bedriftsøkonomisklønnsomhet som skal ivaretas gjennom eier-Figur 5.3 Rockheim er nasjonalmuseet for pop og rock i Norge lokalisert i Trondheim. Bygget eies avEntra Eiendom AS som er heleid av staten. Selskapet er kategorisert under kategori 1.Foto: Rockheim/Geir Mogen

2010–2011 Meld. St. 13 41Aktivt eierskapFigur 5.4 Statoil ASA er kategorisert under kategori 2. Bildet er fra helikopterdekket på Kvitebjørn.Foto: Kjetil Alsvik/Statoilskapet i et selskap. For enkelte selskaper kan situasjonenvære nokså lik kategori 2, i den forstandat det ikke er behov for særskilt oppfølging i eierskapsforvaltningenfor å realisere spesifikt definertemål. Målene realiseres ved at selskapet driversin virksomhet på forretningsmessig basisinnenfor den aktuelle sektor. Dette gjelder foreksempel der målet med eierskapet er å sikrekontroll med at det fortsatt foregår produksjon avvarer og tjenester av betydning for nasjonal sikkerheteller for å ivareta nasjonal suverenitet. Detsamme gjelder der målet med statlig eierskap er åsikre nasjonalt eierskap til naturressurser ogønsker om å korrigere svikt i kapitalmarkedeneved å bidra til konkurranse, kapital m.m.Selskapene i kategori 3 skal normalt ikkeskille seg fra de forretningsmessige selskapene ikategori 1 og 2 med hensyn til utøvelse av godeierstyring og selskapsledelse.Statens eierandeler i selskapene i kategori 3skal normalt ligge fast. Det kan likevel i spesiellesituasjoner vurderes som hensiktsmessig å endreeierandelen. Slike situasjoner kan for eksempelvære dersom målene på et område oppnås mereffektivt ved at regulatoriske tiltak erstatter eierskapsom virkemiddel.

42 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap5.3 Hva staten bør eieFigur 5.5 Posten Norge AS er kategorisert underkategori 3. Bildet viser postomdeling.Foto: Stine GabrielsenKategori 4 – Selskaper med sektorpolitiske målStatens eierskap i selskapene i denne kategorienhar hovedsakelig sektorpolitiske formål. Kvalitativeeller kvantitative mål for slike selskaper børtilpasses formålet med eierskapet i det enkelte selskap.Dette krever avveininger og vurderingersom må gjøres av de ansvarlige politiske myndigheter.Målene bør oppnås på en effektiv måte.Som eier vil staten fokusere på at de sektorpolitiskemålene nås mest mulig effektivt og medkostnadsdekning, og der det er mulig med eteventuelt regnskapsmessig overskudd.Statens eierandeler i selskapene i kategori 4skal ligge fast, med mindre det i helt spesielle situasjonervurderes som hensiktsmessig å endre påeierandelen. I praksis vil slike situasjoner oppståsvært sjelden.Det er som beskrevet over ulike grunner til at statener eier i viktige norske selskap. Regjeringenmener det er riktig at staten fortsatt skal eie i defleste selskapene staten eier i dag. Regjeringenmener også at det totale omfanget av statens eierskapskal være på om lag samme nivå som i dag.Innenfor denne rammen er det ikke nødvendigvishensiktsmessig at staten skal ha uendrede eierandeleri hvert enkelt selskap i all fremtid. Det måmed jevne mellomrom gjøres vurderinger av ombegrunnelsen for statlig eierskap fortsatt er tilstede. Samtidig må det vurderes om økt statligeierskap eller tilførsel av statlig kapital kan værehensiktsmessig i noen tilfeller.5.3.1 Relevante endringer i næringslivetRaske globale endringer når det gjelder teknologiog innovasjon og et økt globalt handelsmønstergjør det krevende for selskaper å opprettholdesine strategiske posisjoner over tid. Selskapenemå ha vilje og evne til å endre seg for å kunne opprettholdeeller styrke sin verdiskaping. Som drøftetmer inngående i kapittel 2.2.3, er en sterk posisjoni dag i stadig mindre grad en garanti for ensterk posisjon i fremtiden. Nedbygging av handelshindringergir mer konkurranse over landegrensenei mange bransjer. Dette berører naturligvisde selskapene som opererer globalt og harstor grad av internasjonal virksomhet. Men ogsåbedrifter som produserer for hjemmemarkedet ogsom tradisjonelt har vært beskyttet, møter i størregrad økt konkurranse.Høyere endringstakt i næringslivet vil kreve atselskaper i sterkere grad enn før forholder seg tilraske og omfattende omstillinger. Slike omstillingerkrever medvirkning fra eierne, for eksempelgjennom tilførsel av kapital, ved oppkjøp, fusjonerog salg m.m. Regjeringen legger vekt på at statensom eier evner å opptre slik at selskapene kanutnytte sine utviklings- og forretningsmuligheter,samtidig som statens aksjonærverdier ivaretas påen forsvarlig måte. Dette betyr at staten må kunneta stilling til forslag som fremmes av selskapene,og at vedtak kan fattes raskt nok til at selskapenekan realisere aktuelle tiltak gitt at Stortinget girsin tilslutning.Figur 5.6 Kings Bay AS er kategorisert under kategori4. Bildet viser Ny-Ålesund på Spitsbergen derselskapet er lokalisert.Foto: Aina Holst5.3.2 Regjeringens erfaringer og praksisRegjeringen slo i St.meld. nr. 13 (2006– 2007) fastat ‹‹Staten skal med sitt eierskap bidra til selskapeneslangsiktige vekst og industrielle utvikling››.

2010–2011 Meld. St. 13 43Aktivt eierskapEndringer i eierstruktur og finansiering er ennaturlig del av et selskaps utvikling. Basert pådette har regjeringen valgt å støtte opp om ogdelta i en rekke transaksjoner de seneste år.Eksemplene nedenfor illustrerer situasjoner derstaten har valgt å bidra til utviklingen:– For å styrke finansieringen av et selskap, kandet være hensiktsmessig å skyte inn ny egenkapital(for eksempel SAS i 2009 og 2010, DnBNOR i 2009 og Statkraft i 2010). Hvis statenikke deltar i kapitalutvidelser i selskapene, vilstatens eierandel kunne bli redusert eller selskapetikke få anledning til å utvikle seg i trådmed sitt potensial.– I forbindelse med sammenslåing med andreselskaper, kan hele eller deler av oppgjøret skjei aksjer. I så fall vil eksisterende eiere få redusertsin eierandel (for eksempel ved NorskHydros kjøp av aluminiumsvirksomheten tilbrasilianske Vale i 2010/2011). Redusert eierandelkan avhjelpes ved at staten kan øke sineierandel igjen i etterkant. Grensene for at tilbudspliktutløses legger visse begrensningerpå mulighetene. Staten kan ikke kjøpe seg oppover slike grenser uten å måtte gi forpliktendetilbud om å kjøpe alle aksjene.– Bruk av enkelte typer finansielle instrumenter,bl.a. konvertible lån, kan innebære fremtidigutstedelse av nye aksjer med mulighet for tilsvarendeutvanning (for eksempel SAS i 2010).– Mindre endringer i eierandel kan komme gjennomutstedelse av nye aksjer i forbindelse medaksjeprogrammer for ledelse og ansatte. Oftegjennomføres imidlertid slike programmergjennom tilsvarende kjøp av aksjer i markedet,slik at aksjonærer som ikke selger aksjer til selskapettil et slikt formål ikke blir vannet ut.– Det kan være hensiktsmessig at staten på egetinitiativ kjøper eller selger aksjer i selskaper.Eksempelvis kan det være riktig at et selskap ien viss fase får private eiere med bransjekompetanseog industrielle ambisjoner (for eksempelBaneTele, 2008) eller at et selskap børsnoteresfor bl.a. å forbedre tilgangen til kapital(for eksempel Telenor, 2000).Staten har siden 2006 investert om lag 58 mrd.kroner, fratrukket inntekter fra salg av aksjer, forå opprettholde eller øke statens direkte eierskap.De øvrige transaksjonene er alle omtalt i kapittel 2og illustrerer hvordan regjeringen aktivt harbidratt til selskapenes industrielle utvikling i enrekke tilfeller.Tabell 5.1 Statens kapitalinnskudd og kjøp ogsalg av aksjer 2006 – 2011 1 . Mill. kroner.2011Norfund 1 0102010Statkraft SF 14 000SAS AB 583Norsk Hydro ASA 4 350Statskog SF 1 225Norfund 6292009DnB NOR ASA 4 763Argentum Fondsinvesteringer AS 2 000SAS AB 710BaneTele AS –715Statoil ASA 2 162Kommunalbanken AS 531Norfund 5852008Statoil ASA 17 137Investinor AS 2 200Kommunalbanken AS 373Eksportfinans ASA 180Norfund 4852007Gassnova SF 10SIVA SF 50Kommunalbanken AS 59Aker Holding AS 4 927Norfund 4852006Statkonsult AS 20Nammo AS 62Norfund 495Totalt investert (– salg) 58 3161Tabellen inkluderer ikke statens proveny for sletting avaksjer i forbindelse med tilbakekjøpsprogrammer i børsnoterteselskaper.

44 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap5.3.3 Behov for fleksibilitet i eksisterendeselskapsporteføljeRegjeringen mener at det er et økende behov forstaten som eier å kunne utøve fleksibilitet i eierskapet,ikke for å redusere det samlede statligeeierskapet, men for å kunne møte endringer ogsituasjoner som krever handling. Et godt eksempelpå dette er Norsk Hydros kjøp av aluminiumsvirksomhetentil Vale S.A. Statens totale eierskapøkte, selv om statens eierandel i Hydro gikk ned.Regjeringen mener at det samlede omfanget avstatens eierskap i fremtiden skal ligge på om lagsamme nivå som i dag.Regjeringen mener det kun er aktuelt med øktfleksibilitet i denne forstand i selskap med forretningsmessigemål. Regjeringen vil ikke gå inn forendringer i sitt eierskap i selskaper med sektorpolitiskemål. Disse selskapene skal fortsatt væreheleide. Regjeringen vil videre opprettholde eierandelenei viktige selskaper som bl.a. TelenorASA, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA og StatoilASA, samt videreføre at Statkraft SF, Statnett SFog Statskog SF skal være heleid av staten. Samtidigfremmer regjeringen forslag om at Næringsoghandelsdepartementet får fullmakt til å delta ieventuelle egenkapitalutvidelser dersom dette blirforeslått i Yara International ASA og KongsbergGruppen ASA for å kunne opprettholde statenseierandeler.Regjeringen foreslår at den statlige eierandeleni enkelte selskaper med forretningsmessigemål kan reduseres dersom dette er fornuftig for åfremme en god industriell utvikling for selskapetog begrunnelsen for statlig eierskap ikke lengerer tilstede. Samtidig foreslår regjeringen å øke statenskapitaltilførsel til næringsvirksomhet påandre områder. Regjeringen har særlig vurdertbehovet for fullmakter til å opprettholde statenseierandeler i enkelte selskaper i forbindelse medeventuelle egenkapitalutvidelser i disse.Om emisjonerSelskaper henter ofte inn kapital ved å gjennomføreen aksjekapitalutvidelse (heretter kalt emisjon).Det finnes ulike typer emisjoner, slik som(1) rettet emisjon – mot et definert utvalg/gruppeav investorer, (2) offentlig emisjon – mot alle, (3)fortrinnsrettsemisjon – mot eksisterende aksjonærer,og (4) ansatteemisjon – mot selskapetsegne ansatte. Et selskap må ha tillatelse fra generalforsamlingenfor å gjennomføre en emisjon.Den mest benyttede emisjonsformen er en rettetemisjon. Bakgrunnen for dette er at en slikemisjon ofte kan gjennomføres raskt, og ofteinnenfor en allerede gitt fullmakt til styret. Dersomstyret ikke har egen fullmakt, må dette foreleggesgeneralforsamlingen. En rettet emisjon erhensiktsmessig der det er nødvendig med rask tilgangtil kapital i forbindelse med strategisketransaksjoner. Siden det ikke er krav til utarbeidelseav prospekt kan en slik emisjon gjennomføresraskere enn emisjoner rettet mot aksjonæreneeller mot allmennheten.Vurdering av fullmakter til styrene i statlig eidebedrifterAksjonærer i mange private og børsnoterte selskaperhar gitt styrene fullmakter til å utstedeaksjer ut over den mindre adgang som ofte har liggeti aksjeprogrammer for selskapets ansatte.Både staten og flere andre, særlig institusjonelle,investorer har imidlertid vært forsiktige med å gistyrene fullmakter til å utstede aksjer uten vedtaki generalforsamling og uten at fullmakten er knyttettil et bestemt formål. Regjeringen legger ikkeopp til en endring av statens politikk på detteområdet og vil ikke stemme for forslag på generalforsamlingeni statlig eide selskap som gir styrenefullmakt til kapitalendringer som tradisjonelttilhører generalforsamlingen.Regjeringen vil imidlertid fortsatt kunne støtteat staten medvirker til tilbakekjøpsprogrammer(at selskapet kjøper tilbake aksjer i markedet, forså å slette disse, som et supplement til utbytte)under forutsetning av at statens eierandel i selskapetikke endres som følge av tilbakekjøp.Vurdering av beslutningsfullmakter til regjeringenEtter Grunnloven § 19 er det Kongen (regjeringen)som forvalter statens eiendom (herunderaksjer), jf. kapittel 3.2.2. Det faller imidlertid ikkeinn under statsrådens myndighet etter § 19 åkunne kjøpe eller selge aksjer i selskaper medstatlig eierandel. Dette må ha sitt grunnlag i særskiltfullmakt fra Stortinget. Stortinget har selvved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972– 1973)i Innst. S. nr. 277 (1976– 1977) lagt til grunn atStortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelderbeslutninger som i vesentlig grad vil endrestatens engasjement i selskaper hvor staten ereneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisenbeskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976– 1977) også gjelderfor deleide selskaper.Regjeringen foreslo for Stortinget i forbindelsemed St.meld. nr. 13 (2006– 2007) å trekke tilbakede ubenyttede fullmaktene til salg av aksjer som lå

2010–2011 Meld. St. 13 45Aktivt eierskaphos regjeringen fra tidligere stortingsperioder. Idag må regjeringen fremme aktuelle, konkreteforslag om transaksjoner for Stortinget som egnesaker.I kraft av heleierskap eller dominerende eierandelerhar staten avgjørende innflytelse på valgav styre, større investeringer, oppkjøp/fusjonereller restrukturering, innskudd av ny kapital,utbyttepolitikk og kapitalstruktur. Staten børgenerelt bidra til en effektiv kapitalstruktur slik atselskapet får muligheter til å realisere god industriellutvikling eller effektiv drift. Samtidig bør selskapeneikke være overkapitaliserte. Det kan ledetil mindre effektiv drift, overinvestering og svakavkastning på kapitalen. Fusjoner og fisjoner samtandre strukturelle grep i de kommersielle selskapenebør vurderes med utgangspunkt i forretningsmessigemål og vurderinger. Det tilsier ateierne deltar i avgjørelser om investeringer ellertransaksjoner som er betydelige i forhold til selskapetsvirksomhet. Dynamikken i næringslivettilsier at beslutninger om kapitaltilførsel eller endringeri eierandeler må fattes med et visst tempo.Finanskrisen har vist at selskaper i gitte situasjonermå kunne agere meget raskt på kapitalsidenfor å sikre aksjonærverdier eller utnytte industriellemuligheter.Regjeringen mener at staten som eier børlegge til rette for en rask og mest mulig effektivbehandling av eiersaker. Det er imidlertid etterregjeringens syn ikke nødvendig å gå bort fraprinsippet om at større aksjonærsaker skal underleggesbehandling på generalforsamlinger, ellerendre den etablerte fullmaktsstrukturen mellomregjering og Storting i eierskapssaker. Innenforde rammene er det imidlertid regjeringens syn atden i tillegg til fullmakter om å medvirke i industrielleomstruktureringer i enkelte selskaper ogsåkan få fullmakt fra Stortinget til å delta ved emisjonerpå visse vilkår. Regjeringen fremmer samtidigmed denne stortingsmeldingen en proposisjon forStortinget der den foreslår at Nærings- og handelsdepartementetut inneværende stortingsperiodegis fullmakt fra Stortinget til å delta i eventuelleegenkapitalutvidelser i Yara International ASAog Kongsberg Gruppen ASA innenfor gittebegrensede rammer for å kunne opprettholde statenseierandeler.5.3.4 Endring i statens eierandelerProfesjonelt eierskap handler ikke bare om å stilleforventninger til selskapets strategiske utvikling,kapitalisering og samfunnsansvar, men også om åha en løpende vurdering av hva staten skal eie ogikke eie. Enkelte selskaper hvor staten er eier, kanstå i situasjoner hvor eiere med en annen industriellog kommersiell bakgrunn bedre enn statenkan bidra til at selskapene utvikler seg. Regjeringenmener at det vil være hensiktsmessig å be omfullmakter fra Stortinget til å endre statene eierskapi utvalgte selskaper. Regjeringen fremmerderfor samtidig med denne meldingen en egenproposisjon der den ber om slike fullmakter forsalg av aksjer i SAS AB og Secora AS. Regjeringenvil komme tilbake til nedsalg/børsnotering avEntra Eiendom AS etter at eiendommene er gjennomgått.SAS ABSAS er kategorisert som et selskap der staten kunhar forretningsmessige mål.Selskapet har også en viktig rolle i norsk samferdsel,og leverer gjennom samspillet mellomSAS og Widerøe et sømløst rutetilbud innenriks iNorge og mellom Norge og utlandet. De samferdselspolitiskekonsekvensene var med i regjeringensvurdering i forbindelse med kapitalutvidelsenei SAS AB i 2009 og 2010.SAS står fortsatt overfor en rekke utfordringersom selskapet trolig best kan møte med en industriellpartner på eiersiden. Den største utfordringener økende konkurranse, men selskapet harogså mindre andel i det interkontinentale flymarkedetenn det som er ønskelig fra et forretningsmessigståsted. Den økende konkurransen kantvinge frem en konsolidering i bransjen. Det er idenne sammenheng viktig å aktivt søke en godindustriell løsning for SAS, hvor hensynet til verdienei selskapet, arbeidsplasser og flytilbudet iNorge vil være viktige vurderinger. Regjeringenmener at staten i denne situasjonen bør være åpenfor å selge aksjene i SAS AB til en industriell aktørsom har et langsiktig perspektiv på sin investeringog som kan videreutvikle selskapet på en godmåte. Regjeringen forutsetter at et salg av SASskjer i dialog med våre nordiske partnere i trådmed tradisjonen for nordisk samarbeid når detgjelder eierskapet i SAS. Regjeringen vil i densammenheng også vurdere hvordan nødvendigesamferdselspolitiske interesser skal sikres.Secora ASSecora AS er et maritimt entreprenørselskap, etablerti 2005 ved utskillelse av produksjonsenhetentil Kystverket. Secora har ca. 115 ansatte og enårlig omsetning på i overkant av 200 mill. kroner.

46 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapFigur 5.7 SAS AB – Bildet viser ansatt i bakketjenesten.Foto: SAS GroupSelskapet er kategorisert som et selskap der statenkun har forretningsmessige mål.Selskapet opererer i et marked som fullt ut erkonkurranseutsatt og selskapet har ikke en størrelseeller karakter som tilsier at det er av strategisknasjonal betydning. Secora har i dag en betydeligmarkedsandel i Norge og spisskompetanseknyttet til maritim entreprenørvirksomhet påhard bunn. Secora står imidlertid overfor noenutfordringer med å få til tilstrekkelig lønnsomdrift over tid. Selskapets industrielle og kompetansemessigeutgangspunkt er etter regjeringensvurdering for begrenset til å ekspandere vesentligpå egen hånd. Det kan være behov for sterkereindustrielle eiere for å utnytte selskapets vekstmuligheterog realisere det potensialet som er iSecora i dag. Det kan være hensiktsmessig at selskapetbringes inn i et større miljø som kan bidratil en bedre utvikling enn med staten som eier.Regjeringen har derfor i egen proposisjon bedtStortinget om fullmakt til å finne en god og bærekraftigeløsning for Secora AS gjennom fusjoneller salg av statens aksjer. Ved vurderinger avmuligheter vil regjeringen legge vekt på selskapetstilknytning til Nord-Norge.Entra Eiendom ASEntra Eiendom ble etablert i 2000 ved Stortingetsvedtak om utskillelse av de mest konkurranseutsattebyggene i eiendomsporteføljen til Statsbygg.Selskapet har ca. 170 ansatte, og den regnskapsmessigeegenkapitalen er 7,0 mrd. kroner. Selskapeter kategorisert som et selskap der staten kunhar forretningsmessige mål.Entra opererer i en bransje med full konkurranse.Det er selskapets vurdering at statlige virksomheterer viktige kundegrupper som fortsatt vilbli godt betjent selv om Entra Eiendom får etannet eierskap. Regjeringen deler oppfatningen avat statlige leietagere er sentrale i selskapets forretningsmodell.Fullt statlig eierskap synes såledesikke nødvendig for å sikre tilbud på lokaler.Entra Eiendom kan ha behov for mer kapitalfor å utnytte sitt utviklingspotensial. Siden selskapetarbeider i full konkurranse med andre eiendomsselskapvurderer regjeringen det som gunstigat selskapet finansierer egenkapitalbehovetknyttet til en videre vekst i det private markedet.Selskapet vil kunne ha nytte av å få inn privateeiere som er krevende og utviklende når det gjelderselskapets strategi og forretningsmessige løsninger.En god løsning kan være statlig nedsalgsom ledd i en strukturell transaksjon og/eller enbørsnotering. Før et eventuelt nedsalg vil regjeringenvurdere om enkeltbygg i Entras portefølje børovertas av Statsbygg på kommersielle vilkår.5.3.5 Etablering av nytt statlig eierskapRegjeringen mener at statens direkte eierskapskal være på om lag samme nivå som i dag. Detdirekte eierskapet må imidlertid være dynamiskog bidra til en god utvikling i verdiskapingen inorsk næringsliv. Det er viktig at eierskapet ikkeer låst med begrunnelse i historiske forhold, menat det er rettet mot selskaper og aktiviteter somhar betydning for morgendagens verdiskaping.Tradisjonelt har statlig eierskap blitt etablertgjennom omdanning av en statlig virksomhet tilselskap, gjennom etablering av et nytt selskap,eller gjennom kjøp av hele eller deler av en eksisterendeprivat virksomhet. I de fleste tilfeller harstatlige eierskap blitt etablert tidlig i selskapetshistorie, eller som følge av en grunnleggendeindustriell endring eller krise. Regjeringen ser detsom naturlig at etablering av nytt statlig eierskap ifremtiden normalt skjer på kommersielt grunnlag,gjerne sammen med private investorer. Dersomdet vurderes annet type eierskap må utgangspunktetvære at slik eierskap skjer ut fra hensyntil samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller nærmerespesifiserte mål, for eksempel sektorpolitiskemål.Utfordringer ved endring av statlig eierskap i dagensstrukturRegjeringen mener at det innenfor departementsstrukturener utfordrende å etablere et organ som

2010–2011 Meld. St. 13 47Aktivt eierskapskal arbeide aktivt med jevnlig å etablere nye strategiskeeierskap.Det er spesielle utfordringer knyttet til aksjehandeli selskap der staten er eller ønsker å blieier. Dette knytter seg til fortrolig behandling avinformasjon og effektiv opptreden i markedet.Kunnskap om en stor potensiell kjøper eller selgeri markedet vil som hovedregel raskt gi seg utslag imarkedsprisen på aksjene. Det gjør at staten vedslike vurderinger som hovedregel må ha en høygrad av konfidensialitet, også knyttet til bruk aveksterne rådgivere.Departementene kan ofte ha informasjon omprosesser rundt rammebetingelser for norsknæringsliv eller spesielle bransjer som ikke eroffentlig kjent. Staten som reguleringsmyndighethar myndighet over lover, reguleringer/konsesjoner,tilsyn, offentlig støtte/garantier, offentlig kjøpav tjenester, skatter, avgifter m.v. som påvirker selskapenesøkonomi og konkurranseforhold. Utfordringenefor staten som eier er likeartet enten detdreier seg om kjøp eller salg av aksjer, og inkluderervarsling om innsideinformasjon, bruk av uavhengigerådgivere, prosedyrer for å sikre konfidensialitet,hensynet til likebehandling av aksjonærerm.v. Dette er likevel forhold som staten kanhåndtere innefor dagens rammer. I enkelte tilfellerkan imidlertid transaksjoner måtte utsettesfordi staten som myndighet har hatt spesiell kunnskapav markedsmessig betydning.Eierskap med sikte på fremvekst av nytt næringslivGjennom Investinor AS og Argentum FondsinvesteringerAS er det etablert strukturer for henholdsvisdirekte og indirekte statlig eierskap ibedrifter i tidlig fase. I tillegg kommer de statligstøttede såkornfondene. Disse selskapene skalbidra til fremvekst av nytt næringsliv og er sentralevirkemidler i regjeringens innovasjonspolitikk.Som nevnt over kan det være spesielle utfordringerknyttet til aksjehandel i selskaper der statener eller ønsker å bli eier. Statens direkte eierskapsforvaltninger således ikke strukturert for åkunne arbeide jevnlig med oppkjøp av eierandeleri nye selskaper av særlig næringspolitisk betydning.Dette ivaretas av andre statlige forvalteresom eksempelvis Investinor. Dette utelukkerimidlertid ikke at staten gjennom det direkte eierskapetkan gjøre eventuelle oppkjøp i nye selskaperi enkelttilfeller.Innovasjon Norge er lånegiver til totalt 14 privateidesåkornfond som er opprettet i perioden1997 – 2008. Ordningen ble evaluert i 2009 1 .Såkornfondene utløser privat kapital og kompetansetil prosjekter i tidlig fase. Evalueringen tilsierogså at de supplerer Investinor AS og ArgentumFondsinvesteringer AS og fyller et rom i tidligerefase, som ikke dekkes av andre offentlige virkemidler.Fondene i såkornordningene står forover 90 pst. av såkornkapitalen under forvaltning.Regjeringen mener at dette viser at det er behovfor offentlig engasjement i dette segmentet.Kapitalen i de eksisterende såkornfondene er istor grad investert i porteføljeselskaper eller sattav til forvaltning og oppfølgingsinvesteringer idisse selskapene. Det forventes dermed i litengrad nyinvesteringer i tiden framover. Resultatenefor fondene for 2006–2008 synes å være bedre ennfor fondene for 1998–2000. Det vil være viktig forfremtidige såkornfond å bruke erfaringene fra tidligerefond.For å stimulere til økte investeringer i såkornfasen,og dermed fremvekst av nye bedrifter, vilregjeringen legge frem forslag om å etablere nyelandsdekkende såkornfond. For nye såkornfondskal det vurderes hvordan det kan legges til rettefor å gi insentiver for best mulig forvaltning av statensverdier. Regjeringen vil komme tilbake tilStortinget med et forslag til innretning av fondenepå egnet måte.Investinor AS startet sin virksomhet i februar2008 med en innskutt egenkapital på 2,2 mrd. kroner.Formålet med investeringsselskapet er åbidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovilligkapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktigebedrifter, primært nyetableringer.Investinor skal først og fremst investere i bransjerhvor Norge står sterkt og hvor det vurderes åvære vekstpotensial. Investeringer fra Investinorer ettertraktet. Allerede etter to års drift er omlagto tredjedeler av kapitalen disponert. Regjeringenvil legge frem et forslag om tilførsel av ytterligereinvesteringskapital til Investinor for å sikre at selskapetogså fremover kan bidra til fremvekst avnye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.Før tilførsel av kapital vil departementet foreta engjennomgang av Investinor.På sikt kan resirkulering av kapital i størregrad frigjøre midler til nye investeringer, ved atInvestinor avhender eierandeler i enkeltselskapertil andre eiere. Dersom enkeltbedrifter som Investinorskal selge seg ut av, viser seg å ha et helt spesieltpotensial eller av andre grunner er særlig viktige,og der staten kan være en god langsiktig eier,1MENON Business Economics. 2009. Veksthus eller såkorntil spille? Evaluering av ordningene for såkornfond underInnovasjon Norge, Menon-publikasjon, nr. 5.

48 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapvil det i hvert enkelt tilfelle tas stilling til en eventuelloverdragelse av eierandeler, på kommersiellevilkår, til staten direkte. Et slikt eventuelt kjøpav eierskap vil på ordinær måte forelegges Stortinget.5.4 EierskapsutøvelsenRegjeringen mener at hovedformålet med statensforretningsmessige eierskap (selskapene i kategori1 – 3) er å bidra til selskapenes langsiktigeverdiskaping, industrielle utvikling og lønnsomhet,med sikte på en best mulig avkastning på statensinvesteringer. Avkastingskrav og forventningertil utdeling av utbytte skal være en sentral delav dialogen med selskapene. Det er en klar forutsetningat selskapene må være konkurransedyktigeover tid for å kunne videreføre og utvikle sinposisjon. Dette vil også legge grunnlaget for sysselsettingog trygge arbeidsplasser. Regjeringenmener at også selskapene med sektorpolitiskemål må drives så effektivt som mulig, samtidigsom de ivaretar de sektorpolitiske målene på bestmulig måte.Staten forvalter store verdier i norske selskaperpå vegne av samfunnet. Regjeringen mener destore kravene som stilles til staten som eier, innebærerat staten må utøve eierskapet profesjonelt.Dette er avgjørende for å sikre verdiene og slikskape tillit til staten som en stor eier både hosinvestorer og aktører i næringslivet, og hos innbyggernegjennom en god avkastning på de midlenesom fellesskapet har investert i selskapene.Regjeringen vil forvalte statens eierskap i trådmed statens etablerte prinsipper for godt eierskap.Disse prinsippene retter seg mot alle statligeselskaper enten de er heleide eller deleide. Rolledelingenmellom styret og eier i henhold til aksjeloveneskal ligge til grunn i statens eierskapspolitikk.Statens eierstyringsprinsipper er utformet itråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipperog omhandler vesentlige forhold som likebehandlingav aksjonærer, åpenhet, uavhengighet,styresammensetting, styrets rolle, samfunnsansvarmv. Statens prinsipper for god eierstyringsuppleres av Norsk anbefaling for eierstyring ogselskapsledelse, som retter seg mot børsnoterteselskaper, og av OECDs retningslinjer for eierstyringav statlig eide bedrifter. Det kan likevel værenoen forskjeller i hvordan staten utøver sitt eierskapi heleide og deleide selskaper, særlig i selskapersom har særskilte samfunnsoppgaver somdel i sektorpolitikken og/eller er finansiert overstatsbudsjettet. Det kan i slike tilfeller være behovfor klarere å avgrense virksomheten for selskapet,og å sette noe snevrere rammer for hva styrenekan vedta uten å forelegge dette for eieren.Regjeringen vil fortsatt ha en aktiv eierskapspolitikkder det formuleres forventninger til styreneom høye ambisjoner for selskapenes utvikling.Den økende globaliseringen og hurtige innovasjons-og teknologiutviklingen gjør at selskaperløpende må vurdere omstillinger av virksomheten.Sammen med klarere forventninger til samfunnsansvarstiller det selskapenes styrer ogledelse overfor store utfordringer. Men det stillerogså krav til eierne. De må ha oppfatning avhvilke omstillingsutfordringer selskapene ståroverfor, og kunne ta stilling til viktige strategisketiltak som strategiske investeringer, oppkjøp ellerfusjoner. I denne sammenheng må styrenes sammensettingog kompetanse vurderes, og eiernemå foreta endringer når det er nødvendig. Samtidiger det i mange selskaper en fragmentering avdet private eierskapet, noe som leder til mindremarkert eieraktivitet særlig rettet mot strategiskespørsmål. I slike selskaper vil styret og administrasjonenlett lene seg mot det alminnelige markedetsom ofte kan representere et mer kortsiktigperspektiv på selskapene enn det staten har. I enslik situasjon stilles det større krav til staten someier. Departementene må ha kompetanse til å opprettholdeen reell strategisk dialog med selskapene,innenfor de rammer som rolledelingen mellomeier, styre og daglig ledelse tilsier.Regjeringen mener de økte kravene til statensom eier, jf. drøftingen i kapittel 2, vil medføre atstaten må øke kapasiteten i eierskapsforvaltningenfremover for å sikre at regjeringens mål medeierskapet ivaretas gjennom de tiltak som styretog ledelsen i selskapene ber om tilslutning til. Idette ligger det også et behov for å ha høyereberedskap til å møte strategiske beslutninger ogløpende kunne følge opp dialogen med selskapeneom deres industrielle og økonomiske utvikling.Regjeringen vil legge til rette for at eierdepartementenehar nok kapasitet til at staten på en godmåte kan forstå både de utfordringer selskapenestår overfor og hvordan staten aktivt kan bidra tilå videreutvikle selskapene.Regjeringens forventninger til statlig eide selskaperer i hovedsak redegjort for under de uliketemaene dekket i dette kapittelet. Enkelte forventningerer imidlertid av generell eller overordnetkarakter og er derfor beskrevet i denne innledendedelen.Regjeringen forventer at statlig eide selskaperhar langsiktige strategier for utviklingen av virksomheti Norge, i tillegg til eventuelle internasjo-

2010–2011 Meld. St. 13 49Aktivt eierskapnale satsinger, som kan bidra positivt medarbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnene.Dette gjelder særlig i regioner der virksomhetener basert på lokale naturressurser. Omstillingeri mindre lokalsamfunn er særlig krevendeog forutsetter derfor tett dialog med både ansatteog lokalsamfunn. Det påhviler staten som politikkutformerog myndighetsutøver et særskilt ansvarfor å ivareta god nasjonal infrastruktur, herunderhovedveier, jernbane, flyplasser, strømnett og nettfor leveranse av elektroniske kommunikasjonstjenester(ekomtjenester) mv. Tilknyttet sistnevnteinfrastruktur er dette eksplisitt sagt i ekomloven,hvis formål er å sikre brukerne i hele landet gode,rimelige og fremtidsrettede ekomtjenester gjennomeffektiv bruk av samfunnets ressurser ved ålegge til rette for bærekraftig konkurranse samtstimulere til næringsutvikling og innovasjon.Regjeringen vil derfor:– Forvente at statlige eide selskaper gjennomeierskapsdialogen redegjør for sin langsiktigeforretningsmessige strategi for utvikling avvirksomhet i Norge, i tillegg til eventuelle internasjonalesatsinger, som kan bidra positivt tillokalsamfunnene med arbeidsplasser og verdiskaping.Dette gjelder særlig i regioner dervirksomheten er basert på lokale naturressurser.Videre vil staten også gjennom eierdialogenbe de relevante selskaper informere omoppfølgingen av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektroniskkommunikasjon.I arbeidet med internasjonalt samfunnsansvar forventerregjeringen at selskaper med statlig eierskapfølger med på og vurderer områder som erunder utvikling. Et eksempel på dette er arbeidetsom gjøres med å utvikle systemer for land-forland-rapportering(LLR). Dette er et arbeid somregjeringen mener er viktig og som kan bidra til åsynliggjøre hvordan flernasjonale selskaper blantannet opererer i utviklingsland. LLR er et tiltak forøkt åpenhet, som innebærer at flernasjonale selskaperpålegges å inkludere operasjonell informasjonfor den enkelte jurisdiksjon der de er etablert,i sine årsrapporter. LLR er under vurderingblant annet i OECD, i organer som fastsetter internasjonaleregnskapsstandarder og i enkeltland.USA har innført et slikt lovkrav for utvinningsindustriensom trolig trer i kraft i 2012. Europakommisjonenvurderer også om det er hensiktsmessigå pålegge børsnoterte selskaper å innta i årsrapportennøkkelinformasjon om selskapets aktiviteteri tredjeland. Regjeringen mener det er fornuftigå se an utviklingen i EU, men vil vurdere omdet kan være grunnlag for å innføre slike regler iNorge, enten som ledd i prosessen med eventuellenye EU-regler på området, eller på selvstendiggrunnlag.Et annet eksempel der selskapene kan væreledende i utviklingen er knyttet til FNs arbeidmed menneskerettigheter. FNs menneskerettighetsrådfikk seg forelagt rammeverket «Protect,Respect and Remedy» i 2008. Det er nylig lagtfrem et utkast til retningslinjer for operasjonaliseringav rammeverket i dokumentet «Guiding Principlesfor the Implementation of the United Nations’‘Protect, Respect and Remedy’ Framework».Retningslinjene er ikke rettslig bindende, meninneholder anbefalinger til myndigheter, næringslivog det sivile samfunn om hvordan man kanhåndtere utfordringer knyttet til menneskerettigheterog næringsliv.5.4.1 Regjeringens forventninger til utbytteog avkastning5.4.1.1 AvkastningVerdien av statens direkte eierskap i norsknæringsliv er betydelig. Staten har investert iaksjeselskaper og statsforetak i form av aksjeinnskudd,innskuddskapital og tilbakeholdt overskuddi virksomheten. Regjeringen har et langsiktigperspektiv på disse investeringene og ønsker åbidra til industriell vekst, sysselsetting og positivverdiutvikling. Et viktig mål er at selskapene oppnårlangsiktig avkastning på investert kapital. Forbørsnoterte selskaper vil dette ofte måles gjennomavkastningen på markedsverdien av egenkapitalen.For selskaper der staten har forretningsmessigemål med eierskapet er slik avkastning detsentrale hensynet i eierskapsforvaltningen.Eierne kan fremme verdiskaping i selskapeneblant annet ved å stille klare avkastningskrav overforstyret.Det følger av statens økonomireglement at detskal utformes avkastningsmål til selskaper medstatlig eierandel. Med avkastningsmål menes denavkastning som en investor kan forvente å få påsine aksjer i et selskap over tid, i lys av den risikoinvestoren utsetter seg for. Avkastningsmål kanogså kalles referanseavkastning, uttrykker hva eninvestor kan forvente av en investering i en annenaksje eller portefølje med tilsvarende systematiskrisiko. Staten har spesifikke avkastningsmål fordet enkelte selskap, det vil si forventninger tillangsiktig avkastning på sine eierposter i form avutbytte og verdistigning. Slike avkastningsmålreflekterer også et ønske fra regjeringens side om

50 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapat selskapene skal ha en hensiktsmessig kapitalstruktur,da denne kan påvirke avkastningen.For enkelte selskaper der det foreligger andrespesifikt definerte mål, kan det være aktuelt å seavkastningen også i lys av disse målene. EØS-avtalensetter imidlertid rammer for fastsettelsen avavkastningskrav, slik at denne ikke skal gi grunnlagfor konkurransevridning. Staten må forventenormal markedsmessig avkastning på kapital somer innskutt i et foretak som opererer i konkurransemed andre. For selskaper med sektorpolitiskemål og som ikke opererer i et marked ellerforvalter et monopol, vil en referanseavkastningha mindre betydning. Her kan avkastningsforventningererstattes av andre mål som eksempelviseffektivitetsmål.Regjeringens forventninger til selskapenesivaretakelse av samfunnsansvar påvirker imidlertidikke avkastningsmålene. Selskapenes arbeidmed slike forhold forventes å utføres på en strategiskmåte slik at det skaper grunnlag for en likegod eller bedre avkastning på lang sikt og innenforden horisonten avkastningsmålene gjelder for.Hva som utgjør markedsmessig avkastning påinvestert kapital, fastsettes ut fra selskapsspesifikkeforhold og er summen av risikofri rente oget risikotillegg for det enkelte selskap. Statensavkastningsmål bør være på linje med andreinvestorers.En mye brukt modell for å beregne avkastningsmålfor selskaper med forretningsmessigemål er kapitalverdimodellen, jf. boks 5.3. Avkastningsmåleter spesielt relevant for å vurdere selskapenesprestasjoner over flere år (typisk 3 – 5år) og kan være mindre relevant på kort sikt (ettår). Det bør derfor suppleres med andre tall somviser selskapets utvikling, resultater og nøkkeltallsammenlignet med andre. Regjeringen har forventningerom at selskapene skal ligge i et øvresjikt i slike sammenhenger.Kapitalverdimodellen gir et mål for den avkastningensom bør forventes på en selskapsplasseringi forhold til den risikoen denne tilfører investorsportefølje.Avkastning blir i stor grad avgjort av utviklingi markedsverdier. For unoterte selskaper foreliggerikke informasjon om dette i markedet og enI henhold til kapitalverdimodellen kan avkastningsmåluttrykkes ved formelenR i = R f + i (R m – R f ).Boks 5.3 Kapitalverdimodellen (før skatt)Følgende er forklaringer til elementene i modellenog hvordan staten normalt beregner disse.R i angir avkastningsmålet til selskap i ogrepresenterer avkastningen man kan få ved enalternativ plassering av kapitalen i aktiva med liksystematisk risiko.R f angir risikofri rente. Dette representererden avkastningen investor kan få på kapital plasserti et risikofritt aktivum. Her kan man benytteeffektiv rente på Oslo Børs’ indeks for statsobligasjonermed 5 eller 10 års gjenværende løpetid.I perioder hvor denne renten er unormalt laveller høy kan det være hensiktsmessig å benytteen normalisert risikofri rente på anslagsvis 5prosent. i angir selskapets «betaverdi», som er gradenav samvariasjon mellom avkastningen til selskapi og avkastningen på markedsporteføljen.For børsnoterte selskaper estimeres i medutgangspunkt i utviklingen i et selskaps aksjekursi forhold til utviklingen i markedet. For norskebørsnoterte selskaper brukes normalthovedindeksen på Oslo Børs. For ikke-børsnoterteselskaper har man ikke informasjon omselskapets virkelige verdi, og kan da estimeressom et gjennomsnitt av sammenlignbare børsnoterteselskapers , som justeres i forhold tilforskjeller i gjeldsgrad. I begge tilfeller leggesdet til grunn at historiske tall gir et godt bilde avfremtidig utvikling. For å korrigere for historiskemålefeil og for at kan ha en tendens tilover tid å bevege seg mot markedssnittet, blantannet fordi selskaper måler seg mot hverandre,kan den anslåtte normaliseres ved denne formelen: normalisert = (1/3) + (2/3).R m angir årlig avkastning på markedsporteføljen.R m – R f angir markedets risikopremie,det vil si forskjellen mellom forventet avkastningpå den diversifiserte markedsporteføljenog forventet avkastning på det sikre risikofrieaktivumet. Risikopremien i markedet kan varierebetydelig. I perioder hvor denne premien erunormalt høy eller lav kan det være hensiktsmessigå benytte en normalisert markedspremiepå anslagsvis 5 prosent. Dette kan foreksempel skje i kombinasjon med at også risikofrirente er normalisert.

2010–2011 Meld. St. 13 51Aktivt eierskapmå foreta særskilte analyser basert på tilgjengeliginformasjon. Det kan være vanskelig å finne hensiktsmessigebørsnoterte selskaper og bransjer åsammenligne med, men det kan foretas verdivurderingerav selskapene. Ved verdivurderingerbenyttes som regel eksterne finansielle rådgivere.Verdiene av de unoterte selskapene kan værebetydelige, og slike verdivurderinger er et viktigverktøy for at staten som eier skal kunne vurdereden økonomiske utviklingen i sin portefølje.Vurderingen av avkastning gjøres ut fra engjennomsnittsbetraktning over flere år. Avkastningsmålenesom staten setter gjelder i utgangspunktetsom et gjennomsnitt for en periode på tretil fem år, og revideres normalt hvert tredje tilfemte år. Det kan også være aktuelt med hyppigerejusteringer, for eksempel dersom selskapenesrisikoprofil endres betydelig. I oppfølgingenav avkastningsmålene sees det også hen til generellmarkedsutvikling. For børsnoterte selskapersees det dessuten hen til bransjeindekser.Det fastsettes ikke avkastningsmål for selskapersom ikke er basert på forretningsmessig drift,eller som er avhengig av statstilskudd til videreføringav driften. Disse selskapene følger i stedetstatens bevilgningsregelverk med hensyn tilbevilgninger og rapportering. Regjeringen forventerlikevel at driften i slike selskaper skal væreeffektiv.5.4.1.2 UtbytteSom eier gir staten uttrykk for synspunkter og forventningertil selskapets utbyttepolitikk. Regjeringenvil generelt støtte en utbyttepolitikk somfremmer langsiktig verdiskaping i selskaper somhar forretningsmessige mål. Statens utbytteforventningerskal reflektere hva staten som eiermener er en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdtoverskudd for å nå målet om høyestmulig verdiskaping over tid. De forventninger omutbytte som staten uttrykker overfor det enkelteselskap, skal være forutsigbare og normalt liggefast over en periode på flere år. Over tid kan imidlertidselskapets situasjon endre seg og gjøre detnaturlig å endre utbyttepolitikken.Et sentralt hensyn ved fastsetting av utbytte erat selskapet bør ha en egenkapital som er tilpassetvirksomhetens mål, strategi og risikoprofil. Selskaperhvor staten er aksjonær skal kunne drivesin virksomhet etter samme rammevilkår som selskaperde konkurrerer med. Dette innebærerblant annet at utbytteforventningene bør utformesslik at de ikke bidrar til at selskaper hvor staten eraksjonær får konkurransemessige fordeler ellerulemper sammenlignet med privateide selskaper.Enkelte statseide selskaper er, ved siden avordinær forretningsdrift, pålagt sektorpolitiskeoppgaver som kan være ulønnsomme for selskapet.I slike tilfeller skal selskapene normalt kompenseressærskilt for dokumenterte ekstrakostnader,og ikke indirekte gjennom redusert utbyttefra selskapet. Enkelte sektorpolitiske selskaperhar vedtektsfestet at de ikke skal betale utbytte.Andre selskaper som er avhengig av tilskudd/årlige bevilgninger betaler normalt ikke utbytte.De ansvarlige eierdepartementene utarbeiderlangsiktige utbytteforventninger overfor selskapermed forretningsmessige mål. Eierdepartementetkommuniserer forventningene til styret.Forventningene gjelder som et gjennomsnitt overen periode på tre til fem år, eventuelt for en lengreperiode der det anses relevant. Statens langsiktigeutbytteforventning til det enkelte selskap formuleresnormalt som en prosentsats av regnskapsmessigårsresultat etter minoritetsinteresser. Fornoen selskaper korrigerer man årsresultatet forenkelte poster for å beregne utbyttegrunnlaget.Dette er særlig aktuelt for selskaper hvor urealiserteverdiendringer på balanseposter gir storeutslag på årsresultatet.Ved fastsettelse av statens langsiktige utbytteforventningerfor det enkelte selskap foretas deten systematisk gjennomgang av hovedsakelig følgendeelementer:– Selskapets strategi– Selskapets modenhet– Konjunkturer og bransjeforhold– Selskapets kapitalstruktur og kapitalavkastning– Selskapets investeringshistorikk– Nødvendigheten av å fremme kapitaldisiplin– Selskapets konkurrenterI tillegg til de langsiktige utbytteforventningeneutarbeider de ansvarlige eierdepartementeneogså forventninger til det årlige utbyttet. For deårlige utbytteforventningene gjennomgås desamme momentene som nevnt over med den hensiktå vurdere hvorvidt utbytteforventningen detenkelte år bør avvike fra de langsiktige utbytteforventningene.Ved fastsettelse av statens årlige utbytteforventningervurderes i tillegg følgende forhold:– Tilbakekjøpsprogram for egne aksjer– Bedriftsøkonomisk lønnsomhet– Ønske om konstant eller konstant økendeutbytte i kroner pr aksje

52 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap– Risikoen for mulig ulønnsomme beslutninger iselskapene– Likviditetssituasjon– Kjente, lønnsomme investeringsbehov i nærfremtid knyttet til eksisterende virksomhet– Andre særskilte forhold som har særlig betydningfor det enkelte selskaps utbytteevneEierdepartementet har dialog med selskapetsledelse om utbytteforventningene for et gitt år,slik at styret i selskapet er informert om statensforventninger før styrets forslag til det årligeutbytte fremmes for generalforsamlingen og vedtas.Staten som aksjonær står ikke fritt til åbestemme utbyttenivået i deleide selskaper. Ifølgeaksjeloven/allmennaksjeloven kan generalforsamlingenikke vedta et høyere utbytte enn det styretforeslår eller godtar. Innenfor rammen av dettekan generalforsamlingen fastsette det høyestebeløp som kan utdeles. Det er imidlertid fullt legitimtfor staten som eier å gi uttrykk for hvilke forventningersom stilles til utbytte, og gjerne ogsåhvilke vurderinger disse bygger på.Tilbakekjøp av aksjerSelskapers kjøp av egne aksjer for sletting (tilbakekjøpav aksjer) i kombinasjon med utbytteutdelingkan være en effektiv og fleksibel måte å tilpasseselskapets egenkapital til selskapets behov.Et tilbakekjøpsprogram er en form for anvendelseav overskudd og bør sees i sammenhengmed kapitalsituasjonen i selskapet. Egenkapitalsom selskaper ikke ser hensiktsmessig anvendelsefor, føres slik tilbake til aksjemarkedet gjennomeiere som velger å selge sine aksjer. Ved atde aksjene som kjøpes blir permanent slettet,endres ikke de underliggende verdiene som liggerbak hver av de gjenværende aksjene. Ved tilbakekjøpsprogramhar selskapene dermed et virkemiddelfor optimalisering av selskapenes kapitalstruktur.Børsnoterte selskaper med statlig eierandelbør ha tilsvarende mulighet som andre selskapertil å benytte tilbakekjøp av aksjer som supplementtil den ordinære utbyttepolitikken. Det understrekesher at staten som eier ser på tilbakekjøpsavtalersom et supplement og ikke som et alternativ tilutbytte. Forespørsler fra selskaper om hvorvidtdet er aktuelt for staten å delta i tilbakekjøpsavtalervurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. I selskaperhvor staten er eier, er det ansett somønskelig at tilbakekjøp av egne aksjer med etterfølgendesletting ikke skal medføre en endring avstatens eierandel. Det er i samråd med de aktuelleselskapene utviklet et avtaleopplegg for dette sominnebærer at staten i forbindelse med selskaperstilbakekjøpsprogram opprettholder sin eierandelved at det korrekte antallet aksjer selges til selskapet.De avtaler som inngås skal være offentligkjent, slik at andre aksjonærer får samme informasjon.5.4.2 Regjeringens forventninger tilselskapenes samfunnsansvarStaten vil være en aktiv pådriver i arbeidet medsamfunnsansvar og bruke det statlige eierskapettil å øke selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.Regjeringen har derfor lagt frem en egenstortingsmelding om dette, St.meld. nr. 10 (2008–2009) Næringslivets samfunnsansvar i en globaløkonomi. I denne har regjeringen uttrykt en forståelsefor bedrifters samfunnsansvar slik:«Bedrifter integrerer sosiale og miljømessigehensyn i sin daglige drift og i forhold til sineinteressenter. Samfunnsansvar innebærer hvabedriftene gjør på en frivillig basis ut over åoverholde eksisterende lover og regler i detlandet man opererer.»Denne forståelsen av selskapers samfunnsansvarvil regjeringen skal gjelde for de statlig eide selskapersom for alle andre selskaper i Norge. Kjerneni begrepet omhandler hvilket ansvar selskaperforventes å påta seg for mennesker, samfunnog miljø som påvirkes av virksomheten.Forståelsen av hva som ligger i begrepet samfunnsansvar,og hva det innebærer for bedriftenesvirksomheter både i Norge og globalt, utviklerseg raskt. Historisk tok mange bedrifter, og særligde med en viss størrelse, et bredt ansvar for deansatte og deres familier, bygde boliger, sto forskoler og sørget for helsestell. Etter hvert somdette ble offentlige oppgaver, kom gaver og støttetil humanitære og kulturelle aktiviteter mer i sentrum.Tendensen i den senere tid er at samfunnsansvarknyttes mer opp mot bedriftens egen virksomhetog leveransekjede.Utgangspunktet for de statlige selskapenessamfunnsansvar er at selskapet skal være lønnsomtover tid og bidra til gode og trygge arbeidsplasser,skatteinntekter og verdiskaping. Selskaperssamfunnsansvar består også i å utvikle varerog tjenester, produksjonsmåter og forretningspraksissom fremmer en positiv utvikling. Regjeringensforventninger om samfunnsansvar innebærerikke særskilte krav som gjør det vanskeligere

2010–2011 Meld. St. 13 53Aktivt eierskapFigur 5.8 Bildet viser salg av Easypaisa som er Pakistans første finansielle tjeneste som tilbys utenfor bankenesfilialnettverk av Telenor Pakistan.Foto: Telenor Groupfor selskapene å operere innenfor de rammer somfølger av selskapslovgivningen, eierstyringsprinsippereller av øvrige rammer selskapene erunderlagt. Der staten vurderer visse virksomhetersom skadelig, skal det som hovedregel reguleresgjennom lover og forskrifter eller økonomiske virkemidlersom gjelder alle selskaper, og ikke reguleresgjennom statlig eierskap.Det påhviler alle selskaper et ansvar for å tasamfunnsansvar og å ha dette integrert i virksomhetenog strategier. Regjeringen forventer at destatlig eide selskapene går foran og arbeider systematiskmed sitt samfunnsansvar og er ledendepå sine områder. Regjeringen vil tydeliggjøre sineforventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvarfor å bidra til dette. Regjeringens forventningertil samfunnsansvar omfatter alle statligeide selskaper uavhengig av statens mål med eierskapet.Regjeringen mener at selskaper som skjøttersitt samfunnsansvar på en god og fremtidsrettetmåte også viser at de har en strategisk orienterttilnærming til samfunnsansvar. Dette mener regjeringenbidrar til å styrke det enkelte selskaps konkurransedyktighetover tid og derved også til høyestmulig avkastning for staten som eier. Regjeringenmener at slike selskaper evner å gripe de forretningsmulighetersom oppstår, samtidig som degjennom ansvarlighet reduserer risikoen for uheldigehendelser som kan svekke selskapets markedsposisjonog omdømme. Regjeringen mener atslike selskaper vil stå i fremste rekke for å få tilgangpå den mest kompetente arbeidskraften, demest lojale kundene og til lokalsamfunn som leggertil rette for virksomheten. Dette vil understøtteen langsiktig verdiskaping og dermed godavkastning til staten som eier.Selskaper med sektorpolitiske mål skal ofteivareta særskilte samfunnsoppgaver uten å ha etklart kommersielt mål. Slike samfunnsoppgaverer noe annet enn det som betegnes som selskapenessamfunnsansvar. For eksempel innebærersamfunnsoppdraget til Posten Norge at selskapetarbeider for å innfri de kravene til formidlingstilbudav posttjenester som stilles gjennom postlovog konsesjonsvilkår. Også for disse selskapenegjelder det å være sitt samfunnsansvar bevisst vedutførelsen av sin virksomhet, det vil si tiltak somgår ut over samfunnsoppdraget.

