håndbok digital planlegging i jernbaneverket - BA-Nettverket

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 1 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012HÅNDBOK DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKET

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 2 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20121. Innhold1. INNHOLD 22. HENSIKT OG OMFANG 53. DEFINISJONER 64. VIRKEOMRÅDE 75. GRUNNLEGGENDE PROSJEKTERINGSREGLER 75.1 PROSJEKTOPPBYGGING 75.2 GJENNOMGÅENDE STRUKTUR FRA IDEFASE TIL DRIFTSITUASJON 85.3 OPPBYGGING AV KATALOGSTRUKTUR 95.4 FORHOLDET TIL EN 50126 (RAMS) OG LEVETIDSBETRAKTNING (LCC) 105.5 ARKIVERING 105.6 DOKUMENTASJON 116. GRUNNLAGSDATA 126.1 REFERANSESYSTEM 126.2 GEODATA 126.2.1 ANBEFALT NØYAKTIGHET I DE ULIKE FASENE 136.3 TEKNISKE DATA 146.3.1 DRIFTS- OG OVERSIKTSKART 146.3.2 BANEDATA 146.3.3 VA-DATA 156.3.4 KABELKART 156.3.5 GRUNN- OG PRØVEDATA 156.4 NØYAKTIGHET OG KVALITET 156.5 FASTMERKENETT 166.6 PRODUKSJONS- OG OVERFØRINGSFORMATER 166.7 RETTIGHETER OG PÅSKRIFT PÅ MODELL 17

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 3 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20127. PROSJEKTERINGSMETODER 177.1 KATALOGSTRUKTUR 198. ETABLERING AV MODELLER 218.1 MODELLTYPER 218.2 GRUNNLAGSMODELL 228.3 FAGMODELLER 238.4 SAMORDNINGSMODELL 258.5 RESULTATMODELL 258.6 TILBUDSMODELL 258.7 BYGGEMODELL 268.8 SOM BYGGET MODELL 268.9 VISNINGSMODELL 268.10 ANDRE FILER 269. 2D-MODELL (PLAN) 279.1 TEGNINGSTYPER 279.2 REGLER FOR NAVN PÅ LAG 279.3 TITTELFELT 2810. 3D-MODELL (VOLUM) 3010.1 DATAFLYT GJENNOM PROSJEKTERINGEN 3010.2 METADATA 3610.3 FAGMODELLER 3610.4 SAMORDNINGSMODELL 3710.5 OPPDATERING OG GENERERING AV MODELLER 3910.5.1 3D- KOORDINATOR 3910.6 HÅNDTERING VED REVISJONER AV 3D-MODELLER 3910.7 TITTELFELT 40

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 4 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201210.8 PÅSKRIFT I MODELLEN 4110.9 OBJEKTER OG ELEMENTER 4211. LEVERANSE AV DATA 4211.1.1 FAGMODELLER 4211.1.2 SAMORDNINGSMODELL 4311.1.3 DATASIKKERHET 4411.2 KVALITETSSIKRING 4511.3 STIKNINGSDATA 4511.4 KONTROLL AV PRODUKSJON 4511.5 OPPGRADERING TIL ”SOM BYGGET” MODELL 4712. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING 4712.1.1 RAPPORTERING 4712.1.2 DOKUMENTASJON 4712.1.3 ARKIVERINGSRUTINER 4813. REFERANSER OG HENVISNINGER 5113.1 REVISJONSOVERSIKT 5113.2 VEDLEGG 5113.3 ANBEFALT PRAKSIS 5114. VEDLEGG 5214.1 VEDLEGG 1 - DIGITAL PLANLEGGING MED 2D MODELLER 5214.2 VEDLEGG 2 – DIGITAL PLANLEGGING MED 3D MODELLER 69

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 5 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20122. HENSIKT OG OMFANGDokumentet ”Håndbok for digital planlegging i Jernbaneverket ” inngår i styringssystemet. Innholdet idenne håndboken skal benyttes for all tekniske prosjekteringen for Jernbaneverket sine anlegg.Hensikten er å sikre enhetlig digitalt planlegging, sikre at planer utarbeides på grunnlag av oppdaterteog nødvendige grunnlagsdata og at planer sikkerhetskopieres og arkiveres. Instruksen gjelder for allesom utarbeider slike data til prosjektet.Prosjektansvarlig har det overordnede ansvar for at denne instruksen iverksettes i prosjektet.Prosjektleder er ansvarlig for at instruksen etterleves i prosjektet. Avdelingsleder Jernbaneteknikk eransvarlig for å oppdatere instruksen.Dette dokumentet er en felles standard for DAK tegninger for Jernbaneverket Utbygging. Her leggesretningslinjer for ensartet oppbygging av katalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samtoppbygging av digitale tegninger.Dokumentet bruker verbene skal og bør med betydning som vist i tabellen under.Tabell 2.1: Skal og bør-kravVerb Betydning FravikelseSkal Krav JBVs interne krav skal legges til grunn, men kan fravikes avJernbanedirektøren eller den som er delegert myndighet iJernbaneverket. Fraviket skal begrunnes og dokumenteres.Bør Føring Kan fravikes etter faglig vurdering uten spesielle krav tilgodkjenningsrutiner.Krav og føringer er oppsummert i en egen kravspesifikasjon i styringssystemet.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 6 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20123. DEFINISJONERI tabellen følger definisjon av sentrale begreper i dokumentetTabell 2.2: DefinisjonerProsjektModeller2D-modell3D-modellFagmodellSamordningsmodellVolumobjektTilbudsmodellByggemodellSom bygget modellVisningsmodellProsjekt kan kjennetegnes ved at det er en unik oppgave, har klare mål,er tverrfaglig, har en prosjekteier, har klare tids- og kostnadsrammer ogstiller store krav til samarbeid og koordinering.Sentralt begrep for å definere tegnearbeidet for plan og volum i tegninger.Beskrivelse av en modell som blir generert av ulike fagspesifikketegninger med felles referanser gitt i x og y koordinater.Beskrivelse av en modell som blir generert av ulike fagspesifikketegninger i volum, der alle objekter og elementer er angitt med en høyde.X, Y og Z koordinater.Hvert fag har hver sin modell som inneholder bare fagspesifikkeelementer.En modell som er koblet til alle fagmodellene og grunnlagsmodell,kartdata og tekniske data. Den viser alle modellene samlet og brukes til åse og sammenlikne hele prosjektet samlet og er grunnlaget for øvrigevisningsmodeller og resultatmodeller.Definerte jernbanetekniske elementer som er vist med objekter medhøyde bredde og dybde, og et bestemt referansepunkt. Objektet kaninneholde metadata med ytterligere beskrivelse.Samordningsmodellen som er tilpasset utsendelse for tilbudsforespørselfor utførelseSamordningsmodell som er gjort klar for utsendelse til entreprenør medinnhold av korrekte stikningsdata av referansepunkt. Modellen girgrunnlag for å beregne mengder og plasseringSamordningsmodell som er oppdatert med de endringer som er gjort ibyggefasen. Modellen inngår i FDV dokumentasjonen.Samordningsmodell som er tilpasset presentasjoner i ulike fora somprosjekteringsmøter, offentlige samlinger, godkjenning og høringsrunder.Visualiseringsmodellen inneholder genererte definerte overflater som girmodellen et virkelighetinntrykk og som tillater at man beveger seg imodellen.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 7 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20124. VIRKEOMRÅDEDenne håndboken gjelder for alle digitale plan- og prosjekteringsarbeider som skal utføres forJernbaneverket Utbygging. Den omfatter både prosjektering med tradisjonelle papirtegninger ogprosjektering med volumer. Her omtales retningslinjer for å utføre ensartet oppbygging avkatalogstruktur og retningslinjer for fil- og lagnavnsetting samt oppbygging av digitale tegninger.Håndboken vil gi en felles beskrivelse for metoder og løsninger til den tekniske planleggingen skalgjøres i prosjekteringen.Det er også andre instrukser og håndbøker som vil omfatte prosjekteringen. Prosjektene skal utføres i henhold til UPB-prosessen etter Håndbok for utrednings-, plan – ogbyggeprosjekter i Jernbaneverket STY-601738. Alt prosjektarbeid skal utføres i henhold til håndbok for prosjektarbeid i JernbaneverketSTY-601741. Kvalitetssikring av prosjektet skal uføres i henhold til Instruks for utarbeidelse av kontrollplanSTY-600189. Krav til utforming, oversendelser, arkivering skal gjøres etter instruks for tekniskdokumentstyring i prosjekter STY-600218. Krav til arkivering og sluttdokumentasjon skal gjøres i henhold til Instruks for overlevering avforvaltning, drift- og vedlikeholds dokumentasjon (FDV) STY-601040, og instruks for krav tilFDV-dokumentasjon for Jernbaneverket STY-600567 Teknisk regelverk skal legges til grunn for tekniske grenseverdier i prosjekteringen, og krav tiltittelfelt, en rekke symboler og øvrige utforminger av tekniske tegninger.5. GRUNNLEGGENDE PROSJEKTERINGSREGLER5.1 ProsjektoppbyggingProsjektets struktur og oppbygging skal være beskrevet i prosjektets styringsdokument.Oppdragsgiver ved prosjektleder har ansvaret for å opprette prosjektnummer og definereprosjektstruktur, med evt. delprosjekt og planfasenummer.En god prosjektstruktur er viktig for å sikre dokumentflyten og prosjektoppfølgingen underveis iprosjektet. Videre vil strukturen bli benyttet i rapportering, kostnadsoppfølging og ferdigdokumentasjon.I større prosjekt er det nødvendig å dele prosjektet opp i ulike delprosjekter. Hovedprosjektet kan blidelt opp i ulike geografiske strekninger, der hvert delprosjekt kan ha egen prosjektstruktur, fremdrift,finansiering og prosjektnummer.Prosjektet skal bygges opp i henhold til håndbok for prosjektarbeid i Jernbaneverket STY-601741.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 8 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20125.2 Gjennomgående struktur fra Idefase til driftsituasjonDriftserfaringEksternedatabaser.Situasjon ogstasjonskartPlanlegging ogprosjekteringGjenbruk av data fra opprinneligbyggedokumentasjon, med oppdatering avdata etter nye tiltak og endringer, ernødvendig for å sikre den historiskebakgrunnen av anlegget, og for å sikre atny planlegging og prosjektering inneholderalle tilgjengelige opplysninger som er gittfra eksisterende infrastruktur.ByggingDet å etterlate prosjektet tilstrekkeligdokumentert etter bygging er en viktigforutsetning for en fremtidig driftsituasjonog det er en selvfølge at prosjektetmedvirker til dette.Fig. 5,1 symboliserer at eksisterende data fra ulike databaser tas inn i prosjektet, omprosjekteres, og etter atbyggetiltaket er gjennomført, sendes tilbake til de respektive databasene som benyttes til FDV og videre arkivering.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 9 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20125.3 Oppbygging av KatalogstrukturDet er viktig at katalogene navnes på en rasjonell og enklest mulig måte, slik at katalognavnet blirkortest mulig. Dette ut fra praktiske hensyn da enkelte programmer ikke kan lese for lange filnavn. Mendet har også med at et kort filnavn gir bedre oversikt og er enklere å lese. Det er derfor utarbeidet enmal for katalogstruktur.Som minimum skal all tegnings- og prosjekteringsdata ligge samlet under egen katalog med navnPLANDATA.PLANDATAGRUNNLAGSDATAFAGMODELLSAMORDNINGSMODELLGeodataTekniske dataBanedataTraseOBKLSignalTeleKonstruksjonerTunnelerLandskapUtgår (eldre revisjoner) Resultatmodell m/tegninger Tilbudsmodell Som bygget modell VisningsmodellFig. 5.2, katalogstruktur katalogen plandata blir delt i tre hoveddeler grunnlagsdata, fagmodell ogsamordningsmodell.Underkataloger til plandata blir: Grunnlagsdata (geodata og tekniske data, eksisterende situasjon fra kart, dagens trase,innmålinger, laserdata, Banedata, VA, kabler o.l.) Fagmodeller (Hvert fag har sin underkatalog) Samordningsmodell (2D eller 3D prosjektering) med til rettelagte modeller og tegninger.Dataene blir liggende under gjeldende katalog inntil en revisjon blir foretatt. Revisjonen medfører atkopi av de opprinnelige datafilene flyttes over i revisjonskatalog, med navn: Utgår. Revisjonskatalogen

