Språknytt - Språkrådet

Aktueltmange dialektar. Formene dokker– dokker – dokkar vart tekne inn inorma fordi mange ikkje skilmellom dei forskjellige formene avpronomenet som i de – dykk – dykkar.Kort å-lyd skriv vi oftast med o,jamfør (ei) dokke, sokk, vott, flott.Spørsmål: Hvorfor sier vi paddeflat?Padden er ikke flat, den er faktiskganske ru.Svar: I Bokmålsordboka er paddeflatforklart med ’helt flat’, i Nynorskordbokastår i tillegg «krypande,audmjuk». Paddene er jo ikkesærlig høye dyr (lavere enn de flesteandre dyr av noenlunde sammestørrelse), og de holder seg ned motbakken når de går og nærmestkreker seg fram. De hopper ikke,slik som froskene gjør. Det ligger ensammenligning i ordet, flat som eipadde. Ordet padde blir brukt bådeom dyret og ellers i nedsettendebetydning om uheldige språkligeuttrykk, om biler av visse typer o.a.(nevnt i Norsk slangordbok av ToneTryti).Ordet er først og fremst brukt iuttrykket ligge paddeflat. Det blirsærlig brukt i overført betydning nårnoen angrer noe de har gjort, ellerprøver å være ekstra ydmyke. Detvar nærmest et slanguttrykk, iallfallda det ble tatt i bruk. Uttrykket bleregistrert i 1957 i Nyord i norsk1945–1975.en sjel. Mange uttaler ordet medlang e, /sjeelsettende/. Jeg ville hauttalt det med dobbel l, /skjellsettende/.Har dette noe med et skilleå gjøre? (Blå)skjell er vel neppe endel av opprinnelsen. Jeg oppfatterdet slik at en skjellsettendeopplevelse er en opplevelse somhar satt et skille i livet, har åpnetens øyne for noe annet, et slagsvendepunkt.Svar: Den siste skrivemåten din,skjellsettende, er riktig. I Bokmålsordbokastår det at det første leddeter ordet skjell ’(grense)linje, skille’,som også er brukt i uttrykket gjørerett og skjell for seg. Det sammeordet har vi ellers i forskjell. Inynorsk er skrivemåten skilsetjande.Spørsmål: Hvor kommer ordetfortau fra, og hva betyr det egentlig?Svar: Vi har antakelig fortau fradansk fortov, der det først betydde’åpen plass midt i en landsby’ ogseinere ’jordstrimmel mellom ethus og nabohuset eller mellom ethus og gata’. Opprinnelsen til leddet-tau er det norrøne tá, som betyr’tråkk, opptråkket plas’.Spørsmål: Heter det sjelsettende,skillsettende eller skjellsettende?Når noen bruker dette ordet, høresdet ofte ut som om det snakkes om4SPRÅKNYTT 3/2012

NYORDAktueltNår eit ord er ført opp i denne spalta, tyder det berre at vi har registrert atdet er i bruk. Det tyder ikkje at Språkrådet går god for ordet. Dersom vi rårtil eller rår frå å bruke eit ord, vil vi nemne det uttrykkjeleg.dugnadshugnad Dugnadshugnad. Seksdagar. Seks dugnadar. […] Det begyntemed ein provokasjon, ei hypotese frå einforedragshaldar om at dugnadsåndener synkande. Vi har vore i nabolaget, påleikeplassen, på kyrkjegarden og iidrettsparken. Overalt har vi møttmange blide og ivrige midtdøler medhugnad for dugnad. Konklusjon: Avblåsgravferda. Avbestill bårekransen. Ryktaom dugnadens død er sterkt overdrivne.Dølen 3.5.2012flyføning Badeturister skadet etterflyføning. Sto rett bak jetmotorene daflyet skulle forlate Karibia. Maho Beacher verdensberømt for å ligge tett opp tilPrincess Juliana-flyplassen på denfransk-nederlandske ferieøya SaintMartin i Det karibiske hav. Bare etgjerde skiller de to helt forskjelligeplassene. Til tross for at flyplassen harsatt opp et skilt som advarer mot atvinden fra motorene kan være så sterkat den kan føre til skade og mulig dødved starten av rullebane 10, er strandaen populær plass for såkalte fly-tittere.Dagbladet.no 9.4.2012regnbuetog Blant de titusenvis somgikk i regnbuetoget i Oslo torsdag, varOle Kristian Hauan og hans lille sønn påni måneder. – Vemund ble født 13. juli ifjor. Det var en kombinasjon av enenorm glede og en enorm sorg tett påhverandre. Vi gikk i rosetoget med ham25. juli da han var knapt to ukergammel. Nå har jeg pappapermisjon oganledning til å være med. Det er rett ogslett for å vinne over det onde og for åvise sympati og solidaritet.NTB 26.4.2012serveringspedagoger Vibeke Glaser,førsteamanuensis ved Dronning MaudsMinne, mener mange foreldre slitermed ettergivenhet i oppdragelsen. Huntror dette har sammenheng med at deter flere foreldre som sjonglerer mellomkarriere og familieliv, og som lett fårdårlig samvittighet for at de ikke er noktil stede for barnet. – Mange foreldre erblitt «serveringspedagoger» og larbarnet få bestemme både hva som skalhandles inn på butikken og ukensmiddagsmeny, sier Glaser.Adresseavisen 5.5.2012sluse-tv Forslaga har hagla inn for åfinne oppfølgjaren til tv-suksessen frå ifjor, «Hurtigruten minutt for minutt».Valet fall på Telemarkskanalen. – Det erei reise i eit magisk landskap, frå fjordtil fjell. Frå tronge passasjar, gjennomsluser og over opne innsjøar blir det einvariert tur med mykje historie i seg,seier programsjef i NRK Hordaland,Rune Møklebust. […] – Telemark ersamtidig eit Noreg i miniatyr. Dette blirgodt sluse-tv.Nynorsk Pressekontor 19.4.2012verkåpner Andsnes har arbeidetlangsomt, og gjør helst det sammerepertoaret over tid. Hans førsteinnspillinger var av musikk som haddevært med ham lenge. Når han i 2011 bleprisbelønnet for sin versjon av Rachmaninovs3. og 4. klaverkonsert, vartilnærmingen på et vis den samme. Meden dynamisk tilnærming til stykket hanhar tolket inngående, finner Andsnesnye innganger. Han blir en verkåpnerfor sitt publikum.Aftenposten 2.4.2012SPRÅKNYTT 3/20125

AktueltDUDEN– was bedeutet das *TEKST OG FOTO: ERLEND LØNNUMKvar femte EU-borgar har tysk som morsmål, og Tyskland er ein viktighandelspartnar for Noreg. Likevel studerer stadig færre nordmenn tysk.Christian Janss ved Universitetet i Oslo er like fullt optimist på vegner avtyskfaget: – Behovet for solid tyskkompetanse i næringslivet og samfunnetelles går hand i hand, og det er eit lykketreff.Det ser altså ikkje heilt mørkt ut for tysken,skal vi tru ein av dei få tysklitterataneved universitetet i hovudstaden.– Vi tilfredsstiller mange behov ved åundervise i tysk på skolen og universitetet.Eg merkar med glede aukande inter­6SPRÅKNYTT 3/2012

AktueltVerdas første vinnarav Nysgjerrigpersspråkpris er …NINA TEIGLANDI år har fleire enn 100 skoleklasser konkurrert om kven som har forskabest i Årets Nysgjerrigper, som er ein årleg konkurranse Noregsforskingsråd utlyser for elevar i barneskulen. I konkurransen blir barnakjende med bruk av vitskapelege metodar når dei arbeider som forskarar.Nytt i 2012 var at ein kunne vinne Nysgjerrigpersspråkpris, ein spesialprissom blir delt ut av Språkrådet. Dei allerskarpaste språkforskarane i 2012 varelevane på 1.–7. årssteg ved Skåbu oppveksti Nord-Fron kommune. Skåbuelevanefekk den nye spesialprisen forprosjektet «Kåffår ha Skåbu-dialektaforandra sê?». Juryen roser dei for einryddig rapport der problemstillinga oghypotesane heng godt saman.Begge bileta: Svein Arne OrvikDirektøren i Språkrådetheldt tale ogdelte ut premiar tilstolte vinnarar.10SPRÅKNYTT 3/2012

AktueltÅrsaker til dialektendringElevane hadde observert at færre barnog unge enn før snakkar tradisjonelldialekt i Skåbu, og ville undersøkjedette. Dei testa i kor stor grad folk iulike aldersgrupper bruker daglegdagsedialektord, og fann ut at jo yngre folk iSkåbu er, desto mindre tradisjonell dialektbruker dei. Elevane hadde ulikehypotesar om kvifor det er slik, og deifann blant anna ut at tilflytting og påverknadfrå radio og tv kan vere nokoav grunnen.Juryen seier at prosjektet er eit godtgjennomført talemålsprosjekt: «Deiunge forskarane […] har teke for segulike hypotesar om kvifor talemålet ibygda er i endring. Elevane har gått systematisktil verks for å teste ut hypotesane,og dei har funne ut at det er fleireårsaker til at dialekten i bygda har endraseg. Prosjektet viser tydeleg at årsakenetil talemålsendringar er samansette.»Premiar og feiringI juni var det høgtideleg premieoverrekkingi Skåbu med ordførar, rektor ogspråkdirektør til stades. Elevane fekkein kjempesjekk på 5000 kroner forforsk inga si, og kvar og ein fekk diplom.I tillegg fekk dei Nysgjerrigper-bøker,T-skjorter, jakkemerke og berenett. Etterpåvar det fest med bollar og brus,både for stolte elevar og lærarar.Vi oppmodar alle lærarar om å blimed og kjempe om prisen neste år. Lesmeir på nettstaden vår.Språkrådet gratulerer dei førstevinnarane av Nysgjerrigpers språkprisog ser fram til eit nytt skuleår fullt avspråkforsking!..................................Nina Teigland er rådgjevar i Språkrådet.Elevane fekk einkjempesjekk i premie!SPRÅKNYTT 3/2012 11

