IR-10-13-01; Barn i saker etter utlendingsloven - Utlendingsnemnda

INTERNE RETNINGSLINJERBARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVENFormål: Sikre barns rett til å bli hørt i Utlendingsnemndas saker etter utlendingsloveniht. barnekonvensjonen art. 12 og utlendingsloven § 81, jf. utlendingsforskriften §§17-3 til 17-5, og å bidra til at forhold vedrørende barn i UNEs saker blir best muligopplyst.Innholdsfortegnelse:1. Innledning s. 21.1 Retningslinjenes mål og virkeområde s. 21.2 Barn som omfattes av utlendingssaker s. 22. Regler som gir barn rett til å uttale seg s. 33. Regler om partens ansvar for eller plikt til å gi opplysninger s. 44. Forvaltningens undersøkelsesplikt s. 55. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) s. 66. Medfølgende barn i saker om beskyttelse s. 77. Barn i saker om familieinnvandring s. 77.1 Generelt s. 77.2 Barn som referanseperson i sak om familieinnvandringstillatelse s. 87.3 Barn som søker om familieinnvandringstillatelse s. 87.4 Saker der utlendingsloven § 40 femte ledd er et aktuelt vurderingstema s. 98. Barn med tilknytning til saker om utvisning eller tilbakekall s. 98.1 Foreldre av barn vurderes utvist eller tillatelse vurderes tilbakekalt s. 98.2 Utvisningssaken retter seg direkte mot barnet s. 108.3 Saker om opphevelse av innreiseforbud s. 109. Saker om visum, reisedokument, fornyet oppholdstillatelse, fornyet oppholdstillatelse,permanent oppholdstillatelse eller oppholdstillatelse på annet grunnlag ennfamilieinnvandring s. 1010. Når skal barn høres i nemndmøte? s. 1110.1 Generelt s. 1110.2 Momenter ved vurderingen av om barn skal innkalles til nemndmøte s. 11a) Barnets alder og modenhet s. 11b) Barnets egen holdning til det å møte personlig i nemndmøte s.12c) Foreldrenes/vergens/representantens holdning s. 12d) Sakens opplysning/eget asylgrunnlag s. 1211. Oppnevning av verge/representant s. 1312. Den praktiske gjennomføring der det er bestemt at barn skal gis adgang til å møtepersonlig for å avgi forklaring i nemndmøte s. 1313. Hva man kan samtale med barn om i et nemndmøte s. 1414. Varslingsplikt til barneverntjenesten s. 1515. Synliggjøring i vedtak s. 15Vedlegg: Orientering om gjennomføring av nemndmøter i saker der barn skal høres

1. Innledning1.1 Retningslinjenes mål og virkeområdeNærværende retningslinjer omhandler saksbehandlingsregler om høring av barn iutlendingssaker som behandles av UNE, og ikke andre forhold vedsaksbehandlingen. Retningslinjene omfatter alle typer saker etter utlendingsloven.Retningslinjene supplerer saksbehandlingsregler som følger av lov og forskrift, jf.særlig forvaltningsloven, utlendingsloven og utlendingsforskriften, samt UNEs øvrigeretningslinjer, jf. bl.a. IR 10-11-01 om klagesaksbehandlingen, IR 10-12-01 omgjennomføring av nemndmøte og IR 10-12-02 om adgangen til personlig fremmøte inemndmøte og stornemnd.1.2 Barn som omfattes av utlendingssakerBarn har forskjellige roller og ulik tilknytning til de sakene som behandles i UNE:• Barn som selvstendige klagere: For eksempel enslige mindreårige asylsøkere(EMA) eller barn som søker om familiegjenforening med mor/far i Norge. Barnunder 18 år som ankommer Norge som enslige mindreårige asylsøkereopptrer selv som part (v/representant).• Barn som medfølgende klagere: For eksempel barn som er med foreldre somhar søkt om beskyttelse i Norge. I saker der barn følger med foreldre, vil iutgangspunktet foreldrene som barnets verger ivareta barnets interesser.Medfølgende barn i asylsaker kan ha et selvstendig grunnlag for beskyttelse,hvilket i så fall må belyses gjennom UNEs saksbehandling.• Barn som referansepersoner: For eksempel saker der mor/far ønskerfamiliegjenforening med barn som bor i Norge.• Barn som berørte familiemedlemmer: For eksempel barn av mor/far som kanbli utvist.• Barn som barn: Barns rettigheter og plikter i utlendingssaker vil delvis bero påhvilken rolle de har i saken (om de selv er part, referanseperson eller berørtfamiliemedlem). Uansett er alle mindreårige omfattet av barnekonvensjonenog har rettigheter i kraft av å være berørte mindreårige. Barn har bl.a. en rett tilå bli hørt i forbindelse med saksbehandling som angår barnet, jf.barnekonvensjonen art 12.• Barn i UNEs saker vil både befinne seg i Norge og utlandet, noe som kan habetydning for saksbehandlingen og hvordan barnets rett til å bli hørt rentpraktisk kan gjennomføres.2. Regler som gir barn rett til å uttale segDet fremgår av barnekonvensjonen art. 12 at alle barn som er i stand til å danne segegne synspunkter, fritt skal kunne få gi uttrykk for disse synspunktene i alle forhold

