Scandium-mineraler i Norge pdf - NAGS

SCANDIUM-MINERALERNORGERoy KristiansenABSTRACT: The year 2003 marks the centennialof the first discovery of a true scandium-mineral innature, viz. thortveitite,found in Evje-Iveland in Norway. In 100 years only9 scandium-minerals are described as such. In thelast two decades there has been an increasing interestworld-wide in scandium minerals and their formation,and in the utilization of scandium in alloys.Recent investigation of several areas in Norwayhave disclosed additional findings of scandiumminerals, like bazzite, scandiobabingtonite,cascandite, the new kristiansenite, and a scandianmilarite (another new mineral), besides som e potentialnew or so far insufficiently characterized scandiumbearingminerals. Most of the scandium-species inNorway are provided with photos.IllSTORIKK.Elementet Scandium (atom nr.21) ble forutsagt åeksistere - allerede 1869, - ti år før dets oppdagelseav den russiske kjemikeren og oppfinneren av detperiodiske systemet,- Dmitri I.Mendelejeff (1834­1907),som han kalte "ekabor", og beregnet atomvektentil 45 (Vickery 1960). Den korrekte i dag er44.95591 !1879 isolerer den svenske kjemikeren Lars F.Nilson(1840-1899) et stoffban kaller scandium (etter Skandinavia), som ban finner ved anrikning av sjeldnejordarter fra euxenitt (Arendal) og gadolinitt (Ytterby,Sverige).Lenge var scandium innlemmet i de sjeldne jordartene,men dets egenskaper hører ikke hjemme der.Scandium er et mykt, sølvhvitt metall, som oksydererlett i luft.INNLEDNING.Scandium er tydeligvis mer vanlig på Solen og ivisse stjerner, - det 23ende mest utbredte, - enn påJorda: det 50ende mest utbredte.Det er relativt utbredt i naturen i små mengder i ca800 mineraler (Eberbardt 1908), men danner veldig raegne mineraler, totalt 9, gjennom alle tider, fordelt på3 fosfater og 6 silikater., hvorav 2/3 er funnet ogbeskrevet de siste 20 årene !14Den russiske Scandium -eksperten L.F.BorisenkoIsier 1983 :" The widespead distribution of scandium in rocksand minerals was established at the beginning of the20th Century. Subsequently, Goldschmidt and Peters(1931) and a num ber of other investigators significantlybroadened the scope of our ideas about scandiumoccurrences in natural formations. Vemadskiy(1927) assigned scandium to the typical dispersedelements.Later on, true scandium minerals were discoveredHowever, tbe discovery of theseminerals could not change the ideas about scandiumas a typical dispersed element. In fact, truescandium minerals are very rarely found and do notform large deposits."Elementet scandium har tidligere batt liten anvendelsei moderne teknologi, men i de to siste decennierhar interessen og etterspørselen vært stadigøkende internasjonalt etter som elementet rar mer ogmer aktualitet i Scandium-Aluminium legeringer if.eks. produksjon av sykkelrammer, teltplugger, golfkøller,Smith & Wesson revolvere romfart m.m. Dettep.g.a. legeringenes egenskaper,- som styrke, vektreduksjon,smidighet, o.likn. Dessuten har oppdagelsenav nye scandium-mineraler og scandium-førendeforekomster økt betydelig i samme tidsrom.I 2003 er det 100 år siden det første Scandiumminerali verden ble oppdaget i Landsverkbruddet iEvje, den 27.juni 1903 av den unge lovende geologenPer Schei (1875-1905).Originalbeskrevet av Professor Jacob Schetelig19l l, og oppkalt etter Olaus Tbortveit (1872-1917)fra Iveland under navnet THORTVEITITT, et scandium-silikatmed 40-45 % scandium-oksyd.For mindre enn 15 år siden kjente vi bare et scandium-minerali Norge, nemlig thortveititt (Schetelig1911, Kristiansen 1997).På slutten av 1980-talletoppdaget imidlertidBergstøl & Juve (1988) enmeget interessant forekomstav bazzitt ( Juve &Bergstøl 1990), scandium-holdigixiolitt ogflere scandium-førendemineraler i pyroklor-gruppen,- i en granittpegmatitti Tørdal i Telemark.Sentralt i disse oppdagelsenemå vi ikke glemme

