Om de rike sølvfunnene i Mildigkeit Gottes Gruve på ... - NAGS

OM DE RIKE SØLVFUNNENE I MILDIGKEITGOTTES GRUVE PÅ KONGSBERG I 1938Av Fred Steinar Nordrum og Per Halvor Sælebakke, Bergverksmusset Kongsberg.I mineralsamlingen på Bergverksmuseetpå Kongsberg står det en monter full medsølvstuffer (trådsølv, delvis med et overtrekkav sølvglans) som ble funnet i MildigkeitGottes gruve i 1938. RagnvaldDusterud (født 1910) som senere tokBergskolen og blandt annet ble stiger iGottes Hiilfin der Noth gruve på Kongsbergog i Søve gruve ved Ulefoss og bestyrerav Bergverksmuseet, var med på derike sølvfunnene som ble gjort den gangen.Han er nå medlem (og revisor) i Kongsbergog omegn geologiforening.Vi har fått Dusterud til å fortelle litt omdet skjedde:- Når Mildigkeit gav oss sølv, det glemmerjeg vel aldri. Vi hadde en svær kalkspatgang,ser du, med en bredde på 76 cm, oghadde hatt sølv på'n i flere meter. Jegarbeidet i ei ort oppi der.Når jeg kom på skiftet om ettermiddagen,så var det et grushøl nede i sida på sålen,og der lå det fine kalkspatkrystaller. Jegtenkte at det her skal jeg ta med noe hjemav, og rota nedi vannet der. Du veit, detvar jo møkkete. Men så fikk jeg tak i entråd nedi der. Ja, en sølvtråd var det selvfølgeligikke, så jeg skjønte med en gangat her er det trådsølv, og rota litt mer, ogkjente ei hel plate.- Så måtte jeg bore for salva mi, for detvar ikke bønn om annet enn at det skullegjøres på skiftet.Han Sigurd Hagen arbeidet på en etasje40 meter høyere, vi var bare to. Og da vivar oppe og spiste, så sa jeg til ham at nårdu blir ferdig i kveld, så får du kommened, for nå trur jeg jeg har finn i noe fintsølv. Jo, da han Sigurd kom, så var jeg ogferdig med boringa, og hadde begynt ågrave mere i dette hølet her. Men vi fikkikke opp noe, så vi tok bormaskinen ogsette ned i et høl i sålen ved siden av druse­28Ragnvald Dusterud sammen med sølvstuffenpå 48 kg som han fan! 1 1938.(Foto: Nils Darbo j.hølet, la i to kubber og skaut. Og du skulleha sett! Det lå strødd med sølv, hele sølenutover. Der var en klump på 48 kg, denligger på Bergverksmuseet i dag, og en på23 kg og en på 14 kg pluss en hel del annet.Vi lasta dette her opp i ei vogn, og kjørtedet opp i dagen og stabla hele spisebordeti brakka der full av sølv. Ja, og Gud veithvor lenge vi holdt på utover natta, mendet var ikke en av oss som tenkte på å skriveovertid på dette her, det var jo så morroatte. Og sånt gjør du bare en gang i livet.- Og dagen etter, da ble det ringt etterdirektøren, og »Baker'n», han var jo med,og Sigurd Bråten, som var formann. Og

journalister kom da veit du. »Smør opphele første sida», sa »Baker'll» til journalistene,»for det e' rikerts ælt samrna».Dette var om formiddagen, men jeg fikkjo greie på det når jeg kom på ettermiddagsskiftet.- Det var litt av et sølvfunn. Jeg bora eisalve der som jeg måtte brøste om høla toganger, for jeg bora i tjukke sølvet. Da jegtok opp borslammet~ så var det bare sølvflass.Og uka etter dette, da jeg lasta stein,huka krafsa mi borti en alvorlig klump.Den var brei, en 20 - 25 cm. Jeg fikk denfram fra steinrøysa der, og fikk så vidtløfta den opp i vogna. Den steinen vågerjeg på veide en 120 kg. Og direkte opp idagen med den. Men den gikk rett i smeltehyttafor det var bare blåsølvet.- Det første sølvfunnet jeg gjorde havnapå verdensutstillingen i New York i 1939,og der ble en del av det solgt. Resten komtilbake og ligger idag i Bergverksmuseet.