Les dette nummeret - Hellerudhistorie - WordPress.com

Ved postkasseneMedlemsblad for Hellerud historielag, nr. 1, 2013Minneordover ToreBratlie s. 3Bokhandlerensom bygde«Kaffekverna»s. 4Klosterheim– Avholdsbevegelsenshøyborg i vårtnærområde s. 10Løkkefotballen påØstkanten s. 13Innkalling tilårsmøte 2013onsdag 17. april kl.19.00 på Haugerudseniorsenter s. 23

Fra postkassaForsidebilde:Den nordøstligedelen av Helleruder bygd utpå tomter somBertrand Jensensolgte fra gårdenGytebråten. Bildetpå forsiden viseret skjøte fra 1921,men Jensenbegynte tomtesalgetmye tidligere,kanskje like etterårhundreskiftet.Det var billig påHellerud dengangen, og hansolgte på rimeligevilkår.n n Nå er utvendig restaurering av Tvetengård tilsynelatende ferdig. Det er moro å sestorgården slik den må ha framstått før denbegynte å forfalle. Vi venter i spenning påhvordan det blir innvendig. Hvordan blir detfor de frivillige organisasjonene og de utalligeandre tilbudene som gården har hatt ogfremdeles har?I neste nummer av «Ved postkassene»regner vi med å få inn en omtale av hvabruksområdet for de ulike bygninger vari den siste perioden da gården ble drevet.Dette blir interessante ting, og flere opplysningermå kunne skaffes om tidligereperioder slik at historien blir mer og merkomplett.Men vi har også noen andre hus i vårtnærdistrikt som ikke er så framtredende,men som likevel har sin historie å fortelle.De ble bygget de første tiårene da bosettingenstartet og er 80-100år gamle. Noenhar hatt mange eiere, men noen har hattsamme eierfamilie i 3-4 generasjoner. Detfinnes også personer som det nå kanskje kanfortelles noen historier om.Disse steder og personer trenger viopplysninger om slik at beretningene kankomme inn i medlemsbladet vårt. Noenhus er om/og påbygget, men det eksisterersikkert bilder av hvordan de så ut opprinnelig.Det gjelder at ikke bildematerialet ogandre interessante ting havner på Haraldrudsammen med alt annet fra loftsryddinger.Som medlemmer av et historielag har viansvar for at ting blir notert ned og braktvidere til framtidige eiere. Historielaget fårspørsmål fra folk som vil vite mer om historientil det huset de bor i.Under vandringen vår sist mai, oppdagetman et lite hus som hadde stått ubeboddlenge og som de færreste av oss kjentetil, midt inne på en gjengrodd tomt medadresse Hellerudveien 6/8.Gå ut og fotografer de gamle husenesom finnes i omegnen. Grav og spør etteropplysninger. La nysgjerrigheten råde!ThormodHellerud historielagHistorielagets formål er:1. Å verne om det som finnes av historisk interesseog verdi i området, samt i tilknytning til dette søkeå vekke interesse for stedets og innbyggerneskultur, liv og virke gjennom tidene2. Å fremme det alminnelige historiske vernearbeidet3. Å samarbeide med andre historielag om løsningenav oppgaver innenfor lagets virkeområdeHistorielagets geografiske virkeområde er Tveita,Hellerud, Trasop, Haugerud, Trosterud og Alnabru,og de områdene som naturlig henger sammen meddisse, samt nærområdene i Østmarka.Ønsker du å bli medlem?Som medlem støtter du det lokalhistoriske arbeidet,og du får direkte informasjon om alle historielagetsarrangementer. Medlemskapet koster150 kr per år, som du kan betale til konto nr.0530 51 22841.Tips oss gjerneTa kontakt hvis du har noe som du ønsker at historielagetskal ta opp eller bør vite om! Vi er ogsåsvært interessert i flere gamle bilder fra bydelen.Styret i Hellerud historielagThormod Pedersen 22 27 00 60Per Amundsen 22 26 39 41Svein Holmby 22 32 44 24Grethe Martinsen 22 26 58 36Per Ove Dahl 22 26 00 27Ørnulf Fremming, vara 22 32 43 63Finn Bøhler, vara 22 26 07 03Ved postkasseneMedlemsblad for Hellerud historielag.Alle tidligere numre er publisert påhellerud.wordpress.comNr 1, 2013 (16. årgang)Redaksjon: Eva K. Nilsen, Gerd Bratlie,Thormod Pedersen, Svein Holmby, Kjell BergerLayout og produksjon: Ketill BergerTrykk: Ilas GrafiskRedaksjonen avsluttet 21. februar 2013Postkassene var inntil 1947 møteplass forbeboerne på Hellerud. Hit og ikke lenger bleposten brakt. Postkassene er nå en holdeplasspå bussrute 69.2Ved postkassene 1/2013

Minneord om Tore Bratlien n Tore Bratlie, tidligere leder av Hellerudhistorielag og tidligere nestleder i Tvetengårds venner gikk bort 27.04.2012. Han ble83 år gammel.Før de flyttet til Rundtjernveien boddehan med sin familie i Sørhellinga borettslag,nær den gamle ærverdige Tveten gård.Driften av gården var avsluttet og forfalletvar synlig. Noe måtte gjøres og på sluttenav åttitallet tok han initiativet til og ble lederav «Utvalget for bevaring av Tveten gård».Representanter for de omkringliggendeborettslagene, Tveitaskolene samt idrettslagetvar med i utvalget. Formålet var moderateller ingen utbygging og bevaring av gårdentil kultur og fritid. Det var på den tiden storinteresse fra utbyggere om blokkbebyggelsepå jordene og riving av bygningene. Det bleheldigvis ikke en realitet for Tveten gård,noe som må tilskrives utvalgets innsats.Etter at Bydelen kom inn som leietakerfor over 15 år siden var han, som leder avet interimsstyre, initiativtaker til at Tvetengårds venner ble stiftet. I venneforeningengikk han straks inn for å gjøre gården kjentved å stå for omvisninger og arrangementer.Han var også svært opptatt av gårdens historiesom han skrev om i en utførlig artikkeli Groruddalen Historielags årbok for 1998.Vi glemmer heller ikke det eventyrlige historisketablået som han fremførte sammenmed sin datter Kristine under en bydelsdagpå gården. Det handlet om proprietærenEven Bernhard Stenersen som kom som nyeier til Tveten gård i 1810 sammen med sinunge hustru Christense. Tore spilte EvenBernhard i flosshatt og kjole og hvitt ogKristine spilte fru Christense, der de komkjørende til gården med hest og karjol.I 1997 ble Tore leder av Hellerud Historielag.En av de virkelig store oppgavenehistorielaget hadde i den perioden var bydelensfeiring av Oslos 1000 års jubileum. MedTore i spissen ble dette arrangert som enVikingfestival på Tveten gård, og mange blesatt i gang med å skape vikingmiljø på gården.Festivalen ble avsluttet med det historiskespillet «Leidang på Tveitin». Her spilteTore storgårdens eier som fikk besøk av toutsendinger fra Olav Trygvason som kom ileidang for å verve krigere for kongen.Det var for øvrig stor aktivitet i historielageti den tiden Tore var leder, med mangehistoriske vandringer og utflukter, foreksempel til Akershus festning og til klosterruinenepå Hovedøya. Dessuten haddehan vandringer i nærmiljøet på Hellerud.Tore var en god forteller og folk strømmettil. Lokalhistorisk informasjon for bydelensbefolkning hadde det ikke vært for mye avtidligere, så her har han virkelig satt sporetter seg.Det var i Tores tid som leder at Historielageti år 2000 mottok bydel Hellerudskulturpris. I 2007 ble han utnevnt til æresmedlemi Tveten gårds venner.Vi minnes Tore i takknemlighet for hanslevende engasjement for å spre kunnskapom folks historiske og miljømessige tilhørighet,og som en idérik og god partner i altvårt samarbeid.Bjørg Levorsen, Thormod Pedersen,Karsten Sølve NilsenVed postkassene 1/2013 3

Hvem var Bertrand Jensen?Bokhandleren som bygde «Kaffekverna»«Kaffekverna» idag. (Foto ThormodPedersen)Av Kjell Bergern n Bertrand Jensen var en del av detradikale kulturlivet i Kristiania. Han varengasjert på flere områder og hadde bådeantikvariat, bokhandel og forlag. Men detvar vanskelige tider, og han tapte pengerpå forlaget, blant annet fordi han ga utmange bøker på landsmål, og de gikk medunderskudd. Så, i 1899, kjøpte han en gårdpå Hellerud for å flytte ut av byen. Stedethet Gytebråten, også kalt Jytestuen ellerNordre Hellerud. Det var nærmest etstørre småbruk med en del skog, skilt ut fragården Hellerud allerede i 1794. Her villeJensen prøve seg som gårdbruker. Han varen foretaksom kar, som kom til å bety myefor utviklingen på Hellerud. Ellers var hanen idealistisk romantiker og svermet forlandlivet, men han hadde ingen erfaring sombonde. Når han kjøpte gården, var det ikkeminst fordi han drømte om å vende tilbaketil naturen. Her bygde han et eventyrlig husmed en tårnaktig overbygning, som vel kankalles romantisk. I alle fall finnes det ikkemaken til hus på Hellerud, og det er bestkjent som «Kaffekverna», fordi det likner littpå ei gammeldags kaffekvern. Enda even-4Ved postkassene 1/2013