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 10 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012får prefix med revisjonskoder og dato for endringen.Gjeldende arbeidsfiler blir liggende på opprinnelig katalog og beholder filnavnet.5.4 Forholdet til EN 50126 (RAMS) og levetidsbetraktning (LCC)Det stilles krav om at EN 50126, en jernbanespesifikk standard som definerer RAMS (norsk:pålitelighet, tilgjengelighet, vedlikeholdbarhet og sikkerhet), skal benyttes i planleggingen etter RAMShåndbok.Ved oppstart av tiltaksplanlegging forutsettes det derfor at det foreligger grunnlag for å defineresprosjektets ytelser, herunder bl.a. kjørehastighet, frekvenser, togproduksjon og punktlighet. Detteavklares gjennom strategiske utredninger og/eller tiltaksutredninger. Dette gir i den videre plan- ogprosjektfasen grunnlag for å velge løsninger og komponenter.Alle valg som blir gjort i prosjekteringen skal dokumenteres ut fra prinsippet pålitelighet, tilgjengelighet,vedlikeholdbarhet og sikkerhet, enten som erfarings basert dokumentasjon eller som analyser ogberegninger. Dokumentasjonen skal følge prosjekteringen, prosjektet, sluttdokumentasjonen og skalvære sporbar.5.5 ArkiveringDet må utarbeides tegningslister som er grunnlaget for at tegningsnummer tildeles avdokumentsenteret. Tegningslisten må oppdateres og må være i samsvar med oppbyggingen avPROARK som styres av Dokumentsenteret i Jernbaneverket.Prosjektkode (3 alfanumeriske tegn), Parsell (2 siffer), Fagkode/Dok.type (1 alfanum. tegn)Løpenummer (5 siffer), Skilletegn er bindestrek (-)Prosjektkoder tildeles ved behov og parseller må da defineres.Fagkoder/Dok.typer er en fast tabell. Løpenummerserier innen kombinasjonen.Eksempler:UAC-20-R-10200IUP-00-A-00101Dokumentsenteret kan også stå for utsendelse av modeller og byggetegninger, med revisjoner av disseetter egne rutiner. Tegninger skal sendes både på papir og elektronisk form. Papirtegningen somleveres skal være originalen med påført underskrift fra den som har laget tegningen, og de som harkontrollert og godkjent denne.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 11 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Elektroniske modeller sendes som originalfil med alle fagmodeller vedlagt. I tillegg så skal siste revisjonav hver modell / tegning sendes for arkivering i produksjonsformatet.Krav til utforming, oversendelser, arkivering er gitt i instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekterSTY-600218.Det er krav til arkivering og sluttdokumentasjon i Instruks for overlevering av forvaltning, drift- ogvedlikeholds dokumentasjon (FDV) STY-601040, og instruks for krav til FDV-dokumentasjon forJernbaneverket STY-6005675.6 DokumentasjonDokumentasjonen i og under prosjekteringen og byggeperioden skal reguleres etter egen avtale, gitt ikontraktsdokument, eller ved henvisning til erfaringer og normer. Denne dokumentasjonen må tilpassesog ivareta krav gitt i prosedyren for RAMS, EN 50126.Det skal sikres at riktig og nødvendig flyt av dokumentasjonen til alle deltakende aktører. Krav til prosesstandard generelt og for dette prosjektet utvikles i forkant. De overordnede føringene for valg av utstyr og løsninger ut fra RAMS-prinsippet. Vedtatte planer fra tidligere prosjektfaser som danner føringer for prosjekteringen. Dagens situasjon med beskrivelser av de tekniske og faglige anleggene, og tilgjengeligegrunnlagsdata, som kart og innmålingsdata. Under prosjekteringen skal det være etablert en dataflyt som sikrer at siste gjeldende versjon ertilgjengelig for alle aktører. Kontrollplanen med sjekklister skal oppdateres regelmessig etter STY 600189 og det skalkunne dokumenteres at prosjekteringen er gjort etter spesifikke RAMS-krav. Tilbudsdokumenter og byggedokumentasjon som sendes entreprenør skal være siste oggjeldende utgitte versjon fra alle aktører og være kontrollert og godkjent etter gitte krav. Prosjekteringen og dokumentasjonen i prosjektet skal utføres etter teknisk dokumentstyring iprosjekter STY-600218Lagring, også arbeidstegninger, skal gjøres kontinuerlig i prosjekteringen. Denne gjøres på en avtaltfelles lagringsplass, slik at dataflyten er sikret og regulert. Der det er ulike aktører med ulikeprogramvarer og ulike konsulentfirmaer så bør prosjektet opprette et felles lagringsmedium somprosjekthotell/prosjektserver som sikrer at alle har tilgang til historiske og de sist oppdaterte dataene.Arkivering er den endelige oppbevaringen av prosjekteringen og byggefasen, til bruk for drift- ogvedlikeholdsfasen. Denne er gitt i Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218, oggjennom krav fra prosjektet til sluttdokumentasjon.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 12 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20126. GRUNNLAGSDATAData som danner grunnlag for prosjekteringen ved å vise eksisterende situasjon med terreng,bygninger og elementer.6.1 ReferansesystemEn viktig faktor i å etablere tverrfaglige tegninger og modeller er at de ulike fag og inngangsdatapasser sammen. Det derfor viktig å avtale et referansesystem, slik at alle fag prosjekterer sineelementer riktig plassert i forhold til hverandre.Prosjektet må i en tidlig fase bestemme seg for et felles system. Ved behov for å konvertere data fra etsystem til ett annet må dette dokumenteres og vises i kvalitetsdokumentet.Det er viktig å være klar over at kvalitet på en terrengmodell avhenger ikke bare av nøyaktigheten av,men også av antall og plassering av punktene. Høyere punkttetthet gir mer detaljerte modeller.I Teknisk regelverk, Overbygning, 530 Prosjektering, Kap 13. Avs. 4.4. er det definert at vi skal benyttedatum EUREF89 med kartprojeksjon og koordinatsystem UTM. I våre områder vil dette innebære brukav UTM sone 32 i Sør-Norge og sone 33 i Nordland.Høydeverdier skal refereres til vertikalt datum NN1954.For prosjekter med en viss utstrekning i øst – vest-retningen, og der det er krav til større nøyaktighet,bør NMT projeksjonen benyttes. UTM-projeksjonen kan gi en målestokkfeil opp til 400 ppm (4 cm pr.100 meter), mens NTM-projeksjonen kan gi en maksimal målestokkfeil på 11 ppm (0,11 cm pr. 100meter)6.2 GeodataGrunnlaget for prosjekteringen er geografiske data (heretter kalt ”geodata”) av ulike typer ogopprinnelse som til sammen beskriver de fysiske forholdene i området der det skal prosjekteres.Aktuelle grunnlagsdata i et prosjekt kan være: Eksisterende kartdata Data etablert for prosjektet ved landmåling, kartlegging fra flybilder eller laserskanning Andre datasett med geografisk referanse, som for eksempel data i Banedata.Grunnkart produsert av offentlige myndigheter er tilgjengelige for Jernbaneverket gjennom samarbeidetNorge digitalt, som koordinerer kartlegging og forvaltning av produserte kartdata. Detaljerte kartdata fortekniske formål er samlet i Felles kartdatabase (FKB). FKB-data er delt inn i tre kvalitetsklasser (A-C)og grupperes etter tema.Type referansesystem og kvaliteten av disse må være avklart ved bestillingen av grunnlagsdata,innmåling og laserdata. Ved bestilling av data må man ta hensyn til etterfølgende planfase og definere

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 13 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012kravene ut fra behovene som vil komme i denne planfasen.Tabell 6.1: Geodata i ulike planfaserPlanfase Situasjon Høydegrunnlag Kartgrunnlag1 Utredning FKB-C FKB-Laser50 M 1:50003 Hovedplan FKB-B FKB-Laser20 M 1:10004 Detaljplan FKB-B FKB-Laser06/10 M 1:10007 Tilbud FKB-A FKB-Laser03/06 M 1:5009 FDV FKB-A FKB-Laser03/06 M 1:5006.2.1 Anbefalt nøyaktighet i de ulike faseneTabell 6.2: Nøyaktighet av geodata i planfaserPlanfase Krav til nøyaktighet Detaljer FormatUtredning og hovedplan+- 10-20 cm nærtspor. 1-2 meter iterrengavvik avelementerElementer kan værevist på riktig plassmen ikke noe kravDet er valgfritt omprosjektet ønsker åetablere modellDetalj og byggeplan+- 5 cm innenforformasjonsplan+- 1 meter avelementer utenforAlle prosjekterteelementer måunderveis plasserespå riktig sted.Modellen utviklesunderveis iprosjekteringen.Fagmodeller ogsamordningsmodellskal etableres.TilbudsdokumentasjonSom detalj ogbyggeplanAlle elementer sombeskrevet i E-kap.Bør være visualisert.Prosjektet måbestemme ommodellen skal leveresi tilbudsfasen.ByggetegningerToleranser gitt iteknisk regelverkFortløpendeoppdateringBlir styrt av kontraktogtilbudsbestemmelser.FDV-dokumentasjon Alle elementer må Etter dokumentasjon FDV leveres i henhold

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 14 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012være innmåltfra entreprenør oginnmålinger basertpå byggetegning.til prosedyrer.Alle data i situasjonskartet skal leveres på SOSI-formatet. Siste versjon av standarden skal benyttes.Laserskannede data skal leveres i formatet LAS. Terrengmodelldata skal leveres ferdig klassifisert medegne klasser for terrengoverflate.Data for tekniske anlegg leveres på DWG-format dersom de følger JBV sine retningslinjer fornavngiving og koding.Dersom data i tillegg til det spesifiserte ønskes levert i andre formater må dette avtales spesielt i deenkelte prosjektene.Laserdata bør leveres som selvstendig modell med flater i tillegg til på LAS-format.Det er tilknyttet ulike rettigheter til geodata som benyttes i prosjekteringen. Eier av rettighetene måtydelig fremkomme på alle tegninger og på modellen. De som prosjekterer må være kjent med hvilkerettigheter og krav som ligger til grunn for å benytte grunnlagsdataene.Leveranser av grunnlagsdata bør være regulert gjennom avtale/kontrakt tilpasset det enkelte prosjekt.6.3 Tekniske dataFor å få en mest mulig komplett datasamling skal alle kjente tekniske elementer som prosjektet kommeri inngrep til legges inn. Data mottas ved forespørsel til Jernbaneverket, gjeldende kommune, televerk,strømnetteier og kabel-tvoperatør. Data legges inn i modellen i avtalt format.6.3.1 Drifts- og oversiktskartVed prosjektering i eller med grensesnitt mot eksisterende jernbaneanlegg skal opprinnelige linjekart ogstasjonskart fremskaffes. Disse vil i mange tilfeller ikke være elektroniske og med stor sannsynlighetikke i samme referansesystem som ny prosjektering skal benytte. Det kan imidlertid være viktiginformasjon i de gamle linjekartene og stasjonskartene. Når ombyggingen av anlegget er ferdig skalkartene oppdateres i nytt format men med de samme tegningsnummer i FDV-prosessen.6.3.2 BanedataData fra Jernbaneverket sin database for alle jernbanespesifikke objekter skal innhentes. Innlasting avdata fra Banedata skjer gjennom egne rutiner i overføringsportalen. Relevante data skal legges inn imodellen for grunnlagsdata

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 15 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Også opplysninger om hva som finnes av dokumentasjon av dagens anlegg, eller anlegg medtilhørende grensesnitt, bør beskrives og dokumenteres. Det gjelder eksisterende linjekart, stasjonskart,mastetabeller og signaltegninger. For å forberede sluttdokumentasjonen så er det viktig å tautgangspunktet i disse tegningene slik at det blir en helhetlig oppdatering av eksisterendedokumentasjon som gjøres.6.3.3 VA-dataOverføring og innlasting fra eksisterende databaser og vann- og avløpssituasjonen mottatt frakommunale etater.6.3.4 KabelkartOverføring og innlasting fra eksisterende databaser for kabeletater som tele, strømforsyningsnett ogkabelanlegg.6.3.5 Grunn- og prøvedataResultat av prøveboringer og geotekniske vurderinger.6.4 Nøyaktighet og kvalitetVed evaluering av krav til grunnlagsdata bør alle prosjektfasene fram til ferdig bygget tas med ivurderingen. Det må være den fasen med de strengeste kravene som må ligge til grunn forspesifikasjonene i prosjektet.Kvaliteten må dokumenteres i eget dokument med henvisning til referanser til mottatte data, med dato,kontaktperson, dataeier, overføringsformat, og evt. revisjonsavtale.Tabell 6.3: Nøyaktighet / toleranser gitt i SOSI standardenFKB-klasseFKB-AFKB-BFKB-CStandardavvik15 cm20 cm40 cm – 2 mFor data levert i henhold til FKB Laser er kvalitetsangivelsen gitt i FKB-klassen som toleranse for

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 16 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012absolutt nøyaktighet/systematiske feil i høyde (z) for et punkt i laserskyen.Tabell 6.4: Nøyaktighet av data ved laserscanningFKB-klasse Systematiske avvik StandardavvikFKB-Laser10 10 cm 4 cmFKB-Laser20 20 cm 7 cmFKB-Laser50 50 cm 17 cmI tillegg til disse klassene i FKB-Laser har Statens vegvesen definert ytterligere to klasser, DTM06 ogDTM03 som er tenkt benyttet i prosjekter i byområder med omfattende tilpasning til eksisterendesituasjon.6.5 FastmerkenettEn del av prosjekteringsgrunnlaget krever en høy kvalitet på stedsangivelse for at prosjektet skal væregjennomførbart. Det gjelder f.eks. i overgangen mellom eksisterende anlegg og prosjektert område.Mye av dagens anlegg er dessuten ikke stedfestet tilstrekkelig til å benytte det i prosjekteringen. Ihovedplanfasen så bør det utføres en innmåling av de kritiske elementer. I detalj- og byggeplan så skaldet utføres innmålinger av de berørte objekter i som er kritiske for gjennomføringen av prosjektet.Innmålingene må gjøres ut fra et definert fastmerkenett som bør omfatte hele den prosjekterte området.Stedsfastsettelsen må være sammenfallende med de øvrige geodata som skal benyttes i prosjektet ogvære tilknyttet NGO sitt overordnede nett eller tilsvarende. Fastmerkenettet skal etablerer slik atmerkene som blir satt ned i størst mulig grad ikke blir ødelagt av anleggsarbeidet. Det bør i tillegg lagesnoen sikringsmerker slik at om mange fastmerker blir ødelagt så kan fastmerkenettet reetableres.Fastmerkenettet skal benyttes for all utstikking av referanselinjer / punkt som gjøres i byggefasen.6.6 Produksjons- og overføringsformaterDet kan være flere ulike programvarer som benyttes i prosjekteringen med hvert sitt lagringsformat. Defleste programmene kan levere data i flere formater. Dette vil normalt ikke skape problemer ved å brukefelles retningslinjer.Som standard overføringsformat for geodata skal SOSI siste versjon eller Land XML benyttes.Det kan være flere produksjonsformater som kan være aktuelle. Prosjektet må definere etoverføringsformat som skal være gjeldende for koordinering av data til bruk i modeller. Jernbaneverketbenytter i dag AutoCad med DWG-format og vil anbefale at dette benyttes som samordnende formatved gjennomgang av modellen.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 17 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20126.7 Rettigheter og påskrift på modellAlle kart som Jernbaneverket benytter er gitt i henhold til avtaler om rettigheter ved bruk. Krav til brukenav geodata er gitt ut fra disse også for konsulenter og entreprenører. Rettighetshaver av de uliketerreng og kartvisninger må fremkomme på modellen ved påskrift plassert slik at det er leselig vednormal visning.7. PROSJEKTERINGSMETODERBåde tegninger og modeller benyttes for å beskrive tiltaket til bruk i en prosjekteringsprosess, engodkjenningsprosess, en tilbudsprosess, en byggebeskrivelse, eller som sluttdokumentasjon. Kravet tilinnhold, kvalitet og nøyaktighet vil endre seg i forhold til planfase og tiltakets karakter.Prosjekteringen skal være tilstrekkelig detaljert til den relevante planfasen og gi en samlet oversikt overdet planlagte tiltaket. Denne beskrivelsen kan utarbeides som skisser, plantegninger, skjematisketegninger eller modeller.Grunnlaget for en god beskrivelse er at den viser hva som må til for å få et ferdig bygd prosjekt. Da måden inneholde tilstrekkelig med detaljer med nøyaktig plassering. Den må vise rekkefølge medtidsfaser. At elementer og fag har en god sameksistens, og om prosjektet lar bygges.For å få en tverrfaglig plattform mellom de ulike fagene underbygning, overbygning, kontaktledning,lavspenning, tele og signal så skal prosjektering gjøres på en modellbasis der alle fag får et grensesnittmot en modell. Samordningsmodellen inneholder en oppdatert samling med plassering av alle deobjekter og terrengutforminger som til en hver tid er prosjektert. Den kan være utformet på planet utenhøyder, eller den kan være volumbasert med høyder og definerte volumer.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 18 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012JERNBANETEKNIKKTraseOBKLSignalTeleLavspenningFelles elektroSAMORDNINGSMODELLUNDERBYGNINGGRUNNLAGSDATATerrengKonstruksjonerTunnelLandskapKart, innmålinger,Banedata,Va-kablerGrunnundersøkelserFig. 7.1 viser sammenhengen mellom inngangsdata/grunnlagsdata, fagmodeller jernbaneteknikk og underbygningsdata medkonstruksjoner. Til sammen danner de plattformen samordningsmodellen.En samordningsmodell er en samling av ulike fagmodeller; underbygning, jernbaneteknikk oggrunnlagsdata, alle med lik referanse, slik at tegningen synliggjør alle tiltak og elementer som erprosjektert samlet. En slik tverrfaglig modell har fordeler med: Større forståelse og respekt for hverandres fag og kunnskap. Sørge for at arealutnyttelsen blir optimal og at forskjellige elementer ikke blir plassert i konfliktmed hverandre. Sikre muligheten for at prosjektet er realistisk og gjennomførbart. Danne en felles plattform for tverrfaglig samarbeid på prosjekteringsmøterHvorledes resultatet av en slik samarbeidsmodell skal benyttes kan variere fra prosjekt til prosjekt ut fraprosjektets størrelse, kompleksitet, kunnskap og entrepriseform. Fra modellen genereres tegninger ellermodeller. Hvis modellen er utformet med høyder og volumer kan modellen benyttes både somprosjekteringsdokumentasjon ved godkjenningsprosess, konkurransegrunnlag, tilbudsdokumentasjon,byggedokumentasjon, og -sluttdokumentasjon.En modell fungerer bare når det er de siste oppdaterte data som er tatt inn i modellen. Det betyr atdataflyten i prosjektet er viktig, uavhengig av hvem som prosjekterer eller hvilke programmer sombenyttes til prosjekteringen. Overføringen av data må være koordinert i et lesbart format som sikrer