17~ ,;J.: :""l'! ;'i .1Sveinung Bergstøl & Gunnar Juve, - sentralepersoner i oppdagelsene av Scandium-mineraliseringi Tørdal.grunneieren Kaj Peder Tveit, som har vært imøtekommendeog sørget for tilgang, sprengning m.m.Godt inspirert av artiklene til Bergstøl og Juve omscandium- og tin mineraliseringen i Tørdal-områdetbesøkte jeg forekomsten på Heftet jern første gang6.mai 1998, i godt selskap med Thor Sørlie fra Haldengeologiforening.Allerede ved førstegangsbesøk fant jeg TO heltnye scandium-mineraler, samt flere andre mineralermed et mer beskjedent innhold av scandium (Raade& Kristiansen 2000a & b).Ytterligere to andre kjentescandium-mineraler ble funnet ved videre aktivitet,scandiobabingtonitt og cascanditt (Raade &Erambert 1999, Eldj arn 2002) Disse var tidli gere barekjent fra original-lokaliteten i Baveno, Italia ..Det ene nye mineralet er et Calsium-Scandium- Tinsilikatmed en unik struktur, Ferraris et aL(200 l), ogbeskrevet av Raade et aL(2002) under mineralnavnet: Kristiansenitt (13.nordmann)Det andre nye i milaritt-gruppen er fortsatt underarbeid av et kanadisk team, og mineralet forventes åbli godkjent i løpet av åretMen det er ikke bare i Tørdal det gjøres oppdagelserav scandium-førende mineraler. Fra Iveland beskriverCemy et al (2000) og Cemy & Chapman (200 l)Scandium-rike faser som mikroskopiske inneslutningereller eksolverte faser i ilmenorutil (= niobholdigrutil).Status er således av vi nå har 6 av 10 eksisterendeScandium-mineralerkan skilte med!i verden, noe ingen andre landSå basis av den senere tids oppdagelser i inn- ogutland kom ideen til å arrangere et symposium omscandium basert på følgende kriterier, - sitat l.sirkulære:" l. An increasing interest world-w ide in scandium.0minerals and their formatlOn.2. An increasinginterest in the utilizationof scandium in alloys.3. Norway seems to bea leading nation withrespect to diversity ofscandium minerals andoccurrences.4. The name of the elementscandium is derived K' Il P d T .. . .Je e er veltfrom the Latm Scandla (=Scandinavia ).5. The year 2003 marks the centennial ofthe initialdiscovery of the mineral that was to be namedthortveitite in 1911, the first scandium mineraL It wasfound in a granite pegmatite in Evje, Norway. « Se:http://www.nhm.uio.no/geomus/scsymp/Noen av de fremste forskere i verden på dette felthar meldt sin interesse for symposiet, og deltagernevil danne en tverrfaglig gruppe av mineraloger, geokjemikere,geobotanikere og metallurger.Symposiet arrangeres i August av Geologisk Museum,Universitetet i Oslo under ledelse av førstekonservatorGunnar Raade. Symposiet er bare åpentfor profesjonelle.SCANDIUM-FØRENDEOMRÅDER I NORGETo områder i Syd-Norge med scandium-mineraliseringmå sies å skille seg klart ut, nemlig:* Iveland -Evje, med bortimot 30 thortveititt-førendegranitt-pegmatitter, samt prøver av ilmenorutilmed inneslutninger av nye ukjente Se-faser.*Tørdal i Telemark, med 6 "ekte" Scandium-mineralerog en rekke andre Scandium-førende mineraler igranitt-pegmatitt.Ellers i Syd-Norge er det påvist både thortveitittog scandium-holdig ferrokolumbitt i det peralkalinekomplekset i Fenfeltet, ved Ulefos, - en av de få kjenteforekomster med scandium-mineralisering i karbonatitt(Åmli 1977).Bazzitt er påvist i to prøver fra nordmarkitt påMidtmoen i Lunner (Oslofeltet) , og beskrevet avKvamsdal (1993,1998).Bazzitt er og påvist fra en granitisk gneiss i Sandei Gaular (G.Juve i manus 200 I).I Nord-Norge er det påvist betydelige mengder Sei de kopper-gull-førende massive sulfid-forekomstenei Bidjovagge og Biggejavri i Finnmark fylke15