tyrhuset er over hundre år gammelt, liggerdet i dag som en velholdt villa, et blikkfangnederst i Venåsveien, i krysset ved Hellerudveien.Under utbedringsarbeider ble det i 1990funnet en boks i gulvet i «Kaffekverna». Iden var det en flaske med et brev skrevetav Bertrand Jensen og undertegnet av alle ifamilien. Dette historiske dokumentet gir etdetaljert bilde både av byggearbeidet, kostnadeneog de som bodde i det ferdige huset.Det forteller at undermurene ble påbegyntvåren 1899 og hovedbygningen 2.oktober1900. Vi får vite navnet på håndverkerne oghva de utførte. Byggherrens familie besto avJensen, hans kone Johanne Fredrikke og trebarn, to gutter og ei jente. Den eldste guttenvar snart 17 år, jenta 12 og yngstemann 9år gammel. Her var også husmannsfolkeneCarlsen med tre barn, som bodde i Lillestu.Besetningen var på fem kuer og en kalv, togriser og hesten Blakken. Dessuten var detto hunder, tre katter, ca. 30 høns og fem indiskedverghøns. Hele familien var til stedei dagligstua da Jensen skrev dette fredag 24.oktober 1902. Han opplyser at kostnadenevar 5000 kroner, men så har han også bygdbillig. Brevet slutter med et ønske om lykke:«Gid dette hus maa staa i flere hundre aarog være til lykke for dem der kommer tilat bo i det! Det ønsker alle vi, der i detteøieblik er til stede.» Disse rørende ordenerøper kanskje en uro for det som skulle skjevidere. Idyllen i dagligstua var truet. Nesteår gikk familien i oppløsning, og en nedslåttog ulykkelig Bertrand Jensen forlot landet.Han var borte i tre år.Fra manufakturhandel til antikvariatJens Bertrand Jensen var født i Kristiania12.oktober 1863. Han så dagens lys for«Kaffekverna» nymalt.«I 1902 blevhuset malet, udførtvindusgerikter ogalle sviler, svalerog taarnet». Bildetutlånt av Jens K.Vinner, barnebarnav BertrandJensen.Bertrand Jensenvar en dyktig foretningsmann,menhan var samtidigen generøs idealistog fordomsfrimenneskevenn.Han stilte gjerneopp for de små isamfunnet. Fotofra «Norsk aarboki1931».Ved postkassene 1/2013 5

var ikkje talemåtar, men Kristi framferd somsermerkte ’heidningen’. Millom lirekassemenner,gateseljarar og andre som levde pålivsens skuggesida, hadde han mange vener.»Han ba til seg mange slike som var hjemløsepå julekveldene. Først da fikk jula sinrette glans, syntes han. Det gledet ham ogsåsvært at han en gang greidde å få Ivar Åsen,som bodde like ved, til å feire julekveldenhjemme hos seg. Åsen var så redd for å væretil bry at det var nesten umulig å be ham,men han kom da Jensen kunne lokke medekte Sunnmørs-julemat. De snakket oftesammen, og Åsens kloke råd var trolig myetil hjelp for Jensen når det gjaldt å vurderemanuskripter til bøker på landsmål, trorMelkild.Vi vet ikke mye om privatlivet til BertrandJensen. Selv hadde han ikke barn medden første kona si, forteller Melkild. Menhan tok til seg tre foreldreløse barn. I 1899kom Melkild til Jensen som huslærer fordisse barna, sikkert de samme som ble nevnti brevet fra «Kaffekverna». Da bodde familienennå i byen. Barna var både snille oggilde å arbeide med, og Melkild sier at hanhadde sine rikeste minner fra dette hjemmet.«Her fekk eg næring for min målmannshugog mitt radikale livssyn. Mange landskjendemenn gjekk der, og alle tankar som var uppei tidi, vart drøfte og verdsette. For slik einungdom som eg då var, hadde dette mykje åsegja.Også andre fikk sin åndelige dåp i husethos Bertrand Jensen. En svakelig utseendeog unnselig 15-åring fra Sagene søkte i juni1896 en ledig post som visergutt. Han hetOskar Bråten. Jensen likte gutten med engang- og ansatte ham. Dermed begynte etnytt liv for den unge mannen som sidenble østkantens dikter. Men jobben somvisergutt var slitsom, og Jensen tok hamsenere hjem til gården på Hellerud, derhan skulle leve godt i frisk luft og passeligutearbeid. Bymannen Jensen hadde litegreie på gårdsdrift, og han har selv fortalthvordan han dummet seg ut i begynnelsen.Blant annet ville han kjøpe ei ekte romantisktelemarksku med lange horn i stedet forei ku som melket godt. Det var ikke myehjelp i den nye gårdsgutten heller. Han varså klønete at han ikke greidde å sele på enhest, og stort bedre dugde han ikke i annetarbeid på Gytebråten. Så ble han i stedetsatt til å være lagersjef i forretningen. Derpasset han godt. Han har fortalt at trangenUtenfor «Kaffekverna».Det vargjestfritt og hyggelighjemme hosBertrand Jensenpå Gytebråten.Her med sveivegrammofonpåhagebordet utenfor«Kaffekverna».Bildet er angiveligfra 1904,menda var BertrandJensen på NewZealand. Fotografukjent.Ved postkassene 1/2013 7

til å dikte spiret hos ham når han hørte påsjefens samtaler med kjente forfattere somIvar Mortenson Egnund, Per Sivle, ArneGarborg, Rasmus Løland og mange andre.Vennskapet mellom Bertrand Jensen og OskarBråten varte helt til Bråten døde i 1938.Som sauegjeter på New ZealandJensen hadde planer om å skape et størreforlag, så han kunne gi landsmålsdikternelevelige kår. Når det ikke lyktes, hadde detsærlig sammenheng med det økonomiskesammenbruddet etter jobbetiden i 1890-årene.Da han skulle selge det hyggelige husetsitt ved St. Hanshaugen, var krakket kommet,og han tapte mange penger. Arvenetter mora og faren hjalp ham likevel til åkjøpe gården på Hellerud. I 1899 solgtehan antikvariatet, holdt fram med forlaget,men måtte søke akkord og gikk konkurs i1901. Akkorden fikk han på rimelige vilkår.Likevel greidde han ikke å komme i gangmed forlaget igjen. Melkild skriver at nyeting kom til som gjorde ham motløs ogskuffet. Ny ting? Kanskje viser ordene baretil økonomiske problemer, men det ser utsom om Jensen var svært lei seg, og at detvar skjedd noe han tok seg personlig nærav. Melkild sier ikke noe nærmere om dette.Men det er klart at ekteskapet tok slutt, ogat familien ble oppløst. Det ville imidlertidvært indiskret av Melkild å røpe internefamilieforhold mens Jensen, og kanskje ogsåhans første kone, levde. I 1903 gjorde hanopp boet sitt. Da eide han fortsatt Gytebråten,men han brøt over tvert. «Nu orket hanikke mer», skriver Olav Myre i festskriftet til80-årsdagen i 1943.»Han bestemte sig til å sisitt utakknemlige fedreland farvel for alltid,han ville reise bort så langt som mulig.»Det var ingen tom trussel. Han dro tilden andre siden av jorda. Myre fortellerat han sammen med en pleiesønn tok denlange båtturen til Australia og New Zealand.Han drev som sauegjeter og med annetarbeid. Det var et liv på prærien i telt somgjeter på en farm med 10 000 sauer. En tidvar det hans fulle alvor å slå seg til på NewZealand. Men da han hadde vært der i treår, ble hjemlengselen for sterk. Fattig som eilus var han nødt til å ta seg arbeid som kullemperpå ei skute for å komme seg hjem.Dette førte til at han ødela den ene armen,fikk verk i såret og måtte bli tre uker på etsykehus i Montevideo i Uruguay.Bonde og tomtegrossist på HellerudTilbake på Hellerud fant han alt på Gytebråtensom han forlot det. Festskriftet sitererham på denne opplevelsen: «Endelig – ettertre års fravær – satt jeg utenfor huset mitt,grublende over min skjebne. Alt innenforsto bedekket med et treårig støvlag. Intetlevende vesen på hele eiendommen. I dennetriste stund, da verden på ny forekom migså håpløs, lengtet jeg tilbake til det sorgløselivet på Ny Seeland. Jeg var pengelens, venneløsog invalid, med armen i en slynge.»Men etter det festskriftet opplyser, vartedepresjonen bare et par dager: «Han spytteti sin friske hånd og gikk i gang med litt omreisendeboksalg.» Han eide nemlig fortsattforlaget, som senere ble solgt til Falck-Ytter,skriver Myre. Boksalget førte ham åpenbartvidt omkring i landet, for det finnes et bildeav ham i full kolportasjeutrustning i Kabelvågi Lofoten i 1906. Der er han sammenmed sin tidligere huslærer Olav Melkild,8Ved postkassene 1/2013

som ikke sviktet ham. En kan spørre omBertrand Jensen selv sviktet noen? Hvordangikk det med pleiesønnen som ble med tilNew Zealand? Hva skjedde med de to yngrepleiebarna på Hellerud? Hvor ble det av denførste kona hans? Det sier våre kilder ikkenoe om.Drømmen om å drive et antikvariat og giut bøker på landsmål var slutt. Nå var hanblitt gårdbruker for alvor og måtte strevefor maten med jord under neglene. Dethadde han ikke så mye i mot. Begeistringenfor bondeyrket var ekte. Men det viste segat han satt på en verdifull eiendom. Selv omHellerud på denne tiden var en fjern avkroki Østre Aker, var det mange som flyttet hitfra trangboddheten i Kristiania. Det ble etterspørseletter tomter, og Jensen begynte åparsellere ut jorda og skogen på Gytebråten.I «Kaffekverna» ble det funnet et kart somviser eiendommens utstrekning oppovermot Hellerudtoppen. Hytter og hus groddeopp, men det var ingen offentlige tjenesterav noe slag, verken vei, vann eller strøm.Folk måtte samarbeide for å løse felles problemer,og 1.pinsedag, 7. juni 1908, stiftet 14grunneiere «Helleruds Vel». Nestformannog sekretær i styret ble Bertrand Jensen.Søndag 16. august var det første medlemsmøtetpå «Kringsjå» – av gode grunner ifriluft. Det ble nemlig holdt på BertrandJensens tomt, uten hus. Han var den storegrunneieren, og på dettemøtetkom han med det sjenerøse tilbudet om å gitomta til Helleruds Vel, på betingelse av atdet ble bygd et foreningslokale. Tilbudet bletatt i mot med takk og vedtatt uten debatt.Men det var ikke lett å skaffe penger til etslikt velferdshus, for det var krig og dyrtid,og folk hadde lite å hjelpe seg med. Byggesakengikk fram og tilbake helt til 1924. Dable det endelig, like før jul, for første gangholdt medlemsmøte i eget hus.Jomfruland ble siste stoppestedBertrand Jensen var imidlertid ikke til stedefor å feire begivenheten. Han hadde veltjent en del på tomtesalg, og i1913 solgte han «Kaffekverna».Så kjøpte han en gård på Tjømeog drev videre som bonde. Senereflyttet han til Jomfruland utenforKragerø, denne gangen på nytt«med familie», i følge Myre. Oghan fikk etterkommere, blant annetet barnebarn som har lånt historielagetbilder Bertrand Jensen tok av«Kaffekverna». Det var ikke tilfeldigat han havnet i skjærgården, for hanhadde alltid hatt en dragning motsjøen. I ungdommen ville han utdanneseg til sjømann, men måtte avstå fradet, fordi han var fargeblind. Han vartilfreds med livet på Jomfruland. Det erPortrettet av BertrandJensen somhang i alle år på«gamle» Kringsjå.Hellerud Velsgrendehus,«Kringsjå» sto ferdigi 1924. Slik sådet ut syv år senere.«Kaffekverna»sees under. Bildetsto i avisen ØstreAker 24.april 1931.Organ for ØstreAkers velforbund.Ved postkassene 1/2013 9