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 19 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012kvaliteten og riktigheten av dataene. Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhåndgjennom kontrakter, avtaler og retningslinjer.Det skal benyttes et verktøy for prosjektering som tilfredsstiller gitte krav: Programmet og funksjoner skal på forhånd være testet og utprøvd med en dokumentertmetode. Beregninger som programmet utfører skal være kvalitetssikret og være dokumentertut gjeldende IKT-standarder. Kvalitet: Nøyaktigheten i prosjekteringen skal tilfredsstille kravene til inngangsdata. Flyttbarhet: Det må være mulig å kunne bevege seg i tegningen og modellen uten tidsavbruddeller forsinkelser. Struktur av innhold: Programmet må kunne lese alle formater som skal benyttes i prosjektet fraalle aktører, uten -fordreielse eller at data faller ut. Overføringsformat: Det dominerende formatet for prosjektering er i dag Autodesk sineprodukter. Det er derfor stilt som krav at programmet skal gi korrekt konvertering til gjeldendeDWG-format. Leveranser av stikningsdata skal være i et kjent format Land-XML eller KOF. Det skal kunne utarbeides tegninger og utsnitt av deler og hele modellen som snitt eller i planetter gitte tegneregler. Det skal kunne genereres volum og masseberegninger av modellen. Modellen skal kunne brukes til byggekontroll ved sammenlikning av volummodell og innmåltedata av utført byggeaktivitet. Det skal kunne genereres sluttdokumentasjon av modellen og tilhørende data. Objekter i modellen bør kunne være bærer av informasjon i form av metadata for beskrivelse avegenskaper, plassering, datoer, driftsinstrukser, leverandørinfo m.m. for bruk tiltilbudsbeskrivelse, FDV-dokumentasjon og som data til driftssituasjon i Banedata.7.1 KatalogstrukturKatalogstrukturViktig at prosjektet oppretter en filstruktur så raskt som mulig. Innen prosjektering av modeller skal detopprettes kataloggruppe med navn Plandata. I denne katalogen legges de tre hovedgruppenegrunnlagsdata, fagmodell og samordningsmodell.All prosjekteringsarbeid skal gjøres i filer under fagmodeller. Der skal hvert fag ha egne filer med sinefaglige innslag i prosjektet. Det er viktig at data man midlertidig trenger, f.eks. trase, ikke blir liggende ifagmodellen, men fjernes hver gang man avsluttet prosjekteringen og lagrer fil.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 20 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012I tillegg til disse hovedgruppene så bør all prosjektering loggføres. Loggen kan lagres i felles katalogunder loggfiler eller under hvert fag.På samme nivå anbefales det at det opprettes kataloger for digitale data som er sendt eller er mottatt iprosjektet. Katalogene får navn SENDT og MOTTATT :Hver forsendelse gis egen underkatalog som navnsettes slik: ååmmdd__Eksempel:091020_firma_nn som vil tilsi at noe er sendt til firma fra NN 20.oktober 2012.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 21 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.20128. ETABLERING AV MODELLERUavhengig om det skal prosjekteres i 2D (plan) eller 3D (volum) så benyttes betegnelsen modeller for åbeskrive metoden og prosessen for prosjekteringen. Da skaper vi en felles struktur for å beskriveprosjekteringen og gjør skillene mindre mellom å lage tradisjonelle tegninger og 3D-modeller. Irealiteten så er metoden å prosjektere på ganske lik, men resultatet kan være forskjellig med tegningerog volummodeller. Normalt, og i en overgangsperiode, må man kombinere modeller og tegninger foralle prosjekter.Overføringen av data må være i et på forhånd definert lesbart format inn i et felles visningsverktøy.Hvordan dette skal gjennomføres må være avtalt på forhånd gjennom kontrakter, avtaler ogretningslinjer. Eksempel på gode løsninger vises i anbefalt praksis Rutiner og metodikk.8.1 ModelltyperFølgende betegnelse for modelltyper er brukt for å definere hensikt og innhold: Grunnlagsmodello Terrengoverflatemodell (kart med koter eller triangelmodell.)o Grunnforholdsmodell (påtegnet grunnundersøkelser og andre vurderinger)o Eksisterende objekter (konstruksjoner, bygninger, eksiterende veier ellerjernbane, kabler, VA, ) Fagmodell. Hvert fag utarbeider sin faglige modell som viser tiltaket hver for seg.o Traseo Overbygningo Felles elektroo Lavspenningsanleggo Høyspenningsanleggo Jordingsanleggo Kontaktledningsanleggo Banestrømforsyningo Teleanleggo Signalanlegg Samordningsmodellen (med koblinger til grunnlagsmodell og fagmodell) Tilbudsmodell (Samordningsmodellen tilpasset utsendelse tilbudsforespørsel) Byggemodell (Modell som er gjort klar for utsendelse til entreprenør med stikningsdata) Som bygget modell

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 22 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012 VisningsmodelloooIllustrasjonerVisualiseringsmodellDemonstrasjoner og presentasjon8.2 GrunnlagsmodellBeskriver eksisterende terreng før påtenkte inngrep er utført. Modellen er generert enten fra kartdatamed høydekoter, eller basert på laserskanning eller innmålte data.Data som er benyttet kan være eksisterende data tilgjengelig gjennom Norge digitalt-samarbeidet,laserskanning eller innmålingsdata etablert i prosjektet.Overflatemodellen skal være generert ut fra terrengdata og innmålinger, og være fri fra bebyggelse ogandre tekniske innretninger. Disse skal beskrives i modellen for landskap.Tabell 8.1: Oppbygging av filnavn for grunnlagsdataFAG FIL_NAVN INNHOLD MERKNADTERRENGOVERFLATEG-TERRENG_nnViser dagens terrengmed data fra kart ogsupplerendeinnmålinger. Vann,overflategrøfter ogstikkrennerTriangelmodell medoverflate med definerteflater etableres.GRUNNFOR-HOLDG-GRUNN-xxGrunnlagsmålinger ogprøveboringer, dybdefjell, seismiskeundersøkelser ogvisuelle vurderingerHentet ut fraeksisterendegrunnlagsdata medsupplerende målinger.KONSTRUKSJONERG-KONSTRUKSJONAlle eksisterendekonstruksjoner ogbygninger i området.Legges inn med volumhvis data finnesVA ogKABLERG-VAKEksterne og internerørgater og rørInnhentes frakommunens VAavdelingog kabeleiereLANDSKAPG-LANDEksisterende hus,støyskjermer,beplantning, gjerder,grøfteskråninger,stasjonsområder, veierog p-plasserOm data finnes. Omikke så hentes data frakart.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 23 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012EKSISTERENDE SPORG-EKSSPOR-xxEksisterendejernbanetraseerInnmålingerValg av farger og overflater defineres i prosjektet. Det utarbeides en mal med gode løsninger for fargerog overflater i modeller.Filene skal legges i egen katalog under plandata…….PLANDATA/For å få en dokumentert oversikt over hvilke data som er benyttet som grunnlag til prosjekteringen skaldet opprettes en journal som skal vise alle data som er lastet inn og benyttet som grunnlagsdata forprosjekteringen. Denne skal holdes oppdatert under hele prosjekteringen med revisjoner når endringerog nye data legges inn. Journalen lagges på samme katalog som grunnlagsdataene med filnavnAnbefalt oppbygging av en journal for mottatt grunnlagsdata som er brukt i prosjekteringen.Filnavn Fag Sendt fra Dato mottatt Status i plan Kontroll/Godkjent8.3 FagmodellerFagspesifikk prosjektering skal defineres hver for seg som fagmodeller. Disse skal bare vise eget fagsine elementer, og skal ikke inneholde andre elementer eller referanser til andre fag. Filene skal leggesi egen katalog under plandata…….PLANDATA/Det er ulike krav til hvordan prosjekteringen skal gjøres. Noen fag, som signal, vil hovedsakeligbeskrive funksjonen av anlegget. Derfor så er det dokumentasjon ut fra egne fagspesifikke regler ogretningslinjer som styrer dette. Dette betegnes likevel som en fagmodell.Alle fagmodellene skal være geografiske modeller i plan/volum med felles referansesystem som kanbenyttes som innspill i samordningsmodellen. Fagfiler er bygd opp med alle respektive faglige data medreferanser til objektets eller elementets utstikningsdata. Alle data skal ha x og y koordinater i det gittereferansesystemet. Om det skal prosjekteres i 3D modell så skal også objektene og elementene ha enhøydereferanse.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 24 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Tabell 8.2: Eksempel på fagmodeller med filnavnTema fag Filnavn Fag/anvendelse MerknadTRASEOVERBYGNINGFELLESELEKTROF-SPOR-xxF-OB-xxF-ELEKTRO-xxTELE F-TELE-xxx TeleanleggTrase senter spor avnye prosjekterteløsningerViser oppbygging avballast, spor og svillerFøringsveier,fundamenter, eltekniskhus,kabelgjennomføringerLAVSPENNING F-LSPENNING-xxx LavspenningsanleggKONTAKT-LEDNINGF-KL-xxxKontaktledningsanleggSIGNAL F-SIGNAL-xxx SignalanleggAlle terrengendringerblir vist medskråninger,skjæringer,GRUNNF-GRUNN-xxoverflategrøfterGrunnarbeider forunderbygning medmarkering avtraubunn,frostsikringslag,skråningsutslag,UNDER-skjæringer,BYGNING F_UB-xxformasjonsplanKONSTRUK-SJONERTUNNELVAF-KONSTRUKSJONxxF-TUNNEL-xxxF-VA-xxxAlle konstruksjoner iforbindelse medtraseen.Tunnelprofil og indreflater med bolter ogsikringsutstyrEksterne og internerørgater, og kummerHvert spor skal ha sinegen fil medspornummer.Gjelder også sporveksler,skjøter, sveiser, m.m.Alle kabelkanaler,rørgjennomføringer medkummer skal visesAlle interne og eksternekabeltraseer medoppleggBelysning, gruppeskap,og sporvekselvarme medkabler og anlegg.Master, fundament,kabelføringerforbikoblingsledninger,brytere, autotrafo,sugetransformator,reservestrømstrafo m.m.Alle signaler med kablingtil skinner, drivmaskiner,sikringsanlegg og skapAlle flater vises med unikfargeViser oppbygging avunderbygning ut fradimensjoneringsgrunnlag.Konstruksjoner leveresfra prosjekterendekonsulentInnvendig visning medoverflate tunnelvegg.Prosjekteres etterkommunes VA norm og

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 25 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012LANDSKAPF-LAND-xxxog stikkrennerAlle fag som medførerendringer i terreng ogomgivelser.teknisk regelverkStøyskjermer,beplantning, gjerder,grøfteskråninger,stasjonsområder, veierog p-plasserFor å spesifisere innhold i fagtegning kan filnavn spesifiseres ved å gi xxx en riktig betegnelse.Eksempelvis kan en belysningsplan over sporveksel 1 ha følgende filnavn: ”F-LSPENNING-lys_spv1.”Ved oppdateringer så skal også tidligere versjon lagres i underkatalog med navn revisjoner somlegges som under hvert fag. Fila lagres med prefikset R-….. Siste korrekte versjon beholder detopprinnelige filnavnet og må ikke endres da det er modellen med dette navnet som blir linket inn isamordningsmodellen. Evt. kan tidligere revisjoner legges i katalogen utgår.8.4 SamordningsmodellModellen som samler alle fagmodeller og grunnlagsmodeller i en modell gjennom koblinger (eksternereferanser). Denne danner grunnlaget for å se på den totale prosjekteringen uavhengig av hvem ellerhvilket fag som har prosjektert eller hvilket verktøy som er benyttet. Den er egnet for regelmessiggjennomgang på prosjekteringsmøter, tverrfaglige kontroller, og grunnlag for å definereresultatmodellen.Krever at alle benytter felles referansesystem, definert overføringsformat, og at det er definert frister ogat de overholdes til prosjektmøter eller kontroll.8.5 ResultatmodellModellen skal ha god nok geometrisk nøyaktighet til å kunne brukes som grunnlag for stikning ogmaskinstyring i anleggsfasen uten øvrig tilleggsinformasjon. Dette skal gjelde både 2D- og 3D-objekter Resultatmodell skal gi tilgang til geometridata og egenskaper Modellen leveres på dwg-format. Leveranse i andre formater skal spesifikt avtales medoppdragsgiver. Formatet skal ivareta objektets geometriske utformingvolum/flater/linjer/punkter) og egenskaper.Benyttes til: arbeidsgrunnlag i anleggsfasen (stikningsgrunnlag, maskinstyring osv) prosjekteringsgrunnlag for sideordnede aktører datautveksling mellom systemer grunnlag for visualisering8.6 Tilbudsmodell