Aktueltsmått KORTKom på Språkdagen 2012!Vigdís Finnbogadóttir held hovudinnleiingom språkleg og kulturelt mangfaldmed særleg blikk på norsk språk underSpråkdagen 2012. Språkrådet arrangererSpråkdagen i Konserthuset i Oslo13. november.Språkdagen ser på tospråkssituasjoneni Noreg, først i eit internasjonaltperspektiv, og så gjennom ei undersøkingom korleis ein slik språksituasjonverkar på språkinnlæringa. Det blir ògei innleiing om danning i norskfaget ognorsk språk i bruk.Språkrådet har i 2012 undersøktkorleis det blir arbeidd med språket istaten: Kven gjer kva og korleis, og kvahaldningar har leiarar og tilsette i statentil arbeidet med språk? Resultatafrå undersøkinga blir presenterte påSpråkdagen. Det blir også debatt omsidemålet.I 2012 feirar vi to jubileum: Det er 200år sidan eventyrsamlaren P.C. Asbjørnsenog språkforskaren Knud Knudsenblei fødde. Språkdagen vil markere deibegge med ulike innslag av EdvardHoem og Arne Torp.Dagen blir avslutta med utdeling avSpråkprisen 2012. Sjå nettsidene tilSpråkrådet for program og påmelding.Foto: Vigdís Finnbogadóttir-instituttet«Viss morsmålet ditt forsvinn,vil barnebarna og oldebarnadine gløyme deg, fordi dei ikkjelenger kan lese det du har skrive.Det er eit argument som ingengreier å stå imot.»Vigdís FinnbogadóttirEn mer forståelig grunnlovSpråkrådet har i sommer vært med i denarbeidsgruppa som skal lage språkligoppdaterte versjoner av Grunnloven påbokmål og nynorsk. Stortingets presidentskaphar oppnevnt gruppa, somhar skrevet utkast til og rapport om denye grunnlovstekstene. Arbeidet blirnærmere omtalt i neste nummer avSpråknytt.12 SPRÅKNYTT 3/2012

KORT småttAktueltBli kjend med den nye rettskrivingaNynorsk fekk ny rettskriving 1. augusti år. Slik kan du setje deg inn i kva somno er rett nynorsk:• Nytt nettkurs i nynorsk: På nettstadentil Språkrådet ligg eit nytt kurs inynorsk, i tillegg til to øvingsrom, eittfor skuleelevar og eitt for offentlegtilsette. Også andre vil ha nytte avkurset og øvingane.• Kurs i ny rettskriving: Språkrådetheld kurs i den nye rettskrivinga, bådefor grupper av lærarar og offentlegtilsette og for andre interesserte.• Oppdatert ordbok: Nettutgåva av Nynorskordbokahar no oppdatert rettskrivingi oppslagsord og bøyingar,og innhaldet er presentert betre ennfør. Du kan søkje i ordboka frå nettstadenvår.• Innføringsbrosjyre: Brosjyren Ny nynorskrettskrivingfrå 2012 forklararhovuddraga i den nye rettskrivingamed mange eksempel. Dukan laste ned brosjyren frånettstaden vår.På www.sprakradet.no finndu meir informasjon ominnhaldet i rettskrivingsreforma.Sjå òg artikkelen«Nynorsknorma – slik blirho» i Språknytt 3/2011.Ny nynorskrettskrivingfrå 2012Ny språkpolitisk statusrapportSkepsisen til reklame på engelsk aukar,men generelt er norsk språk framleisunder sterkt press frå engelsk. Nynorskstyrkjer stillinga si i tv-tilbodet frå NRKtil barn og unge og i Wikipedia, men vertsvekt på andre viktige bruksområde. Detkjem fram i rapporten Språkstatus 2012,som Språkrådet la fram i juni.Det språkpolitiske ansvaret til Språkrådetgjeld no òg teiknspråk, og i år harSpråkstatus for første gong brei omtaleav situasjonen for norsk teiknspråk.Språkstatus 2012 viser mellom annaat det ofte er personar med mangelfullkompetanse om teiknspråk som vurdererom barn skal få rett til opplæring iog på teiknspråk. Det kjem òg fram atdet trengst betre ordbøker for romaniog kvensk.Kvart fjerde år skal Kulturdepartementetleggja fram for Stortinget eimelding om språk, som skal byggja pådei årlege statusrapportane frå Språkrådet.SPRÅKNYTT 3/201213

AktueltHvis!lars brinkI det ellers så udmærkede Språknytt 1/2012 indsneg der sig en lille fejl påside 4, idet der dér stod, at ordet hvis aldrig har haft nogen h-udtale idansk. Her kommer historien.I 1400-tallet lånte dansk det middelnedertyskewes (i dansk altid stavet medh-), der var genitiv af det spørgendepronomen wat ’hvad’. Det var etymologiskidentisk med oldnordisk hwess, derstadig findes i dansk i formen hvis:«Hvis er den bil?» Det nedertyske wesog ekkoet heraf i dansk: hves/hvis, kunnebruges som en slags artens genitiv ogbetød da ’hvad’: «De må ikke sælgemere, end hvis i deres boder søges.»«Eftersom hvis aldrig er skrevet uden h i dansk, er deringen tvivl om, at det reelt var et betydningslån.»Betydningen ’hvad’ bliver gammeldagsi løbet af 1700-tallet, men ordetdør ikke, for allerede i 1400-tallet havdedet fået sin nye, blivende, særdanskebetydning: ’hvis, dersom’ (konj.). (Ældstebelæg: 1445).Det gik til på den måde, at hvis ’hvad’i nuancen ’hvad som helst’ blev opfattet(misforstået), som om det betød ’dersom’:«Du må drikke hvis du behøver.»/ «Du skal adlyde ham i alt hvis hanpåbyder dig.»BetydningslånDet h, ordet i dansk altid har været forsynetmed, blev udtalt. Det ved vi fra déklassiske jyske dialekter, der generelthar bevaret h- foran v-lyd (i hvede, hvidosv.), nemlig overalt nord for linjenKolding–Esbjerg. Her siges [hwes, hwis].Hvorfor dog indsætte et h-? Fordi ordet,inden det fik betydningen ’dersom’, jo varet spørgeord, og alle spørgeord i danskbegynder med hv. Men i virkelighedener h slet ikke «indsat». Eftersom ordetaldrig i dansk er skrevet uden h, er deringen tvivl om, at det reelt var et betydningslån.De kredse, der indlånte det,var så fortrolige med nedertysk, at deindså, at ordet slet og ret var «identisk»med arveordet hwess (pron.) (nty. watwes~ dansk hvad-hves). De gav så arveordeten ny betydning efter nedertyskforbillede, nemlig ’hvad’.I netop dette tilfælde lå der næppesnobberi bag; der er snarere tale om, atlåntagerne ikke evnede at holde de tosprog adskilt på dette punkt...................................Lars Brink er tidligere professor idansk språk og litteratur ved IslandsUniversitet i Reykjavik.14SPRÅKNYTT 3/2012

MED ANDRE ORDAktueltI denne spalta tek vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord ogimportord, først og fremst engelske.Lost gjennom flertydigheten /Er skuta di lost?ÅTAK OG FORSVARUtviklinga av ny teknologi og handelover landegrensene fører med seg mykjegodt, men denne gongen skal vi tafor oss nokre nye tilbod vi nok kunne hagreidd oss utan. Vi ser òg på ein ny typeforsvar vi kan trenga meir av i framtida.Det er ikkje skjønt alt som skimrarDei siste åra har vi kunna lesa åtvaringarmot skimming i avisene, men kva erdet da det er tale om, og korleis skalordet uttalast? Vi meiner skimming fungererdårleg på norsk både fordi detikkje seier noko særleg om kva det ertale om, og fordi skrivemåten kan innbytil å setja ordet i samband med ord somskimmer og skimra, som gjeld nokoheilt anna. Det engelske verbet skimbetyr oftast ’skumma’, som i skummamjølk. Men i dei siste åra har det engelskeverbet òg blitt bruka om ein typekortsvindel. Det som da blir skummaav, er informasjonen i betalingskort.Sidan det handlar om å kopiera ellerskaffa seg avtrykk av kortet, har vi sansenfor dei greitt forklarande omgrepakortkopiering eller kortkloning.Phishing i Valdres?Ein annan måte å bli kvitt pengane sinepå kan vera å gi frå seg viktig informasjonpå ei nettside eller ved å opna lenkjersom i røynda fører til at informasjonpå maskinen kan lesast av andre.På engelsk blir dette kalla fishing, elleri sjargong: phishing. Vi synest dettebeint fram kan kallast fisking på norsk,men det kan òg presiserast som nettfiske.Eit forsvar for kyberpønken?Det er høgst naturleg at Forsvaret vilutvikla seg til å kunna forsvara landetmot dataåtak. Kva kallar vi denne typenforsvar? Sjølv har Forsvaret begynt åbruka eit namn som er blitt kjøleg mottekei Språkrådet: Cyberforsvaret. Innvendinganevåre knyter seg sjølvsagt tilleddet cyber-, som i tillegg til å veraengelsk for kyber- ikkje er spesieltklart og informativt og kanskje til ogmed verkar avleggs.Når vi høyrer cyber-, er det nok sommeav oss som særleg tenkjer på cyberspace,som tidlegare først og fremstblei bruka som ein metafor for Internett.Men etter det vi kan skjøna fråomtalen av denne nye delen av Forsvaret,gjeld det meir enn Internett.Cyber-/kyber- har elles blitt erstattaav forledd som nett-, når det er tale omInternett, men særleg av e- når det ertale om det som i vidare forstand harmed elektroniske data å gjera. I dennesamanhengen kunne det passa vel sågodt å tala om informasjonsforsvar, ellerrett og slett dataforsvar...................................Daniel G. Ims er rådgjevar i Språkrådet.SPRÅKNYTT 3/201215