på denne øya han bor da han i 1943 fyller80 år og blir hyllet i festskriftet. Her står detat fødselsdagsbarnet er ved god helbred.Han leser bøker, aviser – og antikvarkataloger.Dessverre er det ikke noe biblioteki skjærgården, men ellers er tobakk deteneste han savner nå under krigen. Uvisstav hvilken grunn har han igjen skiftet navn.Fredrikstadgutten Jens Bertrand Jensen, somble bokhandler, forlegger og gårdbrukerBertrand Jensen, heter nå Bertrand Vinner.11.november 1946 døde han på Jomfruland,og i dødsannonsen i Kragerø Blad står detBertrand Vinner.KilderJon Grepstad: Bertrand Jensen. Allkunne. Digitaltnynorsk leksikon.Olav Melkild: «Bertrand Jensen. Ein norsk nybrotsmann.»Norsk Aarbok 1931.Olav Myre: En antikvarbokhandler fra nittiårene.Bertrand Jensen 80 år. Oslo 1943.Olav Myre: Oskar Bråten hos Bertrand Jensen. Oslo1943.Magne Aasbrenn: Fredrikstad-guten som blei nynorskforlegger– og sauegjetar på New Zealand.Årbok for Østfold Mållag 2008Forhandlingskatalog for Hellerud Vel.Lars Rogstad (red.): Livet på Hellerud. Hellerudhistorielag. Hellerud 2011.Det gamle skiltetpå gjerdet vedinnkjøringen. ( Foto2012 Eva KathrineNilsen.)Klosterheim – Avholdsbevegelsenshøyborg i vårt nærområdeAv Eva Kathrine Nilsenn n Hva skjuler seg bak plankegjerdet? Påvenstre side når vi kommer nedover Tvetenveien,ved rundkjøringen Tvetenveien/Ole Deviks vei, kan vi se et høyt gjerde. Jegtok en tur dit for å finne ut hvordan det varbak gjerdet. Det gamle klosterheimskiltet erplassert godt synlig på gjerdet ved innkjøringen,og den store, gulbrune bygningen liggerder som før. Ved sammenligning med gamlebilder ser vi at det ikke var foretatt storeutvendige forandringer. Det var tydelig athuset nå var bolig for flere familier, kanskjevar det et par kontorer der. Kjentfolk innenforØstre Aker Totalavholdsforening kanfortelle at private eiere har overtatt alt for endel år siden.Østre Aker (Bryn) TotalavholdsforeningPå initiativ fra teologistudent Johannes Ristesundble Østre Aker totalavholdsforeningstartet i 1893 med 58 medlemmer. Medlemstalletøkte jevnt og trutt, typisk for tidenvar at de som sluttet seg til foreningen stortsett var folk fra arbeiderklassen. Alleredeetter ½ år var 250 personer til stede på den10Ved postkassene 1/2013

Det nybygdeKlosterheim ca1912. ble bådeforsamlingslokalefor avholdsforeningen,etterlengtetmøtested forforeningslivet oggymsal for Brynskole. (Bilde tattfra «Bryn vel 100år).offisielle stiftelsesfesten 11. mars 1894. OleDevik, aktiv i nærområdet, bl.a. kjent somkirkesanger og klokker i Østre Aker kirke,senere Bryn skoles første overlærer, var fraførste stund en aktiv og viktig person foravholdsforeningen. Harald Halvorsen, somble foreningens første sekretær, var også enaktiv og godt kjent person i området, medstor innflytelse.Bygging av et eget forsamlingslokale blesnart et høyt prioritert ønske for avholdsforeningen,som tydelig så det store behovetfor et forsamlingslokale for den stadigvoksende befolkningen langt ute på landeti Aker kommune. De så seg om etter egnettomt, og kunne i 1906 sluttføre forhandlingerom kjøp av en parsell av Tvetenbråten,en tomt ble kjøpt for 1500 kroner og fikknavnet Klosterheim etter avholdsbevegelsensgrunnlegger i Norge, Asbjørn Kloster(1823-76).Klosterheim blir en realitetNå var tomtehandelen i havn – men hvordankunne bygging av et forsamlingslokalefinansieres? Et lykkelig sammentreff førtetil et samarbeid med Bryn skolekrets. Derhadde det lenge vært enstemmig krav om åinnføre gymnastikk som nytt fag ved Brynskole, men skolen hadde verken ledige elleregnede lokaler. Advokat Wessel som så atforeningen manglet forsamlingslokale ogskolen manglet gymnastikksal, foreslo i 1910for Formannskapet at Bryn Avholdslagskulle gis et byggelån for å starte bygging.5. oktober 1910 ble kr 9.500 bevilget mot atFormannskapet skulle godkjenne tegningenefor et bygg som også ivaretok Bryn skolesbehov. Restbeløpet ble dekket av oppspartemidler. Den kjente og innflytelsesrike OleDevik engasjerte seg sterkt. Arkitekt Paulsenfikk i oppdrag å lage tegninger, byggmesterEdvardsen sto for oppførelsen, glassmesterG.A. Larsen skjenket blyglassvinduer baktalerstolen. 5.juli 1911 kunne forsamlingshusetKlosterheim overleveres, Bryn Totalavholdsforeningfikk sitt forsamlingslokale,Bryn skole fikk lokaler til sin gymnastikkundervisning.Et sted å væreØstre Aker (Bryn) Totalavholdsforeningvokste raskt, en aktiv kvinneforening bledannet, sangkoret «Fjelljom» var på plass føravholdsmannen Georg Eriksen i 1922 stiftetBryn korforening, som hadde sitt fastetilholdssted og øvingslokale på Klosterheimfra starten og til lokalene ble overtatt avVed postkassene 1/2013 11

Bryn korforeningpå Klosterheimunder 75 års jubileeti 1997. Koretble startet her i1922 og haddesin faste base ogalle øvelser herinntil bygningen blesolgt. (Bilde utlåntav Margrethe K.Sørum)private eiere. Etter en tid kom avisen «Tyristikka»,hvor et gjennomgående tema deførste årene var hvorvidt «Bryn bryggeri vartil gavn for befolkningen». Også andre losjervar stiftet: Losje Bryns fremtid, BarnelosjeOve Carlsens Minde, Bryn lag av NorskGodtemplarungdom osv. Alle de lokale avholdsforeningenekunne bruke det populæreforsamlingshuset til sine aktiviteter, og varviktige elementer i lokalmiljøet.Klosterheim ble også senter for andreforeninger og organisasjoner i området.Bryn kristelige ungdomsforening benyttetfor eksempel lokalene inntil speiderhusetBreidablikk var ferdig i 1927, Bryn Orkesterforeningvar i alle år knyttet til stedet,det samme var bl.a. Tveita husmorlag. Deromslige lokaler egnet seg til basarer, markeder,juletrefester og andre tilstelninger.Bryn skoles musikkorps, som var stiftet 25.november 1925, hadde sitt aller første spilleoppdragpå en juletrefest på Klosterheimi 1925.Bryn skole og KlosterheimI 1889 var den nye folkeskoleloven vedtattmed krav om undervisning bl.a. i gymnastikk.Det tok noen år før loven ble innført iAker kommune, og det var stor glede blantforeldre og lærere da Bryn skole fikk enegen sal på Klosterheim til undervisningen.I første omgang var det guttene som fikkgymnastikkundervisning, for det mestestreng linjegymnastikk, selvsagt med mannliglærer. Først i 1931 fikk skolen sin egengymsal i et eget nybygg, hvor det også varplass til eget legekontor. Før det foregikklegeundersøkelsene der det var plass, fordet meste i gymsalen i Klosterheim. Underkrigen ble noe av undervisningen flyttet hit.Krigstiden 1940-45Tyskerne stanset de fleste foreningsaktiviteteri krigstiden, men det gjaldt ikke avholdsbevegelsensom kunne fortsette sinvirksomhet på Klosterheim. Dette kom ogsåandre foreninger til gode, de fikk leie lokalermer og mindre i det skjulte.Lokalene ble i perioder også benyttetsom rasjoneringskontor, hvor befolkningenkunne hente sine rasjoneringskort. En nattgikk alarmen, det hadde vært innbrudd -«gutta på skauen» trengte rasjoneringskort,og det fikk de.Da Bryn skole ble okkupert av tyskernefra høsten 1943, fikk skolen disponere 2klasserom, kjeller og scene i Klosterheim.5 klasser holdt til der, skoledagen var delti 3 skift: 8.30-11, 11.00-13.30, 15.30-16.Det kunne være trangt om plassen både forelever og lærere. Rommene var provisoriskinnrettet som klasserom, med dårlig plasså bevege seg på mellom pultene. Det varheller ikke noen god lekeplass ute, kaldt ogblåsete uten vern mot vær og vind, ofte folki kø for å få rasjoneringskort.12Ved postkassene 1/2013