Nedenfor gis nærmere retningslinjer om når barn bør høres av UNE og på hvilkenmåte.3. Regler om partens ansvar for eller plikt til å gi opplysningerBestemmelsene nevnt i pkt. 2 gir barnet en rett, men ikke en plikt, til å uttale seg. Forhelhetens skyld påpekes at det også finnes regler som kan innebære at den som erpart i en sak etter utlendingsloven vil ha et ansvar for, og undertiden en plikt til, å giopplysninger, bl.a. som et bidrag til å avklare om vilkårene for en søkt tillatelse eroppfylt. Utlendingens opplysningsplikt reguleres ikke i disse retningslinjene, men i detfølgende gis likevel informasjon om sentrale regler som gjelder generelt iutlendingssaker, ikke kun for saker med barn.Den som søker beskyttelse plikter å gjøre sitt beste for å fremlegge nødvendigdokumentasjon og medvirke til innhenting av nødvendige opplysninger, jf.utlendingsforskriften § 93 fjerde ledd. Om nødvendig må UNE veilede klageren omregelverket og hvilke eventuelle dokumentasjon eller informasjon som er mangelfull.Etter utlendingsforskriften § 16-13 om gjennomføring av nemndmøte med personligfremmøte, skal utlendingen avgi forklaring, besvare eventuelle spørsmål fra nemndaog kan pålegges å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf.utlendingsloven § 83 første ledd.Etter utlendingsloven § 83 annet ledd har utlendinger plikt til å medvirke til å avklaresin identitet i den grad utlendingsmyndighetene krever det. Etter forskriftens § 17-7første ledd kan utlendingsmyndighetene bl.a. pålegge utlendingen å gi opplysningerom forhold som har tilknytning til utlendingens identitet, legge fram visse dokumenter,innhente/medvirke til å innhente opplysninger som kan bidra til å avklare identiteten,delta i språkanalyse mv.Overtredelse av ovennevnte bestemmelser kan være straffbart, jf. utlendingsloven §108. Videre oppstiller utlendingsloven § 108 annet ledd bokstav c) straffansvar forden som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedendeopplysninger i sak etter loven. Falsk forklaring kan også i visse tilfeller rammes avstraffeloven § 166. Etter straffeloven § 46 kan ingen straffes for handlinger de begikkfør de fylte 15 år.Hvis en part/dennes representant gir mangelfulle eller uriktige opplysninger, til trossfor at UNE har overholdt utrednings- og informasjonsplikten, jf. fvl § 17, kan for øvrigen konsekvens bli at det ikke er dokumentert eller sannsynliggjort at vilkårene for å taklagen over UDIs vedtak til følge er oppfylt.4. Forvaltningens undersøkelsespliktEtter forvaltningsloven § 17 har forvaltningen plikt til ”å påse at saken er så godtopplyst som mulig før vedtak fattes”. Utlendingsdirektoratet som førsteinstans vil haansvar for å innhente den nødvendige informasjon vedrørende barns forhold, ogherunder foreta eventuelle samtaler med barnet.

For å sikre barnets rett til å bli hørt må barnet være informert. Slik informasjon skalvære gitt under førsteinstansbehandlingen, jf. UDIs rundskriv 2010-075 omretningslinjer for høring av medfølgende barn om beskyttelse pkt. 3, og rundskriv2010-043 om høring av barn i utlendingssaker – unntatt asylsaker pkt. 3.1.I forbindelse med klagebehandlingen må UNE, ved gjennomgang av saken, påse atdirektoratet har oppfylt sin utredningsplikt, og at barnet er informert om retten til å blihørt. Hvis barnets rett til å bli hørt ikke er ivaretatt under UDIs saksbehandling, måUNE vurdere om saken bør returneres til UDI for ytterligere saksbehandling der.Videre har UNE ansvar for at forvaltningslovens og utlendingslovens/forskriftenssaksbehandlingsregler følges under vår saksbehandling. I den forbindelse kan detvære nødvendig å foreta saksbehandlingsskritt for ytterligere å ivareta barnets rett tilå bli hørt samt å sikre sakens opplysning, f.eks. ved å informere om barnets rett til åbli hørt og innhente ytterligere opplysninger om forhold vedrørende barn som eromfattet av en sak.Utgangspunktet for saksbehandlingen i UNE er de opplysninger som allerede erinnkommet i forbindelse med behandlingen i førsteinstans. Videre må UNE somutgangspunkt kunne legge til grunn at barnets foreldre/verge/representant elleradvokat vil innsende opplysninger som de mener kan ha betydning for saken.UNE må likevel foreta en konkret vurdering av om ytterligere opplysninger om barnetbør innhentes. Relevante momenter som kan tale for at ytterligere opplysningerinnhentes, er bl.a. om:• Tiden som har gått siden de sist mottatte opplysningene tilsier at forholdvedrørende barnet kan ha endret seg.• Den foreliggende informasjon reiser tvil om hvilke faktiske forhold knyttet tilbarnet som skal legges til grunn for et vedtak.• UDI ikke har oppfylt sin utredningsplikt.Innhenting av ytterligere opplysninger bør vurderes blant annet dersom det er tvil omfaktiske forhold av betydning for barns tilknytning til Norge, jf. forskriften § 8-5 om atbarns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av sterkemenneskelige hensyn etter lovens § 38.Dersom sekretariatet/nemndleder mener at saken ikke er tilstrekkelig opplyst når dentas til behandling eller barnet bør gis en ny mulighet til å bli hørt - og saken ikkereturneres UDI - skal ytterligere informasjon, så langt det lar seg gjøre, innhentesskriftlig gjennom barnets/familiens advokat. Dette gjelder særlig ved innhenting avytterligere opplysninger om barnets helse, skolegang og fritidsaktiviteter. UNE har enstandardmal, som kan tilpasses den enkelte sak, for innhenting av opplysningerskriftlig. Malen er tilgjengelig i DUF.Det kan likevel bli aktuelt å belyse saken muntlig under klagebehandlingen i UNE. Itillegg til å klarlegge eventuelt beskyttelsesbehov for barn som er omfattet av enasylsak, vil bl.a. informasjon om barnets omsorgssituasjon i hjemlandet eller Norge,barnets sosiale tilknytning til Norge og hvilke konsekvenser et vedtak kan få forbarnet, kunne ha betydning når UNE skal avgjøre en utlendingssak.