Massive partier av bazzittsammenvokst med klarepartier av kristiansenittBildebredde ca 7-8 cm.Sammenvokstekris tiansenitt- xlsTørdal, bildebredde5 mmScandiobabingtonitt med klarepartier av kristiansenitt til høyre.Tørdal. Bildebredde l cmScandium-holdigdaviditt-mineral,Bidjovagge, Finnmark.,Tør­Massiv kristiansenittdal lO mmScandium-holdig3mmixiolitt, Tørdal.Scandium-holdig ixiolittkrystaller, TørdalBildebredde 5 mm.Kristiansenitt-xls in druserom, ca.lcm billed-bredde. Tørdal.Scandiumbabingtonitt xlpåvokst en kristiansenittxl. Tørdal.(Mathiesen 1969, Olerud 1988, Sandstad 1989), i formav thortveititt ( av mikron-størrelse!) og kompleksemetamikteoksydermed Ti,V, Cr, U, og Se.MINERALBESKRIVELSERI det følgene gis en omtale og oppsummering avscandium-mineraler og scandium-førende mineraler iNorge. Kjemiske formler etter Strunz & Nickel (200 l).THORTVEITITT SCZSiP7 MonokIinDen første thortveititten i Norge (og verden) bleopprinnelig funnet av den unge geologen Per Scheii Landsverk-bruddet på Evje 27.juni 1903, men foreløpigble prøven merket" Epidot 7", (se bilde i Kristiansen1997 p.112), - inntil det flere år senere visteseg å være thortveititt.Først 1910 ble det samme mineralet funnet av bondeog feltspateksportør Olaus Thortveit (1872-1917) i16Iveland, og type lokaliteten er på LjoslandknipanIveland (Schetelig 1911).I Iveland og Evje er det registrert bortimot 30thortveititt- førende lokaliteter (Neumann 1961 o.fl.),hvor man har den største anrikningen av thortveititti verden.Den største krystallen man kjenner er nærmere 35cm.En mer detaljert historikk og beskrivelse med bilderav de største krystallene og stuffene finner mani Schetelig (1922).Fortsatt i dag kan man være heldig å finne fragmentereller krystall biter av mineralet i enkelte brudd.Mineralet er typisk i lange uttrukne søyleformetekrystaller av dyp grønn til blek grønn farge, ellerogså grågrønn til nærmest grå, og fra halvgjennomsiktigetil opake og matte.Lenge var thortveititt bare kjent fra granittpegmatitter,men Mathiesen (I969) beskriver en fore-

SEM-bilde:TTUQTil venstre: Scandium-holdig milaritt,nytt mineral0.1 mm heksagonale xls,Tørdal.Holotype.Til høyre:Thortveititt, 3 cmLjosland, Iveland.Fra OlafTHORTVEITITT Landsverk Juli 1931Na20 Andre K,O Rb20Fe.OJCesium-friebazzitt-xls påcascandittmatrix.BildebreddeTABELL 1 Analyser av norske Scandium-mineraler

BAZZITT (Se,Al,Fe)2 Be3 [SiP,s] HeksagonalScandium-analogen til beryll, hvor Se> Al (Fe).En cesium-rik bazzitt er beskrevet av Juve & Bergstøl(1990) fra Heftetj em, Tørdal, i Telemark, som klarehimmelblå heksagonale krystaller opp til 5 mm , oftesammenvokst med vanlig beryll av gul farge. Innholdetpå ca.3 % Cs20 er det høyste som noen gang erregistrert i en bazzitt. Analyse aven annen krystall ,funnet av undertegnede, viser faktisk enda høyere(Demartin et al. 2000). En bazzitt fra Baveno (typelokaliteten)viste 2.3% (loc.cit.). Ikke alle bazzitterinneholder cesium av betydning. Fargen vil og variere,-helt over i det lyse blå (Kristiansen 1999, p.17)Forekomsten har etter hvert blitt velkjent, og spesieltp.g.a. de store krystallene som er funnet (Werner1993), den største hele 3 cm. Irregulære blå masserantar ennå større dimensjoner. Sistnevnte kanvære sammenvokst med bl.a. kristiansenitt.Kvamsdal (1993,1998) beskriver en bitte litenbazzitt-krystall i feltspat i nordmarkitt fra Midtmoen iLunner, like ved fylkesvei 23. Senere ble det funneten krystall til som er avbildet i Stein, or.4 ,1993,side227.Bazzitt ble funnet 1995 som enkeltkrystaller medkvarts, kalkspat, flusspat o.fl. i en granitisk gneiss iSande i Gaular, Sogn & Fjordane (G.Juve i manus2001).SCANDIOBABINGTONITT (Ca,NaMFeH,Mn)(Se,Fe3+) [SiSO'40H] TrikIinScandiobabingtonitt ble funnet på Heftet jern ettersprengningen i regi av Geologisk Museum'svenner høsten 1998. Dette var like etter at mineraletble original-beskrevet fra Baveno i Italia (Orlandi etal. 1998). Det norske funnet var adskillig rikere enndet italienske. Det norske funnet ble karakterisert avRaade & Erambert (1999), og viste seg som ensammenvoksning av scandiobabingtonitt og ytterligereet nytt scandium-mineral for Norge: cascanditt.Bilder finnes i Eldjam (2002),Mineralet forekommer som flaskegrønne til lysgrønneirregulære partier eller sjeldnere som krystaller,og ikke alltid sammenvokst med cascanditt.Mineralet er ellers bare kjent fra originalforekomsteni Baveno,Italia.