Skole i tre skift, musikkorps, jazzband,foreninger, private fester, søndagsskole,rasjoneringskontor – alt i samme bygning.Mye av det nødvendige renholdet måtteforegå sent på natten eller tidlig på morgenav slitne renholdere. Strevsomme forholdfor alle, men de gjorde sitt aller beste forå få det til å gli, og alle var ved godt mot.Samholdet mellom lærere, elever og alleandre brukere av Klosterheim var hele tidendet aller beste..Slutt på krigenVåren 1945 kunne mange foreninger kommefrem fra det skjulte. Bryn skoles musikkorpshadde klart å gjemme instrumenter ogha hemmelige øvelser på Klosterheim underledelse av sin ivrige og dyktige dirigent,Østen Toft. Mødreforeningen hadde trylletfrem stoff til nye uniformer. Med stor stolthetkunne Bryn skoles Musikkorps marsjerepå Karl Johan 17. mai 1945 og spille «Javi elsker» med blankpussede instrumenterforan Stortinget i sine nye uniformer.Tyskerne forsvant fra Bryn skole, og etternoen måneders klargjøring kunne eleveneflytte tilbake dit. Rommene skolen haddedisponert kunne igjen tas i bruk til andreaktiviteter.Allerede i 1930-årene var Oslofrokostenfast innført i Osloskolene - frokost for elevenemed servering av melk, knekkebrød ogost før skolestart. Bryn skole hadde helt frastarten leid lokaler på Klosterheim til serveringen,til dette ble stanset under krigen. Etterkrigen kom Oslo-frokosten i gang igjen ilokaler på Klosterheim helt til 1963. Da bleOslo-frokosten avløst av Sigdalsfrokosten,som på Bryn skole ble servert i klasserommeneinntil skolen fikk egen matsal i 1974.Opp mot vår tid så ikke avholdsorganisasjoneneseg i stand til å fortsette driftenlenger, og Klosterheim ble overtatt av privateeiere i 1990-årene. Inntil da var lokaleneen populær arena for kor, orkestre, lokalelag og foreninger, og mange Hellerudboerehar gode minner derfra. Med sorg måtte allefinne nye arenaer for sin virksomhet.Kilder:Bryn skole 1900-2000, Bryn Vel 100 år, Hipp hipphurra – Teisen borettslag 50 årSamtale med representanter for Norske totalavholdsselskapKlosterheim 2012.Nytt panel ogtakvinduer, meneksteriøret ellersnesten uforandretpå 100 år. (Foto Eva.K. Nilsen.)Løkkefotballen på ØstkantenUtdrag av Arnulf Gundersensartikkel i St. Hallvard 3. hefte 1973.skrevet av Svein Holmbyn n Når man i dag slåss drabelig om hverkvadratmeter av Oslos jord til beste forlekeplasser og idrettsanlegg for barn og ungdomog de som eldre er, lever det fortsattdem av hovedstadens gamle garde som kantenke tilbake på glade barne- og ungdomsårog sukke «Den gang da jeg var ung, da varder piger til» – og løkker. Den gang da detvar plass nok og ingen problemer forbundetmed trafikkmessig livsfare. Løkkene, innimellomde mer eller mindre glisne boligstrøk,var de lett tilgjengelige steder hvorbarna tumlet seg i leken, og hvor man etterhvert som årene gikk kunne få tilfredsstilletog avreagert sitt fysiske overskudd i trangenetter å kappes, etter mer eller mindreuskrevne spilleregler og lover. Det var ikkeså mange «Adgang forbudt» – og illevarslendetrafikk- og parkeringsskilt den gang.Ikke bare var det løkker nok, det var godplass på dem også, og leken florerte ved atbarn og ungdom på den måten og i «uinnviddjord» sådde spiren til hovedstadensidrett, hvoretter idretten gjennom annenhalvdel 1800-tallet vokste seg gjennomVed postkassene 1/2013 13

Fotballgutter ØstmarkaIL (1939)knoppskytingen og frem til de stadier dafruktene kunne høstes.Løkkenes betydning for Kristianias oppvoksendeslekt kan nok ikke overvurderes,selv om medaljen hadde sin bakside. Det varmiljøskadd ungdom den gang som nå, manhadde «løkkeramp», kortspill og fyll, og manhadde «gateslag» og «løkkekrig» hvor blodetfløt. Ikke alt var i pakt med lekens natur ogidrettens utfordring til fair play.Etter hvert som løkkene utover på1900-tallet ble færre og mindre, og en fastereorganisert idrett vant terreng, meldtebehovet seg for spesielle idrettsplasser.Løkke-idretten som sådan var ikke lengerenerådende. Fotballen fikk ikke skikkeligfotfeste i Kristiania før omkring år 1900.Det var også da man fikk den første oglenge eneste skikkelige banen, nemlig «Stadion»- idet det ikke het Frogner Stadionfra begynnelsen av. Bislett kom i bruk førsti 1907, Dælenengen ti år senere og banenpå Jordal en gang på 1920-tallet. Dermedmåtte trening, til dels også «ordentlige»kamper, foregå på de løkkene som var av enslik beskaffenhet at lærkulen kunne spillesnoenlunde skikkelig. Men det meste av utstyretvar helst ytterst primitivt. Det hendtevel at gutteklikken fikk ordnet med staur tilsidestenger i målet, men det greide seg ogsåfint med oppstablede murstein på hver sideav den målstreken som ble oppmålt med såog så mange fotlengder. Og gikk skuddetsom ble avfyrt inn men over målvokterensfingertupper i en viss høyde, ble målet ikkegodkjent. Mål-nett var ikke til å tenke på engang. Dommere var det heller ikke så nøyemed, slik at frispark, «hands» og andre regelbruddog ulovligheter ble det ofte tilspissetstrid om; men lagene kom som oftest tilenighet, og spillet kunne gli videre. En grei«paragraf» i løkkefotballens florisante tid varat tre cornere ble vurdert og belønnet somstraffespark!Av de fotball-løkker som lå lengst øst kannevnes Hasle-banen som lå på Frydenberg,bak Per Kures bygninger, Grønvoldbanentett innpå fyrstikkfabrikkens arbeiderboligerog Normannsløkka på Kampen der hvorman nå finner Ensjø T-banestasjon.Dermed er vi kommet til Vålerenga ogtar utgangspunkt i Klosterenga ved Åkebergveien,like bak Botsfengslet og Aktiebryggerietshovedbygning som i sin tur bleOslo Kretsfengsel avd. B. Et ganske høytnettinggjerde omga plassen. Selv om Klos-14Ved postkassene 1/2013

terenga ikke akkurat holdt internasjonalemål, så sto det «farve» av banen, som varsom en magnet for fotballungdommen fraVålerenga-, Kampen- og Jordal-strøkene.Vi lar Henry «Tippen» Johansen, ektefødtVålerenga-gutt fra 1904, den eleganteog humørfylte målmann som i årene 1928 –38 spilte 48 landskamper for Norge og somdessuten ble tildelt «Egebergs Ærespris»for allsidig idrett fortelle: Som guttunge stojeg i en klubb som het «Radik». Selv boddejeg i Sverigesgate helt øverst på Vålerenga,så jeg hadde ikke lang vei til trening. Denforgikk på Radik-banen, en løkke ved endenav Etterstadgata inn mot teglverksområdet(Jordal Teglverk). Senere ble det stiftet enklubb som het «Spring», vi hadde også ensom het «Olymp», og begge disse klubbenedannet grunnstammen i VålerengensIdrettsforening som ble stiftet i 1913. Vihadde treningsmuligheter nok, fortsetter«Tippen». – På den svære Etterstadslettahadde vi en mindre løkke, «Steinløkka» sombar sitt navn med rette. I alt var det fireslike små-løkker inne på Etterstadsletta, ogfotballen trillet overalt. Ikke til å undres overat fotballmiljøet var tett. Vi hadde forrestenen femte bane på Etterstad. Den lå litthøyere oppe på platået, omtrent der hvorHelsfyr T-banestasjon ligger. Men dit oppkom vi aldri vi smågutta, det var de eldresom hadde hånd og hanke om den plassen.Når gamlekara skulle opp for å trene, barde velfylte ølkasser på nakken, så det bletrening kan jeg tenke meg. Men moro vardet lell, flirer «Tippen», som ingenlunde eralene blant Vålerengen-guttene om å ha fåttløkkefotballens sjarme og opplevelse inn frabarnsben av.«Tippen» bodde som nygift i Stordamveien11,og hadde således tilknytning til vårtdistrikt.Løkkefotballens historie er overmåteinteressant, fordi dens spektrum spenner videreenn til fotball og idrett alene. Løkkenehadde også sin store sosiologiske betydningfor byens ungdom gjennom viktige 10-årsperioder.Men løkkene ble etter hvert færreog færre, og de tidsmessige og kommunalbygdeog administrerte idrettsplasser overtokrollen som populære samlingssteder foraktører og publikum.Arnulf Gundersen,Født i Oslo 1918. Artium 1936, handelsgymnasium.Journalist i Dagbladet 1945/49, Sportsmanden1949/55, Morgenbladet 1955/61 (sportsredaktør fra1958), og sportsredaktør i Morgenposten 1961/70.Siden 1970 informasjonssjef i Kværner-konsernet(Kværner Industrier A/S).«Bryn Vel 100 år», et bildekåseri avBjørn Lilleeng på årsmøtet 2012-03-21Referent: Thormod Pedersenn n Ved møtestart var det 35 frammøttemedlemmer.Bryn som nærmest må betraktes somvårt «moderområde» når det gjelder skole,kommunikasjon og handel i ikke så fjernfortid, startet sitt vel noen år etter oss påHellerud. De feiret sitt 100-årsjubileum i2011. De utga en flott bok i den anledning,og denne boka om starten og de seinerestore omveltninger i området ga Bjørn Lilleengoss en innføring i.I 1911 ble det oppnådd trådløs forbindelsemellom Spitsbergen og det norskefastlandet.Hæren foreslo å bevilge 3000kr til etaeroplan for militært bruk. Roald Amundsenkonkurrerte med Scott om å beseire Sydpolen.Anna Rogstad møtte på Stortinget somførste kvinnelige representant. Mona Lisable stjålet fra Louvre. Kina erklærte seg somuavhengig stat. I tillegg til dette ble altsåBryn Vel stiftet.Som vi forstår, var store ting på gang.Hundre år etter har vi trådløs forbindelsetil omtrent hvert hjem og nesten til heleverden. Vi planlegger å kjøpe JSF jagerfly til3 milliarder kroner pr stykk. Hvert år besø-Ved postkassene 1/2013 15