Aktueltsmått klipp– NYINNFLYTTEDE FINSKE Ali Ylikoski(10) har pub lisert nesten tusen Wikipedia-artiklerpå samisk i løpet av et år.[…]Selv om faren er språkforsker ogunderviser elever i en høyskole, så harsønnen blitt så flink at noen ganger fårhan [faren] hjelp fra han.– Jeg bruker ikke å hjelpe han medå skrive de samiske artiklene, men jeghar lært han samisk rettskriving i fjor.Nå hender det at jeg må spørre [om]hjelp fra han, sier Jussi Ylikoski.Frå artikkel på nrk.no..................................– Denne veka gjekk han ut av Stordungdomsskule som ein av dei beste. […]– For halvtanna år sidan kunne hanikkje eitt ord norsk. No har han til ogmed fått seks i norsk munnleg, seierlærar Britt Kristin Ladehaug. […]Det tok ikkje lang tid før guten fekkgode vener i klassen ved Stord ungdomsskule,spelte på det lokale fotballagetog plukka opp dei første norskeorda. […] Rektor John Karsten Raunholmhar ikkje opplevd liknande.– Det å koma som framandspråkleg,læra norsk og ta til seg kompetanse ialle teorifag på så kort tid, er heilt utruleg.Han har ein eigen evne til å reflekteraog sjå ting i samanheng og hartilpassa seg på rekordtid, seier Raunholm.Wario sjølv har oppskrifta. – Dethandler om å vera med vener på skulenog i fritida, spela fotball og sjå norskTV, seier han på klingande stordamål.Frå artikkel i Bergens Tidende omWario Waqo Wario (16), som kom fråSør-Etiopia til Noreg i oktober 2010– Språket mitt fortel om kven eg er,kvar eg kjem frå. I Bergen er eg harding,i Oslo vestlending, i Danmarknorsk og utanfor Europa europear. Delsein bakgrunn eg ikkje kan fornekte,dels ein bakgrunn eg vil halde fast ved.Ingen nynorskbrukar som på eiteller anna tidspunk kjem til ein stadder bokmålet dominerer, slepp unnadette spørsmålet om han/ho framleis vilskrive nynorsk. Når eg brukar nynorski arbeid, veit eg at eg skil meg ut.Arne Apold i debattinnleggi Bergens Tidende..................................– Det at det blir gitt ut et Pondusalbumi fire dialektversjoner er et tydeligbevis på at vi nordmenn verdsetterdialektmangfoldet vårt [...].Teksten i bobleneer skrevet sværtlydnært, blant annethar han kuttetut alle stummekonsonanter, slikfolk flest gjernedels gjør når deskriver dialekt.– Vi har drattdet enda et hakklenger, sier Vangs nestil NTB og fastslår at oversetterjobbenvar for morsom til å si nei til. Selv omden egentlig strider en smule medhans kjepphest om at dialektbruk ikkeer ensbetydende med humor, slik detlett blir.– Dette er bare humor, men det fårgå for denne gang! ler han.Forskar Øystein A. Vangsnes vedUniversitetet i Tromsø, til NTB16 SPRÅKNYTT 3/2012

språkbrukArenSUNNIVA RELLING BERG,forfattarVisuell rikdom eller språkleglatskap?Eit smilefjes i rett tid kan vere bådehyggeleg og klargjerande. Men eg harhatt ei førestelling om at seriøse e-postar og vanlege tekstar ikkje inneheldemotikon (’avbilding av kjensler’),slik som :). Sjølv om eg har vakseopp med MSN og mobiltelefon, bleieg overraska den gongen eg fekk eitsmilefjes til svar i ein sakleg, jobbrelaterte-post frå ein person eg ikkjekjenner.Når eg kjenner trongen til å putteinn eit smilefjes, har eg i seriøse settingartvinga meg sjølv til å tenkjegrundigare gjennom kva eg har skrive,og prøvd å bruke språket til å få framglede og munterheit. Eg har tenkt atspråket må kunne vere sterkt nok i segsjølv, og at smilefjes lett blir ein feigsnarveg.Det finst mange typar tekstar pånettet der det er vanleg å bruke emotikonog lydord: private meldingar,diskusjonsinnlegg og bloggar. Brukenkan vere effektiv og hindre misoppfatningar.For å unngå å verke sur kan eitsmil :) gjere orda hyggelegare. Eit rasktsøk på nettet viser at emotikon ikkje erein ny ting. På Wikipedia blir det spekulertpå om Abraham Lincoln brukteeit emotikon i ein tale skriven i 1862. I1881 trykte det satiriske magasinetPuck typografiske emotikon. På dentida vart ikona brukt til uformell oghumoristisk skriving.Emotikon kan gjere kommunikasjonenrikare og meir personleg.Skriftspråket kan nærme seg talespråketved å ta inn mimikk og dialekt iteksten. Men det kan òg føre til latskap,slik alle typar språklege klisjearkan. Alt kjem an på kva eg ønskjer åformidle, og kven eg kommuniserermed. Kommunikasjon er spanande.Ein må heile tida bruke ulike verkemiddelfor å få fram meininga på bestmogleg måte, i ulike medium, til ulikepersonar, i ulike settingar. Ein studentsom vart intervjua av Magasinett, saat han ikkje skriv smilefjes i meldingartil framande eller folk som har einprofesjonell relasjon til han, for hanønskjer å bli oppfatta som sakleg. Detvil alltid vere viktig å tilpasse verkemidlaetter den typen tekst ein skriv.Kan smilefjes og SMS-språk blivanleg i skjønnlitterære tekstar? Kvenveit? Men eg liker den utfordringa deter å leite i språket for å finne dei retteformuleringane. Er utropet tydeleg tilstades i orda, kan det vere like fint åavslutte setninga med eit punktumsom med eit utropsteikn. Dersom einberre skulle ta inn det visuelle, kunnenyansane i språket bli redusert. Detfinst ein stor rikdom i reine ord òg.Ord kan male i tankane til lesaren,spele på assosiasjonar og fylle storetankelerret med bilete.SPRÅKNYTT 3/201217

Foto: Nina Indset Andersen / ScanpixNordisk nettordbokfor barn og ungdomTORBJØRG BREIVIKNordisk miniordbok vil være en nettressurs i nabospråksundervisninga i deskandinaviske skolene. Brukerne kan søke fra eget språk og velge om devil se hva et ord heter på ett eller flere av de tre basisspråkene dansk,norsk (bokmål og nynorsk) og svensk. Ordboka skal inneholde et grunnleggendeordforråd med tillegg av hverdagsord for målgruppa, barn fra rundttolv år og oppover. Det skal bli mulig både å lese og lytte til oppslagsordet,og boka vil kunne brukes på flere plattformer.18SPRÅKNYTT 3/2012

InnsiktGjennom Nordisk språkkampanje 2011understreker Nordisk ministerråd at detønsker å synliggjøre nordiske språk ognordisk kultur med fokus på språkforståelse.Ministerrådet ønsker at barn ogunge skal bli oppmerksomme på fordelenemed nordisk språkforståelse, og detstøtter prosjekter og tiltak som kan gilærere redskaper til å nå dette målet.Samarbeidsministrene som vedtok åsette i gang den nordiske språkkampanjen,uttalte at de tok sikte på å «gi deunge lyst til å lære de skandinaviskespråkene fordi det åpner en helt ny verdenfor dem».Hvorfor ordbok for barn og ungdom?Undersøkelsen «Håller språket ihop Norden?»av Lars-Olof Delsing og KatarinaLundin Åkesson (København 2005) vitnerom at det står dårlig til med ungdommersnabospråksforståelse i Skandinavia.Men undersøkelsen viser ogsåat de ungdommene som en antar harmest kontakt med nabolandene, forstårlitt mer enn de som ikke har slik kontakt.I Danmark, Norge og Sverige er nordiskeforhold og nabospråksforståelseen del av læreplanene for grunnskolen.Fra elevene er elleve–tolv år, skal de blikjent med nabospråkene. Kravene tillesing og forståelse øker med klassetrinnene,og norske elever i videregåendeskole skal kunne gjøre rede for nordiskspråkpolitikk – intet mindre. Noen avoss som arbeider med nabospråksforståelsei Skandinavia, fant ut at vi kunnesenke ambisjonsnivået litt og se på hvadagens ungdom bruker av hjelpemidleri skole arbeidet. Dermed var ideen omen nettbasert ordbok født.En undersøkelse som Språkrådet iNorge gjennomførte høsten 2010 blantnorsklærere i ungdomsskolen og denvideregående skolen, viser at kompetanseni nabospråksundervisning varierer.Holdningene til emnet er oftenegative hos dem som har dårligst kompetansei det (jf. www.sprakradet.no).Innholdet i ordbokaOppslagsordene i ordboka er fra basisordforrådetog fra emneområder somvi antar at barn og ungdom er opptattav. Ordene får korte forklaringer ellerNordisk miniordbok (www.nordord.org) er et samarbeidsprosjektmellom språknemndene i Norden.Prosjektgruppa består av én person fra hvert av deskandinaviske landene: Pia Jarvad, hovedredaktørmed ansvar for det danske innholdet, BirgittaLindgren, redaktør med ansvar for det svenskeinnholdet, og Torbjørg Breivik, prosjektleder ogredaktør med ansvar for innholdet på bokmål ognynorsk.Prosjektet har fått midler fra Nordpluss språk,Nordisk kulturfond, den nordiske språkkampanjen,noen av de nordiske språknemndene og nettverketfor språknemndene.eksempler på hvordan de brukes, ogforklaringene skrives etter co-buildsystemet,som innebærer at oppslagsordetgjentas i den forklaringen som følger.Nettordboka skiller seg fra andreordbøker ved at alle oppslagordene ogforklaringene blir lest inn. Bruk ernekan da lytte til uttalen og forklar ingenav ordet samtidig som de leser på skjermen.Ordene og forklaringene er lestinn på dansk, norsk (bokmål og nynorsk)og svensk. Brukere med grøn­SPRÅKNYTT 3/201219