(Gramaccioli et al.1998, Orlandi et a1.1998)CASCANDITT CaSe [SiPsOH] TrikIinCascanditt ble først observert som en tynn "film"18intimt sammenvokst med scandiobabingtonitt (Raade& Erambert 1999), fra Heftetjem-forekomsten,Tørdal.Det opptrer også som blekgrønne bitte små kommed bazzitt, som en sjeldenhet.Mineralet var bare kjent fra originalforekomsten iBaveno,Italia. Mineralet er et triklintpyroxenoid mineral beslektet med pectolitt ogseranditt.(Mellini et al. l 982,Gramaccioli et al.1998)KRISTIANSENITT Ca2SeSn(Si207)(S~OPH)IMA no. 2000-051 TrikIinTYPELOKALITET: Heftetj em, Tørdal, TelemarkMineralet ble første gang funnet på en stuff avundertegnede 6.mai 1998 på Heftet jern i Tørdal, ogallerede på et tidlig stadium fastslo jeg at mineralethadde en unik kjemisk sammensetning, samt atrøntgendiffraktometer-opptaket ikke "matchet" noekjent mineral.Mineralet er oftest fargeløst og lite iøyenfallende,og krystaller kan lett forveksles med albitt-krystaller,som det er mye av i druserom. Mineralet opptrer vanligvissom avlange uttrukne kystaller med en skråtoppflate, transparente fargeløse eller gulaktige, ellersom mer grågule til grå og matte. Tydelig stripetoverflate, og høy refleksivitet. Krystallene opptrerenkeltvis eller som sammenvokste individer, av størrelsel - 5 mm i utstrekning. Unntaksvis finnes massivepartier av gulig farge opp til l cm.Kristiansenitt forekommer sammen medscandioba bington itt, bazzi tt, milaritt,plumbomikrolitt, en kalsiumrik hingganite-(Y), scandium-rikixiolitt, et rynersonitt-liknende mineral, ogdiverse titanitter med forskjellig habitus og farger.Og ofte i druserom i feltspat eller innleiret i en gyldenbrunsterkt omvandlet gl immer.Allerede på et tidlig stadium, ved de innledendestruktur-bestemmelsene, ble det konstatert en komplekstvillingdannelse, som fra tidligere var ukjent inaturen, men postulert av Nespolo & Ferraris (2000).Og det viste seg da at kristiansenitten bekreftet deresantagelse, og som de kalte" twinning by metricmerohedry" , det første eksem pelet inaturen.Resultatene ble allerede presentert på enposter av Ferraris (2000) ved en krystallografisk kongressi Nancy, og senere i Japan (Nespolo et al. 200 l).P.g.a. disse spesielle egenskapene ble krystallstrukturenbeskrevet separat (Ferraris et al. 2001),før selve mineralbeskrivelsen, som først kom i 2002av Raade et al. (2002), og Ellingsen & Haugen (2002).Kristiansenitt kan ikke sies å være vanlig, men nokJ

vanligere enn for eksempel scandiobabingtonitt. Sistnevnteer jo mer iøyenfallende med sin grønne farge,mens kristiansenitten oftest er fargeløs og vanskeligå skille visuelt fra albitt-krystaller.Hvorvidt mineralet er mer utbredt i de mangepegmatittgangene som finnes i området i Tørdal erfremdeles ukjent.I Høydalen-bruddene, like nedenfor (Oftedal 1942,Kristiansen 1998), og som har vært i drift i over 60 år,er det ikke påvist egne scandium-mineraler. De enesteindikasjoner på scandium (ppm nivå) er Oftedal's(1943) undersøkelser i diverse mineraler fra forekomsten,samt et innhold på ca 1.5% SCP3 i etwodginitt-liknende mineral som en eksolvert fase ikassiteritt (Raade & Kristiansen 1983)Scandium-holdig "MILARITT" K (CaSe) Be3[(Si12030)] HeksagonalTYPELOKALITET: Hefte~em, Tørdal, TelemarkHolotype: H04/98 (Department of GeologicalSciences,University of Manitoba)Dette er en scandium-holdig milaritt funnet 6.mai1998 , som i utgangspunktet kun ble funnet på ENstuff, hvor mineralet forekommer som 0.1 mm stuttegrålige heksagonale krystaller i et hullrom i kjøttfargetkalifeltspat sammen med litt bazzitt, grønnenåler av turmalin og litt fargeløs yttriumholdig milaritt.Allerede på et tidlig stadium ble det fastslått bety-. delige mengder Scandium (5-7 % SC203' pers.medd.FBemhard 29.03.99) , og de øvrige elementene tilsaat det måtte være et milaritt-liknende mineral, menhvor en stor del av aluminium var erstattet/fortrengtav scandium, samtidig som Ca-innholdet var halvert.En beregnet formel viste forholdet Ca:Sc ~ l: l.Mineralet er nevnt av Raade & Kristiansen (2000a,b).Senere har Hawthome (2002) bekreftet at mineraleter Scandium-ekvivalenten til nok et nytt mineral imilaritt-gruppen = K (CaY) Be3[(SiIP30)] , også kjentfra Heftet jern.12001 fant jeg ytterligere en stuff med en komplekssammenvoksning av hele FIRE scandium-mineraler,hvorav også den scandium-holdige"milaritten". Analysene viser god overensstemmelsemed den første prøven. Prøven er unik, og er gjenstandfor detaljert undersøkelse (Raade et al. in prep.)Historien er ikke fullstendig uten å gå litt tilbake itid. Yttrium-rike milaritter fra Brazil, Kanada og Sverigeer tidligere omtalt av Cemy et al. (1991) ogNysten (1996). På basis av kjemiske analyser av dissefunnene vil substitusjonen med yttrium indikere entrend fra milaritt , KCa2(Be2AI)Si1P30 ' henimot en"end-member" med formelK (CaY) Be3 [(Si1P30)]' med Ca:Y ~1:1, hvilketHawthome (2002) bekrefter i sin artikkel.I juli 1998 kontaktet jeg min gamle kjenning, ­pegmatitologen Petr Cemy (Univ.ofManitoba), sombl.a. hadde vært på Heftet j em i 1989 , og spurte hamom man kunne tenke seg opptreden aven "milarittmed scandium, som substituerer for aluminium. Hvoretterhan sier I mai l :" you may have same scandiumsurprises there, and quite possible a milarite withsame Sc in .... ". Og våren etter fikk vi altså bekreftelsen!Både de scandium-rike og yttrium-rike" milarittene" er nevnt av Grew (2002).Scandiumholdigixiolitt Rombisk(SCL46Ta 1.16NbO.76 Sn026Fe024Mno.lsTioo) Sa 4.09OsTYPELOKALITET: Heftetjern, Tørdal, Telemark.En scandiumholdig ixio1itt ble funnet og beskrevetav Bergstøl & Juve (1988) fra pegmatitten påHeftet jern i Tørdal, og opptrer som skinnende sortevelutviklede krystaller på 1-5 mm , og er ikke uvanligå finne. De analyserte prøvene (loc.cit.) viser ca 14­19 % SCP3' - altså langt høyere innhold enn de beskrevneixiolittene fra Mozambik og Madagaskar (von Knorring & Sahama 1969) .Uregelmessige fargenyanser indikerer en noe heterogensammensetning, og omvandling til pyroklorgruppensmineraler, og på basis av diverse omvandlingergir analyser opphavet til flere varianter:tin-uranholdig mikro littyttrium-scandium-holdig mikrolittscandium-yttrium-holdig mikrolittscandium-holdig yttropyroklor og uran-holdigSCANDIUM mikrolitt (se nedenfor).Fordi scandium-innholdeti formelen for ixiolittenlangt overskrider de andre elementene, er dette etnytt species, eller for å sitere Raade & Kristiansen(2000b) :"With Sc exceeding the other elements in thecation-disorder ixiolite structure, this is in fact a newspecies".Undersøkelser og diskusjoner om scandiumsubstitusjoneri kolumbitt-gruppens mineraler ogixiolitt er omtalt av Wise (1998). Her nevnes også19