Som utgangspunkt vil barnets rett til å bli hørt kunne bli ivaretatt gjennom skriftlighet.Som regel vil muntlig høring av barn, i UNE, være mest aktuelt i forbindelse med atsaken avgjøres i nemndmøte med personlig fremmøte av klager/barn. Det er likevelikke noe rettslig til hinder for at en klager, herunder barn, høres muntlig i et møte iUNE utenfor et nemndmøte, jf. fvl § 11 d. Det er imidlertid lite praktisk for UNE ålegge til rette for denne muligheten i en større skala. Det vises til atsaksbehandlingen i UNE som utgangspunkt er skriftlig, at saker med vesentligetvilsspørsmål avgjøres i nemndmøter der også barn vil kunne gi opplysninger og atbarn skal ha blitt hørt under saksbehandlingen i UDI. Hvis behovet for å tilby ensamtale med barnet skyldes at barnet ikke ble tilstrekkelig hørt under UDIssaksbehandling, bør saken eventuelt returneres UDI. Hvis en samtale skalgjennomføres i UNE utenfor nemndmøterammen, vil pkt. 12-14 nedenfor omnemndmøter kunne følges så langt det passer.5. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)En enslig mindreårig asylsøker er en asylsøker under 18 år, uten foreldre eller andremed foreldreansvar i Norge.UDI har allerede gjennomført et intervju av den mindreårige som asylsøker, jf.forskriftens § 17-2, og den mindreårige vil også ha fått uttale seg gjennom klage viaadvokat.Barnets rett til å bli hørt skal dermed ha blitt ivaretatt før saken underleggesbehandling i UNE, og UNE vil i så måte se hen til de opplysninger om barnet somfremkommer av saken. Ved behov kan UNE be om ytterligere opplysninger, iutgangspunktet via advokat. Dersom klagen over UDIs vedtak i asylsak avgjøres avnemndmøte, gis som hovedregel personlig fremmøte, jf. utlendingsloven § 78 femteledd. Etter forskriftens § 16-12 tredje ledd, som også gjelder når klageren er en ensligmindreårig asylsøker, kan det gjøres unntak fra adgangen til personlig fremmøtedersom:• utlendingens fremstilling av faktum er lagt til grunn;• det ikke er tvil om faktum eller• nemndleder anser det åpenbart at personlig fremmøte ikke vil ha betydningfor avgjørelsen av saken, jf. forskriftens § 16-12 tredje ledd.Personlig fremmøte i nemndmøte omhandles videre i pkt. 10 nedenfor.6. Medfølgende barn i saker om beskyttelseDenne gruppen består av barn som ankommer Norge sammen med foreldre somsøker beskyttelse.Etter utlendingsforskriften § 17-3 skal medfølgende barn ha blitt hørt av UDI. Somregel skal UDI ha gjennomført en samtale iht. forskriftens § 17-4 annet ledd. Viderekan barnets foreldre ha gitt opplysninger om barnets situasjon. Barnets rett til å blihørt skal dermed ha blitt ivaretatt før saken underlegges behandling i UNE, og UNEvil i så måte se hen til de opplysninger om barnet som fremkommer av saken. Vedbehov kan UNE be om ytterligere opplysninger, i utgangspunktet via advokat.