54 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap5.4.2.1 Sammenhengen mellom forventningenetil statens direkte eierskap ogforventningene til investeringer gjennomStatens pensjonsfondDet er regjeringens mål at forventningene statenhar som direkte eier til selskapers arbeid medsamfunnsansvar, skal være mest mulig omforentmed forventningene som stilles til selskaper statenhar eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond(Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statenspensjonsfond Norge (SPN)). Regjeringen viltydeliggjøre forventningene staten har i detdirekte eierskapet til selskapenes arbeid medsamfunnsansvar og bygge på den samme plattformensom i forvaltningen av Statens pensjonsfond.Denne plattformen springer ut av internasjonalekonvensjoner, prinsipper og retningslinjer somFNs Global Compact, OECDs retningslinjer forflernasjonale selskaper og ILO-konvensjonene.Samtidig er det vesentlige ulikheter mellom forvaltningenav statens direkte eierskap og statensinvesteringsvirksomhet gjennom Statens pensjonsfondsom gjør at regjeringen ikke vil innførelikelydende retningslinjer for utøvelsen av eierskapeti de ulike eierrollene.Et hovedskille mellom statens direkte eierskapog statens investeringsvirksomhet gjennomStatens pensjonsfond er at staten i det første tilfelleter en strategisk eier med store eierandeler i deenkelte selskapene, mens man gjennom Statenspensjonsfond er en finansiell investor og minoritetsaksjonær.Den underliggende eierrollen påvirkerhvilke virkemidler man har til rådighet oghvorledes virkemidlene brukes. Som strategiskeier har man stor tyngde og større muligheter foroppfølging og påvirkning av selskapene gjennombåde styring og dialog. I rollen som bredt diversifisert,finansiell investor vil muligheten til påvirkningi porteføljeselskapene være mindre.SPU har investeringer i omtrent 8000 bedrifterog i de fleste markeder verden over. Det er NorgesBank som forvalter SPU på vegne av statenved Finansdepartementet. Finansdepartementethar gitt retningslinjer for ansvarlig forvaltningspraksisog eierskapsutøvelse som del av forvaltningsmandatettil Norges Bank. Som forvalter avsmå eierposter i mange selskaper fokuserer NorgesBank på noen utvalgte områder som de oppfattersom særlig relevante for den langsiktigeavkastningen, både relatert til god selskapsstyringog til selskapers samfunnsansvar, herunderhåndtering av miljømessige og sosiale faktorer.Norges Bank har i sin eierskapsutøvelse definerttre hovedområder knyttet til samfunnsansvar hvorde har utarbeidet forventningsdokumenter; klimaendring,vannforvaltning og barns rettigheter.Norges Bank følger opp disse områdene i dialogenmed selskaper som oppfattes å være særligsårbare for risiko og/eller muligheter på disseområdene. Finansdepartementet har også fastsattRetningslinjer for observasjon og utelukkelse fraStatens pensjonsfond utlands investeringsunivers.Disse retningslinjene innebærer at SPU ikke skalvære investert i selskaper som produserer våpensom bryter med grunnleggende humanitære prinsippereller som produserer tobakk. Selskaperkan også bli satt til observasjon eller utelukket fraSPU på bakgrunn av grov uetisk atferd, herundergrove krenkelser av menneskerettighetene, alvorligmiljøskade og grov korrupsjon. Finansdepartementetbeslutter observasjon eller uttrekk av selskaperbasert på råd fra Etikkrådet for SPU.Det er Folketrygdfondet som forvalter SPN påvegne av staten ved Finansdepartementet. SPNinvesterer i omtrent 50 norske og 100 nordiskeselskaper. Folketrygdfondets investeringsvirksomheter regulert av retningslinjer gitt av Finansdepartementet.Folketrygdfondet legger etiskeprinsipper til grunn for forvaltningen av investeringsvirksomheteni SPN. Folketrygdfondet vurdererselskapenes håndtering av utfordringerknyttet til god selskapsstyring, menneskerettigheter,korrupsjon, miljø og andre mulige brudd pågrunnleggende etiske normer. Folketrygdfondetvurderer hvilke retningslinjer selskapet selv harnedfelt, hvordan disse retningslinjene blir fulgtopp gjennom konkrete tiltak og hvordan selskapetrapporterer om miljø- og samfunnsmessige forhold.Som direkte eier forvalter staten langsiktigeierskap i omtrent 50 norske selskaper. Det girmulighet til å følge opp hvert enkelt selskap på enmer direkte og regelmessig måte enn det som ermulig i Statens pensjonsfonds omfattende portefølje,blant annet ved tett eierdialog med alle selskapene.Videre vil det faktum at staten er en såstor eier i selskapene med direkte eierskap måtteantas å ha som konsekvens at statens uttrykte forventningertillegges stor vekt av selskapene.I forvaltningen av statens direkte eierskap ogav Statens pensjonsfond benyttes eierdialogensom viktigste virkemiddel i spørsmål knyttet tilsamfunnsansvar. SPU har i tillegg andre mekanismerknyttet til sin forvaltning som omfatter mulighetenfor å sette et selskap til observasjon eller åutelukke selskapet når det anses å foreligge risikofor grov uetisk atferd og dersom eierdialog ikkekan antas å føre frem. For statens direkte eierskaper ikke uttrekk eller observasjon tilgjengelige vir-

2010–2011 Meld. St. 13 55Aktivt eierskapkemidler. Det vil derfor være naturlige grunner tilat virkemidlene som brukes, bredden i de forventningenesom stilles, og måten forvaltningen følgeropp selskapene er forskjellige.5.4.2.2 Regjeringens forventninger til de statligeide selskapenes arbeid medsamfunnsansvarRegjeringen forventer at alle norske selskaper tarsamfunnsansvar, uavhengig av om de er privateller offentlig eid, eller om de har sin virksomhet iNorge eller i andre land. Alle selskaper bør tasamfunnsansvar og dette bør være integrert i selskapenesvirksomhet og strategier. Selskapermed statlig eierskap skal være ledende i arbeidetmed samfunnsansvar på områder der det er naturligfor virksomheten. Det forventes at selskapenelegger til grunn beste praksis uavhengig av hvorvirksomheten foregår. Som på alle andre områderer det selskapenes styrer og ledelse som skal ivaretaselskapenes interesser, og som må foreta bestmulig avveininger, også på områder knyttet til selskapetsprioriteringer og arbeid med samfunnsansvar.Regjeringen har høye forventninger til hvordanstatlig eide selskaper arbeider med sitt samfunnsansvar,både fordi regjeringen mener det vilgi god avkastning over tid og fordi det har enegenverdi å opptre etisk riktig. Det er imidlertidnoen grenser for hva som kan og bør legges inn ieierstyringen av statlig eide selskaper, særlig dersomselskapet er i konkurranse med andre aktører.Det vil ofte være andre offentlige og generellevirkemidler, som eksempelvis lovgiving, som erbedre egnet til å ivareta visse hensyn. Disse virkemidlenevil gjelde for alle selskaper og er derforikke konkurransevridende. Avveininger knyttetopp mot selskapenes konkurranseevne vil derforav og til måtte gjøres for å ivareta statens eierskappå best mulig måte.Regjeringen har både generelle og mer spesifikkeforventninger til selskapene innenfor samfunnsansvar.De generelle forventningene er merallmenngyldige. Statlige selskap er svært ulike isin virksomhet og selskapenes utfordringer påsamfunnsansvarsområdet vil variere. Regjeringenmener derfor det er hensiktsmessig å ha forventningertil de ulike selskapene eller grupper av selskapersom er tilpasset deres virksomhet. Metodenmed ulike sett av forventninger, mener regjeringenvil være ett bidrag i arbeidet med å fremmeselskapenes lønnsomhet eller oppnå spesifikkemål, samtidig som selskapenes virksomhet oppfattessom etisk forsvarlig.Regjeringens overordnede og generelle forventningerRegjeringens overordnede og generelle forventningerer rettet mot alle statlig eide selskaper.Regjeringens forventninger til samfunnsansvarunderstøtter målet om høyest mulig avkastning påstatens investeringer over tid i de forretningsmessigeselskapene. Regjeringen mener også at statligeide bedrifter er til inspirasjon for resten avnæringslivet ved å være i fremste rekke på sittområde innenfor samfunnsansvar. Selskapene børforholde seg aktivt til internasjonale normer,regler og praksis på området. Regjeringens generelleforventninger knytter seg derfor i stor gradtil nasjonale og internasjonale standarder, konvensjonerog rapporteringsnormer, fordi disse oppfattessom allmenngyldige.Regjeringen legger opp til at selskapene kanbenytte seg av det såkalte «følg eller forklar»-prinsippetknyttet til sitt arbeid med samfunnsansvar.Slik kan selskapene i sin kommunikasjon og rapporteringom samfunnsansvar opplyse om i hvilkengrad deres arbeid stemmer overens med deforventninger og retningslinjer som er satt, ellersom de benytter tilknyttet deres virksomhet. Følgeller forklar-prinsippet innebærer eksempelvis atsmå selskaper med kun norsk virksomhet tilpassersitt arbeid med samfunnsansvar på en annenmåte enn selskaper med internasjonal virksomhet,og allikevel forholder seg til internasjonalestandarder og normer. Selskaper som opererer ivanskelige markeder i utlandet, skal kunne drivesin virksomhet uten å bli beskyldt for å bryte medinternasjonale konvensjoner og prinsipper. Eteksempel på dette kan være selskaper som harvirksomhet i land hvor det er ulovlig med fagforeningsvirksomhet.I slike tilfeller er det ikke nødvendigvisbest at selskapene trekker seg ut, menat de forklarer hva de gjør for å ivareta rettighetenetil arbeidsstyrken i det aktuelle landet. Det atselskapene er åpne i slike saker og forklarer hvordande håndterer problemstillingene, er etterregjeringens syn med på å drive utviklingen fremover,også internasjonalt.Regjeringen mener at offentlig rapporteringom selskapenes arbeid med samfunnsansvar bådebidrar til å tilfredsstille offentlighetens informasjonsbehovom hvordan de statlig eide selskapenedrives, og til å systematisere og utvikle selskapenesarbeid med samfunnsansvar.Regjeringen forventer at selskapenes arbeidmed samfunnsansvar er forankret i styrene somansvarlig for selskapet. For at dette skal kommetydeligere frem forventer regjeringen at styreneer åpne om arbeidet med samfunnsansvar i sine

56 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapårsberetninger, herunder også om hvordan arbeideter forankret i organisasjonen.Regjeringen forventer at statlige selskaperutarbeider gode systemer for varsling av kritikkverdigeforhold, slik at henvendelser om varslingblir mottatt og behandlet på en profesjonell måtesom ivaretar varslernes rettigheter 2 . Varslingomfatter forhold som korrupsjon og økonomiskeforhold, men også andre forhold som helse,arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) og brudd påarbeidslivsbestemmelser eller miljøforhold.Regjeringen forventer at:– Selskapene skal være ledende innenfor arbeidetmed samfunnsansvar på sine områder. Detforventes at selskapene aktivt følger og er medpå å utvikle god forretningsskikk på de områdersom er relevante for virksomheten.– Selskapene har etiske retningslinjer, og atdisse er offentlig tilgjengelig.– Selskapene utarbeider retningslinjer for sittarbeid med samfunnsansvar 3 , og at retningslinjeneer offentlig tilgjengelig.– Selskaper med internasjonal virksomhet knytterseg til FNs Global Compact, og at selskapermed internasjonal leverandørkjede vurdererdet samme.– Selskaper med internasjonal virksomhet ellerinternasjonal leverandørkjede setter seg inn iog følger OECDs retningslinjer for flernasjonaleselskaper.– Selskaper med internasjonal virksomhet ellerinternasjonal leverandørkjede legger ILOs åttekjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.– Selskapene utvikler vesentlige målindikatorerknyttet til samfunnsansvar, i dialog med sineviktigste interessenter.– Selskaper rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar,herunder også vesentlige utfordringer,mål og indikatorer for måloppnåelse.Selskaper av en viss størrelse forventes åbenytte den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandardenGlobal Reporting Initiative 4 .– Arbeidet med samfunnsansvar er forankret iselskapenes styrer og at styrene rapporterer påvesentlige områder i sin årlige beretning.234Varsling omtales i arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6.Jf. St.meld. nr. 10 og anbefaling fra Norsk utvalg for eierstyringog selskapsledelse (NUES).Små selskaper, jf. definisjon i regnskapsloven § 1-6 førsteledd, er unntatt denne forventningen.– Selskapene har gode varslingssystemer i egenvirksomhet.I tillegg til disse generelle forventningene er detfire områder regjeringen mener er så viktig forselskapenes utvikling at det er utformet særskilteforventninger. Det legges opp til at selskapeneogså her kan benytte «følg eller forklar»-prinsippetfor å kunne tilpasse til egen virksomhet.Regjeringens forventninger knyttet tilmenneskerettigheterOffentlige myndigheter har et avgjørende ansvarfor å ivareta menneskerettigheter. Samtidig er detslik at også andre kan bidra til å ivareta menneskerettighetene.Regjeringen mener dette også errelevant for bedriftene, også statlig eide selskaper.Regjeringen forventer at statlig eide selskaperrespekterer grunnleggende menneskerettigheteri all sin virksomhet, herunder barns, kvinners,minoriteters og urfolks rettigheter, slik de fremkommeri internasjonale konvensjoner. Forventningeneomfatter også at selskapene følger detteopp overfor sine leverandører og forretningspartnere.Regjeringen forventer at:– Selskaper med internasjonal virksomhet integrererforhold knyttet til menneskerettigheter,slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner,i sine retningslinjer for samfunnsansvar.– Andre selskaper, og da særlig selskaper somhar internasjonale leverandører eller forretningspartnere,vurderer å inkludere dette isine retningslinjer.Regjeringens forventninger knyttet tilarbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkårDet forventes at selskaper med statlig eierskap,uavhengig av hvor de driver sin virksomhet,respekterer og fremmer et anstendig arbeidslivhvor grunnleggende arbeidsstandarder ivaretasog arbeidstakerne gis en lønn man kan leve av.ILOs åtte kjernekonvensjoner regnes som grunnleggendepå arbeidslivets område, og anses somminimumsstandard. Kjernekonvensjonene omfattergrunnleggende prinsipper og rettigheter iarbeidslivet; retten til å organisere seg og rettentil kollektive forhandlinger, eliminasjon av alle formerfor tvangs- og slavearbeid, avskaffelse av barnearbeidog eliminasjon av alle former for diskrimineringi arbeidslivet.

2010–2011 Meld. St. 13 57Aktivt eierskapBoks 5.4 Prinsippene i FNs Global CompactFNs Global Compact – ti prinsipperMenneskerettigheter1. Bedrifter skal støtte og respektere vernet ominternasjonalt anerkjente menneskerettigheter,og2. sikre seg at de ikke medvirker til menneskerettighetsbruddArbeidsstandarder3. Bedrifter skal overholde organisasjonsfrihetenog den reelle anerkjennelse av retten tilkollektive forhandlinger,4. sette en stopper for alle former for tvangsarbeid,5. reelt bringe barnearbeid til opphør og6. sette en stopper for diskriminering i forholdtil ansettelse og yrkeMiljø7. Bedrifter skal støtte et føre-var-prinsipp i forholdtil miljøutfordringer,8. ta initiativ for å fremme økt ansvarlighet i forholdtil miljøet og9. oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennligteknologiAnti-korrupsjon10. Bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon,inkludert utpressing og bestikkelserKilde: UtenriksdepartementetSelskaper med utstrakt internasjonal virksomhetkan ha andre utfordringer enn selskaper somopererer i Norge. Det norske arbeidsmarkedet ergenerelt godt regulert, og det er utstrakt samarbeidmellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Norskeselskaper med internasjonal virksomhet kanbidra til å utvikle arbeidstakernes rettigheter iandre land som ikke har kommet så langt på detteområdet, og bidra til etablering av globale rammeavtalermed fagbevegelsen.Regjeringen forventer at:– Selskaper med internasjonal virksomhet integrererforhold knyttet til arbeidstakerrettigheteri sine retningslinjer for samfunnsansvar.– Andre selskaper, og da særlig selskaper somhar internasjonale leverandører eller forretningspartnere,vurderer å inkludere dette isine retningslinjer.– Selskaper med virksomhet i Norge opptrerlangsiktig og ansvarlig i omstillingsprosesser,og gjennomfører disse i dialog med ansatte oglokalsamfunn.– Selskapene er i fremste rekke når det gjelderHMS-arbeid, og at dette også omfatter deninternasjonale virksomheten, samt at det stillestilsvarende krav til leverandører og forretningspartnere.Regjeringens forventinger knyttet til arbeid motkorrupsjon og åpenhet om pengestrømmerKorrupsjon er et stort samfunnsproblem og hindrerdemokratisk, sosial og økonomisk utvikling ideler av verden, særlig i utviklingsland. Ulike formerfor korrupsjon forekommer også i den industrialiserteverden og i Norge. Strenge krav tilåpenhet og offentlighet er et effektivt virkemiddeli arbeidet mot korrupsjon, og bidrar også til åbelyse de ulike dilemmaer selskapene kan møtepå i ulike sammenhenger.Åpenhet om pengestrømmer er viktig også forå ivareta selskapenes skatteansvar i de ulike landder de har sin virksomhet. Det er særlig relevant ienkelte utviklingsland hvor lave skatteinntekter eren viktig årsak til fattigdom. En av årsakene til lavskatteinngang er manglende åpenhet i det globalefinanssystemet.Regjeringen forventer at:– Selskaper med statlig eierandel integrererarbeidet mot korrupsjon i sine retningslinjerfor samfunnsansvar.– Selskapene utviser størst mulig grad av åpenhetknyttet til pengestrømmer, herunder ogsåskatt.

58 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapBoks 5.5 Hovedelementene i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaperOECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper –Hovedelementer1. Begreper og prinsipper: Retningslinjene er frivillige,har verdensomspennende relevans ogreflekterer god praksis for alle bedrifter.2. Generelle politiske retningslinjer: Selskapenebør ta tilbørlig hensyn til den fastlagte politikkeni de landene der de driver virksomhet,respektere menneskerettigheter, oppmuntretil lokal kapasitetsbygging og oppmuntreleverandører og underleverandører til å følgeretningslinjene.3. Offentliggjøring av opplysninger: Retningslinjeneanbefaler jevnlig offentliggjøring av opplysningerom selskapenes virksomhet, oppbygging,økonomiske situasjon og resultater.4. Sysselsetting og forholdet til de ansatte: Selskapenebør respektere de ansattes faglige rettigheter,samarbeide med de ansattes representanter,motarbeide diskriminering ogbidra til avskaffelse av barnearbeid ogtvangsarbeid.5. Miljøvern: Selskaper bør ta tilbørlig hensyntil behovet for å verne miljøet og folks helseog sikkerhet. De bør opprette et miljøforvaltningssystemog ha beredskapsplaner for åforebygge, dempe og begrense alvorlige miljøskaderog helseskader.6. Bekjemping av bestikkelser: Selskapene børikke tilby, love, gi eller kreve bestikkelsereller andre urettmessige fordeler verkendirekte eller indirekte for å skaffe seg ellerbeholde forretninger eller andre utilbørligefordeler. De skal bidra til bevisstgjøring blantansatte om selskapets politikk mot bestikkelser.7. Forbrukerinteresser: Bedriftene bør vise godforretnings-, markedsførings- og reklameskikkog bør benytte seg av tiltak for å sikreat varene eller tjenestene de leverer, er sikreog har god kvalitet. De bør gi opplysningerom produkter til forbrukerne og etablererutiner for å løse forbrukertvister.8. Vitenskap og teknologi: Selskapene skal bidratil å overføre teknologi og kunnskap til vertslandetog bidra til å utvikle den lokale ognasjonale evnen til nyskaping. Dersom det eraktuelt, skal de utføre utviklingsarbeid innenvitenskap og teknologi i vertslandet.9. Konkurranse: Bedriftene skal avstå fra åinngå eller gjennomføre konkurransebegrensendeavtaler mellom konkurrenter og gjennomføreall sin virksomhet på en måte som eri samsvar med all gjeldende konkurranselovgivning.10. Beskatning: Bedriftene skal bidra til de offentligefinansene i vertslandene ved å foretaskatteinnbetalinger til rett tid.Kilde: UtenriksdepartementetBoks 5.6 ILOs åtte kjernekonvensjoner på arbeidslivets områdeILOs kjernekonvensjoner– Konvensjonen om foreningsfrihet og vern avorganisasjonsretten, 1948 (Nr. 87).– Konvensjonen om retten til å organisere segtil å føre kollektive forhandlinger, 1949 (Nr. 98).– Konvensjonen om tvangsarbeid, 1930 (Nr. 29).– Konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid,1957 (Nr. 105).– Konvensjon om minstealder for adgang tilsysselsetting, 1973 (Nr. 138).– Konvensjonen om forbud mot og umiddelbaretiltak for å avskaffe de verste former forbarnearbeid, 1999 (Nr. 182).– Konvensjonen om diskriminering i sysselsettingog yrke, 1958 (Nr. 111).– Konvensjonen om lik lønn for mannlige ogkvinnelige arbeidstakere for arbeid av likverdi, 1951 (Nr. 100)Kilde: Utenriksdepartementet

2010–2011 Meld. St. 13 59Aktivt eierskapBoks 5.7 Ny ISO-veiledning til arbeidet med samfunnsansvarISO 26000 Veiledning om samfunnsansvarNS-ISO 26000 gir veiledning til alle typer organisasjonerog selskaper om følgende:– Konsepter, begreper og definisjoner knyttettil samfunnsansvar– Bakgrunn, trender og kjennetegn ved samfunnsansvar– Prinsipper og praksis knyttet til samfunnsansvar– Integrering, implementering og å fremmesamfunnsansvarlig adferd i hele organisasjonen– Kommunikasjon av forpliktelser, resultaterog annen informasjon relatert til samfunnsansvarDe syv kjerneområdene i veiledningen er:– organisasjonsstyring– menneskerettigheter– arbeidsforhold– miljø– hederlig virksomhet– forbrukerspørsmål– lokalsamfunnsengasjement og -utviklingKilde: Standard Norge– Selskaper med internasjonal virksomhet følgerOECDs retningslinjer på skatteområdet, ogherunder søker å unngå å benytte skatteparadisersom ikke følger standardene til GlobalForum om transparens og effektiv informasjonsutvekslingi skattesaker og som ikke vilinngå skatteopplysningsavtaler med Norge.Boks 5.8 Telenors oppfølging av leverandører etter hendelsen i Bangladesh i 2008– eksempel på oppfølging av menneskerettigheterEtter at det ble avdekket klare brudd på regelverketknyttet til HMS, barnearbeid og miljø hosTelenors datterselskap Grameenphones underleverandøreri Bangladesh i 2008, satt Telenorumiddelbart i gang et konsernprosjekt for åbedre oppfølgingen av leverandørkjeden i helekonsernet.Etter først å ha kartlagt risikobildet i de ulikemarkedene gjennom et sett med inspeksjonerutført av Det Norske Veritas (DNV), samt leverandørersegenvurdering i 2008, gikk Telenor igang med å detaljere og formalisere sitt oppfølgingsregime,der prinsippene er godkjent avTelenors styre. Dette regimet er basert på kontinuerligforbedring i leverandørkjeden og hargjennom 2009 og 2010 blitt gjennomført i alleland der Telenor har virksomhet. Telenors«Business Assurance»-regime inkluderer formalisertekrav til leverandører og forretningsforbindelservia bindende avtaler om prinsipper forleverandøradferd, samt løpende oppfølging avKilde: Telenor ASAdette gjennom annonserte og uannonserteinspeksjoner.Den systematiske oppfølgingen fra Telenorgjennom et slikt «Business Assurance»-regimehar bidratt til å gi Telenor en klar profil somsamfunnsansvarlig aktør i sine markeder. Telenorhadde ved utgangen av 2010 signert avtalerom ansvarlig forretningsadferd med mangetusen leverandører og har fulgt opp både leverandørerog underleverandører systematiskgjennom avtalefestet kravstilling, annonserte oguannonserte inspeksjoner, samt løpende kravom forbedringstiltak ved behov.Selv om det generelt finnes store utfordringeri mange av landene Telenor opererer i, ogdet alltid vil være rom for ytterligere forbedringer,hadde Telenor ved utgangen av 2010, gjennommåling av nøkkelindikatorer, klare indikasjonerpå at den faktiske situasjonen i den globaleleverandørkjeden er blitt forbedret fra situasjoneni 2008.

60 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapRegjeringens forventninger knyttet til miljø- ogklimatiltakRegjeringen har som mål at Norge skal være foregangslandi miljø- og klimapolitikken. For at fremtidensgenerasjoner skal ha tilgang til et godtmiljø, stabilt klima og rikt naturmangfold må hensynettil miljø være gjennomgripende i alt vi foretaross. Det omfatter også bedrifters handlemåte.Skal klimautfordringen løses krever det internasjonaltsamarbeid som i hovedsak er et myndighetsansvar.Likevel er det slik at selskapers medvirkningtil å løse miljø- og klimautfordringer eravgjørende, og de kan bidra gjennom mer miljøvennligog ressurseffektiv drift i egen virksomhet,i tillegg til utvikling av ny teknologi, innovasjon ognye miljøvennlige varer og tjenester. Regjeringensmål er at selskaper hvor staten er eier, skal væreledende i sin bransje på lavutslipp og utvikling avklimareduserende teknologi. Regjeringen menerat selskaper med statlig eierandel bør utvikle og tai bruk best mulig teknologi for å redusere sinmiljø- og klimapåvirkning. Regjeringen mener atbedrifter som ligger i forkant av utviklingen nårdet gjelder innovasjon og miljøvennlig ressursanvendelse,på sikt kan oppnå både økonomiske ogmarkedsmessige fortrinn.Regjeringen forventer at:– Selskaper med statlig eierandel integrererarbeidet med miljø og klima i sine retningslinjerfor samfunnsansvar.– Statlig eide selskaper skal være i fremste rekkenår det gjelder miljøtiltak i sin bransje.– Selskapene bidrar til å utvikle og bruke miljøvennligteknologi på sine områder. Det vil herpåligge de store selskapene et særlig ansvar.– Selskapene identifiserer og rapporterer påvesentlige målindikatorer knyttet til sin miljøogklimapåvirkning, og at dette gjøres i dialogmed viktige interessenter.5.4.2.3 Regjeringens oppfølging avsamfunnsansvarRegjeringen vil benytte eierdialogen til å følge opphvordan selskapene håndterer de uttrykte forventningene.For å kunne gjøre dette på en godmåte forutsettes det at eierdepartementene hartilstrekkelig informasjon og nødvendig kompetanseom de viktigste problemstillingene som selskapenestår overfor. Regjeringen mener derfor atdet vil være nyttig, både for eierdepartementeneog for selskapene, å benytte seg av kompetansentil de ulike frivillige organisasjonene, som har langerfaring med å arbeide med disse temaene. Regjeringenvil ta initiativ til at det avholdes årlige interessentmøtermellom eierdepartementene og defrivillige organisasjonene for å belyse ulike problemstillinger,og for å øke kunnskapen om selskapeneog de utfordringene de står overfor.Nærings- og handelsdepartementet vil få ansvaretmed å koordinere slike møter.EierdialogenEierdialogen med selskapene vil fortsatt være detviktigste virkemiddelet eierskapsforvaltningenhar for å følge opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar.Det innebærer at samfunnsansvarfortsatt vil bli tatt opp på de regelmessige kvartalsmøteneog på de årlige møtene om samfunnsansvarsom avholdes med selskapene. Rolledelingenmellom eier, styre og selskapsledelsen setter rammenefor denne eierdialogen. Det er styrene ogselskapenes ledelse som står ansvarlig for å vurdereregjeringens forventninger opp mot forventningerfra andre interessenter, og som skal ivaretaselskapets verdier på en helhetlig måte. Regjeringenforventer at styrene i selskapene vurderer ogtar en aktiv tilnærming til de forventningeneregjeringen har til selskapenes arbeid med samfunnsansvar.Eierdialogen er et virkemiddel som benyttes istørre eller mindre grad av alle typer eiere, somprivate institusjonelle investorer, private equityeiereog norske statseide finansielle investorersom Statens pensjonsfond. Staten er i sitt direkteeierskap i de fleste tilfeller enten eneeier ellermajoritetseier i selskapene. I de tilfeller der stateneier sammen med andre må minoritetsaksjonærenesinteresser også ivaretas. I eierdialogen er statenopptatt av at selskapene har retningslinjer,rutiner og oppfølging på plass for å ivareta sittsamfunnsansvar. Det er selskapenes styrer ogledelse som er ansvarlig for utformingen og operasjonaliseringenav rutiner og retningslinjer, ogat det er åpenhet rundt disse.Åpenhet om samfunnsansvar i den årligeeierberetningenDet er selskapene som har ansvaret for relevantog riktig rapportering av selskapets virksomhet,både på økonomiske og andre forhold. Regjeringenuttrykker i denne meldingen klare forventningertil selskapenes og styrenes rapportering påsamfunnsansvar. Regjeringen vil i den årligeberetningen om statens direkte eierskap være

2010–2011 Meld. St. 13 61Aktivt eierskapBoks 5.9 Hvordan ulike frivillige organisasjoner samarbeider med næringslivet påsamfunnsansvarsområdetFrivillige organisasjoners samarbeid mednæringslivetDe frivillige organisasjonene har betydelig kompetanseog erfaring innenfor arbeid med samfunnsansvar.Disse kan gjennom samarbeid medselskaper bidra til å utvikle selskapenes kompetanseog arbeid på ulike områder innenfor samfunnsansvar.• Bellonas samarbeidsprogram med næringslivet – B7I B7 samarbeider Bellona med bedrifter for åutvikle miljøriktige produkter, tjenester og tilbud.Bellona definerer selv sine miljøfaglige prioriteringerog mål, deretter inviteres bedrifter tilå delta innenfor disse rammene. Særlig bedriftersom forstår og tar konsekvensen av framtidenskrav til miljøansvar og produksjons- og virksomhetsmetoder,ønsker Bellona å samarbeide med.Bedriftene som deltar i B7-samarbeidet bidrarmed sine synspunkter og sin kompetanse. Detgjør også Bellona. Gjennom tett faglig dialog ogbilateralt samarbeid jobbes det for å oppnå politisklangsiktighet og forutsigbarhet. Dette gjøresved å utvikle virkemidler og incentiver somgjør at miljøriktige produkter og tjenester fårkonkurransefortrinn. Bedrifter som går inn i etB7-samarbeid med Bellona blir en B7-partner.For å oppnå gode og fremtidsrettede miljøløsningerlegges det stor vekt på langsiktighet. B7-partnere forplikter seg derfor til et samarbeidsom varer i minst tre år. I tillegg bidrar bedriftenmed et årlig beløp etter avtale.Statkraft, SAS, Yara og Clean Carbon ereksempler på partnere.• Røde KorsRøde Kors har utviklet samarbeidsformer mednæringslivet for å fremme samfunnsansvar. Vedå bli hovedsamarbeidspartner med Røde Korser selskapet sikret bransjeeksklusivitet, i tilleggtil tett og profesjonell oppfølging av næringslivsseksjoneni Røde Kors. Røde Kors ønsker langsiktigepartnere, og en hovedsamarbeidsavtalevarer i minimum tre år. Sammen med hovedsamarbeidspartneridentifiseres og utvikles fellesprosjekter og aktiviteter, skreddersydd forden enkelte bedrift. Det legges vekt på gjensidigkompetanseutveksling, involvering av ansatte ogutvikling av kunnskap og verdier.DnB NOR, Telenor og Aker Solutions erblant hovedsamarbeidspartnerne, mens bl.a.Flytoget er samarbeidspartner.• Initiativ for etisk handel (IEH)IEH er et ressurssenter og en pådriver for etiskhandel. IEH er også en medlemsorganisasjon.Formålet er samarbeid for handel som fremmermenneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,utvikling og miljø. Medlemmer i IEH får tilgangtil faglige ressurser og et resultatorientert samarbeidmellom relevante parter i spørsmål knyttettil etisk handel. Medlemmer får tilgang til enrekke kurs, seminarer og andre muligheter forerfaringsutveksling.Entra Eiendom og Telenor er blant medlemmene.Kilde: Bellona, Røde Kors og Initiativ for etisk handelåpen om hvordan selskapene har blitt fulgt oppgjennom året. I selskapsomtalen av det enkelteselskap vil det på et overordnet nivå også omtaleshvordan selskapet har arbeidet med samfunnsansvardet siste året. Her må hensynet til åpenhetveies opp mot hensynet til prosesser som ikke erferdigstilt og hensynet til det enkelte selskap.NHD som rådgiver og koordinator fordepartementenes arbeid med å følge opp selskapeneEierskapsutøvelsen er spredt over flere eierdepartementer,hvorav selskaper med forretningsmessigemål hovedsakelig forvaltes av Nærings- oghandelsdepartementet, mens de sektorpolitiske

62 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapGlobal Reporting Initiative (GRI) er et frivillig,internasjonalt nettverk bygget på samarbeidmellom bedrifter, arbeidstakerorganisasjoner,investorer, revisorer, frivillige organisasjoner,akademikere og andre interessenter. Nettverketer tilknyttet FN gjennom status som samarbeidendeinstitusjon med FNs miljøprogramUNEP. Formålet med GRI er at rapportering påden tredelte bunnlinjen, det vil si økonomiske,miljømessige og sosiale resultater, skal bli likeKilde: UtenriksdepartementetBoks 5.10 Global Reporting Initiativeutbredt som vanlig finansiell rapportering er idag. GRI har utviklet prinsipper og måleindikatorerfor slik rapportering og er det mestutbredte internasjonale rammeverket av dennetypen. GRI-retningslinjene er under stadig utviklingog forbedring. Det er utviklet sektorvisevedlegg som skal supplere kjerneretningslinjene.Rammeverket retter seg også mot små- ogmellomstore bedrifter og det er utviklet en veilederfor å forenkle rapportering fra disse.Boks 5.11 Hvordan Simula bidrar til FoU-virksomhet i NorgeSimula driver grunnleggende og langsiktig forskningpå utvalgte områder innenfor vitenskapeligeberegninger (scientific computing), metoderfor programvareutvikling (software engineering)og kommunikasjonsteknologi (communicationsystems), og skal gjennom dette bidra tilinnovasjon i næringslivet. Simula ble evaluert i2009, og konklusjonene viser at selskapet levererresultater i verdensklasse og er en inspirerendenyskapning i det norske forskningssystemet.Simula er også kåret til verdens mest produktiveforskningsinstitusjon innenfor softwareengineering, og både verdens mest og femtemest produktive forsker på området er ansattved Simula. Forskningsmiljøet ved Simula erinternasjonalt, og det er over 120 ansatte fraulike nasjoner og med bakgrunn i ulike kulturer.Simula eier flere datterselskaper sammenmed blant annet Bærum kommune og samarbeidspartnerei næringslivet, for eksempel Statoilog Telenor. Simula har siden 2005 hatt etKilde: Kunnskapsdepartementetstrategisk og langsiktig samarbeid med Statoilinnenfor leteteknologi, og samarbeider i tilleggmed selskaper som Det Norske Veritas, Statkraftog Kongsberg Defence Systems. Universiteteti Oslo er en viktig partner for utdanning avph.d.- og mastergradskandidater.Simula har i samarbeid med Universitet iOslo og Fraunhofer-Institut für ExperimentellesSoftware Engineering (Tyskland), Esito AS,Schlumberger, Tandberg, Det Norske Veritas ogTomra Systems utviklet The Certus Centre, somfår tilskudd som Senter for forskningsdrevetinnovasjon (SFI) av Norges forskningsråd. Senteretshovedmål er å bidra til økt verdiskaping isamfunnet ved å utvikle bedre metoder og teknikkerfor verifisering og validering av komplekseog virksomhetskritiske programvaresystemerog -løsninger. Dette vil også ha betydeligesamfunnsmessige gevinster, gjennom den øktebetydningen komplekse datasystemer har forsamfunnet.selskapene forvaltes av sektordepartementene.Regjeringen tar sikte på at Nærings- og handelsdepartementetsEierskapsavdeling skal ha en rådgivendeog koordinerende rolle inn mot de andreeierdepartementene også når det gjelder oppfølgingenav forventningene til samfunnsansvar.Nærings- og handelsdepartementet vil også bidraved behov til at det utarbeides forventinger knyttettil alle selskapene. Slike forventninger vilbasere seg på de forventningene som er uttrykt idenne stortingsmeldingen, men tilpasses detenkelte selskaps virksomhet og relevans.Regjeringen forventer at statlig eide selskaperover en viss størrelse rapporterer i henhold tilGlobal Reporting Initiative. For enkelte selskaper,både statlig og privat eide, kan det være en ekstrabarriere at rapporteringsnormen bare forekommerpå engelsk. Regjeringen vil derfor bidra til atGRI oversettes til norsk og på denne måten gjøreslettere tilgjengelig for hele næringslivet.

2010–2011 Meld. St. 13 63Aktivt eierskap5.4.3 Regjeringens forventninger tilforskning, utvikling, innovasjon ogkompetanseRegjeringen forventer at forretningsmessige selskapermed statlige eierandeler driver sin virksomhetut fra hva som tjener selskapet og aksjonærenei et langsiktig perspektiv. Selskapetsutvikling er ikke minst avhengig av om det har ennyskapende og langsiktig selskapskultur. Forstore internasjonale industri- og teknologikonsernvil evne til nyskaping være avgjørende for fremtidigkonkurransekraft. Det vises til drøfting avomstillingskravene i punkt 2.2.3.Innovasjon har alltid vært en sentral kilde tilverdiskaping og for utvikling av velferdssamfunnet.Økt verdiskaping skjer først og fremst nårmennesker bruker ressursene på nye og smarteremåter. Ved å gjøre ting på nye måter, ellerutvikle nye varer og tjenester, kan bedriftene produserebilligere og bedre eller ta en høyere prisfor det de produserer – altså endringer som økerbedriftenes lønnsomhet og samtidig styrkergrunnlaget for velferdssamfunnet.Tilgang på mennesker med spesialisert kunnskapblir en stadig viktigere konkurransefaktorfor bedriftene, noe som også påvirker bedrifteneslokaliseringsbeslutninger. Internasjonal konkurransehar lenge vært en viktig stimulans for innovasjonog omstilling. Norske næringer er vantemed både internasjonal arbeidsdeling og å tilpasseseg virkningen av internasjonal konkurranse.I sterk internasjonal konkurranse kan ikkebedriftene bruke mer ressurser enn det som erstrengt nødvendig i produksjonen. For å få en tilfredsstillendeinntjening forventer regjeringen atbedrifter med statlig eierskap, på linje med andreprivate virksomheter, kontinuerlig følger den teknologiskeog markedsmessige utviklingen og tilenhver tid organiserer sin virksomhet så effektivtsom mulig.Selskapenes konkurranseevne avhenger av atde er i stand til å ta i bruk og videreutvikle nykunnskap og nye teknologiske og organisatoriskeløsninger gjennom ny kunnskap. Investeringer iforskning og utvikling vil variere fra selskap til selskap,blant annet avhengig av sektor, selskapetslivssyklus, størrelse og strategi.Det å forholde seg til ny kunnskap og nye teknologierer strategisk viktig for de fleste selskaper.Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå fornæringslivets satsing på forskning og utvikling, ogforventer at også statlig eide selskaper har enbevisst holdning til egen FoU-virksomhet. Styreneog selskapsledelsen forventes å arbeide aktivtmed forskning, innovasjon og kompetanseutviklingfor å utvikle virksomheten, og for å legge tilrette for kommersialisering av forskning internt ibedriften og gjennom knoppskyting. Selskapenebør også ha en bevisst tilnærming til å kommunisereegne forskningsresultater og kommersiali-Tabell 5.2 Oversikt over norske foretaks FoU-investeringer og rangering. 2009Investering i 2009 (mill.)Rangering i verden euro kroner 11 282 Statoil 250 20732 629 Telenor 88 7304 648 DnB NOR 86 7113 662 Norsk Hydro 83 6905 762 Kongsberg Gruppen 69 5746 881 Orkla 57 4767 939 Eltek 53 4398 1027 Tandberg (nå i Cisco Systems) 47 3909 1066 Renewable Energy 45 36910 1072 Kongsberg Automotive 44 3661Årskostnadene i euro er omregnet til norske kroner med kursen ved utgangen av 2009 (8,29 NOK/EUR).Kilde: Europakommisjonen (2010 EU Industrial R&D Investment Scoreboard).

64 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapsere resultater fra andre forskningsmiljøer og selskaper.Virksomhetene har dessuten tilgang tildet forskningspolitiske virkemiddelapparatet somkan understøtte selskapenes egen satsing.Blant selskapene med statlig eierskap er flereledende industriselskaper i Norge. Disse selskapenehar en betydningsfull rolle i norsk industriog næringsliv. Det er viktig at disse selskapenebidrar til en god teknologiutvikling, til utviklingenav gode næringsklynger, knoppskyting og økt verdiskaping.Selskaper med en stor offentlig eierandel erblant de ledende innenfor forskning og utvikling iNorge. I en ny rangering fra Europakommisjonenav verdens foretak etter forskingsinnsats, befinnersyv norske foretak seg blant de 1 000 største(tabell 5.2). Fem av disse hadde betydelig offentligeierandel. Det er nå flere norske foretak medblant de store aktørene i verden enn noen gangtidligere.Bedriftenes evne til å kunne utvikle og ta ibruk ny kunnskap og teknologi, og gjennom det åstyrke sin konkurransekraft og omstillingsevne,henger nært sammen med den kompetanse sommedarbeiderne besitter. Norge har generelt enhøyt utdannet befolkning, og ansatte, både ioffentlig og privat sektor, har gjennomgående godkompetanse. Tilstrekkelig kompetanse sikresbl.a. ved at det enkelte selskap har en bevisst oglangsiktig rekrutteringspolitikk. Men minst likeviktig er det at selskapene oppdaterer og videreutviklermedarbeidernes kompetanse, slik at bådeselskapene og de enkelte ansatte står best muligrustet til å møte nye krav og omstillingsbehov.Regjeringen forventer at selskaper med statligeierskap har en bevisst holdning til ansattes kompetanseog arbeider kontinuerlig og aktivt medBoks 5.12 Norsk Hydro – ledende i Europa på moderneog miljøvennlige byggsystemerHydro er en ledende produsent av byggsystemeri aluminium og den største aktøren iEuropa. Virksomheten hadde i 2009 en omsetningpå vel 6 mrd. kroner og i underkant av3 000 ansatte fordelt på 150 lokasjoner, i allhovedsak i Europa.Hydro leverer avanserte aluminiumsvinduer,-dører og -fasader gjennom tre merkevarer,Wicona, Technal og Domal/Alumafel, som retterseg mot ulike markedssegmenter. Gjennomhøyt fokus på forskning og teknologiutviklinghar Hydro utviklet byggsystemer som vesentligreduserer energiforbruket i bygg. Hydro anslårat om lag 40 pst. av verdens energiforbruk skyldesbygg, og mer energieffektive bygg er derforen viktig del av løsningen på klimautfordringen.Hydros energieffektive løsninger kan ogsåanvendes ved renovering av eksisterende bygg.Aluminiumsprodukter inngår i moderneenergieffektive bygg på flere områder siden aluminiumer sterkt, lett og formbart og egner seggodt for totalløsninger for ventilasjon, solskjerming,oppvarming og nedkjøling.Hydro bygget i 2009 et testsenter i Tysklandsom er utstyrt med geotermisk varmepumpe,solcellepaneler og fasader som regulerer ogutnytter lys, varme og ventilasjon effektivt. Byggetskulle være energinøytralt, men produserer idag langt mer strøm enn det forbruker og kanselge kraft til det lokale strømnettet.Kilde: Norsk Hydro ASAFigur 5.9Bildet viser Vodafones nye italienske hovedkontor i Milanohvor Hydro har levert fasadeløsningen.

2010–2011 Meld. St. 13 65Aktivt eierskapkompetanseutvikling, slik at medarbeiderne til enhver tid har den kunnskap og de ferdigheter somskal til for å utvikle virksomhetene videre.Fag- og yrkesopplæring er en viktig del av detnorske utdanningssystemet. Næringslivetsbidrag, gjennom opplæring i bedriftene, står sentralti fag- og yrkesopplæringen. Fremskrivingerav arbeidskraftbehovet viser en økning i behovetfor faglærte. Tilsvarende vil det bli færre arbeidsplassersom kun krever grunnskole som høyesteutdanningsnivå. Regjeringen forventer at selskapermed statlig eierskap tar ansvar for å rekrutterelærlinger.5.4.4 Regjeringens forventninger tillederlønnRegjeringen bygger sin politikk på den norskesamfunnsmodellen med et godt sosialt sikkerhetsnett,relativt små lønnsforskjeller og et omfattendesamarbeid med partene i arbeidslivet. Dette girdet beste grunnlaget for utviklingen av rammebetingelsenefor arbeidsmarkedet og sysselsetting.Den gir bedriftene fleksibilitet som gjør omstillingmulig; samtidig tilbyr den dem som berøres avomstilling et sosialt sikkerhetsnett. Den norskemodellen kjennetegnes også ved dialog mellomsentrale aktører i samfunnet og en forutsigbarøkonomisk politikk. Trepartssamarbeidet mellomarbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoneneog myndighetene er en sentral arena for dialog ogbidrar til økonomisk utvikling, også i konkurranseutsattvirksomhet. Samarbeidet bidrar til atNorge lettere når det viktigste målet i den økonomiskepolitikken, arbeid til alle. Det bidrar igjen tilhøy verdiskaping. For at bedriftenes konkurranseevneskal opprettholdes, er det viktig at lønnsutviklingenhenger sammen med produksjonsøkningenog at den ikke svekker Norges konkurranseevne.Regjeringen lanserte de gjeldende retningslinjenefor statens holdning til lederlønn i statlig eideselskaper i desember 2006 5 . Bakgrunnen for atretningslinjene ble lansert var blant annet etønske fra regjeringens side om å bidra til å stoppeen uønsket lederlønnsutvikling, der forskjellenemellom ledende ansatte og resten av arbeidsstyrkenøker.Regjeringen mener at disse prinsippene ogsåbør gjelde for ledende ansatte. Lønnsutviklingenblant ledende ansatte i statlig eide selskaper ersåledes et område staten som eier både kan og5Det vises til kapittel 3 der det blant annet er redegjort forregjeringens oppfølging av retningslinjene fra 2006.ønsker å påvirke. Dersom man forventer moderasjonfra vanlige lønnsmottakere, er det helt nødvendigat den samme ansvarligheten gjelder forledende ansatte. Manglende moderasjon fraledende ansatte er ødeleggende for mulighetenetil ansvarlighet for andre grupper.Regjeringen har merket seg Stortingetsbehandling av Innst. 246 S (2010 – 2011) knyttet tillederlønn, og vil følge opp dette i det videre arbeidet.Regjeringen vil blant annet på bakgrunn avdette og lederlønnsutviklingen de siste årene justereretningslinjene med virkning fra 1. april 2011.De nye retningslinjene følger som vedlegg til stortingsmeldingen.Retningslinjene gjelder for ledende ansatte istatsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper,samt allmennaksjeselskaper og aksjeselskaperhvor staten har en direkte eierandel. Begrepetledende ansatte må forstås på samme måte somlagt til grunn i regnskapsloven 6 . Retningslinjeneskal bidra til å ivareta statens aksjonærverdier. Deformidler hvilke forhold staten vil legge vekt på isin stemmegivning når styrets lederlønnserklæringbehandles på selskapenes generalforsamlinger.Retningslinjene er ment å være veiledende oget grunnlag for styrene i statlige eide selskaperved deres fastsettelse av lederlønnsprinsipper og -avtaler. Eierdepartementene vil legge til grunn et«følg eller forklar»-prinsipp ved oppfølgingen avretningslinjene. Dette innebærer at staten forventerat selskapene følger retningslinjene og at fravikelsefra dem begrunnes med den adgang forunntak som fremgår av retningslinjene. Oppfølgingenav retningslinjene skal skje innenfor rammenav gjeldende selskapslovgivning og i samsvarmed allment aksepterte prinsipper for eierstyringog selskapsledelse. Nærings- og handelsdepartementetvil ha et koordinerende og faglig ansvarfor å bistå øvrige eierdepartementer i å følge oppretningslinjene overfor sine respektive selskaper.Hovedprinsippene fra de gjeldende retningslinjenevidereføres. På enkelte punkter er det likevelbehov for innstramminger. Hovedmålsettingenmed retningslinjene er fortsatt at lederlønningenei selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige,men ikke lønnsledende, sammenliknetmed tilsvarende selskaper. Samtidig menerregjeringen at retningslinjene ikke har hatt detgjennomslag i lønnsutviklingen for lederne i deheleide statlige selskapene som forutsatt i 2006. Ide justerte retningslinjene er det derfor tatt inn at6Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v §7-31b.

66 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapregjeringen forventer at selskaper med statligeierandel skal bidra til moderasjon i lederlønningene.Hovedelementet i avlønningen for ledendeansatte bør være den faste grunnlønnen. Eventuelleordninger med variabel lønn må være basertpå objektive og målbare kriterier, og de må væreåpne og tidsbegrenset. Videre må det være klaresammenhenger mellom de mål som ligger tilgrunn for den variable lønnen og virksomhetensmål. Det er viktig at variabel lønn ikke fremstårsom belønning for forhold de ledende ansatte harliten eller ingen inflytelse over. Det fremgår av retningslinjeneat samlet variabel lønn det enkelte årikke bør overstige seks måneders fastlønn, medmindre særskilte hensyn tilsier det.Aksjeopsjoner og andre opsjonslignede ordningerskal ikke benyttes i selskaper der statenhar eierandel. Derimot åpner retningslinjene forat aksjeprogrammer, dvs. programmer hvor delerav lønnen utbetales i aksjer i selskapet, og hvoraksjene først kan selges etter en fastsatt bindingstid,kan benyttes dersom disse er særlig egnet til ånå langsiktige mål for selskapet. Aksjebasertavlønning må utformes slik at den bidrar til langsiktiginnsats for selskapet. Det må være en endeligtildeling av rettigheter, slik at mottakeren harden fulle risiko både for tap og gevinst. Det børvære en bindingstid på aksjene på minst tre år.Slike ordninger kan bare benyttes i børsnoterteselskaper.Pensjonsvilkår for ledende ansatte skal værepå linje med andre ansattes vilkår i selskapet.Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66pst. av pensjonsgrunnlaget. Det skal tas hensyn tilpensjon som er opptjent fra andre stillinger. Dersomdet er nødvendig å tilby ledere pensjonbasert på et pensjonsgrunnlag over 12G skal detteorganiseres som innskuddspensjon til en separatjuridisk enhet atskilt fra foretaket med bindendevirkning for arbeidsgiver, begrenset til 30 pst. avfastlønnen ut over 12 G. For selskap som er delseller helt finansiert over statsbudsjettet videreføreshovedregelen om at samlet pensjonsgrunnlagikke bør overstige 12 G, med mindre konkurransemessigehensyn tilsier det. I forhåndsavtalehvor toppleder fraskriver seg bestemmelsene omoppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven kan det avtalessluttvederlag. Sluttvederlag bør ikke benyttesved frivillig avgang. Samlet lønn i oppsigelsestidenpluss sluttvederlag bør ikke overstige 12 månedersfastlønn.I børsnoterte selskaper og selskap som etterregnskapsloven ikke regnes som små foretak 7 ,forventer regjeringen at styret etablerer et egetgodtgjørelsesutvalg som forbereder styretsbehandling av lederlønnssaker.Styret skal ha en oversikt over den samledeverdi av den enkelte leders avtalte godtgjørelse,og redegjøre for dette på en lett tilgjengelig måte iselskapets regnskaper.Regjeringen legger stor vekt på moderasjon ilederlønninger i statlige selskaper. Det er ønskeligmed styrket bevissthet om regjeringens forventninger.Regjeringen går på denne bakgrunn innfor at styrene i heleide statlige selskaper og statsdominerteselskaper som ikke defineres som småforetak pålegges en utvidet rapporteringsplikt omlederlønnspolitikken. Det tas sikte på at dette gjøresved at selskapenes vedtekter får en bestemmelse– tilsvarende den som nå gjelder for allmennaksjeselskaper– om at styrene hvert år skallegge en erklæring om fastsettelse av lønn ogannen godtgjørelse til ledende ansatte fram forgeneralforsamlingen; for rådgivende avstemmingeller godkjenning. Dette vil trolig skjerpe styrenesfokus på arbeidet med lederlønnsvilkårene, ogsamtidig gi både staten som eier og allmennhetenbedre innsyn i lederlønningene i statlig eide selskaper.Det å bidra til å sikre moderasjon i lederlønnsutviklingener en prioritert oppgave i statens eierskapsforvaltning.Dette er en prinsipiell holdningsom det forventes at styrene legger stor vekt påved utformingen av selskapets lederlønnspolitikk.Oppfølgingen av dette vil inngå som et element ieierdepartementenes vurdering av styrene.5.4.5 Sammensetning av styret ogregjeringens forventninger til styretForvaltningen av selskapet hører under styret.Det sørger for forsvarlig organisering av virksomheten,ansetter administrerende direktør og førertilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhetfor øvrig. Styrene skal forvalte selskapet til detbeste for selskapet, eierne og ansatte. Regjeringenmener det er avgjørende og statens viktigsteoppgave å sørge for godt sammensatte og kompetentestyrer som forvalter ansvaret på vegne av fellesskapet.Valg til organene i selskaper med statlig eierandel,skjer på generalforsamling eller i foretaksmøte.I enkelte allmennaksjeselskap skjer styrevalgetgjennom bedriftsforsamlingen. Forarbeidettil valget av styremedlemmer i børsnoterte selskaperskjer gjennom egne valgkomiteer (nominasjonskomiteer),hvor staten i samarbeid med7Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v § 1-6

2010–2011 Meld. St. 13 67Aktivt eierskaprepresentanter for resten av aksjonærfellesskapetsøker å finne frem til en best mulig sammensetningav selskapenes styrende organer. Staten vilgjennom sine representanter i valgkomiteene setil at styrene representerer et mangfold av kompetanseog erfaring, har tilstrekkelig kapasitet til åutøve sine verv og er satt sammen på en måte somkan sikre de hensyn til langsiktig verdiskaping ogandre mål staten har for sitt eierskap. De sammeforhold som vektlegges i selskaper med eksternevalgkomiteer, blir vektlagt ved valg av styrer i deunoterte statsdominerte selskapene.Regjeringen har som mål at styret i det enkelteselskap samlet sett representerer den ønskedekompetansen ut fra selskapets virksomhetsområdeog utfordringer, de valgte personers kompetansesamt statens formål med eierskapet. For selskapermed forretningsmessige mål legges detvekt på å velge representanter med bred erfaringfra næringsliv og industri samtidig som de harkompetanse eller erfaring innenfor et eller flere avområdene ledelse, bransjeerfaring, finansiell kompetanse,internasjonal erfaring, juridisk kompetanse,revisjonskompetanse, erfaring fra fusjonerog oppkjøp, erfaring fra større omstillingsprosesser,samfunnsansvar, samfunnsforståelse mv.Regjeringen vil vektlegge forskjeller i erfaringsbakgrunni styresammensetningen. Et kompetentog relevant mangfold gir et bredere beslutningsgrunnlag,og regjeringen mener dette heverkvaliteten på styrearbeidet. Det er videre regjeringenssyn at ordningen der en tredjedel av styretsmedlemmer velges av og blant de ansatte er noesom i mange år har fungert svært positivt i Norge.Den har styrket styrets erfaringsgrunnlag ogkompetanse, og bidratt til et godt samarbeid mellomstyre, ledelse og ansatte.Regjeringen vil legge vekt på kompetanse,kapasitet og relevant mangfold når staten foreslårpersoner valgt inn i styrer og bedriftsforsamlinger.Staten vil som et ledd i dette tilstrebe en mestmulig lik representasjon mellom kjønnene vedstyreutvelgelse. Per utgangen av 2009 var kvinneandeleni styrene 45 pst. i alle selskapene somomfattes av denne meldingen. Regjeringen har enambisjon om at det skal bli flere kvinnelige styrelederei de statlig eide selskapene. Regjeringen vilogså legge vekt på geografisk, kulturelt og sosialtmangfold, samt en god alderssammensetting, nårstyret settes sammen. Alle disse faktorene bidrar,slik regjeringen ser det, til gode diskusjoner ogbredt beslutningsgrunnlag. Regjeringen menerdette er avgjørende for selskapets resultater ogutvikling.Av ulike grunner kan det være krevende åfinne kandidater som oppfyller disse kravene. Slikkunnskap må av og til opparbeides gjennom styrearbeid.Det er derfor behov for å ha en kontinuiteti mange styrer for å sikre at opparbeidet kompetanseikke forsvinner.Stortinget har bestemt at stortingsrepresentanterikke bør velges til verv i bedrifter som erunderlagt Stortingets kontroll, med mindre detkan forutsettes at representanten ikke stiller tilgjenvalg. Det er også en uskreven regel at statsråder,når de trer inn i regjeringen, frasier seg slikeverv. Tilsvarende gjelder for statssekretærer. Utover disse begrensningene må det være relevantkompetanse for styrevervet, ikke politisk tilhørigheteller aktivitet, som avgjør styrevalg. Politiskdeltakelse og erfaring kan være nytttig kompetansei et bredt sammensatt styre.Det er fastsatt bestemmelser om at embets- ogtjenestemenn ansatt i et departement eller i sentraladministrasjonenfor øvrig, som har saker vedrørendevirksomheten som sitt saksområde, ellersom er ansatt i et departement eller annet sentraladministrativtorgan som regelmessig behandlersaker av betydning for selskapet eller for vedkommendebransje, ikke bør foreslås valgt til medlemav styre og lignende i selskapet. Administrerendedirektør bør heller ikke velges til medlem av styret.Valgene til styrene finner vanligvis sted for enperiode på to år, i samsvar med aksjelovens hovedregel.Styrenes arbeid, kompetanse og utfordringermå imidlertid vurderes på løpende basis, ogutskiftninger utenom perioden vil derfor forekomme.Nærings- og handelsdepartementet børha en koordinerende rolle overfor de andre eierdepartementenefor å bistå eierdepartementene iå finne kandidater som oppfyller disse kriteriene.I statens eierskap er det valgt selskapsformersom aksjeselskap, allmennaksjeselskap, statsforetakog særlovsselskaper. I henhold til selskapslovgivingenhører forvaltningen av selskapet understyret og daglig leder. Forvaltningen av selskapetskal utøves i tråd med selskapets og eiernes interesser.Utvikling og omstilling av selskapets driftog virksomhet, vurdering av større prosjekter oglangsiktig strategi er viktige styreoppgaver. Statensom eier fremmer sine interesser gjennom generalforsamlingen/foretaksmøtet.Styremedlemmerhar et vesentlig ansvar for at selskapet forvaltesforsvarlig. Dette innebærer at styret må være sammensattslik at det er i stand til å håndtere det somanses som selskapets viktigste oppgaver og utfordringer.Et allsidig sammensatt og kompetentstyre må kunne utfordre administrerende direktør

68 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapog bedriften slik at det tas gode beslutninger. Styretskal ivareta den strategiske ledelsen av selskapetinnenfor de rammene som er gitt av eieren,herunder vurdering av balansering av vekstmulighetermot risiko. I denne rollen bør styret ta føringeni diskusjonen om strategiske veivalg for selskapetog være i dialog med ledelsen om slikesaker. Mer generelt bør et kompetent styre væreen viktig diskusjonspartner og støttespiller for selskapetsledelse. Samtidig må styret kontrollereledelsens arbeid ut fra gitte målsettinger, og styretmå derfor også ha en uavhengig rolle i forhold tilledelsen. Styrelederen har et særlig ansvar for åsikre at arbeidet i styret fungerer godt. Styret erogså ansvarlig for å ansette, eventuelt om nødvendigogså avskjedige, administrerende direktør.Staten som eier må på sin side vurdere styrenesprestasjoner. Ved styrevalgene vil staten vurdereden innsats styrene har gjort, og om selskapetsresultater og de strategiske utfordringeneselskapene står overfor tilsier endringer i styrene.Regjeringen forventer at styrene evaluerer sittarbeid med den hensikt å etablere et grunnlag forutvikling av styrearbeidet.Regjeringen legger vekt på og ønsker en goddialog mellom staten som eier og styret for å bidratil å skape forutsigbarhet og klargjøring av hvordanstyringen samlet sett skal foregå innenforrammen av den nødvendige forretningsmessigefriheten.5.4.6 Regjeringens forventninger tilmangfold og likestillingInnføring av regelen om kjønnsrepresentasjon istyrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapeneog statsforetakene har etter regjeringensvurdering vært vellykket. Dette har også værtpraksis i de statlige eide særlovsselskapene. Detvar i 2009 omtrent 40 pst. kvinner i styrene til allmennaksjeselskaperi Norge. I 2003, før kvoteringsregelenble innført, var andelen kvinner inorske allmennaksjeselskaper under 10 pst., etnivå som hadde vært omtrent uendret i flere år.Ingen andre land har tilsvarende høy andel kvinneri styrene som norske allmennaksjeselskaper idag. Regjeringen vil nå arbeide for å øke andelenkvinnlige styreledere. Flere andre europeiskeland har innført eller vurderer ulike varianter avkvotering til styrene, nettopp fordi den naturligeutviklingen går så sakte. Frankrike og Belgia harnylig innført en lovregulering som sikrer en balansertkjønnsrepresentasjon i styrene.Selv om kjønnsrepresentasjon i styrene harvært et nødvendig grep for å sikre mangfold, erdet ikke tilstrekkelig for å sikre mangfold på allenivåer i selskapene. Det er fortsatt få kvinner iledende posisjoner i norske selskaper. Detteunderbygges blant annet av tall fra en årlig undersøkelseutført av World Economic Forum 8 , somviser at norske selskaper ikke ligger spesielt godtan når det gjelder kvinner i ledende stillinger. Deter eksempelvis bare 12 pst. kvinnelige topplederei norske selskaper. Undersøkelsen viser at kvinneneoppgir følgende to forhold som de viktigsteårsakene til at det er så få kvinnelige ledere;mannsdominerte selskapskulturer og manglendemulighet til å få nødvendig erfaring og ansvar iselskapet.Samtidig står kvinner i Norge for over halvpartenav plassene på høyere utdanning, og kvinnerer generelt godt representert som ansatte også iprivat næringsliv. Det er derfor etter regjeringensvurdering et paradoks at det ikke er flere kvinneligetoppledere i Norge. Det er avgjørende at denbeste kompetansen sikres til slike stillinger, ogderfor må selskapene sørge for at konkurransenom lederjobbene øker ved at kvinner også i størregrad kommer med i konkurransen. Her må selskapeneetter regjeringens syn tenke nytt.Undersøkelser som konsulentselskapet Mc-Kinsey & Company 9 har gjennomført, viser at deter en positiv korrelasjon mellom et selskaps prestasjonerog andelen kvinner i toppledelsen. Mc-Kinsey-undersøkelsen viser at selskaper med entoppledelse som er sammensatt av betydelig representasjonav begge kjønn har bedre økonomiskutvikling enn andre selskaper. McKinsey pekerpå at dette skyldes at en slik toppledelse haren bedre evne til å forstå selskapets utfordringerog derfor også oppnå bedre resultater. Regjeringensvurdering er at vi må se på likestilling i næringslivetsom et konkurransefortrinn som kan bidratil å møte selskapenes globale utfordringer.Som eier er staten opptatt av at selskapene arbeidermålbevisst med dette.Et mål om høy grad av kjønnsbalanse i styreneer etter regjeringens syn en nødvendig, men ikketilstrekkelig faktor for å sikre full utnyttelse avpersonressurser for å fremme konkurransekraften.Et langsiktig konkurransekraftig selskap er etinkluderende selskap hvor mangfold blir verdsattog hvor alle ansatte gis muligheter til å utviklesine ferdigheter og sitt talent i forhold til selskapetsverdier og strategier. For å lykkes med det89World Economic Forum, The Corporate Gender GapReport 2010.McKinsey & Company: Women Matter 2 – Female leadership,a competitive edge for the future.