Innsiktlandsk, islandsk, færøysk, finsk og samisk(nordsamisk) som morsmål vilogså kunne søke i ordboka og få forklaringerpå sitt eget språk, men de får ikkeopplesing på morsmålet.Det byr på utfordringer å innpasseog forklare ord som bare finnes i ett ellerto av språkene, og som mangler i dettredje. Hva heter for eksempel bestefar(da. bedstefar) på svensk? Ulike ord«Vi må gi de unge lyst til å lære de skandinaviskespråkene fordi det åpner en helt ny verden for dem.»med samme referanse er noe enklere,som amt (da.), fylke (no.) og län (sv.) /løbehjul (da.), sparkesykkel (no.) ogsparkcykel (sv.) / agern (da.), eikenøtt(no.) og ekollon (sv.). Mange ord er(nesten) like og har samme referanse:adresse, bord, stol, skole. På grunn avkostnadene med innlesingen har vimåttet lage korte forklaringer, og detbyr på utfordringer for redaksjonensom skal formulere dem. Jo lengre enforklaring er, jo lengre tid bruker vi istudio, og jo dyrere blir prosjektet.Ord som har med kultur og religionå gjøre, krever en særlig gjennomgang.Velger vi å ha med biskop og prest, måvi også ha med tilsvarende titler eller«I Danmark, Norge og Sverige er nordiske forhold ognabospråksforståelse en del av læreplanene forgrunnskolen.»Basisordforrådet er ikke nødvendigvisforskjellig i dansk, norsk og svensk.Det finnes flust av fellesord som skillerseg lite fra hverandre i skrivemåte, mensom har ulik bøyning og noen gangerogså ulik betydning. I undervisninga erdet viktig å se både på likheter og ulikhetermellom språkene. Vi har lagt vektpå å få med en del faste ord og vendingerog ord fra temaområder som samfunnsliv,kultur, skolehverdag, fritid,natur, slang og medieverden. Barnelitteraturenhar for eksempel ulike tradisjonerfor oversettelse av fiktive navn,og et utvalg av dem er med, slik somDonald Duck, Peter Pan, Spiderman ogHarry Potter. De vanligste falske venneneer selvsagt også med. For en norskungdom betyr rolig ’stille’, mens en svenskevil oppfatte det som ’moro’. Artigbetyr ’høflig’ på dansk, mens det pånorsk betyr ’gøy’. Et marsvin på norsk erutlukkende et lite kjæledyr, mens detfor en dansk ungdom er navnet både pået kjæledyr og på en liten hval (nise pånorsk). Utvalget er likevel lite, og vi harikke kunnet dekke alt vi kunne ha ønsket oss.posisjoner i de større religionene somnå er representert i våre respektive land.Ord og uttrykk som gjelder skolehverdagen,må være riktige og gjenspeiledagens ordbruk. Et eksempel er gymnasium,som har gått ut av bruk i Norge,men som fortsatt finnes i Sverige ogDanmark.20 SPRÅKNYTT 3/2012

InnsiktOpplysninger om enkeltordregistrert, og redaksjonen vil med jevneBrukerne vil bare få se selve ordet og mellomrom vurdere om den skal leggeforklaringen på det. I basen vil det i tilleggligge opplysninger om ordklasse og funksjon der brukerne melder fra ominn flere ord. Vi ser også for oss enbøyning. Vi legger inn hovedformene ord de savner.og de vanligste alternativene til bøyning,om det finnes noen. For norsk med et tredje trinn med utvikling avI den opprinnelige planen hadde denfinnes kjersti det både drøsdal på bokmål vikøren og nynorsk egne undervisningsopplegg knyttet tilalternative Standard Norge skrivemåter skal tilgjengeliggjøre og bøyningsformerterminologi ordboka og som tips for er samlet lærere om i forbindelsemåter åformedmangestandardiseringsarbeidetord, og her er det gjorti organisasjonenbruke ordbokaogpåibådede organisasjonenesom ble slått sammen til Standard Norge i 2003. Prosjekteti morsmålsundervisningenog i andre fag, blantet skjønnsomt utvalg. Disse opplysningenelegger vi inn av hensyn til søkemulighetene.Hvis brukerne søker på en sett, nordisk natur osv. Dette blir nåannet når temaet er skole, politisk styre­representerer et stort løft for norsk terminologi, ettersom termer frabøyningsformmange fagområderfordivildebliikkefrittkjennertilgjengeligelangtpåpåbeggeveg dekketmålformer.av at ordboka blir«For en norsk ungdom betyr rolig ’stille’, mens ensvenske vil oppfatte det som ’moro’. Artig betyr ’høflig’ pådansk, mens det på norsk betyr ’gøy’.»grunnformen, skal de få treff på søketsitt, men de vil få fram grunnformen avoppslagsordet med forklaring. Denneløsningen gir større fleksibilitet og økerbruksmulighetene for ordboka. Omnoen seinere skulle ønske å utvide ordbokaslik at det også blir aktuelt å visebrukerne bøyningsformer og ordklasse,ligger informasjonen klar.Trinnvis utviklingI første fase av prosjektet lages innholdetpå dansk, norsk (bokmål og nynorsk)og svensk, som utgjør kjernen iordboka. I fase to blir oppslagsordeneog forklaringene oversatt til de øvrigenordiske språkene. Det vil være en hjelpfor brukere som ikke har dansk, norskeller svensk som sitt førstespråk, og somønsker å vite hva et dansk, norsk ellersvensk ord betyr, og hvordan det høresut. Databasene er tilrettelagt for utbyggingtil en fullstendig mangespråkligordbok om det skulle bli aktuelt. Antallsøk og hvilke ord det søkes på, vil blien del av det større prosjektet Norden iskolen, som er et nettsted for elever oglærere beregnet på undervisning, samarbeidog språkforståelse. Ordboka blirher en av mange gode ressurser.Vi håper at det en gang i framtidaskal bli mulig å legge inn bilder og illustrasjonerkoplet til ord og uttrykk forå hjelpe på forståelsen. Vi ønsket å havisuelle uttrykk med i første fase, mendet er kostbart og av den grunn utsatt.En løsning à la Wikipedia, der brukerneselv bidrar til utvikling av ordboka, ertenkelig, men det vil kreve en redaksjonsom vurderer forslag som kommer inn,leser korrektur og tilpasser dem til formateti basen.................................Torbjørg Breivik er seniorrådgiver iSpråkrådet og sekretær i fagråd forskole og offentlig forvaltning.SPRÅKNYTT 3/201221

InnsiktNorsk pensumlitteraturpå vei ut?ANDERS BOGENNorsk språk er under press fra engelsk. Det kommer også til uttrykk nårutdanningsinstitusjoner i Norge velger pensumlitteratur.foretatt en spørreundersøkelse blant dekursansvarlige. Universitets- og høgskolerådetog den språkpolitiske stortingsmeldingenMål og meining anbefalerat pensumlitteraturen først og fremstskal være på norsk i første del av studieforløpet.Et av hovedmålene med oppgavenhar vært å undersøke i hvilkengrad denne anbefalingen samsvarermed realiteten ved de utdanningsinstitusjoneneog studiene som jeg haddevalgt ut.«Akademia er det domenet som sannsynligvis er underhardest press, og der faren for domenetap er størst.»Det engelske språkets posisjon styrkesstadig på mange samfunnsområder iNorge. Det er en naturlig utvikling i etsamfunn som blir mer og mer internasjonalisertog globalisert, og på mangemåter en både ønsket og nødvendigutvikling. Samtidig er det positive ognegative sider ved dette. Økt bruk avengelsk vil i mange tilfeller gå på bekostningav norsk, og det kan i lengdenføre til et fattigere norsk språk.Akademia er det domenet som sannsynligviser under hardest press, vedsiden av arbeids- og næringslivet, ogder faren for domenetap er størst. Imasteroppgaven min har jeg undersøktden mest sentrale delen av utdanningsinstitusjonenesformidling av fagstoff,nemlig pensumlitteraturen, og ulikeaspekter ved den. Her presenteres ogkommenteres de viktigste funnene.Fordeling av språk i pensumJeg har sammenlignet bruken av norskpensumlitteratur på to fagområder igrunnutdanningene ved seks norskeutdanningsinstitusjoner. I tillegg har jegSer man på gjennomsnittsfordelingenav språket i pensumlitteraturen, eret viktig funn at norsk fremdeles opprettholdersin posisjon som hovedspråki første studieår: 74 prosent av pensumlitteraturener norskspråklig, og de resterende26 prosentene er engelskspråklig.Undersøkelsen er for snever til atman kan generalisere, men med støttefra de ferskeste pensumspråkundersøkelseneved NIFU (Nordisk institutt forstudier av innovasjon, forskning og utdanning),som gir omtrent de sammeresultatene, kan man slå fast at minefunn med stor sannsynlighet ikke er22 SPRÅKNYTT 3/2012