Hvis saken skal avgjøres i nemndmøte, må nemndleder ta stilling til hvilken rollebarnet har i saken, og hva som kan bli avklart ved at barnet gis adgang til å møtepersonlig i et nemndmøte. Herunder må nemndleder vurdere om det som skalavklares vil kunne få betydning for sakens utfall. Det vises i denne forbindelse til pkt.13 om hva man kan samtale med barn om i et nemndmøte, og at formålet medsamtalen er å få fram opplysninger om barnets forhold, ikke etterprøve foreldrenesasylgrunnlag. Selv om det er ønskelig at barnet møter personlig, må nemndledervurdere om det foreligger omstendigheter som tilsier at barnet likevel ikke bør gisadgang til dette, jf. pkt. 10 nedenfor.7. Barn i saker om familieinnvandring7.1. GenereltUtlendingsforskriften § 17-3 om høring av barn gjelder i alle saker etterutlendingsloven. Videre har forskriftens en særskilt bestemmelse om tilbud omsamtale med barn i saker om familieinnvandring, jf. forskriftens § 17-5. Etterbestemmelsen kan det gjøres unntak fra plikten til å tilby samtale dersomgjennomføring av en samtale er åpenbart unødvendig. UDIs saksbehandling i førsteinstans skal ivareta disse reglene, og barnet skal derfor ha blitt gitt mulighet til å blihørt før saken eventuelt kommer til UNE som klagesak.I UDIs rundskriv 2010-043, som ikke er bindende for UNE, er det videre oppstilt enminimumsstandard som direktoratet mener kan anses tilstrekkelig i visse saker omfamilieinnvandring som omfatter barn. Med minimumsstandard mener UDI at densom tar i mot søknaden orienterer barnet eller foreldre/foresatte om at barnet harmulighet til å uttale seg, og påfører søknadsskjemaet at slik informasjon er gitt. Møterbarnet personlig skal barnet orienteres, jf. rundskrivets pkt. 6.1.2.UNE må vurdere om hensynet til barns rett til å bli hørt eller sakens opplysning tilsierat UNE innhenter supplerende informasjon om barnets situasjon og forhold avbetydning for utfallet av klagen, jf. pkt. 2 og 4 ovenfor. Hvis utfallet av klagesaken eråpenbart, vil det som regel ikke være nødvendig for UNE å initiere høring av barnutover høringen som fant sted i førsteinstans. Hvis barnet befinner seg på etvanskelig tilgjengelig eller ukjent sted i utlandet kan høring av barnet direkte, særligved en samtale, vise seg vanskelig å gjennomføre. Når barn skal høres i en sliksituasjon må derfor skriftlig høring via foreldre/verge/advokat vurderes. Barnet ogdets foreldre/verge/advokat kan uansett på ethvert tidspunkt av saksbehandlingensende inn opplysninger som de mener kan være av betydning for saken, herunderom forhold vedrørende barnet.7.2 Barn som referanseperson i sak om familieinnvandringstillatelseDenne gruppen består av barn som noen søker om å bli gjenforent med. Barnet, somhar oppholdstillatelse, er dermed en ”herboende referanse”.I denne type saker kan forhold vedrørende barnet ha blitt belyst i forbindelse med atbarnet ble gitt oppholdstillatelse i Norge, for eksempel gjennom asylintervju av enenslig mindreårig asylsøker. Informasjon fra den tidligere saken kan derfor være

elevant i forbindelse med en etterfølgende sak om familieinnvandringstillatelse medbarnet som referanseperson. Uavhengig av hvilke opplysninger om barnet som erfremkommet tidligere, har barnet en rett til å bli hørt også i anledning en senere sakom familieinnvandring. Saksbehandlingen i UDI skal ivareta barnets rett til å bli hørt.UNE vil derfor se hen til den informasjon som har fremkommet undersaksbehandlingen i første instans og i en klage. UNE må vurdere konkret om(ytterligere) høring bør foretas under klagebehandlingen, og da fortrinnsvis vedinnhenting av skriftlig tilleggsinformasjon via foreldre/verge/advokat.Sakstyper er bl.a.:• Foreldre som bor sammen med og har foreldreansvar for norsk barn ønskerfamilieinnvandringstillatelse med barnet: Her vil barnets rett til å bli hørt iutgangspunkt kunne anses ivaretatt ved at foreldrene, som barnets primæreomsorgspersoner, ved saksbehandlingen i første instans blir informert ombarnets rett til å bli hørt og med mulighet til å gi opplysninger.• Foreldre ønsker familieinnvandringstillatelse på grunnlag av samvær medbarn: Foreldrene vil på visse vilkår ha en rett til oppholdstillatelse. Barnet haruansett en rett til å bli hørt. Informasjon fra barnet kan ha betydning for omoppholdstillatelse kan gis selv om ikke alle vilkår for en tillatelse er oppfylt.• Foreldre ønsker familieinnvandringstillatelse med barn som er gitt tillatelsesom enslig mindreårig asylsøker (EMA): Foreldre til barn under 18 år medflyktningsstatus har i utgangspunktet rett til oppholdstillatelse. Barnet harlikevel en rett til å bli hørt. Informasjon fra barnet kan bl.a. ha betydning for omgjenforening kan komme i konflikt med årsaken til at barnet fikk beskyttelse.• Foreldre ønsker familiegjenforeningstillatelse med barn som er gitt tillatelseetter ul § 38: Her kan høring av barn være viktig for å avklare hva som er tilbarnets beste.7.3 Barn som søker om familieinnvandringstillatelseSom regel vil barn som søker familieinnvandringstillatelse befinne seg i utlandet, mensøknaden vil kunne være fremsatt gjennom herboende forelder/slektning.Utlendingsforskriften § 17-3 om høring av barn gjelder i alle utlendingssaker, ogsåder barnet befinner seg utenfor Norges grenser. Saksbehandlingen i UDI skal ivaretabarnets rett til å bli hørt, bl.a. ved opplysninger fra referansepersonen i Norge, menogså i noen tilfeller ved informasjon direkte fra barnet – for eksempel via norskutenriksstasjon. Søknadsskjemaene om familieinnvandring har en egen rubrikk derutenriksstasjonen/politiet skal opplyse om barnet er informert om hva søknadengjelder, om barnet er gitt anledning til å uttale seg og om det har vært gjennomførtintervju/samtale med barnet. UNE må vurdere konkret om (ytterligere) høring børforetas under klagebehandlingen, og da fortrinnsvis ved innhenting av skriftligtilleggsinformasjon via foreldre/verge/advokat.Sakstyper er bl.a.:• Barn som er omfattet av sak om familieinnvandring med begge foreldre:Barnet har som hovedregel rett til tillatelse, og det tillegger foreldreansvaret åavgjøre hvor barnet skal bo. Her vil barnets rett til å bli hørt i utgangspunktkunne anses ivaretatt ved at foreldrene, som barnets primæreomsorgspersoner, under saksbehandlingen i første instans blir informert ombarnets rett til å bli hørt og med mulighet til å gi opplysninger.

