11.07.2015 Views

Scandium-mineraler i Norge pdf - NAGS

Scandium-mineraler i Norge pdf - NAGS

Scandium-mineraler i Norge pdf - NAGS

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Massive partier av bazzittsammenvokst med klarepartier av kristiansenittBildebredde ca 7-8 cm.Sammenvokstekris tiansenitt- xlsTørdal, bildebredde5 mmScandiobabingtonitt med klarepartier av kristiansenitt til høyre.Tørdal. Bildebredde l cm<strong>Scandium</strong>-holdigdaviditt-mineral,Bidjovagge, Finnmark.,Tør­Massiv kristiansenittdal lO mm<strong>Scandium</strong>-holdig3mmixiolitt, Tørdal.<strong>Scandium</strong>-holdig ixiolittkrystaller, TørdalBildebredde 5 mm.Kristiansenitt-xls in druserom, ca.lcm billed-bredde. Tørdal.<strong>Scandium</strong>babingtonitt xlpåvokst en kristiansenittxl. Tørdal.(Mathiesen 1969, Olerud 1988, Sandstad 1989), i formav thortveititt ( av mikron-størrelse!) og kompleksemetamikteoksydermed Ti,V, Cr, U, og Se.MINERALBESKRIVELSERI det følgene gis en omtale og oppsummering avscandium-<strong>mineraler</strong> og scandium-førende <strong>mineraler</strong> i<strong>Norge</strong>. Kjemiske formler etter Strunz & Nickel (200 l).THORTVEITITT SCZSiP7 MonokIinDen første thortveititten i <strong>Norge</strong> (og verden) bleopprinnelig funnet av den unge geologen Per Scheii Landsverk-bruddet på Evje 27.juni 1903, men foreløpigble prøven merket" Epidot 7", (se bilde i Kristiansen1997 p.112), - inntil det flere år senere visteseg å være thortveititt.Først 1910 ble det samme mineralet funnet av bondeog feltspateksportør Olaus Thortveit (1872-1917) i16Iveland, og type lokaliteten er på LjoslandknipanIveland (Schetelig 1911).I Iveland og Evje er det registrert bortimot 30thortveititt- førende lokaliteter (Neumann 1961 o.fl.),hvor man har den største anrikningen av thortveititti verden.Den største krystallen man kjenner er nærmere 35cm.En mer detaljert historikk og beskrivelse med bilderav de største krystallene og stuffene finner mani Schetelig (1922).Fortsatt i dag kan man være heldig å finne fragmentereller krystall biter av mineralet i enkelte brudd.Mineralet er typisk i lange uttrukne søyleformetekrystaller av dyp grønn til blek grønn farge, ellerogså grågrønn til nærmest grå, og fra halvgjennomsiktigetil opake og matte.Lenge var thortveititt bare kjent fra granittpegmatitter,men Mathiesen (I969) beskriver en fore-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!