2010–2011 Meld. St. 13 69Aktivt eierskapBoks 5.13 De største hindringene for kvinners adgang til lederposisjonerFrom the following list, please use a scale of 1(least problematic) to 5 (most problematic) torate the following barriers to women’s rise topositions of senior leadership in your company.Select N/A if the option is not a barrier.Masculine/patriarchal corporate culture . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.27Lack of opportunities for critical work experience and responsibility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.21Lack of role models . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.92Lack of target-setting for participation of women . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.77Lack of company leadership commitment to diversity . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.64Lack of networks and mentoring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.62Lack of adequate work-life balance policies . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.36General norms and cultural practices in your country . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.36Lack of adequate information about existing diversity policies and practices . . . . . . . . . . . . . . 2.21Lack of acceptance of the use of diversity policies and practices . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.08Lack of monitoring of participation of women . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.00Lack of adequate «re-entry» opportunities . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.93Lack of flexible work solutions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.75Lack of childcare facilities . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.42Lack of adequate parental leave and benefits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.38Inadequate labour laws & regulations in your country . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.17Kilde: World Economic Forummå selskapets toppledelse gå foran, ikke bare ipolitikkformuleringer men også i handling. Hersom ofte ellers er topplederens holdning og signaleravgjørende for utviklingen av bedriftskulturen.Regjeringen mener det er vesentlig at norsknæringsliv tar i bruk de beste ressursene som finnesfor å møte den stadig økende internasjonalekonkurransen. Som høykostnadsland er det ikkebillig arbeidskraft, men kompetanse og innovasjonsevnesom er Norges komparative fortrinn.Da må den best tilgjengelige kompetansen benyttesi alle ledd, også i toppledelsen. Norske selskaperbør legge strategier for hvordan den bestekompetansen kan benyttes i selskapene, inklusivhvordan kvinner og minoritetsgrupper kanrekrutteres til topplederstillinger. Som eier menerregjeringen dette er med på å bidra til best muligavkastning og resultater i selskapene over tid.Regjeringen forventer at selskaper med statligeierandel utarbeider en strategi for hvordan denbeste kompentansen i selskapet benyttes. Statenforventer at selskapene har en positiv utvikling ograpporterer på tiltak og utvikling. Dette vil bli tattopp i eierdialogen med selskapene.5.4.7 Statens prinsipper for eierstyringRegjeringen mener at god eierstyring og selskapsledelsehar betydning for landets samlede økonomiskeeffektivitet og konkurransedyktighet. Prinsippenefor god eierstyring og selskapsledelseinnebærer blant annet en klargjøring av roller ogsikrer ryddighet i beslutningsprosessene. Godeierstyring og selskapsledelse reduserer risikoenved virksomheten som igjen har betydning formarkedets tillit til selskapene.Staten har et omfattende eierskap i norsknæringsliv. Måten staten som eier handler på hardermed stor betydning for offentlighetens oginvestorers tillit til norske bedrifter og til det norskekapitalmarkedet.I likhet med private selskaper må både offentligvirksomhet og offentlig eide selskaper kontinuerligtilpasse seg skiftende krav og omgivelser.Mål og strategi for de enkelte selskapene må derforvidereutvikles i takt med at samfunnet endrerseg. Store og vellykkede strukturendringer i enrekke hel- og deleide selskaper, som tidligere varen del av offentlig virksomhet, viser at staten harvært tilpasningsdyktig og aktivt støttende i slikeprosesser.Staten har utformet egne hovedprinsipper forsitt eierskap, jf. Boks 5.15. Prinsippene retter seg

70 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapBoks 5.14 DnB NORs arbeid med likestilling og mangfoldEtt selskap som har satt seg klare mål for sittarbeid med likestilling og mangfold er DnBNOR ASA. Konsernet redegjør for i sin virksomhetsrapportfor 2010 at selskapets arbeidsmiljøskal være preget av mangfold, respekt ogomtanke. I 2010 ble det iverksatt en prosess forå konkretisere mål og tiltak for å øke sysselsettingenog integreringen av personer med nedsattfunksjonsevne. Det er også påbegynt etarbeid for å utvikle en ny medarbeiderpolicy, derområdene likestilling og mangfold vil blibehandlet.Selskapet uttrykker at de legger vekt på å gikvinner og menn de samme muligheter for fagligog personlig utvikling, lønn og avansement.Styret i DnB NOR har satt som mål for virksomhetenat det på de fire øverste ledernivåene ikonsernet skal være minst 30 prosent kvinner.For å få til dette har konsernet etablert fleksibleordninger som tilrettelegger for å kombinereKilde: DnB NORs virksomhetsrapport for 2010karriere og familieliv. I 2010 var kvinneandelen ikonsernledelsen 40 pst., noe som er uendret fra2009. På de fire og fem øverste ledernivåene varkvinneandelen på henholdsvis 27 pst. og 33 pst.Andelen kvinner i konsernet som helhet var55 pst.KjønnsfordelingProsent2733550 20 40 60 80 100KvinnerFigur 5.10Menn736745mot alle statlige selskaper enten de er heleideeller deleide, og er i tråd med allment aksepterteeierstyringsprinsipper utarbeidet av blant annetNorsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse(NUES) og OECD. Prinsippene omhandlervesentlige forhold som likebehandling, åpenhet,uavhengighet, styresammensetting og styretsrolle mv., og er med på å skape forutsigbarhet ogklare rammer rundt statens eierskap.5.4.8 Åpenhet om statens eierskapÅpenhet har betydning for tilliten til det statligeeierskapet. Det imøtekommer et demokratiskhensyn ved at allmennheten får tilgang til informasjon.Åpenhet fra selskapenes side gjør det videremulig for staten som eier å løpende vurdere resultaterog utvikling i selskapene som ledd i en profesjonellutøvelse av eierskapet. Dette innebærer atBoks 5.15 Statens prinsipper for godt eierskap1. Aksjonærer skal likebehandles.2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskapi selskapene.3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå pågeneralforsamlingen.4. Staten vil, eventuelt sammen med andreeiere, sette resultatmål for selskapene. Styreter ansvarlig for realiseringen av målene.5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpassetformålet med eierskapet og selskapetssituasjon.6. Styresammensettingen skal være kjennetegnetav kompetanse, kapasitet og mangfold utfra det enkelte selskapets egenart.7. Lønns- og insentivordninger bør utformesslik at de fremmer verdiskapingen i selskapeneog fremstår som rimelige.8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjonoverfor selskapets ledelse på vegneav eierne.9. Styret bør ha en plan for eget arbeid ogarbeide aktivt med egen kompetanseutvikling.Styrets virksomhet skal evalueres.10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar.

2010–2011 Meld. St. 13 71Aktivt eierskapdet påløper et ansvar både for staten som eier ogfor selskapene om å være åpne.Prinsippet om allmennhetens rett til innsyn iforvaltningens arbeid og saksdokumenter er i daggrunnfestet i norsk lovgivning og praksis og regnessom et grunnleggende demokratisk prinsipp.Kravet til offentlighet ble ytterligere skjerpet medny Offentleglov 10 i 2006.Muligheten for innsyn og dermed til å gjøreseg kjent med, påvirke og kontrollere forvaltningensvirksomhet, bidrar til å utfordre og øke tillitentil forvaltningen. Innsynsretten bidrar til atsamfunnsdebatten føres på mest mulig opplystgrunnlag. Høy grad av åpenhet vil kunnebegrense mulige misforståelser og øke forutsigbarhetenknyttet til statens eierutøvelse. Det kanvirke positivt inn på verdsettelsen av statensaksjer.I enkelte sammenhenger er det nødvendig åunnta en del materiale fra offentligheten for åkunne ivareta eierskapet på en god måte. Dette vilblant annet gjelde børssensitiv informasjon ogdokumenter med forretningsmessig innhold. Deter også krav til utsatt offentlighet i saker somRiksrevisjonen har til behandling. Det er imidlertiden hovedregel at slike unntakshjemler ikkeskal benyttes i større utstrekning enn nødvendig.Alle viktige saker angående selskapene somberører forholdet mellom Stortinget og regjeringen,omtales fortløpende i stortingsframlegg.Dette er typisk saker som gjelder endringer i eierandel,saker som har budsjettkonsekvenser ellerer av særskilt politisk interesse, herunder blantannet eierstrategier for enkelte heleide sektorpolitiskeselskaper. I tillegg vil det være aktuelt ålegge særskilte føringer på selskaper knyttet tilsamfunnspålagte oppgaver og prioriteringer.Nærings- og handelsdepartementet utgir årligen eierberetning 11 som viser den økonomiskeutviklingen i selskapene, viktige hendelser ogoversikt over styrer mv. Omtrent 50 av de statligeide selskapene omfattes av eierberetningen, herunderalle selskapene som har forretningsmessigemålsettinger samt viktige selskaper med sektorpolitiskemålsettinger. I tilegg utgis en enklerehalvårsrapport, som bare er tilgjengelig i en nettversjon.Regjeringen har også utarbeidet Regjeringenseierpolitikkdokument, som oppsummerer og oppdatererregjeringens politikk på eierskapsområdeti tiden mellom stortingsmeldingene.10 Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument ioffentleg verksemd (offentleglova)11 www.eierberetningen.noDe siste årene har departementet årlig arrangerten eierskapskonferanse hvor personer medvariert ståsted og erfaring fra norsk og utenlandsknæringsliv inviteres til dialog om aktuellesaker knyttet til eierskap. Dette vil bli videreført.Åpenhet rundt viktige forhold knyttet til sinvirksomhet er også noe regjeringen forventer avde statlig eide selskapene. Regjeringen forventerat selskapene har en åpen dialog med omverdenom økonomiske forhold og arbeidet med samfunnsansvarog miljøspørsmål. Så vel årsrapportersom selskapenes internettsider er hensiktsmessigeinformasjonskanaler i denne sammenheng.5.4.9 Organisering av statens eierskapForvaltningen av det direkte statlige eierskapet erfordelt på ulike departementer. Forvaltningen aveierskapet i de forretningsmessige selskapene er ihovedsak lagt til Nærings- og handelsdepartementet,mens selskaper med sektorpolitiske målforvaltes av de relevante sektordepartementene.Eierskapet som forvaltes direkte av departementene,består i stor grad av strategiske eierposisjoner.Staten har imidlertid også investert betydeligesummer i det norske aksjemarkedet gjennomandre kilder. Dette gjelder i første rekke Statenspensjonsfond Norge som forvaltes av Folketrygdfondetpå vegne av den norske stat. Det erplassert nær 57 mrd. kroner i norske børsnoterteaksjer ved halvårsskiftet 2010. Folketrygdfondethar mandat til å kjøpe og selge aksjer i enkeltselskaper,men kan ikke ha eierandeler som overstiger15 pst. Statlig eide Argentum Fondsinvesteringer,Investinor og ulike såkornfond er også tilstede i markedet med rent kommersielle mandater.Det har over flere år pågått prosesser for åskille statens roller som eier og myndighetsutøver.Selskaper som Arcus AS, BaneTele AS, CermaqASA, DnB NOR ASA, ECC AS, Entra EiendomAS, Flytoget AS, Grødegaard AS, Mesta AS,NOAH Holding AS, Norsk EiendomsinformasjonAS, Norsk Medisinaldepot AS, SAS AB, SecoraAS, SIVA SF, SND-Invest AS, Statkraft SF og TelenorASA er blitt overført fra andre departementertil Nærings- og handelsdepartementet siden sluttenav 1990-tallet. Dette er i tråd med OECDsanbefaling om størst mulig grad av samordning avdet forretningsmessige eierskapet. Flere av disseselskapene er senere blitt delprivatisert (CermaqASA, Telenor ASA) eller i sin helhet solgt til privateeiere (Arcus AS, Bane Tele AS, GrødegaardAS, NOAH Holding AS, Norsk Medisinaldepot ASog SND-Invest AS).

72 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapArbeidet med å tydeliggjøre et organisatoriskskille mellom statens ulike roller, og å samle mestmulig av det direkte forretningmessige, strategiskeeierskapet ett sted i sentralforvaltningen,har bidratt til å profesjonalisere og styrke tillitentil statens eierskapsforvaltning.Regjeringen mener at eierskapet i forretningsmessigeselskaper fortsatt bør forvaltes av densentrale eierskapsenheten som i dag ligger iNærings- og handelsdepartementet, når ikke særligehensyn taler for andre løsninger. Det foreslåsimidlertid i denne meldingen ingen endringermed hensyn til hvilket eierdepartement som forvalterdet enkelte selskap.Det pågår en interdepartemental utredningunder Fornyings- og administrasjonsdepartementet(FAD) om bruk av styringsvirkemidler overforselskaper som har sektorpolitiske oppgaver (herunderbruk av regulering, økonomiske virkemidlerog eierstyring). Dette er selskaper hvor statensom eier kan ha interesse av å påvirke virksomhetensinnretning, innhold og drift, og hvor detteskjer gjennom bruk av ulike virkemidler someierstyring, regulering og finansiering. Regjeringenvil orientere Stortinget om anbefalingene ogoppfølgingen av disse på egnet måte når utredningsarbeideter avsluttet i løpet av 2011.Det forvaltes betydelige verdier i det direktestatlige eierskapet. Som et eksempel er verdien avdet eierskapet som ligger i Nærings- og handelsdepartementetper 31.12 2010, over 300 mrd. kroner12 . Det brukes til sammenligning anslagsvis 40mill. kroner på forvaltningen av disse verdiene.Målt mot hva andre statlige og private eiere brukerfor å forvalte tilsvarende verdier er dettelavt 13 .Prinsipielt sett stilles det samme krav til profesjonaliteti utøvelsen av det direkte eierskapetsom til statens investeringsvirksomhet someksempelvis forvaltes gjennom Folketrygdfondet(SPN) og Norges Bank (SPU).Med bakgrunn i sentrale utviklingstrekk ogøkt oppmerksomhet på nye områder innenforeierskapsutøvelse, slik det er redegjort for i kapittel2.2.3, er det blitt mer krevende å utøve et godteierskap. Regjeringen mener det er nødvendig åstyrke arbeidet med eierskapsforvaltningen og villegge til rette for å videreutvikle og ytterligereprofesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen.12 Gjennom eierskapet i Statoil er verdiene som forvaltes iOlje- og energidepartementet av samme størrelsesorden.13 McKinsey & Company: Statlig eierskap, Rapport tilNærings- og handelsdepartementet, 2011De ti grunnleggende prinsippene for godt statligeierskap vil fortsatt ligge til grunn for regjeringenseierskapsutøvelse. Regjeringen ser imidlertidbehov for å øke kapasiteten på flere områder:– Den strategisk og økonomiske oppfølging avselskapene bør styrkes, dels gjennom en klartsterkere analytisk oppfølging og dels gjennomå utvikle klarere strategiske oppfatninger omselskapenes utvikling. Dette vil gi grunnlag foren bredere dialog med selskapenes ledelse.Regjeringen mener at dette, herunder i børsnoterteselskaper, ikke bryter med rolledelingenmellom eier, styre og daglig leder eller innebæreren urimelig kontakt mellom staten som eierog selskapet. Tvert om står det helt sentralt iregjeringens eierskapspolitikk at selskapeneskal drives i tråd med eiernes interesser. Formange mindre aksjonærer vil markedet representertmed børskurser og analytikerkommentarervære en budbringer mellom aksjonæreneog selskapet. Selskapet bruker ofte betydeligtid på å pleie dette markedet. Denne informasjonenreflekterer imidlertid ikke nødvendigvisinteressene eller synet på verdiskaping tilen langsiktig eier som staten. Det er derforlegitimt for staten å ha en bred kontakt mot selskapeneder den er stor eier, så lenge det eråpenhet om dette og at det ikke gripes inn i styretsbeslutninger. For det enkelte selskap kandet ha fordeler å kunne ha en strategisk dialogmed en stor og kompetent eier. En slik rolle erutfordrende og regjeringen vil legge til rette fordette gjennom styrket kapasitet i eierskapsforvaltningen.– Arbeidet med utvelgelse og evaluering av styrerbør styrkes ytterligere. Staten som eier måha klare oppfatninger av behovet for styrekompetansei de enkelte selskapene. Et ledd i dettevil være å styrke arbeidet med rekruttering avstyremedlemmer og systematisere evalueringenav styrenes arbeid. Dette gjelder for alledeler av forvaltningen og regjeringen vil byggeut kompetansen og den støttende rolle til Eierskapsavdelingeni NHD når det gjelder rekrutteringav styremedlemmer.– God eierstyring og selskapsledelse (CorporateGovernance) bidrar til å øke verdien av selskaper.Staten bør være en ledende eier når detgjelder å fremme god selskapsledelse, herunderselskapers samfunnsansvar. Det vises tilgjennomgang av dette i kap. 5.4.2.Som et ledd i å sette mer ambisiøse mål for statenseierskapsutøvelse vil regjeringen styrkeNærings- og handelsdepartementets rolle somet kompetanse- og ressursmiljø for den statlige

2010–2011 Meld. St. 13 73Aktivt eierskapeierskapsutøvelsen og styrke det interdepartementalesamarbeidet i eierskapsspørsmål gjennomå bygge ut Eierskapsavdelingens koordinerenderolle. Formålet er å bidra til at departementsfellesskapetssamlede eierkompetanseutnyttes best mulig slik at regjeringens eierskapspolitikkgjennomføres på en god måte.Statens prinsipper for godt eierskap, retningslinjerfor utforming av avkastningsmål ogutbytteforventninger, retningslinjer for saksbehandlingved styrevalg og formulering av forventningertil styrene på områder som samfunnsansvarog lederlønn, er slike viktige fellesoppgaverhvor Eierskapsavdelingen vil ha etansvar for utforming og koordinering.– Innenfor en slik modell vil eierskapet til rentforretningsmessige selskaper i hovedsak bliforvaltet av Nærings- og handelsdepartementet,mens eierskapet til selskaper med i hovedsaksektorpolitiske oppgaver i stor grad vil forvaltesav det enkelte fagdepartement.

74 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap6 Om selskapene i statens direkte eierskapDe fire kategoriene som ligger til grunn for statenseierengasjement i de ulike virksomhetene er:1. Selskaper med forretningsmessige mål2. Selskaper med forretningsmessige mål ognasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner3. Selskaper med forretningsmessige mål ogandre spesifikt definerte mål4. Selskaper med sektorpolitiske mål6.1 Kategori 1 – Selskaper medforretningsmessige mål6.1.1 Argentum Fondsinvesteringer ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2001Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 16Selskapets formålSelskapet skal investere sine midler i privateinvesteringsfond og investeringsselskaper. Gjennomsin virksomhet skal selskapet:– Bedre tilgangen til risikovillig kapital og egenkapitalfor det nyskapende, forskningsbasertenæringslivet– Styrke det kompetente, langsiktige eierskapet inæringslivet– Styrke konkurranseevnen og fremtidig verdiskapningi norsk næringsliv– Utløse nye muligheter i bransjer og næringsklyngerhvor Norge allerede står sterkt– Bygge verdifulle nettverk mellom eiere, forvaltere,FoU-miljøer og virksomheterGenerelt om selskapets virksomhetArgentum ble etablert for å forvalte statens investeringeri aktive eierfond (private equity) og bidratil et mer velfungerende kapitalmarked for unotertebedrifter. Argentum investerer både i nyetablerteaktive eierfond og i aktive eierfond gjennomannenhåndsmarkedet, i hovedsak i Norge ogNorden. Argentum bidrar gjennom å bygge sterkeog godt kapitaliserte aktive eierfondsmiljøer somkan tilføre kompetanse og risikokapital til norskenyskapende bedrifter.Argentum samarbeider også med andre investorerog har etablert tre investeringsprogrammer.Nordic Private Equity Program er et samarbeidhvor større institusjonelle investorer investerer inye aktive eierfond, Argentum Investment Partnerer et program som tilrettelegger privateequity-markedet for mellomstore investorer, mensArgentum Secondary gjør det mulig for selskapetspartnere å delta i annenhåndsmarkedet.Argentum etablerte i 2009 Argentum Secondarysom et instrument til å utvikle annenhåndsmarkedetfor aktive eierfond i Norden. Investeringeri aktive eierfond er i utgangspunktet litelikvide. Økt likviditet for denne type investeringervil bidra positivt til den langsiktige interessen for åinvestere i aktive eierfond. Argentum har etablertseg som en betydelig aktør i det nordiske annenhåndsmarkedet.Den nordiske private equity-bransjen har hatten betydelig vekst og utvikling de siste ti årene.Argentum vil i årene som kommer ha fokus på årealisere investeringer på en god og ansvarligmåte, samt på konsolidering og å fremme tilvekstenav nye miljøer.Staten tilførte Argentum 2 mrd. kroner i enegenkapitalutvidelse i begynnelsen av 2009, bl.a.for å styrke det unoterte markedet i kjølvannet avfinanskrisen.OrganisasjonSelskapet hadde 16 ansatte ved utgangen av 2010.Virksomheten er lokalisert i Bergen og Oslo.Investeringene i annenhåndsmarkedet i aktiveeierfond er strukturert gjennom det heleide datterselskapetArgentum Secondary AS.Økonomisk utviklingÅrsresultatet etter minoritetsinteresser og skattfor 2009 var 302 mill. kroner, mot et underskudd

2010–2011 Meld. St. 13 75Aktivt eierskapTabell 6.1 Økonomiske nøkkeltall for Argentum Fondsinvesteringer ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 309 -4821Driftsresultat 262 -514Resultat etter skatt 302 -421Balanse 2009 2008Anleggsmidler 3 190 1 998Omløpsmidler 2 417 1 195Sum eiendeler 5 608 3 193Egenkapital 5 591 3 187Sum gjeld og forpliktelser 16 6Sum egenkapital og gjeld 5 608 3 193Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 99,7 % 99,8 %Egenkapitalrentabilitet 7 % -12 %Gjennomsnittlig EK rentabilitetsiste 5 år 8 %Rentabilitet sysselsatt kapital 7 % -12 %Utbytte (millionerkr) 118 0Utbyttepst. 1 39 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 39 %Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 2 000 0Utbyttepst. = utbytte som andel av IFRS-resultat etter minoritetsinteresserog skatt.på 421 mill. kroner for 2008. Regnskapet for 2009er preget av etableringen av Argentum Secondary,som har vært en vesentlig bidragsyter til selskapetsresultat, og bidratt til å åpne opp en markedsplassfor rebalansering av porteføljer i markedetfor aktive eierfond.Markedsverdien av investeringsporteføljenvar 3 155 mill. kroner ved utgangen av 2009, mot1 982 mill. kroner ved utgangen av 2008.Argentum var ved utgangen av 2009 investert itotalt 47 aktive eierfond. Total kommittering til deaktive eierfondene utgjorde 6 970 mill. kroner,hvorav restforpliktelsene utgjorde 2 940 mill. kronerved utgangen av 2009.SamfunnsansvarArgentum har inkludert et kapittel i sin årsrapportfor 2009 om samfunnsansvar, der selskapet rapportererpå enkelte økonomiske, miljømessige ogsosiale indikatorer. Selskapet henviser til GRI sombasis for rapporteringen, men rapporterer ikkeeksplisitt etter GRI-indikatorene. Rapportens forankringi styret og ledelsen underbygges av atbåde miljørapportering og samfunnsansvar erbeskrevet utfyllende i styrets årsberetning. Påhjemmesiden har Argentum publisert sin strategifor ansvarlige investeringer. Selskapet revidertesine etiske retningslinjer i 2010.Argentum har uttrykt krav om at alle fond detinvesteres i fremover har et bevisst forhold tilhvordan fondet opptrer i spørsmål av samfunnsmessigkarakter og i etiske spørsmål. Argentumviser til at selskapet baserer sine etiske retningslinjerpå prinsippene i FNs Global Compact.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Argentum FondsinvesteringAS er å få god avkastning på investeringeri aktive eierfond (private equity), å fremme tilgangentil kapital for selskaper i en utviklingsfasegjennom saminvesteringer i slike fond med privateinvestorer, og å bidra som investor til en videreutviklingav private equity-bransjen. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.1.2 Baneservice ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2005Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: SamferdselsdepartementetAntall ansatte: 379Selskapets formålSelskapet har til formål å tilby tjenester og produkterfor utvikling, bygging, vedlikehold og driftav jernbaneinfrastruktur og annen virksomhetsom står i sammenheng med dette, herunder virksomhetpå andre områder hvor selskapets kompetanseog ressurser kan benyttes.Virksomheten kan utøves av selskapet selv, avheleide datterselskaper eller gjennom deltakelse ieller i samarbeid med andre selskaper.

76 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapGenerelt om selskapets virksomhetBaneservice AS er en videreføring av den tidligereforretningsenheten Baneservice i Jernbaneverket.Baneservice AS leverer maskin- og entreprenørtjenestertil jernbanerelatert virksomhet iSkandinavia. Selskapet bygger og vedlikeholderspor, kontaktlednings-, signal-, og teleanlegg påjernbanenett, t-baner og sporvogntraseer. I tillegghar selskapet terminaltjenester i Hønefoss og Halden,og har driftsansvaret for Sveriges størstekombiterminal i Göteborg.OrganisasjonHovedkontor, lager og verksteder ligger i Oslo ogpå Skotterud. En egen filial i Göteborg, samt datterselskapeneSTG i Borlänge og BaneserviceSkandinavia AB i Göteborg som betjener det svenskemarkedet.Divisjon Terminaldrift, som ble etablert høsten2007, utfører terminaltjenester for transportselskapersom frakter gods på jernbane, i tilleggtil å levere trekkraft til øvrige enheter i konsernet.Økonomisk utviklingI 2009 hadde selskapet et overskudd på 41 mill.kroner, mot et underskudd på 34 mill. kroner i2008. Det svake resultatet i 2008 skyldtes hovedsakeligat det ble gjort avsetninger knyttet til ettapsprosjekt, samt avsetninger til pensjonsordningeni Statens pensjonskasse. Resultatene i prosjektporteføljen,med unntak av tapsprosjektet,hadde en positiv utvikling.Det positive resultatet i 2009 har blant annetsammenheng med at det ble inntektsført 58,6 mill.kroner som sluttoppgjør fra Statens pensjonskassei forbindelse med overgang til ny kollektivpensjonsordning f.o.m. 1. januar 2009. Kostnadsnivåeti den nye pensjonsordningen er på nivå medbransjen for øvrig, og vil bidra til å styrke selskapetskonkurransekraft og resultater i årene framover.Entreprenørvirksomheten innenfor jernbanemarkedethar hatt en positiv lønnsomhetsutvikling,bl.a. på grunn av at økte volumer har gittbedre utnyttelse av maskinparken.SamfunnsansvarSelskapet har arbeidet systematisk med å få nedsykefraværet, som er på et lavere nivå enn hossammenlignbare virksomheter. I en periode påTabell 6.2 Økonomiske nøkkeltall for Baneservice ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 756,1 581,11Driftsresultat 69,5 -44,0Resultat etter skatt og minoritet 41,4 -34,4Balanse 2009 2008Anleggsmidler 109,3 125,2Omløpsmidler 266,0 271,5Sum eiendeler 375,3 396,7Egenkapital 173,3 128,0Sum gjeld og forpliktelser 202,0 268,6Sum egenkapital og gjeld 375,3 396,7Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 46 % 32 %Egenkapitalrentabilitet 29 % -25 %Gjennomsnittlig EK rentabilitet siste 5 år 1 %Rentabilitet sysselsatt kapital 21 % -13 %Utbytte (mill. kroner) 20,4 0Utbyttepst. 49 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 226 % 1Den høye gjennomsnittlige utbytteandelen skyldes blantannet negative resultater i 2007 og 2008.471 dager fra august 2008 til desember 2009hadde selskapet ingen fraværsskader.Selskapet arbeider aktivt og målrettet for åutforme og tilrettelegge de fysiske forholdene slikat virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes avflest mulig. For arbeidstakere eller arbeidssøkeremed nedsatt funksjonsevne foretas det individuelltilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver.Det er et mål å verne miljøet i forbindelse medselskapets virksomhet, og i 2009 har det ikke forekommetalvorlige miljøskader. Selskapet utarbeideren miljøpolicy og etablerer kildesortering påprosjektene. Videre er miljøaspekter inkludert iprosjektenes HMS- planer.Konsernet opererer i et marked og i land derkorrupsjon er lite utbredt. Selskapet har imidlertidprosedyrer for bestilling, innkjøp og betaling

2010–2011 Meld. St. 13 77Aktivt eierskapsom innebærer at flere er involvert i disse prosessene,for å redusere risikoen for korrupsjon ogunderslag.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Baneservice AS er åbidra til konkurranse i markedet for jernbanetekniskeentreprenørtjenester. Statens mål gjenspeilerat Baneservice ble etablert i 2005 ved utskillingfra Jernbaneverket for å understøtte et velfungerendemarked for slike tjenester. Selskapet skaldrives på forretningsmessig grunnlag.6.1.3 Cermaq ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 1994Statens eierandel: 43,54Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 3 277, hvorav 637 i NorgeSelskapets formålSelskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon,fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet,samt annen virksomhet som står i naturligsammenheng med dette. Selskapet skal ha enaktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marinsektor og oppdrettsnæringen. Virksomheten kanutøves av selskapet selv, av datterselskaper ellergjennom deltakelse i eller i samarbeid med andreselskaper.Generelt om selskapets virksomhetCermaq har som visjon å være et internasjonaltledende selskap innenfor havbruk, med hovedvektpå bærekraftig produksjon av fiskefôr til, ogoppdrett av, rød oppdrettsfisk som ørret, atlantisklaks og coho. Cermaq er gjennom forretningsområdetMainstream en av verdens største produsenterav rød oppdrettsfisk. Gjennom forretningsområdetEWOS er Cermaq en av verdens ledendeprodusenter av fiskefôr til rød oppdrettsfisk.Cermaq ble notert på Oslo Børs i oktober2005. Statens eierskap ble ved børsnoteringenredusert fra 79,38 pst. til 43,54 pst.OrganisasjonForretningsområdet Mainstream er en av destørre aktørene i oppdrett av laksefisk. Gruppenproduserer atlantisk laks, ørret og coho, og harsine virksomheter hovedsakelig i Chile, Canadaog Norge. EWOS er en av verdens største produsenterav fiskefôr til rød oppdrettsfisk. ForretningsområdetEWOS har i dag fiskefôrfabrikker iChile, Canada, Skottland og Norge og dekkersamtlige av de sentrale oppdrettslandene for laks.Forsknings- og utviklingsselskapet EWOS InnovationAS er et viktig datterselskap til EWOS.EWOS Innovation har hovedsete i Dirdal i Rogaland.Sammen med teststasjonen i Lønningsdal iHordaland og en FoU-stasjon i Chile, danner detteplattformen for den samlede FoU-virksomheten tilkonsernet.Cermaq hadde 3277 ansatte ved utgangen av2009, hvorav 637 ansatte i Norge. Hovedkontoret,med ca. 40 ansatte, er lokalisert i Oslo med delerav IT- tjenestene i Florø.Økonomisk utviklingCermaq fikk i 2009 et resultat etter skatt på 295mill. kroner, opp fra -59 mill. kroner året før. Deviktigste årsakene til den sterke resultatforbedringenskyldes bedre kontroll med de sanitære utfordringenei Chile og god markedsaksept forEWOS’ fôrprodukter.Cermaq oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitetpå egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005 – 2009.Markedsverdien av aksjekapitalen utgjorde5 180 mill. kroner pr. 31.12. 2009, mot 2 442 mill.kroner pr. 31.12 2008.SamfunnsansvarCermaq har inkludert et eget underkapittel omsin tilnærming til bærekraft i årsrapporten for2009. Cermaq rapporterte etter GRI for førstegang i 2009. Selskapet rapporterte på flere selskapsspesifikkemiljøindikatorer som fiskedødelighet,lakselus, rømning av fisk etc. Rapporteringeninkluderer sammenligningstall, og det framholdesat det settes konkrete mål. På selskapetshjemmesider er det offentliggjort bærekraftsprinsippersom viser selskapets sosiale og miljømessigeretningslinjer. Rapportens forankring i styretog ledelsen underbygges av rapportering påeierstyring og selskapsledelse. Selskapet henvisertil FNs Global Compact på sine hjemmesider.Følgende temaer tilknyttet bærekraft omtales iårsrapporten:– Ansvar for påvirkning– Interessenter– Indikatorer for bærekraftig utvikling– Kontinuerlig forbedring

78 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.3 Økonomiske nøkkeltall for Cermaq ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 8 972 8 716Driftsresultat 546 140Resultat etter skatt ogminoritet 295 -59Balanse 2009 2008Anleggsmidler 4 750 5 185Omløpsmidler 3 516 5 200Sum eiendeler 8 266 10 385Egenkapital 4 353 4 359Sum gjeld og forpliktelser 3 913 6 026Sum egenkapital og gjeld 8 266 10 385Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 53 % 42 %Egenkapitalrentabilitet 7 % -1 %Gjennomsnittlig EK rentabilitetsiste 5 år 13 %Rentabilitet sysselsatt kapital 8 % 2 %Markedsverdi ved årets slutt(mill. kroner) 5 180 2 442Pris/bok 1,2 0,6Utbytte (mill. kroner) 139 0Statens andel av utbytte (mill. kroner) 60 0Utbyttepst. 47 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 38 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 112 % -62 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 4 år -12 %Rapporten dokumenterer gode resultater blantannet for sentrale forhold som rømning, lakselusog bruk av antibiotika.Cermaq har også rapportert inn til investorinitiativet‘Bærekraftig verdiskapning’ og har for2009 også rapportert til Carbon Disclosure Project(CDP).Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Cermaq ASA er åbidra til utviklingen av et viktig miljø for oppdrett,fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt.Staten er opptatt av at selskapet er en vesentligaktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag.6.1.4 Entra Eiendom ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2000Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 143Selskapets formålSelskapets hovedformål er å dekke statlige behovfor lokaler. Selskapet kan eie, kjøpe, selge, driveog forvalte fast eiendom og annen virksomhetsom har sammenheng med dette. Selskapet kanogså eie aksjer eller andeler i, og delta i andre selskapersom driver virksomhet som nevnt i forrigepunktum. Selskapet skal drives etter forretningsmessigeprinsipper.Generelt om selskapets virksomhetSiden etableringen i 2000 har Entra gjennomførtflere store og kompliserte prosjekter, og selskapethar i perioden siden etableringen økt antall kvadratmeteri sin forvaltning fra ca. 600 000 kvm. tilca. 1 055 000 kvm. I tillegg har Entra interesser ifelleskontrollerte og tilknyttede selskaper med etsamlet forvaltnings- og utviklingsareal på rundt472 000 m2. Av utleid areal (eks. parkering) leierstatlige kunder 69 pst., kommuner og fylkeskommuner8 pst., private selskaper 22 pst. og andreleietagere 1 pst. Utleie til statlige og offentligekunder utgjør hovedvirksomheten i Entra, og selskapetsegen strategi fokuserer på ytterligerevekst i segmentet offentlige kunder.Entra ble etablert for å skape større fleksibiliteti å dekke statens behov for lokaler, ved å ha enleverandør som kunne operere på ordinære vilkåri et konkurranseutsatt marked. Selskapet viser tilat det har bidratt til effektivisering av statens brukav lokaler gjennom blant annet mer moderne kontorløsninger,som blant annet betyr færre kvadratmeterper ansatt.

2010–2011 Meld. St. 13 79Aktivt eierskapStatens eierskap i Entra ble i 2009 behandlet iegen stortingsmelding St.meld. nr. 29 (2008 –2009) Entra Eiendom AS. Stortingsmeldingenomhandler virksomheten og utviklingen i selskapet.Av meldingen følger det at Entra kan videreutvikleseg uten spesielle bindinger så lenge selskapetbygger på en klar og langsiktig forretningsidéom å betjene det statlige markedet påkonkurransedyktige vilkår.OrganisasjonEntra er organisert i regioner: Region Østlandet,region Midt- og Nord-Norge, region Vestlandet ogregion Sørlandet. Regionkontorene er lokalisert iOslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand.Hovedkontoret er lokalisert i Oslo.Økonomisk utviklingKonsernets resultat etter skatt beløp seg til 631mill. kroner i 2009, mot minus 2 574 mill. kroner i2008. Det negative resultatet i 2008 skyldtes storenedskrivninger av verdier i selskapets eiendomsporteføljesom følge av finanskrisen. Det positiveresultatet i 2009 skyldtes i hovedsak en oppskrivningav verdiene, samt en forbedring av driftsresultatet.Siden etableringen i 2000 har Entra totalt utbetaltutbytte på i overkant av 1 mrd. kroner. Inkludertverdistigning har Entra levert en gjennomsnittligårlig avkastning for perioden 2000 til 2009på 17 pst. På grunn av det sterke verdifallet i 2008var imidlertid avkastningen i femårs perioden2004 – 2009 redusert til om lag 3 pst.Tabell 6.4 Økonomiske nøkkeltall for Entra Eiendom ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 1 775 1 3511Driftsresultat 1 084 946Resultat etter skatt 631 -2 574Balanse 2009 2008Anleggsmidler 20 490 19 446Omløpsmidler 499 645Sum eiendeler 21 343 20 091Egenkapital 6 609 5 854Sum gjeld og forpliktelser 14 735 14 237Sum egenkapital og gjeld 21 343 20 091Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 31 % 29 %Egenkapitalrentabilitet 10 % -36 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 3 %Rentabilitet sysselsatt kapital 6 % 5 %Utbytte (millionerkr) 114,5 0Utbyttepst. 18 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 1Gjennomsnittlig utbytteandel er beregnet som sum utbyttedividert på sum konsernresultat etter skatt og minoritetsinteresserfor de siste fem årene. Utbytteandelen vil ved enslik definisjon være negativ i Entras tilfelle.SamfunnsansvarEntra rapporterer om samfunnsansvar som en delav sin årsrapport. Selskapet vedtok i 2009 en miljøstrategimed konkrete mål. Miljøstrategien erunderlag for forretningsbeslutninger i alle delerav virksomheten. Entra rapporterer i dag CO 2 -utslipp for sine eiendommer. Rapporteringens forankringi styret underbygges av at den nye miljøpolicyenomtales i årsrapporten.Under samfunnsansvar i årsrapporten omtalesfølgende temaer:– Verdier, etikk og arbeid mot korrupsjon (leverandørerog innkjøp og miljø)– HMS, likestilling og mangfold– Forskning og utvikling (lavenergi forretningsbygg,fasader i glass, utvidet produsentansvarfor bygg, helse og lys)– SamfunnssikkerhetSamfunnsansvarlige innkjøpsbetingelser er innarbeideti Entras virksomhet som skal legges tilgrunn for alle forespørsler. I 2010 ble det ogsåimplementert ny miljøstrategi og -politikk i innkjøpsvirksomheten.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Entra Eiendom ASer å bidra til utviklingen av et konkurransedyktigeiendomsselskap. Entra kan videreutvikle seguten spesielle bindinger så lenge selskapet byggerpå en klar og langsiktig forretningsidé om åbetjene det statlige behovet for lokaler på konkurransedyktigevilkår. Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag og møte tilsvarendeavkastingskrav som private eiendomsbedrifter.

80 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapRegjeringen mener at det ikke foreligger særskiltegrunner til at staten bør være en langsiktigeier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdereløsninger som innebærer en reduksjon avstatens eierandel.6.1.5 Flytoget ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1992Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 336Selskapets formålSelskapets formål er å drive togtrafikk til og fraOslo Lufthavn og investeringer, finansplasseringerog tjenesteyting i tilknytning til dette.Generelt om selskapets virksomhetFlytoget driver høyhastighetstog mellom Drammenog Oslo Lufthavn. Drift av flytog mellomAsker og Oslo Lufthavn startet 8. oktober 1998,samme dag som Oslo Lufthavn åpnet. Fra 30.august 2009 ble flytogstrekningen utvidet, ogDrammen ble ny endestasjon. Selskapet har 16togsett. I 2009 ble det satt inn nye mellomvogner ihvert av de 16 togsettene, slik at hvert togsett nåhar fire vogner. Dette medførte en økning av setekapasitetenmed 40 pst. pr. togsett.Selskapet fraktet i 2009 5,4 mill. passasjerer tilog fra Oslo Lufthavn. Dette ga en markedsandelpå 36 pst. av alle reisende til og fra Oslo Lufthavn.OrganisasjonFlytoget hadde 336 ansatte ved utløpet av 2009.Selskapet er organisert i 4 avdelinger: Kommersiell& Operation, Sikkerhet & Teknisk, Økonomi &IT og Human Resources. I tillegg er kommunikasjonog samfunnsansvar organisert i egne funksjoner,og representert i selskapets lederteam.Økonomisk utviklingSelskapet hadde et resultat etter skatt på 107 mill.kroner i 2009, mot 140 mill. kroner i 2008. Hovedårsakentil det svakere resultatet i 2009 var nedgangeni antall passasjerer, kostnader i forbindelsemed utvidelse av operasjonen til Drammenog investering i nytt togmateriell.Tabell 6.5 Økonomiske nøkkeltall for Flytoget ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 724 719Driftsresultat 149 199Resultat etter skatt 107 140Balanse 2009 2008Anleggsmidler 1 358 1 202Omløpsmidler 130 183Sum eiendeler 1 488 1 385Egenkapital 917 862Sum gjeld og forpliktelser 571 523Sum egenkapital og gjeld 1488 1385Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 62 % 62 %Egenkapitalrentabilitet 12 % 16 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 13 %Rentabilitet sysselsatt kapital 15 % 20 %Utbytte (mill. kroner) 74 98Utbyttepst. 69 % 70 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 50 %Flytoget oppnådde en gjennomsnittlig årligrentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene2005 – 2009.Selskapets virksomhet er sterkt avhengig avutviklingen i luftfartsnæringen, men også av reisemønsterettil norsk næringsliv. Rundt 60 pst. avFlytogets passasjerer er forretningsreisende.Finanskrisen i 2008 ga selskapet en nedgang iantall passasjerer, og Flytoget hadde 3,7 pst. færrepassasjerer i 2009 enn året før. I ettertid har trafikkenøkt, og i 2010 ligger selskapet an til å få en trafikkvekstpå 3,5 pst.SamfunnsansvarFlytoget rapporterer om samfunnsansvar i sin årsrapport.Rapporteringen tar utgangspunkt i GRIrammeverketog tilsvarer nivå C. Rapporteringenetter GRI startet i 2009. Rapportens forankring istyret og ledelsen underbygges av omtale av rapporteringom samfunnsansvar og GRI i styretsårsberetning. Følgende temaer omtales i årsrapporten:

2010–2011 Meld. St. 13 81Aktivt eierskap– Eierstyring og selskapsledelse (verdigrunnlag,selskapskapital og utbytte, styrets arbeid, risikostyringog internkontroll etc.)– Kunderegnskap (markedsutvikling, kundetilfredshetetc.)– Trafikksikkerhetsregnskap (holdningsskapendearbeid og uhell/ulykker)Flytoget har fra oktober 2010 en egen direktør forsamfunnsansvar som rapporterer til administrerendedirektør.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Flytoget AS er åoppnå lønnsom togtrafikk som bidrar til en høykollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen.Dette gir både samfunnsøkonomiske ogmiljømessige gevinster. Selskapet skal drives påforretningsmessig grunnlag.Organisasjon1. september 2008 ble Mesta organisert som etkonsern med morselskapet Mesta Konsern AS ogdatterselskapene Mesta Asfalt AS, Mesta Drift AS,Mesta Eiendom AS, Mesta Elektro AS, MestaEntreprenør AS, Mesta Stein AS og Mesta VerkstedAS. Geo Survey AS, kjøpt i 2008, var alleredeet selvstendig datterselskap.Bakgrunnen for konsernorganiseringen var etbehov for å bedre lønnsomheten gjennom å tydeliggjøreansvar og eierskap til egne resultater. I tilleggga konsernorganiseringen datterselskapenestørre selvstendighet i forhold til forretningsdriftog utvikling og økt fleksibilitet med tanke på samarbeidmed andre aktører. En stor del av deansatte i stab og støttefunksjoner ble overført tildatterselskapene, en del sluttet i virksomheten,mens en mindre del utgjorde konsernstaben imorselskapet.6.1.6 Mesta Konsern ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2003Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 2 254Selskapets formålMesta Konsern AS har til formål å tilby tjenesterog produkter for utvikling, bygging og vedlikeholdog drift av samferdselsinfrastruktur ogannen virksomhet som står i sammenheng meddette, herunder virksomhet på andre områderhvor selskapets kompetanse og ressurser kanbenyttes. Virksomheten kan utøves av selskapetselv, av heleide datterselskaper eller gjennom deltakelsei andre selskaper eller i samarbeid medandre.Generelt om selskapets virksomhetMesta er et av Norges største entreprenørkonserninnen bygging, drift og vedlikehold av vei.Mesta ble etablert 1. januar 2003, da produksjonsvirksomheteni Statens vegvesen ble skilt ut somet eget aksjeselskap og konkurranseutsatt. Mestahar siden utskillelsen gjennomgått store endringerog omstillinger.Økonomisk utviklingMesta oppnådde en betydelig resultatforbedring i2009 med et årsresultat på -65 mill. kroner, mot-608 mill. kroner i 2008. Forbedringen kom påtross av at omsetningen falt med 6 pst., fra 5 592mill. kroner i 2008 til 5 261 mill. kroner i 2009.Årsaken til resultatforbedringene var i hovedsakbetydelige kostnadsreduksjoner.Den norske stat ble i 2004 innklaget til ESA,med påstand om ulovlig statsstøtte i forbindelsemed etableringen av Mesta i 2003. I 2009 ble detfattet endelig vedtak i ESA-saken som medførte atMesta tilbakebetalte 129 mill. kroner til eier,hvorav renter utgjorde 27,6 mill. kroner. Tilbakebetalingenvar knyttet til dekning av restruktureringskostnader,vedlikeholdskontrakter, samtdokumentavgift på overtakelse av eiendommer.Tilbakebetalingen ble gjennomført i 2. kvartal i2010 som en tilbakebetaling til eier av innbetaltaksjekapital i Mesta.Mesta opererer i en bransje preget av sterkkonkurranse og videre tilpasninger må gjøres forå oppnå lønnsomhet i virksomheten.SamfunnsansvarSelskapet har egne avsnitt i årsrapporten somomhandler samfunnsansvar. Mesta presenterer etklimaregnskap som er verifisert av ekstern tredjepart.Selskapet er medlem i Initiativ for Etisk Handel(IEH) og presenterer en egen rapport som

82 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.6 Økonomiske nøkkeltall for Mesta Konsern ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 5 261 5 592Driftsresultat -55 -555Resultat etter skatt -65 -608Balanse 2009 2008Anleggsmidler 1 423 1 636Omløpsmidler 1 772 1 936Sum eiendeler 3 196 3 572Egenkapital 1 553 1 618Sum gjeld og forpliktelser 1 643 1 954Sum egenkapital og gjeld 3 196 3 572Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 49 % 45 %Egenkapitalrentabilitet -4 % -32 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år -6 %Rentabilitet sysselsatt kapital -3 % -25 %Utbytte (mill. kroner) 0 0baserer seg på ILO- og FN-konvensjoner. Rapporteringener forankret i styret i form av at rapporteringpå samfunnsansvar er en del av årsrapporten.Relevante temaer som omtales i årsrapporten, erblant annet etikk, varsling, prinsipper for etiskhandel, etiske retningslinjer og ytre miljø (miljørapportering,klimaregnskap).Regnskapet er i henhold til GHG-protokollen(Greenhouse Gas Protocol Initiative). Konsernethar ordninger for ansatte som ønsker å varsle omkritikkverdige forhold på arbeidsplassen.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Mesta Konsern ASer å bidra til industriell og kommersiell utviklingav konsernet. Etableringen av Mesta AS, nå etkonsern med Mesta Konsern AS som morselskap,i 2003 innebar et organisatorisk skille mellommyndighetsoppgavene til Statens vegvesen og deproduksjonsoppgavene som lå i etaten. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.1.7 SAS ABSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1946Statens eierandel: 14,3 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 15 031 , hvorav 5 264 er ansatt iNorgeFormålsparagrafSelskapets formål er, direkte eller indirekte, ådrive lufttrafikk, først og fremst gjennom konsortieavtalenScandinavian Airlines System (SAS),annen transport- og reiserelatert virksomhet samtannen virksomhet som naturlig faller inn underdette.Generelt om selskapets virksomhetSAS er Skandinavias ledende flyselskap, og harsom hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikkmed utgangspunkt i hjemmemarkedeti Nord-Europa.SAS har som mange andre flyselskap værtgjennom en svært krevende situasjon de sisteårene. Det har vært en sterk nedgang i inntektenefor hele den europeiske flybransjen som i hovedsakskyldes etterspørselsvikt i markedet somfølge av den økonomiske nedgangen etterfinanskrisen i 2008. I tillegg har konkurransen idet nordeuropeiske luftfartsmarkedet økt betydeligi samme periode. Dette er faktorer som medvirkettil store underskudd i 2008 og 2009 og førtetil at styret i SAS måtte foreslå to egenkapitalutvidelseri henholdsvis 2009 og 2010. Staten deltokfor sin forholdsmessige andel i begge egenkapitalutvidelsene,jf. St. prp. Nr. 41 (2008– 2009), jf.Innst. S. nr. 161 (2008– 2009) og Prop. 79S (2009–2010), jf Innst. 200 S. Statens forholdsmessigeandel i den første egenkapitalutvidelsen var 709mill. norske kroner. og 582 mill. norske kroner iden andre. I tillegg støttet staten etableringen avet konvertibelt obligasjonslån på inntil 2 mrd.svenske kroner, jf Prop 89 S (2009– 2010). Obligasjonslånetble utstedt i april 2010 og var på 1,6mrd. svenske kroner. Lånet kan konverteres tilaksjer i 2015 og vil ved en eventuell konverteringmedføre at statens eierandel utvannes til rettunder 13 pst. Til grunn for egenkapitalutvidelsenelå en ny strategi, Core SAS. Strategien innebærerkostnadsreduksjoner på til sammen 7,8 mrd. svenskekroner innen 2012, økt satsning på forretningsreisende,og en mer strømlinjeformet orga-