• Barn med sak om familieinnvandring med en forelder i Norge: Barnet har påvisse vilkår rett til tillatelse med mindre hensynet til barnets beste taler i mot.Videre må samtykke fra den andre forelderen foreligge, men unntak kan bl.a.gjøres dersom særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis.Høring av barn kan ha betydning for å belyse nevnte forhold og barnetsrelasjon til begge foreldrene og eventuelle andre voksenpersoner somforelderen i Norge bor sammen med.• Barn med sak om familieinnvandring med fosterforeldre i Norge: Høring avbarn kan bl.a. være viktig mht. om det foreligger sterke menneskelige hensyn,bl.a. ved å få klarhet i barnets omsorgssituasjon før og etter atreferansepersonen reiste til Norge. Hvis det ikke fra saksbehandlingen i UDIhar fremkommet om barnet vet at referansepersonen i Norge ikke er biologiskforelder, bør UNE søke dette avklart. Barnet bør ikke få informasjon om dettegjennom UNEs vedtak.• Barn uten foreldre i hjemlandet med sak om familieinnvandring med slektning iNorge: Høring av barnet kan bl.a. ha betydning for å belyse barnets situasjon ihjemlandet og forholdet til omsorgspersonen i Norge, og om det foreligger etgrunnlag for oppholdstillatelse.7.4 Saker der utlendingsloven § 40 femte ledd er et aktuelt vurderingstema.Høring av barn kan gi informasjon av betydning for å vurdere om det er mestsannsynlig at søker som faller inn under utlendingsloven § 40 femte ledd vil blimishandlet eller grovt utnyttet. Bl.a. kan informasjon fra barnet belyse forholdet tilpersonen forelderen bor/skal bo sammen med, situasjonen der barnet bor oghvordan hverdagen fortoner seg for barnet. UNE må vurdere konkret omsaksbehandlingen i UDI tilstrekkelig har ivaretatt barnets rett til bli hørt og hensynet tilsakens opplysning, eller om ytterligere høring bør foretas under klagebehandlingen iUNE.8. Barn med tilknytning til saker om utvisning eller tilbakekallOgså disse sakene omfattes av utlendingsforskriften § 17-3 om høring av barn.Videre har forskriftens § 16-12 regler om personlig fremmøte i nemndmøte.8.1 Foreldre av barn vurderes utvist eller tillatelse vurderes tilbakekaltNår en forelder vurderes utvist eller oppholdstillatelse vurderes tilbakekalt er ikkebarnet part i saken. En utvisning eller tilbakekall av tillatelse kan likevel få betydningfor barnet ved at barnet enten vil bli skilt fra den utviste forelderen eller flytte fraNorge.Hensynet til barnets beste kan tale mot utvisning, og vil som et grunnleggendehensyn veies mot andre hensyn som gjør seg gjeldende, herunder hvor alvorlig detaktuelle utvisningsgrunnlaget er. Barnets eventuelle syn på om en forelder bør fåbeholde en oppholdstillatelse og ikke utvises er ikke i seg selv avgjørende forforelderens utlendingssak. Barnets rett til å gi uttrykk for sine synspunkter erimidlertid ikke begrenset til forhold som har direkte betydning for utfallet av saken, ogbarnet skal derfor ikke avskjæres fra å fremme meninger. For UNE vil det væresentralt å belyse hvilke konsekvenser et tilbakekall av en oppholdstillatelse eller en

Som det fremgår ovenfor kan barns rett til å bli hørt bli ivaretatt på flere måter;skriftlig eller muntlig, direkte med barnet eller via omsorgspersoner/andre somrepresenterer barnet. Hvorvidt et barn skal innkalles til et nemndmøte kan bero bådepå reglene om personlig fremmøte i nemndmøte og reglene om høring av barn.På bakgrunn av de opplysninger som fremkommer i saken tar nemndleder stilling tilspørsmålet om avgjørelsesform. Dersom det besluttes at saken skal behandles inemndmøte, avgjør nemndleder spørsmålet om hvorvidt det er behov for personligfremmøte. I asylsaker som avgjøres i nemndmøte skal som hovedregel utlendingengis anledning til å møte. Hvorvidt et barn i en konkret sak skal gis anledning til å møtepersonlig i nemndmøte, herunder om det er grunnlag for unntak fra hovedregelen ompersonlig fremmøte i asylsaker, beror på en skjønnsvurdering etter nærmere oppstiltekriterier, jf. utlendingsloven § 78 femte ledd, forskriftens § 16-12 og IR 10-12-02 omadgangen til personlig fremmøte i nemndmøte og stornemnd. Videre vil hensynet tilbarnets beste, jf. barnekonvensjonen art. 3 nr. 1, være et grunnleggende hensynogså ved spørsmålet om personlig fremmøte i nemndmøte.Innenfor gjeldende rettslige rammer må nemndleder derfor vurdere om det foreliggeromstendigheter som tilsier at barnet bør eller ikke bør innkalles til et nemndmøte. Idet følgende oppstilles noen punkter som nemndleder bør ha tenkt igjennom førbeslutningen fattes:10.2 Momenter ved vurderingen av om barn skal innkalles til nemndmøtea) Barnets alder og modenhetEtter barnelova § 31 annet ledd skal barn som er fylt 7 år få si sin mening før det blirtatt avgjørelse om personlige forhold for barnet. Utlendingsforskriften § 17-3 giranvisning på at barn som er fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne segegne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å bli hørt før det treffesavgjørelse, jf. også forskriftens § 17-3 om samtale med barn i asylsaker og § 17-5 omtilbud om samtale med barn i saker om familieinnvandring. Som det fremgår ovenforskal barns rett til å bli hørt ivaretas under UDIs saksbehandling, og barn kan også blihørt skriftlig, ikke bare muntlig. Som utgangspunkt bør barn under 7 år ikke innkallestil nemndmøte. Eventuell ytterligere ivaretakelse av barnets rett til å bli hørt bør derforskje skriftlig. For barn mellom 7 og 12 år bør det særlig ses hen til om barnetsmodenhet taler for at barnet blir hørt skriftlig via verge eller advokat fremfor muntlig inemndmøte. Nemndleder bør særlig ta hensyn til uttalelser/anbefalinger fra personersom kjenner barnet eller som har særskilt kompetanse til å vurdere om barnet kanmøte. Dette kan være personer med barnefaglig kompetanse, psykologer, leger ellerlærere. Også advokatens vurdering av barnet vil være av betydning. Når barnet erover 12 år vil alderen som regel ikke tale mot at barnet innkalles til nemndmøte.b) Barnets egen holdning til det å møte personlig i nemndmøteNår en sak skal avgjøres i nemndmøte med i utgangspunktet personlig fremmøte avbarnet, har barnet en møterett, ikke en møteplikt. Dersom barnet har gitt klart uttrykkfor at det ikke ønsker å møte i nemndmøte, bør det ikke innkalles til personligfremmøte. Der barnet er part bør nemnda forsikre seg om at barnet og