Innsiktlangt unna de faktiske forholdene. Sliksett er det rimelig å tro at anbefalingenblir fulgt opp ved norske utdanningsinstitusjoner.Sammenligner man mine funn medtidligere pensumundersøkelser på grunnnivå,viser det seg, overraskende nok, atden norske pensumlitteraturen ikketaper terreng for den engelske, snareretvert om. Den pensumlitteraturen somderimot har tapt terreng, er annenskandinaviskspråklig litteratur, somknapt blir brukt i det hele tatt. Med andreord: Påstanden om at det stadig brukesmer engelskspråklig pensumlitteraturpå grunnivå, som de siste tyve årspensumundersøkelser er basert på, synesikke å stemme med realiteten. Det er likevelall grunn til fortsatt å være på vaktog ikke la det bli en hvilepute.Språkpolitikken gir utslagSelv om min undersøkelse viser at norskfremdeles opprettholder sin posisjonsom det ledende pensumspråket, vel åmerke på grunnivå, var det overraskendestor variasjon i fordelingen mellomnorsk og engelsk ved de undersøkte utdanningsinstitusjonene.Spesielt i studietøkonomi og administrasjon, som iutgangspunktet er svært standardisertdet første studieåret, var forskjellene bemerkelsesverdigstore. Her varierer andelenengelskspråklig pensumlitteraturfra knappe to prosent ved Høgskolen iTelemark til i overkant av 40 prosent vedNorges Handelshøgskole. Det er dessutenoverraskende at de to utdanningsinstitusjonenesom har utarbeidet enegen språkpolitikk, Norges Handelshøgskoleog Universitetet i Oslo, anvenderFoto: Berit Roald / ScanpixSPRÅKNYTT 3/201223

Innsiktmest engelskspråklig pensumlitteratur.Man skulle tro at det å utarbeide en egenspråkpolitikk førte til økt bevissthet omtemaet, og at man derfor kunne venteten høyere prosentandel norsk ved disseinstitusjonene enn hos dem som ikkehar en slik intern språkpolitikk. På denannen side er institusjonene to av Norgesmest internasjonale studiesteder, ogdet gjør det naturlig at engelsk har ensterkere posisjon enn ved mer lokalt ogregionalt forankrede institusjoner.stadig færre lærebøker blir skrevet pånorsk. Det skyldes blant annet at det erlite prestisje knyttet til å skrive lærebøker.Ikke blir man rik av det, og ikke erdet akademisk meritterende. Hvorforskal man da bruke tid på slikt? ForlagssjefSvein Skarheim i Universitetsforlagethar uttalt seg slik om utviklingen:«Det har aldri vært enkelt å få forskeretil å skrive lærebøker på norsk. Men nåmå man nesten være en naiv idealist forå bruke tid på dette.»«Det har aldri vært enkelt å få forskere til å skrivelærebøker på norsk. Men nå må man nesten være en naividealist for å bruke tid på dette.»Undersøkelsen blant de kursansvarligeved de undersøkte institusjonenehar også gitt flere interessante funn.Blant annet viser det seg at de aller flesteav dem på egen hånd avgjør hva slagspensumlitteratur studentene skal lese, ogat det i liten grad blir gitt noen institusjonelleføringer. Det er med andre ordsvært få retningslinjer for valg av pensumspråk,og valgene synes i stor gradå bli overlatt til de kurs ansvarlige. Tiltross for få føringer har de fleste et bevisstforhold til språkvalgene de gjør,men premissene for valgene varierermye.Færre lærebøker på norskDet har foreløpig ikke skjedd noe fullstendigdomenetap innenfor høyere utdanningeller noe annet domene i Norge,og mange vil nok mene at det hellerikke vil skje i nærmeste fremtid. Dennorske pensumlitteraturen holder fremdelesstand (vel å merke i grunnutdanningen).Det som derimot er bekymringsfullt,og som på sikt kan få storekonsekvenser for norsk fagspråk, er atDet er nødvendig å sette i verk nyetiltak for å sikre en god norsk faglitteraturogså i fremtiden. Engelsk fagspråkog pensumlitteratur er nødvendig ihøyere utdanning i Norge, men det erminst like viktig å bevare og videreutvikledet norske fagspråket. Norsk ertross alt det språket nordmenn kan bestog dermed lettest tilegner seg nye kunnskaperpå. I tillegg skal ofte fagkunnskapvidereformidles på norsk, og detkan bli utfordrende hvis fagpersonerkun har etablert et engelsk fagspråk.Ettersom høyere utdanning og forskninger et prestisjedomene, er det ogsågrunn til å tro at et domenetap vil fåinnvirkninger på andre samfunnsområder.Slik sett har norske universiteterog høyskoler et særlig ansvar for å bevaredet norske språket...................................Anders Bogen har mastergrad inordisk språk og litteratur fraUniversitetet i Oslo.24 SPRÅKNYTT 3/2012

InnsiktTerminologii privat sektorJAN HOELHvordan foregår terminologiarbeidet i privat sektor i Norge? Det var et avspørsmålene Språkrådets terminologitjeneste ønsket å få svar på i enundersøkelse Synovate foretok i 2011. Språkrådet har god oversikt overmiljøer som arbeider med terminologi i offentlig sektor og frittståendeorganisasjoner, mens næringslivet er mindre oversiktlig.Et representativt, vilkårlig informantutvalgvar uaktuelt fordi det innebar enstørre undersøkelse enn planlagt. Behovetfor å få en pekepinn om situasjonenvar større enn behovet for statistisk påliteligeresultater. Resultatene her eraltså ikke representative, men antas åvise en svak tendens.Undersøkelsen og respondenteneDet ble definert 17 bransjer med navngittevirksomheter i hver. Det ble gjortintervju over telefon med 159 virksomheter.Alle bransjene var representert.De 17 bransjene var som følger, medantall virksomheter intervjuet i hver avdem i parentes: Advokatfirmaer (5),Bank og finans (9), Bil og motor (9),Data (6), Energi (15), Fiskeri og havbruk(8), Forlag (11), Industri (20), Legemidler(9), Næringsmidler (13), Oversettelsesbyråer(11), Sertifisering (8),Skipsfart (9), Tekniske tidsskrifter (7),Telekom (7), Transport, luft og land (8)og Verft (4).Antall ansatte i virksomhetene varierte.For 61 % var antallet over 100,mens 9 % hadde fra 1 til 10 ansatte. Detvar også stor forskjell på bransjene.Blant oversettelsesbyråene hadde 9 av11 inntil 20 ansatte, mens virksomheteneinnenfor Bank og finans, Fiskeri oghavbruk, Næringsmidler og Verft haddeover 100 ansatte.Undersøkelsen hadde 21 spørsmålfordelt på tre deler: informasjon omvirksomheten, virksomhetens arbeidmed terminologi samt behov, ønsker ogholdninger.Før intervjuet ble det fortalt at Språkrådetved terminologitjenesten var oppdragsgiver.Det ble så forklart at fagterminologiskal forstås som ’uttrykk somsærlig er i bruk i faglig sammenheng’. Ispørsmålene ble det deretter brukt fagterminologiog fagtermer.ResultaterHele 18 % svarer at det i meget stor utstrekningarbeides systematisk medterminologi i deres virksomhet, mensdet skjer i ganske stor grad hos 30 % ogi liten grad hos 30 %. Bare 22 % (35virksomheter) svarer at slikt arbeid ikkeutføres hos dem. At det i 78 % av virksomhetenearbeides med terminologi,SPRÅKNYTT 3/201225