Bjørn Lilleengkåserer om jubileumsbokatil BrynVel. (Foto ThormodPedersen.)ker 46 000 turisterAntarktis. Kvinneandeleni Stortinget erpå 39,6 %, og BrynVel har rukket å bli100 år.Bryn stasjonsom første stopppå Hovedbanen vardet meget lenge ikkenoe trafikkmessiggrunnlag for å ha.Det bodde meget fåmennesker her, ogtoget stoppet kun pånedovervei. I 1903 var det meget få passasjererog sjeldne avganger. Grunnen til plasseringenav stoppestedet, var at en haddebehov for å koble til bremsene nedover. Selvi dag er stigningen opp til Bryn den brattestei landet.Men selv om passasjergrunnlaget var liteog avgangene få, var stasjonen et yndet stedfor møtevirksomhet og passiar. Bryn vardog en forstad i vekst, og etter hvert komdet jo opptil et tog i timen og da var det joliten vits å gå hjem i mellomtiden.På gamle kart ser vi at bebyggelsen stortsett var oppover Skøyenbakken. Fugleliveienvar kun en blindvei.Motivasjonen for å starte Bryn vel, var åfylle noen behov som Aker kommune ikkeivaretok.Det manglet veibelysning og i områdetkunne mange skumle personer påtreffes.Østensjøveien og Teisenveien trengtebåde vedlikehold og lys. Offentlig renovasjonfantes i Oslo men ikke i Aker. Bryn velfikk til en frivillig ordning for renovasjon i1928. Sundby-brødrene fikk anbudet.Før 1900 var det ikke mange bygningerpå Bryn. Det var fabrikkene langs Alna ogdet gamle Bryns bryggeri. Arbeiderne fikkofte lønna utbetalt i naturalia. På grunnav dette og andre forhold på stedet bledet sammenkalt til et møte for å stifte enavholdsforening. Møtet ble kun en betingetsuksess som også medførte pøbeloppløp.Men i 1911 ble Klosterheim innviet. Lokaletble samtidig brukt som gymnastikksal forBryn skole.Østensjøbanen ble påbegynt i 1921og etter hvert ble det prøvedrift fram tilOppsal. Men innføring i Kristiania bød påproblemer. Man ble ikke enige om noensammenkopling med byens bane, og manmåtte skifte ved bygrensen. I 11år fortsatteuenigheten og floken ble ikke løst før beboernelangs Østensjøbanen streiket.Bryn startet som et fabrikkstrøk med fåboliger, Men etter hvert kom boligene rundtfabrikkeneBryn fikk aldri sitt eget velhus. Ei tomtble innkjøpt i 1936 der kiosken på Høyenhallstår i dag.Så lenge Bryn vel eide tomta, hadde dehøye leieinntekter på kiosksalget. Velletsmøter ble i stedet holdt på Skøyen hovedgård.I dag eier kommunen både kiosk ogtomt.Kommunen eksproprierte Skøyen hovedgård,og Skøyenparken sørget Bryn vel forat ble bevart i 1961.Alnaelva har etter hvert blitt bedre ennpå 100 år, så det finnes da noen parker ogvassdrag i området.Men nye aktiviteter har oppstått. Vi harfått blokker og flere vil komme. Men «Dengule stue» står fremdeles og inngår nå i etnytt bomiljø.Bryn torg har ikke forandret seg myemed hensyn til bygningsmasse, men innholdeti bygningene har endret seg framanufaktur, apotek, bokhandel osv. til pub,rørlegger og pizza. Banken eksisterer fremdeles,men den har gått fra Aker sparebankvia utallige fusjoner til DNB.Bryn senter er kommet opp der vi tidligerehadde Høyenhall teglverk. Bryn velgikk imot byggingen, men det ser ut til åvirke bra i ettertid.Da Gardermobanen skulle komme, bledet planlagt å rasere hele området og byggenytt trafikknutepunkt for tog og bane påBryn stasjon. Vel og lokalbefolkning reagerteså slik ble det heldigvis ikke.Slik ser vi at Bryn vel også i dag har sinstore oppgave. Det gjelder å passe på.Etter kåseriet fikk Lilleeng overrakt takkog blomster fra Svein.I kaffepausen ble det loddsalg og anledningtil å få kjøpt Bryns jubileumsbok og våregen samleutgave.16Ved postkassene 1/2013

Hyggekveld på Haugerudseniorsenter 9. mai 2012Referent: Berit Gulliksenn n Hellerud historielag inviterte til hyggekveldpå Seniorsentret en kveld i mai 2012.Vi så for oss en samling i storsalen – menden gang ei. Dobbeltbooking hadde skjedd– vi måtte ta til takke med datarommet, menfikk lov til å trakte kaffe på kjøkkenet. Undermottoet « der det er hjerterom – er dethusrom», ble kvelden rodd fint i land. Folk istyret er av den fleksible og problemløsendetypen og medlemmene er sporty nok til åsitte trangt og gjøre det beste ut av kvelden.Vi kunne telle rundt 30 frammøtte.Vi viste bilder fra området der historielagetsneste vandring 21. mai, skulle gå.Som så mange ganger før startet vi medKaffekverna og bygningene rundt den. Viville vise noe av det Kjell Berger haddeskrevet om i artikkelen: «Nordre Hellerud– fra jordbruk til boliger» (Ved Postkassene2/2009). Om mannen Bertrand Jensen, somkjøpte Gytebraaten i slutten av 1890-årene,hadde vi samlet en del stoff. Vi vet en delom denne mannen nå, men mer kan gravesfram.Under utbedringsarbeider som ble gjortpå Kaffekverna rundt 1990, ble det funneten blikkboks som inneholdt et kart og etbrev. Da vi viste fram kartet og siterte noefra brevet, kunne Reidar Hoelstad fortelle athan hadde lest hele brevet som de fant dengang. Han hadde vært tilstede under funnet,og vært med å «oversette» brevet til vårtids språkdrakt. Dette er opplevelser somvarmer. Her kommer det fram puslebitersom gjør Hellerudhistorien mer fullstendig.Reidar Hoelstad har tidligere vært aktiv iHellerud historielag. Han har dessuten tattutrolig mange bilder av situasjoner underendringer på Hellerud. Han har dokumentertmye av: – «slik det en gang var og slikdet ble».Det ble vist bilder av hus og hytter iVenåsveien, eller Skogliveien som det hetden gang. Navnebytte skjedde i 1952. Venåsveien4 ble kalt Lillehagen, det kunne ReidarHoelstad bekrefte – han bor der nå. Var detlille huset som sto på eiendommen Lillestu?Altså der husmannsfolket på Gytebraatenbodde. Vi spør og spør!Venåsveien 12, «Fagertun», sto ferdig1935. Borghild Ravnsborg var byggherremens mannen, Rolf, var til sjøs. Dette er enparsell utskilt fra Venåsveien 17, «Ravnsborg».Venåsveien 17, Ravnsborg; sto ferdigså tidlig som 1909. På denne eiendommenble det blant annet bygget stall med plasstil dyr og høns. Her kan vi sikkert få flereopplysninger rundt eiendommen og de sombebodde den.Vi viste bildet av Venåsveien/Skogliveienfra 1928. Etter 10 år med utbedringer, bleveien ferdig i 1949. Veitraseen gikk opprinneligpå sørsiden av huset, Sølvdalen,Venåsveien 19B. Som vi ser av bildene erveien flyttet lenger nord, nærmere Haugerudjordene.Strøm og gatebelysning kunneHellerudfolk tenne 20. april 1920.Vi har fått inn mange bilder som dokumentererutviklingen rundt Skogliveien/Venåsveien. Vi er sikre på at det finnes flerebilder i skuffer og skap som kan være av interessefor det arbeidet vi driver. For mangeav oss er det viktig og svært interessant åkjenne fortiden for å skjønne nåtiden.Vi viste også noen bilder fra og rundtKringsjå. Velhuset rommer mye Hellerudhistorie.Det var her alle møter i foreninger,søndagskole, fester, basarer, juletrefester osv,ble holdt. Om veggene kunne tale … Etterå ha sett bilder av barnehagebarn fra dabarnehagen ble startet på slutten av 40-talletog fra 1972, gikk vi videre til å vise bilder fraFjellhammer.Da Erling Andersen fikk sitt førsteVed postkassene 1/2013 17