vergen/advokaten er informert om at formålet med personlig fremmøte vil være åbelyse det anførte grunnlaget for søknaden, for eksempel om beskyttelse, og barnetssituasjon i Norge. Hvis det er grunn til tvil om hva barnet ønsker, bør barnet gisanledning til å møte slik at barnet deretter kan foreta et valg om fremmøte. Hvisbarnet ikke vil møte bør informasjon om barnets forhold innhentes skriftlig, jf. pkt. 4.c) Foreldrenes/vergens/representantens holdningEr foreldrene opplyst å være forsvunnet eller døde, blir det oppnevnt en verge, jf. pkt.11 nedenfor.Foreldrene eller verge/representant forutsettes å ivareta barnets tarv, men barnetsrett til å bli hørt beror ikke på om foreldrene eller verge/representant samtykker i atbarnet blir hørt. Foreldrene eller verge/representant kan imidlertid ha et begrunnetsyn på om høring av barnet bør skje skriftlig istedenfor ved et eventuelt fremmøte inemndmøte. Hvis foreldrene eller vergen/representant motsetter seg at barnet blirhørt gjennom en samtale, må UNE derfor få klarlagt foreldrenes ellervergens/representant begrunnelse for dette, og om barnet istedenfor bør høres vedinnsending av skriftlig informasjon. Dersom barnet ønsker det og det er nødvendig forå ivareta barnets beste, kan UNE gjennomføre en samtale med barnet selv omforeldrene eller vergen/representant ikke samtykker. Det kan også gjennomføres ensamtale uten at foreldrene eller vergen/representant tillates å være til stede.Hvis barnet ikke uttrykker et ønske om noe annet, bør en av foreldrene ellerverge/representant eller andre som utøver foreldreansvaret være til stede undersamtalen med barnet.Dersom foreldrene eller vergen/representant ikke ønsker at barnet skal møte inemndmøte, skal nemndleder notere dette på saken.d) Sakens opplysning/eget asylgrunnlagHvis det foreligger opplysninger om at medfølgende barn kan ha et eget grunnlag forbeskyttelse uten at forholdet synes tilstrekkelig opplyst, taler dette for at barnet blirhørt i nemndmøte. I slike tilfeller bør det videre vurderes om saken bør returneresUDI for eventuell ytterligere saksbehandling og nytt vedtak der før saken eventueltsenere avgjøres som klagesak i UNE.11. Oppnevning av verge/representantVerge for en mindreårig er, etter vergemålsloven § 16, den eller de som harforeldreansvaret for barnet, slik dette er regulert i barneloven (normalt foreldrene).Dersom en mindreårig blir stående uten verge, skal Fylkesmannen oppnevne enverge, jf. vergemålsloven § 17.Spørsmålet om verge for enslige mindreårige asylsøkere reguleres ikke avvergemålsloven, men av utlendingsloven § 98 a til § 98 g. Det skal oppnevnes enrepresentant. Representantordningen anvendes også for mindreårige som søkeroppholdstillatelse etter utlendingsforskriftens § 8-8. Det er Fylkesmannen som skaloppnevne en representant når en mindreårige befinner seg i landet uten foreldre ellerandre som har foreldreansvaret, eller når den/de som har foreldreansvaret ikke