Innsikter et oppløftende funn. Det er imidlertidstore forskjeller mellom bransjene.Ikke overraskende er oversettelsesbransjenmest aktiv. Der arbeider alle virksomhetenesystematisk på området, imeget stor grad (82 %) eller i ganske storgrad (18 %). Også Data og Bank og finansskårer høyt. Disse tre bransjenepeker seg dermed ut som naturlige samarbeidsparterfor terminologitjenesten.Tekniske tidsskrifter og Legemidler skårernoe lavere. Det er Næringsmidler ogSkipsfart som rapporterer lavest aktivitet.Det er uventet, for man ville ha troddat iallfall næringsmiddelselskaper varavhengige av entydig og konsekvent terminologii markedsføring.Av de 159 virksomhetene oppgiraltså 124 at de arbeider systematisk medfagterminologi. Av dem oppgir 68 % atfagtermene samles inn enkeltvis vedbehov, mens arbeidet skjer planmessighos 32 %. Hos et solid flertall er altsåterminologiarbeidet en relativt lavtprioritert aktivitet, mens det hos andreframstår som en mer sentral forutsetningfor virksomheten. Det er særligAdvokatfirmaer, Oversettelsesbyråer ogIndustri som arbeider planmessig ogframstår som naturlige samarbeidsparterfor terminologitjenesten.På spørsmål om det blir utviklet nyfagterminologi i virksomheten, svarer58 % bekreftende, 36 % benektende og6 % at de ikke vet. Det er bare Forlagsom svarer benektende i større grad enngjennomsnittet.Respondentene ble også bedt om åsvare på hvordan fagtermer blir registrerthos dem. De fleste benytter en database(35 %) eller tekstfiler (32 %).Noen få bruker regneark (3 %) ellersærskilte termregistreringsverktøyer(2 %). Hos 23 % blir det ikke registrerttermer, og det er da vanskelig å forståhvordan de kan mene at de arbeidersystematisk på området. Svaret gir enpåminnelse om at resultatene er basertpå et lite utvalg og må omgås med forsiktighet.Det er uventet at så få brukersærskilte termregistreringsverktøyer.Trolig er det fortrinnsvis oversettelsesbyråersom gjør det.Flertallet (87 %) oppgir at terminologiarbeidetskjer spredt hos dem, mensdet skjer i en særskilt enhet hos 10 %.«At det i 78 % av de intervjuede virksomhetene arbeidesmed terminologi, er et oppløftende funn.»Hos 3 % skjer arbeidet hos én person.At arbeidet for det meste skjer spredt,samsvarer med at alle bransjer oppgirat det inngår ulike typer fagkompetansei arbeidet, selv om teknisk kompetansedominerer. Dette harmonerer igjenmed at 80 % oppgir at det samarbeidesom terminologi på tvers av interne avdelingsgrenser.Ikke uventet utføres terminologiarbeidetoftest i sammenheng med tekniskdokumentasjon (80 %), oversettelse(69 %), standardisering (66 %), kontrakter(64 %), markedsføring (63 %) oginformasjonsgjenfinning (50 %). Motforventning skårer statistikk lavest, bare39 %.Terminologiarbeidet skjer særlig ikontakt med eksterne oversettere(50 %), eksterne konsulenter (48 %),andre virksomheter i samme bransje(46 %) og eksterne oppdragsgivere26 SPRÅKNYTT 3/2012

Innsikt(38 %). Igjen er oversettelse godt representert.Trolig dreier det seg om kontaktmellom virksomheter og oversettere degir oppdrag. Men også oversettelsesbyråenesoppdragstakere, frilanserne,skimtes nok bak tallene.I 80 % av virksomhetene oppgisnorsk som internt arbeidsspråk, mot19 % engelsk og 1 % annet. Tallene bekrefterden uheldige utviklingen motengelsk arbeidsspråk i norsk arbeidsliv,men det må tas i betraktning at noen avselskapene kan ha et overveiende engelskspråkligmarked.På spørsmålet om hvilke språk detarbeides med fagterminologi på, svarer90 % bokmål, 80 % engelsk, 17 % tyskog 16 % nynorsk. Spansk, fransk, russisk,dansk og svensk skårer alle under10 %. Resultatene bekrefter at engelsker det dominerende fremmedspråket iNorge, og at bokmål er atskillig merbrukt enn nynorsk.Behov, ønsker og holdningerI undersøkelsens tredje del ble det spurtetter behov, ønsker og holdninger påområdet. Bare 6 % var meget interesserti å delta på kurs i terminologiarbeid,15 % var ganske interessert, mens 43 %ikke var interessert. Derimot var 49 %meget eller ganske interessert i å ha fritilgang til termdatabaser på Internett,og 48 % kunne tenke seg å bidra medegen terminologi til slike i meget ellerganske stor grad. Hvorfor er interessenfor kurs så laber når ønskene og bidragsviljener betydelige? Årsaken kanvære at man i næringslivet av økonomiskeeller andre grunner ikke vurdererterminologi som viktig nok for kursingav ansatte. Det harmonerer i så fall medsvarene på om virksomhetene syns detville være interessant å delta i et terminologisknettverk; bare 7 % svarer megetinteressant, 16 % ganske interessant.Resultatene bød ikke på store overraskelser,annet enn at så mange som48 % av virksomhetene oppga at de arbeidersystematisk med terminologi imeget eller ganske stor grad, og at densamme andelen kunne tenke seg å bidramed egen terminologi til felles ressurser.Til slutt svarer 61 % at det er viktigat det blir utviklet norsk fagterminologi,og 38 % at vi greier oss med fagterminologipå engelsk eller andre fremmedspråk.Fordelingen er overraskende i lysav de øvrige resultatene, især når 80 %oppgir norsk som arbeidsspråk. Rettnok er det store virksomheter med over100 ansatte og internasjonalt rettet aktivitetsom i størst grad mener de greierseg med engelsk fagterminologi. Fordelingener illevarslende om den er representativ,men det kan vi altså ikke gå utfra. Uansett innebærer svarfordelingenat Språkrådet og terminologitjenestenstår overfor en utfordring med hensyntil næringslivets holdning til nytten avnorsk språk.Les den fulle rapporten fra undersøkelsenpå Språkrådets nettsider.................................Jan Hoel er seniorrådgiver i Språkrådetog koordinator for Språkrådetsterminologitjeneste. Han er Norgesrepresentant i den nordiske terminologisammenslutningenNordterm ogfor tiden president i Den europeisketerminologiforening (EAFT).SPRÅKNYTT 3/201227

InnsiktKvifor ikkje berrebruke engelsk?TRUDE BUKVEStudentar i Noreg lyt tilpassa seg internasjonaliseringa av den høgareutdanninga. Engelsk vert brukt som lingua franca, og pensum og faguttrykker ofte på engelsk. Men kvifor ikkje velja kredittskvis framfor credit crunch oghedgefond i staden for hedge fund når ein skriv om finanskrisa?Bruken av engelsk i forsking og akademiahar vore eit gjennomgangstema imasteroppgåva mi, og med ei haldningsundersøkingvona eg å finna utkva økonomistudentar sjølve tykkjerom bruken av engelsk i ei elles norskundervisning. Særleg ville eg undersøkjaom studentane reflekterer over og ermedvitne om inntaket av engelsk terminologii norsk fagspråk, og kva positiveller negativ verknad dette kan ha pålæringseffekten og norsk som samfunnsberandespråk.Det var 117 studentar med på undersøkinga,som synte at deltakarane varsvært språkbevisste. Dei fleste studentanevar samde i at det er viktig å utvikladet norske fagspråket, og at eitog når dei fekk valet mellom norske ogengelske faguttrykk, vann ofte engelskover norsk.«Fleirtalet meinte at engelske termar ofte er meir presiseenn dei norske, og når dei fekk valet mellom norske ogengelske faguttrykk, vann ofte engelsk over norsk.»godt norsk fagspråk gjer det lettare åkommunisera forsking til ålmenta. Likevelmeinte fleirtalet at engelske termarofte er meir presise enn dei norske,Haldningar til engelskFyrst i undersøkinga vart studentanespurde om dei meinte at det vart nyttafor mange engelske termar i undervisninga.Av dei 117 respondentane var 77anten heilt ueinige eller nokså ueinige idenne påstanden. Fleirtalet av studentane(53 prosent) var også einige i at deinorske termane som vart nytta, vargode, medan 62 prosent var einige i atdet er viktig å utvikla norske termar.Når det gjeld læringseffekt, har tidlegareforsking peikt på at morsmålet erdet beste språket å læra på. Dette meinteogså fleirtalet av studentane. Medan62 prosent svara at norsk gav best læringseffekt,meinte 15 prosent at engelskvar mest effektivt. Derimot hevda28 SPRÅKNYTT 3/2012

Innsikt18 prosent at det ikkje var nokon skilnadmellom dei to språka.Ein av studentane uttrykte seg slik:«Synes det vanskeliggjør å lese pensumpå engelsk. Får ikke tak i innholdet påsamme måte.» Men det var også studentarsom var ueinige i dette: «Engelskterminologi er bedre å bruke. Mer presist!»Den siste påstanden stammar frå eitintervju med ein professor i studentavisaK7 Bulletin. Her vart det understrekaat det er betre å nytta engelskterminologi fordi den er meir presis ogkjend enn den norske, og at ein diforikkje alltid har gode norske alternativ.Det viste seg at heile 60 prosent av studentanevar einige i dette.Hedgefond som høgrisikoproduktDen same haldninga synte seg også nårstudentane vurderte norske omsettingarav engelske termar. Eit fleirtal meinte attermen kredittskvis var ei dårleg omsettingav det engelske credit crunch. Hellerikkje den norske termen høgrisikoproduktlet studentane passere, ogstørsteparten av dei meinte at den engelskeekvivalenten contract for difference(CFD) var betre. Av dei norsketermane var det hybridtermen hedgefondstudentane likte best. Heile 76 studentarmeinte at termen var ei god ellergrei nok omsetting av den engelskeekvivalenten hedge fund. Av dei norsketermane som vart presenterte for studentane,var det altså den minst norskedei likte best.Men når det var tale om formidlingaav økonomifaget til ålmenta, var fleirtaletav studentane samde i at norsk vardet beste språket å gjera det på. Av deispurde meinte 68 % at det var viktig,medan 14 prosent var ueinige.Foto: Boris Roessler / Epa / ScanpixSPRÅKNYTT 3/201229