Heftetj em -ixiolitten.Ellers nevnt av Raade & Kristiansen(2000Raade et al. (2002).a) ogSemenov (200 l) forenkler formelen til SC2TaNbO 8.Scandiumholdig mikrolitt Kubisk(Ca038Mn 0.02 Fe 0.11 SCO.25YO.16Sn005 U018)Sc\I,(Ta129Nb 0.58Ti Ol) S0200( etter Bergstøl & Juve 1988)TYPELOKALITET :Heftetj em, Tørdal, Telemark.Som nevnt ovenfor under scandium-holdig ixiolittomvandles denne til mineraler i pyroklor-gruppenmed ganske variabel sammensetning. Og de synesalle å være metamikte, og brune, brunlig grønne tilgrønne av farge med en glassaktig glans og et musligbrudd.En av disse omvandlede ixiolittene viser en kjemisksammensetning, som i formelen gir et scandium-innholdsom overskrider 20% av totalen av A­atomene og er det mest fremtredende element i A­posisjon andre enn Ca. Dette tilsier et nytt mineral ipyroklor-mikrolitt gruppen, som gjør at Bergstøl &Juve (1988) kaller mineralet scandium mikrolitt, ­hvilket da er et nytt mineralnavn i motsetning tilscandian mikrolitt (scandium-holdig ..).Enkelt er detikke, fordi alle nye mineraler må som kjent godkjennesav CNMMN/IMA, og dessverre ble ingen datafremsendt til kommisjonen. Kjemisk sammensetningalene er allikevel ikke tilstrekkelig for å få godkjent etnytt mineral. Internasjonale krav til dokumentasjonforeligger.Og som Jambor (1991) ganske riktig sier: "Anunapproved name for an incompletely describedmineral." Men at mineralets sammensetning er uniker det ingen tvilom!Semenov (200 l) angir formelen somFeYScNb2Ta2014 .Selv har jeg en metamikt mikrolitt fra Heftet j em ,som kjemisk er en uran-scandium-wolfram-holdigyttromikrolitt-pyroklor, som nå er gje~stand for krystall-strukturundersøkelse ved universitetet i Firenze.Scandiumholdig kolumbitt (Fe,Mn)(Nb,Ti)P6RombiskScandium-holdige kolumbitter er beskrevet avAmli (1977) fra karbonatitten i Fen-feltet og forekommersom velutviklede til uregelmessige kom fral - 160 mikron i størrelse, - både i rauhaugitt ogrødberg.20Analyser viser fra 0.64 - 2.74 % SCP3 ' men detantydes at det er funnet kolumbitter med opp til 6%SC203·Scandiumholdig daviditt-IoveringittMathiesen (1969) beskriver et komplekst titan-mineralfra Biddjovagge kopper-forekomsten i FinnmarkTitan-mineralet forekommer som kullsvarte glinsendeuregelmessige kom opp mot l cm diameter ien såkalt albitt- felsitt, en veldig hard finkomet , flintliknendelys grå til rødlig felsitt. Mineralet bestårkjemisk av overveiende titan (~50%), og betydeligemengder vanadium, crom, jern og noe cerium, samtca3% SCP3.Noen kilometer nord for Bidjovagge har man i seneretid funnet tilsvarende i Biggejavri , som Olerud(1988) og Sandstad ( 1989) beskriver som davidittloveringitt.Deres funn lanalyser viser imidlertid bareca 0.5% SCP3.I begge forekomstene finner man likeledesthortveititt , men bare i mikron-størrelse!Scandium-faser som inneslutninger i ilmenorutilfra Iveland.Cerny et al.(2000) og Cemy & Chapman (200 l) harundersøkt prøver av ilmenorutil fra resp. Håverstadog Eptevann i Iveland, og finner flere eksolvertefaser som er scandium-rike.Håverstad, eksolverte faser i ilmenorutil, fase EH4 Cerny et al. (2000).Her er det flere faser, både scandium-rike og ­fattige. Den scandium-rikeste, med 10% SCP3' forekommersom nesten runde granulære aggregater ,opp til 30 x 100 mikron, innesluttet i ilmenorutil, - giren empirisk formel:[(SCO.627 Fe3+0.328Fe2+0.361Mn 0.072Ca 0.019Mg 0.008Y0.007)SOlA22(Ti 066ISn003IZr0027Uooo)So 0.722(Nb1624Ta 0.194W003)So 1849]S0399308eller forenklet (Sc,Fe3+)(Nb,Ta)04 (nytt mineral).Et røntgen-opptak gir tilnærmet identitet med enmonoklin Fe3+Nb04 forbindelse.Eptevann, scandium-fase(2001)E2A. Cemy & ChapmanHer beskriver Cerny & Chapman (2001) både