lengre er i stand til å utøve foreldreansvaret for den mindreårige. Sistnevnt kan væretilfelle når foreldrene har forlatt landet eller tatt opphold på ukjent sted, men kan ogsåomfatte andre situasjoner.Dersom det innkommer opplysninger i en sak som tilsier at det skal oppnevnes enverge eller representant, og dette ikke er gjort av andre, må Fylkesmannenkontaktes. Fylkesmannen der barnet er bosatt på det aktuelle tidspunktet er retteinstans. Avgjørelser truffet i UNE kan ha betydning for om det skal oppnevnesverge/representant, om det skal byttes mellom de to ordningene, eller omverge/representant skal opphøre for en utlending. Det er utarbeidet egne rutiner, seRB-J-10 om Midlertidig rutine om underretning til Fylkesmannen i visse saker omenslig mindreårige.Vergemålsloven med tilhørende forskrift, og bestemmelser om verge i andre lovergjelder for enslige mindreårige asylsøkere så langt de passer. De nevnte reglene vilogså gjelde mindreårige klagere som har andre type saker enn søknad ombeskyttelse eller oppholdstillatelse etter uf. § 8-8 til behandling.Dersom vergen er inhabil skal det etter vergemålsloven § 34 oppnevnes ensetteverge. Inhabilitet vil foreligge dersom vergen har en interesse som strider motden mindreåriges interesse. Fylkesmannen der barnet er bosatt kontaktes for å fåoppnevnt setteverge.Dersom det besluttes at enslig barn uten foreldre gis anledning til å møte personlig inemndmøte, skal nemndleder avklare om vergen/representanten er i slekt medbarnet. Hvis det foreligger slektskapsforhold eller forhold som kan tyde på eninteressekonflikt mellom vergen/representanten og barnet, gjøres Fylkesmannen derbarnet er bosatt oppmerksom på dette, og det anmodes om at det blir oppnevntsetteverge for å ivareta barnets tarv under nemndmøtet. Settevergen bør være enperson i barnets nærmiljø som barnet har tillit til.Hvis et barn ikke ønsker at foreldrene eller vergerepresentant skal være til stede, børdet likeledes oppnevnes en setteverge for gjennomføringen av samtalen.Kontakten med Fylkesmannen bør skje skriftlig per brev, og eventuelt telefonisk i dengrad det er nødvendig.Dersom en sak skal avgjøres i nemndmøte med personlig fremmøte må ogsåvergen/representant innkalles. Sekretariatet/saksbehandler varsler i så fall INKA omdette.12. Den praktiske gjennomføring der det er bestemt at barn skal gis adgang tilå møte personlig for å avgi forklaring i nemndmøteForskriftens § 16-13 omhandler gjennomføring av nemndmøte med personligfremmøte. Når barn skal høres i nemndmøte må nemnda videre ta hensyn til barnetsmodenhet og legge til rette for en trygg samtalesituasjon mv., jf. nedenfor.Forberedelser

Barnet og dets verge/representant og eventuelle advokat blir på vanlig måte innkalt tilnemndmøtet gjennom INKA. Informasjonsskriv sendes ut i forkant. Se vedlegg.Også i tilfeller der et medfølgende barn ønskes hørt i nemndmøte samtidig medforeldrene, innkalles barnet gjennom INKA.GjennomføringVanligvis vil en av foreldrene eller en som utøver foreldreansvaret være til stedeunder samtalen med medfølgende barn. Barnekonvensjonen artikkel 12 gir barnet enrett til å uttrykke seg fritt. Hvis barnet ikke ønsker at foreldrene skal være tilstede, børdet oppnevnes en setteverge for gjennomføringen av samtalen, jf. pkt. 11 ovenfor.Nemndleder avgjør om samtalen med barnet skal finne sted før eller etter atforeldrene forklarer seg om sine saker i nemndmøtet. Enten foreldrene er til stedeunder samtalen eller ikke, må også foreldrene under sine forklaringer inviteres til å giopplysninger om barnets situasjon og forhold som berører barnet.Som utgangspunkt er det nemndleder som gjennomfører samtalen med barnet. Setthen til barnets alder/modenhet og andre momenter i saken, vil det i noen sakerkunne være aktuelt at også nemndmedlemmene og sekretariatets representant gisanledning til å stille spørsmål til barnet. Både hvem som bør stille spørsmål og temafor spørsmålene bør avtales av nemnda på forhånd. Barnet skal ikke utsettes foravhør, men delta i en samtale.Nemndleder bør innledningsvis forklare barnet hva som skal skje under nemndmøtetog hvorfor man ønsker en samtale med barnet. Formålet er å opplyse saken bestmulig med hensyn til forhold som vedrører barnet. Det er viktig å gjøre oppmerksompå at barnet ikke trenger å svare dersom det selv ikke ønsker det.Samtalen med barnet bør ikke vare mer enn én time, og det bør tas en pause etter30 minutter.Dersom foreldre/familiemedlemmer også skal møte personlig for nemnda, må barnetgå ut mens disse forklarer seg.13. Hva man kan samtale med barn om i et nemndmøteFor alle barn som møter i nemndmøte skal formålet med samtalen være å få framopplysninger om barnets eget forhold. Formålet er, for medfølgende barn i asylsaker,ikke å etterprøve foreldrenes forklaringer om deres asylgrunnlag mv. Dersom barnetuforvarende gir opplysninger som viser seg å være i strid med foreldresasylforklaring, skal samtalen med barnet ikke søke å belyse disse forhold nærmere. Idepartementets høringsbrev til ny utlendingsforskrift fremgår forøvrig at ”Barnetsforklaring må ikke alene benyttes som grunnlag for å avslå familiens asylsøknad.”Beroende på hvordan foreldrenes saker er opplyst kan det eventuelt være aktuelt åforeta grundigere undersøkelser i deres saker.