2010–2011 Meld. St. 13 83Aktivt eierskapnisasjon. Selskapet arbeider med å implementerestrategien i henhold til den planen som ble lanserti forbindelse med den siste egenkapitalutvidelseni april 2010.OrganisasjonSAS konsernets flyvirksomhet ble i 2009 omorganisertetter en sentralisert styringsmodell medutgangspunkt i SAS AB. SAS-konsernet omfatterforretningsområdene Core SAS og SAS IndividualHoldings. Core SAS omfatter Scandinavian AirlineSystem, Widerøe AS, Blue1, og Scandinavian AviationServices. All virksomhet ledes fra konsernetshovedkontor på Arlanda 1 , mens operasjonendrives i de tre landene der virksomheten er lokalisert.SAS Individual Holdings forvalter eierposterSAS har i andre selskap. Dette omfatter blantannet eierandeler som 20 pst. av Spanair, 10 pst. avEstonian, og 38 pst. av Air Greenland.Økonomisk utviklingResultatene i 2008 og 2009 var svært svake ogmedførte et behov for frisk kapital fra eierne i2009 og 2010. Årsresultatet for konsernet forregnskapsåret 2009 var minus 2,4 mrd. kroner,mot minus 5,3 mrd. kroner for 2008. Driftsinntektenehar i perioden falt og var i 2009 på 37,2 mrd.kroner mot 45,1 mrd. kroner i 2008.SAS-konsernets totale eiendeler pr. 31 12. 2009utgjorde 24 mrd. kroner mot 24,2 mrd. kroner pr.31.12.2008. Egenkapitalen økte fra 6,6 mrd. kroneri 2008 til 9,1 mrd. kroner ved utgangen av2009. Tilførsel av frisk egenkapital våren 2009 varårsaken til at egenkapitalen styrket seg, til trossfor betydelig underskudd i 2009. Egenkapitalenvar ved utgangen av 2009 likevel lavere enn detsom var forenlig med forsvarlig drift, og den blederfor styrket gjennom en ny egenkapitalutvidelsevåren 2010. Egenkapitalandelen var vedutgangen av 2009 27 pst., mot 17 pst. ved utgangenav 2008.SAS leverte siste gang et positivt konsernresultati 2007 da overskuddet ble 636 mill. svenskekroner ut fra en omsetning på i underkant av 50mrd. kroner. SAS ga en gjennomsnittlig negativegenkapitalrentablitet på 8 pst. i årene 2005 – 2009.1Fra og 1. januar 2011.Tabell 6.7 Økonomiske nøkkeltall for SAS ABTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 37 209 45 197Driftsresultat -2 322 -469Resultat etter skatt ogminoritet -2 423 -5 388Balanse 2009 2008Anleggsmidler 24 002 24 269Omløpsmidler 10 415 14 941Sum eiendeler 34 417 39 210Egenkapital 9 224 6 612Sum gjeld og forpliktelser 25 193 31 368Sum egenkapital og gjeld 34 417 39 210Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 27 % 17 %Egenkapitalrentabilitet -31 % -51 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år -8 %Rentabilitet sysselsatt kapital -11 % 0 %Markedsverdi ved årets slutt(millionerkr) 13 818 5 774Pris/bok 1,5 0,7Utbytte (mill. kroner) 0 0Snitt utbyttepst. siste 5 år 0 %Avkastning inkl. utbytte sisteår -43 % -49 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 5 år -31 %Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 710SamfunnsansvarSAS har en egen rapport for samfunnsansvar for2009, samt en egen rapport som viser status på deulike GRI indikatorene. Selskapet rapporter i henholdtil GRI på øverste nivå (A+), som er sammenivå som i 2008. Rapporten er verifisert av eksterntredjepart, og verifikasjonen inkluderer også GRInivået. Rapportens forankring i styret og ledelsenunderbygges av utfyllende rapportering på relevanteindikator (4) under GRI rammeverket. SAS’

84 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskaprapport for samfunnsansvar inkluderer mål, strategiog måloppnåelse for konkrete områder innenforsamfunnsansvar.Følgende temaer omtales i årsrapporten:– Mål, strategier og måloppnåelse– Ansvar for bærekraftig utvikling (dialog medinteressenter, atferdskodeks (Code of Conduct),Global Compact og GRI etc.)– Flyindustriens fire pilarer (ny teknologi, infrastruktur,operasjonelle mål, økonomiskeinstrumenter)– Resultater i år ( miljøansvar – rapportering påulike indekser, samfunnsansvar – rapporteringpå bl.a. kulturell utvikling, organisatorisk utvikling,arbeidsmiljø, mangfold og likhet– Finansielt ansvar (finansielle aspekter ved miljøansvarog samfunnsansvar)– Driftsoperasjoner i 2009 (produksjon i Norge,Sverige, Danmark og de ulike flyselskapeneunder SAS)SAS arbeider for at virksomheten er karbonnøytralinnen 2020. Den langsiktige målsetningen eren ytterligere reduksjon i utslipp på 50 pst. innen2050 med utgangspunkt i 2020 nivået på utslipp.Samtlige virksomheter i konsernet er someneste flyselskap i verden sertifisert etter miljøstandardeneISO 14001 og EMAS. ISO 14001 eret ledelsessystem som skal sikre at konsernetarbeider med å redusere de miljømessige konsekvenseneav konsernets virksomhet. EMAS er EUkommisjonens handlingsplan for miljø som innebæreret krav om at alle ansatte involveres i arbeidetmed miljø og at selskapet rapporterer på deviktigste aspektene innefor dette området.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i SAS er å fremme etgodt og kommersielt rutetilbud for norske flyreisendeinnenlands og til og fra landet gjennom etskandinavisk samarbeid. SAS ABs eierskap iWiderøe bidrar også til et trafikktilbud på kortbaneflyplassenesom er koordinert med det ordinærerutenettet. Eierskapet framover vil bli vurderti forhold til de endringene som har skjedd iflymarkedet de senere årene. Staten vil derfor vurdereå selge aksjene i SAS AB i forbindelse meden industriell løsning. Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag.6.1.8 Secora ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2005Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 116Selskapets formålSelskapets virksomhet er å utbygge og vedlikeholdefiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner,og annen virksomhet som står i sammenhengmed dette.Generelt om selskapets virksomhetSelskapet ble etablert 1. januar 2005 da Kystverketsproduksjonsenhet ble skilt ut i et selvstendigaksjeselskap. Secora er en maritim entreprenørmed kjernevirksomhet innenfor utbygging av havnerog farleder, bygging og vedlikehold av kaianlegg,oppmåling og inspeksjon under vann, byggingog vedlikehold av molo, samt miljømudring.OrganisasjonSecora har 116 fast ansatte som utgjør 116 årsverk.Selskapet har hovedkontor i Svolvær. Secorahar to heleide datterselskap: Secora Maskin AS ogSecora Sverige AB. Secora Sverige AB har sitthovedkontor i Stockholm.Økonomisk utviklingSecora hadde en negativ resultatutvikling fra 2008til 2009, og fikk et konsernresultat etter skatt påminus 2,9 mill. kroner mot 8,6 mill. kroner i 2008.Den negative resultatutviklingen skyldes i hovedsaktapsføring av prosjekter, samt betydelige kostnaderknyttet til vedlikehold av utstyr. I forbindelsemed høy produksjon de siste to årene hardet oppstått betydelig slitasje på utstyret, noe somhar medført økte vedlikeholdskostnader. Secoraoppnådde en gjennomsnittlig egenkapitalrentablitetpå 2 pst. i årene 2005 – 2009.SamfunnsansvarÅrsrapporten til Secora for 2009 dekker minimumskravenetil rapportering om samfunnsan-

2010–2011 Meld. St. 13 85Aktivt eierskapTabell 6.8 Økonomiske nøkkeltall for Secora ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 230,1 287,3Driftsresultat -2,3 13,8Resultat etter skatt -2,9 8,6Balanse 2009 2008Anleggsmidler 60,2 43,1Omløpsmidler 75,2 100,2Sum eiendeler 135,4 143,2Egenkapital 58,7 61,5Sum gjeld og forpliktelser 76,7 81,7Sum egenkapital og gjeld 135,4 143,2Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 43 % 43 %Egenkapitalrentabilitet -5 % 15 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 2 %Rentabilitet sysselsatt kapital 0 % 0,2 %Utbytte ( millionerkr) 0 2,5Utbyttepst. 0 % 29 %Snitt utbytteandel siste 5 år 32 %svar. Selskapet omtaler arbeidsmiljø og personale,likestilling samt miljø i egne avsnitt i årsberetningen.Secoras etiske retningslinjer ble vedtatt avstyret i 2008. Secora har også forretningsetiskeretningslinjer som gjelder for styremedlemmer,ledere, medarbeidere og innleide i Secora, samtandre som opptrer på vegne av selskapet.Secora ble våren 2010 sertifisert etter kvalitetsstandardenISO 9001, og har som målsetting åoppnå sertifisering etter miljøstandarden ISO-14001 i løpet av året.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Secora AS er å bidratil god industriell og kommersiell utvikling i selskapet.Secora AS ble etablert i 2005 for å skillemellom myndighetsoppgavene til Kystverket ogrene produksjonsoppgaver som kan omsettes i etmarked. Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag. Regjeringen mener at det ikke foreliggersærskilte grunner til at staten bør være enlangsiktig eier av virksomheten og er derfor åpenfor å vurdere løsninger som innebærer salg av statensaksjer i selskapet.6.1.9 Veterinærmedisinsk OppdragssenterAS (VESO)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 1988Statens eierandel: 34 pst.Eierdepartement: Landbruks- og matdepartementetAntall ansatte: 39Selskapets formålSelskapet skal bidra til bedre fiske- og dyrehelsesamt bedre utnyttelse av genetiske ressurser hosfisk ved å tilby varer, tjenester og forsknings- ogforsøksfasiliteter basert på internasjonal høy kompetanseog kvalitet. Selskapet vil være en pådriverfor å omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefagligeområdet til kommersielt interessanteprosjekter.Generelt om selskapets virksomhetVESO er en kunnskapsbedrift med faglig fundamenti norske veterinærmedisinske og beslektedemiljøer. Selskapet har to hovedforretningsområder.Det ene er distribusjon av alle typer legemidlertil dyr i det norske markedet. Det andre er kliniskesmitteforsøk på fisk på Vikan i Namsos, somledd i vaksineutvikling og avl for leverandører avslike tjenester og produkter. På dette området erselskapet verdensledende. Selskapet driver i etåpent marked på forretningsmessig grunnlag.OrganisasjonSelskapet hadde 39 ansatte ved utgangen av 2009.Hovedkontoret er i Oslo hvor virksomheten erkonsentrert om administrasjon og grossistvirksomhetfor vaksiner, legemidler og handelsproduktertil husdyr og oppdrettsfisk.VESO Vikan erlokalisert i Namsos og driver med akvamedisinskoppdragsforskning mot et internasjonalt oppdragsmarked,samt drift av forsøksstasjon forsmitteforsøk på fisk. VESO er deleier i AkvaforskGenetic Center på Sunndalsøra, som driver rådgivninginnenfor avl og genetikk på fisk.

86 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapØkonomisk utviklingSelskapet har vokst betydelig de siste to årene, og2009 ble et rekordår både omsetningsmessig ogresultatmessig. Resultatet etter skatt ble 13,6 mill.kroner i 2009, mot 4,9 mill. kroner i 2008. Marginenebedret seg noe på grunn av økte volumer.Volumøkningen er drevet av økt omsetning avlegemidler til alle typer dyr på grunn av større forbrukog flere kunder.VESO oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitetpå egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005 – 2009.Tabell 6.9 Økonomiske nøkkeltall for Veterinærmedisinsk Oppdragssenter ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 356,3 234,4Driftsresultat 16,3 2,5Resultat etter skatt 13,6 4,9Balanse 2009 2008Anleggsmidler 37,7 34,5Omløpsmidler 81,8 60,9Sum eiendeler 119,5 95,4Egenkapital 42,5 42,4Sum gjeld og forpliktelser 77,0 53,0Sum egenkapital og gjeld 119,5 95,4Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 36 % 44 %Egenkapitalrentabilitet 32 % 13 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 13 %Rentabilitet sysselsatt kapital 40 % 8 %Utbytte (mill. kroner) 13,5 8,5Utbytte til staten (mill. kroner) 5,4 4,3Utbyttepst. 100 % 174 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 96 %SamfunnsansvarVESO rapporterer om samfunnsansvar i tråd medkravene i regnskapsloven om rapportering påHMS, likestilling og ytre miljø. Selskapets forsøksanleggpå Vikan er et meget viktig anlegg iarbeidet med å finne frem til effektive og godemåter å bekjempe sykdom og parasitter i havbruksproduksjonen.Gjennom deleierskapeti Akvaforsk Genetic Center bidrar VESO til fremganginnenfor avl og genetikk på fisk. Også deresarbeid for å omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefagligeområdet til kommersielt interessanteprosjekter, er av betydelig samfunnsnytte.Verdien av denne virksomheten viser seg gjennomden betydningen havbruksnæringen har fått,hvor sykdomsbekjempelse, avl og genetikk harvært avgjørende for fremgangen, og hvor VESOsiden starten har vært en viktig aktør.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i VESO er å fremmetilgangen på kompetanse og tjenester fra de veterinæreforskningsmiljøene og det veterinærmedisinskefagfelt på forretningsmessig grunnlag. Deter et fungerende marked hvor selskapet konkurrererbåde når det gjelder salg av legemidler ogoppdragsvirksomhet. Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag.6.2 Kategori 2 – Selskaper medforretningsmessige mål ognasjonal forankring avhovedkontorfunksjoner6.2.1 Aker Holding ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2007Statens eierandel 30 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 1Selskapets formålSelskapets virksomhet er å drive industri, handel,transport, annen tjenesteytende virksomhet, samtvirksomhet som står i forbindelse dermed, herunderdeltakelse i andre selskaper som aksjonæreller på annen måte. Selskapet har sitt forretningskontori Oslo kommune.Generelt om selskapets virksomhetAker Holding AS forvalter aksjer i Aker SolutionsASA. Selskapet eier 40,3 pst. av aksjene i AkerSolutions ASA og har én ansatt. Staten eier 30 pst.av aksjene i Aker Holding. De øvrige eierne erAker ASA (60 pst.), Saab AB (7,5 pst.) og InvestorAB (2,5 pst.). Staten og Aker ASA har gjensidig

2010–2011 Meld. St. 13 87Aktivt eierskapforpliktet seg til å holde eierskapet i Aker Solutionssamlet for en periode på minimum 10 år. Kjøpetav aksjene i Aker Holding AS til staten vedNærings- og handelsdepartementet skjedde 20.desember 2007 etter fullmakt fra Stortinget 11.desember 2007. Vilkår for aksjekjøpet er gjengitt iSt.prp. nr. 88 (2006–2007) Statens eierskap i AkerHolding AS og Innst. S. nr. 54 (2007–2008). AkerHolding har de samme rettighetene i Aker Solutionssom andre aksjonærer. Eierne av Aker Holdinghar inngått en aksjonæravtale som i praksissikrer staten og de øvrige eierne i Aker Holdingnegativ kontroll når det gjelder utviklingen i endel vesentlige saker i Aker Solutions.Aker Solutions er en global leverandør av ingeniørtjenester,fabrikasjon, teknologiprodukter,vedlikehold, spesialisttjenester og totalløsningertil energi- og prosessindustrien. Hoveddelen avvirksomheten omfatter leveranser til olje-, gassogpetrokjemianlegg. Konsernet er også leverandørtil prosjekter for gass- og kullkraftverk, metallforedlingog enkelte andre industrier.I april 2009 kunngjorde Aker Solutions ASAtransaksjoner der datterselskapet Aker SolutionsAS og selskaper i Aker ASA-konsernet var involvert.Som eier av 30 pst. av aksjene i Aker HoldingAS, som igjen er største aksjonær i Aker SolutionsASA, tok staten til orde for at transaksjoneneburde behandles på generalforsamling i AkerSolutions ASA, og at de burde vurderes av en uavhengigekstern rådgiver. Aker Solutions ASAvalgte å innhente en slik vurdering og å avholdeen generalforsamling i juni 2009. Generalforsamlingensluttet seg til transaksjonene, herunder denstrategi som selskapet redegjorde for i tilknytningtil transaksjonene. Etter en fornyet gjennomgangav aksjonæravtalen fra 2007, ble eierne i Aker Holdingi januar 2010 enige om tilleggsbestemmelsersom beskriver hvordan nærstående transaksjonerskal behandles for fremtiden.OrganisasjonKonsernet Aker Solutions hadde ved utgangen av2009 ca. 22 000 ansatte, hvorav ca. 11 000 i Norge.I tillegg hadde Aker Solutions ca. 7 800 innleidemedarbeidere. Aker Solutions har virksomhet irundt 30 land med hovedkontor i Norge, på Fornebuutenfor Oslo.Økonomisk utviklingAker Holdings inntekter er i hovedsak utbytte fraAker Solutions ASA, og utgiftene er svært begrensede.Underliggende verdi i Aker Holding kanmåles ved aksjekursen til Aker Solutions. Stateninngikk avtale om å kjøpe 30 pst. av aksjene i AkerHolding AS den 22. juni 2007, til en pris tilsvarende145,60 kroner per Aker Solutions-aksje,pluss renter frem til overtakelsestidspunktet. Vedutgangen av 2009 var aksjekursen for Aker Solutions75,45 kroner.Aker Solutions-konsernet fikk i 2009 og 2008resultater etter skatt på hhv 2,3 og 1,5 mrd. kroner.Aker Solutions’ hovedmarkeder ble i 2009preget av redusert etterspørsel og utsettelse avkontraktstildelinger i kjølvannet av den globalefinanskrisen. En konkurransedyktig kostnadsbaseer viktig for å sikre at konsernet er robustnok til å tåle perioder med lavere markedsaktivitet.SamfunnsansvarAker Solutions leverte en egen rapport for samfunnsansvarfor 2008 og 2009. Rapporten byggerTabell 6.10 Økonomiske nøkkeltall for Aker Holding ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 0,0 0,0Driftsresultat -1,01 -1,46Netto finansposter 3 851 11 078Resultat etter skatt 3 849 -11 081Balanse 2009 2008Anleggsmidler 8 325 4 651Omløpsmidler 4 5Sum eiendeler 8 329 4 656Egenkapital 8 043 4 654Sum gjeld og forpliktelser 286 2Sum egenkapital og gjeld 8 329 4 656Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 97 % 100 %Markedsverdi 1 ved årets slutt(mill. kroner) 2 497 4 965Utbytte (mill. kroner) 287 177Statens andel av utbytte (mill. kroner) 86,1 53,01Markedsverdien er beregnet ut fra verdien av eierandelen iAker Solutions ASA basert på antall utstedte aksjer ogaksjekurs for Aker Solutions pr. 31.12.

88 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskappå FNs Global Compact, OECDs retningslinjer ogGRI. Rapportens forankring i styret og ledelsenunderbygges av selskapets rapportering på retningslinjer,systemer, kommunikasjon og implementering.Hvert kapittel i rapporten avsluttesmed en aktivitetsplan med mål og status. Rapportentar for seg følgende temaer:– Mennesker (HMS, mangfold, diskrimineringetc.)– Miljø (produktinnovasjon, nye energisektorer,miljøfokus i egne operasjoner etc.)– Integritet (korrupsjon, lojalitet, tredjepartsrepresentasjon, politiske donasjoner og innflytelseetc.)– Samfunn (fokus på konkrete eksempler påarbeid selskapet gjør innenfor dette feltet)For øvrig har Aker ASA, med en betydelig eierinteressei Aker Solutions, inngått en rammeavtalemed Fellesforbundet og den internasjonale yrkesføderasjonenInternational Metalworkers’ Federationpå vegne av alle Aker-selskapene. I henholdtil avtalen er Aker Solutions og alle selskap sominngår i Aker-gruppen, forpliktet til å arbeide for åutvikle gode arbeidslivsrelasjoner, samt respekteremenneskerettigheter og fagforeningsrettigheteri de samfunnene der selskapene har aktiviteter.Mål med statens eierskapMålet med statens langsiktige eierskap i AkerHolding AS er å bidra til at industriell kompetanseinnenfor petroleumsrelatert virksomhet utviklesog at slik virksomhet ledes fra Norge. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.2.2 DnB NOR ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 2003 2Statens eierandel: 34 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 14 506, hvorav 9 612 i Norge22003 er året selskapet ble fusjonert.Selskapets formålSelskapets formål er å eie eller delta i andre foretaksom driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhetog virksomhet som er forbundetmed dette, innenfor rammen av den til enhvertid gjeldende lovgivning.Generelt om selskapets virksomhetDnB NOR konsernet har et landsomfattende nettverkav finanssentre og salgskontorer i Norge.Samlet har DnB NOR konsernet mer enn 2,3 mill.personkunder og mer enn 200 000 bedriftskunder.Av totale boliglån på 477 mrd. kroner, er over 80pst. av lånene innenfor 60 pst. av sikkerhetsverdien.Utlånene innen personkundevirksomhetenog til små- og mellomstore bedrifter (RetailNorge) økte i gjennomsnitt med 7,7 pst. i 2009,mens innskuddene viste en økning på 4,3 pst. igjennomsnitt. Utlån til store bedriftskunder visteen økning på gjennomsnittsbasis fra 2008 til 2009,men ble redusert med 17,6 pst. fra utgangen av2008 til utgangen av 2009. Hovedårsaken til reduksjonenvar styrkingen av den norske kronen måltmot sentrale valutaer. Konsernets portefølje avstore bedriftskunder omfatter i første rekkeeksportbedriftene i Norge, men DnB NOR erogså en global aktør i shipping, energi og fiskeriog havbruk.DnB NOR Markets er Norges største verdipapirforetakog betjener kunder fra hovedkontoret iOslo, 13 regionale meglerbord i Norge, kontorer iStockholm, London, New York, Houston, Singaporeog Shanghai samt gjennom elektroniskekanaler.Vital er Norges største livselskap og forvaltermer enn 230 mrd. kroner. Vital forsikret ca. énmillion personer og hadde kollektive avtaler medca. 25 000 bedrifter ved utgangen av 2009.Målt i markedsverdi er DnB NOR det neststørste finanskonsernet i Norden.OrganisasjonDnB NOR har mer enn 14 000 medarbeidere i ogutenfor Norge. Konsernet består av forretningsområdeneRetail Norge, Storkunder og internasjonal,DnB NOR Markets og Liv og kapitalforvaltning.Forretningsområdene er selvstendige resultatområderog har ansvar for betjening av alle konsernetskunder og for det totale tilbudet av produkter.DnB NORD følges også opp som et egetresultatområde.I DnB NOR-konsernet inngår også Norgesstørste kapitalforvaltningsselskap, DnB NORKapitalforvaltning, som er en betydelig aktør bådei Norge og Sverige. DnB NOR leverer også tjenesterunder flere andre merkenavn som Nordlandsbanken,Postbanken, Vital, Carlson og Cresco.

2010–2011 Meld. St. 13 89Aktivt eierskapKonsernet er en viktig partner for norsknæringsliv i utlandet og for store utenlandske selskaperi Norge, og har 13 filialer eller representasjonskontorerutenfor Norge. DnB NOR er etablerti Sverige med blant annet bankvirksomhet,kapitalforvaltningsvirksomhet og bilfinansieringog har videre virksomhet i Baltikum og Polengjennom DnB NORD. Konsernet har også virksomheti Nord-vest Russland gjennom DnB NORMonchebank,Økonomisk utviklingDnB NOR gjennomførte høsten 2009 en fortrinnsrettsemisjonpå 14 mrd. kroner som gjør bankentil en av de mest solide i Europa med en kjernekapitaldekningved utgangen av 2009 på 9,3 pst. ogen egenkapitalandel på 5,6 pst. av balansen. Bankenvurderes å være godt rustet til å møte kundersfremtidige finansieringsbehov og eventuelleendringer i rammebetingelser fremover.I en tid preget av finanskrise og stor uro ogvolatilitet i markedene har banken klart å leveretilfredsstillende resultater. Nedskrivningene påutlån og garantier lå høyt i 2009, primært pga. denvanskelige økonomiske situasjonen i Baltikum.Nedskrivningene i den norske og øvrige internasjonaleporteføljen lå på et moderat nivå. Selskapetstunge eksponering mot Norge og norsk økonomihar vært en styrke i forhold til de størstenordiske konkurrentene, og banken har da også iløpet av tiden siden 2008 gått fra å være Nordensfemte største bank til å bli den nest største, målt imarkedsverdi. DnB NOR har som langsiktigambisjon å betale ut ca. halvparten av netto resultat,justert for normalisert skatt og normalisertenedskrivninger, i utbytte til eierne.DnB NOR oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitetpå egenkapitalen på 16 pst. i årene 2005 –2009.SamfunnsansvarDnB NOR har en egen rapport for samfunnsansvarfor 2009. Selskapet rapporter i henhold tilGRI (nivå B+). Rapporten er verifisert av eksterntredjepart, og verifikasjonen inkluderer også GRInivået. Rapportens forankring i styret og ledelsenunderbygges av rapporteringen om relevant indikator(4) under GRI rammeverket. Det utarbeideset eget miljøregnskap etter GHG rammeverket(Greenhouse Gas Protocol Initiative), som gjelderfor virksomheten i Norge. DnB NOR deltar i CarbonDisclosure Project. Følgende temaer omtalesi samfunnsansvarsrapporten:Tabell 6.11 Økonomiske nøkkeltall for DnB NOR ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Netto renteinntekter 22 633 21 910Driftsresultat 11 032 12 170Resultat etter skatt ogminoritet 8 505 9 211Balanse 2009 2008Kontanter og fordringer påkredittinst. 94 176 110 864Utlån kunder 1114 886 1191 635Verdipapirer 554 883 470 572Andre eiendeler 59 508 58 626Sum eiendeler 1823 453 183 1699Sum egenkapital 101 403 81 275Sum gjeld 1722 050 1750 424Sum egenkapital og gjeld 1 823 453 1 831 699Nøkkeltall 2009 2008Kjernekapitaldekning 9,3 % 6,7 %Kapitaldekning 12,1 % 9,5 %Kostnadsgrad 48,3 % 51,4 %Egenkapitalrentabilitet 10 % 12 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 16 %Markedsverdi ved åretsslutt (mill. kroner) 102 207 35 982Pris/bok 1,0 0,5Utbytte (mill. kroner) 2 850 0Statens andel av utbytte(mill. kroner) 969 0Utbyttepst. 34 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 35 %Avkastning inkl. utbyttesiste år 145 % -62 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 5 år 2 %– Åpenhet (eierstyring og selskapsledelse, økonomiskkriminalitet, interessentdialog etc.)– Miljø (klimaregnskap, miljøvennlige produkter,reiser og transport, miljøsertifisering etc.)

90 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap– Kunder og leverandører (etiske investeringer,aktivt eierskap, menneskerettigheter, ansvarligeprodukter etc.)– Medarbeidere (rekruttering, utvikling, likestillingog mangfold, HMS etc.)– Bidrag til samfunnet (Bidrag til gode formål,støtte mikrofinans, millionpris til innovasjon etc.)I september 2009 ble DnB NOR tatt opp i den prestisjetungeindeksen Dow Jones SustainabilityWorld Index (DJSI World). Det betyr at konsernetregnes blant de 10 pst. beste i sin bransje i verdennår det gjelder å bidra til bærekraftig utvikling.DnB NOR kvalifiserte også til bærekraftindeksenFTSE4Good i 2009.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i DnB NOR ASA er åopprettholde et stort og kompetent finanskonsernmed hovedkontorfunksjoner i Norge. Gjennomdette ønsker staten å bidra til at det norskenæringslivet har tilgang til et finanskonsern somkan være en god partner for næringslivet bådeinnenlands og på eksportmarkedet. Selskapet skaldrives på forretningsmessig grunnlag.6.2.3 Kongsberg Gruppen ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 1987Statens eierandel: 50,001 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 5 423Selskapets formålKongsberg Gruppen er et selskap med formål ådrive teknologisk og industriell virksomhet innenmaritime, forsvar og tilknyttede områder. Selskapetkan delta i, og eie, andre selskaper.Generelt om selskapets virksomhetKongsberg Gruppen er et internasjonalt, kunnskapsbasertkonsern som leverer høyteknologiskesystemer og løsninger til kunder innen oljeoggassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart.De viktigste kompetanseområdene er signalbehandling,kybernetikk, programvareutviklingog systemintegrering.Selskapet er notert på Oslo Børs, med statensom største eier med en eierandel på 50 pst. Privateaksjonærer og institusjonelle investorer eierresten av aksjene. Markeder utenfor Norge utgjøren stadig større og viktigere del av virksomhetensforretningsmiljø. 80 pst. av driftsinntektene i 2009kom fra andre land enn Norge.Gjennom oppkjøp og organisk vekst har konsernetvokst sterkt også i det sivile markedet. Spesieltinnen teknologiområder som er beslektetmed forsvarsvirksomheten og innen maritim elektronikk.I 2009 hadde Kongsberg Gruppen 5 423medarbeidere i mer enn 25 land.OrganisasjonKongsberg Gruppen har tre forretningsområder:Kongsberg Maritime, Kongsberg Defence Systemsog Kongsberg Protech Systems. KongsbergOil & Gas Technologies er et satsingsområde somrapporterer under øvrig virksomhet.Økonomisk utviklingKongsberg Gruppen oppnådde et resultat at etterskatt på 820 mill. kroner i 2009, mot 583 mill. kroneri 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabiliteti årene 2005 – 2009 var 26 pst.Markedsverdien av aksjekapitalen i KongsbergGruppen ASA økte fra 9 840 mill. kroner pr.31.12. 2008 til 10 590 mill. kroner pr. 31.12 2009.SamfunnsansvarKongsberg Gruppen har en egen rapport for samfunnsansvarfor 2009. Selskapet rapporter i henholdtil GRI på nivå B+ (2008: B). Rapporten erverifisert av ekstern tredjepart, og verifikasjoneninkluderer også GRI-nivået. Rapportens forankringi styret og ledelsen underbygges av utfyllenderapportering om relevant indikator underGRI- rammeverket, samt erklæring om at rapportener diskutert og godkjent i styret. Selskapetbenytter GHG- (Greenhouse Gas Protocol Initiative)rammeverkets nivå 1 og 2 i sin miljørapportering.Rapporten inneholder konkrete aktiviteterog status for ulike områder relatert til samfunnsansvar.Samfunnsansvarsrapportens kapitler ersom følger:– Introduksjon (retningslinjer for samfunnsansvar,aktiviteter 2009, mål 2010 etc.)– System for virksomhetsstyring og verdiskaping(system for virksomhetsstyring for samfunnsansvarmed fokus på etterlevelse)– Etikk (fokus på menneskerettigheter og antikorrupsjon)

2010–2011 Meld. St. 13 91Aktivt eierskapTabell 6.12 Økonomiske nøkkeltall for Kongsberg Gruppen ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 13 816 11 056Driftsresultat 1 263 1 038Resultat etter skatt ogminoritet 820 583Balanse 2009 2008Anleggsmidler 4 464 4 663Omløpsmidler 7 902 7 787Sum eiendeler 12 366 12 450Egenkapital 3 726 1 894Sum gjeld og forpliktelser 8 640 10 556Sum egenkapital og gjeld 12 366 12 450Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 30 % 15 %Egenkapitalrentabilitet 29 % 25 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 26 %Rentabilitet sysselsatt kapital 33 % 31 %Markedsverdi ved årets slutt(mill. kroner) 10 590 9 840Pris/bok 2,9 5,2Utbytte (mill. kroner) 240 165Statens andel av utbytte (mill. kroner) 120 83Utbyttepst. 29 % 28 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 24 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 14 % -2 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 5 år 31 %– HMS (dialog med interessenter, leverandører,donasjoner til gode formål)– Miljø (fokus på klimastrategi og miljøregnskap)Kongsberg Gruppen har sluttet opp om FN-initiativetGlobal Compact og utrykker at selskapet vilarbeide aktivt for å fremme initiativets ti grunnleggendeprinsipper. På samme måte vil konsernetarbeide for å fremme intensjonene i ILO-konvensjoneneog intensjonene i OECDs retningslinjerfor multinasjonale selskaper. Retningslinjene skalholdes à jour og følge gjeldende utvikling i samfunnet.Konsernets policy for samfunnsansvarbesluttes av konsernets styre.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Kongsberg GruppenASA er å bidra til videreutviklingen av en viktigkunnskapsindustri med utgangspunkt i miljøet påKongsberg, og å sikre en norsk forankring av selskapet,blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjonerog forsknings- og utviklingsaktiviteter.Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.6.2.4 Nammo ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1998Statens eierandel: 50,0 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 1 967Selskapets formålSelskapet har til formål å drive utvikling, produksjonog markedsføring av ammunisjonsproduktersamt opprettelse, deltagelse i og samarbeid medandre selskaper og virksomheter med lignendeformål.Generelt om selskapets virksomhetNammos kjernevirksomhet er ammunisjon ograkettmotorer for militære og sivile formål samtmiljøvennlig gjenvinning og destruksjon av gammelog utdatert ammunisjon, herunder også klasevåpen.Nammo er eid av den norske stat ogPatria Holding Oyj, som eies av den finske statmed 73,2 pst. og franske EADS med 26,8 pst.Markeder utenfor det nordiske hjemmemarkedetutgjør en stadig større og viktigere del av virksomheten.70 pst. av driftsinntektene i 2009 komfra andre land enn Norge, Sverige og Finland. Deter USA og Canada med 40 pst. og andre NATO -land i Europa med 25 pst. av omsetningen, somutgjør den i alt vesentlige del av eksportmarkedettil Nammo.

92 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapOrganisasjonNammo er organisert i fem divisjoner: Finkaliberdivisjon,mellom- og grovkaliberdivisjon, NammoTalley Inc, rakettmotordivisjon, og demilitariseringsdivisjon.Konsernet har 1 967 medarbeidere i syv land,hvorav over 700 i Norge. Hovedkontoret er lokalisertpå Raufoss. Nammo AS har datterselskaper iNorge, Sverige, Finland, Sveits, Tyskland, USA ogCanada. Nammos produksjonsenheter må forholdeseg til de lover og eksportregler som er fastsatti de landene hvor de er lokalisert.Økonomisk utviklingNammo AS har vist stabil og god utvikling de sisteårene til tross for overkapasitet i markedet, ogreduserte forsvarsbudsjetter, sterk konkurranseog strukturendringer i nasjonal og internasjonalforsvarsindustri. Avkastningen på egenkapitalenvar 23 pst. i 2009. Resultat etter skatt ble 268 mill.kroner i 2009, det samme som i 2008. Gjennomsnittligegenkapitalrentabilitet i årene 2005 – 2009var 27 pst.SamfunnsansvarNammos rapportering på samfunnsvar er en delav årsrapporten for 2009. Selskapet rapportertefor første gang i henhold til GRI i 2009. Rapporteringenligger på selverklært nivå B. Nammo AShar ikke sluttet seg til FNs Global Compact, menskriver i årsrapporten at selskapet støtter detteinitiativet. Selskapet har utarbeidet et klimaregnskaphvor det rapporteres om energi, avfall ogvannforbruk. Selskapet rapporterer om indikatorersom gjelder utslipp av NOx, SOx og andrevesentlige luftutslipp. Regnskapet inneholdersammenligningstall for 2008, samt konkrete målfor 2010. Rapporteringen er forankret i styret oginngår som en del av selskapets årsrapport. Temaeneom samfunnsansvar som omtales i årsrapportener:– Miljø( nær tilknytning til lokalmiljøet, demilitariseringetc.)– Mennesker (HMS, organisasjonskultur,rekruttering etc.)– Samfunn (interessenter, etiske retningslinjeretc.)– FNs Global CompactTabell 6.13 Økonomiske nøkkeltall for Nammo ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 3 439 3 130Driftsresultat 407 390Resultat etter skatt ogminoritet 268 268Balanse 2009 2008Anleggsmidler 958 1 143Omløpsmidler 1 948 1 944Sum eiendeler 2 906 3 087Egenkapital 1 180 1 186Sum gjeld og forpliktelser 1 726 1 901Sum egenkapital og gjeld 2 906 3087Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 41 % 38 %Egenkapitalrentabilitet 23 % 26 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 27 %Rentabilitet sysselsatt kapital 26 % 29 %Utbytte (mill. kroner) 134 133Statens andel av utbytte (mill. kroner) 67 67Utbyttepst. 50 % 50 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 48 %Styret i Nammo viser i sin årsberetning til at selskapetsretningslinjer for HMS- arbeid (Health,Environment, Safety and Security) har prioritetover alle andre forretningsmål. Nammos etiskeadferdskodeks beskriver konsernets forpliktelserog krav knyttet til etikk i relasjon til både forretningspraksis(Code of Business Conduct) og personligatferd (Code of Personal Conduct).Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Nammo AS er åbidra til å opprettholde hovedkontorfunksjoner ogkompetansemiljøet på Raufoss og til en god industriellutvikling i konsernet. Det er et mål atNammo skal bygge videre på sin nordiske plattformog anerkjennelse som en ledende aktør

2010–2011 Meld. St. 13 93Aktivt eierskapinnenfor ammunisjon og rakettmotorer. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.2.5 Norsk Hydro ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 1905Statens eierandel: 34,26Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 19 249Selskapets formålSelskapets formål er å drive industri, handel ogtransport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster,samt å drive annen virksomhet i forbindelsemed disse formål. Virksomheten kan ogsådrives ved deltagelse i eller i samarbeid medandre foretagender.Generelt om selskapets virksomhetHydro er en global leverandør av aluminium, medvirksomhet i hele verdikjeden fra utvinning avråstoff til ferdig produkt.Selskapet har virksomhet i store deler av verden,knyttet til blant annet fremstilling av primærmetallog produksjon av foredlete produkter. INorge har Hydro fabrikker på Karmøy, Høyanger,Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor ogRaufoss. I tillegg har Hydro en betydelig energivirksomhetog er Norges nest største produsentav elektrisk kraft. Hydro er notert på Oslo Børs oghadde per 31.12.2009 om lag 19 000 medarbeiderei mer enn 40 land, og virksomhet på alle kontinenter.Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971.Etter at staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene,ble dette redusert til 43,82 pst. i 1999 etter en kapitalutvidelseda Hydro overtok Saga PetroleumASA, jf. St.prp. nr. 81 (1998 – 1999) og Innst.S. nr.234 (1998 – 1999). I 2004 skilte Norsk Hydro ASAut mineralgjødselvirksomheten i et eget børsnotertselskap. Dette fikk navnet Yara InternationalASA og ble notert på Oslo Børs 25. mars 2004, jfSt.prp. nr. 33 (2003– 2004) og Innst. S. nr. 97(2003– 2004). I mars 2007 ble det besluttet at oljeoggassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneresi Statoil, se St.prp. nr. 60 (2006– 2007) ogInnst. S. nr. 243 (2006– 2007). Dette gjorde Hydrotil et rendyrket aluminiumsselskap.I april 2010 inngikk Hydro en intensjonsavtalemed Vale S.A. (Vale) om å overta Vales aluminiumvirksomhetfor ca. 30 mrd. kroner, jf. Prop.131S (2009 – 2010) og Innst. 370 S (2009 – 2010). Stortingetga 17. juni 2010 sin tilslutning til at statenkunne delta proratarisk i en tilknyttet fortrinnsrettsemisjon.Regjeringen fikk samtidig fullmakttil å stemme for en rettet emisjon mot Vale somville medføre at statens eierandel i Hydro bleredusert til ca. 34,5 pst. Transaksjonen ble fullført28. februar 2011.Staten ved Nærings- og handelsdepartementeteier i dag 34,26 pst. av aksjene i Hydro. Stortingethar samtykket i at Nærings- og handelsdepartementetkan kjøpe aksjer i Hydro slik at statenseierandel over tid kan økes til 39,9 pst., jf. Prop.131 S. (2009–2010) Proposisjon til Stortinget (forslagtil stortingsvedtak) Norsk Hydro ASA – Statligdeltakelse i kapitalforhøyelse, Innst. 370 S(2009–2010).De øvrige eierinteressene er i dag Vale med21,64 pst., Folketrygdfondet med 6,49 pst. ogresten spredt på et stort antall private aksjonærer iNorge og i utlandet.OrganisasjonSelskapet har etter Vale-transaksjonen fem virksomhetsområdersom dekker hele verdikjeden ialuminium, fra råvarer til ferdig produkt. Virksomhetsområdeneer Bauksitt & Alumina, Primærmetall,Valsede produkter, Ekstruderte produkter ogMetallmarked. I tillegg har selskapet et eget virksomhetsområde,Energi, som omfatter Hydroskraftproduksjon og et eget virksomhetsområdefor prosjekter.Økonomisk utviklingHydro oppnådde i 2009 et resultat på 416 mill. kroner,mot et negativt resultat på 3 514 mill. kroneråret før. Aluminiumsindustrien generelt ogHydros resultater i 2008 og delvis i 2009 ble sterktpåvirket av krisen i verdensøkonomien. Selskapetsomsetning ble 67,4 mrd. kroner i 2009 mot88,4 mrd. kroner i 2008. Det ble i denne periodengjennomført betydelig nedstenging av produksjonog bemanningsreduksjoner. Hydro utbetalte etutbytte tilsvarende 0,5 kroner per aksje i 2009. Statensandel av dette var om lag 258 mill. kroner.Det ble ikke utbetalt utbytte i 2008. Hydros gjennomsnittligeegenkapitalrentabilitet 2007 – 2009var 6 pst. (en lengre periode er lite hensiktsmessigpga. innfusjoneringen av Hydros olje- og gassdivisjoni Statoil).Markedsverdien av aksjekapitalen i HydroASA økte fra 34 693 mill. kroner per 31.12. 2008 til

94 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.14 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Hydro ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 66 706 88 405Driftsresultat -1 407 1 194Resultat etter skatt ogminoritet 299 -3 925Balanse 2009 2008Anleggsmidler 49 797 55 049Omløpsmidler 27 802 40 108Sum eiendeler 77 599 95 157Egenkapital 47 196 54 141Sum gjeld og forpliktelser 30 403 41 016Sum egenkapital og gjeld 77 599 95 157Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 61 % 57 %Egenkapitalrentabilitet 1 % -7 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 3år 6 %Rentabilitet sysselsatt kapital -2 % 4 %Markedsverdi ved årets slutt(mill. kroner) 60 406 34 693Pris/bok 1,3 0,7Utbytte (mill. kroner) 602 0Statens andel av utbytte (mill. kroner) 264 0Utbyttepst. 201 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 4 år 41 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 75 % -58 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 2 år 9 %60 406 mill. kroner per 31.12 2009. Gjennomsnittligavkastning var 9 pst. i årene 2008 – 2009.SamfunnsansvarNorsk Hydro utgir en egen samfunnsansvarsrapportog rapporter i henhold til GRI (nivå B+). Samfunnsansvarsrapportener verifisert av eksterntredjepart. Selskapets miljørapportering byggerpå Hydros interne miljørapporteringssystem, derOECDs retningslinjer og GHG- prinsippene erinnebygd. Hvert kapittel i samfunnsansvarsrapporteninkluderer konkrete mål og resultater forsatsningsområdene. Rapporten omhandler følgendetemaer:– Energi og klimaendring (omsmelting og resirkulering,utvikling solenergi)– Ressursstyring (avfall, biodiversitet og vann,miljøprogram)– Integritet og menneskerettigheter (korrupsjon,ansvarslinjer i verdikjeden, frivillige initiativetc.)– Lokal påvirkning (restrukturering, nye prosjekteretc.)– Organisasjon og arbeidsmiljø (effektiv organisasjon,mangfold, kompensasjon, HMS)– Innovasjon (produktutvikling, deling av bestepraksis)Hydro signerte FNs Global Compact i 2000 ogkvalifiserte seg i 2009 til Dow Jones SustainabilityWorld Index. Selskapet kvalifiserte seg også tilbærekraftindeksen FTSE4Good.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Norsk Hydro er åopprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings-og utviklingsoppgaver i Norge, som etbidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling,arbeidsplasser og forvaltning av store norskenaturressurser. Selskapet skal drives på forretningsmessiggrunnlag.6.2.6 Statoil ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 1972Statens eierandel: 67 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: Ca. 20 000 ansatte, hvorav omlag 17 000 er sysselsatt iNorge.Selskapets formålStatoils virksomhet er å drive undersøkelse etterog utvinning, transport, foredling og markedsføringav petroleum, avledede produkter og andreenergiformer, samt annen virksomhet. Virksomhetenkan også drives gjennom deltakelse i eller isamarbeid med andre selskaper.

2010–2011 Meld. St. 13 95Aktivt eierskapGenerelt om selskapets virksomhetStatoil er et internasjonalt energiselskap med omlag 20 000 ansatte og virksomhet i over 30 land.Statoil ble opprettet i 1972, og selskapet i sinnåværende form er et resultat av sammenslåingenmellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet1. oktober 2007. Statoil er operatør for om lag 80pst. av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel,og selskapets internasjonale virksomhet erøkende. Statoil er en av verdens største oljeselgereog en betydelig selger av naturgass i deteuropeiske markedet.Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskapbasert på en felles eierskapsstrategi forPetoro AS, statens direkte økonomiske engasjement(SDØE) og Statoil som én økonomisk enhet.Petoro ivaretar SDØE-porteføljen på vegne av staten.Gjennom en egen instruks, vedtatt på Statoilsgeneralforsamling 25. mai 2001, er Statoil gittansvaret for avsetning av statens petroleumsammen med sin egen. Petoro overvåker at Statoilsavsetning er i tråd med avsetningsinstruksen.Statoil er i vedtekter og instruks pålagt å leggevekt på statens samlede eierinteresser i Statoil ogSDØE hva gjelder avsetning av Statoils og statensolje og gass. Ansvaret for eieroppfølging av Statoil,SDØE og Petoro må i henhold til denne ordningenligge hos ett og samme departement.OrganisasjonStatoil gjennomførte en børsnotering av selskapetsenergi- og detaljhandelsvirksomhet i fjerdekvartal 2010. Energi- og detaljhandelsvirksomhetenomfatter bensinstasjoner i åtte land, smøreoljeog salg av drivstoff til fly og skip.Statoil endret sin organisasjonsstruktur medvirkning fra 1. januar 2011. Etter denne endringener selskapets virksomhet delt inn i syv forretningsområder.Forretningsområdet Utvikling og produksjon –Norge har ansvar for Statoils oppstrømsvirksomhetpå norsk sokkel.Forretningsområdet Utvikling og produksjon –Nord-Amerika har ansvar for Statoils samlede oppstrømsvirksomheti USA og Canada.Forretningsområdet Utvikling og produksjon –internasjonalt har ansvar for Statoils øvrige internasjonaleoppstrømsvirksomhet.Forretningsområdet Markedsføring, prosesseringog fornybar energi har ansvar for selskapetsolje- og gasshandel, selskapets landanlegg samtutviklingen og driften av fornybar energi.Forretningsområdet Teknologi, prosjekter ogboring har ansvar for teknologiutvikling, planleggingog gjennomføring av prosjekter og boring.Forretningsområdet Leting har det samledeansvar for all letevirksomhet i selskapet, og vilsamarbeide tett med de selskapets tre oppstrømsområder.Forretningsområdet Global strategi- og forretningsutviklinghar ansvar for strategiutviklingenog koordinering av selskapets forretningsutvikling.Økonomisk utviklingI 2009 leverte Statoil et netto årsresultat på 17,7mrd. kroner mot et netto resultat på 43,3 mrd. kronerfor 2008. Statoils resultater for 2009 ble påvirketav et betydelig fall i både væske- og gasspriser,delvis motvirket av høy produksjon. Statoils resultatper aksje var på 5,75 kroner i 2009, mot 13,6kroner i 2008.Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det erStatoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt inorske kroner per aksje, i takt med den langsiktigeunderliggende inntjeningen. Styret vil vurdereforhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner,finansieringsbehov og nødvendigfinansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årligutbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vilStatoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som etmiddel for å øke aksjonærenes totalavkastning.Utbytte for regnskapsåret 2009 ble på 6,00 kronerper aksje. Dette ga en samlet utbytteutbetaling påom lag 19,1 mrd. kroner, hvorav om lag 12,8 mrd.kroner ble utbetalt til staten.Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene2007 – 2009 var 19 pst. 3 .Markedsverdien av aksjekapitalen i StatoilASA økte fra 363 187 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til461 717 mill. kroner pr. 31.12 2009.Gjennomsnittlig avkastning (kursstigningpluss utbytte) var i årene 2008 – 2009 3 pst.SamfunnsansvarStatoil har egen rapportering for samfunnsansvarfor 2009. Selskapet rapporter i henhold til GRI(nivå A+). Selskapets arbeid med samfunnsansvarer beskrevet i selskapets verdigrunnlag og etiskeretningslinjer, og er forankret hos konsernsjefen.Selskapets utgangspunkt er at det skal bidra til en3Beregnet fra 2007 ettersom sammenslåingen mellom Statoilog Hydros petroleumsvirksomhet fant sted 1. oktober2007.

96 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.15 Økonomiske nøkkeltall for Statoil ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 465 433 656 020Driftsresultat 121 640 198 832Skattekostnad 97 175 137 197Resultat etter skatt ogminoritet 18 313 43 265Balanse 2009 2008Anleggsmidler 446 456 452 510Omløpsmidler 116 384 126 673Sum eiendeler 562 840 579 183Egenkapital 200 118 216 055Sum gjeld og forpliktelser 362 722 363 128Sum egenkapital og gjeld 562 840 579 183Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 36 % 37 %Egenkapitalrentabilitet 9 % 22 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 3 år 19 %Rentabilitet sysselsatt kapital 30 % 46 %Markedsverdi ved årets slutt(millionerkr) 461 717 363 187Pris/bok 2,3 1,7Utbytte (mill. kroner) 19 133 23 118Statens andel av utbytte (mill. kroner) 12 818 15 489Utbyttepst. 104 % 53 %Snitt utbyttepst. siste 4 år 57 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 34 % -27 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 2 år 3 %Statlig aksjekjøp (mill. kroner) 2 162 17 137bærekraftig utvikling basert på selskapets hovedaktiviteteri de landene selskapet opererer i.På denne bakgrunn skal selskapet når det fatteravgjørelser også vurdere hvordan disse påvirkerrelevante samfunnsinteresser. Statoil arbeiderfor å sikre åpenhet, og selskapet har i enrekke år vært blant de ledende på bærekraftsrapportering,som også er gjenstand for en uavhengigtredjepartsgjennomgang. Selskapet har eninntatt en aktiv holdning mot korrupsjon, og forrespekt for menneskerettigheter og arbeidslivsstandarder.Selskapet har også uttalt at det arbeiderfor å skape positive ringvirkninger og lokaltinnhold fra sin kjernevirksomhet for å støtte utviklingsambisjonenetil sine vertsland.Mål med statens eierskapStaten har forretningsmessige mål med eierskapeti Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon omnasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.Staten ønsker med dette å bidra til at forskningsogutviklingsoppgaver skal forbli i Norge, som etbidrag til innenlands industri- og kompetanseutviklingog sikring av viktige kompetansearbeidsplasser.Funksjoner og beslutningskompetansesom følger av dette, skal ha basis i Norge. Statoiler den viktigste aktøren på norsk sokkel. Ettersammenslåingen med Hydros petroleumsvirksomheter denne posisjonen ytterligere styrket.En viktig målsetting med eierskapet i Statoil ASAer å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse ogavkastning av selskapets olje- og gassressurser. Itillegg krever avsetningsordningen at staten ermajoritetseier i Statoil ASA. Staten er opptatt av atStatoil som et lededende energiselskap også kanha virksomhet innen fornybar energi.6.2.7 Telenor ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 1994Statens eierandel: 53,96 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: ca. 34 301 ansatte, hvorav 7393i NorgeSelskapets formålSelskapets virksomhet er å drive telekommunikasjonsvirksomhetog annen virksomhet som harsammenheng med dette. Virksomheten kan utøvesav selskapet selv, av datterselskaper eller gjennomdeltakelse i andre selskaper eller i samarbeidmed andre.Generelt om selskapets virksomhetTelenor er en av verdens ledende leverandører avmobile telekommunikasjonstjenester. Konsernethar en solid posisjon i Asia og Sentral- og Øst-

2010–2011 Meld. St. 13 97Aktivt eierskapEuropa, og er ledende på mobil-, bredbånd- og TVtjenesteri Norden.Nær to tredeler av konsernets inntekter kom i2009 fra virksomheter utenfor Norge og i underkantav halvparten kom fra virksomheter utenforNorden. Virksomhetene i Norden bidro med over60 pst. av konsernets operasjonelle kontantstrømfor 2009. Alle Telenors virksomheter i Asia genererernå positiv kontantstrøm, med unntak av oppstartsvirksomheteni India. Ved utgangen av 2009hadde Telenors virksomheter til sammen 174 mill.mobilabonnementer.OrganisasjonTelenor-konsernets hovedvirksomheter er lokaliserti tre geografiske områder: Norden, SentralogØst-Europa og Asia. Selskapene i Norden ogVimpelCom Ltd. (Russland og Ukraina) tilbyr telekommunikasjonstjenesterbåde via mobilnett ogfastnett, mens de andre selskapene tilbyr mobiletelekommunikasjonstjenester. I tillegg til mobilnett-og fastnettvirksomhetene omfatter konsernetskjernevirksomhet også Telenor Broadcast,som har en ledende posisjon i det nordiske markedetfor TV-tjenester, hovedsaklig gjennom selskapetCanal Digital.Øvrige enheter i Telenor består av virksomhetersom inkluderer aktiviteter som støtter kjernevirksomhetenei tillegg til noen finansielle investeringer.De viktigste selskapene er EDB BusinessPartner, Telenor Connexion, AeroMobile og MaritimeCommunications Partner.Økonomisk utviklingTelenor oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på8 653 mill. kroner, mot 13 065 mill. kroner i 2008.Selskapets omsetning var på 90,7 mrd. kroner i2009 mot 89 mrd. kroner i 2008.Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene2005 – 2009 var 21 pst. Markedsverdien av aksjekapitaleni Telenor ASA økte fra 76 760 mill. kronerpr. 31.12. 2008 til 134 372 mill. kroner pr.31.12.2009. Selskapet betalte 2,5 kroner per aksje iutbytte for regnskapsåret 2009, og staten mottok2 237 millioner kroner i utbytte fra Telenor forregnskapsåret 2009. Gjennomsnittlig avkastning(kursstigning pluss utbytte) var i årene 2005– 2009på 8 pst.Tabell 6.16 Økonomiske nøkkeltall for Telenor ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 90 748 88 974Driftsresultat 13 232 15 681Resultat etter skatt ogminoritet 8 653 13 065Balanse 2009 2008Anleggsmidler 134 858 154 798Omløpsmidler 31 173 32 374Sum eiendeler 166 031 187 172Egenkapital 85 065 88 568Sum gjeld og forpliktelser 80 966 98 604Sum egenkapital og gjeld 166 031 187 172Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 51 % 47 %Egenkapitalrentabilitet 11 % 17 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 21 %Rentabilitet sysselsatt kapital 13 % 17 %Markedsverdi ved årets slutt(mill. kroner) 134 372 76 760Pris/bok 1,8 0,9Utbytte (mill. kroner) 4 145 0Statens andel av utbytte (mill. kroner) 2 237 0Utbyttepst. 48 % 0 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 28 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 75,1 % -61,6 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 5 år 8 %SamfunnsansvarTelenor rapporterer for 2009 om samfunnsansvarvia sin hjemmeside, og under lenken «Reportingand Performance» finnes nøkkeltall og rapporteringi henhold til GRI-rammeverket. På sammemåte som i 2008 har selskapet ikke erklært hvilketGRI nivå rapporteringen ligger på. Rapportensforankring i styret og ledelsen underbygges av

98 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskaputfyllende rapportering på relevant indikator (4)under GRI-rammeverket. Telenor gir konkretemål med hensyn til reduksjon av CO2, samtidigsom det rapporteres tall for de ulike miljøvariablenebåde for 2008 og 2009. Selskapet rapportererimidlertid ikke tydelige mål for hvilket nivå deønsker å ligge på for andre miljøvariabler eller,konkrete målsetninger for andre områder innenforsamfunnsansvar. Følgende tema omtalesunder Telenors rapportering på samfunnsansvar:– Strategi for ansvar (nøkkelprioritering og styringsstruktur)– Overvåking av verdikjeden (leverandør Conduct,Agreements on Responsible BusinessConduct, Spørsmålsskjema for selvevaluering,etc.)– Bidrag til samfunnet (påvirkningen av internett,påvirkningen av mobil kommunikasjon)– Miljø og Klima (redusere påvirkning, klimavennligteknologi, miljøledelse)– Sikre produkter og tjenester (elektromagnetiskefelt, beskytte barn online)– Verdensomspennende initiativer (lokale initiativeri ulike land)Innenfor miljøvern, har Telenors klimainitiativgjennomført prosjekter i hele konsernet i 2009.En rekke forretningsenheter har allerede begyntå markedsføre en portefølje med bærekraftige tjenestersom gjør det mulig for kundene å oppnåbedre energieffektivitet og lavere CO2-utslipp, foreksempel maskin-til-maskin-teknologi, telefon/videokonferanse og samordnet kommunikasjon(Unified Communication).Telenor-konsernet har i 2009 arbeidet målrettetog systematisk med kontinuerlig forbedring avhelse, miljø og sikkerhet (HMS). Mer enn 19.000personer i Telenor-konsernet deltok i program forbevisstgjøring rundt HMS i 2009. For å opprettholdefokus på HMS begynte Telenor i 2009 innføringenav et HMS-system i samsvar med OHSAS18001 (helse og sikkerhet på arbeidsplassen) ogISO 14001 (miljø) i hele Telenorkonsernet.I en årrekke, og også i 2009, er Telenor rangerti det øvre sjiktet av Dow Jones SustainabilityIndexes (DJSI). Rangeringen er basert på engrundig gjennomgang av konsernets innsats påøkonomiske, miljømessige og sosiale områderinnenfor bærekraft.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Telenor ASA er åbidra til nasjonal forankring av eierskapet, athovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings-og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre engod industriell utvikling av selskapet. Telenor eren av verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenesterog representerer et sentraltmiljø for innovasjon, teknologi og videreutviklingav norsk IKT- kompetanse og arbeidsplasser. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.2.8 Yara International ASASelskapsinformasjonStiftelsesår: 2004Statens eierandel: 36,21Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 7 629Selskapets formålSelskapets formål er å drive industri, handel ogtransport samt drive annen virksomhet med tilknytningtil disse formål. Virksomheten kan ogsådrives ved deltagelse i eller i samarbeid medandre foretak.Generelt om selskapets virksomhetYara er et norskbasert internasjonalt rettet kjemikonsernsom i hovedsak fokuserer på produksjon,omsetning og distribusjon av nitrogenkjemikaliertil ulike anvendelser. Produktenes viktigste anvendelseer mineralgjødsel til bruk i landbruket, menproduktene har også diverse anvendelser til bruki industribedrifter, samt i miljøteknologi for reduksjonav utslipp. Det brede anvendelsesområdebidrar til å stabilisere inntjeningen i volatile ogglobale markeder.Yara International ASA ble skilt ut fra NorskHydro ASA og børsnotert den 25. mars 2004. 80pst. av Yaras aksjer ble utdelt til Norsk HydroASAs aksjonærer og 20 pst. ble solgt til andreinvestorer i forbindelse med børsintroduksjonen.St.prp. nr. 33 (2003 – 2004), jf. Innst.S. nr. 97(2003– 2004) som omtaler utskillelsen og børsnoteringav Yara International.OrganisasjonYaras samlede virksomhet er organisert i tre forretningssegmenter,oppstrøm, nedstrøm og industri,understøttet av en global funksjon for forsyningog handel. Oppstrømsdivisjonen omfatterstorskalaproduksjon av ammoniakk, urea, nitraterog andre nitrogenbaserte produkter. Nedstrøms-

2010–2011 Meld. St. 13 99Aktivt eierskapdivisjonen omfatter det globale system for salg,markedsføring og distribusjon av mineralgjødseltil verdensmarkedet. Nedstrømsdivisjonen gjennomførerogså salg av tredje parts vare underegne merkenavn. Nedstrømsdivisjonen inkludererogså mindre produksjonsanlegg for oppgraderingav nitrater til ulike spesialgjødselproduktersom genererer høyere pris i markedet. Industridivisjonengjennomfører markedsføring og salg avnitrogenbaserte kjemikalier og gasser til industrianvendelsersamt ulike miljøområder. Industridivisjonenoppgraderer urea og andre nitrater tilindustrielle mellomprodukter.Økonomisk utviklingResultatet i 2009 var på 3 814 mill. kroner, ned fra8 241 mill. kroner i 2008. På grunn av lavere priserog marginer falt Yaras resultat for 2009 betydeligsammenlignet med 2008. Den dramatiske nedgangeni salget startet allerede mot slutten av 2008 ogvar en konsekvens av finanskrisen.Driftsresultatet var på 1 271 mill. kroner i2009, ned fra 12 281 mill. kroner i 2008. Yarasomsetning var på 61,4 mrd. kroner i 2009, ned fra88,8 mrd. kroner i 2008.Selskapet betalte 4,5 kroner per aksje i utbyttefor regnskapsåret 2009, og staten mottok 470 mill.kroner i utbytte fra Yara for regnskapsåret 2009.Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene2005 – 2009 var 27 pst.Markedsverdien av aksjekapitalen i Yara øktefra 43 372 mill. kroner pr. 31.12. 2008 til 76 165mill. kroner pr. 31.12 2009.Gjennomsnittlig avkastning (kursstigningpluss utbytte) var i årene 2005 – 2009 30 pst.SamfunnsansvarYara har utfyllende informasjon om sitt arbeidmed samfunnsansvar og rapportering på sinehjemmesider. Selskapet rapporterer i henhold tilGRI på nivå B. Nivået er selverklært, og ikke verifisertav tredje part. Rapportens forankring i styretog ledelsen underbygges av utfyllende rapporteringom (4) indikator under GRI-rammeverket.Yara har publisert sitt karbon-fotavtrykk, samtflere aktiviteter som er iverksatt innenfor samfunnsansvarsområdet,men det er ikke tydeligdefinert konkrete mål i sammenheng med disseaktivitetene. Temaer under bærekraft på hjemmesideninkluderer:– Yaras Citizenship (strategi, priser og utmerkelser)Tabell 6.17 Økonomiske nøkkeltall for Yara International ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 61 418 88 775Driftsresultat 1 271 12 281Resultat etter skatt ogminoritet 3 782 8 228Balanse 2009 2008Anleggsmidler 43 292 43 162Omløpsmidler 18 372 36 655Sum eiendeler 61 665 79 817Egenkapital 28 863 29 638Sum gjeld og forpliktelser 32 802 50 179Sum egenkapital og gjeld 61 665 79 817Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 47 % 37 %Egenkapitalrentabilitet 13 % 32 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 27 %Rentabilitet sysselsatt kapital 6 % 35 %Markedsverdi ved årets slutt(mill. kroner) 76 165 43 372Pris/bok 2,7 1,4Utbytte (mill. kroner) 1 300 1 304Statens andel av utbytte (mill. kroner) 471 475Utbyttepst. 34 % 16 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 21 %Avkastning inkl. utbytte sisteår 80 % -39 %Gjennomsnittlig avkastningsiste 5 år 30 %– Bærekraftig jordbruk (lønnsom produksjon,miljøbeskyttelse, det baltiske hav – hvordanredusere fosforinnholdet)– Karbon-fotavtrykk (jordbruk og klima),– «Shaping issues» (energitilbud, klimaendringer,matsikkerhet, helsespørsmål),– Globale trender (globalisering,vekst, urbanisering,etc.)