InnsiktSkilnader mellom grupperTidlegare forsking, mellom anna fråTore Kristiansen og Lars S. Vikør (Nordiskespråkhaldningar 2006), tyder på atmenn kan vera noko meir positive tilengelsk, medan kvinner har meir puristisketendensar. Også i undersøkinga misynte det seg nokre skilnader mellomgruppene. Kvinner var i det store ogheile meir positive til norsk i reint normativespørsmål. Derimot var det ikkjesignifikante skilnader mellom kjønna imeir deskriptive spørsmål, som til dømesat engelske termar er meir presiseenn norske termar, og at norsk gjer detlettare å formidla forsking til folk flest.Studentar som har studert lenger enneit halvt år, var meir positive til brukenav engelsk enn dei som hadde studertunder eit halvt år. Ei mogleg forklaringpå det kan ein finna i sosiolingvistisketeoriar som seier at ein kan sosialiserastinn i ulike haldningar. Om ein møternegative haldningar til bruken av norski akademia, kan det verka inn på studenthaldningane.Det er viktig at einsom formidlar er klar over det, og at eingjer medvitne språkval. Det gjeld antenein brukar norsk eller engelsk som fagspråk.Frå haldning til handlingDet er viktig å kartleggja haldninganetil studentane dersom ein ynskjer å kastalys over fagspråkssituasjonen slik haner i dag. Studentane står på terskelen tilarbeidslivet, og haldningane ein møteri studietida, kan hengja ved vidare ilivet.Etter mi meining er det viktig å synaat termane er ein del av språket, og ikkjeberre nemningar på ulike omgrep, isolertfrå annan språkbruk. I masteroppgåvanytta eg eit utval termar henta frånorske aviser og samanlikna dei medtermar eg har funne i ordlister og lærebøker.Inntrykket eg sit att med, er atdet ofte er lite samsvar mellom termbrukeni dei ulike kjeldene. Medan eini norske aviser ofte nyttar kredittskvis,nyttar ein i somme ordbøker termenkredittmangel. Og ikkje nok med det, iden norske læreboka eg gjennomgjekk,nytta ein ingen av dei norske omsettingane,men credit crunch. Det er altså avog til lite systematikk, og ofte kan eittomgrep ha fleire norske faguttrykk.For å vidareutvikla den norske terminologienog gjera han meir kjend forbrukarane kan ei av løysingane vera å tai bruk resultat frå sosiolingvistisk forsking.Slik kan ein få viktig kunnskap omkva utfordringar ein står overfor når einvil gjera norsk terminologi lettare tilgjengelegfor studentar så vel som forikkje-spesialistar. Når ein kjenner tilhaldningar som går ut på at norsk fagspråkikkje er presist nok, kan ein arbeidafor å syna brukarane at eit norskfagspråk er like presist og godt som deiengelske faguttrykka. Ein lyt syna brukaraneverdien av eit godt norsk fagspråk.God formidling skal skje på tilhøyrarensine premissar.Språket er eit mektig verkty som børnyttast for å inkludera menneske slik atdei kan delta i samfunnsdebatten, ikkjefor å ekskludera dei utan spesialkunnskaparpå området. Som ein av studentanepåpeikte i undersøkinga: «Det erviktig med fagspråk på eige språk.»..................................Trude Bukve har mastergrad ilingvistikk frå Universitetet i Bergen.30 SPRÅKNYTT 3/2012

KORTInnsiktNorsk Ordbok er ute med band 10Band 10 av Norsk Ordbok 2014 er kommemed smått og stort om mellomanna sol, snø, skog, skule og stein. Heilebandet er vigd til bokstaven s, somdekkjer den største alfabetbolken i norskordtilfang.Konjunksjonen som er inne på listaover dei ti mest omfangsrike artiklanei bandet. Sju av dei ti største artiklanei band 10 handlar om verb: slå, skyta,spela, stikka, spørja, sleppa, slita, skriva.Adjektivet stor og substantivet stein liggòg i dette toppsjiktet.Samansetningane utgjer nesten 63prosent av artikkelmengda i bandet.Dei får likevel ofte kortare artiklar enngrunnorda. Lange rekkjer med samansetningarfinn me mellom dei med førsteleddstein- og dei med førsteleddsol-, for ikkje å nemna samansetningarmed førsteledd stor-.Den 15. mars 2012 lanserte NorskOrdbok ei nettutgåve som inneheld dendelen av ordboksverket som er redigertfullelektronisk (frå og med alfabetbokstaveni og utetter). Nettutgåva er tilgjengelegher: www.no2014.uio.no.Historisk disputasSom den første døve i Norge forsvartesosialantropolog Hilde Haualand nyligsin doktoravhandling ved Universiteteti Oslo.I avhandlingen sammenligner hunNorges, Sveriges og USAs organiseringav en teletjeneste som oversetter frategnspråk til tale og fra tale til tegnspråk,slik at en døv og en hørende kansnakke sammen i telefonen. Den døvesnakker tegnspråk foran en bildetelefon,mens en ekstern tolk oversetter tiltalespråk for den hørende, og omvendt.– Mens tjenesten i USA er definertsom en teletjeneste og de døve somforbrukere med klare rettigheter, erdet i Norge mer fokus på tolkedelenenn på likeverdig tilgang til teletjenester.Ansvaret ligger hos Nav, noe somstadfester døve som en gruppe som erutenfor og må «inkluderes» av samfunnet,sier Haualand.For språksituasjonen i Norge erdoktorgraden viktig på mange måter:Det er første gang norsk tegnspråk erbrukt i forsvar av en doktoravhandling.Sammen med teamet av tegnspråktolkersom har fulgt Haualands arbeid,har hun utviklet det relevante fagspråketog bidratt til å utvikle norsk tegnspråksom akademisk språk. Analysenei avhandlingen gir nyttige innspilltil å forstå særtrekk ved utviklingen avbildetelefontjenester i Norge og kandermed bidra til den videre utviklingenav slike tjenester, til beste for brukenav norsk tegnspråk i samfunnet.SPRÅKNYTT 3/201231

InnsiktFargeriktfagspråkOLE VÅGEFagspråk er ikkje nødvendigvis tørt, kjedeleg og fantasilaust. Om vi gårfagspråklege tekstar etter i saumane, ser vi at dei ofte er prega av spenstigretorikk, underhaldande anekdotar og språklege bilete. Dette gjeld ikkjeminst om vi går på oppdagingsferd i nye fagfelt som til dømes genteknologiog nanoteknologi.På dei nye fagområda finst det eit vellav metaforar, det vil seie ord og uttrykksom er overførte frå ei bokstaveleg ogkonkret tyding til eit nytt fagfelt, der deifår nye, biletlege tydingar. Metaforar eraltså ikkje noko som avgrensar seg tildet daglege allmennspråket, men er ihøgste grad til stades i fagspråket.Spleising og kveilingGenteknologi er eit relativt nytt fagfelt,der det blir nytta ei rekkje teknikkar forå endre DNA-molekyla hos levande organismar(sjå figur 1). DNA-molekylaer stoffet som arvematerialet, genane,er bygde opp av. Dei fleste av oss harhøyrt uttrykket genspleising, det vil seieskøyte saman to tauendar. Denne førehandskunnskapengjer det lettare å førestelleseg korleis samanføyinga skjer igenteknologi. Fagfolk snakkar også ofteom DNA-trådar. Desse trådane vertkveila saman i form av ein spiral. På fagspråkettalar ein gjerne om oppkveilingog avkveiling i samband med celledeling.På den måten vert den konkrete erfaringafrå tauverk nytta i fleire samanhengarfor lettare å fatte det innfløkte ogmikroskopiske i genteknologien. Vi gripdet ukjende med det kjende.Det er interessant at genspleising pånorsk eigentleg er ei feilomsetjing fråengelsk. Terminologar har peikt på atdet engelske gene splicing opphavleg«Metaforar gjer språket vårt meir variert og rikare og erverkty for å lære og forstå omgrep frå innfløkte fagfelt.»samanføying av DNA-molekyl frå ulikeorganismar til eit nytt DNA-molekyl forå overføre visse arveanlegg. Vi kjenneralle til at å spleise tyder å flette ellerkjem frå filmklippteknikk, der splicingvert nytta i tydinga ’samanskøyting avfilmklipp’, og ikkje ’spleising av tau’.Denne snodige, men forståelege språk­32 SPRÅKNYTT 3/2012