Nemndleder tar utgangspunkt i de opplysninger som allerede er fremkommet i saken.Nemndleder må styre unna spørsmål som kan bidra til at barnet kommer i enpressituasjon mht. lojalitet til foreldrene og innholdet i barnets forklaring.Ut fra et barnepsykologisk synspunkt kan det samtales om alt som barnet vil snakkeom, men man må være forsiktig med å komme inn på spesielt følsomme forhold,f.eks. overgrep mot mor, fars deltakelse i krigshandlinger o.l. Man må særlig væreoppmerksom på at det kan være en påkjenning for barnet å gi opplysninger flereganger om dramatiske opplevelser.Nemndleder må være oppmerksom på kulturelle forskjeller og barns forskjelligeoppfatninger av det å komme til en slik samtale. Barn kan også ha vanskelig for åangi tid, sted og hendelser.Hvis det under samtalen fremkommer nye opplysninger som tilsier at barnet kan hablitt utsatt for overgrep eller barnet viser en følelsesmessig reaksjon, må nemndledervurdere konkret om disse forhold tilsier en oppfølgning fra UNEs side; for eksempelom foreldre, verge eller advokat bør orienteres (hvis disse ikke er tilstede undersamtalen), eller barnevernet varsles, jf. også pkt. 14 nedenfor.Ytterligere informasjon om samtaler med barn kan finnes i kapittel 6 i veileder Q-15/2004 fra Barne- og familiedepartementet, tilgjengelig på www.regjeringen.no.14. Varslingsplikt til barnevernstjenestenEtter utlendingsforskriften § 17-6, jf. barnevernloven § 6-4 annet ledd, harutlendingsmyndighetene plikt til å gi opplysninger til kommunenes barneverntjenesteuten hinder av taushetsplikt dersom det ved behandlingen av saker som vedrørerbarn, fremkommer opplysninger som gir grunn til å tro at et barn blir mishandlet ellerutsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet har vist vedvarendealvorlige atferdsvansker. Se IR 10-13-02 om plikt til å varsle barnevernstjenesten –bekymringsmelding.15. Synliggjøring i vedtakOpplysninger som barnet gir i en eventuell samtale i nemndmøte skal nedtegnesskriftlig, jf. forskriftens § 17-4 fjerde ledd og § 17-5 annet ledd. Hvorvidt barnet erhørt, og essensen i de opplysninger som er fremkommet om barnet og som errelevante for saken, bør fremgå av vedtaket. Dersom barnet ikke er hørt bør en kortbegrunnelse for dette gis i vedtaket.Videre følger det av forskriftens § 17-1 a at det i vedtak som berører barn skal fremgåhvilke vurderinger som har vært foretatt av barnets situasjon, herunder hvordanhensynet til barnets beste er vektlagt. Dette med mindre det anses som unødvendig.Bestemmelsen er ikke ment for å utvide begrunnelsesplikten etter forvaltningsloven,men den er ment for å tydeliggjøre vurderingen. Begrunnelsens omfang må vurderesopp mot den enkelte saks kompleksitet, vedtakets betydning for barnet og behovetfor begrunnelsen. Unntaket ”unødvendig” vil gjelde for hensyn som i liten grad harbetydning for utfallet av saken, f.eks. der tillatelse uansett bør gis, eller for tilfellerhvor barnet i liten grad blir berørt.

Begrunnelsesplikten gjelder mer enn de tilfellene hvor barnet er part i saken etterforvaltningslovens § 2 første ledd bokstav e. Den gjelder vedtak som ”berører barn”.Plikten vil for eksempel omfatte vedtak for nær familie.Dersom det under samtalen med barnet, uten at det har vært meningen medsamtalen, fremkommer opplysninger som strider mot opplysninger gitt av andre somhar uttalt seg i saken, og dermed kan stille barnet i en vanskelig situasjon, bør ikkedette synliggjøres i vedtaket.Ingunn-Sofie Aursnesdirektør

ORIENTERING OM GJENNOMFØRING AV NEMNDMØTER I SAKER DERBARN SKAL HØRESI det følgende gis en orientering om gjennomføringen av nemndmøter i tilfeller der barnmøter personlig for å høres.Nemndlederen vil innlede med å forklare barnet hva som skal skje under nemndmøtet, oghvorfor nemnda ønsker å snakke med ham/henne. Formålet med samtalen er å få saken bestmulig opplyst med hensyn til forhold som angår barnet. Nemndlederen vil gjøre oppmerksompå at barnet ikke behøver å svare på spørsmål mot sin vilje. Det er viktig at barnet ikke blirsatt i en pressituasjon gjennom de spørsmål som blir stilt. Samtalen med barnet vil ikke blibrukt som grunnlag for å etterprøve andre familiemedlemmers forklaringer.Samtalen med barnet vil bli ført av nemndlederen. Dersom barnets alder/modenhet og andremomenter tilsier det, vil det kunne være aktuelt at også de to nemndmedlemmene ogsaksbehandleren gis anledning til å delta i samtalen. Samtalen med barnet vil normalt ikkevare lenger enn 1 time, og det legges opp til at man tar pause etter ca. 30 minutter.Dersom også barnets foreldre eller andre familiemedlemmer møter personlig, må barnetforlate møtet mens disse avgir forklaring. Det anses som viktig at barnet da har noen hos segsom han eller hun har tillit til. UNE forutsetter at barnets foresatte/advokat ser til at barnetikke blir værende alene i en slik situasjon.For øvrig vises det til UNEs retningslinjer 10-12-01 om gjennomføring av nemndmøter. Disseer tilgjengelige på UNEs hjemmesider (www.une.no).Tilbake til dokumentet