100 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap– Arbeidspraksis (styringsstruktur, risikostyring,etterlevelse og etikk, anti-korrupsjonsbevissthet)– Produktforvaltning (kvalitetsprodukter, matsikkerhet,produktapplikasjoner, sikkerhet foralle, miljøprogrammet REACH)– HMS (retningslinjer og forpliktelser, miljøinnsats,sikkerhetsstyring etc.)– Samfunn og interessenter (interessentgrupper,partnere, sponsorater etc.)– Afrika programMål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Yara InternationalASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner ogforsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som etbidrag til innenlands industri- og kompetanseutviklingog arbeidsplasser i et konsern som erledende på sitt marked internasjonalt. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.6.3 Kategori 3 – Selskaper medforretningsmessige mål og andrespesifikt definerte mål6.3.1 Eksportfinans ASAStiftelsesår: 1962Statens eierandel: 15 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 98Selskapets formålSelskapets formål er å drive finansieringsvirksomhet.I virksomheten inngår blant annet finansieringtil eksportnæringene og formål i samråd medeller etter oppdrag fra norske myndigheter, ogdirekte eller indirekte finansiering av kommunaleogfylkeskommunale formål.arbeidet som pågår i OECD vedrørende eksportfinansiering.Eksportfinans styrke ligger i å tilby langsiktigfinansiering til attraktive vilkår. Styret i Eksportfinansvedtok i september 2009 en ny forretningsstrategifor perioden 2010 – 2012, hvor selskapetvil utvide omfanget av aktiviteter til også å inkluderefinansiering av miljøprosjekter, infrastrukturog energiprosjekter. Selskapet etablerte i 2010 etnytt forretningsområde for denne satsningen. Dengrunnleggende forretningsmodell er ikke endret.Virksomheten til Eksportfinans er kjennetegnetav en konservativ risikoprofil med relativt lavemarginer. Dette krever effektiv overvåking og styringav risiko, så vel som riktig allokering av kapitaltil de forskjellige forretningsområdene.Eksportfinans har internasjonal kredittratingAa1 fra Moody’s Investor Services og AA fra Standard& Poor’s.OrganisasjonVirksomheten er delt inn i syv områder. Utlån ogBusiness Development driver selskapets utlånsvirksomhet,både på offentlig støttede vilkår og påkommersielle betingelser. Capital Markets haransvaret for selskapets innlånsvirksomhet i deinternasjonale kapitalmarkedene basert på selskapetsgode kredittverdighet, samt forvaltning avlikviditet. Risk Management overvåker, kontrollererog rapporterer selskapets ulike risiki, herunderkredittrisiko, markedsrisiko og operasjonellrisiko. De har også ansvaret for kontakt medinternasjonale ratingbyråer. Økonomi har ansvarfor all finansiell rapportering. Juridisk tar hånd omalle juridiske spørsmål og avtaler, samt compliance.Staben omfatter HR, kommunikasjon, IT ogadministrasjon.Ved utgangen av 2009 hadde Eksportfinans tilsammen 98 medarbeidere fra 14 forskjellige nasjoner.Alle med unntak av én lokal representant iÅlesund arbeider i Oslo.Generelt om selskapets virksomhetEksportfinans ble etablert på initiativ fra Finansdepartementetog Bankforeningen som deres spesialinstituttfor langsiktig finansiering og eksportkreditter.Fra 1978 har Eksportfinans håndtert denoffentlige norske ordningen for eksportfinansieringpå vegne av myndighetene. Avtalen medNærings- og handelsdepartementet ble fornyet i1999 og i 2007. Eksportfinans ASA deltar sammenmed Nærings- og handelsdepartementet i detØkonomisk utviklingUnder finanskrisen i 2007 og 2008 bidro eierne,inkludert staten, med flere tiltak for å styrke Eksportfinans,herunder utstedelse av ny aksjekapitalpå 1,2 mrd. kroner, en avtale der eierne garantertemot ytterligere fall i markedsverdien på selskapetsverdipapirportefølje og en avtale mellom Eksportfinansog staten inngått i november 2008 somga Eksportfinans mulighet til å låne opptil 50 mrd.kroner over to år direkte fra staten for å kunnefinansiere eksportkreditter. Denne avtalen utløp

2010–2011 Meld. St. 13 101Aktivt eierskapved utgangen av 2010 og ble ikke benyttet da detviste seg at selskapet hadde tilstrekkelig tilgang tilinnlån fra kapitalmarkedet.Utbetalinger av nye eksportutlån har værtrekordhøye de siste årene. Samlet volum av uteståendeeksportutlån utgjorde 81 mrd. kroner vedutgangen av 2009.Eksportfinans fikk i 2009 et underskudd etterskatt på 1 801 mill. kroner, mot et overskudd påTabell 6.18 Økonomiske nøkkeltall for Eksportfinans ASATall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Netto rente- og kredittprov.inntekter1 470 823Driftsresultat -2 501 4 602Resultat etter skatt -1 801 3 355Balanse 2009 2008Kontanter og fordringer påkredittinst. 64 126 36 188Utlån 66 677 112 751Verdipapirer 90 434 135 432Andre eiendeler 4 017 12 531Sum eiendeler 225 254 296 901Sum egenkapital 5 408 7 208Sum gjeld 219 846 289 693Sum egenkapital og gjeld 225 254 296 901Nøkkeltall 2009 2008Kjernekapitaldekning 9,7 % 7,2 %Kapitaldekning 13,3 % 10,7 %Kostnadsgrad 4 %Egenkapitalrentabilitet -29 % 68 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 10 %Utbytte (mill. kroner) 700 0Statens andel av utbytte (mill. kroner) 105 0Utbyttepst. 0Snitt utbyttepst. siste 5 år 58 %Statlig aksjekjøp (mill. kroner) 0 1803 355 mill. kroner i 2008. Hovedårsaken til detstore regnskapsmessige overskuddet i 2008 ogunderskuddet i 2009 var urealiserte gevinster ogtap på selskapets egne innlån. Resultatet av denunderliggende forretningsvirksomheten i 2009uten urealiserte effekter var 1 041 mill. kroner,mot 216 mill. kroner i 2008. Regnskapene visersåledes en betydelig økning i inntjeningen fraunderliggende drift fra 2008 til 2009. For regnskapsåret2009 delte selskapet ut et utbytte på 700mill. kroner, som tilsvarte 105 mill. kroner på statensaksjer. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabiliteti årene 2005 – 2009 var 10 pst.Kapitaldekningen pr 31.12.2009 var på 13,3pst., som er 2,6 prosent poeng høyere enn året før.Kjernekapitaldekningen utgjorde 9,7 pst. Selskapetsfinansielle soliditet anses å være god.SamfunnsansvarEksportfinans omtaler selskapets arbeid medsamfunnsansvar i sine årsrapporter. Selskapet haret klart fokus på prosjektene som de finansiererskal være miljømessig og sosialt bærekraftig(Ekvator prinsippene). Forankringen i styret ogledelsen underbygges av den nye virksomhetsstrategien.I 2010 vedtok selskapets styre en nystrategi for samfunnsansvar som er tilgjengelig påselskapets nettsider og i årsrapporten. Den omfatterblant annet:– Etiske retningslinjer– Retningslinjer for miljøvennlig drift– Krav til miljø og sosiale forhold i prosjekterEksportfinans finansierer– Krav til korrupsjonstiltak i prosjekter Eksportfinansfinansierer– Eksportfinans’ tilslutning til Ekvatorprinsippene– Krav til rapporteringMål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Eksportfinans ASAer å bidra til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktigfinansiering i en internasjonalkonkurransesituasjon. Det er et mål at statligdeleierskap skal bidra til å opprettholde norsk forankringav et viktig kompetansemiljø, og til atogså små og mellomstore bedrifter har tilbud omkonkurransedyktig eksportfinansiering. Selskapetskal drives på forretningsmessig grunnlag.

102 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskap6.3.2 Electronic Chart Centre AS (ECC)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 1999Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 15Selskapets formålSelskapets formål er å bygge opp og drive en offisiellelektronisk sjøkarttjeneste for maritim virksomhetog drive med virksomhet knyttet til dette,herunder samarbeide med, delta i eller oppretteandre virksomheter som har naturlig sammenhengmed dette.Generelt om selskapets virksomhetElectronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgaveå bygge opp og drive en autorisert elektronisksjøkarttjeneste for internasjonal maritimindustri. Arbeidet utføres i henhold til internasjonalestandarder og samarbeid mellom nasjoner.ECC ble etablert som selskap i 1999 for å inngåsom norsk operatør i et felles regionalt senter iEuropa, med ansvar for blant annet forvaltning,kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserteelektroniske navigasjonskart. Virksomhetendrives etter avtale med Statens kartverk Sjø (Sjøkartverket),og omfatter i dag forvaltning av autorisertesjøkartdata for navigasjon fra 20 sjøkartverkgjennom PRIMAR-samarbeidet (PRIMAR eret regionalt koordineringssenter for offisielle elektroniskenavigasjonskart). I tillegg har ECC i databasenelektroniske sjøkart fra 20 andre land somleveres fra det britiske sjøkartverket. Det mellomstatligesamarbeidet er organisert og ledet av Sjøkartverket,mens ECC har ansvaret for daglig driftav landenes felles elektroniske sjøkarttjeneste.Karttjenesten skal fungere som et gjennomgåendetilbud av autoriserte digitale sjøkart over landegrensenefor å fremme sikkerhet til sjøs. Selskapethar avtale med Sjøkartverket om leveringav tjenester innenfor PRIMAR-samarbeidet tilfaste priser i henhold til egenregiprinsippet.OrganisasjonECC holder til i Stavanger og har 15 ansatte(31.12.2009).Økonomisk utviklingECCs økonomiske situasjon må sees i sammenhengmed avtalen selskapet har med Sjøkartverketsom tjeneste- og innholdsleverandør for PRI-MAR-samarbeidet. Utbredelsen og bruken av tilgjengeligautoriserte elektroniske sjøkart eravgjørende for selskapets økonomiske situasjonog fremtidig vekst. Skipsfarten nasjonalt og internasjonaltble sterkt påvirket av den globale nedgangskonjunkturensom startet ved utgangen av2008 og fortsatte gjennom 2009.Selskapet hadde i 2008 et positivt årsresultatpå 3,7 mill. kroner og utbetalte 1,1 mill. kroner iutbytte. På grunn av den globale finanskrisen fikkselskapet i 2009 et negativt årsresultat på 0,6 mill.kroner. Selskapet utbetalte ikke utbytte for 2009.Selskapet har ingen rentebærende gjeld. Gjennomsnittligegenkapitalrentabilitet i årene 2005 –2009 var 16 pst.Tabell 6.19 Økonomiske nøkkeltall for Electronic Chart Centre ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 20,8 201,Driftsresultat 0,4 3,0Resultat etter skatt ogminoritet -0,6 3,7Balanse 2009 2008Anleggsmidler 3,4 3,8Omløpsmidler 19,1 20,4Sum eiendeler 22,5 24,2Egenkapital 18,8 19,4Sum gjeld og forpliktelser 3,7 4,8Sum egenkapital og gjeld 22,5 24,2Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 84 % 80 %Egenkapitalrentabilitet -3 % 21 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 16 %Rentabilitet sysselsatt kapital 4 % 21 %Utbytte (mill. kroner) 0 1,1Utbyttepst. 0 % 30 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 35 %

2010–2011 Meld. St. 13 103Aktivt eierskapSelskapet har iverksatt tiltak for å øke utbredelsenog bruken av elektroniske sjøkartdatainnenfor maritim industri og andre formål i samfunnetfor å snu den økonomiske utviklingen. I tilleggvil selskapet i årene fremover tilretteleggenye sjøsikkerhetstjenester for bruk i det mellomstatligeregionale samarbeidet.SamfunnsansvarECC har ikke utvidet rapportering om samfunnsansvari 2009. Årsrapporten til ECC dekker minimumskravenetil rapportering om samfunnsansvar(arbeidsmiljø, likestilling etc). Selskapets harpresentert sine etiske retningslinjer på sin hjemmeside.Arbeidet med økt sikkerhet til sjøs er envesentlig del av selskapets kjernevirksomhet.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i ECC AS er å bidra tiloppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold tilinternasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs,samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhetgjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserteelektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene.Videre skal ECC bygge opp under Norge som ensjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet til sjøsnasjonalt og internasjonalt. Selskapet skal drivespå forretningsmessig grunnlag.6.3.3 Kommunalbanken ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1999Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Kommunal- og regionaldepartementetAntall ansatte: 47Selskapets formålKommunalbanken har som formål å yte lån tilkommuner og fylkeskommuner, samt til kommunaleog interkommunale selskaper og andre selskapersom utfører kommunale oppgaver, entenmot kommunal garanti, statlig garanti eller annenbetryggende sikkerhet.Generelt om selskapets virksomhetKommunalbanken AS ble stiftet i november 1999.Selskapet er en videreføring av virksomheten istatsbanken Norges Kommunalbank, som ble etablerti 1927. I 2000 ble 20 pst. av aksjekapitalensolgt til KLP. Som følge av KLPs oppkjøp av KommunekredittAS fra Eksportfinans ASA i 2009,kjøpte staten KLPs eierandel i KommunalbankenAS tilbake i juni 2009.Kommunalbanken har konsesjon til å drivevirksomhet som finansieringsforetak. Selskapet erunderlagt det generelle lovverket for finansinstitusjonerog deltar i kredittmarkedet på like vilkårsom andre finansieringsforetak. Kommunalbankener underlagt tilsyn av Finanstilsynet.OrganisasjonKommunalbankens kontor er i Oslo. Selskapethar 47 ansatte. Banken er organisert i utlånsavdelingen(inkludert enheter for låneadministrasjonog verdipapiroppgjør), finansavdelingen (inkludertenheter for innlån, dokumentasjon og backoffice), avdeling for treasury, økonomiavdelingen(inkludert enheter for finansanalyse og regnskap),kredittanalyseavdelingen, avdeling formiddle office og IKT (inkludert enhet for internkontroll)og kommunikasjons- og organisasjonsavdelingen.Økonomisk utviklingI 2008 ble egenkapitalen i Kommunalbanken øktmed 466 mill. kroner gjennom to kapitalforhøyelser.Sterk utlånsvekst hadde medført en redusertkjernekapitaldekning, og en økning var nødvendigfor å unngå at banken måtte redusere utlånsvekstenog dermed ikke kunne tilby kommunesektorenkonkurransedyktige lån. Grunnet goderesultater i 2009 økte bankens kjernekapital med1,1 mrd. kroner.De samlede utlån var 151,1 mrd. kroner vedutgangen av 2009. Dette innebærer en utlånsvekstpå 33 mrd. kroner, eller om lag 28 pst., i forhold til2008. Regnskapet for 2009 viser en rentenetto på 1053 mill. kroner, et driftsresultat på 1 946 mill. kronerfør skatt og et netto driftsresultat etter skatt på1 399 mill. kroner. Resultatet før skatt tilsvarer enavkastning på egenkapitalen på 88,3 pst. Etterskatt tilsvarer dette en egenkapitalrentabilitet på63,5 pst. For regnskapsåret 2009 ble det utbetalt etekstraordinært utbytte på 200 mill. kroner, i tilleggtil 67,2 mill. kroner i ordinært utbytte. Bankenhar oppfylt avkastningskravet hvert år etteromdanningen til aksjeselskap.Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet desiste fem årene er på 25 pst. 2009 var et spesielt ogurolig år i kapitalmarkedet. Kommunalbanken vari en posisjon hvor det var mulig å utnytte situasjo-

104 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.20 Økonomiske nøkkeltall for Kommunalbanken ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Netto rente- og kredittprov.inntekter1 033 508Driftsresultat 1 946 543Resultat etter skatt 1 399 390Balanse 2009 2008Kontanter og fordringer påkredittinst. 988 3900Netto Utlån 153 040 120 935Verdipapirer 69 649 73 018Andre eiendeler 8 255 18 382Sum eiendeler 231 932 216 236Sum egenkapital 3 561 2 205Sum gjeld 228 371 214 031Sum egenkapital og gjeld 231 932 216 236Nøkkeltall 2009 2008Kjernekapitaldekning 9,3 % 7,4 %Kapitaldekning 11,1 % 11,6 %Kostnadsgrad 4,5 % 12,6 %Egenkapitalrentabilitet 63,5 % 27,2 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 25 %Utbytte (mill. kroner) 267,2 44Statens andel av utbytte (mill. kroner) 267,5 35Utbyttepst. 19 % 11 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 6 %Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 0 373Statlig aksjekjøp (mill. kroner) 528 0nen i markedet og fikk dermed frigitt gevinst påtilbakekjøp av egne obligasjoner. Det gode resultateti 2009 har gjort det mulig å styrke egenkapitalenvesentlig.SamfunnsansvarKommunalbanken har utarbeidet etiske retningslinjersom gjennomgås årlig. Retningslinjeneomtaler blant annet etikk og habilitet, diskrimineringog korrupsjon. Banken har også en klar strategifor HMS, likestilling og kompetanseutvikling.I 2009 ble banken sertifisert som Miljøfyrtårnbedrift,og banken har også nylig innført en gunstigererente for lån til prosjekter som bidrar til etbedre miljø og klima. Bankens sektorpolitiskefunksjon som en pålitelig leverandør av kreditt tilkommunesektoren og å kunne tilby kommunesektorenbest mulige lånebetingelser, er kjernen ibankens samfunnsansvar.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Kommunalbankener å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren,samtidig som selskapet skal gi statengod avkastning på innskutt kapital. Det er etmål at selskapet skal ha god kredittverdighet, noeen avgrensning av selskapets kundemasse til norskekommuner og kommunale foretak bidrar til.Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag.6.3.4 NSB ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1996Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: SamferdselsdepartementetAntall ansatte: 11 900Selskapets formålSelskapets samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv,tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transportav personer og gods.Selskapet skal drive persontrafikk med tog iNorge, transport av personer og gods i Norge ogøvrige nordiske land samt virksomhet som står inaturlig sammenheng med dette.Virksomheten kan drives av selskapet selv, avheleide datterselskaper eller gjennom andre selskaperdet har eierandeler i eller samarbeidermed. Selskapet kan drive virksomhet i øvrige nordiskeland i den grad det bidrar til å styrke selskapetskonkurranseevne på det norske markedetog/eller bidrar til å styrke selskapets evne til åløse de samfunnsmessige oppgavene som begrunnerstatens eierskap.

2010–2011 Meld. St. 13 105Aktivt eierskapGenerelt om selskapets virksomhetSærlovsselskapet NSB BA ble stiftet i 1996 da forvaltningsbedriftenNSB ble delt i NSB BA og Jernbaneverket.Særlovsselskapet ble omdannet tilaksjeselskap i 2002.Selskapet driver persontrafikk med tog ogbuss, godstrafikk med tog, eiendomsvirksomhetog støttefunksjoner. Den vesentligste delen avpersontrafikk med tog er gjenstand for offentligkjøp, resten drives kommersielt.Virksomheten er spredt over det meste avNorge og i deler av Danmark og Sverige.Samferdselsdepartementet la våren 2009 framSt.meld. nr. 21 (2008– 2009) Om virksomheten tilNSB. Meldingen omhandler perioden 2009 – 2013og gir bl.a. en vurdering av de utfordringer ogmuligheter som NSB står foran i denne perioden.Meldingen danner grunnlaget for Samferdselsdepartementetseierstyring av selskapet.OrganisasjonKonsernet har i alt 11 900 ansatte.Persontogvirksomheten drives av NSB Persontog,som er en del av morselskapet NSB AS,og de heleide datterselskapene NSB GjøvikbanenAS og Svenska Tågkompaniet AB. NSB GjøvikbanenAS vant i 2004 konkurransen om å trafikkereGjøvikbanen, en avtale som gjelder fram til 2016.Svenska Tågkompaniet AB trafikkerer flere ruter imidt-Sverige.Bussvirksomheten håndteres av Nettbuss ASsom har en rekke datterselskaper i Norge, Sverigeog Danmark.NSB eier 100 pst. av godstrafikkselskapet CargoNetAS. Frem til desember 2010 eide det svenskeselskapet GreenCargo AB 45 pst. av aksjene.I tillegg til transportvirksomheten eier NSBeiendomsselskapet ROM Eiendom AS som skalstyrke transportvirksomheten ved å utvikle stasjonerog godsterminaler og for øvrig utvikle og forvalteeiendommene for å styrke konsernet finansielt.En rekke støttefunksjoner er organisert i egnedatterselskaper hvor vedlikeholds- og verkstedstjenesterfor tog utføres av Mantena AS, togrenholdav NSB Trafikkservice AS, og IT-tjenester avArrive AS. I tillegg har NSB et egenforsikringsselskapved Finse Forsikring AS. Assistor er en egenenhet som håndterer lønns- og regnskapstjenester.Økonomisk utviklingNSB oppnådde et resultat etter skatt på 345 mill.kroner i 2009, mot 20 mill. kroner i 2008. Årsakentil det svake resultatet i 2008 var i hovedsak øktepersonal- og energikostnader i persontrafikkenmed tog, økte dieselkostnader og nedskrivning avkontrakter i utlandet i bussvirksomheten, overkapasiteti godstrafikken grunnet konjunktursviktog lave salgsgevinster i eiendomsvirksomheten.Driftsinntektene økte fra 10,3 mrd. kroner i2008 til 10,7 mrd. kroner i 2009 (5,7 pst.). Persontogtrafikkenhadde økte kostnader til vedlikeholdog håndtering av avvik på grunn av forsinkelserog innstillinger. Bussvirksomheten hadde imidlertidet vesentlig bedre resultat enn året før somfølge av lavere driftskostnader. Godsvirksomhe-Tabell 6.21 Økonomiske nøkkeltall for NSB ASTall i mill kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 10 917 10 329Driftsresultat 550 105Resultat etter skatt ogminoritet 345 20Balanse 2009 2008Anleggsmidler 12 496 11 440Omløpsmidler 5 786 5 680Sum eiendeler 18 282 17 120Egenkapital 6 737 6 421Sum gjeld og forpliktelser 11 546 10 699Sum egenkapital og gjeld 18 283 17 120Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 37 % 38 %Egenkapitalrentabilitet 5 % 0 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 6 %Rentabilitet sysselsatt kapital 7 % 4 %Utbytte (mill. kroner) 172 14Utbyttepst. 50 % 72 %Snitt utbytteandel siste 5 år 70 %Statlig kjøp av transporttjenester(mill. kroner) 1655 1597Kommunalt kjøp av transporttjenester(mill. kroner) 678 651

106 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapten hadde et ytterligere forverret resultat somfølge av konjunktursvikten etter finanskrisen.Eiendomsvirksomheten bidro betydelig til denpositive resultatutviklingen for konsernet. Gjennomsnittligegenkapitalrentabilitet i årene 2005 –2009 var 6 pst.Staten kjøpte i 2009 persontrafikktjenester medtog fra NSB-konsernet for ca. 1,6 mrd. kroner.SamfunnsansvarEnergiforbruk er en av NSB-konsernets viktigstemiljøparametere. Det ligger samtidig et betydeligøkonomisk potensial for besparelse i et lavt energiforbruk.Selskapet satser derfor blant annet påopplæring i energiøkonomisk kjøring og tett oppfølgingav forbruket. NSB-konsernets persontogoggodsvirksomheter bruker i hovedsak elektriskenergi til framføring av tog. Nye elektriske godslokomotivermed tilbakemating av energi har ogsåen klart forbedret virkningsgrad sammenliknetmed de eldre lokomotivene.NSB-konsernet har utviklet og innarbeidetetiske retningslinjer samt varslingsrutine vedrørendekritikkverdige forhold iht. kravene iarbeidsmiljøloven. De etiske retningslinjene inneholderbl.a. bestemmelser om korrupsjon. Retningslinjeneblir revidert årlig, og siste justeringble gjort høsten 2009. NSB krever fra sine samarbeidspartnere,herunder leverandører, at de haretiske standarder på samme nivå som NSB.Interne og eksterne kontroller gjennomføres.Rekrutteringsarbeidet i NSB skal være forankreti NSBs verdigrunnlag, og skal kjennetegnesved at alle søkerne opplever å ha like muligheterfor ansettelse, uavhengig av alder, kjønn, seksuelllegning eller religiøs-, etnisk- og kulturell bakgrunn.NSB-konsernet har som mål å unngå skade påmennesker og miljø. NSB arbeider for en kontinuerligstyrking av trafikksikkerheten, og tiltakeneer blant annet økt oppmerksomhet fra ledelsen,bedre trening og informasjon til medarbeideremed sikkerhetskritiske oppgaver og forbedredetekniske systemer.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i NSB er å bidra tileffektiv, sikker og miljøvennlig transport, ved åøke andelen som reiser kollektivt og få mer godspå bane. Langsiktig statlig eierskap gir stor forutsigbarheti transporttilbudet. Innenfor de rammerog krav som er fastlagt av myndighetene, bl.a. omvirksomhetens økonomiske resultater, skal selskapetha stor kommersiell frihet. Selskapet skaldrives på forretningsmessig grunnlag.6.3.5 Posten Norge ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1996Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: SamferdselsdepartementetAntall ansatte: 19 882 årsverkSelskapets formålPosten Norge AS skal bidra til oppfyllelsen av formåleti postloven.Selskapets samfunnsoppdrag er å sikre etlandsdekkende formidlingstilbud av postsendingertil rimelig pris og til god kvalitet. Samfunnsoppdrageter beskrevet i Postens konsesjon.Selskapet skal på forretningsmessig grunnlagdrive post- og logistikkvirksomhet, samt annenvirksomhet som står i direkte sammenheng meddette. Virksomheten kan drives av selskapet selv,av heleide datterselskaper, eller gjennom andreselskaper det har eierandeler i eller samarbeidermed.Selskapet skal utføre oppgaver som påleggesselskapet gjennom lovgivning og konsesjon ellergjennom generalforsamlingsvedtak.Generelt om selskapets virksomhetForvaltningsbedriften Postverket ble i 1996omdannet til et særlovselskap (Posten BA). I 2002ble særlovselskapet videre omdannet til et aksjeselskap(Posten Norge AS) eid av staten ved Samferdselsdepartementet.Posten har de siste årene utviklet seg til et nordiskpost- og logistikkonsern som opererer innenforvirksomhetsområdene post, logistikk og IT.Markedene er preget av sterk konkurranse samtkraftige teknologiske og strukturelle endringer.Endringene stiller Posten overfor betydeligeutfordringer når det gjelder tilpasning til nye kundebehov,konkurranseevne, markedsposisjon ogøkonomien i de konsesjonspålagte tjenestene.Samferdselsdepartementet la våren 2008 framSt.meld. nr. 12 (2007– 2008) Om verksemda til PostenNorge AS. Meldingen danner grunnlaget forSamferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.

2010–2011 Meld. St. 13 107Aktivt eierskapOrganisasjonKonsernet Posten omfatter morselskapet PostenNorge AS og en rekke hel- og deleide datterselskaper.Posten leverer tjenester under merkevarenePosten (til privatkunder) og Bring (tilbedriftskunder). Konsernorganisasjonen har tredivisjoner, Post, Logistikk og Logistikkløsninger.Divisjon Post tilbyr post- og banktjenester gjennompostkontornettet og har ansvaret for drift avbrevterminaler og den daglige postdistribusjoneni hele landet. Divisjon Logistikk har ansvar forproduksjon og transport av pakker og gods iNorge. Divisjon Logistikkløsninger består avtermo, ekspress og lagertjenester samt Bringvirksomhetenei Danmark.I juni 2010 inngikk Postens heleide datterselskapErgoGroup AS og EDB Business PartnerASA en fusjonsavtale for å danne et ledende nordiskIT-selskap. Fusjonen ble godkjent av konkurransemyndighetenehøsten 2010. Gjennomfusjonsavtalen er Posten største aksjonær i selskapetmed 47 pst. eierandel, men har i tråd medaksjonæravtalen senere redusert sin eierandel til40 pst. Som følge av fusjonen fremgår ikke ITområdetlenger som en egen divisjon i konsernet.Økonomisk utviklingKonsernets resultat etter skatt i 2009 ble 111 mill.kroner sammenliknet med -35 mill. kroner i 2008.Inntektsutviklingen i 2009 var derimot påvirket avvolumfall som følge av elektronisk substitusjon ogkonjunkturnedgang, slik at driftsinntektene visteen nedgang fra 28,7 mrd. kroner i 2008 til 27,1mrd. kroner i 2009. Samtidig ble driftskostnadeneredusert fra 28,3 mrd. kroner i 2008 til 26,6 mrd.kroner i 2009.For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitetsnivåstartet Posten i 2008 effektiviseringsprogrammet«Spinnaker». Programmet, som omfatteren rekke lønnsomhetsforbedrende prosjekterinnenfor samtlige virksomhetsområder, har vedutgangen av 2010 gitt en reduksjon i kostnadsmassenpå 1,9 mrd. kroner. siden 2008.I 2009 bevilget staten 518 mill. kroner til kjøpav ulønnsomme post- og banktjenester fra Posten.Som følge av effektiviseringsprogrammet viserimidlertid etterberegningen at Posten har klart åredusere sine kostnader med et høyere beløp ennforutsatt slik at behovet for statlig kjøp av post- ogbanktjenester var 211 mill. kroner i 2009.Tabell 6.22 Økonomiske nøkkeltall for Posten Norge ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 27 104 28 663Driftsresultat 482 361Resultat etter skatt ogminoritet 111 -35Balanse 2009 2008Anleggsmidler 12 198 12 317Omløpsmidler 6 244 7 199Sum eiendeler 18 441 19 516Egenkapital 5 214 5 160Sum gjeld og forpliktelser 13 227 14 356Sum egenkapital og gjeld 18 441 19 516Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 28 % 26 %Egenkapitalrentabilitet 2 % -1 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 10 %Rentabilitet sysselsatt kapital 10 % 11 %Utbytte (mill. kroner) 0 0Snitt utbyttepst. siste 5 år 40 %Statlig kjøp av post- og banktjenester(mill. kroner) 518 0Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet forårene 2005 – 2009 er 10 pst.SamfunnsansvarPostens arbeid med samfunnsansvar handler om åta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker,miljø og samfunn. Innsatsen er særlig rettetmot følgende hovedområder:– Miljø: Posten har gjennomført tiltak som harbidratt til reduksjon i CO 2 - og NO x -utslippenefra selskapets virksomhet. Ved den nye Østlandsterminalenbidrar avansert varmepumpeteknologitil å redusere energiforbruket mednesten 60 pst.– Mangfold og integrering: Posten er IA-bedrift ograsismefri sone. Tydelige retningslinjer sikrerrekruttering uavhengig av alder, kjønn, seksuelllegning eller religiøs, etnisk og kulturell

108 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapbakgrunn. Arbeidsstokken omfatter om lag 70nasjonaliteter. En betydelig andel av medarbeidernehar minoritetsbakgrunn.– HMS: Et forsterket fokus på HMS har bidratt tilat sykefraværet i Posten har gått ned de sisteårene. Andelen nye uføre i Posten har ogsåsunket. Gjennom jobbsikkerhetskampanjerhar antall ulykker med personskader hatt enpositiv utvikling. Etiske retningslinjer og etvarslingsinstitutt ble etablert i 2008. Det utarbeidesegne rapporter både innenfor HMS- ogmiljøområdet. Det avlegges i tillegg et eget miljøregnskapetter GHG rammeverket (GreenhouseGas Protocol Initiative).Generelt om selskapets virksomhetStatkraft er Europas største produsent av fornybarenergi. Selskapet er Norges største kraftprodusent,med en andel tilsvarende 35 pst. av landetstotale produksjon. Konsernet produserer og utviklervannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme,og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsenemed spisskompetanse innen fysisk ogfinansiell krafthandel. I Norge er konsernet denstørste leverandøren av kraft til norsk industri.Utenfor Europa er Statkraft engasjert i kraftproduksjonog utvikling av ny produksjon gjennomdatterselskapet SN Power Invest AS.Mål med statens eierskapDet primære målet med statens eierskap i Postenknytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, somer å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktigetjenester til rimelig pris og med god kvalitet.Innenfor denne rammen skal selskapet ogsåsikre en god forvaltning av statens verdier og engod industriell utvikling av selskapet. Dette innebærersåledes at det både ligger sektorpolitiskeog forretningsmessige mål til grunn for statenseierskap i Posten.6.3.6 Statkraft SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1992Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall årsverk: 3 378Selskapets formålStatkraft SFs formål er å eie alle aksjene i StatkraftAS, å gi lån til Statkraft AS, eie kraftverk som leiesut og andeler i selskaper som i utlandet driverenergianlegg, samt drive handel med energi ogvirksomhet som står i naturlig sammenheng meddette.Statkraft AS’ formål er, selv eller gjennom deltakelsei eller samarbeid med andre selskaper, åplanlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg,forestå fysisk og finansiell energihandel,samt drive virksomhet som står i naturlig sammenhengmed dette.Fleksibel kraftproduksjon og markedsoperasjonerStatkraft er en internasjonalt ledende vannkraftprodusentmed base i Norge. I Vest-Europa disponererkonsernet kraft fra 141 kraftverk i Norge, 59i Sverige, fire i Finland, tre i Storbritannia og 11 iTyskland. Vannkraftverkene har lang levetid, lavedriftskostnader og generelt høy reguleringsevne.Statkraft har Europas største vannmagasinkapasitet.Den store reguleringsevnen innebærer atStatkraft kan forsyne markedet med miljøvennligenergi i perioder med høyt forbruk eller perioderhvor det er lav produksjon fra ikke-regulerbarekraftverk, som for eksempel vindkraft.Statkraft har eierandeler i fem gasskraftverk,ett i Norge og fire i Tyskland. De er kjennetegnetved høy fleksibilitet og relativt lave CO 2 -utslippsammenlignet med for eksempel kullkraft.Utover egen kraftproduksjon drives utstrakthandel med standardiserte og strukturerte kraftkontrakter,gass, andre energibærere og CO 2 . I tilleggeier Statkraft 2/3 av selskapet Baltic CableAB, som eier en undersjøisk kabel på 600 MWmellom Sverige og Tyskland.Internasjonal vannkraftStatkrafts vannkraftvirksomhet utenfor Europa errettet mot vekstmarkeder med et økende behovfor fornybar energi og et betydelig potensial forutbygging av ny vannkraft, dels i Sørøst-Europaog dels i markeder utenfor Europa gjennom SNPower Invest AS (60 pst. eierandel).I mars 2010 åpnet Statkraft vannkraftverketCakit, som har en installert kapasitet på 20 MW. Itillegg har Statkraft en betydelig prosjektporteføljeunder utvikling i Tyrkia og Albania.SN Power Invest AS hadde ved utgangen av2009 eierandeler i 17 vannkraftanlegg i Sør-Amerikaog Asia, samt en vindpark i Chile. SN Power

2010–2011 Meld. St. 13 109Aktivt eierskapInvest AS har dessuten 610 MW under bygging ogrehabilitering i samarbeid med partnere. I tilleggforvalter Statkraft AS eierandelene i selskapetTheun Hinboun Power Company (THPC, 20 pst.eierandel) i Laos på vegne av morselskapet StatkraftSF. THPC eier ett vannkraftverk på 210 MWsom oppgraderes til 220 MW, og har to vannkraftverkpå til sammen 280 MW under bygging.VindkraftStatkraft har i dag vindkraftproduksjon i Norge påSmøla, Kjøllefjord og Hitra, i tillegg til Alltwalis iStorbritannia. Til sammen har disse anleggene eninstallert kapasitet på 305 MW. Konsernet harutviklings- og utbyggingsprosjekter i Norge, Sverigeog Storbritannia.Utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia eierStatkraft 50 pst. av havvindparken SheringhamShoal. Parken skal stå ferdig i 2011 og vil bestå av88 turbiner med en installert effekt på til sammen315 MW.I Norge foregår videre vindkraftsatsing gjennomStatkraft Agder Energi Vind (SAE), som eiesav Statkraft (62 pst. eierandel) og Agder Energi(38 pst. eierandel). Selskapet har hittil mottattkonsesjoner tilsvarende en installert effekt på 470MW (konsesjonene er påklaget til NVE), menssøknader tilsvarende 2 220 MW er under behandling.Statkraft eier 25 pst. av konsortiet Forewind,sammen med Statoil, RWE npower og Scottishand Southern Energy plc. Konsortiet ble i januar2010 tildelt sonen Dogger Bank i Storbritannia,som er den største sonen som er tildelt i tredjelisensrunde for utbygging av havvindparker i Storbritanniamed et potensial på 9 – 13 GW.I Sverige foregår vindkraftsatsingen primærtgjennom Statkraft SCA Vind (60 pst. eierandel) ogStatkraft Södra Vindkraft (90 pst. eierandel). StatkraftSCA har mottatt lisenser tilsvarende 1 140MW (lisensene er påklaget), og Statkraft Södrahar en vindpark under utbygging. I tillegg eierStatkraft 7,9 pst. av vindkraftselskapet Arise.Regionalt eierskap og fjernvarmeStatkraft utøver et betydelig industrielt eierskap inorske kraftselskaper; Skagerak Energi (66,6 pst.eierandel), BKK (49,9 pst. eierandel), AgderEnergi (45,5 pst. eierandel) og Istad (49 pst. eierandel),samt omsetningsselskapet Fjordkraft (51,2pst. eierandel).Statkraft produserer og distribuerer fjernvarmegjennom heleide Trondheim Energi. Totalthar fjernvarmesystemet i Trondheim og Klæbu eninstallert effekt på 297 MW og forsyner om lag750 næringskunder og 7000 husstander medfjernvarme. I Sverige eies 211 MW fjernvarmesom forsyner ca. 1450 kunder.OrganisasjonKonsernet hadde ved utgangen av 2009 totalt3 378 ansatte, mot 2 633 ved utgangen av 2008.Økningen skyldes i hovedsak konsolideringen avSN Power Invest AS som datterselskap og overtakelsenav nye anlegg fra E.ON (aktivabytte). Konsernethar i dag ansatte i 19 land, der 73 pst. jobberi Norge.Statkraft er organisert i fire forretningsområder:Markedsoperasjoner og IT, Produksjon ogindustrielt eierskap, Internasjonal vannkraft, samtVindkraft og teknologier. Selskapet har i tillegg tostabsenheter.Økonomisk utviklingStatkraft har de siste årene lykkes i å skape godeøkonomiske resultater. Stabil drift og stor fleksibilitethar, sammen med omfattende satsing på analyseog markedskompetanse, bidratt til at Statkrafthar kunnet hente ut merverdier i markedet.Konsernet har hatt en positiv resultatutviklingde siste årene. Brutto driftsinntekter og underliggenderesultat etter skatt har steget fra henholdsvis15,0 mrd. kroner og 5,3 mrd. kroner i 2005 tilhenholdsvis 25,7 mrd. kroner og 6,5 mrd. kroner i2009. I 2009 steg driftsinntektene blant annet somfølge av ny produksjonskapasitet fra byttehandelenmed E.ON AG og konsolideringen av SNPower Invest AS som datterselskap. Markedssituasjoneni 2009, med lavere etterspørsel som følgeav redusert industriell aktivitet og et kraftig prisfalli både Norden og Tyskland, medførte imidlertidat kraftverkene i den eksisterende porteføljenproduserte noe mindre enn året før.Statkrafts balanseverdier har økt betydelig desiste årene. Fra utgangen av 2005 til utgangen av2009 steg totalbalansen fra 90,9 mrd. kroner til144,0 mrd. kroner. En vesentlig del av økningenrelaterer seg til byttehandelen med E.ON AG ogkonsolideringen av SN Power Invest AS. Økningensom følge av disse transaksjonene innebærerkun en regnskapsmessig oppskriving uten særligny tilførsel av likviditet. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabiliteti årene 2005 – 2009 var 25 pst.For å styrke det finansielle grunnlaget for enoffensiv satsing på miljøvennlig fornybar energifremover, både i Norge og internasjonalt, ble

110 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.23 Økonomiske nøkkeltall for Statkraft SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 20081Driftsinntekter 17 336 23 995Driftsresultat 7 198 16 766Resultat etter skatt 7 606 33 279Balanse 2009 2008Anleggsmidler 124 222 123 211Omløpsmidler 20 781 22 081Sum eiendeler 145 005 145 291Egenkapital 62 801 70 221Sum gjeld og forpliktelser 82 204 75 070Sum egenkapital og gjeld 145 005 145 291Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 43 % 48 %Egenkapitalrentabilitet 12 % 63 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 25 %Rentabilitet sysselsatt kapital 9 % 45 %Utbytte (mill. kroner) 4189 10 000Utbyttepst. 1 55 % 30 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 53 %Ved å bruke utbyttegrunnlaget i Statkraft SF slik det er definerti statsbudsjettet for 2010, det vil si som konsernresultatetetter skatt, justert for urealiserte verdiendringer og tap,blir utbyttepst.en for 2009 85 pst. Etter denne definisjonenblir også gjennomsnittlig utbyttepst. for de siste 5 årenevesentlig høyere.egenkapitalen i selskapet styrket med 14 mrd.kroner i desember 2010.SamfunnsansvarSelskapet rapporterer om samfunnsvar i form aven egen bærekraftsrapportering som en del avårsrapporten for 2009. Ut over bærekraftsrapporteringenfremlegger selskapet Statkrafts levereglersom omfatter miljø, anti-korrupsjon, etikk mv.Selskapet rapporterer etter GRI-standarden, menhenviser ikke eksplisitt til GRI-indikatorene. I2008 rapporterte selskapet til nivå B+, men har i2009 ikke erklært GRI-rapporteringsnivået. Selskapetble tilsluttet FNs Global Compact i 2010.Arbeidet med bærekraftsrapporteringen er forankreti styret i kraft av at rapporteringen er en delav årsrapporten. Rapporteringen kjennetegnes avat den i hovedsak består av konkrete tall for ulikeindikatorer og inkluderer sammenligningstall toår tilbake. Følgende temaer omtales:– Miljøvennlig energi (installert effekt, kraftproduksjon,fjernvarme)– Klima (utslipp av klimagasser, relative utslippav klimagasser, CO2-kvoter etc.)– Naturinngrep og biologisk mangfold (påvirkningav norske vassdrag, fiskeforvaltning, linjenettog kabler)– Energi- og ressursbruk (forbruk, beholdning)– Forurensing (utslipp)– Avfallshåndtering– Miljøavvik (miljøhendelser, bøter)– Økonomiske samfunnsbidrag (verdiskaping,skatt, industri- og konsesjonskraft etc.)– Merkevare (omdømme, kundetilfredshet)– Etikk– Medarbeiderforhold (likestilling, alder, kompetanseetc.)– Helse og sikkerhet (dødsulykker, skader etc.)Konsernet har særlig fokus på at helse og sikkerhetskal være godt forankret og prioritert blantalle medarbeidere, kontraktører og partnere ogsetter strenge sikkerhetskrav.Statkraft produserer fornybar energi og gasskraft.Kraftproduksjon påvirker miljøet gjennomblant annet naturinngrep og ulike typer utslipp.Konsernet arbeider systematisk med problemstillingerknyttet til miljø i alle aktiviteter og prosesser,herunder planlegging, utbygging og drift avkraftverk.Statkraft arbeider systematisk med antikorrupsjonog forståelse av etiske spørsmål på tversav geografiske og organisatoriske grenser og haretablert retningslinjer for dette.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Statkraft er å bidra tilen lønnsom forvaltning av norske naturressurserog at avkastningen fra norske kraftressurser bestmulig kommer fellesskapet til gode og at selskapetsressursdisponering bidrar til en samfunnsmessiggod og sikker energiutnyttelse. Videreskal statlig eierskap bidra til at hovedkontorfunksjonerblir i Norge og til utvikling av norsk kompetanseinnenfor fornybar energi. Eierskapet skalogså bidra til at Statkraft kan opprettholde en posisjonsom en av Europas ledende produsenter avfornybar energi og utnytte sin kompetanse herfratil også å gjennomføre lønnsomme kraftprosjekterandre steder i verden. Det er et mål at Statkraft

2010–2011 Meld. St. 13 111Aktivt eierskapinnenfor rammene gitt av EØS-regelverket skalarbeide for å møte industriens behov for stabil oglangsiktig kraftforsyning. Selskapet skal drives påforretningsmessig grunnlag.I oppfølgingen av regjeringens målsetting medeierskapet vil følgende rammer bli hensyntatt:Statkrafts virksomhet skal drives på kommersieltgrunnlag og styres på bakgrunn av avkastningskrav,utbytteforventninger og eventuelt spesifikkeeierkrav.Statkrafts hovedoppgave er å være en effektivprodusent av kraft i Norge. Statkraft skal væreledende i Europa innenfor miljøvennlig energi ogselskapet kan fortsatt delta i industriell utvikling iNorge og Europa. Dette vil bidra til å styrke Norgesposisjon som energinasjon.Det forventes at selskapet ligger i front medhensyn til økt utbygging og oppgradering av miljøvennligkraftproduksjon i Norge og være blantde første som tar i bruk nye miljøvennlige, herundernye fornybare energikilder, når det erbedriftsøkonomisk lønnsomt.Regjeringen forventer at Statkrafts styreinnenfor en forretningsmessig ramme har høyeambisjoner for selskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter.Norsk industri har behov for tilgangpå kraft til vilkår som tilrettelegger for videreføringav eksisterende virksomhet og nye satsinger.Statkraft skal innenfor EØS-regelverketarbeide for å møte industriens behov for stabil oglangsiktig kraftforsyning. Nærings- og handelsdepartementetforutsetter at Statkraft, innenfordisse rammer, utviser en høy grad av fleksibilitetved utformingen av denne type avtaler.6.3.7 Store Norske Spitsbergen Kulkompani ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1916Statens eierandel: 99,94 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 368Selskapets formålStore Norske Spitsbergen Kulkompani AS(SNSK) har til formål ved drift eller på annen måteå utnytte selskapets eiendommer og rettigheter påSvalbard. Selskapet kan videre delta i og driveannen virksomhet som står i forbindelse meddette. Selskapet kan utnytte sin kompetanse innenmiljøvennlig ressursutnytting på Svalbard og iFinnmark og Troms.Generelt om selskapets virksomhetSNSK driver kullgruvevirksomhet på Svalbardgjennom det heleide datterselskapet Store NorskeSpitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Om lag95 pst. av produksjonen eksporteres. Gruvevirksomhetenforegår hovedsaklig i Svea. I tillegg harStore Norske en mindre produksjon i Gruve 7 vedLongyearbyen. Om lag 35 pst. av kullet fra Gruve7 leveres til det lokale energiverket.Gjennom datterselskapet Store Norske GullAS driver SNSK også mineralleting på Svalbard ogi Finnmark.Gruvedriften skal drives på et forretningsmessiggrunnlag og uavhengig av statlig støtte. SNSKbudsjetterer med et produksjonsvolum på ca. 2mill. tonn kull i 2010. Tilpasningen til lavere produksjons-og salgsvolum gjøres for å øke levetidenfor Svea Nord gruva og for å fase inn en årlig produksjonsom er tilpasset den nye gruven selskapetplanlegger i Lunckefjell øst for Svea i 2014. Styret iStore Norske vedtok i september 2010 forretningsplanenfor ny gruve i Lunckefjell og selskapethar sendt søknad om tillatelse til åpning avgruven til Sysselmannen på Svalbard. Endeligbehandling i Nærings- og handelsdepartementetforutsetter at prosjektet godkjennes etterSvalbardmiljøloven. Nærings- og handelsdepartementetvil i sin behandling av saken legge vekt påom Lunckefjellprosjektet gir forretningsmessigavkastning.I sammenheng med at forekomsten i SveaNord går mot slutten, er det en økende andel steini kullet. Dette skaper behov for oppredning for åbedre kvalitet og salgbarhet. Store Norske starteri gang et mindre oppredningsverk høsten 2010 ogplanlegger et større oppredningsverk i Svea i2011.De siste årene har selskapet hatt en størregjennomgang av sine kostnader. I denne sammenhengenhar SNSK sett på de avtalene selskapethar med sine leverandører. Det er spesielt fokusertpå avtaleperioder og konkurransedyktighetfor avtaler som gjelder transport på land og sjø,samt salgskommisjoner. Disse avtalene står samletfor en betydelig andel av selskapets faste ogvariable kostnader. Revisjons- og rådgivningsselskapetPricewaterhouseCoopers og advokatfirmaetBAHR har foretatt en forretningsmessig ogjuridisk gjennomgang av konsernets store forretningsmessigeavtaler.