Utsyn fra «Fjellhøy»som viser Fjellhammerområdetsliksom det var inntil ca1955. (Foto ErlingAndersen.)fotoapparat tidlig i 1950 årene, var han utei tunet på Fjellhøi og fotograferte drivhusetog hagen til Fjellhammer`n. Dette bildetviser at huset er slammet og kalket. Detviser et område som i dag er helt endret.Huset Fjellhammer ble revet rundt 1960. Idag er det oppført 4 boliger og fjellet somgav stedet navnet, er sprengt bort. Vi visteto andre fotoer av Fjellhammer fra 1915.Her kan vi se at huset opprinnelig ble sattopp i treverk. Huset ble bygget av AugustNorstrøm ca 1907. I 1915 starter svigersønntil August Norstrøm, Karl Eugen Pedersen,en kolonialbutikk på Fjellhammer. Hankjøper slakt på Grønland, og andre varer ibyen og frakter det hjem med hest og vogn.Kundene har lite penger og handler på bok.Kolonialen går konkurs.Fjellhammer Landhandleri 1958, ble ogsåvist. Bildet er tatt av Randi Holt. Det varRandi Holts mor, Martha Johansen, somåpnet butikken rundt 1920. Hun kjøpteeiendommen som da var på tvangsauksjon.Folk hadde fremdeles lite med penger. Nårkundene ikke kunne betale, tok Martha panti eiendommene. På det viset overtok hunflere eiendommer. Blant annet eiendommenLøvlia som var naboeiendom til Fjellhammer.Løvlia var det siste bildet vi viste. Hermangler vi historien bak, men den kommer!!Under bildeframvisningen ble det stiltflere spørsmål. Det er ikke alltid vi kan gigode svar. Ofte er det folk som er til stedesom kommer med gode svar eller tips tilhvordan vi kan lete videre for å finne løsningerpå undringer.Det ble servert kaffe, te og kringler.Lodd ble solgt og flere kjøpte Hellerudhistorie-boka.Til orientering: det er flere«Hellerudhistorie» på lager. Dessuten fikk visunget den gamle «Kringsjåvisa» før vi avsluttetkvelden. Sigrun Sjøberg var forsangeri den lokale sangen som så mange husker fra70-årene. Vi håper på flere slike innslag.18Ved postkassene 1/2013

Vandring i nærmiljøetDeltakerne klare tilstartReferent: Berit Gulliksen.Foto:Per Ove Dahln n Vandring i nærdistriktet 21. mai 2012.Vi hadde invitert til vandring : Kaffekverna– Kringsjå/ Landrokollen – Fjellhammer25 mennesker var møtt fram på hjørnet«Hellerudveien – Venåsveien» kl 19.00den 21. mai i år. Været var fint og folk varforventningsfulle. Vi skulle gå ruta som vihadde omtalt på Seniorsenteret 9. mai. Vivar lovet en omvisning på Kringsjå. Detskulle være offisiell åpning sankthansaftenav det nye velhuset. Vi hadde nok en overraskelseå vise de frammøtte. En sak haddedukket opp på siste styremøte i historielaget.Halvor Elverhøi hadde fått nyss om at oppstartav bebyggelse av 3 store hus på nabotomtahans, var stanset. Det skulle visstnokstå et hus på tomta som var verneverdig.Tomta ligger ikke til noen av hovedveienepå Hellerud. Den har innkjøring fra Hellerudveien8. Tomta hadde tilhørt familien tilLeif og Kjell Olsen/Olsson, to godt kjentehellerudfolk. Vi startet vandringen vår medet besøk på denne eiendommen. Halvorviste vei inn til denne tomta som var ukjentfor de aller fleste av oss. Her kom vi til nyttland. Alle var vi forbauset over hvor stortomta var. Alle trær var hogd ned – den vargjort klar for bygging. Nordøst på tomtalå det lille huset som ble sagt å være verneverdig.Huset bar tydelig tegn på å ha ståttmange år i vær og vind – men det haddenoe ved seg.Vi kjente igjen noe av byggestilen fra andrehus og hytter på Hellerud. En følelse avå være på en russisk datsja med stor tomt/jorde hvor det kunne dyrkes grønnsaker ogmye annet. En gammel garasje og et uthussto også på tomta. Huset var bygd rundt1912. En parsell var allerede skilt ut fra eiendommen,så tomta må opprinnelig ha værtrundt 3 mål. Vi ble stående en god stund åsnakke om hvordan det kunne ha sett ut derda stedet var bebodd og hagen hadde mangeGammel, slitt menbevaringsverdig. Vikan i alle fall håpe!Ved postkassene 1/2013 19

Slik fikk man byggetpå og utnyttet tomtaspotensial, mengamle «Kringsjå»er stadig framtredende.Gammelt, nyoppussetog velholdt medden gamle stallen tilvenstre.trær og planter. Et lite paradis. Det blir spennendeå følge byggesaken videre. Kanskjeikke utnyttelsesgraden blir så stor som enhar sett på Hellerud de siste åra. Det haddevært fint om det kunne bli litt mer luft rundthvert hus. Vi toget videre oppover Venåsveien.Kaffekverna ligger der som den hargjort siden 1902. Eierne av stedet er flinketil å holde eiendommen i stand, slik at denkan gi oss et blikk tilbake til en svunnen tid.Den store hagen med mange gamle trær ogbusker gjør stedet så tidsautentisk. Måtte stedetforbli like godt bevart i framtiden! Selvegårdstunet er selvsagt borte, men vi kan viseog si at der på sørsiden av Venåsveien låstabburet, og på vestsiden av Hellerudveienlå låven. Den gamle drengestua er borte,men stedet der den lå, ligger nå en garasje.Grisehuset er erstattet med en garasje vedinngangen til det som ble kalt Bjerkeallen pådet gamle kartet fra Kaffekverna.Vi ser det store huset som ligger på parsellensom ble kalt Lillehagen, Venåsveien 4.Siden det nye huset ble bygget i 1946, er detkommet flere hus på denne parsellen.Likeledes ser vi huset «Fagertun», Venåsveien12, som ble bygget 1935. På denneparsellen er det også kommet flere hus desenere år.Ravnsborg, Venåsveien 17, kneiser fintder det ble bygget i 1909. Det er imidlertidpåbygget i de senere år.Sølvdalen, Venåsveien 19, ligger derennå. På eiendommen er det bygget to hustil. Om denne eiendommen vil vi kommetilbake med flere opplysninger – vi vil gravei gamle arkiver.Så kom vi til Kringsjå. Det ble ingeninnendørs omvisning! Et «ferdigstillings-møte»hadde kommet i veien for omvisningen.Vi kunne se det nye Kringsjå fra utsiden. Vible imponert! Bygningen hadde beholdt sittsærpreg. De hadde klart å plassere tilbyggetslik at tomt og hus fikk en bedre gjensidigutnyttelse av hverandre. Fjellet med utsiktenble lettere å komme til. Det ble et positivtmøte med det nye Kringsjå.Vi fortsatte vandringen oppover Landroveien.Vi betraktet huset der familienHalvorsen, Landroveien 5, har bodd i fleregenerasjoner. Rett over veien ligger husethvor familien Lund holdt til. Her boddeblant annet Birger Lund som var svært aktivi Østmarka IL både før og etter krigen.Lenger opp i veien passerer vi huset tilfamilien Landero Olsen. Her bodde AndersLandro som snekret den første kiosken vedPostkassene i 1930. Kiosken/bua ble drevetav pølsemaker Hansen til 1943. PølsemakerHansen holdt til i en sveitservilla på nabotomtatil Anders Landro.Vi snakket om det nye boligfeltet, Landrokollen.Når Selvaag kjøpte Landrokollen,vet jeg ikke. Jeg vet at han eide området før50-tallet. Min onkel Bredo Andresen, eideda stedet Pipen, som grenset til Landrokollen.Det ble snakket mye om hvis/nårSelvåg skulle bygge – for da kunne det bliført vann og kloakk også til Pipen. I dag erPipen borte, myra med stien som førte nedtil Fjellhammer er fylt opp med jordmasserog veien til byggefeltet Landrokollen, hartrasé over myra. Den gamle Fjellhammerdammen,som alle ungene brukte som skøytebaneom vinteren, er også fylt igjen.Da vi kom ut i Rundtjernveien, så vi rettopp på huset, Fjellhøi. Det var der Erling20Ved postkassene 1/2013

Andersen hadde fotografert huset og hagentil gamle Fjellhammer`n.Vi ser på de nye husene som er byggetpå stedet der Fjellhammer sto. Vi forsøkerå se igjen noe av fjellknausen som ga stedetnavn, samtidig som vi ser etter merker avvannposten som stod i svingen der veientil Fjellhammer tok av fra Rundtjernveien.Nei, det er ingen spor å finne verken etterfjellknaus eller vannpost.Vi runder hjørnet og ser bygningen derFjellhammer landhandleri lå. Vi gjenkjennerbygningen, selv om den er bygget på ogmodernisert. Den gamle garasjen ligger derennå. Fint!Vi blir stående og snakke om gamle Fjellhammerhistorier.Her er mange historierblitt til – det er nok å ta av. Det var jo hersentrum for alle folkene på Nordre Hellerudvar. Her samlet folk seg for å gjøre handel,og høre nytt. Vi fikk høre noen gode gamlehistorier vi ikke hadde hørt før – disse vil vikomme tilbake til. Det siste huset vi så ogsnakket om var Løvlia, naboeiendommen tilFjellhammer. Det var ikke mye vi kunne fortelleom Løvlia, men her skal vi også dukkened i gamle arkiver og se hva vi kan finne.Vi avsluttet vandringen ved Sandtaket.Det dro litt ut – det var god stemning ogfolk hadde funnet tonen. Vi som haddeledet vandringen, hadde fått nye impulser.Når «nye» hellerudfolk stiller spørsmål,skjønner vi som har bodd her en stund atnoen brikker i historien ikke er funnet, ellerbrikkene ikke er helt som vi har tenkt ogtrodd. Takk for mange gode spørsmål!! Deter mange gamle hus på Hellerud vi bådekan fotografere og skrive om. Her ligger nyearbeidsoppgaver. Takk for turen!Det gamle Fjellhammerlandhandleri ernå modernisert til enstaselig villa.Hyggekveld på «Kringsjå» 1. nov 2012Thormod Pedersenn n Ved møtestart var vi 44 frammøtte.Grunnen til den store interessen, var nok atfolk var nysgjerrige på hvordan det var blittpå «Kringsjå».Etter å ha blitt introdusert av BeritGulliksen, ga Unn Christel Berg Aune ettidligere styremedlem i Hellerud vel oss eninnføring i hva som var grunnen til at manmåtte foreta den store ombyggingen.Hellerud vel som ble dannet i 1908hadde stått for gjennomføringen av mangeoppgaver i vårt nærdistrikt, men etter hvertsom alle eiendommer hadde fått strøm, vei,(Til venstre) Likekoselig samtalerundt kaffekoppen,selv om stedet ernytt. (Foto: ThormodPedersen)(Til høyre) BeritGulliksen og PerOve Dahl viser bilderfra gamle Kringsjå.(Foto: ThormodPedersen)Ved postkassene 1/2013 21