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 26 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Modellene skal utformes slik at de kan benyttes for utsendelse til tilbudsgrunnlag. Det gjeldersamordningsmodellen og de separate fagmodellene. Modellene skal kunne leveres påproduksjonsformatet og formatet LandXML, og evt. et prosjekteringsformat som er vanlig brukt ientreprenørmarkedet.Der prosessen er definert som beregnet masser, skal modellen være tilrettelagt for å kunne beregnevolumer i modell med muligheter for kontrollregning.Alle elementer og terrenglinjer skal være tydelig markert med punkt eller referanselinjer.Det kan, avhengig av type anlegg og kunnskaper hos forventede entreprenører, være aktuelt at dettegnes ordinære resultattegninger i tilbudsfasen og byggefasen. Dette bør i tilfelle vurderes i prosjektetskonkurransestrategi. I utgangspunktet så kan tilbudsforespørselen bestå av å levere bare modell medbeskrivende E-kapittel.8.7 ByggemodellSom grunnlag for beskrivelse av bygging så tilrettelegges modellen for entreprenør. Modellen måinneholde alle elementer og objekter. Modellen skal være tilpasset bruk for å kunne ta ut stikningsdataeller til bruk som maskinstyring, om entreprenøren ønsker det i produksjonsfasen.Modellen er også grunnlaget for kontroll under bygging der volumer og plassering skal vises med evt.avvik.8.8 Som bygget modellModellen skal når anlegget er sluttført oppdateres i henhold til faktisk utført situasjon. Det er normaltinnmålte data som skal være grunnlaget for plasseringen av objekter og elementer i modellen. Hvertobjekt som er plassert skal få status ferdig og få oppdatert nødvendige metadata om type, tidspunkt,fabrikat, håndbøker og driftsinstrukser.Når det gjelder tegninger som er nødvendige for godkjenning av tekniske anlegg og somdokumentasjon så må disse utarbeides i henhold til teknisk regelverk og styringssystemet STY-601040Instruks for overlevering av forvaltning, drift og vedlikeholdsdokumentasjon.8.9 VisningsmodellVerktøy for visualisering av arbeidsgrunnlag og samordningsmodell. Modellen viser prosjekterte data ivisningsformat tilpasset til ikke lisenspliktige ”viewer”. Skal direkte gjenspeile staur på originaldata. Girikke tilgang til å redigere eller hente ut geometridata og egenskaper. Oppdateres samtidig somsamordningsmodell.8.10 Andre filer

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 27 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Med andre filer forstås filer som inneholder skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegninger somikke er orientert i koordinatsystemet). Dette kan være: tabeller, kabelplaner, koblingsplaner, linjepålegg,linjeberegninger, mastetabeller, åkskisser, fundamenttabeller og lignende.9. 2D-MODELL (PLAN)Modell som viser det prosjekterte anlegget i planet uten høyder. Dette er den tradisjonelle måten åprosjektere på der det utarbeides tegninger i plan og snitt. Grunnlaget for prosjekteringen er likevel oftelaget i basis med høyder.9.1 TegningstyperTegninger som skal utarbeides vil variere fra prosjekt og prosjekteringsfase. Utgangspunktet er at alletegninger genereres ut fra planmodellen slik at grensesnittene mellom tegningene er ivaretatt.Med resultatfil forstås tegninger som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer (somxref). Alle resultatfilene skal være hentet fra de samme xrefene som er vist i samordningsmodellen.Reultatfilen(e) skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummeret(ene). Filnavnet skal kun inneholdetegningsnummer, ikke revisjonsnummer. Ved filformat pdf av tegningen skal denne inneholderevisjonsnummer.9.2 Regler for navn på lagFagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeresavhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fagOppbygging av navn på lag i temafiler:TEMA_KATEGORI_DETALJ_TEMA og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres. Ved behov kan det suppleresmed ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere DETALJER kan dette spesifiseres i hvert enkeltprosjekt.Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 28 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Navnsetting av TEMA kode: Tabell 9.1: Navnsetting av tema i et lagnavn (fullstendig liste i vedlegg 1)TEMA:JBTJBTELJBTEHJBTJORDJBTKLJBTEFJBTOBJBTTEJBTSIBESKRIVELSESamlebetegnelse på jernbanetekniske lag på tegningen.Jernbanetekniske lavspenningsanlegg (NS 3451 (ELI) og NS 8351 benyttesder dette er naturlig)Jernbanetekniske høyspenningsanlegg (50Hz høyspenningsanlegg - ikkeKL/banestrøm)Jernbanetekniske jordingsanleggKontaktledningsanleggBanestrømforsyningOverbyggingTeleanleggSignalanleggFor å skille mellom eksisterende og nytt/prosjektert anlegg, ulike faser eller ulike alternativer kanlagnavn utføres som vist i tabellene 12.1 – 12.9 i vedlegg 1.Tabell 9.2: Eksempler på utførelse av lagnavnJBTEL_EKSEksisterende anlegg/objekter kan påsettes $EKSetter fagnavn. Her et eksempel for lavspenningJBTEL_PROSJProsjektert løsningJBTEL_ALT1 Ulike alternativer (her alternativ 1)JBTOB_FASE10Eks: JBTOB_fase10_SPV_SSSDet er i vedlegg 1 vist ei liste som viser utfyllende lagnavn for alle fag.9.3 TittelfeltTITTELFELT FOR TEKNISKE tegninger i prosjekter kan hentes i dwg-format i Teknisk regelverk,Fellesbestemmelser, kap 2 Generelle bestemmelser, vedlegg b. Dette tittelfeltet skal benyttes i alleprosjekter og skal også leveres til konsulenter som utarbeider tegninger i våre prosjekter.Første linje i revisjonsfeltet skal alltid følge tegningen. 2. linje og 3. linje i revisjonsfeltet benyttesfortløpende ved endringer i tegningen. Revisjonslinjene skal kun bestå av tre linjer. Ved spesielle behovkan flere linjer benyttes. Husk at revisjonsnummer nede til høyre skal være lik siste revisjonsnummer.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 29 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Se også Instruks for teknisk dokumentstyring (STY-600218).Alle revisjoner på tegninger skal merkes med revisjonssky og revisjonsflagg (legges på eget lag somanvist i tabellen under)Tabell 10.1: Navn på lag for revisjonerFARGE LINJETYPE MERKNAD@revisjon 2008_02_03 6 CONT Revisjon på tema-tegninger (som skal værexref,). Dette lagnavnet skal være pårevisjonssky og dato. I tillegg skalendringsliste finnes på tegningen.@Rev01B 4 CONT Revisjonssky og flagg som påsettes tegninger(ikke xref tegning) i model/layoutFølgende revisjonskoder benyttes:00A revisjon gjelder konsept/løsningsforslag00B revisjon gjelder anbudstegninger00C revisjon gjelder arbeidstegninger00D revisjon gjelder som bygget00E revisjon gjelder system og/eller dokumentasjon av generell karakter00U revisjon gjelder tegninger som er utgåttLøpenummer øker fortløpende uavhengig av revisjonskode. Se Instruks for teknisk dokumentstyring iprosjekter (STY-600218) for mer informasjon.I den siste revisjonen skal ikke signaturer fylles ut, her skal originalen signeres for hånd.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 30 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201210. 3D-MODELL (VOLUM)En 3D modell skal i tillegg til plassering av prosjekteringen i planet definere høyder, og dannegrunnlaget for en tredimensjonal visualisert gjengivelse av anlegget. Prosjekteringen er meromfattende men kan ha men rekke fordeler for større og teknisk kompliserte anlegg. En felles plattform for all prosjektering. Skaper større forståelse og respekt for hverandres fag,og gir grunnlag for samhandling og kompromissløsninger. Lettere å avdekke konflikter og problemer som kan oppstå under gjennomføring og bygging avanlegget. Synliggjør areal og volumbehov i prosjektet, og evt. kollisjoner av objekter, underprosjekteringsfasen. Reduserer behovet for endringer og omprosjektering i byggefasen. Høyere kvalitet og større nøyaktighet av det som prosjekteres. Prosjekterende må legge merdetaljer og nøyaktighet inn i prosjekteringen slik at modellen blir seende ut mest muligrealistisk. Feil i prosjekteringen kommer tydelig frem. Bedre prosjekteringsgrunnlag kommerutførende entreprenør til gode som slipper å gjøre tilpassinger på stedet. Siktkrav og det visuelle inntrykk blir simulert. Gir mulighet for at prosjekterende og evt. arkitekterkan utforme anlegget på en visuell best mulig måte for de reisende og for å skape et enhetligog gjennomtenkt driftsmiljø. Entreprenøren får mer informasjon som bedrer beregningsgrunnlaget for prissetting avoppdraget. Letter muligheten til å sjekke data i tilbudsdokumentasjonen og simulere driftenav anlegget. Mer informasjon skaper større tillit mellom byggherre og entreprenør og manhindrer tillegg som følge av usikkerhet og misforståelser. Entreprenør får mer data til gjennomføring og bygging. Data fra modellen kan benyttes direktepå byggeplassen der alle prosjekteringsdata ligger tilgjengelig og lett å sette ut i marka. Modellen er grunnlaget for økt dokumentasjon og kontroll av det ferdige anlegget, og dannerekstra informasjon i en sluttdokumentasjon. Gir mulighet for å synliggjøre hva tiltaket går ut på til publikum, grunneier og de som skalgodkjenne og vedta planene.10.1 Dataflyt gjennom prosjekteringenFor å få til en samordning mellom ulike fag, flere ulike konsulenter og med bruk av flere ulikeprogramvarer, så må strukturen i modellen være bygd opp etter en gitt struktur. Det må dannes enfelles plattform med tydelige regler for kommunikasjon og overføring av data.Det må etableres felles og samordnet grunnlag for prosjekteringen, grunnlagsdata, før prosjekteringenstarer. Dataene må være tilgjengelig og vist uten fordreining eller feil for alle deltakere. Endringer avgrunnlagsdata under prosjekteringen må varsles og dokumenteres.Når prosjekteringen pågår skal data lages tilgjengelig og på en sikker måte. Det kan være med bruk avprosjekthotell eller tilsvarende.For å ikke ødelegge strukturen på de nødvendige linker og x-refer må data på elementer som er endretfå den samme benevnelse, men gamle og utgåtte data må lagres med nytt navn.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 31 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012GRUNNLAGSDATALeses inn ved prosjektets start GEODATA: kart, laser og innmålinger TEKNISKE DATA: Banedata VA- KABELDATAPROSJEKTERINGOppdateres jevnlig på prosjekteringsmøter frem til godkjenning Detaljeringsnivå avhenging av planfase Endring og etablering av elementer, eksisterende og nye Definere tiltaket tilnærmet 1 til 1 format med alle elementer Viser faser og rekkefølge på utbyggingstiltaketFDV / TILBAKEFØRING AV DATAUtføres når prosjektet er ferdig bygd GEODATA, data overføres til karteier TEKNISKE DATA berørte data erstatter / innleses VA- KABELDATA melding til kabel og VA-anleggObjekttypelisteFor å kunne koble modellen opp mot eksterne databaser, og gi en god struktur i modellen, så byggesmodellen opp etter en standard objekttypeliste, på bakgrunn av SOSI-standarden. Det er utarbeidet enutvidet tabell som viser oppbygging og struktur av objekttypelisten innenfor jernbanetekniske fag.objekttypeliste er stikningsdata, der alle objekter har et spesifikt punkt eller linje som beskriver dette. Tabell 10.1: Utdrag av objektkodeliste. Utfyllendeliste er vist i vedlegg 2.21000 Terrengform22000 Hydrografi23000 Bygning24000 ForurensningObjekter som er med på å forme terreng påoverflaten og terrenglag i grunnenObjekter som har med naturlig vann iterrenget å gjøreBygninger, tak, trapper mm.Støysoner, avrenningssoner mm.31000 TunnelAlle objekter som inngår i byggeprosessen

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 32 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201232000 Tekniske Anlegg Tunnel41000 Grøft42000 Tekniske Anlegg VA43000 Tekniske Anlegg Sterkstrøm44000 Tekniske Anlegg Svakstrøm45000 Tekniske anlegg elektro/Bane45100 Generelt elektro45200 Kontaktledningsanlegg45400 Lavspent45500 Belysning45600 Sporvekselvarme/togvarme45700 Strømskinner45800 Jordingsanlegg45900 Tele45950 Anviseranlegg50000 Administrative Inndelinger52000 Normerte krav54000 Vegsystem56000 Vegkonstruksjonfor tunnel. Inkludert kledning, sikring oginjeksjonInstallasjoner og tekniske anlegg i tunnel.Kabelbro, vifter, SOS-telefoner mm. (ikketele og GMSR)Alle typer lukkede grøfter. For El, tele, vannog dreneringRør og kummer som inngår i drenssystemTrekkekum, kabeltrasé, kabel mm.ATK, detektor, signalpunkt mm.Kabeltrase Felles elektroanlegg somkabelkanalanlegg, kabelkryssinger, og eltekniskhus.koblingspunktMaster, fundament, åk, utligger, avspenning,bryter, returledning, barduner, impedanser,trafo, loddsatsKabel, fundament, skap, trafoMast, armatur, tomtelysFundament, kabel, skap, trafoHøyspentskinner, returskinner, jordskinnerLangsgående jordleder,utjevningsforbindelse, jordelektrode,jordskinneMast, skap, kiosk, kabelMonitor, ur, høyttaler, mikrofon, kamera,radio-repeater, hovedenhet, radiolinkParsellgrense, reguleringsgrense, region,funksjonskontraktsområde mm.Krav til objekter (f.eks fra 017 og 018) kanskilles ut som egne objektTrafikkert areal, trafikkdelere og tilhørendegeometri. Alt som påvirker utbredelsen avtrafikkert arealObjekt som inngår i den bærendekonstruksjonen av en veg. Inkludert planert