eksolverte faser i ilmenorutil og nedbrytningsprodukterav disse, både scandium-rike og fattige. Denscandium-rikeste inneholder 12.8% SCP3 ' og dengir en empirisk formel omtrent som den fra Håverstad(ovenfor):[( SCO.823 Fe3 0.424 Fe2+0.085MnOI76Ca 0.012 0.003)Sa 1.523(Ti 0.631Sn0046Zr 0.006)Sa 0683 (Nb 1.35Ta 0.429W o.Olo)Sa1.789 ] Sa 3.995 08Med tiden håper vi man lykkes å karakteriseredenne fasen fra Eptevann og Håverstad som egetmineral.Ilmenorutil fra andre thortveititt- forekomster i Ivelandkan godt tenkes å inneholde de samme fasene.EPILOG.Uten tvil har forekomstene og oppdagelsen av nyescandium-mineraler og scandium- førende mineraleri Norge i de senere årene økt vår kunnskap omscandiums utbredelse og geokjemiske adferdsmønster.Også i flere andre mineraler fra Tørdal-områdeter det funnet betydelige mengder scandium(Raade & Kristiansen 2000 a) Og det bekrefter depostulater som allerede ble antydet av Goldschmidt& Peters (1931), Frondel (1968) og Borisenko (1983).Og som Foord et al. ( 1993) sier:«Discoveries of new Scandium-minerals may beexpected in the years to come, as we know that Scmay substitute for Fe3+ - A13+ in pyroxenes andamphiboles in Sc-rich environment «.Også Frondel (1968) sier at : « Scandium in theferromagnesian minerals apparently substitutes foriron in sites occupied by either (Fe3+,Al) or(Fe3+,Mg). Scandium can also form limited solidsolution with Y3+,Al, the heavy lanthanides, Ti4+,Sn4+, Zr4+ and W6+ in certain geo chemicalenvironments. «Gramaccioli et al. (2000) diskuterer dannelsen avscandium-mineraler, og gir eksempler fra bLa. norskeforholdDet forestående Scandium-symposium: « SCAN­DIUM 2003 « i Oslo i august vil forhåpentlig bidra tiløkt kunnskap og interesse for scandium og detsegenskaper til brnk i framtidens teknologi, og det erhyggelig at Norge kan være det første land i verdentil å arrangere et sådan symposium. Men så har jodet første scandium-mineral i verden sine røtter iNorge!Som en kuriositet kan det nevnes at oppdagelsenav det første og siste scandium-mineral i verden i det20århundre er begge gjort av norske amatør-mineraloger,- nemlig thortveititt og kristiansenitt.TAKKEn takk til Gunnar Raade og Franz Bernhard forsamarbeid og kommunikasjon gjennom flere år. Takkogså til Franz Bernhard for scanning-bilder.Likeledes er jeg grunneieren Kaj Peder Tveit stortakk skyldig for utvist interesse og imøtekommenhet.Og ikke minst viljeg takke inspiratorene Gunnarluve og Sveinung Bergstøl som har gjort omverdenoppmerksom på den unike scandium- forekomstenpå Heftet jern.REFERANSER:Bergstøl, S. & Juve,G.1988.Scandian ixiolite, pyrochloreand bazzite in granitepegmatite in Tørdal, Telemark,Norway. Contr.Miner. Petrol., 38:229-243Bianchi,R. et al. 1988.A re-examination of thortveitite.Amer.Miner., 73:601-607Borisenko, L.F.1983. Raw-material resources ofscandium. Inter.Geol.Rev.,25 :942-946 Oversatt til engelsk fra "Geologiya i razvedka",m.9: 51-56, 1981Cerny,P.,Hawthorne, F., Jambor,J.J., & Grice,J.D.1991. Yttrian milarite. Can.Min.29 :533-541Cerny,P. et al.2000. Two-stage exsolution of a titanian(Sc,Fe3+) (Nb,Ta)04 phase inniobian rutile from Southern Norway. Can.Min.,38:907-913Cerny,P. & Chapman, R.200 l. Exsolution andbreakdown of Scandian andTungstenian Nb-Ta-Ti-Fe-Mn phases in niobianrutile. Can.Mineral., 39:93-101Demartin, F., Gramaccioli, C.M. & Pilati, T.2000.Structure refinement of bazzite frompegmatitic and miarolitic occurrences.Can.Min.,38:1419-1424Eberhardt, G.1908. Uber die weite Verbreitung desSkandium auf der Erde.bs.,:851Eldjarn, K.2002. Seltene Scandium-mineralien vonTørdal, Telemark, NorwegenMineralien- Welt, 2: 14-22Ellingsen, H.Y. & Haugen, A. 2002. Kristiansenitt - etnytt mineral fra Tørdal. STEIN29 (l ):32-34.Ferraris, G. et al.2000.Solving the structure of a newCa-Sc-Sn disilicate twinnned bymetric merohedry. International Union of21