vann og kloakk samt at kollektivtransportenhadde kommet i gjenge, var det ikke like lettå få medlemmene til å engasjere seg i styret.I 2000 kom det til et skifte i medlemsgrunnlagetog det kom forslag om å avviklehele vellet. Noen entreprenører var inne ibildet fordi velhustomta med sin størrelseog beliggenhet egnet seg ypperlig til å byggeut. Pengene ved salget kunne overføres tilbydelen. Dette førte til krisemøter og det bledannet et interimsstyre. På sikt ble utgangenat noen småbarnsmødre som ville reddebarnehagen overtok ansvaret.Barnehagen var blitt drevet på dispensasjoni mange år så her måtte noe drastiskgjøres. Taksten på bygningen var 1 millionkroner og for tomta 5 millioner. Bygningenvar uhensiktsmessig i bruk, og det elektriskeanlegget blant annet på loftet var gammeltog en fare for barna som tidvis oppholdt segder.I stedet for å rehabilitere, bestemte manseg for å bygge ut. Men det var liten støtte ibydelen som mente at det ikke var behov fordisse barnehageplassene i bydelen! Behovettilsa at man trengte 6 millioner for å byggelitt ut.Fra groruddalssatsningen fikk man360.000kr og vellet bidro med en del slik atdet ble ca 1mill kroner til et forprosjekt.Vellet tok direkte kontakt med byrådet v/Kjell Veivåg som bor i distriktet slik at detble mulig å bygge ut til 400m 2 .Det koster 60.000kr/mnd å drive barnehagen.Man har en garanti fra kommunenog sender søknader til alle.Leien som man får fra barnehagen dekkerrentene på lånet. Det er mange aktiviteteri lokalene og de bærer seg. Det er ingenproblemer med utleie i helgene og til konfirmasjonerosv. er det booket for flere år.I et bildeprogram som hun viste, så vihvordan det så ut før ombygging og deulemper dette førte med seg med tørking avbarnas klær og annet.Deretter ble det vist bilder fra byggeperiodensom viste hvilke utfordringerman måtte overvinne. Nybygget skulle ståferdig til overtakelse 13. april 2012. Slik bledet ikke, men dagmulktene var mindre ennbarnehageinntektene så det ble et kompromiss.23.juni var det offisiell åpning medinnbydelse til distriktets beboere. Totalprisble 12millioner.Aktivitetene i lokalene er mest for barnog ungdom, lite eldreaktivitet.Vellets funksjon har som man forstårgjennomgått store forandringer, men det arbeidesogså med en del trafikksaker. Det blirtrolig fortau i svingen ved «Kaffekverna»,men fortsettelsen av Rundtjernveien til Tvetenveiener foreløpig stoppet pga. protester.Hva synes vi om forholdene, vi som harhatt tilknytning til «Kringsjå» i over 70 årog har bivånet aktivitetene? Vi må vel innseat tidene forandrer seg, og alt tatt i betraktninghar det blitt et meget flott bygg meden tomteutnyttelse og bruksområde som vialdri hadde drømt om. At betegnelsen erskiftet fra «Velhus» til «Kulturhus», får vigamle stabeiser svelge.Til slutt ble Unn Christel Berg Aune takketog overrakt blomster og samleutgavenav Thormod.Deretter ble det pause med kaffe/kringle/loddsalgog mulighet for å kjøpe samleutgavensom Berit påpekte ville være enypperlig julepresang.Det som er minst like viktig er pratensom ved en slik anledning går riktig livligmellom medlemmer som på grunn av fraflyttingog bilkjøring sjelden treffes.Det som hadde utviklet seg med samtalenerundt kaffebordet fikk vi god valuta forda Berit og Per Ove dro i gang bildeframvisningenetterpå.Bildene som var valgt ut kom fra gamleKringsjå og aktivitetene i tidligere tiderrundt vellokalet vårt. Mange fruktbare kommentarerog nye opplysninger kom fram.Disse ble nedtegnet av Ingebjørg.Ting som var vanlige aktiviteter på«Kringsjå» i «oldtiden», var underholdning,sang, musikk og utlodning. Dans etterpå varheller ikke uvanlig. Dette burde vi ta oppigjen. Berit kom med denne oppfordringentil slutt. Det gjelder å få folk bort fraflatskjermene av og til. Kanskje dette kunneskape et nettverk mellom generasjonene.22Ved postkassene 1/2013

Innkalling til årsmøte 2013Onsdag 17. april kl. 19, på Haugerud Seniorsenter.Dagsorden:1. Godkjenning av innkalling og dagsorden2. Valg av møteleder og referent3. Årsberetning4. Regnskap5. Fastsetting av kontingent6. Innkomne forslag7. ValgForslag til saker som ønskes tatt opp påårsmøtet sendesThormod Pedersen, Rundtjernveien 56 B,0672 Oslo, innen 27.marsSakspapir (årsberetning og regnskap) tilårsmøtet er trykket i dette nummeret av Vedpostkassene. Referat fra årsmøtet 2012 er trykketi dette nummer av «Ved postkassene»Før årsmøtet vil Even Saugstad kåsereom sin nye bok: Østmarka fra A til Å.Det vil bli servert kaffe og noe å bite i.LoddsalgSamleutgaven, «Livet på Hellerud i merenn 100 år», vil bli solgt. Prisen er 150kr.Kontingent (Kr 150) for 2013 bes innbetaltfør årsmøtet. Giro er vedlagt dettenummeret av Ved postkassene.Når det gjelder parkering, skulle det væregode muligheter på Haugerudsentret. Førstetime er gratis. Deretter 15 kr/time. Dere gårrett over vei og T-bane-bro til det store gulehusetStyret ønsker alle nye og gamle medlemmerhjertelig velkommen!1. Årsberetning 20121. Styret og tillitsvalgtePå årsmøtet 21. mars 2012 ble følgendestyre valgt:Styremedlemmer:Grethe MartinsenSvein HolmbyThormod PedersenPer Ove DahlPer AmundsenVaramedlemmer:Ørnulf FremmingFinn Bøhlerikke på valgikke på valgikke på valg2 år (gjenvalg)2 år (gjenvalg)ikke på valg(2 år, ny)Revisor:Edmund GrohshennigValgkomite:Ingebjørg Engelstad, lederHalvor ElverhøiBerit Gulliksen1 år (gjenvalg)1 år (gjenvalg)1 år (gjenvalg)1 år (gjenvalg)Heller ikke denne gang hadde det vært muligfor valgkomiteen å finne noen lederkandidat.Svein Holmby har også dette året ledetmøter og Thormod Pedersen foretatt innkallingene.Ved postkassene 1/2013 23

Denne lange mangel på leder og de tresiste årene også nestleder, er en situasjonsom ikke kan vedvare. Det er fare for at foreningensaktivitetsnivå vil synke merkbart.Styret arbeider bra sammen. Valgkomiteenhar også dette året deltatt i møtene ogstøttet opp ved ulike arrangementer.Ved konstitueringen etter årsmøtet, harstyret hatt denne sammensetning:Kasserer:Sekretær:Styremedlem:Styremedlem:StyremedlemVaramedlem:Varamedlem:Grethe MartinsenThormod PedersenPer AmundsenPer Ove DahlSvein HolmbyØrnulf FremmingFinn BøhlerDet har i 2012 vært avholdt 10 styremøter.2. Arrangementer21.mars – årsmøte på Haugerud seniorsenterVed møtets start hadde 35 medlemmerinnfunnet seg. Bryn Vel fylte hundre år i2012 og hadde i den sammenheng utgitt enjubileumsbok.Bjørn Lilleeng fra Østensjø historielagholdt et bildekåseri med utgangspunkt iboken.9.mai – hyggekveld på Haugerud seniorsenterVi kunne telle rundt 30 frammøtte. Hovedprogrammetvar en bildeframvisningom området hvor vi skulle ha vandringen inærområdet 21. mai. Som ventet kom detflere opplysninger fra de frammøtte ombildematerialet. Dette er bonusen ved dissehyggekveldene.21.mai – vandring i nærområdetKaffekverna – Kringsjå/ Landrokollen –FjellhammerOgså i år tok vi turen på vei i vårt nærområde.25 mennesker var møtt fram påhjørnet «Hellerudveien – Venåsveien». Førstestopp var det knøttlille artige huset medadresse Hellerudveien 8 (?). Dette husetpå den store tomta som nå vil bli bebygdtilhørte familien til Leif og Kjell Olsson.Huset som er verneverdig blir trolig flyttettil et annet sted på tomta. Etter diversestopp oppover Venåsveien, kom vi til Kringsjåsom vi dessverre ikke fikk sett innvendigdenne gangen. Nedover Rundtjernveien tilFjellhammer hvor turen ble avsluttet, fikkvi tydelig sett hvilken forandring som harskjedd det siste tiåret. Også her har vi enstor skrivejobb foran oss for å bevare opplysningeneom området vårt27. september – Lysvandring langs AlnaI år var det 10. gang at Alnaelvas vennerarrangerte denne vandringen, og historielagethar deltatt med stand i alle år. Vi haddesamme opplegg som tidligere med utendørsvisning av gamle og nye bilder i tilknytningtil elva og området. Ca 700 personer passerteforbi tellingspunktet som speidernehadde. Mange fant også veien til vår standhvor vi i år kunne plusse på med over 200bilder som vi hadde fått av Karsten S. Nilsen.7-10 eksemplarer av Samleutgaven fikkvi også solgt. Bra vær som alltid når det erlysvandring.1.november, medlemsmøte på «Kringsjå».Ved møtestart var det 45 frammøtte. For defleste var dette første gang Kringsjå ble vistfram etter ombyggingen. Unn Christel BergAune, tidligere styremedlem i vellet, ga ossen innføring om bakgrunnen og nødvendighetenfor at utbygging måtte skje. Alt bleledsaget av bildeprogram. Nybygget har blittmeget flott og med fin utnyttelsen av tomta.Etter kaffepausen dro Berit og Per Ove igang en framvisning av bilder med tilknytningtil Kringsjå og gamle tider. Kommentarenefra medlemmene ble notert til seinereoppdatering av bildebasen vår.3. Andre aktiviteterHistorielaget er tilknyttet Fellesrådet forHistorielagene i Oslo som holder to møteri året for historielagene. I 2012 var Sørkedalenhistorielag og Lokaltrafikkhistoriskforening vertskap.Historielaget er medlem i Alnaelvas venner.Siden historielaget fylte 15 år i 2010, bledet laget en samleutgave av «Ved postkas-24Ved postkassene 1/2013