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 33 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201258000 Sideanlegg70000 Vegutstyr71000 Jernbaneteknikk71010 Traseskjæringsflate og fylling. Åpen og lukketgrøft er ikke inkludertRasteplasser, kollektivterminal (naturligeutvidelser av kjørebanen inngår ikke her –f.eks. busslomme)Vegrekkverk, kantstein, gjerde, vegbom mmJernbanespesifikke objekterSpormidt, skinnestreng, trasepunkt71060 Formasjonsplan og ballast. Over og underballast, formasjonsplan71100 Sporveksel Stokkskinneskjøt, bakkant, sporkryss71070 Plattformkant Kant på plattform mot spor71080 Planovergang Kryss mellom veg og jernbane i plan71300 SignalanleggSikringsanlegg, betjeningsanlegg, ATC,veisikringsanlegg, rasvarslingsanlegg71500 Skilt jernbane Jernbanespesifikke skilt72000 Skilt oppmerking Skiltplater, skiltfundament, oppmerking mm73000 GrøntanleggBeplantning, trær, dekke mm81000 Bygningsmessige AnleggUtfyllende liste over alle elementer ligger i vedlegg 2.Konstruksjoner på et anlegg: Bruer, murer,fundament mm.For å skille mellom eksisterende og nytt/prosjektert anlegg, ulike faser eller ulike alternativer kanlagnavn utføres som følgende:Tabell 10.2: Retningslinjer for utfyllende tekst for navn på lagEksisterende anlegg/objekter kan påsettes $EKS etter fagnavn. Her et45202_KL_EKS eksempel for kontaktledning.45202_KL_PROSJ Prosjektert løsning45202_KL_ALT1 Ulike alternativer (her alternativ 1)45202_KL_FASE10 Eks: 45202_KL_PROSJ_ALT1_fase10_SPV_12Utfyllende tekst kan kombineres, men i bestemt rekkefølge og med standard tekst for alle modeller.Koder som inneholder objektenes referansepunkt og linjer skal benytte prefiks R foran det gittelagnavnet. Dette er punkter som bestemmer beliggenheten til objektet og blir benyttet somutsetningspunkt.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 34 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Tabell 10.3: Eksempler på lag for referanselinjer/-punkterR-71580_OrienteringsstolpeReferansepunkt topp fundament stolpe for skilt 6221 3,5 m frasenter spor, med riktig høydeObjektegenskaperFor å få til en effektiv prosjektering av jernbaneteknikk så er prosjekteringen tilknyttet de på forhånddefinerte jernbanetekniske objekter. Dette er objekter som kan være hentet ut fra evt. tidligere prosjekt.Det er et mål å etablere et bibliotek med utviklede objekter som gjøres tilgjengelig for alle somprosjekterer for jernbaneverket.Alle objekter skal ha mulighet for å være bærere av individuelle egenskaper. Egenskapene skal bl.a.medvirke til en gjennomgående sporbarhet fra prosjektering, egenskaper ved produksjon/leverandør,plassering av objekt, og system for drift og vedlikehold. Spesielt komponenter med stor betyding forsikkerhet og tilgjengelighet skal registres med produksjon /leverandør, plassering i anlegget, og datasom er viktige for drift og vedlikehold. Disse dataene legges som metadata inn i modellen.Objektegenskapene er delvis styrt i fra retningslinjer i teknisk regelverk, rammeavtaler, byggherrelevertmateriell og leveranser gitt i tilbud. Objektegenskapene legges inn fortløpende i modellen etter hvertsom disse blir gjort kjent. Når modellen blir oppgradert til som bygget nivå så skal alle relevanteobjektegenskaper legges inn med korrigert beliggenhet.Som styrende parameter så er alle objekter og elementer som tas inn i modellen gitt i en bestemtstruktur, prosesskoden. Det etableres et bibliotek for objektkoder av standard jernbanetekniskeelementer.Det vil være aktuelt å finne løsninger for å konvertere koder til andre systemer, for eksempel tilBaneData, eller prosesskoder i tilbudsbeskrivelsen, estimeringsverktøy for kostnader, m.m., for åutnytte muligheten til automatisk generering av data.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 35 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Tabell 10.4: Eksempler på objekterFigur Objekt Metadata/referanselinje Merknad2.21 Spor 54E3 Senter spor, type skinne,skinnekvalitet.Byggherrelevertmateriell2.41 PlanoverganggummielementSenter spor, breddeplanovergangselementerLeverandør oppgis vedentrepriseinngåelse2.63 Sporstopper Senter sporLeverandør ogdokumentasjon oppgisved entrepriseinngåelseBestilles medberegning pådimensjonering fraleverandør om vektog hastighet3.22.111 B 8 meterKontaktledningsmastSenter spor – senterfundament / boltegruppehøyde fundamentByggherrelevertmateriellObjektbiblioteket er vist i vedlegg 2, og utvides etter hvert som flere objekter blir tegnet i prosjektene.Det forutsettes for å få tilgang til objektbiblioteket at prosjekter sender inn nye objekter tilJernbaneverket for innlegging i objektbiblioteket. Objektbibliotetet gjøres tilgjengelig for alle somprosjekterer for Jernbaneverket.Innsetting av objektene kan forenkles ved bruk av program for dette som plasserer og roterer objekterautomatisk.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 36 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201210.2 MetadataMetadata er tilleggsdata som normalt ikke kan legges direkte inn i modellen. Hvorledes data kantilknytes modellen vil være avhengig av programvareløsninger. Kravet er at definert innhold av data ogoverføringsformat er som definert. Som eksempel er metadata: Banenummer (NNNN) (standard definert; parsellens banenummer i Banedata, evt. prosjektetsdefinerte parsellbetegnelse.) Spor nummer Parsell Kilometrering Plassering i terreng koordinatbasert Objektkode Typebeskrivelse med f.eks. type tegningsnr. Egenskaper på objekt RAMS-egenskaper. Levetidsbetraktninger Produsentens navn, produksjonsår, komponenttype/nummer, Referanse til leverandørinfo, identifisering, serienummer etc. Vedlikeholdsinstruks, bruksanvisning Dato for innleggelse10.3 FagmodellerAlle fagmodellene skal benytte et felles referansesystem og høyde slik at alle fagmodellene kan leggesinn direkte i en samlet modell, samordningsmodell.Alt som prosjekteres skal defineres ut fra standard objekttypeliste for struktur av lag. Dette for å sikre atde ulike fagmodellene kan legges inn i en felles modell.Hver fagmodell skal vises med overflater og elementer/objekter med virkelig utstrekning. Deprosjekterte dataene i fagmodellen skal gjengis nøyaktig og usminket. Feil og mangler istikningsgrunnlaget skal ikke skjules.Alle fagmodellene skal kunne leveres i siste versjon av formatet SOSI (GML), LandXML, evt. KOF, ogpå format som er definert av oppdragsgiver. Filene skal være i definert referansesystem og alle linjersom er definert som utstikningslinjer skal inneholde geometri eller knekklinjer.Objekter er avhengig av leverandør og vil ikke kunne beskrives før leverandør er valgt. Objektene skalda bare vises som eksempel uten å være spesifisert med produktenes varemerke eller utforming.Objektbibliotek skal være nøytralt overfor leverandør.I den grad DAK-programmet definerer lag skal lag i 3D-modellen defineres i henhold til objektkodeliste.Alle objekter og elementer defineres i to hovedtyper av lagstruktur; referansepunkt (stikningsdata) ogutstrekning (areal/volum). Dette gjøres for å splitte referansepunkter som definerer plassering mot øvrigflater og volumer.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 37 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Eksempel lag:45202_kl-mast 8 meter (3.22.111 volum,)R-45202_ (referansedata/stikningsdataX, Y, Z senter topp fundament)Figur 10.5 viser eksempel for lag på kl-mast ogbruk av prefiks R for referanse og stikningsdata10.4 SamordningsmodellAlle fagmodellene, sammen med terrengflatemodellen, grunnforholdsmodellen og eksisterendeobjekter, danner samordningsmodellen. Det skal ikke tegnes eller redigeres i denne modellen, dadenne bare skal være en tom tegning med linker og referanser til de andre modellene og filene. Alleendringer må gjøres i fagmodellene og genereres på nytt til samordningsmodellen.Samordningsmodellen skal vise planlagt tverrfaglig situasjon i gitte fase av utbyggingen. Modellen skalvære av en slik art at man kan bevege seg fritt rundt i modellen, ikke som filmopptak. Modellen kanvære bygd opp som trådmodell eller som overflate (surface), eller en kombinasjon av disse. Lag måkunne slås av og på for å kunne se under overliggende lag.Oppdragsgiver skal definere hvilket format samordningsmodellen skal bygges i. Formatet som blir valgtmå kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, uten at data blir fordreid eller blir borte.Størrelsen og nøyaktigheten skal avklares med oppdragsgiver på forhånd ut fra datamengder ogvisualiseringsverktøy.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 38 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Samordningsmodellen tilrettelegges i detformatet som prosjektet ønsker å benytte tilå samkjøre prosjekteringsleveranser. Dettegjelder f.eks. for vising i samordningsmøterog kollisjons-/ kvalitetssikringssamlinger.Jernbaneverket benytter i dag i sinrammeavtale AutoCad med dwg-format, ogalle programmer som benyttes bør derforkunne levere utvekslingsformater som kanbenyttes uten fordreining eller misvisning idette formatet.Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed for tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Den kandefinere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, og bidra til å sikre gjennomføringen.Den kan forbedre visuelle inntrykk og designet av anlegget og bidra til en optimalisering av løsninger.Utviklingen av modellen i de ulike prosjekteringsfaserModeller skal videreføres gjennom de ulike prosjekteringsfaser, både når det gjelder detaljeringsnivå,men også nøyaktigheten og kvaliteten oppdateres.Grunnlagsdata som oppdateres må vises i de ulike fagmodellene som blir berørt.Ved nødvendige endringer under byggefasen skal modellen endres. Det kan gjelde som følge av avtaltendret produksjon, eller som følge av omprosjektering. Endringer meldes til byggherren gjennomavviksmeldinger.Ved sluttfasen av prosjektet skal modellen, der denne ikke holder tilstrekkelig standard, det er gjortendringer underveis eller av andre grunner må forbedres, oppdateres modellen gjennom innmålingereller annen dokumentasjon. Dette blir en del av FDV-dokumentasjonen og må følge denøyaktighetskrav som er nødvendig

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 39 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201210.5 Oppdatering og generering av modellerRutiner ved oppdatering av modeller må være avklart på forhånd i prosjektet mellom alle aktørene, slikat på gitte tidspunkt så er modellene klare for tverrfaglige vurderinger og kontroller. Dette kan foreksempel være i forkant av et prosjekteringsmøte.Det må være utviklet felles rutiner for 3D-modellering i prosjektet som er innarbeidet i tilbudet medprosjekterende. Det er en forutsetning for å lykkes med 3D-prosjektering at alle som prosjekterer følgerdisse og fristene som blir gitt.Det er utviklet en anbefalt praksis for felles rutiner og metodikk modellprosjektering som viser muligerutiner under prosjekteringen.10.5.1 3D- KoordinatorDet kan være krav til å opprette en 3D-koordinator til kontrakt. Det bør være en person som harkunnskaper om modelloppbygging og leveranser om egne fag. Det er viktig at leveranser tilsamordningsmodellen skjer til avtalt tidspunkt og med riktige oppdateringer for at prosjektet skal lykkes.3D-koordinatorene i de ulike kontraktene har et sentralt ansvar for å iverksette og følge opp 3Darbeidetunder sin kontrakt. Navn og kontaktinformasjon på ansvarlige for de ulike kontrakter gjøres kjent for allei prosjektet.3D-kordinatorens ansvar omfatter i hovedsak følgende arbeidsoppgaver: Delta i felles 3D-koordineringsgruppe for alle kontrakter Ansvarlig for å distribuere rutiner til alle medarbeidere i sin kontrakt Ansvarlig for å etablere interne rutiner som supplement til dette dokumentet Sørge for nødvendig opplæring av alle medarbeidere i sin kontrakt Kvalitetssikring av 3D fagmodeller i henhold til dette dokumentet10.6 Håndtering ved revisjoner av 3D-modellerAlle revisjoner og versjoner av modellen skal lagres på prosjektkatalogen. Disse arkiveres i egnemapper med navn Utgår, som vist under kap. 4 grunnleggende prosjekteringsregler.Innholdet i tabellen skal inneholde dato, planfase, kort beskrivelse av endring, status, signatur til densom har utført endringen, evt. signatur og kontroll Revisjonsnr: Fortløpende nummerering Henvisning til revisjonsnotat / møtreferat som bakgrunn for revisjonen Planfase: under planlegging-A, tilbud B, under bygging-C, ferdig-D

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 40 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012 Status: under arbeid, plan godkjent, tverrfaglig kontrollert, klar for utsendelse, til utstikning,utførelseskontroll, sluttdokumentasjon, til arkiv Signaturer: påskrift med initialer som er gitt i prosjektet til gjeldende ressurs.Tabell 10.7 Eksempel på tabell for versjonshåndtering av fagmodellR-nr Referanse dato planfase Beskrivelse status signatur kontroll GodkjentDet er viktig at denne tabellen lages på et unikt lag i modellen. Dette lagnavnet bør være likt for allemodellene i prosjektet: M-MODELLVERSJONSiste gjeldende revisjon beholder plasseringen og filnavnet i standardkatalogen. Dette er den modellensom linkes inn i samordningsmodellen.10.7 TittelfeltTITTELFELT FOR TEKNISKE tegninger i prosjekter kan hentes i dwg-format i Teknisk regelverk,Fellesbestemmelser, kap 2 Generelle bestemmelser, vedlegg b. Dette tittelfeltet skal benyttes i alleprosjekter.Første linje i revisjonsfeltet skal alltid følge tegningen. 2. linje og 3. linje i revisjonsfeltet benyttesfortløpende ved endringer i tegningen. Revisjonslinjene skal kun bestå av tre linjer. Ved spesielle behovkan flere linjer benyttes. Husk at revisjonsnummer nede til høyre skal være lik siste revisjonsnummer.Se også Instruks for teknisk dokumentstyring (STY-600218).Alle revisjoner på tegninger skal merkes med revisjonssky og revisjonsflagg (legges på eget lag somanvist i tabellen under).Tabell 10.1: Navn på lag for revisjoner@revisjon2008_02_03FARGE LINJETYPE MERKNAD6 CONT Revisjon på tema-tegninger (som skal værexref,). Dette lagnavnet skal være pårevisjonssky og dato. I tillegg skalendringsliste finnes på tegningen.@Rev01B 4 CONT Revisjonssky og flagg som påsettestegninger (ikke xref tegning) i model/layout