112 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapEt formål med statens eierskap i SNSK er åbidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdesog videreutvikles på en måte som understøtterde overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk.Selskapet legger vekt på å oppfylle sitt samfunnsansvar.Morselskapet har vedtatt etiske retningslinjersom alle datterselskapene skal følge.SNSK er en bærebjelke i Svalbard-samfunnetog bidrar til å opprettholde et robust, norsk familiesamfunni Longyearbyen. I den omstillingen ognedbemanningen som selskapet gjennomfører,legger selskapet vekt på tiltak som bidrar til at selskapetsansatte velger å bosette seg i Longyearbyenmed sin familie. SNSK er en viktig bidragsytertil kultur- og idrettsliv i Longyearbyen.SNSK har også fokus på ny næringsutvikling itilknytning til eiendommer og den kompetansesom ligger i konsernet.OrganisasjonSNSK er et konsern som består av morselskapetStore Norske Spitsbergen Kulkompani AS og deheleide datterselskapene Store Norske SpitsbergenGrubekompani AS og Store Norske Gull ASog Store Norske Boliger AS. Videre inngår de tilknyttedeselskapene Lompensenteret AS (50 pst.),Svea Tankanlegg AS (15 pst.) og MateriallageretAS (32 pst.) i konsernet.Økonomisk utviklingResultatet for 2009 ble et overskudd etter skatt på363 mill. kroner av en omsetning på 2041 mill. kroner.Nedgangen i omsetningen fra 2008 på 1404mill. kroner skyldes både redusert kvantum ogvesentlig reduksjon i kullprisene. I 2008 var prisenepå kull historisk høye. Som følge av inngåttekontrakter og sikring av kullpris for 2009 mensprisene var på det høye nivået i 2008, oppnåddeselskapet i 2009 kullpriser langt over spotprisenegjennom året.Kostnadene er redusert som følge av lavereproduksjons- og salgsvolum.Selskapet har en solid egenkapital og finansieringsevne.For 2009 er det utbetalt utbytte til eierne med164 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabiliteti årene 2005 – 2009 var 31 pst.SamfunnsansvarÅrsrapporten 2009 dekker minimumskravene tilrapportering på samfunnsansvar.Tabell 6.24 Økonomiske nøkkeltall for Store Norske Spitsbergen Kulkompani ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 2 041 3 445Driftsresultat 392 1 253Resultat etter skatt 363 881Balanse 2009 2008Anleggsmidler 705 897Omløpsmidler 1 812 1 774Sum eiendeler 2 517 2 671Egenkapital 1 567 1 138Sum gjeld og forpliktelser 950 1 533Sum egenkapital og gjeld 2 517 2 671Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 62 % 43 %Egenkapitalrentabilitet 27 % 110 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 31 %Rentabilitet sysselsatt kapital 56 % 220 %Utbytte (mill. kroner) 164 200Utbyttepst. 45 % 23 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 37 %Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 164 164Rollen som tilligger en hjørnesteinsbedrift, eret viktig samfunnsansvar. Den nyeste samfunnsognæringsanalysen viser fortsatt at kulldriftenspiller en avgjørende rolle for stabiliteten og dermedfor familiesamfunnet på Svalbard. Selskapetsrolle som arbeidsgiver og generator for lokalvekst er helt dominerende. Selskapets gruvevirksomhethar omfattende rutiner for HMS-oppfølgningpå alle nivåer.Mål med statens eierskapFormålet med statens eierskap i Store NorskeSpitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunneti Longyearbyen opprettholdes og videreutviklespå en måte som understøtter de overordnedemålene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skaldrives etter bedriftsøkonomiske prinsipper ogmed sikte på en markedsmessig avkastning på

2010–2011 Meld. St. 13 113Aktivt eierskapinvestert kapital. Ut fra nasjonale hensyn menerregjeringen at det er viktig at staten fortsatt er dendominerende aksjonæren i Store Norske SpitsbergenKulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet tilkullgruvedriften har i mange år bidratt vesentligtil stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting påSvalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektivpå statens eierskap og vil ikke redusere statenseierskap.6.4 Kategori 4 – Selskaper medsektorpolitiske mål6.4.1 Avinor ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2003Statens eieransdel: 100 pst.Eierdepartement: SamferdselsdepartementetAntall ansatte: 2 910Selskapets formålSelskapets samfunnsoppdrag er å eie, drive ogutvikle et landsomfattende nett av lufthavner forsivil sektor og en samlet flysikringstjeneste forsivil og militær sektor. Eieren avgjør hvilke lufthavnerselskapet skal drive.Virksomheten skal drives på en sikker, effektivog miljøvennlig måte, og sikre god tilgjengelighetfor alle grupper reisende.Selskapet skal i størst mulig grad være selvfinansiertgjennom inntekter fra hovedvirksomhetenog annen forretningsvirksomhet i tilknytningtil lufthavnene. Internt i selskapet skal det skje ensamfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsommeog ulønnsomme enheter.Virksomheten kan drives av selskapet selv, avheleide datterselskaper, eller av andre selskaperAvinor har eierandeler i eller samarbeider med.Selskapet skal utføre samfunnspålagte oppgaverslik de er fastlagt av eieren.Generelt om selskapets virksomhetForvaltningsbedriften Luftfartsverket ble i 2003omdannet til et aksjeselskap (Avinor AS).Avinor AS har to primære virksomhetsområder,drift av et landsomfattende nett av lufthavnerfor sivil luftfart og flysikringstjeneste for sivil ogmilitær luftfart. Dette omfatter 46 lufthavner iNorge, samt kontrolltårn, kontrollsentraler ogannen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. 12av lufthavnene drives i samarbeid med Forsvaret.I tillegg driver selskapet med forretningsvirksomheti tilknytning til lufthavnene gjennom flyplasshoteller,parkeringsanlegg, avgiftsfritt salg ogutleie av areal til servering og andre servicetilbudtil flypassasjerene.Finansielt sett drives den totale virksomhetensom én enhet der bedriftsøkonomisk lønnsommelufthavner bidrar til å finansiere bedriftsøkonomiskulønnsomme lufthavner. Flysikringstjenestener selvfinansierende ved at tjenestene prisesetter et kostprinsipp. Noe over halvparten av konsernetsinntekter kommer fra avgifter flyselskapenebetaler for tjenestene fra Avinor. Resten avinntektene er såkalte kommersielle inntekter fraforretningsvirksomheten i tilknytning til lufthavnene.Samferdselsdepartementet la i 2009 framSt.meld. nr. 48 (2008–2009) Om verksemda i AvinorAS, jf. Innst. 95 S (2009–2010). I meldingen bledet orientert om utviklingen i selskapet og hovedutfordringer,planer og strategier for Avinor AS dekommende årene. Meldingen danner grunnlagetfor statens eierstyring av selskapet.OrganisasjonKonsernet Avinor har 2 910 ansatte (pr. desember2009).Morselskapet Avinor AS er delt i Divisjonstore Lufthavner, Divisjon regionale og lokale lufthavnerog Divisjon Flysikring.I tillegg til morselskapet Avinor AS omfatterAvinor-konsernet datterselskapene Oslo LufthavnAS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors ParkeringsanleggAS, Flesland Eiendom AS, VærnesEiendom AS og Sola Hotel Eiendom AS.Økonomisk utviklingEtter flere år med trafikkvekst og positiv resultatutviklingbegynte flytrafikken å gå ned i slutten av2008 som følge av den internasjonale finanskrisen.Virkningen av krisen preget økonomien i AvinorAS både i 2008 og 2009.Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 605mill. kroner, mot 765 mill. kroner året før. Konsernetssamlede driftsinntekter i 2009 sank med 0,4pst. i forhold til året før. Reduksjonen i flytrafikkenble kompensert gjennom høyere inntekter pr.enhet. Kommersielle inntekter utgjorde 44,3 pst.av de totale driftsinntektene i 2009. Samlede driftskostnaderinklusive avskrivninger økte med 3,3pst. fra 2008 til 2009.I forbindelse med St.meld. nr. 48 (2008– 2009)ble det lagt fram en tiltakspakke på 900 mill. kro-

114 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.25 Økonomiske nøkkeltall for Avinor ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 7 356 7 384Driftsresultat 1 183 1 396Resultat etter skatt 605 765Balanse 2009 2008Anleggsmidler 20 034 19 126Omløpsmidler 2 349 1 034Sum eiendeler 22 383 20 160Egenkapital 10 111 9 285Sum gjeld og forpliktelser 12 272 10 875Sum egenkapital og gjeld 22 383 20 160Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 45 % 46 %Egenkapitalrentabilitet 6 % 8 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 7 %Rentabilitet sysselsatt kapital 7 % 10 %Utbytte (mill. kroner) 0 0Utbyttepst. siste 5 år 26 %Tilskudd fra staten/offentligkjøp (mill. kroner) 150 0ner som skulle medvirke til at Avinor AS skalkunne gjennomføre sikkerhetsinvesteringer somselskapet ellers måtte ha utsatt. Tiltakspakkenbesto av et ekstraordinært investeringstilskudd på150 mill. kroner i 2009, fritak for utbytte for regnskapsåret2008 og avdragfrihet på statslånet somfinansierte utbyggingen av hovedflyplassen påGardermoen. En tilsvarende tiltakspakke medutbyttefritak for regnskapsåret 2009 og avdragsfrihet,samt et tilskudd på 50 mill. kroner, ble ogsågjennomført i 2010.I 2010 har flytrafikken igjen økt, og Avinor haropplevd voksende inntekter og bedret resultat.SamfunnsansvarOmstillinger: Avinor har gjennomført et resultatforbedringsprogramog et organisasjonsutviklingsprosjektsom vil gjøre organisasjonen mereffektiv og medføre betydelige kostnadskutt.Omstillingsarbeidet har skjedd i nært samarbeidmed de ansattes organisasjoner.Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging:På sitt område innen luftfarten er Avinor en dominerendeaktør. Selskapets policy for forskning ogutvikling er knyttet til aktiv leverandørutvikling ogindustrisamarbeid, primært for å oppnå bedre ogmer effektive tjenester og produkter.Miljø: Ytre miljø er integrert i Avinors styringssystemog følger prinsippene i ISO 14001.Dette innebærer et systematisk og kontinuerligforbedringsarbeid i alle faser, fra planlegging,utføring, kontroll til korrigering. Våren 2010 bleKristiansand lufthavn, Kjevik, Trondheim lufthavn,Værnes og Oslo lufthavn akkreditert i denfrivillige internasjonale bransjeordningen AirportCarbon Accreditation, og disse lufthavnene harfått sertifisert sine klimaregnskaper. Avinor har i2009 videreført samarbeidet med flyselskapene ogNHO Luftfart for å redusere luftfartens klimagassutslipp.Viktige tema har vært effektiviseringstiltaki luftrommet og videre optimalisering av landingerog avganger på norske lufthavner. Åtte flystøysonekartble oppdatert i 2009. Med unntak avGardermoen har nå alle lufthavnene hvor Avinorhar kartleggingsansvar, fått oppdaterte flystøysonekartetter gjeldende retningslinje T-1442Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet: Helse, miljø ogsikkerhet (HMS) inngår som en integrert del avAvinors styringssystem. For å videreutvikle ogivareta HMS legges det særlig vekt på fortsattsterk sikkerhetskultur, sykefravær på under 4,5pst., ingen alvorlige personskader og å styrke vernetjenesten.På lufthavnene arbeider ca 30 000ansatte i samarbeidende virksomheter. For å sikreat Avinors samarbeidende virksomheter og leverandørerhar et fungerende HMS-system foretarAvinor interne og eksterne revisjoner. Avinor haren utstrakt utbyggingsvirksomhet. For å samordneog nyttiggjøre hverandres erfaringer innenHMS har Avinor innledet samarbeid med Statsbygg,Jernbaneverket og Forsvarsbygg.Etikk og arbeidet mot korrupsjon: Selskapet harutarbeidet etiske retningslinjer. Formålet er at allesom opptrer på vegne av selskapet, skal opptreetisk ansvarlig. Avinor har utviklet rutiner somsikrer innsyn i hvordan selskapets innkjøp gjøres.Likestilling: Noe over 20 pst. av de ansatte ikonsernet er kvinner. Denne andel har vært stabilde siste årene. Kvinner er underrepresentert iledende stillinger. Avinor planlegger et programfor å oppnå høyere kvinneandel i ledende stillinger.Integrering og mulighet for karriere for andregrupper: Avinor har utviklet en livsfasepolitikksom ivaretar eldre og personer med redusert

2010–2011 Meld. St. 13 115Aktivt eierskapfunksjonsevne. Selskapet er bevisst på å rekrutterepersoner med minoritetsbakgrunn.Samfunnssikkerhet: Samfunnssikkerhet er innarbeideti Avinors omfattende sikkerhetsarbeid.Selskapet følger opp Samferdselsdepartementetsstrategi for samfunnssikkerhet og beredskap isektoren.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Avinor AS knytterseg til selskapets samfunnsoppdrag som er å sikreet landsomfattende nett av lufthavner og en samletflysikringstjeneste. Sammen med andre statligevirkemidler bidrar det statlige eierskapet i Avinortil at hele landet får et tjenlig flyrutetilbud. Formåletmed det statlige eierskapet til Avinor er åoppnå sektorpolitiske mål. Innenfor denne rammenskal selskapet likevel sikre en god forvaltningav statens verdier.6.4.2 Bjørnøen ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1918Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handeldepartementetAntall ansatte: 0Selskapets formålBjørnøen AS har til formål drift og utnyttelse avselskapets eiendommer på Svalbard og annenvirksomhet i forbindelse med dette.Generelt om selskapets virksomhetBjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriskebygninger på Bjørnøya. Selskapet ble overtattav den norske stat i 1932 og ble i 1967 administrativtunderlagt Kings Bay AS som også levererforvaltningstjenester til Bjørnøen AS. Deler avstatstilskuddet til Kings Bay AS overføres til driftav Bjørnøen AS. Det norske meteorologiske instituttved Værvarslinga for Nord-Norge leier grunntil en stasjon på Bjørnøya. I tillegg har Værvarslingafor Nord-Norge det koordinerende ansvaretfor de vitenskapelige aktivitetene på eiendommende leier. Bjørnøya naturreservat ble opprettet 16.august 2002. Fredningen omfatter hele øya medunntak av et mindre landareal som i tillegg tildagens bruk eksempelvis vil kunne ivareta behovi forbindelse med forsyning, transport og somTabell 6.26 Økonomiske nøkkeltall for Bjørnøen ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 0,17 0,18(hvorav tilskudd fra Kings Bay AS) 0,15 0,16Driftsresultat 0,01 0,00Resultat etter skatt 0,02 0,00Balanse 2009 2008Anleggsmidler 3,90 3,90Omløpsmidler 0,29 0,17Sum eiendeler 4,19 4,07Egenkapital 4,06 4,04Sum gjeld og forpliktelser 0,13 0,03Sum egenkapital og gjeld 4,19 4,07nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning avolje i Barentshavet og andre aktiviteter i Nordområdene.Sysselmannen på Svalbard er forvaltningsmyndighetog har oppsynsansvaret i naturreservatet.Den 12. desember 2008 ble Bjørnøya Naturreservatutvidet til territorialgrensen 12 nautiske milfra land. Dette ble fastsatt ved Kongelig resolusjonmed hjemmel i lov 15. juni 2001 nr 79 §§ 12, 17.Denne utvidelsen er viktig for å beskytte havområdetrundt Bjørnøya mht sjøfuglenes leveområdeog næringsgrunnlag da Bjørnøya har noen avEuropas største hekkekolonier for enkelte polarefugler. Det russiske fryseskipet Petrozavodskgrunnstøtte ved et av fuglefjellene på sydspissenav Bjørnøya i mai 2009 Det vurderes om skipetskal hugges opp og fjernes, eller trekkes av grunnog senkes. Fartøyet utgjør både en visuell ogfysisk forurensning dersom det ikke fjernes.OrganisasjonSelskapet har samme styre og administrerendedirektør som Kings Bay AS.Økonomisk utviklingSelskapets driftsinntekter kommer fra utleie aveiendommen og utgjorde 184 136 kroner i 2009.Driftskostnader utover dette dekkes av tilskuddoverført fra Kings Bay AS, og bevilges over stats-

116 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapbudsjettet. Tilskuddet i 2009 utgjorde 152 083 kroner,mot 162 497 kroner i 2008.SamfunnsansvarBjørnøen har ikke utvidet rapportering på samfunnsansvar,men kommenterer sitt arbeid medsamfunnsansvar og miljø i årsrapporten undertemaet ytre miljø.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å ivaretanorsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelsepå Bjørnøya. Bjørnøya har en strategisk viktiggeografisk posisjon, midt mellom Norges fastlandog Svalbard. Et mindre landareal på øya vilkunne ivareta behov i forbindelse med forsyning,transport og som nødhavn i forbindelse med eventuellutvinning av olje i Barentshavet og andreaktiviteter i nordområdene. Selskapet skal haeffektiv drift.6.4.3 Eksportutvalget for Fisk AS (EFF)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 2005Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Fiskeri- og kystdepartementetAntall ansatte: 52Selskapets formålSelskapets formål er å øke verdiskapingen i fiskeri-og havbruksnæringen gjennom økt etterspørselog kunnskap om norsk sjømat i inn ogutland. Selskapet har ikke erverv til formål.Tabell 6.27 Økonomiske nøkkeltall for Eksportutvalget for fisk ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 20081Driftsinntekter 315,7 241,9Driftsresultat 16,0 -10,2Resultat etter skatt 24,7 -4,4Balanse 2009 2008Anleggsmidler 1,8 3,5Omløpsmidler 258,6 234,2Sum eiendeler 260,4 237,7Egenkapital 198,3 173,7Sum gjeld og forpliktelser 62,6 64,0Sum egenkapital og gjeld 260,7 237,7Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 76 % 73 %Egenkapitalrentabilitet 13 % -3 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 8 %Rentabilitet sysselsatt kapital 14 % -2 %Utbytte (mill. kroner) 0 0Tilskudd fra staten/offentligkjøp 1 (mill. kroner) 25,50Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 108 108I 2009 fikk EFF tilført 25,5 millioner kr knyttet til ekstraordinærmarkedsføring av torskefisk i forbindelse medfinanskrisen og vanskelighetene med å få torsk ut i markedet.Generelt om selskapets virksomhetEksportutvalget for fisk (EFF) er organisert somet aksjeselskap og er 100 pst. eid av Fiskeri- ogkystdepartementet. EFF ble stiftet i 1991 og bleomdannet til aksjeselskap 1. september 2005. Fiskeri-og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling,som blant annet oppnevner styretetter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner.Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringengjennom en markedsavgift.Den globale finanskrisen skapte utfordringerfor deler av fiskerinæringen i 2009 og i den forbindelseble det lagt vekt på å holde et høy trykk påmarkedsføringen av sjømat. Markedsavgiften forhvitfisk, pelagisk fisk og reker ble besluttet økt.OrganisasjonEFFs virksomhet omfatter aktiviteter innen firevirksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon,markedsadgang samt informasjonog beredskap. Selskapets hovedkontor liggeri Tromsø. EFF er representert med egne ansatte i12 markeder.Økonomisk utviklingVirksomheten til EFF er finansiert av fiskeri- oghavbruksnæringen, gjennom markedsavgiftenfastsatt i medhold av fiskeeksportloven.

2010–2011 Meld. St. 13 117Aktivt eierskapSom et ledd i regjeringens innsats for å dempeskadevirkningene av den internasjonale finanskrisen,ble EFF tilført til sammen 25,5 mill. kronerfra Fiskeri- og kystdepartementet i 2009. Midlenevar et ekstraordinært statlig bidrag til økt markedsinnsatsfor norsk torskefisk, hvor også EFFbidro med ekstra midler. EFFs inntekter økte fra2008 til 2009 som følge av økte eksportverdier avsjømat fra Norge (som markedsavgiften beregnesav). De regnskapsmessige inntektene var i 2009på 316 mill. kroner, om lag 74 mill. kroner høyereenn i 2008. Operasjonelle investeringer utgjorde278 mill. kroner, en økning på 45 mill. kroner.Totalt sett fikk EFF et overskudd på 24,7 mill. kronerfor 2009. Siden EFFs formål er å forvalte inntektenefra markedsavgiften til økt markedsinnsats,innebærer overskuddet i praksis at aktivitetenvar lavere enn det inntektene fra markedsavgiftenga rom for. Totalkapitalen var ved utgangenav 2009 261 mill. kroner, og egenkapitalandelenvar 76 pst. Selskapet kan i henhold til vedtekteneikke dele ut utbytte.SamfunnsansvarEFF har tiltrådt i FNs Global Compact og vil fra2010 rapportere i henhold til disse prinsippene.Selskapet har i sin beretning for 2009 tatt inn enomtale av viktige områder innenfor samfunnsansvar.EFFs ivaretakelse av samfunnsansvar ble tattopp på generalforsamlingen 23. juni 2010.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i EFF er å bidra til øktverdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen gjennomøkt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømati inn og utland. EFF er et sentralt virkemiddelfor sektoren. Videre er selskapet en viktig rådgiverfor departementet i spørsmål som gjeldereksport og omsetning og produksjon i sammenhengmed eksport. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.4 Enova SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2001Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: 52Selskapets formålEnova SFs hovedformål er å fremme en miljøvennligomlegging av energibruk og energiproduksjon.Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningenav midlene fra Energifondet.Generelt om selskapets virksomhetEnergifondet skal være en langsiktig finansieringskildefor energiomleggingen. Styringen avEnova følger prinsippene for mål- og resultatstyring.Oppdraget med forvaltningen av Energifondeter gitt til Enova gjennom en langsiktig avtale mellomOlje- og energidepartementet og Enova.Denne avtalen gir en presisering av formålet ogde tallfestede målene for virksomheten, samt atdet settes krav til rapportering av resultater.For regjeringen er det viktig å sikre en mestmulig effektiv forvaltning av midlene til energiomleggingen.På bakgrunn av dette er det viktig meden klar ansvars- og rollefordeling mellom departementetsom oppdragsgiver og Enova som oppdragstaker.I tillegg til forvaltningen av Energifondet varEnova i 2010 også ilagt forvaltnings- og oppfølgingsansvarfor følgende: Lavenergiprogrammet,Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger,Tilskudd til infrastruktur for naturgass,EU-programmet Intelligent Energy Europe, IEAprogrammetEnergy Techonology Data Exchangeog Tilsagn om støtte til utarbeiding og gjennomføringav kurs i energi- og miljøplanlegging for landetskommuner.OrganisasjonEnova er lokalisert i Trondheim og er organisertmed følgende avdelinger: Avdeling for kommunikasjonog samfunnskontakt, avdeling for finans ogstaber, avdeling for strategi og utvikling, avdelingfor energibruk og avdeling for energiproduksjon.Enova har ingen datterselskaper.Den årlige budsjettrammen for drift av Enovafastsettes av Olje- og energidepartementet og dekkesav de ulike oppdragene. Selskapet generererikke egne inntekter. Det fastsettes derfor hellerikke utbytte fra Enova.

118 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.28 Økonomiske nøkkeltall for Enova SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 83,0 64,7Driftsresultat 9,1 7,1Resultat etter skatt 9,9 8,2Balanse 2009 2008Anleggsmidler 1,8 0,1Omløpsmidler 39,5 29,2Sum eiendeler 41,3 29,3Egenkapital 28,0 18,0Sum gjeld og forpliktelser 13,4 11,2Sum egenkapital og gjeld 41,3 29,2Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 68 % 62 %Egenkapitalrentabilitet 43 % 59 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 28 %Rentabilitet sysselsatt kapital 43 % 59 %Utbytte (mill. kroner) 0 0Kontraktfestet energiresultat(TWh) 13,8 11,6Økonomisk utviklingEnova SF er ikke skattepliktig. Ved opprettelsenav Enova SF ble det betalt inn 5 mill. kroner i innskuddskapitali selskapet.SamfunnsansvarEnova SF har stor fokus på samfunnsansvar. Styretog administrasjonen i Enova har et aktivt forholdtil ivaretakelse av foretakets samfunnsansvar.Enovas største oppdrag er å forvalte midlene fraEnergifondet innenfor fondets formål og etter retningslinjergitt i avtale med Olje- og energidepartementet.Forvaltningen av midlene i Energifondeter et betydelig ansvar. Det påhviler derforforetaket å utføre sine oppgaver på en ryddig ogprofesjonell måte, hvor forvaltning av støttemidlerfra Energifondet er i tråd med objektive og transparentekriterier.Enova har klare etiske og miljømessige retningslinjer.Retningslinjene favner et bredt spekterav etiske spørsmål, herunder spesielle forholdknyttet til Enovas forvaltningsoppdrag.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Enova SF er å sikreeierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiskemål. Staten skal gjennom utøvelsen av overordnetstyring og kontroll av Enova SF legge tilrette for at selskapet oppfyller sitt formål. Selskapetskal ha en effektiv drift.6.4.5 Gassco ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2001Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: 323Selskapets formålSelskapets formål er å drive transportsystemer fornaturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunderrørledninger og terminaler, enten selv ellergjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper,og virksomhet i tilknytning til dette.Generelt om selskapets virksomhetGassco AS ble etablert i 2001 som et heleid statligselskap forvaltet av Olje- og energidepartementet.Selskapet er operatør for gassrørledninger ogtransportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Detteomfatter drift av gasstransportsystemet og utbygging.Gassrørledninger og transportrelatertegassbehandlingsanlegg tjener alle produsenter avgass på norsk sokkel og bidrar til en samlet effektivutnyttelse av gassressursene.Gassco har en sentral rolle i videreutviklingenav gasstransportsystemet og samordner prosesserfor videreutvikling av infrastrukturen fortransport og behandling av gass fra norsk sokkel.En del av Gasscos oppgave er også å allokerekapasiteten i gasstransportsystemet.OrganisasjonGassco ligger på Bygnes i Karmøy kommune. Selskapethadde 323 fast ansatte ved utgangen av2009.

2010–2011 Meld. St. 13 119Aktivt eierskapTabell 6.29 Økonomiske nøkkeltall for Gassco ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 0,0 0,0Driftsresultat 0,0 0,0Resultat etter skatt 0,5 0,4Balanse 2009 2008Anleggsmidler 221,6 156,0Omløpsmidler 198,8 201,1Sum eiendeler 420,3 357,1Egenkapital 14,5 14,0Sum gjeld og forpliktelser 405,9 343,1Sum egenkapital og gjeld 420,3 357,1Nøkkeltall 2009 2008Tilskudd fra staten/offentligkjøp (mill. kroner) 57,5 24,0Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Gassco AS er å ivaretaoperatøransvaret for transport av gass fra dennorske kontinentalsokkelen. Transport- ogbehandlingsanleggene skal betjene alle produsenterav gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelseav ressursene på kontinentalsokkelen. Denansvarlige for driften av transportsystemene forgass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerneav transportsystemet. Gasscos rolle er å ivaretadisse hensynene, særlig på bakgrunn av at eierneav transportsystemet også er produsenter av gassog dermed brukere av systemet. Selskapet skal haeffektiv drift.6.4.6 Gassnova SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2007Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: 28Økonomisk utviklingTransportsystemet eies av et interessentskap,Gassled. Gassco utfører aktiviteter på vegne avGassled for deltakernes regning og risiko – detskjer dermed ingen inntjening i Gassco. Selskapersom ønsker å transportere gass betaler transporttariffersom gir investeringene i transportsystemeten rimelig avkastning.Eierne av transportsystemet finansiererGasscos utgifter til operatørvirksomheten. Det eringen kontantstrøm til eller fra staten forbundetmed den ordinære driften.SamfunnsansvarGasscos arbeid med samfunnsansvar er en integrertdel av virksomheten, først og fremst gjennomselskapets ansvar for helhetlig drift av gasstransportsystemetsamt å bidra til en samlet effektivutnyttelse av de norske gassressursene.Gassco har egne etiske retningslinjer som er itråd med FNs global compact. Gassco har ogsåutarbeidet en miljøpolicy som sier at selskapetsvirksomhet skal være i tråd med prinsipper forbærekraftig utvikling.Selskapets formålGassnova SF har som formål å forvalte statensinteresser knyttet til CO 2 -håndtering (teknologiutvikling,fangst, transport, injeksjon, lagring avCO 2 ), og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtetbestemmer. Det er en målsetting atforetakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjonerknyttet til CO 2 -håndtering.Gassnova SF skal gi råd til Olje- og energidepartementeti forhold til spørsmål vedrørendeCO 2 -håndtering. Gassnova SF skal legge til rettefor at statens deltakelse i CO 2 -håndteringsprosjekterkan nyttiggjøres best mulig av staten eller statligeide enheter. Gassnova SF skal bidra til gjennomføringav «Climit-programmet». Gassnova SFhar ikke erverv til formål.Generelt om selskapets virksomhetVed kongelig resolusjon av 29. juni 2007 ble dettruffet vedtak om å opprette Gassnova SF vedomdanning av forvaltningsorganet Gassnova.Foretaket ble stiftet av Olje- og energidepartementet3. juli 2007. Foretaket hører inn underOlje- og energidepartementet som representererstaten som eier. Gassnova SF ligger i Porsgrunn.Gassnova SF har som formål å forvalte statensinteresser knyttet til CO 2 -håndtering, herunderCO 2 -fangst, -transport, -injeksjon og -lagring.

120 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapDenne aktiviteten omfatter teknologiutviklinggjennom CLIMIT-programmet, realisering avutbyggingsprosjekter og rådgivning ovenfor Oljeogenergidepartementet.CLIMIT-programmet er det norske nasjonaleprogrammet for forskning, utvikling og demonstrasjonav teknologi for CO 2 -håndtering fra kraftproduksjon.Programmet administreres avGassnova SF i samarbeid med Norges forskningsråd.Ansvaret er fordelt slik at Norges forskningsrådhar ansvaret for forskningsprosjektene, ogGassnova for prototyp- og demonstrasjonsprosjektene.Ved starten av 2011 forvalter Gassnova SF statensinteresser i følgende CO 2 -håndteringsprosjekter:– Teknologisenter for CO 2 -håndtering på Mongstad(TCM)– Fullskala CO 2 -fangst på Kårstø– Transport og lagring av CO 2 fra Mongstad ogKårstøBasert på Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 38(2008 – 2009) ble det fattet investeringsbeslutningvedrørende TCM den 17. juni 2009, samtidig somselskapet TCM DA ble etablert. TCM er inne ibyggefasen, med forventet ferdigstillelse ved årsskiftet2011/2012. Staten, representert medGassnova SF, har 75,12 % eierandel i TCM DA.Øvrige eiere er Statoil, Shell og Sasol.Anskaffelsesprosessen vedrørende fullskalaCO 2 -fangst på Kårstø ble stanset i 2009 i henholdtil brev av 18. mai fra OED. Sammen med Gasscohar Gassnova utredet en eventuell integrasjonsløsningmellom gasskraftverket og gassprosesseringsanleggetpå Kårstø. Rapporten er overlevertdepartementet.Parallelt med planleggingsarbeidet knyttet tilfullskala CO 2 -fangst på Mongstad, utviklerGassnova SF underlag for en investeringsbeslutningangående transport og lagring fra fangstanlegget.Økonomisk utvikling2009 var Gassnova SFs andre driftsår. Foretaketer bygget opp fra én ansatt i 2007 til 28 ansatte per31. desember 2010. Den årlige budsjettrammenfor drift av Gassnova SF bevilges over statsbudsjettet.Det ble i 2009 overført 70 mill. kroner tilGassnova SF for å dekke kostnader knyttet til driftav foretaket. Selskapet har i tillegg inntekter frautleie av ressurser til TCM DA. Foretaket haddeper 31. desember 2009 i sum en opptjent egenkapitalpå om lag 25 mill. kroner. Overskuddet eroverført til selskapets frie egenkapital.SamfunnsansvarGassnova SF har stor fokus på samfunnsansvar.Foretaket er sentral i regjeringens satsing på CO 2 -håndtering med teknologiutvikling og deltakelse iprosjekter for CO 2 fangst og lagring, og gjennomdette medansvarlig for bruk av store statlige ressurser.Det påhviler derfor foretaket å utføre sineoppgaver på en ryddig og profesjonell måte. Hensynettil faglig kompetanse og integritet samt ivaretakelseav et godt omdømme, veier tungt i altforetaket foretar seg.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Gassnova SF er å ivaretastatens interesser knyttet til CO 2- håndtering.Staten skal gjennom å utøve overordnet styring ogkontroll av Gassnova SF bidra til at selskapet påen effektiv måte oppfyller sitt formål. Selskapetskal ha effektiv drift.Tabell 6.30 Økonomiske nøkkeltall for Gassnova SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 66,1 53,4Driftsresultat 6,1 15,6Resultat etter skatt 7,0 18,0Balanse 2009 2008Anleggsmidler 2,1 1,4Omløpsmidler 43,3 44,7Sum eiendeler 45,4 46,2Egenkapital 35,0 28,0Sum gjeld og forpliktelser 10,4 18,2Sum egenkapital og gjeld 45,4 46,2Nøkkeltall 2009 2008Driftstilskudd fra staten 70,0 48,5

2010–2011 Meld. St. 13 121Aktivt eierskap6.4.7 Innovasjon NorgeSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2003Statens eierandel: 51 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 794Selskapets formålSelskapet har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisklønnsom næringsutvikling i helelandet og utløse ulike distrikters og regionersnæringsmessige muligheter gjennom å bidra tilinnovasjon, internasjonalisering og profilering.Generelt om selskapets virksomhetInnovasjon Norge er organisert som et særlovsselskapi henhold til lov om Innovasjon Norge. Tilknytningsformeninnebærer at selskapet er eteget rettssubjekt med et selvstendig og fagligansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker.Eierskapet til Innovasjon Norge er fra og med 1.januar 2010 fordelt mellom staten ved Næringsoghandelsdepartementet (51 pst.) og fylkeskommunene(49 pst.). Eiernes myndighet utøves i selskapetsforetaksmøte.Innovasjon Norge er en del av det næringsrettedevirkemiddelapparatet som skal bidra til øktinnovasjon i næringslivet over hele landet. Nærmerebestemt skal selskapet fremme bedrifts- ogsamfunnsøkonomisk lønnsom næringsutviklingved bruk av virkemidler knyttet til innovasjon,internasjonalisering og profilering. I dag forvalterselskapet bedriftsrettede virkemidler på oppdragfra ulike departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn.Virkemidlene er organisert som tjenesterinnenfor finansiering, kompetanse, profilering,nettverk og rådgivning.OrganisasjonInnovasjon Norge har et desentralisert saksbehandlingsapparatbestående av 22 distrikts- oglokalkontorer i Norge og utekontorer i 30 land itillegg til hovedkontoret i Oslo. Selskapet er organiserti de fem divisjonene Stab, Tjenester og programmer,Norge, Utland og Strategi og kommunikasjon.I februar 2008 ble Investinor AS stiftet som etheleid datterselskap under Innovasjon Norge. InvestinorAS er et landsdekkende, statlig investeringsselskapmed en egenkapital på 2,2 mrd. kroner.Økonomisk utviklingInnovasjon Norges eiere har ikke fastsatt spesifikkekrav til økonomisk resultat for selskapetssamlede virksomhet. For enkelte ordninger kandet stilles krav til avkastning og tas ut utbytte. I detilfellene fordeles utbytte for ordningen i henholdtil eiernes innskutte kapital i vedkommende ordning.Innovasjon Norge som konsern hadde i 2008et resultat etter skatt på 118 mill. kroner. Overskuddetkom i sin helhet fra finansinntekter i datterselskapetInvestinor AS. Morselskapets haddeet resultat på -7 mill. kroner som gjenspeiler dendaværende situasjonen i finansmarkedene. Tap påutlån, garantier og såkornfondene utgjorde 95mill. kroner.I 2009 hadde Innovasjon Norge som konsernet resultat etter skatt på 96 mill. kroner, mensmorselskapets resultat ble på 45 mill. kroner.Resultatøkningen fra året før skyldtes en økning inetto renteinntekter.SamfunnsansvarStortingsmelding nr. 10 (2008– 2009) Omnæringslivets samfunnsansvar i en global økonomistiller forventninger til Innovasjon Norgesarbeid med samfunnsansvar rettet mot små ogmellomstore bedrifter. Gjennom selskapets tjenes-Tabell 6.31 Økonomiske nøkkeltall for Innovasjon NorgeTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 1 217 1 095Driftsresultat før tap på utlånog garantier 197 261Resultat etter skatt 96 118Balanse 2009 2008Bankinnskudd 5 211 4 663Netto utlån 14 304 11 815Verdipapirer 2 454 2 414Andre eiendeler 382 389Sum eiendeler 22 351 19 281Egenkapital 1 079 1 004Sum gjeld og forpliktelser 21 272 18 277Sum egenkapital og gjeld 22 351 19 281

122 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapter skal bedriftene stimuleres til å integrere samfunnsansvari sin virksomhetsstyring og strategiskeposisjon.Samfunnsansvar er integrert i Innovasjon Norgesvirksomhetsstyring, intern kompetanseutviklingog i tjenestene som leveres til kundene. I InnovasjonNorges arbeid med samfunnsansvar leggesdet vekt på å konkretisere og tilpasse arbeidetslik at det også blir mest mulig relevant ogmeningsfullt for små bedrifter. Innovasjon Norgevil være en pådriver for økt konkurransekraft fordisse bedriftene gjennom å veilede handlingsorientertom hvordan samfunnsansvar med fokus påetikk, miljøengasjement og ansvarlig innkjøp fralavkostland praktisk kan implementeres i virksomheten.Fra og med 2011 vil Innovasjon Norgetrappe opp arbeidet med å vurdere samfunnsansvari bedrifter og prosjekter som får lån eller tilskudd.Innovasjon Norge sluttet seg til FNs GlobalCompact i 2009, og har i tråd med rapporteringskravettil dette initiativet laget en «Communicationon progress» rapport på samfunnsansvar. Selskapethenviser til GRI og rapporterer delvis etterdette rammeverket.Videre har hovedstyret i Innovasjon Norgevedtatt et prinsippnotat om samfunnsansvar inæringslivet med forventninger til samarbeidspartnereog kunder. Notatet bygger på GlobalCompacts ti prinsipper.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Innovasjon Norge erå bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettedetiltak og ordninger for økt innovasjon ognyskaping i næringslivet over hele landet.Sammen med fylkeskommunene ønsker Næringsoghandelsdepartementet å videreutvikle InnovasjonNorge som en sentral aktør i utforming oggjennomføring av den nasjonale og regionalenærings- og innovasjonspolitikken. Selskapet skalha effektiv drift.6.4.8 Kings Bay ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1916Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 26Selskapets formålKings Bay AS har til formål drift og utnyttelse avselskapets eiendommer på Svalbard og annenvirksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapetsvirksomhet skal særlig ha som mål å ytetjenester til fremme av forskning og vitenskapeligvirksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesundsom en internasjonal arktisk naturvitenskapeligforskningsstasjon.Generelt om selskapets virksomhetKings Bay AS eier grunnen og de aller fleste bygningenei Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet haransvaret for drift og utvikling av stedets infrastruktur.Driften omfatter blant annet beredskap,sjøvertstjenester, flytransport, godstransport,verkstedtjenester, innkvartering, bespisning, samtvann- og elektrisitetsforsyning. 10 nasjoner er fastetablert som leietakere av stasjoner, og totaltomlag 20 land har hvert år forskningsprosjekterpå selskapets eiendom i og rundt Ny-Ålesund. Detvektlegges at selskapet fremstår som en nøytraltilrettelegger av tjenestene til de forskjellige forskningsmiljøene,slik at både norske og utenlandskeinteresser ivaretas. Selskapet yter også tjenestertil anløp av turistskip og andre fartøy i sommersesongen.Investeringer gjennom de sisteårene gjør at stedet fremstår som en god og funksjonellbase for internasjonal forskning og miljøovervåking.Ny-Ålesund har utviklet seg til enforskningslandsby med god service og avansertmiljøprofil i Arktis etter visjonen «to the best forArctic research and monitoring». Aktiviteten harøkt med 60 pst. siden 2005, og i 2009 utgjordedette et totalt volum på 13 500 forskningsdøgn.Kapasiteten på stedet nyttes fullt ut i mai – augusthvert år, mens det fortsatt er rom for vekst i forskningsaktivitetresterende del av året. Marinlaboratorietsom ble etablert i 2005 har de siste årenebidratt til økt forskning om vinteren, en tendensselskapet tror vil vedvare som følge av økt fokuspå endring av isforhold, vannmasser og klima imørketiden.OrganisasjonSelskapet bruker 28 årsverk, i tillegg forsterkespersonalet med 10 – 15 ansatte i den mest hektiskeperioden om sommeren. Selskapets styre er bredtsammensatt med både forskningsadministrativinnsikt og forvaltningskompetanse fra Svalbard.Kings Bay AS ivaretar også forvaltningen av

2010–2011 Meld. St. 13 123Aktivt eierskapBjørnøen AS. Selskapene har identiske styrer ogsamme administrerende direktør.Økonomisk utviklingKings Bay AS har som målsetting at driftsregnskapetskal gå i balanse, mens større investeringer ogekstraordinære kostnader som følge av selskapetssærlige forpliktelser dekkes av tilskudd fra staten.Resultatregnskapet viser et negativt årsresultatfor 2009 på 134 141 kroner. På tross av 1000 flereforskerdøgn og inntektsøkning fra 45,7 mill. kronertil 49,6 mill. kroner fra 2008 til 2009, så har flykostnader,fraktkostnader, drivstoffkostnader oglønnskostnader i sum gitt et marginalt negativtresultat.SamfunnsansvarKings Bay har ikke utvidet rapportering på samfunnsansvar,men kommenterer sitt arbeid medsamfunnsansvar og miljø (Ytre miljø og Arbeidmed Grønn Forskningsfunksjon) i egne avsnitt iårsrapporten. I tillegg omtales selskapets arbeidsom arena for naturvitenskapelig forskning ogmiljøovervåking.Under samfunnsansvar i årsrapporten omtalesfølgende temaer:Tabell 6.32 Økonomiske nøkkeltall for Kings Bay ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 49,6 45,7Driftsresultat -0,1 -1,2Resultat etter skatt -0,1 0,0Balanse 2009 2008Anleggsmidler 0,2 0,1Omløpsmidler 17,2 22,1Sum eiendeler 17,4 22,2Egenkapital 8,3 8,4Sum gjeld og forpliktelser 9,1 13,8Sum egenkapital og gjeld 17,4 22,2Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 48 % 38 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 16,4 24,8– Miljø omhandler arealplan for Ny-Ålesund,avfallssystem, ENØK-tiltak og miljøovervåkingsprogram– Arbeid med samfunnsansvar omhandler forskningsdøgn,infrastrukturtjenester, sikring avkulturminner, arbeidsmiljøanalyser, kjønnsbalanseog omdømme.Kings Bay AS har utformet en strategi for å håndteresamfunnsansvar. Dette er blant annetomhandlet i selskapets strategiplan som ble reviderti 2008. Det følger her at selskapet skal væreen seriøs samfunnsaktør med oppgaver somstrekker seg ut over det å løse oppgaven som tilretteleggerfor forskningsaktivitet i Ny-Ålesund. Åbidra innen FOU er selskapets kjernevirksomhet.Kings Bay har utarbeidet egne etiske retningslinjerfor selskapet, som er gjort tilgjengelig på selskapetshjemmesider både i norsk og engelsk versjon.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Kings Bay AS er åsørge for at Ny-Ålesund kan utvikles som et senterfor internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningpå Svalbard. Ny-Ålesund skal være engrønn forskningsstasjon noe som forutsetter atKings Bay sørger for nødvendige tiltak for å reduseremiljøpåvirkningen av virksomheten i Ny-Ålesund-områdettil et minimum. Videre vekst innenforskning må skje innenfor forsvarlige miljømessigerammer. Regjeringen har et langsiktig perspektivpå eierskapet og ønsker ikke å reduseredette. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.9 Kompetansesenter for IT i helse- ogsosialsektoren AS (KITH)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 1990Statens eierandel: 80,5 pst.Eierdepartement: Arbeidsdepartementet ogHelse- og omsorgsdepartementetAntall ansatte: 29Selskapets formålSelskapets formål er på forretningsmessig grunnlagå være et kompetanse- og informasjonssenterfor helse- og sosialsektoren innen bruk av informasjonsteknologi.Senteret skal fungere som rådgiverfor sektorens aktører, så vel myndigheter,

124 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapforvaltning, som utførende ledd. Senteret skalvære leverandøruavhengig.Generelt om selskapets virksomhetKITH AS (Kompetansesenter for IT i helse – ogsosialsektoren) ble etablert i 1990 med staten ogKommunenes Sentralforbund (KS) som eiere.KITHs visjon er samhandling for helse og velferd.Dette betyr at KITHs arbeid skal leggegrunnlaget for oppfølgende og personlige helseogvelferdstjenester ved at det etableres fullverdigIT-støtte for nødvendig og relevant samhandlingsett fra pasientens og pårørendes perspektiv.Selskapet skal tilrettelegge for elektronisksamhandling i helse – og sosialsektoren sektorengjennom utvikling av de nødvendige standarderfor elektronisk meldingsutveksling og elektroniskepasientjournaler, sertifisering av elektroniskeløsninger, og utredninger og rådgivningOrganisasjonSelskapet har hovedkontor i Trondheim og enenhet i Oslo. KITHs fagmiljø består av medarbeideresom har høyere helsefaglig og/eller teknologiskutdanning på master – eller doktorgradsnivå.Tabell 6.33 Økonomiske nøkkeltall for Kompetansesenterfor IT i helse- og sosialsektoren ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 32,9 30,7Driftsresultat 0,4 1,0Resultat etter skatt 0,7 1,6Balanse 2009 2008Anleggsmidler 5,1 4,0Omløpsmidler 18,2 15,9Sum eiendeler 23,3 19,9Egenkapital 13 13Sum gjeld og forpliktelser 10,1 7,4Sum egenkapital og gjeld 23,3 19,9Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 57 % 63 %Egenkapitalrentabilitet 5 % 14 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 6 %Rentabilitet sysselsatt kapital 4 % 14 %Økonomisk utviklingSelskapet er etablert med en aksjekapital på 6mill. kroner. Selskapet har de fleste år gått medoverskudd som er lagt til selskapet egenkapital,slik at denne, som nå er 13,2 mill. kroner, står i forholdtil den relativt sterke ekspansjon som harvært i selskapets virksomhetsomfang.Selskapet hadde i 2009 driftsinntekter på 32,9mill. kroner, og driftskostnader på 32,6 mill. kroner,som ga et driftsresultat på 355 261 kroner.Samlet overskudd inkludert finansinntekter var685 909 kroner. Det er ikke fastsatt avkastningskravfor selskapet, og det betales ikke ut utbytte.SamfunnsansvarKITHs samfunnsansvar består i å fastsette fellesIT-språk for helse- og sosialsektoren. Dette gjøresved å utrede, standardisere og sertifisere relevanteprogramvareløsninger samt å gi relevanteråd til sektorens aktører. KITHs arbeid med dettetar utgangspunkt i myndighetskrav og strategiskeføringer, samt brukerbehov. Aktuelle føringer framyndighetene er eResept, kjernejournal, detmoderne legekontor, meldingsløft, fastlegelister,offentlig pasientportal, eID, Min side og felleskomponenter.Finansiering av KITHs samfunnsoppgaver hari denne perioden bestått av tilskudd fra helsemyndighetene(ca 2/3) og oppdrag fra helse- og velferdssektorensaktører (ca 1/3).Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i KITH er å beholde etvirkemiddel som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiskemål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi(IKT). Statens eierstrategi harsom målsetning å understøtte helse- og sosialsektorensbehov for kostnadseffektive og helhetligetjenester av høy kvalitet gjennom standardiseringog sertifisering av relevante programvareløsnninger.KITH skal stille relevant helse- og teknologifagligkompetanse til rådighet for helse- og sosialsektorensaktører. Selskapet skal ha effektiv drift.

2010–2011 Meld. St. 13 125Aktivt eierskap6.4.10 Nofima ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2008Statens eierandel: 56,8 pst.Eierdepartement: Fiskeri- og kystdepartementetAntall ansatte: 472Selskapets formålSelskapets formål er å bidra til økt konkurransekrafti matindustrien og fiskeri- og havbruksnæringengjennom forskning og utvikling, herunderdeltakelse i andre virksomheter med slik virksomhet.Selskapet skal utvikle forskningsprosjekter itett samarbeid med brukerne. Selskapet har ikkeerverv til formål, og er delvis finansiert gjennomoffentlige bevilgninger. Eventuelt overskudd ivirksomheten skal i sin helhet benyttes til selskapetsallmennyttige formål, og selskapet skal ikkegi utbytte til aksjonærene.Generelt om selskapets virksomhetNofima AS er et næringsrettet forskningskonsernsom driver forskning og utvikling for havbruksnæringen,fiskerinæringen og matindustrien.Nofima ble etablert som en fusjon av tidligereAkvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, MatforskAS og Norconserv AS. Nofima skal i samarbeidmed kundene levere internasjonalt anerkjentforskning og løsninger som gir konkurransefortrinnlangs hele verdikjeden. Nofimas kunder ogbransjeorganisasjoner kommer fra havbruksnæringen,fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri,fiskefôr- og ingrediensindustrien, samt farmasøytiskindustri.Nofimas visjon, Sammen skaper vi verdier, henspeilerpå konsernets rolle som næringsrettetforskningsinstitutt. Instituttets viktigste oppgaveer å øke næringsaktørenes konkurranseevnegjennom inngående kjennskap til næringen, grundigforskning og god løsningsforståelse. Det er etviktig mål for selskapet å identifisere og utnyttesynergieffektene som ligger i forskning på tversav sektorene.OrganisasjonForskningsaktiviteten i Nofima er delt inn i fireforretningsområder; Nofima Marin, Nofima Mat,Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernetsdatterselskaper er lokalisert på Ås, i Bergenog i Tromsø.Økonomisk utviklingI 2009 var brutto driftsinntekter i Nofima konsernetpå 471 mill. kroner.Oppdragene fordeler seg med 284 mill. kronerpå prosjekt og oppdragsinntekter, 110,9 mill. kroneri grunnbevilgning og strategiske programmer,69,1 mill. kroner i tilskudd fra staten og annendriftsinntekt på 7,3 mill. kroner. Direkte prosjektkostnadervar på 131,5 mill. kroner. Nofima konsernethadde et negativt årsresultat på 5,2 mill.kroner i 2009. Det negative resultatet skyldes ihovedsak noe lavere inntekter enn forventet ognoe høyere driftskostnader i prosjektene enn budsjettert.Egenkapitalandelen er på 17 pst., noe somer en reduksjon på 2 pst. fra 2008.Konsernet har lagt bak seg sitt andre fulledriftsår. Resultatene må ses i forhold til at konsernethar stått overfor store omstillingsutfordringerog et krevende oppdragsmarked.SamfunnsansvarStyret i Nofima redegjør i sin årsberetning forhvordan selskapet påvirker ytre og indre miljø.Videre ga Nofima en skriftlig orientering om selskapetsarbeid med samfunnsansvar på general-Tabell 6.34 Økonomiske nøkkeltall for Nofima ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 471 461Driftsresultat -6,4 -0,3Resultat etter skatt -5,2 1,3Balanse 2009 2008Anleggsmidler 101,9 88,4Omløpsmidler 222,9 239,1Sum eiendeler 324,8 327,5Egenkapital 55,6 65,0Sum gjeld og forpliktelser 269,3 262,5Sum egenkapital og gjeld 324,8 327,5Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 17 % 20 %Egenkapitalrentabilitet -9 % -Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år -Rentabilitet sysselsatt kapital -1 % -

126 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapforsamlingen 30. juni 2010. Nofimas verdigrunnlager en integrert del av Nofimas styringsstrukturog benyttes aktivt i oppfølgingen av medarbeidernei årlige medarbeidersamtaler. Nofima harogså vedtatt forskningsetiske retningslinjer, og deansatte skal ikke involvere seg i arbeidsaktivitetersom er i konflikt med verdigrunnlaget og deetiske retningslinjene. Nofima legger stor vekt påhabilitet og konfidensialitet i forhold til oppdragsgivereog samarbeidspartnere. Selskapets administrasjonhar lagt stor vekt på samarbeidet medde ansattes organisasjoner. Det avholdes regelmessigemøter mellom ledelsen og ansattes representanter.Videre er sikkerheten til de ansatteoverordnet alle hensyn i Nofima og hvert datterselskaphar et arbeidsmiljøutvalg. Nofima harutarbeidet et felles kvalitetssystem og har fellespersonaladministrative rutiner. Når det gjelderlikestilling, arbeider selskapet ut fra en filosofi omat det skal være full likestilling mellom kjønnene,samt at lønnsvilkår og avansementsmuligheter eruavhengig av kjønn.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Nofima AS er å bidratil nasjonal kontroll med viktige forsknings- oginnovasjonsmiljøer knyttet til landbasert matproduksjonog norsk sjømatproduksjon. Dette er viktigfor å opprettholde og styrke viktige næringsklyngerog verdikjeder som igjen kan bidra til øktverdiskaping og arbeidsplasser av betydning formange lokalsamfunn. Selskapet skal ha effektivdrift.6.4.11 NorfundSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1997Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: UtenriksdepartementetAntall ansatte: 41Selskapets formålStatens investeringsfond for næringsvirksomhet iutviklingsland (Norfund) har til formål å medvirkemed egenkapital og annen risikokapital,samt yte lån og stille garantier til utvikling avbærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland.Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomheti utviklingsland som ellers ikke vil bliigangsatt som følge av høy risiko. Fondet kansamarbeide med andre for å oppnå sitt formål,herunder blant annet delta i norske og utenlandskeselskaper. Fondet kan etter nærmere samtykkeforvalte andre statlige støtteordninger fornæringsutvikling i utviklingsland.Generelt om selskapets virksomhetNorfund er et instrument i norsk utviklingspolitikk.Gjennom å investere i levedyktige bedrifterog overføre kunnskap og teknologi bidrar Norfundtil fattigdomsreduksjon og økonomisk utviklingi fattige land. Virksomheten konsentreres idag til det sørlige Afrika, Øst-Afrika, Sørøst-Asiaog Mellom-Amerika.Norfund fokuserer på investeringsområdenefornybar energi, finansinstitusjoner og fond rettetmot små og mellomstore bedrifter, samt i det sørligeog østlige Afrika også på industrielle partnerskappå andre sektorer, bl.a. landbruk. Virksomhetener tuftet på internasjonale standarder forsamfunnsansvar samt nulltoleranse for korrupsjon.Ved utgangen av 2009 var Norfunds samledeinvesteringsportefølje på 5,3 mrd. kroner.OrganisasjonOm lag 148 000 mennesker er ansatt i selskaperder Norfund har investeringer, hvorav 29 pst. erkvinner.Organisasjonen er delt inn i fire avdelinger:fornybar energi; industrielle partnerskap; finansinstitusjoner;og administrasjon/økonomi/kommunikasjon.Det er regionkontorer i Nairobi,Johannesburg og San Jose, og det er planlagt opprettetet i Sørøst Asia.Økonomisk utviklingNorfund hadde i 2009 et overskudd på 130 mill.kroner, mot 422 mill. kroner året før. Nedgangenskyldes først og fremst at valutaene Norfundhadde investert i svekket seg mot norske kroner,mens de hadde styrket seg året før. Hele overskuddetble i tråd med Norfunds instruks overførttil Norfunds overskuddsfond og blir reinvestert.Norfunds balanse ved utgangen av 2009 var på5908 mill. kroner (5349 mill. kroner året før).Økningen skyldes 585 mill. kroner tilført fra eierog overskudd fra driften, mens valutaeffekter i SNPower ført rett mot egenkapital påvirket negativt.Norfund utbetalte totalt 619 mill. kroner til investeringeneog fikk 508 mill. kroner tilbake frainvesteringer i 2009.