sene» som medlemmene fikk tilbud om åkjøpe. Prisen til medlemmene er 150kr. Vedforsendelse, vil det bli et tillegg på 75kr.Boka blir presentert og solgt på årsmøtet.Ellers kan man henvende seg til medlemmeneav styret og valgkomité.Historielaget samarbeider med FolkeakademietHellerud, Tveten gårds venner,Frivilligsentralen og Hellerud Vel.Slektforskingsforum har vært avholdtpå Haugerud Seniorsenter første mandag imåneden med til sammen 9 ganger. Etterat møtene ble skiftet til dagen (12-15), haroppslutningen tatt seg opp.4. Lokalhistoriske bilderFotogruppa fortsetter registreringen ogoppdateringen av bildene våre hver mandagpå Oppsal bibliotek. Eldre fotografier sommedlemmene eier, kan leveres der for skanning.Bilder kan også leveres til styret.5. InformasjonMedlemsbladet «Ved postkassene» har kommetmed ett nummer.6. medlemmerVed årsskiftet hadde historielaget 218 medlemmer.Dette er 12 mindre enn forrige år.Tveten gård har vært under restaureringfra våren 2011, og vi har derfor ikke kunnetholde møter på gården. Restaureringen harogså medført at kopieringsmulighetene erborte.Møtene blir derfor holdt på Seniorsentretinntil videre. Vi er glade for at vi har kunnetbenytte denne muligheten, og vil takke ledelsenfor senteret. Videre vil vi takke Frivilligsentralenpå Haugerud for at vi disponererskapplass og rom for småmøter.Hellerud, 1. februar 2013Styret i Hellerud historielagSvein Holmby,styremedlem(sign)Thormod Pedersen,sekretær(sign)Kjøp samleutgavenn n Vi har samlet samtlige «Ved postkassene» frastarten i 2002. Dessuten er de historiske artiklene somtidligere ble publisert i «Tveita-magasinet» med. Bokenpå vel 300 sider er blitt en ypperlig gavebok til alle.Boken har et fyldig stikkordregister i tillegg til emneregister,tittelregister og forfatterregister. Dette gjørat den er et oppslagsverk over det som er skrevet omdistriktet vårt.Samleutgaven kan kjøpes på årsmøtet onsdag 17.april 2013 eller bestilles på telefon og hentes på følgendeadresser:Svein Holmby, Haugerudhagan 33, tlf 22 32 44 24.Grethe Martinsen, Hellerud gårds vei 15, tlf 22 26 58 36.Per Amundsen Venåsveien 19, tlf 22 26 39 41.Thormod Pedersen, Rundtjernveien 56B, tlf 22 27 00 60.Halvor Elverhøi, Venåsveien 1, tlf 22 26 88 56.Prisen ved henting blir 150 kr.Hvis boka skal sendes, blir det et portotillegg på 75 krVed postkassene 1/2013 25

Referat / årsmøte og medlemsmøte 21.mars 2012 på Haugerud seniorsentern n Ved møtets start var det 35 medlemmertil stede. ·Før årsmøtet holdt Bjørn Lilleeng etbildekåseri om «Bryn vel 100 år».Bryn vel har nettopp utgitt sin jubileumsbok.Svein Holmby foretok introduksjonen.Dagsorden:Godkjenning av innkalling og dagsordenValg av møteleder og referentÅrsberetningRegnskapFastsetting av kontingentInnkomne forslagValg1. Godkjenning av innkalling og dagsordenInnkalling og dagsorden ble godkjent.2. Valg av møteleder og referentSvein Holmby ble valgt til møteleder ogThormod Pedersen ble valgt til referent.3. ÅrsberetningSvein Holmby gikk gjennom årsberetningen,som ble godkjent.Av aktiviteter ble det redegjort for arbeidetmed bildedatabasen vår som tre av ossarbeider med hver mandag på biblioteket påOppsal. Vi tar gjerne imot flere historiskebilder. Dessuten at Slektforskingsforumforegår hver første mandag i hver måned.4. RegnskapGrethe Martinsen la fram revidert regnskapsom ble godkjent.Regnskapet viste et overskudd på8 667,23. Dette skyldes at vi kun har fåttutgitt ett nummer av ved postkassene.5. Fastsetting av kontingentKontingenten er 150 kr. Intet forslag omøkning i år.6. Innkomne forslagDet var ingen forslag7. ValgValgkomiteens innstilling:Til styret:Grethe MartinsenSvein HolmbyThormod PedersenPer Ove DahlPer AmundsenVaramedlem:Ørnulf FremmingFinn BøhlerRevisor:Edmund GrohshennigValgkomite:Ingebjørg Engelstad, lederHalvor ElverhøiBerit Gulliksen(ikke på valg)(ikke på valg)(ikke på valg)Gjenvalg 2 årGjenvalg 2 år(ikke på valg)Ny for 2 år1 år (gjenvalg)Gjenvalg (1 år)Gjenvalg (1 år)Gjenvalg (1 år)Alle ble valgt med akklamasjon.Styret konstituerer seg selv.Vi går nå inn i det 6. året uten noen valgtleder. Dette er en uholdbar situasjon, ogBerit Gulliksen som ledet valget, henstilte tilforsamlingen om å sondere terrenget for åfinne en ny lederkandidat.MedlemsmøteNår det gjelder historielagets videre aktiviteter,opplyste Svein Holmby at vi skal26Ved postkassene 1/2013

ha hyggekveld på Haugerud seniorsentermandag 21. mai hvor vi prøver å få navn/tid og stedfestet så mange av de bildene idatabasen vår som fremdeles mangler vitaleopplysninger. Her står medlemmene sentraltmed sin bakgrunn. Viktig at så mange sommulig møter. Samleutgaven vår ble solgt, ogGrethe minnet igjen om «Grasrotandelen».Onsdag 9.mai planlegges en vandring fra«Kaffekverna» via Landroveien til Rundtjernveien.Vi avslutter i Hellerudveien. Dersomvi får til en omvisning på «Kringsjå»,blir vandringen noe forkortet.Svein HolmbymøtelederHellerud, 31. mars 2012Thormod PedersenreferentRegnskapHellerud historielagRegnskap for året 2012Konto: Inntekt UtgiftMedlemskontingent 27 375,00Salg bok hellerudhistorie 26 700,00Inntektsrente bank 125,76Grasrot tilskudd 3694,70Gebyr bank 146,00Administrasjonsutgifter 1 910,00Medlemsaktiviteter 1 707,00Anskaffelser 1 969,00Bladet ved postkassene 7 350,00Trykking bok hellerudhistorie 29 503,00Frimerker 4 080,00Overskudd 11 230,4657 895,46 57 895,46Balanse 1. januar 2012 31. desember2012Kasse 2 564,65 5 324,65Bank 87 026,39 95 496,85Overskudd 11 230,46100 821,50 100 821,50Oslo, 1. januar 2013Svein Holmby Grethe Martinsen Edmund GrohshennigThormod Pedersen Kasserer RevisorStyretVed postkassene 1/2013 27

Returadresse:BPostboks 20 Tveita0617 OsloProgram vår 2013Onsdag 17. april kl 1900Årsmøte på Haugerudseniorsenter,Hagapynten 38Cn Før årsmøtet vil Even Saugstadkåsere og presentere sin nye bok:Østmarka fra A til Å.n Innkalling, årsmelding og regnskaper i bladetn Samleutgaven vår presenteresog selges.n Det vil bli servert kaffe og noe åbite i.n Loddsalgn Nye og gamle medlemmer ervelkomneOnsdag 8. mai kl 1800Vi prøver oss med en«Kaffetur» til restene avden gamle plassen Lut.Startpunktet er ved bommenfor turveien i Lutvannsveien.Tirsdag 14. mai kl 1900Hyggekveld på KringsjåKulturhus, Landeroveien 1n Vi utveksler og viser gamlebilder, samt kommer fram medopplysninger og historier.n Det vil bli servert kaffe og noe åbite i,n Nye og gamle medlemmer ervelkomnen LoddsalgMøtested for slektsforskningVi møtes første mandag ihver måned kl 1200-1500.n Datoene er: 4.mars, 8.april og6. mai før sommeren, og vi starteropp igjen i september. Se oppslag.Stedet er Internettkafeen påHaugerud seniorsenter, Hagapynten38C.n Ved å bruke nettet hjelper vihverandre med å finne våre aner.Ikke nøl, møt opp! Ingen påmelding.Jeg støtterStiftet 22.03.1995Organisasjonsnummer: 996 570 517n Ønsker du å knytte spillekortet ditt til grasrotandel for Hellerudhistorielag?Hvis du tipper, spiller lotto eller joker og vil gi overskuddsandelentil Hellerud Historielag, så klipp ut og ta med «kortet» ogvis det til tippekommisjonæren. Du blir bedt om å taste din kodeog kortet er registrert. Dette trenger du bare å gjøre en gang.Husk å ta med strekkoden på nytt dersom du fornyer tippekortet.Takk for støtten!