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 41 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Følgende revisjonskoder benyttes:00A revisjon gjelder konsept/løsningsforslag00B revisjon gjelder anbudstegninger00C revisjon gjelder arbeidstegninger00D revisjon gjelder som bygget00E revisjon gjelder system og/eller dokumentasjon av generell karakter00U revisjon gjelder tegninger som er utgåttLøpenummer øker fortløpende uavhengig av revisjonskode. Se Instruks for teknisk dokumentstyring iprosjekter (STY-600218) for mer informasjon.I den siste revisjonen skal ikke signaturer fylles ut, her skal originalen signeres for hånd.10.8 Påskrift i modellenFor å kunne ha en oversikt over alle endringer somer gjort underveis i prosjekteringen lages det enpåskrift i modellen. Påskriften med revisjonsfelt ogtittelfelt bygges opp som en tabell som hektes påmodellens nederste høyre punkt, evt. punkt somprosjektet bestemmer. Dette skal gjøres likt for allefagmodeller. Det utarbeides i tillegg et revisjonsnotat/ møtereferat der revisjonene også fremkommer.Fig. 10.8 viser plassering av Revisjon og tittelfelt vist med påskrift i modellen. Plasseringen av denne er med referanse nederst ivenstre hjørne på lag M-modellversjon.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 42 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201210.9 Objekter og elementerAlle Objekter som legges inn i fagmodellen skal ha to lag.1. lag – Objektet markert som symbol, med flater og volum. Laget har ikke prefiks.2. lag – Referansepunkt eller -linje tilhørende objekt. Innsettingspunktet er også utstikningsdata forobjektet. Laget gis med prefix R-…… foran lagnavnet.I prosjektering av jernbaneteknikk og andre formål ved 2D prosjektering benyttes det en rekke symbolersom illustrerer objekter av forskjellig art. I prosjektet skal det i utgangspunktet benyttes standardsymbolbibliotek for hvert fag. Dersom det er behov for ytterligere symboler eller disse ikke erhensiktsmessige ved noen typer tegninger, skal prosjekteringsleder godkjenne nye symbol.For 3D-prosjektering skal objekter vise tilnærmet riktig utstrekning og utseende. Disse objektene hentesfra et bibliotek som disponeres av Jernbaneverket. Tilgang til disse fås ved henvendelse til prosjektet.Om ikke riktig objekt er i biblioteket kan det være nødvendig å utarbeide dette i prosjektet. Et slikt objektsom blir utarbeidet tilfaller Jernbaneverket til bruk i andre prosjekter.11. LEVERANSE AV DATAEn av fordelene med å prosjektere med samordningsmodeller er mer effektiv prosjektering. En del avprosjekteringen kan utføres under møteprosessen og gir mer direkte prosess. Istedenfor å lagetradisjonelle møtereferater så kan opprettinger gjøres i møter ved å referere til steder i modellen meddirekte påskrift. For å få dette til må prosjektet utarbeide rutiner for hvorledes deltakere i prosjektet skallevere data, format på overføringsfiler, ansvarlig for leveranser av ulike fag, tidspunkt og frist forleveranser til møter.Leveranser av data er vist i en anbefalt praksis for beskrivelse av felles rutiner og metodikk STY-nnnnn.11.1.1 FagmodellerAlle i prosjektet, som har fått ansvar for sitt fag, skal ha fått definert sin fagmodell med sitt filnavn.Filnavnet må ikke endres da samordningsmodellen er linket til fagmodellen med dette navnet.Fagmodellen skal holdes oppdatert underveis. Det bør avtales leveransefrister for hver gjennomgangav modellen. Disse må overholdes for at påfølgende møter kan gjennomføres optimalt. Det børutarbeides felles rutiner for alle medvirkende i prosjekteringen.Når versjoner er ferdigstilt til høring og godkjenningsformål må det ikke foretas endringer avfagmodeller. Tilsvarende gjelder leveranser med konkurransegrunnlaget til entreprenører ogbyggetegningsrevisjoner.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 43 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Om det har vært behov for å legge inn hjelpelinjer eller andre filer i prosjekteringen så må disse fjernesfør tegningen meldes ferdigstilt.11.1.2 SamordningsmodellModellen oppdateres jevnlig, i samsvar med oppdatering av fagmodeller, gjennom heleprosjekteringsfasen. Som forutsetning i prosjektet bør det legges opp til intervaller på 14 dager, så santikke annet er definert i prosjektet.Oppdatert utgave av fagmodellen legges ut på avtalt katalog, og melding sendes som avtalt tilkoordinator i forkant av prosjekteringsmøter, byggemøter etc., slik at samordningsmodellen alltid visersiste og gjeldende versjon.Samordningsmodellen kan være utgangspunktet for prosjekteringsmøter der gjennomgang av dennedanner grunnlag for møtereferat og tverrfaglig samordning. Behov for endringer og oppdateringer somkommer frem på et møte endres og rettes opp til neste møte, eller etter avtale.Prosjektet definerer frister og leveranser etter fremdriftsplaner og kontrakter. Det er viktig at allleveranser i ulike fag er koordinert slik at de kan gjennomgås på møter.Samordningsmodeller som skal benyttes til ulike formål som resultat, visning, presentasjon ellerkildemodell, tilrettelegges slik at alle de gjeldende fagmodellene kopieres inn i den modellen som skalutvikles og aller referanser fjernes. Modellen vil således ikke lenger bli oppdatert ved endringer ifagmodellen.Resultatmodeller Leveres med konkurransegrunnlaget til entreprenører. Leveres ved alle revisjoner i anleggsfasen Leveres med alle stikningsdata Leveres oppdatert med "som bygget" status ved prosjektets slutt

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 44 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Visningsmodell Leveres med konkurransegrunnlaget til entreprenører Leveres ved alle revisjoner i anleggsfasen Leveres oppdatert med "som bygget" status ved prosjektets sluttPresentasjonsmodell Behov og leveranser avtales med oppdragsgiver og i kontraktKildemodeller Leveres oppdatert med "som bygget" status ved prosjektets slutt11.1.3 DatasikkerhetAlle datafiler skal ligge på prosjektets server og/eller prosjekthotell, slik at alle kan ha tilgang til dem.Det skal ikke arbeides på private harddisker og kataloger. Unntaket er arbeidskladder som ikke harinteresse for andre.Det skal foretas daglig sikkerhetskopiering (backup) av alle vitale data i prosjektet.Det skal ikke gjøres endringer på noen fagmodeller etter at modellen er ferdigstilt, uten spesiell avtalefra modellansvarlig. Dette må i tilfelle fremkomme i modelloggen.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 45 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201211.2 KvalitetssikringAlle fagmodeller og tegninger skal oppdateres samtidig.Prosjekterende skal gjennomgå prosedyrer for å kvalitetssikre innholdet. Dette innebærer: Utarbeide kontrollplan etter STY 600189. Bruk av sjekklister. Tverrfaglig gjennomgang av modell og tegningsproduksjon. Samtidig revisjon, levering og publisering av resultatmodeller og tegninger. Gjennomgang og signering av arbeidet sammen med kontrollerende og godkjennende pådigitale leveranser. Signatur /elektronisk signatur påføres versjonshåndteringstabell. Det må ikke gjøres endringer i modellen etter at prosjektet har gitt den status godkjent. Gjennomføringen av kvalitetssikringen skal dokumenteres og følge prosjektet.11.3 StikningsdataResultatmodellene skal leveres med stikningsgrunnlag til entreprenør. Objektene skal leveres på en slikmåte at de egner seg for produksjon av stikningsgrunnlag der referansepunkt og linjer ligger på riktiglag (prefiks R). Objekter med entydig definert geometri leveres som volumer eller flater. Objekter medantatt geometri skal i tillegg leveres med referansepunkter/-linjer for stikning (f.eks. punkt for senterkum, linje for bunn innvendig rør).Stikningsdata i modellen med lag som har prefiks «R» vil være lett å finne og trekke disse dataene tilutstikningskatalogen avhengig av programvare. Derfra vil de kunne genereres til stikningsvennligformat.Stikningsdata skal ha samme kvalitet som inngangsdata. Inngangsdata vil normalt være etablert ut frainnmålte data. Utstikning bør derfor settes ut fra samme fastmerkegrunnlaget som innmålingen ble gjortfra. Punkter i trase og punker som ligger nær togførende trase skal ikke settes ut med gps-utstyr.11.4 Kontroll av produksjonModellen kan være utgangspunktet for referansen av kontroll og godkjenning av plassering ogutstrekning av de ulike elementer og objekter i anlegget. Ut fra innmålingsdata av de bygdeelementene og objektene, så lages det en geometrisk kvalitetsplan som beskriver differanser mellomutplasserte og prosjektert elementer.Oppgitt avvik og toleranser fremkommer i kontraktsdokumenter og i teknisk regelverk, eller andretilhørende dokumenter.Innmålte data leveres av entreprenør som KOF-filer der objektene er kodet i henhold til omforentobjektkodeliste.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 46 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012I tillegg til KOF-filer vil utskrift av beregnet avvik bli levert i form av geometriskkontrollrapport. Differanser som er utenfor toleransekrav skal merkes ut.Dersom innmålingene viser at et objekt er bygget utenfor toleransekrav, skal entreprenør sendeavviksmelding til oppdragsgiver. Oppdragsgiver avgjør om den aktuelle fagmodellen skal revideres.Rådgiver kan ha som utgangspunkt at alle leverte "SomBygget" -innmålinger er godkjent av oppdragsgiver.Innmålinger skal behandles sortert på følgende kategorier: Som bygget kontrollpunkter innenfor toleransekrav. Krever ingen revidering av modell. Objekterfår automatisk ”Som Bygget” status. Som bygget kontrollpunkter utenfor toleransekrav, men som er godkjent av oppdragsgiveren.Fører automatisk til revisjon av modellen.Godkjente ”Som Bygget” objekter sjekkes ut fra resultatmodell og samles i en nymodell. Modellen skal gjøres tilgjengelig for oppdragsgiver og benyttes til visualisert kontroll av sombygget status på prosjektet.Obs! Enkelte avvik utenfor toleransekrav kan prosjekterende vurdere som ”akseptabel for Som Byggetmodell”. I dette tilfelle revideres ikke modellen. Bruk av akseptabel avvik skal ikke redusere kvalitetenpå som bygget modellen ihht videre bruk i driftsfase eller fremtidig omprosjektering. Som bygget innmålinger av nye eller ferdig bygde objekter uten plandata, benyttes avprosjekterende til å lage nye 3D "som bygget"-objekter i modellen. Innmåling av eksisterende anlegg. Oppdragsgiveren og prosjekterende blir enige om hva somevt. skal modelleres.Dersom ”Som Bygget” målinger medfører endringer som har betydning for den videre byggingen, skaloriginalmodellen revideres og sendes ut som planendring.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 47 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.201211.5 Oppgradering til ”som bygget” modellProsjekterende skal etter tilbakemelding i fra entreprenør oppgradere følgende modeller: resultat-,visnings-, samordnings- og kildemodell til ”som bygget” status.1. All oppdatering skjer med entreprenørens egne målinger og geometrisk kvalitetskontroll somgrunnlag. Ved behov for supplerende målinger eller korrigering av entreprenørens prosedyrer forleveranse bestilles dette gjennom oppdragsgiver.2. Prosjekterende skal fortløpende oppgradere alle resultatmodeller til ”Som Bygget” status i samsvarmed entreprenørens fremdrift og leveranse av innmålinger.4. Basert på entreprenørens innmålingsdata skal alle eventuelle prosjekterte 2D-objekter oppgraderestil 3D.12. RAPPORTERING, DOKUMENTASJON, ARKIVERING12.1.1 RapporteringVed oppdateringer av grunnlagsdata/planmateriell skal det utarbeides dokumentasjon og alle somarbeider med slik informasjon på prosjektet skal ha beskjed om det.Rapportering fra rådgivere skal være i henhold til kontrakt/avtale. Det skal ikke sendes dokumentasjondirekte fra rådgiver til entreprenør uten at dette er avtalt med byggherre/prosjekt. I alle tilfelle skalbyggherre ha kopi av forsendelsen.12.1.2 DokumentasjonVed oversendelse av data til prosjektet skal alle opplysninger som er relevante for tolkningen avinnholdet sendes med som dokumentasjon.I forbindelse med oversendelse av tegninger nevnes spesielt at det skal leveres med dokumentasjonsom viser: oversikt over alle oversendte filer og beskrivelse av innholdet oversikt over eventuelle temategninger (xref’er), som følger de forskjellige layout-tegningenemed revisjonsdatoer for disse oversikt over filstruktur og lagstruktur hvis avvik fra denne prosedyren utfylt sjekkliste for tegningsutarbeidelse i henhold til kontrollplanenVed oversendelse må filer pakkes slik at lagringsdato beholdes uforandret.

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 48 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Med hver oversendelse fra rådgiver til Utbygging skal det følge en revidert dokumentasjon av filenesom oversendes.Den som mottar tegninger, geografiske data m.m til videre bruk i prosjektet skal i tillegg utføre følgendeaktiviteter: kontrollere filnavn og katalogstruktur kontrollere medsendt dokumentasjon lagre på prosjektkatalog/ oppdatering av database melde til prosjekteringsleder om at materialet er mottattPakking av tegningsfiler for oversendelse av sluttdokumentasjon skal skje på en slik måte at xrefkoblingerivaretas. Tegningsfiler overleveres på DVD/CD med katalogstruktur i hht kap 4. Det skal alltidfølge med en informasjonsfil som inneholder all relevant informasjon om dokumentasjonensdatastruktur. All dokumentasjon skal i tillegg til produksjonsformatet leveres på pdf som frossetarkivformat.12.1.3 ArkiveringsrutinerVed arkivering prosjektering i Jernbaneverket skal Proarc benyttes, i henhold til Instruks for tekniskdokumentstyring i prosjekter STY-600218. Det gjelder også revisjoner som er gjort underveis iprosjekteringen og i de ulike planfaser.Prosjektspesifikk dokumenthåndteringsprosedyre, PDP skal utarbeides for alle prosjekter av en vissstørrelse.Dette dokumentet beskriver konkrete forhold i prosjektet; dokumentnummerering, parsellinndeling, godkjenning-, kommentering- og distribusjonsprosesser, roller, Papir vs. elektroniske formater, administrativ dokumentasjon, bruk av systemer (ProArc, Saksrom, ev. prosjekthotell, prosjektrom) andre relevante forhold

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 49 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012Modeller og tegninger skal så snart de er godkjent sendes til arkivering i Jernbaneverket, enten somvedlegg i mail eller ved å sende varsel med fil-referanse. Revisjoner i byggefasen skal entreprenører fåvarsel med retur av transmitter.Når prosjektet skal overleveres som FDV til infrastruktureier skal dokumentene omgjøres til Tekniskdokumenter med ny nummerering. Ved prosjektering og bygging på eksisterende bane skal opprinneligarkivnummer benyttes og revisjonsfeltet skal oppdateres.Teknisk dokumenter har en nummerering som er bygd opp av fagkoder og en løpenummerserie.Fagkode (1 eller 2 alfanumeriske tegn)Løpenummer (6 siffer)Bladnummer (3 siffer)Skilletegn er punktum (.) etter Fagkode og bindestrek (-) etter løpenummerBKBYEBEFEIEKELOBSBrukonstruksjonerBygningerBanestrømforsyningFelles elektroGrunneiendomKontaktledningLavspentOverbygningSignal

JernbaneverketStyringssystemHÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING I Side: 50 av 109JERNBANVERKETDokumentansvalig: ANKE, TRUDERev.:01Dokument ID. STY-600239Godkjent av:NIKOLAISEN, HARALD V Gyldig fra: 05.11.2012TETFTRUBYMTeleTverrfagligTrase/GeodataUnderbygningYtre miljøEksempler:TE.110200-000S.058300-000Fagkodene er en fast tabellLøpenummerserier innen faget; 800000-serien benyttes av SystemarkivetI tillegg så skal alle tekniske systemer meldes ti Banedata etter egne rutinerFagkodene i Banedatabanken (Maximo);EHELKOKUSATEHøyspenningLavspenningOverbygningUnderbygningSignalTeleDette arbeidet gjøres i samarbeid med dokumentstyrer.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 51 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.201213. REFERANSER OG HENVISNINGER Teknisk regelverk JD 501 Felles bestemmelser, generelle regler Teknisk regelverk JD 550 Kap 4 Krav ved utarbeidelse av S-tegninger Håndbok UPB prosessen STY-601738. Håndbok for prosjektarbeid i Jernbaneverket STY-601741. Instruks for utarbeidelse av kontrollplan STY 600189. Instruks for teknisk dokumentstyring i prosjekter STY-600218. Instruks for overlevering av forvaltning, drift- og vedlikeholds dokumentasjon (FDV) STY-601040 Instruks for krav til FDV-dokumentasjon for Jernbaneverket STY-600567 Håndbok 158 Statens vegvesen NS 3451 Bygningsdeltabellen NS 8351 Byggetegninger – Data-assistert konstruksjon (DAK) – Lagdeling13.1 RevisjonsoversiktRev.nr Gyldig fra Hovedendringer000 01.07.2011 Dokument etablert001 21.11.2012 Dokumentet revidert for 3D-modeller.13.2 VedleggDigital planlegging med 2D modeller Vedlegg 1Digital planlegging med 3D modeller Vedlegg 213.3 Anbefalt praksisAnbefalt praksis over digitale leveranser i planfasenAnbefalt praksis for strektykkelser og bokstavhøyderAnbefalt praksis for felles rutiner og metodikk ved modellprosjekteringSTY-602577STY-600395STY-602578Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 52 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.201214. VEDLEGGVedlegg1 Digital planlegging med 2D modellerVedlegg 2 Digital planlegging med 3D modellerSupplerende informasjon er gitt i vedlegg.14.1 Vedlegg 1 - Digital planlegging med 2D modellerFilnavn og lagstrukturDet skilles mellom tre hovedgrupper DAK filer med ulike behov for organisering og struktur.:FagmodellAndre filerLayout filer (resultat filer)Tillatte tegn i filnavn er a-z, 0-9 og_.FagmodellMed fagmodell forstås alle geografiske modeller / tegninger som kan benyttes som xref til andrefiler. Disse filene er orientert i et koordinatsystem. Fagmodell kan bl.a. være digitale kart,sporplaner, fundamentplaner, kabelplaner etc.For å spesifisere innhold i fagmodell skal filnavn spesifiseres ved å gi xxx en riktig betegnelse.Eksempelvis kan en belysningsplan ha følgende filnavn: ”T-N-belysning.dwg”.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 53 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 1:Tema fag Filnavn Fag/anvendelse MerknadSPOR F-SPOR-xx SporHvert spor skal ha sin egenfil, definert med unik kode(lagnavn).FELLES ELEKTROF-ELEKTRO-xxFøringsveier,fundamenter, eltekniskhus,kabelgjennomgføringerAlle kabelkanaler,rørgjennomføringer medkummer skal visesTELE F-TELE-xxx TeleanleggAlle interne og eksternekabeltraseer med oppleggLAVSPENNINGF-LSPENNINGxxxLavspenningsanleggBelysning, gruppeskap, ogsporvekselvarme med kablerog anlegg skal viseplassering medkabelføringer.KONTAKTLEDNING F-KL-xxx KontaktledningsanleggSIGNAL F-SIGNAL-xxx SignalanleggMaster, fundament,kableføringerforbikoblingsledninger,brytere, autotrafo, sugere,reservestrømstrafo m.m.Alle geografiske plassertesignalelementer med kablingtil skinner, drivmaskiner,sikringsanlegg og skapGRUNNF-GRUNNAlle terrengendringerblir vist medskråninger, skjæringer,trau, forsterkningslag,forstsikringslag ogtopp formasjonsplan,overflategrøfter ogstikkrennerAlle flater vises med unikfarge og lagstruktur ut fraobjektkodelisteKONSTRUKSJONERF-KONSTRUKSJONAlle konstruksjoner iforbindelse medtraseen.Konstruksjoner leveres frakonsulent med riktigkoordinaterVA F-VA Eksterne og interne Prosjekteres etter VA normenUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 54 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012rørgater og rørLANDSKAPF-LANDAlle fag som medførerendringer i terreng ogomgivelser.Støyskjermer, beplantning,gjerder, grøfteskråninger,stasjonsområder,riggområder, veier og p-plasserJERNBANEF-JERNBANEFaseplaner ogskiltplanerUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 55 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Andre filerMed andre filer forstås filer som inneholder skjematiske tegninger og detalj tegninger. (tegningersom ikke er orientert i koordinatsystemet)Dette kan være: tabeller, linjepålegg, linjeberegninger o.l.Layout filer (resultat filer)Med layout fil forstås tegning(er) som er satt sammen av en eller flere temafiler og/eller andre filer(som xref).Layout filene skal ha filnavn som gjenspeiler tegningsnummer(ene). Filnavnet skal kun inneholdetegningsnummer, ikke revisjonsnummer. Ved filformat pdf av tegningen skal denne inneholderevisjonsnummer.Eks:Fil med tegning N-03200 kan ha følgende filnavn: ”IUP-00-N-03200.dwg” og ”IUP-00-N-03200_03C.pdf”.Fil med tegningene N-03210 og N-03211 kan ha følgende filnavn: ”IUP-00-N-03210-11.dwg” og”IUP-00-N-03210_04C.pdf” og ”IUP-00-N-03211_03C.pdf”Regler for navn på lag i temafilerFagkode skal være første del av navnet på laget. Deretter skal navnet kategoriseres og detaljeresavhengig av fag og objekttype iht. tabellene på de neste sidene. Alle ”TEMA” skal refereres til fagOppbygging av navn på lag i fagmodell:FAG_KATEGORI_DETALJ_FAG og _KATEGORI (som angitt i tabellene under) skal ikke endres. Ved behov kan det suppleresmed ytterligere _KATEGORI. Ved behov for flere_DETALJER kan dette spesifiseres i hvert enkeltprosjekt.Automatisk genererte lag skal beholde sine navn. Dette gjelder objekter laget iht. NS3451bygningsdelstabellen o.l. Krav til navnsetting gjelder kun lag som blir manuelt navnsatt.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 56 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Navnsetting av FAG kode:Tabell 12.1: Objekter for høyspenningsanleggFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTEH _KABEL 5 CONT Høyspentkabel_TRAFO 5 CONT Transformator_BRYTER 5 CONT Høyspentbryter_FUND 5 CONT Fundament_TEKST 5 CONTTabell 12.2: Objekter for lavspenningFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTEL _FUND SPVVARME 5 CONT Sporvekselvarme_FUND _FORDELING 5 CONT Fundament forfordelingsskap_FUND _LYS 5 CONT Lysmastefundament_FUND _TRAFO 5 CONT_TREKKEROR 5 CONT Trekkerør lsp_KABELKANAL _KANALTYPE 5 CONT_KABELKUM _KUMTYPE 5 CONT_KABEL 5 CONT Lavspentkabel_LYS_VARMEKABEL 5 CONT_LYSARMATUR 5 CONT_TEKST 5 CONTUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 57 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 12.3: Objekter for banestrømforsyningFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTEF _KABEL 5 CONT Høyspentkabel_SSK 5 CONT Samleskinne_HØYSPENTSKINNE 5CONT_RETURSKINNE 5 CONT_JORDSKINNE 5 CONT_TRAFO 5 CONT Transformator_BRYTER 5 CONT Høyspentbryter_FUND 5 CONT Fundament_TEKST 5 CONT Tilhørendetekst_MAST _MASTNR 5 CONTTabell 12.4: Objekter for jordingFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTJORD _JL 3 JORD Langsgåendejordleder_JORDLEDER 5 JORD Utjevningsforbindelse_ELEKTRODE 5 CONT Jordelektrode_JORDSKINNE 5 CONT Jordskinne_TEKST 5 CONTTabell 12.5: Objekter for kontaktledningsanleggFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTKL _FUND _H3 7 CONT H3 mast_B3 7 CONT B3 mast_TEKST 7 CONTUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 58 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012_ÅK 7 CONT_LEDNING 7 CONT_LEDNING _AVSPENNING 5 DASHED_RETUR 7 RETUR_KABEL 5 DASHED_BARDUN 7 CONT_SI 7 CONT_BRYTER 7 CONT_UTLIGGER 7 CONT_TRAFO 7 CONT_TEKST 7 CONTTabell 12.6: Objekter for overbygningFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTOB _SPORNR _CL 5 CONT_SPORNR _HOR 7 CONT_SPORNR _KM 7 CONT_SPORNR _VERT 7 CONT_PLATTFORM 4 CONT_SPV _NUMMER 7 CONT_SPV _SSS 1 CONT_SPV _SYMBOL 2 CONT_TEKST 7 CONT Tekst i tegn._MIDDEL 4 CONT_SPORSLØYFER 4 CONT_SPORTEKST 4 CONT_EKSIST-SPOR 2 CONTUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 59 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 12.7: Objekter for teleanleggFAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNADJBTTE _ANVISER _SYMBOL 2 CONT_ANVISER _TEKST 4 CONT_ANVISER _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/Fundament/Omriss_MONITOR _SYMBOL 2 CONT_TEKST _TEKST 4 CONT_MONITOR _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/Fundament/Omriss_UR _SYMBOL 2 CONT_UR _TEKST 4 CONT_UR _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/Fundament/Omriss_HØYTALER _SYMBOL 2 CONT_HØYTALER _TEKST 4 CONT_HØYTALER _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_STØYMIKROFON _SYMBOL 2 CONT_STØYMIKROFON _TEKST 4 CONT_STØYMIKROFON _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_KAMERA _SYMBOL 2 CONT_KAMERA _TEKST 4 CONT_KAMERA _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_SKAP _SYMBOL 2 CONT_SKAP _TEKST 4 CONT_SKAP _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_KIOSK _SYMBOL 2 CONT_KIOSK _TEKST 4 CONT_KIOSK _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_KOBBERKABEL _SYMBOL 2 CONTUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 60 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012FAG KATEGORI DETALJ FARGE Linjetype MERKNAD_KOBBERKABEL _TEKST 4 CONT_FIBERKABEL _SYMBOL 2 DASHED_FIBERKABEL _TEKST 4 CONT_RADIO-REPEATER_RADIO-REPEATER_RADIO-REPEATER_RADIO-HOVEDENHET_RADIO-HOVEDENHET_RADIO-HOVEDENHET_RADIO-ANTENNE_RADIO-ANTENNE_RADIO-ANTENNE_SYMBOL 2 CONT_TEKST 4 CONT_FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_SYMBOL 2 CONT_TEKST 4 CONT_FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_SYMBOL 2 CONT_TEKST 4 CONT_FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_RADIO-MAST _SYMBOL 2 CONT_RADIO-MAST _TEKST 4 CONT_RADIO-MAST _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/Omriss_RADIO-LINK _SYMBOL 2 CONT_RADIO-LINK _TEKST 4 CONT_RADIO-LINK _FUNDAMENT 2 CONT Oppheng/fundament/OmrissUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 61 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 12.8: Objekter for signalanleggFAG KATEGORI DETALJ FARGE LINJETYPE MERKNADJBTSI _BALISE 2 CONT_FUND _DVERG 2 CONT_FUND _FORSIGNAL 2 CONT_FUND _HOVED 2 CONTTabell 12.9: Navn på generelle lagLAG FARGE LINJETYPE MERKNADTittelfelt JBT_LAY_TITTELFELT 7 CONT Egen blokkRevisjonslinje(i tittelfelt)JBT_LAY_TITTELFELT_REV 7 CONT Egen blokkRamme JBT_LAY_RAMME 5 CONT Egen blokk.LWT=0,7View JBT_LAY_VIEW 6 CONTSymboler JBT_LAY_SYMB 7 CONTTekst i ramme JBT_LAY_RAMME_TEKST 7 CONTJBT_LAY_PLOTINFO 7 CONTEndringsliste itegningJBT_ENDRINGER 7 CONT RevisjonshistorikkRevisjonspil JBT_REVPIL_REVNR 4 CONT Egen blokkRevisjonssky JBT_REVSKY 4 CONTMerknadsnebb JBT_MRKNEBB 7 CONT Egen blokkNordpil JBT_NORDPIL 7 CONTMålestav JBT_MALSTAB 7 CONTMålsetting JBT_MALSETTING 7 CONTUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 62 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Navnsetting av linjer, banemodeller og terrengmodellerFølgende navnsetting for linjer kan benyttes.Filene som inneholder linjeberegningene skal begynne på j, v, eller a for henholdsvis jernbane, vegeller annet så som VA-anlegg, støyskjermer, gjerdelinjer etc. Fornavnet skal videre fortsette med tosiffer for linjenummer og tre siffer for angivelse av SOSI-kode. Etternavnet skal være ndb, res ellertit ettersom om fila inneholder inndata, resultatutskrift eller tier-tabell.eks: jyyxxx.ndbj = jernbanesporyy = linjenr. angis med to siffer, (oddetall på spor fra Oslo, partall på spor mot Oslo)xxx = SOSI-kode / eventuell annen kodeSenterlinjer skilles ut ved J0yy.ndb.Øvrige linjer nummereres med tall i første y eksempelvis v201.ndb. Det bør bestrebes at kantlinjer,trafikkøyer etc. med geografisk nærhet har nærliggende nummerering. Eksempelvis at objektene iet kryss nummereres v500, v501, v502 etc.Ved utarbeidelse av nadb-filer skal informasjon i headingen alltid fylles ut som vist i eksempletnedenunder:90 NADB-2101 - - - -91 JBV Utbygging, Detaljplan Skøyen - Asker92 Inngående Drammenbane / spor 2, parsell nr. xx93 Prosjektert av NN/firma, filnavn, dato.Vertikaldata/ Nylp:Følgende navnsetting for vertikaldata for linjer kan benyttes.Filene navnsettes på samme måte som linjeberegninger, slik at en linjeberegning og tilhørendelinjepålegg har samme navn. Inngangsdataene til beregningen benevnes *.nyl. Resultatfil tilberegningen benevnes *. LpuUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 63 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Eks: jyyy.nylVed utarbeidelse av nadb-filer skal informasjon i headingen fylles ut som vist i eksempletnedenunder:Eks:JBV Utbygging, Detaljplan Skøyen - AskerInngående Drammenbane / spor 2, parsell nr. xxProsjektert av NN/firma, filnavn, dato.Organisering av terrengmodellQuadri-databasen må struktureres ved at dataene styres inn på forskjellige grupper og temakoderGruppenummerering skal utføres som beskrevet nedenfor: Ved valg av temakoder benyttesstandard sosikoder og Jernbaneverkets egne temakoder for jernbanetekniske installasjoner(sevedlegg). Dersom en temakode ikke er definert i temakodebanken må dette gjøres.1 - 999 Digitale kart i forskjellige målestokker, data fra primærdatabaser1000 - 1999 Data fra utredningsplaner2000 - 2999 Data fra kommune-/ kommunedelplaner3000 - 3999 Data fra regulerings-/ detaljplaner4000 - 4999 Data fra byggeplaner5000 - 5999 FDV-data6000 - 6999 Eiendomsgrensedata7000 - 7999 3DDet skal legges til en beskrivende tekst til hvert gruppenr. i Quadri-databasen.