2010–2011 Meld. St. 13 127Aktivt eierskapTabell 6.35 Økonomiske nøkkeltall for NorfundTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 224 271Driftsresultat 16 222Resultat etter skatt 130 422Balanse 2009 2008Anleggsmidler 2 656 2 843Omløpsmidler 3 253 2 506Sum eiendeler 5 908 5 349Egenkapital 5 871 5 302Sum gjeld og forpliktelser 37 47Sum egenkapital og gjeld 5 908 5 349Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 99 % 99 %Kapitalinnskudd fra staten(mill. kroner) 585 485Andre tilskudd (investeringsrådgivning)(mill. kroner) 32 15SamfunnsansvarNorfunds aktivitet skal bidra til varige utviklingseffektergjennom å investere i selskaper som driveslønnsomt og på en bærekraftig måte. Norfundkrever at selskapene det investeres i har eller utviklergod eierstyring og akseptable standardermed hensyn til miljø- og arbeidsforhold. Norfundstre hovedmål som en ansvarlig investor er: 1) åivareta Norfunds mandat og prinsipper for Norgesbistandsinnsats, 2) å redusere risiko for negativpåvirkning på miljø- og sosiale forhold, og 3) åbidra til standardheving på miljø- og arbeidsforhold,eierstyring og selskapsledelse.Norfund har identifisert sektorer og industriersom selskapet ikke investerer i. Investeringsmulighetersom ikke ekskluderes av denne, blir gjorttil gjenstand for ytterligere vurderinger etter IFCsretningslinjer for miljø og sosiale standarder. Selskapenemå oppfylle nasjonale lover og reglerinnen miljø og arbeidsrett. Samtidig forplikter selskapeneseg til å respektere og iverksette tiltakfor over tid å heve standarden til internasjonalestandarder for helse, miljø og sikkerhet. Norfundjobber proaktivt med eierstyring og selskapsledelse,og har nulltoleranse for korrupsjon.Avkastningen (IRR) var i 2009 på 4 pst., mothele 21 pst. i 2008. Gjennomsnittlig avkastningsiden oppstart er 11 pst. Utenriksdepartementethar ikke definert noe klart avkastningskrav tilNorfund, ettersom målet med fondet ikke er høyavkastning men å bidra til etablering av lønnsom,bærekraftig næringsvirksomhet.Norfund inngikk investeringsavtaler for 944mill. kroner i 2009 (mot 1,4 mrd. kroner året før).I tråd med selskapets strategi ble porteføljen ytterligerekonsentrert om Afrika sør for Sahara, sommottok hele 78 pst. av nyinvesteringene. Viktigebegivenheter i 2009 omfattet blant annet etableringenav SN Power AfriCa, med SN Power, BKK,TrønderEnergi og Norfund som aksjonærer. Norfundreduserte i den forbindelse sin eierandel iSN Power fra 50 til 40 pst. TrønderEnergi/Norfunds13 MW vannkraftverk i Uganda ble åpnet,likeså SN Powers 46MW vindmøllepark i Chile.To nyskapende investeringsfond kom i gang ettermange års forberedende assistanse fra Norfund:FIPA, det første aktive eierfondet i Angola, ogFANISI, det første venturekapitalfondet i Øst-Afrika.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Norfund er å bidrasom et viktig redskap i norsk utviklings- ogbistandspolitikk til å finansiere levedyktig, lønnsomvirksomhet som ellers ikke ville blitt igangsattsom følge av høy økonomisk risiko. Fondethar ansvar for å medvirke med egenkapital ogannen risikokapital, samt yte lån og stille garantiertil utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet iutviklingsland. Virksomheten skal utøves i samsvarmed grunnleggende prinsipper for norskutviklingspolitikk. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.12 Norsk Eiendomsinformasjon ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1987Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 72Selskapets formålSelskapets formål er å drive og å videreutvikleEiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet

128 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapknyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver avsamfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikeholdog systemutvikling av Grunnboken.Generelt om selskapets virksomhetNorsk Eiendomsinformasjon AS skal på kommersieltgrunnlag og i konkurranse med andre sørgefor hensiktsmessig og korrekt distribusjon aveiendomsinformasjon. Norsk EiendomsinformasjonAS er omfattet av den nye offentlighetslovensforbud mot type eneretter på tilgang til offentliginformasjon som Norsk Eiendomsinformasjon AShar basert mye av sin virksomhet på.Norsk Eiendomsinformasjon AS (NE) harfram til 31. desember 2010 hatt en nøkkelrolleinnenfor tinglysingen. Det gjelder både formidlingav grunnboksinformasjon, så vel som drift ogutvikling av datasystemene som tinglysingen erbasert på. I en overgangsperiode, også etter1. januar 2011, vil tinglysingsmyndigheten væreavhengig av at NE viderefører disse oppgaveneuten driftsforstyrrelser. NE har i den forbindelsetilgang til en rekke funksjoner som andre aktørerikke har tilgang til.Disse forholdene er regulert i tinglysingsforskriften§ 21. Bestemmelsen formaliserer NE sinsærrett til løpende oppdatering fra grunnboken tilEDR, og pålegger selskapet en plikt til å tilby sineEDR-baserte produkter til markedet. Av tekniskegrunner innebærer dette at NE inntil videre ogsåmå kunne videreføre sin særlige tilgang til matrikkelen.NE sin særrett til grunnboken og matrikkelener forutsatt å reguleres i en egen avtale mellomNE og Statens kartverk. Avtalen vurderes åfalle inn under adgangen til å inngå avtaler omenerett til offentlig informasjon i medhold avOffentleglova § 6 andre ledd.Forvaltningsansvaret for eierskapet ble overførttil Nærings- og handelsdepartementet 1. juli2010. Norsk Eiendomsinformasjon AS har utvikleten rekke IT-systemer; herunder det tinglysingssystemetStatens kartverk benytter i forbindelsemed tinglysing i fast eiendom og i borettsandeler.Norsk Eiendomsinformasjons politikk har i alle årvært å bidra til å sikre private og offentlige brukeregod tilgjengelighet til eiendomsinformasjon.Norsk Eiendomsinformasjons virksomhet bestårblant annet av EDR – et nasjonalt register over allelandets faste eiendommer og andeler i borettslagmed all juridisk og teknisk eiendomsinformasjonfra Grunnboken og Matrikkelen. Infoland erNorsk Eiendomsinformasjons egenutviklede handelsplasspå Internett. Systemet gir mulighet fordirekte bestilling av informasjonsprodukter frakommuner, borettslag og andre informasjonsleverandører.OrganisasjonVirksomheten ledes fra hovedkontoret i Oslo oghar avdelingskontorer i Bergen og Hønefoss.Økonomisk utviklingResultatet etter skatt gikk ned fra 13,4 mill. kroneri 2008 til 9,6 mill. kroner i 2009. Det har vært høyaktivitet i eiendomsmarkedet i perioden, men islutten av 2009 var aktiviteten lavere grunnet usikkerheti forbindelse med uroen i finansmarkedene.Prisreduksjon på selskapets informasjonsprodukterga seg utslag både på selskapets inntjeningog på resultatet for 2009. Inntekter fra salg avkart gikk også ned i perioden.Norsk Eiendomsinformasjon oppnådde engjennomsnittlig egenkapitalrentablitet på 27 pst. iårene 2005 – 2009.Tabell 6.36 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Eiendomsinformasjon ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 218 224Driftsresultat 11 16Resultat etter skatt 10 13Balanse 2009 2008Anleggsmidler 22 23Omløpsmidler 102 91Sum eiendeler 124 114Egenkapital 51 49Sum gjeld og forpliktelser 73 65Sum egenkapital og gjeld 124 114Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 41 % 43 %Egenkapitalrentabilitet 19 % 28 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 27 %Rentabilitet sysselsatt kapital 27 % 40 %Utbytte (mill. kroner) 8 11Utbyttepst. 80 % 80 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 80 %

2010–2011 Meld. St. 13 129Aktivt eierskapSamfunnsansvarNorsk Eiendomsinformasjon AS har ikke utvidetrapportering på samfunnsansvar, men kommenterersitt arbeid med samfunnsansvar og miljø iegne avsnitt i årsrapporten.Under samfunnsansvar i årsrapporten omtalesfølgende temaer:– Organisasjon, personale og arbeidsmiljø– Ytre miljø; herunder energibruk– Om likestilling og tiltak mot diskrimineringDet er Norsk Eiendomsinformasjons politikk åbidra til samfunnsmessige gevinster ved å sikreprivate og offentlige brukere god tilgjengelighettil eiendomsinformasjon.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Norsk EiendomsinformasjonAS må fortsatt være å sikre drift, vedlikeholdog systemutvikling av grunnboken. Dettegjelder imidlertid for en overgangsperiode, og deter et mål at overgangsperioden blir så kort sommulig. Statens mål vil deretter være å bidra tilutviklingen av et lønnsomt IKT-selskap, som ikkelenger skal ha noen enerett på distribusjon aveiendomsinformasjon. Selskapet skal da være ifull konkurranse med andre distributører og medsamme rammevilkår som disse. Selskapet skaldrives på forretningsmessig grunnlag. Selskapetskal ha en effektiv drift, men i overgangsperiodenvil selskapet ikke ha samme rammevilkår somandre distributører. Selskapet må derfor ikke opptrepå en måte som hindrer eller innskrenker tinglysingsmyndighetensmulighet for å formidle opplysningerfra grunnboken til andre, eller vrir konkurransenmellom markedsaktørene på annenmåte. Når overgangsordningen blir avviklet, vilselskapet bli overført fra kategori 4 til kategori 1«Selskap med forretningsmessige mål».6.4.13 Norsk Helsenett SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2009Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Helse- og omsorgsdepartementetAntall ansatte: 72Selskapets formålNorsk Helsenett SF skal sørge for at det foreliggeren hensiktsmessig og sikker infrastruktur foreffektiv samhandling mellom alle deler av helseogomsorgstjenestene og bidra til forenkling,effektivisering og kvalitetssikring av elektronisketjenester til beste for pasienter og befolkningenfor øvrig. Statens eierskap av Norsk Helsenett SFhar et klart sektorpolitisk mål. I utførelsen av tjenesteneskal selskapet ivareta hensyn av allmennøkonomisk betydning på varig basis, jf. EØS-avtalensregler om statsstøtte.Selskapet har et ikke-økonomisk formål, oghar ikke til hensikt å gå med overskudd i størreutstrekning enn nødvendig for å sikre en forsvarligdrift. Selskapet har imidlertid fokus på bådeøkonomiske resultater og effektiv ressursinnsatsslik at tjenestene som ytes skal være kvalitativtgode, være utformet og gjennomføres på en kostnadseffektivmåteGenerelt om selskapetStatsforetaket Norsk Helsenett SF ble stiftet 1. juli2009. Statsforetaket overtok 30. oktober 2009 densamlede virksomheten i Norsk Helsenett AS somble etablert av de regionale helseforetakene i2004.Selskapets kunder er kommuner, fastleger,sykehus med tilknyttede enheter, andre helsepersonellgrupperog tredjeparts tjenestetilbydere,slik som drifts- og systemleverandører, offentligeregistre og databaser m.v. Per 2009 er vel 1440legekontorer (ca 90 pst. av landets fastleger) tilknyttethelsenettet. Videre er mer enn 200 av landetskommuner tilknyttet nettet og alle de fireregionale helseforetakene med til sammen 458lokasjoner.Tjenestetilbudet i helsenettet er omfattende ogbestår dels av tjenester i regi av Norsk HelsenettSF selv og dels av tjenester som formidles av tredjepartstjenestetilbydere. Basistjenesten er tilknytningtil helsenettet med meldingsformidling, tilgangtil adressekatalog, sikker internettilgang ogtilhørende kundeservice. Videre formidles blantannet refusjonskrav til HELFO i nettet, nasjonaltjeneste for pasienttransport med bestilling ogsamkjøring av pasientreiser, og nasjonalt oppgjørssystemfor pasientreiser. Selskapet har ogsåen sentral rolle i flere nasjonale IKT-prosjektinnenfor sektoren.

130 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.37 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Helsenett SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 164,4 144,4Driftsresultat 4,8 3,0Resultat etter skatt 5,6 7,6Balanse 2009 2008Anleggsmidler 58,6 34,5Omløpsmidler 46,3 61,2Sum eiendeler 104,9 95,7Egenkapital 70,0 64,3Sum gjeld og forpliktelser 34,9 31,5Sum egenkapital og gjeld 104,9 95,7Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 67 % 67 %Egenkapitalrentabilitet 8 % -Rentabilitet sysselsatt kapital 8 % -Tilskudd fra staten (mill. kroner) 0,5 0,5OrganisasjonNorsk Helsenett SF eies av staten, og eierskapetforvaltes av Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapethar sitt hovedkontor i Trondheim og hardessuten virksomhet ved avdelingskontorer iTromsø og Oslo.Økonomisk utviklingNorsk Helsenett SF hadde et overskudd på 0,6mill. kroner i 2009. Det sammenstilte resultat foraksjeselskapet og statsforetaket viser et overskuddpå 5,6 mill. kroner i 2009 mot 7,6 mill. kroneri 2008.SamfunnsansvarNorsk Helsenett SF er etablert for å understøttehelse- og omsorgssektorens behov på IKT-området.Selskapet har gjennomført ekstern arbeidsmiljøundersøkelsesom virksomheten har fulgt oppmed et systematisk arbeid forankret i arbeidsmiljøutvalget.Selskapet har i sin rekruttering av personellsøkt å fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven,og har tilrettelagt det fysiskearbeidsmiljøet for personer med nedsatt funksjonsevneeller etnisk minoritetsbakgrunn.Virksomhetens bransje medfører verken forurensningeller utslipp som kan være til skade fordet ytre miljø. Virksomheten har kassasjonsrutinerfor elektroniske artikler som både ivaretarmiljø- og informasjonssikkerhetsmessige forhold.Totalt sett bidrar selskapet til en bærekraftigutvikling for samfunnet.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Norsk Helsenett SFer å sikre tilgang til nødvendig helseinformasjonpå en sikker IKT-plattform for forvaltning og kommunikasjonav informasjon og bruk av telemedisinskeløsninger i sektoren. Selskapet skal haeffektiv drift.6.4.14 Norsk Rikskringkasting AS (NRK)SelskapsinformasjonStiftelsesår: NRK ble etablert i 1933. NRKble omdannet til aksjeselskap i1996Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KulturdepartementetAntall ansatte: ca. 3 600Selskapets formålI vedtektene § 12a heter det at «NRKs samlede allmennkringkastningstilbudskal ha som formål åoppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behovi samfunnet». Formålet er utdypet i vedtektenesdel II NRKs allmennkringkastningsoppdrag.Generelt om selskapets virksomhetNRK ble etablert i 1933, og virksomheten var fremtil 1950-tallet konsentrert om sendinger på radio.Deretter kom fjernsynet til, som ble offisielt åpneti 1960. Vedtektene § 13d fastslår at NRK i dag skalvære til stede på, og utvikle nye tjenester på alleviktige medieplattformer for å nå bredest mulig utmed sitt samlede programtilbud.NRK var organisert som en statlig forvaltningsbedriftfrem til 1988, da selskapet ble omorganiserttil stiftelse. Siden 1996 har NRK vært etstatsaksjeselskap. Det er nedfelt i kringkastingslovenkapittel 6 at staten skal eie alle aksjer i NRK

2010–2011 Meld. St. 13 131Aktivt eierskapAS, og at selskapet har til formål å drive allmennkringkastingog virksomhet som har sammenhengmed dette.NRKs allmennkringkastingsvirksomhet omfatterhovedkanalen på fjernsyn NRK1, NRK2 ogNRK3/NRK Super og radio P1, P2 og P3. Vedtektenefastslår at hovedkanalene skal være tilgjengeligefor hele befolkningen samtidig som NRK skalsøke en bredest mulig distribusjon av sitt øvrigeprogramtilbud. Selskapet kan i tillegg drive kommersiellvirksomhet med formål å skape inntektertil allmennkringkastingsvirksomheten, jf. kringkastingsloven§ 6 – 4. I NRKs vedtekter står det atgeneralforsamlingen skal forelegges alle sakersom antas å være av vesentlig, prinsipiell, politiskeller samfunnsmessig betydning.NRK er landets største mediehus med en dagligdekning på 83 pst. i befolkningen. NRK erstørst på radio og fjernsyn i form av markedsandeler,og er tredje størst blant innholdsnettsteder.NRK er klart ledende på nyhetsdekning og ulikeegenproduserte programmer innen et bredt spekter,både i oppslutning og omdømme blant befolkningen.Samlet sett gjør dette NRK til den dominerendekringkasteren i Norge. Utrullingen av detdigitale bakkenettet for fjernsynssendinger startet1. september 2007, og i desember 2009 ble detanaloge bakkenettet slukket i de siste fylkene. Detdigitale bakkenettet er nå NRKs primærdistribusjonav fjernsynssendinger.OrganisasjonNRK har i dag nærmere 3600 ansatte omregnet ihele årsverk. Virksomheten er representert overhele landet I tillegg har NRK korrespondenter påen rekke steder i utlandet. NRK produserer ogdistribuerer programinnhold fra hovedkontoretpå Marienlyst i Oslo, mediehusene i Trondheim,Bergen, Tromsø og Sámi Radio i Karasjok. I tillegger det daglig nyhets- og programsendingerfra 12 distriktskontorer med innslag fra underliggendelokalkontorer. Til sammen er NRK representertpå 55 forskjellige steder landet rundt.NRK Aktivum AS (Aktivum) ble opprettet i1997 for å ta seg av NRKs forretningsmessigevirksomhet. Det er et heleid datterselskap avNorsk Rikskringkasting AS. Aktivum skal skapeinntekter gjennom å utvikle og distribuere rettigheter,produkter og tjenester med merkevarenNRK. NRK, TV 2 og Telenor eier hver sin tredjedelav Norges Televisjon AS (NTV), som i 2006fikk konsesjon til utbygging og drift av digitaltbakkenett for fjernsyn. NRK eier også 33,33 pst.av Norges Mobil-tv AS, som har en midlertidigkonsesjon for mobil-tv-sendinger i Stor-Oslo framtil sommeren 2011.Økonomisk utviklingNRK (morselskapet) hadde i 2009 en omsetningpå omkring 4,5 mrd. kroner, en økning på 220mill. kroner i forhold til 2008. NRK skal over tidlevere økonomiske resultater i balanse. NRKhadde budsjettert med balanse i 2009, men fikk etunderskudd på 15 mill. kroner, primært som enfølge av økte kostnader knyttet til pensjon. Kringkastingsavgiftenstår for ca 95 pst. av inntektene iNRK. Ved utgangen av 2009 var antall betalere avkringkastingsavgiften 1 890 000, som er det høyesteantall noen gang registrert. Det er ca 10 pst.av husstandene som ikke betaler kringkastingsavgift.NRKs kommersielle aktiviteter ga et samletbidrag til programvirksomheten på ca 100 mill.kroner i 2009.Tabell 6.38 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Rikskringkasting ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 4 568 4 351Driftsresultat -18 -93Resultat etter skatt -28 -132Balanse 2009 2008Sum anleggsmidler 1 802 1 769Omløpsmidler 1 401 1 349Sum eiendeler 3 203 3 117Sum egenkapital 1 131 1 155Sum gjeld og forpliktelser 2 073 1 962Sum egenkapital og gjeld 3 203 3 117Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 35 % 37 %Egenkapitalrentabilitet -2 % -11 %Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste 5 år -6 %Rentabilitet sysselsatt kapital 0 % -5 %Lisensavgiftens andel av totaleinntekter 94,7 % 93,7 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 5,3 0,5

132 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapSamfunnsansvarEtiske retningslinjerFor programvirksomheten i NRK er det utarbeideten egen programhåndbok med etiske regler.Det etiske regelverket består av en programetiskplakat, en plakat for medarbeiderne samt medienesfelles etiske regelverk (Vær varsom-plakaten).Medarbeidere, likestilling og tiltak motdiskrimineringNRKs administrasjon utarbeider likestillingsstatistikksom en del av den årlige personalstatistikkenog følger opp med å spørre om diskrimineringi den årlige medarbeiderundersøkelsen. Iløpet av 2009 ble det etablert to prosjekter medmål om å fremme mangfold og tilrettelegge forulike livsfaser i NRK: Mangfoldsutvalget og Livsfaseutvalget.NRK ble tildelt Mangfoldsprisen 2009 for prosjektetFleRe, som er NRKs stipendiatordning forå styrke den flerkulturelle rekrutteringen av journalister.Nynorsk mediesenter i Førde er videreførtsom et strategisk rekrutteringstiltak.ArbeidsmiljøetI 2009 ble det som tidligere år gjennomført enmedarbeiderundersøkelse for alle medarbeidere,som gir nyttig informasjon om arbeidsmiljøet iNRK. Mer enn 80 pst. av de ansatte i NRK er godttilfredse med jobben sin. Det har vært en reduksjoni sykefraværet. I 2009 har de overordnedemålene innenfor HMS vært rettet mot bruk avMedarbeiderundersøkelsen og medarbeidersamtalersom virkemiddel i samarbeidet mellomledelse og ansatte.Det ytre miljøetNRK slipper ikke ut annen forurensing enn densom er fra fyringsolje, samt det som normalt kommerfra ventilasjon. Spesialavfall oppbevares i forskriftsmessigecontainere. Brukere av spesialavfallhar egne rutiner for dette.NRK har likevel etablert særskilte rutiner forstyring og oppfølging av miljømessige tiltak.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i NRK AS er å sørgefor god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkastinger et sentralt virkemiddel i norsk kultur-og mediepolitikk. Statens engasjement i NRKer basert på at NRK skal ha en viktig samfunnsrolle.Dette gjelder både det offentlige eierskapet,lisensfinansieringen og programkravene. NRKhar et særlig ansvar for å fremme demokratiske,sosiale og kulturelle verdier i samfunnet. Selskapetskal ha effektiv drift.6.4.15 Norsk SamfunnsvitenskapeligDatatjeneste AS (NSD)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 2003Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KunnskapsdepartementetAntall ansatte: 67Selskapets formålSelskapet skal ha som formål å drive dataforvaltningog tjenesteyting overfor forskningssektoren.I samarbeid med nasjonale og internasjonale aktørerskal selskapet drive utviklingsarbeid innenforsitt formål.Generelt om selskapets virksomhetNSD ble etablert i 1971 som et nasjonalt og tverrfagligorgan under Norges allmennvitenskapeligeforskningsråd. 1. januar 2003 ble NSD etablertsom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenesteAS, heleid av Kunnskapsdepartementet. NSDsskal forbedre mulighetene og arbeidsvilkårene fornorsk empirisk forskning.Virksomheten i NSD er organisert medutgangspunkt i NSDs nasjonale ansvar for å ivaretasentrale infrastrukturtjenester for norsk forskning.Det innebærer at NSD har arbeidet på bredbasis for å sikre forskere og studenter tilgang tildata ved å samle inn, bearbeide, arkivere, vedlikeholdeog formidle data.OrganisasjonSelskapet er lokalisert i Bergen.Økonomisk utviklingSelskapet hadde i 2009 et overskudd på 0,5 mill.kroner, mot 2,7 mill. kroner i 2008. Reduksjonen ioverskuddet skyldes i det alt vesentligste laverefinansinntekter. Selskapets samlede egenkapital

2010–2011 Meld. St. 13 133Aktivt eierskapTabell 6.39 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 41,4 39,2Driftsresultat 0,4 0,3Resultat etter skatt 0,5 2,7Balanse 2009 2008Anleggsmidler 2,0 2,4Omløpsmidler 36,3 35,9Sum eiendeler 38,3 38,3Egenkapital 23,5 23,0Sum gjeld og forpliktelser 14,8 15,3Sum egenkapital og gjeld 38,3 38,3Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 61 % 60 %Egenkapitalrentabilitet 2 % 12 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 12 %Rentabilitet sysselsatt kapital 5 % 13 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 20,0 19,9er på 23,5 mill. kroner per 31. 12. 2009, tilsvarendeen egenkapitalandel på 61,3 pst.Hovedbevilgningene kommer fra Norges forskningsråd,departementene, universitets- og høyskolesektorenog EU. Norges forskningsråd finansierte22,5 pst. av virksomheten gjennom singrunnbevilgning og 24 pst. av totalbevilgningeninkludert prosjektstøtte fra Norges forskningsrådi 2009. De tilsvarende tallene for 2008 var hhv. 24pst. og 28 pst. Fordelingen på ulike finansieringskildervar i hhv 2009 og (2008): 24 pst. (28 pst.) fraNorges forskningsråd, 23 pst. (23 pst.) fra departement,29 pst. (27 pst.) fra andre offentlige og privateoppdragsgivere og 24 pst. (22 pst.) fra salgsinntekter.SamfunnsansvarNSD er et av verdens største arkiv for forskningsdataog formidler av data, og skal sikre dataformidlingog tjenesteyting overfor forskningssektoren.Selskapets virksomhet har gitt bedre muligheterog arbeidsvilkår for empirisk forskning.NSD er sterkt involvert internasjonalt for åbygge opp et datagrunnlag for komparative analyser.Gjennom sitt engasjement i internasjonaleorganisasjoner og gjennom forpliktende samarbeidi en rekke prosjekter, bidrar NSD i oppbyggingenav en europeisk og internasjonal infrastrukturfor samfunnsfag, humaniora og helsefagligforskning. Samarbeidet sikrer tilgang til dataog kompetanse for NSDs brukermiljøer i Norge.Veiledning og tjenester knyttet til forskning ogpersonvern står sentralt i NSDs arbeid, og NSD erpersonvernombud for mer enn 140 vitenskapeligeinstitusjoner. Til grunn for denne ordningen liggerbl.a. at Datatilsynet har delegert ansvar etterpersonopplysningsloven og helseregisterloven tilNSD.Utdanningsdirektoratet har gitt NSD i oppdragå være nasjonal arrangør og faglig ansvarlig forskolevalgene i 2007, 2009 og 2011. Kirkerådet hargitt NSD i oppdrag å tilrettelegge menighetensårsstatistikk. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratetdriver NSD en datatjeneste for forskningom fastlegeordningen, og har utviklet et nettbasertstatistikksystem med informasjon om pasientombudenessaksbehandling.Selskapet har etablert etiske retningslinjer.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltningog tjenesteyting overfor forskningssektoren.Selskapet samarbeider med nasjonaleog internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeidi tråd med sitt formål. NSD skal være en nøytralaktør overfor sine samarbeidspartnere. Detstatlige eierskapet bidrar til å sikre at utdanningsogforskningssektorens behov knyttet til dataforvaltningog tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillendemåte. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.16 Norsk Tipping ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1946Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KulturdepartementetAntall ansatte: 360FormålsparagrafSelskapet skal i henhold til spilleregler fastsatt avdepartementet avholde og formidle pengespill ibetryggende former under offentlig kontroll, medsikte på å forebygge negative konsekvenser av

134 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskappengespillene, samtidig som det gjennom rasjonelldrift av selskapet skal legges til rette for atmest mulig av overskuddet fra spillene kan gå tilformål som nevnt i pengespilloven § 10, jf. pengespilloven§ 1 tredje ledd og § 2 annet ledd i vedtekterfor Norsk Tipping AS.Generelt om selskapets virksomhetNorsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Lov ompengespill angir nærmere regler for selskapetsdrift i forhold til styrefunksjoner, forvaltning avselskapets midler og fordeling av selskapets overskudd.Disse bestemmelser er utdypet i egne vedtekterfor selskapet, i instruks for selskapets styreog i retningslinjer for fondsavsetninger. Regler fordet enkelte spill fastsettes av departementet. Selskapetsoverskudd fordeles etter at det er foretattfondsavsetninger. Spilleoverskuddet skal fordelesmed 45,5 pst. til idrettsformål, 36,5 pst. til kulturformålog 18 pst. til samfunnsnyttige og humanitæreorganisasjoner som hadde inntekter fragevinstautomater i 2001, utenom idrettsorganisasjoner.Samtlige spillemidler til idrettsformål ogsamfunnsnyttige og humanitære organisasjonerskal fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformålskal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen.Stortinget vedtok i 2003 at Norsk Tippingskulle få enerett for oppstilling av gevinstautomater.Fra 2007 etablerte derfor selskapet et nytt tilinteraktivt spilltilbud som er tilgjengelig på spillterminalerutplassert i kiosker og andre oppstillingssteder.OrganisasjonNorsk Tipping AS er lokalisert på Hamar. Selskapetutvikler og formidler pengespill i samsvar medforutsetningene i pengespilloven. Selskapet eier itillegg til pengespillvirksomheten datterselskapeneFabelaktiv AS, som driver TV-produksjon,herunder Norsk Tippings TV-trekninger, ogNorsk Tipping Nettnavn AS som registrererdomenenavn som Norsk Tipping har interesse avå kontrollere av markedsmessige grunner.Økonomisk utviklingI 2009 ble driftsinntektene 12,8 mrd. kroner.Resultatet etter skatt var ca. 3 mrd. kroner. Omsetningenfor Norsk Tippings spill har stagnert noede siste årene. Den samlede omsetningen forNorsk Tippings spill er jevnt økende. Både omsetningenog resultatene ventes å øke noe i årenesom kommer.SamfunnsansvarNorsk Tipping AS arbeider systematisk med sittsamfunnsansvar og redegjør for dette i årlige samfunnsrapportersom gis ut i tilknytning til selskapetsårsrapport. Målet for dette arbeidet er atNorsk Tipping skal drive sin virksomhet på enmåte som imøtekommer de krav og forventningersamfunnet har til selskapet. Norsk Tipping avga i2003 sitt første samfunnsregnskap, som det førsteskrittet på veien mot fullverdig samfunnsrapportering.Selskapet har utarbeidet en helhetlig plan ogstrategi for samfunnsansvar, som er en integrertdel av selskapets virksomhet. I års – og samfunnsrapportenfor 2009 omtales grunnprinsippene iselskapets ansvarlighetspolicy.Tabell 6.40 Økonomiske nøkkeltall for Norsk Tipping ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 12 763 10 719Driftsresultat 2 934 3 062Resultat etter skatt 3 024 3 294Balanse 2009 2008Anleggsmidler 741 565Omløpsmidler 4 221 4 797Sum eiendeler 4 962 5 361Egenkapital 398 1044Sum gjeld og forpliktelser 4 564 4 317Sum egenkapital og gjeld 4 962 5 361Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 8 % 19 %Egenkapitalrentabilitet 419 % 234 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 262 %Rentabilitet sysselsatt kapital 421 % 234 %Resultatdisponering (mill. kroner):Helse og rehabilitering 232 240Forebygging av spillproblemer12 12Idrett og kultur 3 425 3 425Avsetning til investeringsfond -877 -502

2010–2011 Meld. St. 13 135Aktivt eierskapMål med statens eierskapMålet med statens eierskap til Norsk Tipping ASer å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot etmoderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessigeproblemer. Innenfor de rammersom er fastlagt av myndighetene skal selskapettilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebyggenegative konsekvenser av pengespillene,og generere overskudd til samfunnsnyttige formål.Regjeringen ønsker at Norsk Tipping skalvære en aktør som bidrar til å utvikle spillmarkedeti en sosialpolitisk forsvarlig retning. Selskapetskal ha effektiv drift.6.4.17 Petoro ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2001Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: 69Selskapets formålPetoro AS skal ivareta de forretningsmessige forholdknyttet til statens direkte økonomiske engasjementi petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkelog virksomhet i tilknytning til dette.Generelt om selskapets virksomhetPetoro er rettighetshaver for statens deltakerandelerpå norsk sokkel.På bakgrunn av rammer og ansvar for Petorosvirksomhet som følger av petroleumsloven kapittel11, relevante stortingsdokumenter, og selskapetsvedtekter, har Olje- og energidepartementet,som ansvarlig eierdepartement, definert følgendehovedoppgaver for selskapet:– Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeleri de interessentskap der staten til enhver tidhar slike– Overvåking av Statoils avsetning av den petroleumsom produseres fra statens direkte deltakerandeler,i tråd med avsetningsinstruksen tilStatoil– Økonomistyring, herunder føring av regnskap,for statens direkte deltakerandelerIvaretakelse av statens deltakerandelerPetoro skal på vegne av staten ivareta på et forretningsmessiggrunnlag SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser,rørledninger og landanlegg derstaten har direkte eierandeler.Selskapet har som mål å være en best muligpartner i de utvinningstillatelsene og interessentskapenestaten har andeler i. Petoro er ikke operatør.Petoro legger vekt på godt samspill med deøvrige aktørene på sokkelen.Overvåking av avsetningen av statens olje og gassPetoro står ikke selv for salg av olje og gass somselskapet forvalter og er således ikke en aktør iolje- og gassmarkedene. Gjennom en egeninstruks er Statoil gitt ansvaret for avsetning avstatens petroleum. Kontantstrømmen fra salg avSDØE-petroleum går direkte fra Statoil og inn istatskassen.Selskapet har ansvar for å overvåke at Statoilsavsetning av den petroleum som produseres frastatens direkte deltakerandeler, er i tråd medavsetningsinstruksen fra staten til Statoil. Petoroskal på denne bakgrunn rapportere til Olje- ogenergidepartementet hvordan Statoil har etterlevdavsetningsinstruksen. Både Statoil og Petorohar et stort og selvstendig ansvar for at statens felleseierskapsstrategi iverksettes etter hensikten.ØkonomistyringPetoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten.Det føres separat regnskap for driften avPetoro i henhold til reglene i regnskaps- og aksjelovgivningen.Det er et klart skille mellom økonomiskeforhold knyttet til SDØE og driften avPetoro.SDØE-andelene forvaltes av selskapet for statensregning og risiko. Stortinget vedtar hvert årbevilgningene til SDØE. Utgifter til og inntekterfra SDØE-andelene kanaliseres over statsbudsjettet.Det føres separat regnskap for SDØE etterkontantprinsippet i henhold til bevilgningsreglementetog økonomireglementet samt etter regnskapsprinsippet.Riksrevisjonen reviderer SDØEregnskapet.Økonomisk utviklingBevilgning til Petoros driftsbudsjett vedtas understatsbudsjettets kap. 1870 Petoro AS. Tilskuddetskal benyttes til administrasjon forbundet medansvaret for å ivareta de forretningsmessige forholdeneknyttet til SDØE. Dette inkluderer utgiftertil egen organisasjon og eksterne tjenester i

136 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.41 Økonomiske nøkkeltall for Petoro ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 204,9 196,0Driftsresultat -2,3 0,2Resultat etter skatt 0,7 5,4Balanse 2009 2008Anleggsmidler 8,9 9,0Omløpsmidler 128,1 107,5Sum eiendeler 137,1 116,5Egenkapital 38,8 38,1Sum gjeld og forpliktelser 98,3 78,5Sum egenkapital og gjeld 137,1 116,5Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 28 % 33 %Egenkapitalrentabilitet 2 % 15 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 19 %Rentabilitet sysselsatt kapital 2 % 18 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 201,6 193,6forbindelse med forretningsføreravtaler og kjøpav ekstern spisskompetanse.SamfunnsansvarPetoro har klare forretningsetiske retningslinjersom beskriver prinsipper som er styrende for selskapetsforretningsdrift og ansattes adferd. Selskapetsverdigrunnlag og etikk er forankret i forretningsetiskeretningslinjer som inkluderer fleretverrgående hensyn, herunder;– krav til etisk adferd i forhold til overholdelse avlover, forskrifter eller retningslinjer– forventninger om at den enkelte bidrar til etinkluderende og godt arbeidsmiljø som ivaretarhelse og sikkerhet– krav om at virksomheten utøves på en bærekraftigmåte som minimaliserer negativ påvirkningav det ytre miljø– ansvar for den enkelte å påse at det ikke oppstårinteressekonflikt mellom egne interesserog forvaltning av statens andeler eller PetoroAS interesser– nulltoleranse for korrupsjon eller andre misligheter– konsekvenser av brudd på retningslinjeneSelskapets ansatte undertegner årlig en bekreftelsepå at retningslinjene er gjennomgått ogakseptert. Forretningsetiske regler inngår også ialle standardavtaler med selskapets leverandører.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Petoro er å sikre enbest mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiskeengasjement i petroleumsvirksomheten pånorsk sokkel. Det er viktig å ha en god og aktivoppfølging av Petoro med sikte på at selskapet nårde målene staten har for selskapet samt sikre atselskapet driver sin aktivitet innenfor de til enhvertid gjeldende rammer.6.4.18 Simula Research Laboratory ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2002Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KunnskapsdepartementetAntall ansatte: 130Selskapets formålSelskapet er et ideelt og allmennyttig foretak. Selskapetskal ha som formål å drive grunnleggendelangsiktig forskning på utvalgte områder innenprogramvare- og kommunikasjonsteknologi, oggjennom dette bidra til nyskapning og innovasjon inæringslivet. Selskapet har ikke erverv til formål,og skal ikke dele ut utbytte til sine eiere.Generelt om selskapets virksomhetSimula et aksjeselskap heleid av Kunnskapsdepartementet.Staten eide tidligere 80 pst. av aksjeneog Norsk regnesentral og Sintef Holding eidehhv.10 pst. hver. Etter kapitalnedsettelse og tilbakebetalingtil de to sistnevnte aksjeeiere i 2010,eier staten nå alle aksjene i Simula.Selskapets formål er å drive grunnleggendelangsiktig forskning på utvalgte områder innenprogramvare- og kommunikasjonsteknologi, oggjennom dette bidra til nyskaping og innovasjon inæringslivet. Selskapet har tre hovedoppgaver;forskning på høyt internasjonalt nivå, utdanning isamarbeid med norske universiteter og nyskapingbasert på selskapets forskning.

2010–2011 Meld. St. 13 137Aktivt eierskapSimula ble vedtatt etablert av Stortinget underbehandling av budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1(1999–2000). Simula-senteret ble etablert som etprosjekt under Universitetet i Oslo i 2001, og blestiftet som aksjeselskap i nye lokaler på Fornebu i2002. Opprettelsen av Simula var et ledd i statenssatsing på IT-Fornebu, hvor staten gikk inn someier i selskapet. Selskapets inngikk i 2010 nyavtale med IT-Fornebu om leie av lokaler frem til2020.Etter beslutning fra departementet har det iregi av Norges forskningsråd vært gjennomførtevaluering av Simula. Evalueringen, som ble lagtfrem i 2010, bekrefter at selskapet leverer imponerendevitenskapelige resultater og har utviklet segtil en inspirerende nyskapning i det norske forskningssystemet.Simula hevder seg også sværtgodt internasjonalt.OrganisasjonSimula er morselskapet i et konsern med deheleide datterselskapene Simula Innovation AS ogKalkulo AS og det deleide datterselskapet SimulaSchool of Research and Innovation AS, Simulaskolen(Simula 56 pst., Statoil 21 pst., Bærum kommune14 pst., Telenor Communication II AS 7 pst.,Norsk regnesentral 1 pst., SINTEF Holding AS 1pst.).Økonomisk utviklingKonsernets samlede driftsinntekter i 2009 var 99,7mill. kroner., mot 93,7 mill. kroner i 2008, og åretsresultat var et underskudd på 5,2 mill. kroner, motet underskudd på 3,1 mill. kroner i 2008. Egenkapitalandelenvar 25 pst. pr. 31.12. 2009.SamfunnsansvarHovedmålet til Simula er å drive grunnleggendeog langsiktig forskning på utvalgte områder innenprogramvare- og kommunikasjonsteknologi, oggjennom dette bidra til nyskaping og innovasjon inæringslivet.Simula har en omfattende vitenskapelig produksjonsom inkluderer publikasjoner i fagtidsskrifter,presentasjoner og bokproduksjon. Gjennomdatterselskapet Simula School of Researchand Innovation AS samarbeider Simula med universiteteneom uteksaminering av mastergrads-Tabell 6.42 Økonomiske nøkkeltall for Simula Research Laboratory ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 99,7 93,7Driftsresultat -3,6 -5,2Resultat etter skatt -5,2 -3,1Balanse 2009 2008Anleggsmidler 5,7 6,6Omløpsmidler 33,7 26,9Sum eiendeler 39,4 33,5Egenkapital 9,8 10,0Sum gjeld og forpliktelser 29,7 23,4Sum egenkapital og gjeld 39,4 33,5Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 25 % 30 %Egenkapitalrentabilitet -62 % -31 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år -1 %Rentabilitet sysselsatt kapital -30 % -32 %Forskningstilskudd fra staten(mill. kroner) 54 54og doktorgradsstudenter, i tillegg til samarbeidmed flere sentrale selskaper i industrien.Forskningsmiljøet ved Simula er internasjonalt,og det er mange ansatte med ulike nasjonaliteterog med bakgrunn i ulike kulturer. Simulahar opprettet en komité for likestilling og enkomité for integrering. Simulas styre har vedtatten ambisiøs handlingsplan med mål om at andelenkvinnelige ansatte i vitenskapelige stillingerskal opp til 25 pst. innen 2015. Simulakonsernethadde i 2009 25 pst. kvinner blant doktorgradsstudentene,men andelen var lavere på postdoktornivåetog blant de fast vitenskapelig ansatte. Integrasjonskomiteenhar undersøkt arbeidsmiljøet til deutenlandske ansatte ved Simula og funnet at degenerelt føler seg godt integrert. Selskapet harogså etablert en kulturkomité for å fremme godbedriftskultur.Simulas styre vedtok i desember 2009 nyeetiske retningslinjer for alle som opptrer på vegneav konsernet.

138 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapMål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Simula ResearchLaboratory AS er å bidra til grunnleggende langsiktigforskning på utvalgte områder innen programvare-og kommunikasjonsteknologi. Statligeierskap i Simula bidrar til å sikre et høyt internasjonaltnivå på forskningen i Norge, samtidig somdet utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statligfinansiering bidrar til oppfyllelse av selskapetsmål. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.19 SIVA SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1968Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Nærings- og handelsdepartementetAntall ansatte: 35Selskapets formålSIVA skal bidra til innovasjon og næringsutviklinggjennom eiendomsvirksomhet og utvikling avsterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøeri alle deler av landet. SIVA har et særligansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.Generelt om selskapets virksomhetSIVA er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatetsom skal bidra til økt innovasjon inæringslivet over hele landet.Innen eiendomsvirksomheten tilbyr SIVA oppføringog utleie av bygg og fysisk infrastruktur fornæringsliv og innovasjonsmiljøer. Virksomhetenskal være risiko- og kapitalavlastende for bedrifter,og bidra til å senke barrierer for etableringder normale markedsmekanismer ikke fungerer.Eiendomsaktiviteten mottar ingen statlige tilskudd,og drives på markedsmessige vilkår.Når det gjelder innovasjonsvirksomheten harSIVA en pådriverrolle gjennom programarbeid,nettverksbygging og medeierskap i innovasjonsselskaper.I tillegg arbeider selskapet med tilretteleggingfor økt samarbeid mellom norsk og russisknæringsliv i nordområdene, og har etablert etinnovasjonssenter med inkubatorvirksomhet iMurmansk. SIVA mottar tilskudd til innovasjonsaktivitetenfra Nærings- og handelsdepartementetog Kommunal- og regionaldepartementet. I tilleggkan selskapet påta seg spesielle oppdrag nasjonaltog internasjonalt innenfor egne kjernekompetanseområder,forutsatt at selskapet har kapasitet ogtilstrekkelig finansiering medfølger.Gjennom SIVA Eiendom Holding AS eier SIVA32,6 pst. av IT Fornebu Holding AS, som eierstore arealer på Fornebu. I dag er om lag 100bedrifter etablert på området, i tillegg til forsknings-og inkubatorvirksomhet. Utviklingen avverdiene i selskapet vurderes som positiv.OrganisasjonSIVA er et statsforetak med hovedsete i Trondheim.Eierens myndighet utøves i foretaksmøtet.Selskapet har egne vedtekter og et styre medansvar i henhold til bestemmelsene i statsforetaksloven.Selskapet er organisert som et konsernmed direkte eierskap i et stort antall selskaper foreiendomsutvikling og innovasjonsmiljøer overhele landet. Konsernet har et morselskap, datterselskaperog tilknyttede selskaper. Eiendomsselskapeneer samlet i datterselskapet SIVA EiendomHolding (SEH) AS, mens eierandelene i innovasjonsselskapeneligger direkte i morselskapetSIVA SF.Økonomisk utviklingSIVA har et krav om at den samlede virksomhetenskal gå i resultatmessig balanse. For eiendomsvirksomhetenble det fra og med 2010 innført etspesifikt avkastningskrav til egenkapitalen, for åsikre en markedsmessig avkastning på den statligeinnskuddskapitalen i selskapet. Utbytte tileier har ikke vært vurdert.Konsernet hadde i 2009 et overskudd etterskatt på 44,6 mill. kroner, mot 26,5 mill. kroneråret før. Dette er det hittil beste resultatet i SIVAshistorie. Selskapet har i 2009 investert i overkantav 100 mill. kroner, hovedsakelig som eiendomsinvesteringergjennom datterselskapet SEHAS. Gjennom tilknyttede selskaper er det investertfor om lag 700 mill. kroner, hovedsakelig iforsknings- og kunnskapsparker.SamfunnsansvarMed bakgrunn i St.meld. nr. 10 (2008– 2009) forventerNærings- og handelsdepartementet atSIVA viderefører sitt arbeid knyttet til bedrifterssamfunnsansvar, både internt i selskapet og overforverdiskapingsmiljøene i eget nettverk. SIVAhar de siste årene tillagt dette arbeidet stor vekt,og for å sikre forankring i organisasjonen har det

2010–2011 Meld. St. 13 139Aktivt eierskapTabell 6.43 Økonomiske nøkkeltall for SIVA SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 308 302Driftsresultat 79 71Resultat etter skatt ogminoriteter 45 27Balanse 2009 2008Anleggsmidler 2 126 2 095Omløpsmidler 502 370Sum eiendeler 2 628 2 465Egenkapital 821 777Sum gjeld og forpliktelser 1 807 1 688Sum egenkapital og gjeld 2 628 2 465Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 31 % 33 %Egenkapitalrentabilitet 6 % 4 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 5 %Rentabilitet sysselsatt kapital 6 % 6 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 110 105vært gjennomført ulike interne prosesser. Måleter at organisasjonen skal ha en felles plattform forå kunne ta stilling til de problemstillinger som kanoppstå i det daglige arbeidet med næringslivet.Selskapets arbeid på dette feltet videreutviklesstadig, og vil, ifølge selskapet, ha et sterkt fokus iårene som kommer.SIVA rapporterer om selskapets arbeid medsamfunnsansvar som en del av årsrapporteringen.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i SIVA er å bidra tilinnovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet.SIVA har et særlig ansvar for å bidra til åfremme veksten i distriktene. Staten skal gjennomå utøve overordnet styring og kontroll i SIVAsørge for at selskapet på en effektiv måte er enpådriver for innovasjon, verdiskaping og nyearbeidsplasser. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.20 Statnett SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1992Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Olje- og energidepartementetAntall ansatte: 793Selskapets formålStatnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet.Foretaket har i henhold til vedtekteneansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell driftog utvikling av det sentrale overføringsnettet forkraft. Statnett SF skal alene eller sammen medandre planlegge og prosjektere, bygge, eie ogdrive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre deoppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivningog konsesjoner. Statnett SF skal for øvrigfølge forretningsmessige prinsipper.Generelt om selskapets virksomhet:Statnett er det systemansvarlige selskapet iNorge, noe som innebærer at foretaket har ansvaretfor at det til en hver tid er balanse mellom produksjonog forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnetteier i dag om lag 90 pst. av det sentrale overføringsnettetfor kraft, samt forbindelsene tilutlandet. Statnett skal sørge for at sentralnettetbygges ut på en samfunnsmessig rasjonell måteetter samfunnsøkonomiske kriterier.I forbindelse med Stortingets behandling avSt. meld. nr. 18 (2003–2004). ble Statnetts ansvarknyttet til tiltak for å håndtere svært anstrengtekraftsituasjoner presisert. Som en oppfølging harStatnett opprettet en ordning med energiopsjoneri forbruk og investert i to reservekraftanlegg.Kabelforbindelsen NorNed mellom Norge ogNederland åpnet 6. mai 2008 og har en kapasitetpå 700 MW. Forbindelsen er en del av sentralnettetog kostnadene knyttet til den dekkes inn gjennomsentralnettstariffen. Inntektene fra forbindelsenreduserer kundenes tariffer. Statnetts tariffinntekterreguleres gjennom NVEs inntektsrammeregulering.I 2008 sluttførte Statnett avtalen med NasdaqOMX om salg av underliggende virksomhet iNord Pool ASA. Salget omfatter kun den finansielledelen av kraftbørsen Nord Pool. Statnett eierfortsatt Nord Pool Spot AS sammen med de treandre nordiske nabolandenes systemoperatører.

140 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapOrganisasjonForetaket er organisert i divisjonene Nettutvikling,Nettutbygging, Nettdrift, Kommersiell utvikling,IKT, og i økonomi- og konsernstab.Divisjon Nettutvikling har som hovedoppgaveå planlegge utviklingen av det norske hovednettetfor transport av elektrisk strøm. Divisjonen vurdererhvilke virkemidler som til enhver tid børbenyttes for å sikre at nettet har riktig kapasitet iforhold til markedets behov. Nettutvikling haransvar for å kjenne kraftsystemets behov for nyetiltak, identifisere egnede løsninger gjennomkraftsystemanalyser, utvikle prosjektene og søkede nødvendige tillatelser.Divisjon Nettutbygging har som hovedoppgaveå prosjektere og gjennomføre Statnettsutbyggingsprosjekter etter at konsesjonssøknader sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE).Divisjon Nettdrift ivaretar eierskapet til alleStatnetts eksisterende anlegg og systemansvaret idet norske kraftsystemet, som innebærer å sikrebalanse mellom produksjon og forbruk i driftsøyeblikket.Divisjon Nettdrift har ansvar for drift, vedlikehold,reinvestering og beredskap for anleggene.Divisjon Kommersiell utvikling håndterermåling, prissetting, fakturering og avtaleforhold isentralnettet, samt deler av regionalnettet. I tillegghar divisjonen ansvaret for balanseavregningen.Divisjonen har et særlig ansvar for å styrkeselskapet kommersielt gjennom å følge opp, gjennomføreog fastlegge strategier for selskapetsulike kommersielle disposisjoner. Divisjonen harogså ansvar for å utvikle markedsløsninger forhandel av ulike kraftmarkedsprodukter, både iNorge, Norden og Europa.IKT-divisjonen har som hovedoppgave å drifteog utvikle Statnetts IKT-systemer og tilhørendeinfrastruktur. Økonomi og konsernstabene skalsikre god styring og effektiv drift.Statnett har følgende datterselskap og tilknyttedevirksomheter: Statnett Transport AS (100pst. eierandel), Statnett Forsikring AS (100 pst.eierandel), Nord Pool Spot AS (30 pst. eierandel)og Statnett SFs Konsernpensjonskasse (100 pst.eierandel).Økonomisk utviklingStatnett er som systemansvarlig nettselskap enmonopolvirksomhet regulert av energimyndighetene.Dette innebærer blant annet at Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE), på samme måtesom for alle andre nettselskap, fastsetter årligmaksimal tillatt inntekt for foretaket. Det fastsettesikke avkastningskrav for Statnett, da reguleringsregimetfor nettselskaper er basert på et normaltavkastningskrav med regler for maksimumog minimum avkastning fastsatt av NVE.Konsernets resultater etter skatt for regnskapsårene2008 og 2009 har vært henholdsvis 1,5mrd. kroner og -480 mill. kroner. Egenkapitalrentabilitetenetter skatt var i disse årene på 25 pst. og-8 pst. Statnetts totalbalanse var på 20,9 mrd. kroneri 2008 og 19,3 mrd.kroner i 2009. Bokførtegenkapital utgjorde av dette henholdsvis 6,6 og5,6 mrd. kroner, tilsvarende en egenkapitalandelpå 31 og 29 pst.Statnetts virksomhet vil i årene fremover blipreget av at foretaket står overfor en periode medbetydelige investeringer. Statnett har identifisertet behov for investeringer på om lag 35 mrd. kroneri perioden 2009–2020. Et slikt investeringsvolumvil ha en vesentlig effekt på Statnetts finansi-Tabell 6.44 Økonomiske nøkkeltall for Statnett SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 2 862 4 256Driftsresultat -403 1 194Resultat etter skatt -480 1 517Balanse 2009 2008Anleggsmidler 17858 19349Omløpsmidler 1 484 1 570Sum eiendeler 19 342 20 919Egenkapital 5 618 6 585Sum gjeld og forpliktelser 13 724 14 334Sum egenkapital og gjeld 19 342 20 919Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 29 % 31 %Egenkapitalrentabilitet -8 % 25 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 8 %Rentabilitet sysselsatt kapital -1 % 14 %Utbytte (mill. kroner) 132 499Utbyttepst. -28 % 1 33 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 55 %1Utbytte tilsvarer 50 pst. av konsernets årsresultat etter skattjustert for mer/mindreinntekt etter skatt.