Innsiktlege forskuvinga har ikkje berre skjeddpå norsk, men også til dømes på fransk,der vitskapsfolk i genteknologi nyttarmetaforen épissure (’spleising av tau’),medan det rette burde vere montage(’samanskøyting av film’). Med andreord har genforskarane opphavleg settfor seg DNA-materialet som ein slagsfilmsekvens.Transkripsjon og translasjonFagfolk seier gjerne at DNA-trådaneinneheld kodar, det vil seie ulike samanstillingarav bokstavane A, G, C og T,som representerer dei kjemiske byggesteinanei stoffet. Eit mål i genteknologiener å danne protein. For å klare detmå kodane på DNA-molekylet avlesastog overførast til eit såkalla RNA-molekyl,ein slags kopi av DNA-molekylet.Denne prosessen kallar ein for transkripsjon.Metaforen er opphavleg hentafrå arbeidet med å transkribere bokstavarfrå eit alfabet til eit anna, til dømesfrå det kyrilliske til det latinske alfabetet.Når desse bokstavane er ferdig transkribertei molekylet, er det neste stegetå gjera dei forståelege for proteinet.Dette steget kallar ein translasjon i genteknologifaget.Ordet translasjon kjemfrå latin og tyder ’omsetjing’. Vi snakkardå om ei slags overføring av informasjonmellom ulike språk i kroppen vår.Slike metaforar er med på å skape eitbilete av arvematerialet som eit slagskokebokbibliotek. Her finn vi bøker påulike språk som gjev oss oppskrifter pålivskoden. Vi kan såleis lese genspråketfor å få tilgang til informasjonen somligg lagra i arvematerialet. Men ved ånytte metaforar med ulikt opphav erikkje desse bileta eintydige. Bruken avtau- og trådmetaforar gjer at kunnskapenom genar ikkje nødvendigvis kanFigur 1: utsnitt av DNA-molekylKjelde: Bjørn Nordheim(http://ndla.no/nb/node/5902)plasserast mellom to permar, men langsein tråd som kan flettast saman medandre. Vi har òg sett at metaforengenspleising opphavleg kom frå filmverdaog hadde med samanskøyting avfilmklipp å gjere. På dette viset kan viogså førestelle oss genmaterialet som eirekkje scener i ein film. Arvematerialetvårt kan ein på den måten ikkje berreforstå som eit bibliotek, men også someit multimediatek.To typar metaforarKvifor nyttar forskarane metaforar? Erdet for å krydre fagspråket og gjere detmeir spennande? Her kan det vere nyttigå skilje mellom to ulike typar metaforar,didaktiske og konstitutive. Didaktiskemetaforar vert nytta når ein skalforklare fagomgrep for andre enn fagekspertar,gjerne i populærvitskaplegebøker eller i lærebøker for elevar ogstudentar. Didaktiske metaforar forenklarlangt på veg læringsprosessen. Vedå nytte språklege bilete frå allereie kjendefelt vert det lettare å forstå og lærenye omgrep. Til dømes er arvematerialeSPRÅKNYTT 3/201233

InnsiktFigur 2: fire etappari danninga avcorralar oppbygdeav einskildatomKjelde: http://mrsec.wisc.edu/Edetc/background/STMein metafor som ofte vert nytta i tekstartil ålmenta. Fagfolk snakkar heller omgenar.På den andre sida kan metaforargjenspegle den fundamentale tenkjemåtenhos forskarar. Dei forstår fagfeltetsitt gjennom metaforar som er såkallakonstitutive, det vil seie ein type grunnmetaforar.Denne typen er ikkje berrehjelpemiddel i læringa, men òg grunnleggjandebyggjesteinar på fagfeltet.Metaforane transkripsjon og translasjoner konstitutive metaforar fordi dei gjenspeglarkorleis fagfolk faktisk forstårprosessane.Nanoteknologiske strukturarMetaforar finn vi på alle fagfelt, kanskjesærleg i dei nye vitskapane. I nanoteknologisnakkar ein gjerne om corralar.Ordet corral kjem frå spansk og tyder’innhegning’, og då helst av dyr. Vi kjennerkanskje att ordet frå amerikanskewesternfilmar, der nybyggjarane dannaeit lukka forsvarsverk av hestevogner ogkalla det for corral. Når ein i nanoteknologiset saman atom i komplisertestrukturar, nyttar ein metaforen corral(sjå figur 2).Ofte seier ein at metaforar byggjer pådet konkrete og kjende for å gripe detnye, abstrakte og innfløkte. Ein tekaltså med seg nokre eigenskapar fråopphavsomgrepet som så vert overførdetil det nye omgrepet, metaforen. Corraler eit døme på det. Her er det denkjende geometriske figuren som vertoverførd. Samstundes kan metaforenvere problematisk i norsk fagspråk.Sjølv om corral er eit kjent ord i denengelskspråklege verda, og dimed harstore føremoner som metafor, er detikkje sikkert at nordmenn kjenner ordet.I det heile bør ein vere varsam medå nytte framandspråklege metaforar pånorsk. Det kan hende at dei byggjer påein kulturell bakgrunn som er ukjendfor oss. Dette gjeld til dømes metaforenboot, kortforma av bootstrap, som mellomanna vert nytta i IT-bransjen omoppstart av datamaskinen eller primærlastarav dataprogram. Metaforen erhenta frå engelskspråkleg litteratur, derhan tyder (det umoglege) ’å løfte segsjølv opp med hjelp av støvelstroppar’.Sjølv om det engelske uttrykket ofte eri bruk på norsk, er det nok mange somikkje kjenner til den metaforiske tydinga.Metaforar er såleis ikkje berre medpå å gjere språket vårt meir variert ogrikare. Dei kan også vere verkty for ålære og forstå omgrep frå innfløkte fagfelt.Om fagfolk eller fagformidlararnyttar metaforar med omhug, kankunnskap verte lettare tilgjengeleg ikkjeberre for fagfolk, men også for alle ossandre...................................Ole Våge er rådgjevar i terminologitenestai Språkrådet.34 SPRÅKNYTT 3/2012

om språkrådetSpråkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagtKulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norskskal vere i bruk i alle delar av samfunnslivet også i framtida – ogikkje bli sett til sides av engelsk. Vi vil gi det offentlege, næringslivetog folk flest tru på at norsk språk duger, og arbeider for å aukekunnskapen om norsk språk.Dette gjer Språkrådet for å styrkje stillinga til det norske språket:Vi informerer på nettsidene og i publikasjonane våre om godog rett norsk.Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål på e-post ogtelefon i året.Vi arrangerer konferansen Språkdagen kvart år for å skapedebatt om aktuelle utfordringar for norsk språk.Vi har ei språkteneste for statsorgan som gir råd til statstilsetteom korleis dei kan skrive klart og godt og få eijamnare fordeling av bokmål og nynorsk.Vi har ei terminologiteneste som samordnar utvikling og tilgjengeleggjering av norsk terminologi og fremjar bruken avnorsk fagspråk.Vi har ei tilsynsteneste som følgjer med på om statsorganafølgjer krava til fordeling av bokmål og nynorsk.Vi informerer om norsk teiknspråk og samarbeider medaktørar på feltet.Vi har ei stadnamnteneste som gir råd om korleis stadnamnskal skrivast på kart og vegskilt.Vi arbeider for at IKT-produkt skal byggje på norsk tekst ogtale, og samordnar ei datatermgruppe som foreslår nye,norske dataord.Vi deler ut Språkprisen for framifrå bruk av bokmål ognynorsk i sakprosa.Vi gir diplom til næringsdrivande som har gitt verksemda eitgodt, kreativt norsk namn.Vi samarbeider med offentlege og private institusjonar omtiltak som styrkjer bruken av norsk.Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skulen.Vi forvaltar rettskrivinga i nynorsk og bokmål og følgjer medpå korleis språket utviklar seg.Direktøren i Språkrådet er leiar for 33 tilsette. Styret i Språkrådeter utnemnt av kulturministeren. Språkrådet har fire fagråd som erreferansegrupper med språkkunnige og språkengasjerte personarfrå heile samfunnet. Fagråda gir innspel og råd om saker på sinefagfelt.SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLOTelefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51AnsvarlEg redaktør:Arnfinn Muruvik VonenInformasjonssjef:Svein Arne OrvikREDAKTØRAR:Erlend Lønnumerlend.lonnum@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.noABONNEMENT ogadresseendring:bestilling@sprakradet.noSignerte artiklar fråeksterne skribentar stårfor forfattaren sitt syn.Ettertrykk tillate når kjelda eroppgitt.Opplag: 12 500Tekstene i dette nummeretfinst òg på Internett:www.sprakradet.nowww.språkrådet.noFire nummer i åretRedaksjonen avslutta24.08.2012LAYOUT: Marit Heggenhougenwww.cmykdesign.noTrykk: Zoom GrafiskISSN 0333-3825OmslagsbilETE:Foto: Ilja Hendel / Scanpixwww.sprakradet.nowww.språkrådet.noSPRÅKNYTT 3/201235

Bhistoria bakSCHLÜSSELBURGMagnus Eriksson, som var konge i både Noreg og Sverige, tok i 1348 ei borg på ei øy i denrussiske elva Neva og gav ho namnet Nöteborg. Svensk har både en nöt, som tyder ’ei nøtt’,og ett nöt, som tyder ’eit naut’, altså ’fe’. Av det svenske namnet Nöteborg kan ein ikkje sjåom nöt her tyder ’nøtt’ eller ’naut’. Men sidan det russiske namnet på staden er Orekhovoog orekh tyder ’nøtt’, er det nok nøtt vi har her.Peter den store erobra borga i 1702 og gav ho det tyske namnet Schlüsselburg. Schlüssel ertysk og tyder ’nøkkel’, så ein kan omsetja Schlüsselburg med Nøkleborg. For tsaren skulleSchlüsselburg tena som nøkkelen til Europa, for på den tida hadde Russland ikkje tilgangtil Finskebukta.Nøklar høyrer saman med låsar. Også i russisk er det slik. Eit ord som russarane skriv zamok(замок), tyder ’lås’ når trykket ligg på den siste stavinga (zamók), og ’borg’ når det ligg påden fyrste (zámok). Det samsvarande verbet heiter zamykátj og tyder ’stengja’, ’lukka’.Det tyske ordet Schloss tyder både ’lås’ og ’slott’, og ’ein slutt’ heiter ein Schluss. Det samsvarandeverbet schliessen tyder ’å låsa’, ’å slutta’. Vårt ord slott kjem frå nedertysk.Svein Nestor, cand.philol.........................................................................................................Returadresse:SpråkrådetPostboks 8107 Dep0032 OsloISSN 0333-3825 36SPRÅKNYTT 1/2010