Crystallography Congress, Nancy.Ferraris, Giovanni; Gula, Angela; Ivaldi, Gabriella;Nespolo, Massimo; Raade,Gunnar.2001. Crysta1 structure of kristiansenite: a caseof class HB twinning bymetric merohedry. Z. Kristallogr., 216: 442-448Foord,E.E., Birmingham, S.D., Demartin, F., Pilati, T.,Gramaccioli, C.M., & Lichte,F.E.1993. Thortveitite and associated Sc-bearingminerals from Ravalli county,Montana. Can.Min.31: 337-346Frondel, C.1968. Crystal chemistry of scandium as atrace element in mineral.Zeitschr.Krista1l.,127: 121-138Goldschmidt, V.M. & Peters, Cl.193 I. Zur Geochemiedes Scandiums.Nachrichten der Gesellschaft der WissenschaftenGottingen, Math.-Phys.Kl., 257-279Gramaccio1i, C.M., Orlandi, P & Campostrini, 1.1998.Baveno in Oberitalien: Einaussgewohn1icher Fundort seltener Scandiummineralien.LAPIS, 23: 27-34Gramaccioli,C.M., Diella, V. & Demartin, F.2000. Theformation of scandium mineralsas an example of the role of complexes in thegeochemistry of rare earths and HFSelements. Eur.1.Miner.,12 : 795-808Grew,E.S.2002. Mineralogy, petrology andgeochemistry of Beryllium: an intriductionand list of Beryllium minerals. I "Beryllium:mineralogy, petrology and geochemistry"Editor: Edward S.Grew. Miner.Soc.Amer. Reviews inmineralogy and geochemistry,vol.50: 1-76Hawthorne, F.2002. The use of end-member chargearrangementsin defining newmineral species and heterovalent substitutions incomplex minerals. Can.Miner.,40:699-710Jambor, 1.1991. Scandium microlite. Amer.Min.76:668Juve,o.& Bergstøl,S.1990.Caesian bazzite in granitepegmatite in Tør-dal,Telemark,Norway. Miner. & Petrol.,43:131-136Juve,o. & Bergstøl,S.1997.Granittpegmatittene iTørdal, Telemark. Norsk Bergverkmuseum Skrift. no .12: 56- 57Knorring, O.von & Sahama, Th.o.1969.Scandian ixiolitefrom Mozambique andMadagascar. Bull.Geol.Soc.Finland,41: 75-77Kristiansen, R.1978. On thortveitite. Interne notater,Min.-Geol.Museum,Oslo, p.Kristiansen, R.1997.Thortveititt Sc2SiP7 - et historisktilbakeblikk og dagens statusSTEIN, 24: 111-115Kristiansen, R.1998. Høydalen litium-pegmatitt, Tørdali Telemark. STEIN, 25: 21-30Kristiansen, R. 1999. Beryllium-mineraler i Norge.STEIN, 26 (2): 8 - 23Kvamsdal, L.O.1998. Mineralene fra nordmarkitt oggrefsen syenitt i Oslofeltet.Skjetten.Eget forlag.Langhof, 1.1996. Thortveitite from granitic NYFpegmatites in Sweden.Geol.Foren.Stkh.Forhandl.,118:A54Mathiesen, C.O. 1969.An occurrence ofunusualminerals at Bidjovagge, NorthernNorway. Norg.Geol.Unders., 266:86 - 104Mellini,M., Merlino,S., Orlandi, P. & Rina1di, R.1982.Cascandite and jervisite, twonew scandium silicates from Baveno, Italy.Amer.Miner. 67:599-603Nespolo,M. & Ferraris,o.2000.Twinning by syngonicand metric merohedry. Analysis,classification and effects on the diffraction pattern.Z.Kristallogr., 215: 77-81Nespolo,M.,Ferraris, 0., Gula, A., Ivaldi, 0., Raade, G.200 l.Unusual merohedrictwinning in kristiansenite. Pro gr. and Abstr., Ann.meeting, Miner.Soc.Japan, Akita,p.154 (in Japanese with English abstr.).Neumann, H.1961.The Scandium content of someNorwegian minerals and theforrnation of thortveitite: a reconnaissance survey.Norsk Geol.Tidsskr., 41: 197-210Nysten,P.1996. Paragenetic setting and crystalchemistry of milarite from Proterozoicgranitic pegmatites in Sweden.N.Jb.Miner.Mh.,H.12:564-576Oftedal,1.1939. On the occurrence oftin in Norwegianminerals. Norsk Geol.Tidsskr., 19:314-325Ofteda1,I.1942.Lepidolit- og tinnsteinførende pegmatitti Tørdal, Telemark. NorskGeol.Tidsskr., 22: 1-14Oftedal,I.1943 .Scandium as a geologic thermometer.Norsk Geol.Tidsskr.,23: 202­213Oftedal,1.1969.0n minor elements in thortveitite. NorskGeol. Tidsskr., 49:77-79Olerud,S.1988. Davidite-loveringite in early Proterozoicalbite felsite in Finnmark,North Norway. Miner.Mag.,52:400-402Orlandi, P., Pasero, M. & Vezzalini, 0..1998.Scandiobabingtonite, a new mineralfrom Baveno pegmatite, Piemont, Ita1y. Amer.Min.83:1330-1334Raade,o. & Erambert, M.1999. An intergrowth ofscandiobabingtonite andcascandite from the Heftet jern granite pegmatite,Norway.N.Jb.Miner.Mh.1999 (12):545-550Raade,o.& Kristiansen,R.1983.1nneslutninger avwodginitt i kassiteritt fra Høydalen,22