2010–2011 Meld. St. 13 141Aktivt eierskapelle situasjon. I den forbindelse søkte Statnett omtilførsel av egenkapital i 2009. Regjeringenbehandlet saken i Prp. 1 S (2009 – 2010) i forbindelsemed statsbudsjettet for 2010 og Stortingetbehandlet saken i Innst. 9 S (2009 – 2010). Regjeringenbesluttet at foretaket ikke skal få tilførtegenkapital og Stortinget sluttet seg til denne konklusjonen.Statnett har i dag god kredittrating oggod tilgang til kreditt. Selv om lånekostnadenekan gå noe opp som følge av investeringene, vilforetaket kunne lånefinansiere de planlagte investeringene.Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005 – 2006)ble det etablert en langsiktig utbyttepolitikk forStatnett for regnskapsårene 2005 – 2007 på 50 pst.av konsernets årsresultat etter skatt. I St. prp. nr. 1(2006 – 2007) ble det foreslått, og Stortinget vedtoki behandlingen å forlenge denne utbyttepolitikkenslik at den omfatter regnskapsårene fremtil og med 2010.SamfunnsansvarStatnetts arbeid med samfunnsansvar er en integrertdel av virksomheten. Statnett har vedtattetiske retningslinjer, og opprettet et eget etikkombudsom behandler mulige brudd på disse retningslinjene.Foretakets styre har også vedtattetiske retningslinjer overfor foretakets leverandørersom et bidrag for å forebygge korrupsjon.Statnett har en miljøstrategi som skal sikre atforetaket konsekvent ivaretar miljøhensyn. Måleter at klima og andre miljømessige forhold skalvurderes og hensyntas i vesentlige beslutningersom fattes i Statnett.Statnett har nulltoleranse med hensyn til ulykkerog skade på personell. I tillegg skal skade påeiendom og andre materielle verdier og unødigmiljøbelastning unngås. Alle enheter i Statnettskal følge Statnetts HMS policy med tilhørendeprosedyrer, i samsvar med HMS-lovgivningen ogtilhørende forskrifter. Fire av ni representanter iStatnetts styre er kvinner. Ett av fem medlemmerav konsernledelsen er kvinner. Andelen kvinneligeansatte har vært økende de siste 3 årene ogvar 23 pst. ved utgangen av 2009. Andel kvinner ienergibransjen for øvrig utgjør 18 pst.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i Statnett SF er å bidratil en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utviklingav det sentrale overføringsnettet for kraft.Statnett har ansvar for kritisk infrastruktur og etsystemansvar som er samfunnsviktige oppgaverog som er viktig for samfunnssikkerheten. Statnettskal der det er mulig følge forretningsmessigeprinsipper. Statens eierskap i Statnett bidrartil at foretaket oppfattes som en nøytral aktør imarkedet. Selskapet skal ha effektiv drift.6.4.21 Statskog SFSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1993Statens eierandel: 100 pstEierdepartement: Landbruks- og matdepartementetAntall ansatte: 148Selskapet formålForetakets mål er å forvalte, drive og utvikle statligeskog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser,det som står i forbindelse med dette ogannen naturlig tilgrensende virksomhet. Innenforrammen av dette kan foretaket gjennom deltakelseeller i samarbeid med andre, forvalte ogdrive eiendommer og andre former for tjenesterinnen foretakets virksomhetsområde. Eiendommeneskal drives effektivt med sikte på å oppnå ettilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal driveset aktivt naturvern og tas hensyn til friluftsinteresser.Ressursene skal utnyttes balansert, ogfornybare ressurser skal tas vare på og utviklesvidere.Generelt om selskapets virksomhetStatskog SF forvalter om lag 60 000 km2, noe merenn 1/5 av landarealet i Norge. Storparten avdette er fjell- og utmarksareal. Statskog SF er landetsstørste skogeier og har om lag 6 pst. av detsamlede produktive skogsarealet i landet. Skogutgjør 19 pst. av Statskog SF sitt samlede areal, avdette er 43 pst. regnet som produktiv skog. Halvpartenav grunnen Statskog SF forvalter ligger iTroms og Nordland. I Sør-Norge er en omfattendedel av arealet (om lag 27 000 km2) statsallmenningder lokalbefolkningen har ulike bruksretter(tømmer, ved, beite mv.). I statsallmenningene eransvar og rådighet delt mellom Statskog SF, fjellstyreneog allmenningsstyrene.Statskog SF har sin forretningsmessige virksomhetinnenfor skogbruk, utmarksforvaltning,energi og annen areal- og eiendomsforvaltning.Virksomheten innenfor skogbruk skal sørge for atmuligheter for skogproduksjon på egen eiendomutnyttes som grunnlag for økonomisk verdiska-

142 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapping, bedriftsøkonomisk resultat og høye skogverdier.Statskog SF skal stimulere og legge til rettefor allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annetfriluftsliv. Aktiviteter på dette området omfatterdrift og utvikling av utmarksnæringsproduktenestorviltjakt, småviltjakt, fiske og husværeutleie ogtilrettelegging for friluftslivet generelt. De sisteårene har Statskog SF satset stadig mer på energiområdet,innenfor vann, vind og bioenergi. Innenfordette området skal Statskog SF sikre at foretaketsressurser blir kartlagt og utviklet, herunderat det produseres fornybar og miljøvennlig energiog sikres markedsmessig andel av verdiskapingentil grunneier. Foretaket legger til grunn enlangsiktig forvaltning av energiverdier, og byggerkompetanse gjennom involvering i ulike faser avenergiprosjekter. Øvrig forvaltning og utvikling avforetakets eiendommer tar utgangspunkt i foretaketshovedmål om å bidra til å oppfylle nasjonalemål for bruk og vern av skog- og utmarksområdene,samt øke egen og andres verdiskaping i tilknytningtil eiendommene.Utover den forretningsmessige virksomhetenutfører Statskog SF forvaltningsoppgaver for staten.Disse oppgavene består av offentligrettsligmyndighetsutøvelse, eiendoms- og allmenningstilsyn,forvaltning av jakt- og fiske på statsgrunnm.v. Disse oppgavene utføres i henhold til lov,delegert myndighet og oppdrag fra Landbruks- ogmatdepartementet og Miljøverndepartementet.Oppdraget fra Landbruks- og matdepartementeter regulert i avtale mellom Landbruks- og matdepartementetog Statskog SF om tjenesteyting vedrørendesamfunnsoppgaver.OrganisasjonStatskog SF er organisert i virksomhetsområdeneEiendom, Energi, Skog og Friluftsliv. Foretaketshovedkontor ligger i Namsos. Forvaltningen erdelt inn i seks regioner med egne regionledere forTroms, Salten, Helgeland, Trøndelag og Møre,Østlandet og Sør- og vestlandet. Regionledernehar ansvar for drift og utvikling av eiendommene.Etter kjøpet av Borregaard skoger AS, AS Børresenog Borregaard Vafos AS fra Orkla i 2010 hardisse skiftet navn til Statskog Glomma AS, StatskogBørresen AS og Statskog Vafos AS.Økonomisk utviklingStatskog SF hadde et årsresultat etter skatt i 2009på ca. 27 mill. kroner. Dette gir en avkastning påforetakets bokførte egenkapital på 9,3 pst..Avkastningskravet på 7 pst. etter skatt er innfriddde aller fleste år, men resultatene de siste årene erpreget av store engangsposter på inntekts- ogkostnadssiden. Disse engangspostene er knyttettil erstatninger fra skogvern, kjøp, salg og omdisponeringav eiendom.I 2010 kjøpte Statskog SF selskapene Borregaardskoger AS, AS Børresen og BorregaardVafos AS fra Orkla ASA. Disse selskapene eier etareal på til sammen 1,1 mill. dekar hvorav om lag756 000 dekar produktiv skog. Dette er det størstesalget av produktiv skog i Norge i nyeretid. Oppkjøpet vil muliggjøre salg av spredte skogeiendommerforetaket eier fra før, noe som vileffektivisere skogsdriften og styrke foretaketsøkonomi. Konsentrasjon av foretakets skogeiendommergir grunnlag for effektiv avvirkning avskog og samtidig større fleksibilitet i planleggingog gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjø-Tabell 6.45 Økonomiske nøkkeltall for Statskog SFTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 251 247Driftsresultat 8 39Resultat etter skatt 28 20Balanse 2009 2008Anleggsmidler 175 150Omløpsmidler 236 223Sum eiendeler 411 373Egenkapital 300 282Sum gjeld og forpliktelser 111 91Sum egenkapital og gjeld 411 373Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 73 % 76 %Egenkapitalrentabilitet 10 % 7 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 9 %Rentabilitet sysselsatt kapital 2 % 13 %Utbytte (mill. kroner) 10 13Utbyttepst. 36 % 68 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 42 %Tjenestekjøp fra staten (mill. kroner) 14,7 14,7Andre offentlige tilskudd(mill. kroner) 2,7 1,6

2010–2011 Meld. St. 13 143Aktivt eierskappet utvider foretakets skogressursbase vesentlig,og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum.Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt avLandbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1(2001 – 2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinærtforetaksmøte i løpet av første halvår etterresultatåret. Utbyttet blir satt til 75 pst. av årsresultateti konsernet inntil utbyttet tilsvarer statensinnlånsrente multiplisert med den gjennomsnittligebokførte egenkapitalen til konsernet. I forbindelsemed kjøpet av selskapene fra Orkla ASA bledet i Prop 11S (2010 – 2011) Kapitalforhøyelse ogstatlig lån til Statskog SF varslet en ny gjennomgangav avkastnings- og utbyttekravene til foretaket.SamfunnsansvarSom landets største grunneier av skog- ogutmarkseiendommer tar Statskog ansvar for åsikre en effektiv ressursforvaltning til beste forsamfunnet. Statskog søker også å være en aktivsamarbeidspartner i ulike lokale og regionalenæringsutviklingsaktiviteter på basis av Statskogsforretningsmessige kompetanse som ressurs-og eiendomsutvikler og grunneier. Statskoglegger også tilrette for allmennhetens behov for etbredt jakt-, fiske- og friluftstilbud og for det allmennefriluftslivet. Videre driver Statskog et langsiktigarbeid med verdiskaping i samarbeid medandre innen: Utvikling av fornybar energi (vannvind-og bioenergi), ressursutvikling innenforeiendom og mineraler, skog, sikre viktige naturressurser.Statskog deltar også i relevante FoUprosjekterog vektlegger miljøhensyn i all forvaltning.Mål med statens eierskapFormålet med statens eierskap i Statskog SF er åsikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet,tilrettelegge for allmennhetens behov forjakt-, fiske- og friluftstilbud mv. En stor del av Statskogsarealer statsallmenninger der de bruksberettigedei vedkommende allmenning har omfattenderettigheter regulert gjennom fjelloven,statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven.Gjennom statlig eierskap har staten mulighettil å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningenav skog- og utmarksarealer. Virksomheten skaldrives på bedriftsøkonomisk grunnlag.6.4.22 Uninett ASSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1993Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KunnskapsdepartementetAntall ansatte: 97Selskapets formålUNINETT AS skal utvikle og drive det akademiskeforskningsnettet i Norge, slik at høyereutdanning og forskning tilbys kostnadseffektivekommunikasjonstjenester på linje med det besteav hva som finnes internasjonalt i det akademiskemiljøet. UNINETT AS skal være en pådriver ibruk av fremtidsrettede og åpne standarder forelektronisk infrastruktur i Norge, og stimulere tilutvikling og konkurranse på dette feltet.Generelt om selskapets virksomhetSelskapet har som formål å utvikle et avansertlandsdekkende elektronisk tjenestenett for informasjonsutvekslingmellom enkeltbrukere oggrupper av brukere innen forskning og utdanningi Norge. Dette nettet omtales som forskningsnetteti Norge. Selskapet deler ikke ut utbytte. Eventueltoverskudd benyttes til selskapets formål.Eventuell formue ved oppløsning av selskapetskal tilfalle aksjeeierne. UNINETT AS driver detakademiske forskningsnettet i Norge på oppdragfra Kunnskapsdepartementet. Selskapet leverernettinfrastruktur med produksjonstjenester ogegne testnett med eksperimentelle tjenester.Ved utgangen av 2009 hadde UNINETT AS179 institusjoner tilknyttet forskningsnettet, somer fem færre enn ved forrige årsskifte. Noe reduksjonskyldes fusjonsprosesser i universitets- oghøyskolesektoren, det øvrige er stort sett naturligevariasjoner i antall prosjektbaserte tilknytninger.Tilknyttede institusjoner er norske universiteterog høyskoler, ikke-kommersielle forskningsinstitusjonerog andre forsknings- og utdanningsrelaterteinstitusjoner.UNINETT AS har også enkelte prosjektbasertetilknytninger til kommersielle forskningsmiljøerog offentlige institusjoner. UNINETT ASkjøpte i 2008 12,5 pst. av aksjene i Ishavslink AS,og deltar gjennom dette i utbygging av fiberinfrastrukturi Finnmark. Dette skal gi samme nettfunksjonaliteti hele landet, og legge til rette forforskningsprosjekter i nordområdene og forskningssamarbeidmed Russland. UNINETT ASskal også legge en fiberoptisk kabel for dataover-

144 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapføring mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen, noesom vil lette overføringen av datamengdene somsamles inn i Ny-Ålesund til innsamlingspunkterrundt om i verden.OrganisasjonUNINETT AS er morselskap i Uninettkonsernetog har tre heleide datterselskaper. UNINETT FASAS utvikler og driver felles administrative systemerfor universiteter og høyskoler. UNINETTNorid AS er den nasjonale registreringsenhetenfor .no-domenet. UNINETT Sigma AS administrereranskaffelse og drift av nasjonalt utstyr foravanserte vitenskapelige beregninger.Økonomisk utviklingÅrsregnskapet for 2009 viser et underskudd på14,5 mill. kroner, mot et underskudd på 5 mill.kroner i 2008. Selskapets egenkapital og gjeld per31. desember 2009 var 257 mill. kroner. Egenkapitalandelener på 45,4 pst. Selskapet har lagt opp tilat nettutbygging skal skje delvis basert på selskapetsegenkapital. Slik oppgradering ble startet i2007 og videreført i 2008 og 2009, hvilket medførteat selskapets egenkapital disse årene erredusert. Investeringene antas å medføre en samletlavere belastning for selskapet.Kunnskapsdepartementet ga kroner 22,5 mill.kroner i tilskudd til UNINETT AS i 2010.SamfunnsansvarGjennom arbeidet med forskningsnettet og tilhørendetjenester, kommer UNINETT AS i berøringmed den generelle IKT-utviklingen i samfunnet.Som en ikke-kommersiell aktør blir UNINETT AStil tider invitert til å spille inn sin kompetanse ogerfaring i utvalg og aktiviteter innen IKT-områdetsom myndighetene initierer.UNINETT AS’ virksomhet bygger på ivaretakelseav sektorpolitiske mål og samfunnsansvar.Gjennom Gigacampus-programmet har selskapettatt initiativ til at landets universiteter og høyskolerskal effektivisere energibruken i datarommeneog øke bruken av videokonferanser sombidrag til regjeringens satsning på «grønn IT».Selskapet ønsker å videreføre dette i det nyeeCampus-programmet, som også fokuserer på åforbedre mulighetene til å ta høyere utdanning,uavhengig av livssituasjon og geografisk tilhørighet.UNINETT AS innførte tidlig et såkalt «overgrepsfilter»i nettet for å begrense kriminalitetTabell 6.46 Økonomiske nøkkeltall for UNINETT ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 213,6 207,0Driftsresultat -19,9 -20,0Resultat etter skatt -14,5 -5Balanse 2009 2008Anleggsmidler 67,1 74,0Omløpsmidler 189,9 208,0Sum eiendeler 257,0 282,0Egenkapital 116,7 131,0Sum gjeld og forpliktelser 140,2 151,0Sum egenkapital og gjeld 257,0 282,0Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 45 % 46 %Egenkapitalrentabilitet -12 % -4 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 1 %Rentabilitet sysselsatt kapital -12 % -4 %Tilskudd fra staten v/KD(mill. kroner) 45 49Andre offentlige tilskudd(mill. kroner) 28 13relatert til barnepornografi. Denne tekniske løsningener kopiert av akademiske nett i andre land.Selskapet er opptatt av miljø og energi, ogarbeider aktivt med strømsparing, satsning påvideokonferanser og andre miljøvennlige tiltak.UNINETT AS støtter aktivt opp om likestillingstiltakved aktuelle læresteder, for eksempel ved ådelta i prosjekter for rekruttering av jenter til IKTfagene.Selskapet har vedtatt etiske retningslinjer.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i UNINETT AS er åsikre drift og videreutvikling av et nasjonalt elektronisktjenestenett for informasjonsutvekslingmellom enkeltgrupper og grupper av brukereinnen forskning og utdanning i Norge. Andreinstitusjoner og brukere kan også tilbys UNI-NETT AS sine tjenester dersom alternative tjenesteleverandørerikke finnes og dette er til nytte forselskapets primære målgruppe. Statens eierskap i

2010–2011 Meld. St. 13 145Aktivt eierskapUNINETT AS sikrer ivaretakelse av overordnedehensyn knyttet til samordning og videreutviklingav den totale nasjonale infrastrukturen for avansertforskning og høyere utdanning. Selskapetskal ha effektiv drift.6.4.23 Universitetssenteret på Svalbard AS(UNIS)SelskapsinformasjonStiftelsesår: 2002Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: KunnskapsdepartementetAntall ansatte: 76Selskapets formålSelskapets formål er å gi studietilbud og driveforskning med utgangspunkt i Svalbards geografiskeplassering i et høyarktisk område, og de spesiellefortrinn dette gir gjennom bruk av naturensom laboratorium og arena for observasjoner oginnsamling og analyse av data. Studietilbudet skalvære på universitetsnivå og fremstå som supplementtil den undervisning som gis ved universitetenepå fastlandet, og inngå i et ordinært studieløpsom fører frem til eksamener og grader påbachelor-, master- og doktorgradsnivå. Studietilbudetskal ha en internasjonal profil, og undervisningenskal foregå på engelsk. Selskapet har ikkeerverv til formål. Eventuelt overskudd av driftenskal nyttes til formålet.Generelt om selskapets virksomhetUNIS ble stiftet som aksjeselskap i 2002 og erstattetstiftelsen Universitetsstudiene på Svalbardsom ble opprettet i 1994. UNIS mottar hoveddelenav sin bevilgning over Kunnskapsdepartementetsbudsjett. UNIS tilbyr verdens nordligste universitetsstudier,og har etablert seg som en sentralaktør og del av forskningsplattformen Svalbard.UNIS har vokst betraktelig siden opprettelsen ogspiller en viktig rolle på Svalbard generelt og iLongyearbyen spesielt. UNIS bør fortsette arbeidetmed å oppnå gode resultater innen både forskningog utdanning, og regjeringen ser i utgangspunktetpositivt på senterets ambisjoner om å bliet ledende internasjonalt senter for arktiske studier.I 2009 ble det gitt undervisning i totalt 40emner, hvorav 22 på master- og doktorgradsnivå.353 studenter fra 29 nasjoner fulgte undervisningog 40 masterstudenter arbeidet med sine oppgaver.Dette tilsvarer en aktivitet på 119 studentårsverk.Andelen norske studenter var 35 pst. og omlag 43 pst. av studentene var kvinner.Styret vedtok i november 2009 en ny strategiplan,som bl.a. setter mål om en styrking av relasjonenetil de norske universitetene og en videreutviklingav internasjonalt samarbeid. Sikkerhet,studiekvalitet og miljøvennlig adferd er prioriterteområder. Det er også den videre utviklingen avUNIS som samfunnsaktør i Longyearbyen og påSvalbard for øvrig. UNIS oppnår gode resultaterinnen både forskning og utdanning. UNIS driveransvarlig mht. miljøet og har blitt en betydeligaktør og ressurs i lokalsamfunnet.Økonomisk utviklingÅrsregnskapet for 2009 viser et overskudd på 1,7mill. kroner, mot et underskudd på 3,4 mill. kroneri 2008. Selskapets egenkapital og gjeld per 31.desember 2009 var 74,2 mill. kroner, hvorav kroner46,8 mill. kroner er bokført bygningsmasse.Aksjekapital og annen egenkapital utgjør 9,8mill. kroner. Egenkapitalandelen er på 13,1 pst.Tabell 6.47 Økonomiske nøkkeltall for Universitetssenteret på Svalbard ASTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 97,6 84,8Driftsresultat 2,9 -2,9Resultat etter skatt 1,7 -3,4Balanse 2009 2008Anleggsmidler 46,8 50,5Omløpsmidler 27,4 32,4Sum eiendeler 74,2 82,9Egenkapital 9,8 8,1Sum gjeld og forpliktelser 64,4 74,8Sum egenkapital og gjeld 74,2 82,9Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 13 % 10 %Egenkapitalrentabilitet 19 % -35 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 25 %Rentabilitet sysselsatt kapital 8 % -4 %Tilskudd fra staten (mill. kroner) 83,7 78,7

146 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapKunnskapsdepartementet bevilget i 2009 83,7mill. kroner. I tillegg hadde UNIS inntekter på40,5 mill. kroner i prosjektinntekter til forskningog 12,3 mill. kroner fra salg av konsulenttjenesterog utleie. Regnskapet for 2009 viser at 47 pst. avvarer og tjenester kjøpes lokalt i Longyearbyen.UNIS har tatt grep i 2009 for å få orden på enanstrengt økonomi og er kommet styrket ut avprosessen.SamfunnsansvarUNIS har som mål å være en ressurs for lokalsamfunneti Longyearbyen. Ansatte bor og virker iLongyearbyen og bidrar til utviklingen av bådeinstitusjonen og samfunnet, og engasjerer seg ilokale lag, foreninger og øvrig sosialt og kultureltliv. UNIS er også en ressurs for lokalsamfunnenepå Svalbard for øvrig, herunder Barentsburg.Relasjonen til russiske aktører utvikles gjennomsamarbeid mellom forskere og et økende antallrussiske studenter og ansatte ved UNIS.UNIS skal utøve sin forskning og undervisningmed minst mulig negativ påvirkning på miljøet.Svalbardmiljøloven er et premiss for all virksomhet,og UNIS arbeider kontinuerlig for åbegrense miljøpåvirkningene av virksomheten.For øvrig skal sikkerhet ha prioritet under arbeid ifelt, slik at feltoperasjoner i regi av UNIS skalvære trygge. Selskapets virksomhet faller innunder virkemidler i norsk Svalbardpolitikk, ogbidrar til å styrke aktiviteten i Longyearbyen, utover tradisjonell kulldrift og turisme, jf. ogsåSt.meld. nr. 22 (2008– 2009) Svalbard. UNIS kanogså bidra til at et helårig familiesamfunn kan opprettholdesi Longyearbyen.UNIS spiller en sentral rolle i videreføringenav den norske polarforskningstradisjonen, i utviklingenav Svalbard som forskningsplattform og i årepresentere og sikre norske interesser i Arktis.UNIS skal være en pådriver for samarbeid og forgod utnyttelse av forskningsinfrastrukturen påSvalbard. UNIS har status som bedrift med inkluderendearbeidsmiljø («IA-bedrift»). Styret harvedtatt etiske retningslinjer og retningslinjer forvarsling.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap i UNIS er å medvirketil at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivåog drive forskning med utgangspunkt i Svalbardsplassering i et høyarktisk område. Forskningspolitiskanses Svalbard som en viktig arenafor internasjonalisering av norsk forskning og forsamarbeid med utenlandske forskere, jf. ogsåSt.meld. nr. 22 (2008 – 2009) Svalbard. Selskapetskal ha effektiv drift.6.4.24 AS VinmonopoletSelskapsinformasjonStiftelsesår: 1922Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Helse- og omsorgs-departementetAntall ansatte: 1 824Selskapets formålAS Vinmonopolet er et sentralt alkoholpolitisk virkemiddelsom gjennom sin enerett til detaljsalg avalkoholholdig drikk som inneholder over 4,7volumpst. til forbruker skal bidra til begrensetomsetning av alkoholholdig drikk og dermedbegrenset skadeomfang.Generelt om selskapets virksomhetAS Vinmonopolet ble opprettet 30. november1922. Selskapets virksomhet skal bestå i omsetningav alkoholholdige varer og av alkoholfriefestdrikker i den utstrekning som selskapet fårrett til og på den måte som til enhver tid bestemmes,jf. lov 19. juni 1931 nr. 18 om AktieselskapetVinmonopolet (vinmonopolloven) § 3. Etter lov 2.juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdigdrikk mv. (alkoholloven) § 3–1 har Vinmonopoletenerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk medover 4,7 volumpst. alkohol. Vinmonopolet er etsentralt virkemiddel til oppfyllelse av alkohollovensformål (§ 1–1):«Reguleringen av innførselog omsetning av alkoholholdig drikk etter dennelov har som mål å begrense i størst mulig utstrekningde samfunnsmessige og individuelle skadersom alkoholbruk kan innebære. Som et ledd idette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdigedrikkevarer.» Vinmonopolet forestårmed virkning fra 1. januar 1999 innførsel, engrosomsetningog detaljsalg av alkohol på Svalbardgjennom datterselskapet Nordpolet AS.Det er de alkoholpolitiske hensynene sombegrunner og legitimerer vinmonopolordningen,selv om Vinmonopolet i praksis også skaffer stateninntekter. De alkoholpolitiske rammene setterklare begrensninger for Vinmonopolets forretningsdrift,blant annet ved at Vinmonopolet ikkeskal drive salgsfremmende virksomhet. Ordningenseffektivitet ligger nettopp i at salget av de

2010–2011 Meld. St. 13 147Aktivt eierskapprodukter Vinmonopolet har enerett til, skal værebegrenset. Det statlige eierskapet som innebærerat privatøkonomiske interesser ikke er styrendefor driften er av særlig betydning for at dette formåletkan oppnås. Videre er det en sentral del avselskapets samfunnsoppdrag at det skal sørge forat salget foregår i kontrollerte former, med et særligfokus på sosial kontroll. Det vil si ikke å selgetil mindreårige eller berusede, og forhindre ateldre kjøper alkohol til personer som ikke oppfylleralkohollovens alderskrav. Vinmonopolets virksomheter for en stor del regulert gjennom vinmonopollovenog alkoholloven med forskrifter. Aksjelovensregler gjelder ikke for selskapet, med mindreannet er fastsatt i Vinmonopolloven. I henholdtil EØS-avtalen artikkel 16 må monopolordningentilpasses slik at det ikke forekommer forskjellsbehandlingav statsborgere fra EU-landene ogEFTA-statene når det gjelder vilkårene for forsyningog avsetning. For å sikre at dette kravet overholdes,er det gitt forskrifter om selskapets innkjøpsvirksomhetog etablert en uavhengig nemndfor prøving av innkjøpsbeslutninger, jf. forskrift30. november 1995 nr. 938 om AS Vinmonopoletsinnkjøpsvirksomhet mv. og forskrift 16. januar1996 nr. 24 om nemnd for prøving av AS Vinmonopoletsbeslutninger om innkjøp mv.Helse- og omsorgsdepartementets eierstyringvil i betydelig grad gå ut på å føre tilsyn med at defastsatte normative rammebetingelsene overholdes.Eierstyringen foregår hovedsakelig gjennomdet årlige oppdragsbrevet, og ellers ved skriftliginstruks. Som eier forholder departementet seg tilstyret i Vinmonopolet. Det legges stor vekt på åstyre virksomheten i forhold til viktige sektorpolitiskemål, men også med fokus på krav til effektivitet.På grunn av det alkoholpolitiske målet om åbegrense omsetningen av alkohol er det ikke sattmål for Vinmonopolets økonomiske resultaterutover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift.Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaretbåde for eierstyringen og sektorstyringen av Vinmonopolet.Denne styringsformen bidrar til åsikre legitimitet i forhold til EØS-avtalen og til atde sektorpolitiske formålene med Vinmonopoletlettere oppnås. Etter EØS-retten kan detaljmonopoletopprettholdes fordi det har som formål åbeskytte folkehelsen, og det er derfor av betydningat de sektorpolitiske formålene er førende forall styring av selskapet.Stortinget har ved flere anledninger gitt føringerfor Vinmonopolets virksomhet. I Innst. O. nr.19 (2004–2005) om lov om endringer i alkohollovenmv. er det flere uttalelser som gjelder rammebetingelsenefor Vinmonopolets virksomhet.Flertallet understreket at det er bred politisk tilslutningtil den statlige vinmonopolordningen, ogat ordningen er et viktig element i norsk alkoholpolitikk.OrganisasjonVed utgangen av 2009 hadde selskapet 1 824ansatte, som utgjør 1 168 årsverk. Ved lov 12. mai2006 nr.14 om endringer i vinmonopolloven blemyndigheten til å ansette administrerende direktørendret fra Kongen til styret, jf. Ot. prp. nr. 42(2005–2006), Innst. O. nr. 42 (2005– 2006) ogBeslutning. O. nr. 49 (2005–2006). Vinmonopolethar et styre på ni medlemmer. Selskapet harvidere en bedriftsforsamling på 21 medlemmersom fører tilsyn med styrets og administrerendedirektørs forvaltning av selskapet. Bedriftsforsamlingenhar en kontrollkomité som utfører bedriftsforsamlingensløpende kontrollarbeid. Pr. 31.desember 2009 hadde Vinmonopolet 248 butikkeri hele landet, hvorav 245 selvbetjente.Økonomisk utviklingVinmonopolets omsetning (eks. mva.) i 2009 var11 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var alkoholavgifter.Dette er en omsetningsøkning på 652mill. kroner sammenlignet med 2008. Resultat førinnbetaling av vinmonopolavgift var i 2009 på 117mill. kroner, som er 58 mill. kroner lavere enn i2008. Vinmonopolet betaler ikke ordinære skatter,men vinmonopolavgift. Denne utgjorde i 2009 20,7mill. kroner mot 35,2 mill. kroner i 2008. Vinmonopoletbetaler både utbytte og en andel av overskuddettil staten. Statens andel av overskuddetfastsettes ved eget stortingsvedtak. Statens overskuddsandelutgjør i praksis statens utbytte i ASVinmonopolet, siden det ordinære aksjeutbyttetetter vinmonopolloven § 4 ikke kan overstige 5pst. av aksjekapitalen på 50 000 kroner, det vil si 2500 kroner. For 2009 fastsatte Stortinget at 50 pst.av overskuddet etter vinmonopolavgift skulle tilfallestaten. Dette utgjør 48,3 mill. kroner. Bokførtegenkapital pr. 31. desember 2009 var 584 mill.kroner, tilsvarende en egenkapitalandel på 21,1pst. Nordpolet AS hadde et resultat på 5,0 mill.kroner i 2009 og 6,0 mill. kroner i 2008. Resultateti denne enheten er i sin helhet overført til Svalbard-samfunnetgjennom Longyearbyen lokalstyre.

148 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapTabell 6.48 Økonomiske nøkkeltall for AS VinmonopoletTall i mill. kronerResultatregnskap 2009 2008Driftsinntekter 10 958 10 305(herav alkoholavgift) 6 013 5 695Driftsresultat 79 107Resultat etter skatt 97 140Balanse 2009 2008Anleggsmidler 451 435Omløpsmidler 2 315 2 273Sum eiendeler 2 766 2 708Egenkapital 584 417Sum gjeld og forpliktelser 2 182 2 291Sum egenkapital og gjeld 2 766 2 708Nøkkeltall 2009 2008Egenkapitalandel 21 % 15 %Egenkapitalrentabilitet 19 % 34 %Gjennomsnittlig EKrentabilitet siste 5 år 27 %Rentabilitet sysselsatt kapital 24 % 43 %Utbytte (mill. kroner) 48 70Utbyttepst. 50 % 50 %Snitt utbyttepst. siste 5 år 44 %SamfunnsansvarSamfunnsansvar har lenge vært en del av Vinmonopoletsarbeid. Temaet i årsberetningen for 2009er samfunnsansvar de neste 5 årene. Selskapetinnledet i 2008 et samarbeid med de andre nordiskemonopolene om samfunnsansvar for å tavare på miljøet, bekjempe korrupsjon, styrke menneskerettighetenesstilling og skape anstendigearbeidsvilkår i hele verdikjeden, som også inkludererprodusentene i de ulike vinproduserendeland. Arbeidet er basert på de ti prinsippene i FNsGlobal Compact (innenfor hovedområdene menneskerettigheter,arbeidslivsstandarder, miljø oganti-korrupsjon). Arbeidet skal resultere i fellesnordiske etiske retningslinjer og regelverk, somvil bli en forpliktende del av forretningsavtalenmed samtlige grossister.I 2009 ble Vinmonopolets miljøarbeid satttydelig på dagsorden, gjennom en egen miljøpolicyog miljøstrategi. Seks butikker ble miljøfyrtårnsertifiserti 2009, ytterligere 23 samt kjedekontoretfølger etter i 2010. I tillegg har selskapetfokus på miljø i forbindelse med innkjøp av driftsmidler,samt avfall og utslipp.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap til AS Vinmonopoleter å forvalte ett av de viktigste virkemidlene inorsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengelighetenav alkoholholdige drikkevarer,kontroll med omsetningen og fravær av privatøkonomiskeinteresser bidrar Vinmonopolet til åbegrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebyggesosiale og helsemessige problemer somfølge av alkoholbruk. Selskapet skal ha en mestmulig kostnadseffektiv drift.6.4.25 Regionale helseforetakSelskapsinformasjonStiftelsesår: 2001Statens eierandel: 100 pst.Eierdepartement: Helse- og omsorgs-departementetAntall ansatte: ca. 125 000, tilsvarende ca. 95 000 årsverkSelskapenes formålDe regionale helseforetakene skal gjennom sitt«sørge for»-ansvar sikre spesialisthelsetjenestertil regionens befolkning gjennom å yte gode oglikeverdige spesialisthelsetjenester til alle somtrenger det når de trenger det, uavhengig av alder,kjønn, bosted, personlig økonomi, etnisk bakgrunn,samt å legge til rette for forskning ogundervisning.Generelt om selskapenes virksomhetI forbindelse med den statlige overtagelsen avspesialisthelsetjenesten fra og med 2002, ble detetablert fem regionale helseforetak; Helse ØstRHF, Helse Sør RHF, Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF. I 2007 ble HelseSør RHF og Helse Øst RHF slått sammen til HelseSør-Øst RHF, jf. St.prp. nr. 44 (2006– 2007). HelseSør-Øst RHF ble etablert for å få til bedre samordningog ressursutnyttelse i den sammenslåtteregionen og i hovedstadsområdet spesielt.De regionale helseforetakene skal gjennomsitt «sørge for»-ansvar sikre spesialisthelsetjenes-

2010–2011 Meld. St. 13 149Aktivt eierskapter til regionens befolkning. «Sørge for»-ansvaretivaretas primært gjennom den offentlige helsetjenesten(helseforetakene), men supplert med kjøpav tjenester fra private aktører. De regionale helseforetakeneeier underliggende helseforetakbestående av somatiske og psykiatriske sykehusog annen virksomhet innen spesialisthelsetjenesten.Foretakene er selvstendige rettssubjekter medstyrer både på regionalt og lokalt nivå. Foretaksmodellener tuftet på en kombinasjon av sentraliseringog desentralisering. Relativt vide fullmakterer delegert til helseforetakene samtidig meden overordnet styring på viktige områder, blantannet for å sikre at tjenesten utvikler seg i samsvarmed nasjonale helsepolitiske føringer oginnenfor tilgjengelige ressurser.Formelle ansvarsforhold mv. er regulert gjennomhelseforetaksloven, mens oppgavene virksomheteneskal løse i hovedsak er regulert gjennomandre lover bl.a. spesialisthelsetjenesteloven,pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven.De regionale helseforetakene skal ivareta følgendehovedoppgaver:– pasientbehandling– utdanning av helsepersonell– forskning– opplæring av pasienter og pårørendeDe regionale helseforetakene har et helhetligansvar for drift og investeringer i egen region.Virksomhetene skal drives innenfor de mål, resultatkravog rammer som fastsettes gjennom vedtekter,beslutninger i foretaksmøtet og vilkår knyttettil Stortingets bevilgninger. De regionale helseforetakeneskal samordne virksomheten i underliggendehelseforetaksgruppe for å oppnå hensiktsmessigog rasjonell ressursutnyttelse.Regionale helseforetak skal oppfylle sektorpolitiskemål som fremkommer i nasjonale helsepolitiske,forskningspolitiske og utdanningspolitiskevedtak og planer. Hensynet til brukerne skal leggestil grunn for foretakenes samlede virksomhet.De regionale helseforetakene skal sørge for at detetableres nødvendig samarbeid med og veiledningoverfor kommunene, både administrativt ogmedisinsk, slik at pasientene sikres et helhetlighelse- og sosialtjenestetilbud. Det samme gjelder iforhold til samarbeidspartnere som blant annetdet statlige barne- og familievernet, samt øvrigeaktuelle statlige ansvarsområder.Helseforetakenes overordnede formål er å ytegode og likeverdige spesialisthelsetjenester til allesom trenger det når de trenger det, uavhengig avalder, kjønn, bosted, personlig økonomi, etniskbakgrunn, samt å legge til rette for forskning ogundervisning.Gjennom statsbudsjettet for 2010 bevilges detsamlet 99 mrd. kroner til regionale helseforetak.Staten ivaretar eierskapet dels gjennom eierstyringog dels gjennom de årlige oppdragsdokumentenetil de regionale helseforetakene, der detstilles vilkår til Stortingets bevilgninger i statsbudsjettet.Eierstyringen av de regionale helseforetakeneskjer gjennom oppnevning av styremedlemmer,fastsetting av vedtekter og vedtak i foretaksmøtet,som er de regionale helseforetakenes øversteorgan.Åpenhet rundt prosesser og beslutninger liggertil grunn for arbeidet både i de regionale helseforetakeneog i styrene. Fra og med 2003 harforetakenes styremøter vært åpne. Styrene i helseforetakenebestår av både eieroppnevnte styremedlemmerog ansattevalgte styremedlemmer.Fra 2006 ble det stilt krav om at et flertall av deeieroppnevnte styremedlemmene skal oppnevnesblant foreslåtte folkevalgte. Det er departementetsom oppnevner styremedlemmer i de regionalehelseforetakene, og de regionale helseforetakenesom oppnevner styremedlemmer i sine underliggendehelseforetakene. I 2010 ble det oppnevntnye styremedlemmer både i de regionale helseforetakeneog i de underliggende helseforetakene.Styrene bør samlet sett ha en kompetanse somreflekterer de oppgavene styret har og de utfordringenehelseforetaket står overfor. I departementetsoppnevning ble det lagt særlig vekt påkompetansekrav samt krav til bred representasjon– både geografisk, partipolitisk og aldersmessig.Styrenes samlede kompetanse og brede representasjonskal gjøre styrene i stand til å ta en aktiv ogsentral rolle for å utvikle spesialisthelsetjenesten,og samtidig sikre at dette skjer i tråd med nasjonaleføringer.OrganisasjonSamlet er det om lag 125 000 ansatte i helseforetakene,tilsvarende om lag 95 000 årsverk. Deenkelte helseforetakene er juridiske og økonomiskeselvstendige enheter, og arbeidsgiver forsine ansatte.De enkelte regionale helseforetakHelse Sør-Øst RHFHelse Sør-Øst RHF har ansvar for spesialisthelsetjenestertil befolkningen i Østfold, Akershus,Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold,Telemark, Aust- og Vest-Agder. Helse Sør-Øst

150 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapRHF har hovedkontor på Hamar og har om lag150 medarbeidere. Helse Sør-Øst RHF har følgendeunderliggende virksomheter; Akershusuniversitetssykehus HF, Oslo universitetssykehusHF, Psykiatrien i Vestfold HF, Sunnaas sykehusHF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset InnlandetHF, Sykehuset Telemark HF, Sykehuset ØstfoldHF, Sørlandet sykehus HF, Vestre Viken HF, samtSykehusapotekene HF. Sykehuspartner er enegen virksomhet i Helse Sør-Øst. Foretaksgruppenhar samlet om lag 70 000 medarbeidere.Helse Vest RHFHelse Vest RHF har ansvar for spesialisthelsetjenestertil befolkningen i Rogaland, Hordaland ogSogn og Fjordane. Helse Vest RHF har om lag 50medarbeidere og er lokalisert på Forus i Stavanger.Helse Vest RHF består av Helse StavangerHF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, HelseFørde HF og Apoteka Vest HF. I tillegg eies HelseVest IKT AS av det regionale helseforetaket. Foretaksgruppenhar om lag 25 000 medarbeidere.Helse Midt-Norge RHFHelse Midt-Norge RHF har ansvar for spesialisthelsetjenestertil befolkningen i Møre og Romsdal,Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det regionalehelseforetaket har om lag 60 ansatte og harhovedkontor på Stjørdal. Foretaksgruppen bestårav Helse Nord-Trøndelag HF, St. Olavs HospitalHF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og HelseSunnmøre HF, Rusbehandling Midt- Norge HF ogSykehusapotekene i Midt-Norge HF. Helse Midt-Norge IT (Hemit) og Helsebygg Midt-Norge eravdelinger i Helse Midt-Norge RHF. Foretaksgruppenhar om lag 17 000 medarbeidere.Helse Nord RHFHelse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenestertil befolkningen i Nordland, Troms ogFinnmark samt Svalbard. Hovedkontoret til HelseNord RHF ligger i Bodø og har om lag 50 ansatte.Foretaksgruppen består av Helse Finnmark HF,Universitetssykehuset Nord-Norge HF, NordlandssykehusetHF, Helgelandssykehuset HF ogSykehusapotek Nord HF. Foretaksgruppen harom lag 13 000 medarbeidere.Selskapene Helseforetakenes InnkjøpsserviceAS, Helseforetakenes Nasjonale LuftambulanseANS og Helseforetakenes senter for pasientreiserANS eies i fellesskap av de regionale helseforetakene.InterorganisasjonMange helseforetak er organisatoriske overbygningerfor flere sykehus og andre relaterte virksomheter.Samordning av sykehusene i størreenheter til p.t. 27 helseforetak har vært et viktigorganisatorisk grep, blant annet for å oppnå størregrad av funksjons- og oppgavefordeling innenforulike medisinske fagområder.Generelt er det gjennomført store omstillingeri alle helseregioner og flere foretak har hatt enpositiv utvikling når det gjelder ressursutnyttelse.Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i 2008 en prosessfor å etablere en helhetlig regional strategifor utvikling og omstilling av tjenestetilbudet iregionen. Et resultat av dette arbeidet er etableringav sykehusområder, endringer i foretaksstrukturenog arbeid med omfattende funksjonsfordelingmellom sykehusene i regionen, i trådmed oppdraget som ble gitt ved sammenslåingen i2007.Etter helseforetaksreformen i 2002 har deregionale helseforetakene også fått ansvar fortverrfaglig spesialisert rusbehandling og opptreningsinstitusjoner.Ansvaret for pasientreiser eroverført fra tidligere trygdeetaten og NAV.De regionale helseforetakene etablerte i 2004Norsk Helsenett AS. Statsforetaket Norsk HelsenettSF ble stiftet 1. juli 2009 og den 30. oktober2009 overtok statsforetaket den samlede virksomheteni Norsk Helsenett AS. Se for øvrig omtale avNorsk Helsenett SF under selskaper med sektorpolitiskemål.St. melding nr. 47 (2008– 2009) SamhandlingsreformenRett behandling – på rett sted til rett tid,ble behandlet i Stortinget den 27. april 2010. Samhandlingsreformenhar som siktemål å utvikle enny framtidig kommunerolle og større likeverdmellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.En større del av tjenestene skal leggestil kommunene der det er kostnadseffektivtog til det beste for pasientene. Spesialisthelsetjenestenskal utvikles i enda tydeligere spesialisertretning der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet,og ved en økt desentralisering der dette ermulig. En slik styrket desentralisert spesialisthelsetjenestevil øke muligheten for å gi et helhetligtilbud til pasienter som trenger bistand fra bådeførste- og andrelinje, bidra til å understøtte kommunehelsetjenestensnye rolle og sikre kompetanseutvekslingmellom nivåene i helsetjenesten.Departementets hovedutfordring vil være å innrettesin eierstyring for å ivareta intensjonene isamhandlingsreformen om at den framtidige vek-

2010–2011 Meld. St. 13 151Aktivt eierskapTabell 6.49 Utvikling i korrigert årsresultat RHF 2002 – 2009 (tall i mill. kroner)HelseØstRHFHelseSørRHFHelseSør-ØstRHFHelseVestRHFHelseMidt-NorgeRHFHelseNordRHFSumlandet2002 97 -514 -313 24 -120 -8262003 -29 -697 -524 -461 -262 -1 9732004 58 -779 -531 -498 -175 -1 9252005 42 -498 -182 -572 -165 -1 3752006 1 -15 -307 -405 -711 -433 -1 870Perioden 2002–2006 153 -2 795 -2 642 -1 955 -2 218 -1 154 -7 9692007 2 -1 087 -90 -10 -263 -1 4502008 3 -425 -141 86 -221 -7002009 4 -157 156 214 100 312Akkumulert -4 311 -2 030 -1 928 -1 538 -9 8081For 2006 vises korrigert årsresultat justert for økte pensjonskostnader på til sammen 1 mrd. kroner som ble unntatt fra balansekravet.2For 2007 vises de økonomiske resultatene som avvik i forhold til eiers styringsmål der det samlede ordinære årsresultatet ikkeskulle være større enn -1,4 mrd. kroner. I tillegg er økte pensjonskostnader på til sammen 3,26 mrd. kroner unntatt fra detteresultatkravet.3For 2008 vises de økonomiske resultatene som avvik i forhold til eiers styringsmål der 600 mill. kroner i økte pensjonskostnaderble unntatt fra et opprinnelig krav til økonomisk balanse.4For 2009 vises ordinært regnskapsmessig resultat ettersom eiers styringsmål var et årsresultat i balanse.sten i helsetjenesten primært skal skje kommunehelsetjenesten.Økonomisk utviklingØkonomiske krav formidles gjennom foretaksmøterog følges opp gjennom foretakenes rapporteringtil Helse- og omsorgsdepartementet. De regionalehelseforetakene følger regnskapsloven ogavlegger årsregnskap som fastsettes i foretaksmøtet.Frem til og med 2006 ble det brukt to resultatbegrepfor å måle utviklingen i økonomien i deregionale helseforetakene: regnskapsmessig årsresultat,slik det fremgår av de revisorattesterteregnskapene, og korrigert årsresultat, som er detresultatmålet eier styrer etter. Med korrigert årsresultatmenes regnskapsmessig årsresultat korrigertfor avskrivningskostnader som ikke inngår ibalansekravet, jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004). Korrigertårsresultat vil vise et bedre resultat enn regnskapsmessigårsresultat ettersom det bygger påandre avskrivningsforutsetninger. Slik det fremgårav St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble det fra og med2007 lagt opp til at det regnskapsmessige årsresultatettil foretakene ikke lenger skal korrigeres.Det ble dermed kun ett resultatbegrep for de regionalehelseforetakene; regnskapsmessig årsresultat,som kan leses direkte fra helseforetakenesårsregnskap. I det regnskapsmessige årsresultatetfremkommer fulle avskrivningskostnader knyttettil foretakenes åpningsbalanse.Et sentralt styringskrav på det økonomiskeområdet har vært at de regionale helseforetakeneog tilhørende foretaksgrupper skal gå i økonomiskbalanse.For de regionale helseforetakene samlet settvar det en sterk vekst i underskuddene fra 2002 til2003, mens foretakene i 2004 klarte å stabilisereden negative resultatutviklingen og forbedreresultatet noe. I 2005 ble underskuddet ytterligereredusert, mens det samlede underskuddet igjenøkte i 2006. I 2007 ble underskuddet noe reduserti forhold til 2006. Denne positive trenden ble videreført,og i 2008 ble underskuddet fra året førhalvert, mens tre av fire regionale helseforetak i2009 leverte et positivt resultat slik at det samledeoverskuddet for landet ble på 312 mill. kroner.SamfunnsansvarDe regionale helseforetakenes arbeid med samfunnsansvarhar i særlig grad rettet seg mot å tamiljøansvar og å følge opp arbeidsmiljøet og sykefraværeti helseforetakene, samt forskning ogkompetanseutvikling som er lovfestede hovedoppgaverfor helseforetakene.

152 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapHelse- og omsorgsdepartementet har lagt tilgrunn at helseforetakene, med sitt betydelige forbrukog en bygningsmasse på om lag 4 mill. kvm,må ta et miljøansvar både gjennom anskaffelserog gjennom egen drift. Det er bl.a. stilt krav om atde regionale helseforetakene skal følge opp regjeringensHandlingsplan 2007 – 2010 Miljø- og samfunnsansvari offentlige anskaffelser, herunderetiske krav.Samlet er spesialisthelsetjenesten en av landetsstørste arbeidsplasser. Dette gir de regionalehelseforetakene et spesielt ansvar for tett oppfølgingav sykefravær og tiltak for inkluderendearbeidsliv. Arbeidet med å redusere sykefraværetble videreført i 2010, og det er oppnevnt et utvalgsom skal utrede omfanget av, årsaker til og muligevirkemidler mot utstøting og sykefravær i helse-og omsorgssektoren (Almlid-utvalget). Utvalgetskal ferdigstille sin utredning innen utgangen av2010.Mål med statens eierskapMålet med statens eierskap av de regionale helseforetakeneer å ha et instrument for å oppnå nasjonalehelsepolitiske mål. Eierskapet er et sektorpolitiskvirkemiddel, og foretakene skal drives kostnadseffektivt.En sentral målsetting med det statligeeierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten,og bedre ressursutnyttelse for åivareta og videreutvikle gode helsetjenester tilbefolkningen. Helseforetakene skal ha effektivdrift.

2010–2011 Meld. St. 13 153Aktivt eierskap7 Økonomiske og administrative konsekvenserRegjeringen vil legge til rette for å videreutvikleog ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen.I lys av utviklingstrekkene innenforeierskapsutøvelse og et mer dynamisknæringsliv, vil dette medføre økt ressursbruk ieierskapsforvaltningen samt et tettere samarbeidmellom eiermiljøene. Et ledd i dette vil være åstyrke Nærings- og handelsdepartementets rollesom et kompetanse- og ressursmiljø for den statligeeierskapsutøvelsen. Regjeringen vil kommetilbake til Stortinget dersom en slik styrking vilmedføre behov for økte bevilgninger for den statligeeierskapsutøvelsen.Regjeringen har varslet i stortingsmeldingenat den ønsker å opprettholde det statlige eierskapetpå om lag det samme nivå som i dag, men atdet fremmes en egen proposisjon der det er bedtom fullmakt til deltakelse i egenkapitalforhøyelserog til salg av aksjer. En eventuell statlig deltakelsei kapitalforhøyelser foreslås bevilget i etterkant påkap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96Aksjer. Deltakelse i kapitalforhøyelser vil ikkepåføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning.Salg av aksjer innebærer en endring istatens formuesplassering som bevilges kap. 3950Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg avaksjer.For også å legge grunnlag for nytt statlig eierskap,varsles det i meldingen en satsing på nyesåkornsfond og styrking av Investinor AS. Dettevil bli fremmet i proposisjoner.Statens eierskap utøves i henhold til selskapslovgivningen.Gjennom å bygge på etablerte ogallment aksepterte eierstyringsprinsipper skal statenvære en forutsigbar og tydelig eier. Dette vilkunne bidra positivt i vurderingen av selskapeneog deres markedsverdi.Regjeringens eierskapspolitikk innebærer atde statlige selskapene styres med sikte på godavkastning, god industriell utvikling, effektiv drifteller oppnåelse av sektorpolitiske målsetninger.Innenfor disse rammene legges det til grunn atselskapene ivaretar statens forventninger til samfunnsansvarog statens retningslinjer for lederlønn.Regjeringen mener at forventningene pådisse områdene understøtter målet om langsiktigverdiskapning, god industriell utvikling, effektivdrift eller oppnåelse av sektorpolitiske målsettinger.En ytterligere klargjøring av målet med eierskapeti selskapene er viktig for å bidra til at eierskapetblir forvaltet på en best mulig måte. Selskapenevil også på en enklere måte kunne definerehovedoppgavene og vite hva som krever eiersmedvirkning.Klare mål har også et demokratisk aspekt.Dersom staten er presis i hva som er målet medeierskapet, vil det i ettertid være lettere å vurdereom dette har gitt staten effektiv anvendelse av deninvesterte kapitalen, som alternativt kunne havært brukt til andre samfunnsnyttige oppgaver.Videre er kommunikasjon av klare mål viktig fortilliten til staten som eier i kapitalmarkedene.Gode styrevalg fordrer klare meninger om selskapenesutviklingspotensial, styrets innsats ogen god oversikt over aktuelle styremedlemmer.Dette krever gode prosedyrer knyttet til styreutvelgelseog et godt opplegg for evaluering av styret.Nærings- og handelsdepartementettilrår:Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementetav 1. april 2011 om et aktivt eierskap blir sendtStortinget.

154 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapVedlegg 1Retningslinjer for ansettelsesvilkår for lederei statlige foretak og selskaper(fastsatt av Regjeringen Stoltenberg II 31.3.2011)InnledningskapittelRetningslinjene erstatter Retningslinjer for statligeierskap: Holdning til lederlønn, fastsatt 8. desember2006.Retningslinjene har til hensikt å formidlehvilke forhold staten vil legge vekt på i sin stemmegivningnår lederlønnsfastsettelsen behandlespå selskapets generalforsamling, foretaksmøteel.l. De reflekterer også statens holdning til dissespørsmålene i selskaper der lederlønnsfastsettelseikke er egen sak på generalforsamlingen.Retningslinjene gjelder for statsforetak, regionalehelseforetak, særlovselskaper, statsaksjeselskaper,samt allmennaksjeselskaper og aksjeselskaperhvor staten har en direkte eierandel. Selskaperhvor staten har indirekte eierskap ellerporteføljeinvesteringer, gjennom for eksempelArgentum Fondsinvesteringer AS og Statens Pensjonsfond,omfattes ikke av retningslinjene.Retningslinjene gjelder ledende ansatte, jf.definisjoner nedenfor. Eierdepartementene villegge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp vedhåndhevelsen av retningslinjene.Retningslinjene endrer ikke styrets ansvareller rollefordelingen mellom generalforsamlingog styre.Der hvor næringsspesifikt regelverk stillerstrengere eller mer detaljerte krav til selskapene,har slikt regelverk forrang i forhold til disse retningslinjene.Med virkning fra 1. april 2011 er fastsatt følgendeveiledende retningslinjer:Definisjoner– Ledende ansatte omfatter daglig leder og andreledende ansatte, jf. Ot.prp. nr. 55 (2005–2006),som viser til regnskapsloven og allmennaksjelovensregler om «ledende ansatte».– Med godtgjørelsesordning menes i disse retningslinjeneen lønnspakke bestående av etteller flere av følgende elementer: Fast lønn,variabel lønn (bonus, aksjeprogram, opsjonerog tilsvarende) og andre goder (pensjonsytelser,etterlønnsordninger, frynsegoder og tilsvarende).– Med opsjoner som avlønningsform menes herrett til å kjøpe aksjer til på forhånd avtalt pris.Retningslinjene sidestiller opsjonsavtaler hvoreventuell gevinst utbetales direkte uten foregåendefysiske transaksjoner (syntetiske opsjoner)med alminnelige opsjoner, jf. regnskapslovenskrav til rapportering.– Med aksjeprogram menes ordninger meddirekte aksjeeierskap uten foregående opsjon.Dette kan innebære at den ansatte får aksjensom betaling, rabatt ved aksjekjøp eller bonusutbetalingmed betingelse om å kjøpe aksjer.Retningslinjene omfatter ikke aksjespareprogramfor alle ansatte.– Sluttvederlag omfatter her kompensasjoner i tilknytningtil fratredelse og kan inneholde etterlønn,arbeidsfrie perioder, andre finansielleytelser og naturalytelser.Hovedprinsipper for fastsettelse avgodtgjørelsesordninger– Lederlønningene i selskaper med helt eller delvisstatlig eierskap skal være konkurransedyktige,men ikke lønnsledende sammenlignetmed tilsvarende selskaper. Selskapene skalbidra til moderasjon i lederlønningene.– Hovedelementet i en godtgjørelsesordning børvære den faste grunnlønnen.– Ordningene må utformes slik at det ikke oppstårurimelig godtgjørelse på grunn aveksterne forhold som ledelsen ikke kanpåvirke.

2010–2011 Meld. St. 13 155Aktivt eierskap– De enkelte elementer i en lønnspakke må vurderessamlet, med fast lønn, eventuell variabellønn og andre goder som pensjoner og sluttvederlagsom en helhet. Styret skal ha en oversiktover den samlede verdi av den enkelte ledersavtalte godtgjørelse, og redegjøre for dette på enlett tilgjengelig måte i selskapets regnskaper.– Det er hele styrets ansvar å fastsette retningslinjerfor godtgjørelse til ledende ansatte. Dagligleders godtgjørelse fastsettes av styret.– I børsnoterte selskaper og selskaper som ikkedefineres som små foretak 1 , bør styret etablereet eget godtgjørelsesutvalg, som forberederstyrets behandling av lederlønnssaker.– Styret må påse at lederlønnsordningene ikkegir uheldige virkninger for bedriften eller svekkerselskapets omdømme.– Godtgjørelse for styrearbeid skal ikke væreprestasjonsbasert eller variabel.– Personer i ledelsen skal ikke ha særskilt godtgjørelsefor styreverv i andre selskaper isamme konsern.– Avtaler inngått før ikrafttreden av disse retningslinjenekan opprettholdes.Opsjoner– Opsjoner og andre opsjonslignende ordningerskal ikke benyttes i selskaper der staten hareierandel.Aksjeprogrammer– Aksjeprogrammer kan benyttes dersom de ersærlig egnet til å nå langsiktige mål for selskapetsutvikling, og der de bransjemessige forholdligger til rette for bruk av slike ordninger.Aksjebasert avlønning må utformes slik at denbidrar til langsiktig innsats for selskapet og børinnebære bindingstid på aksjene på minst tre år.Variabel lønnEventuell variabel lønn skal bygge på følgendeprinsipper:– Det må være klare sammenhenger mellom demål som ligger til grunn for den variable lønnen,og virksomhetens mål.– Variabel lønn må være basert på objektive, definerbareog målbare kriterier.– Kriteriene skal være basert på forhold lederenkan påvirke.1Lov 17. juli 1996 nr 56 om årsregnskap(regnskapsloven).– Flere relevante målekriterier bør legges tilgrunn.– En ordning med variabel lønn må være transparentog klart forståelig. Ved redegjørelse forordningen er det vesentlig å få belyst den forventedeog den maksimale utbetalingen forhver enkelt deltaker i programmet.– Ordningen skal være tidsbegrenset.– Samlet variabel lønn det enkelte år bør ikkeoverstige seks måneders fastlønn, med mindresærskilte hensyn tilsier det.Pensjonsytelser– Pensjonsvilkår skal være på linje med andreansattes vilkår i selskapet.– Pensjonsytelser basert på et pensjonsgrunnlagover 12 G skal, for den delen som går ut over12 G, organiseres som innskuddspensjon, medinnskuddet begrenset til maksimalt 30 pst. avfastlønn ut over 12 G. Innbetaling av innskuddspensjonskjer til en separat juridiskenhet atskilt fra foretaket med bindende virkning.– Der virksomheten er helt eller delvis finansiertover statsbudsjettet, bør samlet pensjonsgrunnlagikke overstige 12 G, med mindrekonkurransemessige hensyn tilsier det.– Ved avtale om pensjon skal det tas utgangspunkti opptjeningstid som gjelder for tilsvarendeandre ansatte i virksomheten.– Det skal tas hensyn til pensjon som er opptjentfra andre stillinger.– Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66pst. av lønn.– Ut over en eventuell ytelsesordning begrensettil et pensjonsgrunnlag på 12 G, skal det forvirksomheter ikke lenger påløpe noen utbetalingerav pensjonsytelser når lederen ikke lengerer ansatt i virksomheten.– Styret må ha oversikt over de totale kostnadeneav pensjonsavtalen før den inngås.Sluttvederlag– I forhåndsavtale hvor toppleder fraskriver segbestemmelsene om oppsigelsesvern i arbeidsmiljølovenkan det avtales sluttvederlag. Sluttvederlagbør ikke benyttes ved frivillig avgang.– Samlet godtgjørelse for sluttvederlag sominkluderer godtgjørelse for oppsigelsestid ogsluttvederlag bør ikke overstige 12 månedslønner.– Ved ansettelse i ny stilling eller ved inntekt franæringsvirksomhet som vedkommende er

156 Meld. St. 13 2010–2011Aktivt eierskapaktiv eier av, bør sluttvederlaget reduseresmed et forholdsmessig beløp beregnet pågrunnlag av den nye årsinntekten. Reduksjonkan først skje etter at vanlig oppsigelsestid forstillingen er ute.– Sluttvederlag kan holdes tilbake hvis vilkårenefor avskjed foreligger, eller hvis det i periodenhvor det ytes sluttvederlag, oppdages uregelmessighetereller forsømmelser som kan ledetil erstatningsansvar eller at vedkommende blirtiltalt for lovbrudd.

Offentlige institusjoner kan bestille flereeksemplarer fra:Departementenes servicesenterInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noTelefon: 22 24 20 00Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengelig påwww.regjeringen.noForsidefoto: Statkraft (ø.v.), Hydro (ø.h.),Telenor (n.v.), Aker Solutions (n.h.)Trykk: 07 Aurskog AS 04/2011MILJØMERKET241Trykksak379