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 64 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Opprettelse av XREFAlle xref skal opprettes på følgende måte:Det skal etableres et eget lag for hver xref.Laget skal ha navn etter filnavnet. Filnavnet skal alltid starte med XREF.Eksempel:Filen F-N-xxx.dwg skal legges på følgende lag: XREF T_N_xxxFor innsetting av xref skal tilhørende lag være gjeldende lag (current layer). Det skal ikke opprettesxref i temafiler kun i layout filer.Se dialogboks:Path type: skal være relativ (da kan katalogene som tegninger og xref flyttes uten at man misterkoblingen mot xref – forutsatt at katalogstrukturen opprettholdes.)Reference type: Skal være overlayInsertion point: skal være 0,0,0Scale: skal være 1,1,1Figur 1 Innsetting av xrefUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 65 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tips:I alle tegninger og xrefer bør variabelen ”Insunits” settes lik 6. Dette gjøres ved å skrive ”Insunits” påkommandolinjen og gi inn verdien 6. Dette angir at tegningen er tegnet i meter. Dersom verdien erulik i tegning og xref, vil xref bli skalert inn i tegningen.Tegningsnøkkel og tittelfeltTegninger skal utarbeides i henhold til standard tegningsnøkkel. Tegningsnøkkelen er uavhengig avplannivå. Se instruks 16.2 Teknisk dokumentstyring i prosjekter (STY-600218).Tittelfelt for tekniske tegninger i prosjekter kan hentes i dwg-format i Teknisk regelverk, JD501vedlegg kap 2. Dette tittelfeltet skal benyttes i alle prosjekter og skal også leveres til konsulentersom utarbeider tegninger i våre prosjekter.1. linje i revisjonsfeltet skal alltid følge tegningen. 2. linje og 3. linje i revisjonsfeltet benyttesfortløpende ved endringer i tegningen. Revisjonslinjene skal kun bestå av tre linjer. Ved spesiellebehov kan flere linjer benyttes. Husk at revisjonsnummer nede til høyre skal være lik sisterevisjonsnummer.Følgende revisjonskoder benyttes:00A revisjon gjelder konsept/løsningsforslag00B revisjon gjelder anbudstegninger00C revisjon gjelder arbeidstegninger00D revisjon gjelder som bygget00E revisjon gjelder system og/eller dokumentasjon av generell karakter00U revisjon gjelder tegninger som er utgåttLøpenummer øker fortløpende uavhengig av revisjonskode.I den siste revisjonen skal ikke signaturer fylles ut, her skal originalen signeres for hånd.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 66 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Håndtering av revisjonerAlle revisjoner av tegningene (pdf eller dwg) skal lagres på prosjektkatalogen. Disse arkiveres iegne mapper (mappen skal navnsettes med dato) under tegningskatalogen. Se krav tilkatalogstruktur i kap3.1.I alle tema-tegninger skal det være påført en endringsliste. Dette for å kunne spore og følge deendringer som utføres på tegningen. Øvrige tegninger behøver ingen endringsliste (da kommerendringen frem i tittelfeltet).Alle revisjoner på temategninger skal merkes med revisjonssky og dato (legges på eget lag somanvist i tabellen under).Alle revisjoner på øvrige tegninger skal merkes med revisjonssky og revisjonsflagg (legges på egetlag som anvist i tabellen under).Tabell 13 Navn på lag med revisjonerFARGELINJETYPE MERKNAD@revisjon2008_02_036 CONT Revisjon på tema-tegninger (som skal værexref,). Dette lagnavnet skal være på revisjonsskyog dato. I tillegg skal endringsliste finnes påtegningen .@Rev01B 4 CONT Revisjonssky og flagg som påsettes tegninger(ikke xref tegning) i model / layoutSymbolerSymboler som legges inn i tema-tegninger skal ha to lag.1. lag - symbol - som det er angitt i teknisk regelverk eller norsk standard2. lag - omriss (størrelse) på fundament - med innsettingspunktProsjektering av jernbaneteknikk og andre formål benyttes det en rekke symboler som illustrererobjekter av forskjellig art. I prosjektet skal det i utgangspunktet benyttes standard symbolbibliotekfor hvert fag. Dersom det er behov for ytterligere symboler eller disse ikke er hensiktsmessige vednoen typer tegninger skal prosjekteringsleder godkjenne nye symbol.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 67 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Utskriftsinnstillinger og pennoppsettPennoppsett som skal benyttes er JBV standard.ctbAlle objekters farge- og linjetykkelser skal settes til ”bylayer”For A1 tegninger som skrives ut i A3 skal ½ pennetykkelse benyttes ved utskrift. (kryss av for scalelineweights)Alle tegninger som plottes til fil skal være i pdf filformat.Farge nr. Farge på skjerm Farge på papir ”Lineweight”1 1 (rød) 7 (sort) 0,702 2 (gul) 7 (sort) 0,253 3 (grønn) 7 (sort) 1,004 4 (cyan) 7 (sort) 0,185 5 (blå) 7 (sort) 0,506 6 (magenta) 7 (sort) 1,207 7 (hvit/svart) 7 (sort) 0,358 8 (mørk grå) 8 (mørk grå) 0,109 9 (lys grå) 9 (lys grå) 0,0110 10 (rød) 1 (rød) 0,1880 80 (grønn) 3 (grønn) 0,1890 90 (grønn) 3 (grønn) 0,25100 100 (grønn) 3 (grønn) 0,50110 110 (grønn) 3 (grønn) 0,70230 230 (rød) 1 (rød) 0,25240 240 (rød) 1 (rød) 0,50242 242 (rød) 1 (rød) 0,70Alle øvrige fargenummer”Use objekt color” ”Use objekt lineweight”Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 68 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Figur 3 Eksempel på utskriftsinnstillingerFigur 2 Utdrag av jernbaneverkets penneoppsett ”jbv standard.ctb”Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 69 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.201214.2 Vedlegg 2 – Digital planlegging med 3D modellerProsjekteringsmetoderAll prosjektering skal utføres i fagmodeller. Fagmodellene skal bare innhold relevant innhold somhører til faget. Innholdet utvikles og vises i riktig geografisk referanse og høyde i fila med loggføringav revisjoner. Figurer skal vises i volumobjekter med riktig utstrekning. Referansepunkt/utstikningspunkt og linjer skal legges på eget lag vist i kapittel 8.All fagprosjektering sammen med grunnlagsdata skal refereres inn i samordningsmodellen. IAutocad gjøres dette med kommandoen EXREF. Insettingspunktet skal være origo med verdier 0,skalering 1 og rotasjon 0. Det bør i utgangspunktet velges overlay og med relative path.Ferdigstillelse av fagmodellene må samordnes slik at samordningsmodellen ved visse tidspunkt eroppdatert for gjennomgang på prosjekteringsmøter eller for utsendelser til høring, godkjenning ellerferdig utsendelse. Rutiner for dette er vist i anbefalt praksis «Felles rutiner og metodikk vedmodellprosjektering».PennoppsettPennoppsett som skal benyttes er JBV standard.ctb gitt i teknisk regelverk, felles bestemmelser.Alle objekters farge- og linjetykkelser skal settes til ”bylayer”Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 70 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Farge nr. Farge på skjerm Farge på papir ”Lineweight” Fag1 1 (rød) 7 (sort) 0,70Rammer ogsymboler2 2 (gul) 7 (sort) 0,25 Felles elektro3 3 (grønn) 7 (sort) 1,00 Tele4 4 (cyan) 7 (sort) 0,18 Signal5 5 (blå) 7 (sort) 0,50 Trase6 6 (magenta) 7 (sort) 1,20 KL7 7 (hvit/svart) 7 (sort) 0,35 Tekst8 8 (mørk grå) 8 (mørk grå) 0,109 9 (lys grå) 9 (lys grå) 0,0110 10 (rød) 1 (rød) 0,1880 80 (grønn) 3 (grønn) 0,1890 90 (grønn) 3 (grønn) 0,25100 100 (grønn) 3 (grønn) 0,50110 110 (grønn) 3 (grønn) 0,70230 230 (rød) 1 (rød) 0,25240 240 (rød) 1 (rød) 0,50242 242 (rød) 1 (rød) 0,70Alle øvrigefargenummer”Use objekt color””Use objektlineweight”Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 71 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012VolumobjekterTabell 12.10: Objekter OverbygningObjektProsesskodeReferanselinje/-punktMetadataMerknadSkinnestreng60E12.21.18 Senter spor –linjePlasseringStålkvalitetByggherre-levert materiellPlanovergang2.41 Senter spor –punktPlasseringBreddeMaterialeLeverandør oppgis vedentrepriseinngåelseSporstopper2.63 Senter spor –forkant avsporstopperPlasseringLeverandør ogdokumentasjon oppgis vedentrepriseinngåelse.Bestilles meddokumentasjon pådimensjonering fraleverandør.Tabell 12.11: Objekter KontaktledningObjektProsesskodeReferanselinje/-punktMetadataMerknadUtliggerNormalStrekkTrykk3.22.1 Referansesenter spor medsystemhøydeB-mast 8 3.22.11 Referansesenterboltegruppetopp fundamentH-mast 8 3.22.12 Referansesenterboltegruppetopp fundamentUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 72 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012ObjektProsesskodeReferanselinje/-punktMetadataMerknadI-bjelkemast8Referansesenterboltegruppetopp fundamentSugetransformator3.22.61 Senter skaphøyde toppfundamentTabell 12.12: Objekter SignalObjekt Prosesskode Referanselinje/-punktDvergsignal 3.52.1622 Senter mast toppfundament.MetadataMerknadForsignal 3.52.143 Senter mast toppfundament.Hovedsignalmedutkjørsignal 5-lysHovedsignalmed forsignalog dvergsignal3.52.11 Senter mast toppfundament.Senter mast toppfundament.Tabell 12.13: Objekter TeleObjekt Prosesskode Referanselinje/-punktMetadataMerknadPresentasjonsdelfor toganviser3.65.11 Senter tilhørendemast toppfundamentMast 3.65.16 Senter mast toppfundamentUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 73 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Objekt Prosesskode Referanselinje/-punktMetadataMerknadToganviseranleggøvrig3.65.19 Senter tilhørendemast toppfundamentUr 3.65.22 Senter tilhørendemast toppfundamentHøyttaler 3.65.34 Senter tilhørendemast toppfundamentTabell 12.14: Objekter UnderbygningObjektProsesskodeReferanselinje/-punktMetadataMerknadPlasstøpt fundament forkontaktledningsmastPrefabrikkert fundamentfor kontaktledningsmastPrefabrikkert fundamentfor signalmast1.17.741 SenterlinjesporToppfundament1.17.741 SenterlinjesporToppfundamentBetongkvalitetBetongkvalitetUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 74 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 12.15: Objekter LavspenningObjekt Prosesskode Referanselinje/-punktLysMetadataMerknadTabell 12.16: Objekter HøyspenningObjekt Prosesskode Referanselinje/-punktMetadataMerknadTabell 12.17: Objekter Felles elektroObjekt Prosesskode Referanselinje/-punktGruppeskapliten typeMetadataMerknadGruppeskapstor typeUnder metadata skal også dokumentasjon for å sikre sporbarhet legges til etter hvert som disse blirkjent. Teknisk regelverk, felles bestemmelser, kap. 10.2 beskriver sporbarhet i 3 hovedtyper:1. Sporbarhet fra produksjon/leverandør1.1 Komponenter/systemer bør merkes med:1.1.1 Produsentens navn1.1.2 Produksjonsår (evt. dato)1.1.3 Komponenttype/nummer1.1.4 Unik nummerering/identifisering av komponenten/systemet (serienummerUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 75 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012etc.)1.2 Leverandøren må ut fra merkingen ha et system for å kunne identifiserekomponenten/systemet og gi informasjon om essensielle produksjonstekniske data(eksempelvis materialsertifikat, støpeformnr., smeltedigelnr.), om slike komponenterder dette kreves.2. Sporbarhet for plasseringUt fra komponentens/systemets merking skal man kunne finne ut hvor i anleggetkomponentene/systemene er montert.3. Sporbarhet ved drift og vedlikeholdHistoriske data for utvalgte komponenter/systemer i infrastrukturen av betydning for drift ogvedlikehold (eksempelvis registrerte feil, driftstid, trafikkbelastning, antall operasjoner) skalfølge komponenten/systemet gjennom hele dens levetid.For krav til sporbarhet for de enkelte fagfelt vises det til kap. 4 i regelverk for vedlikehold.FagmodellerUt fra hver temategning skal det genereres en spesifikk fagmodell som er vist med overflater ogelementer,/ objekter med virkelig utstrekning. De prosjekterte dataene i fagmodellen skal gjengisnøyaktig og usminket. Feil og mangler i stikningsgrunnlaget skal ikke skjules.Alle fagmodellene skal kunne leveres på format som er definert av oppdragsgiver og i formatetLandXML. Filene skal være i definert referansesystem og alle linjer som er definert somutstikningslinjer skal inneholde geometri eller knekklinjer.Enkelte objekter er avhengig av leverandør og vil ikke kunne beskrives før leverandør er valgt.Objektene skal da bare vises som eksempel uten å være spesifisert med produktenes varemerkeeller utforming.Tema fag / farge Filnavn Element MerknadTRASETrase senter spor avnye prosjekterteløsningerHvert spor skal ha sin egenmodell, definert med unikkode ( lagnavn).F-SPOR-xxOVERBYGNINGF-OBViser oppbygging avballast, separert overog underballast,spor og svillerGjelder også sporveksler,skjøter, sveiser,Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 76 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012FELLES ELEKTROF-ELEKTRO-xxKabelkanalKumRørgjennomføringEl-teknisk husAlle kabelkanaler,rørgjennomføringer medkummer skal vises.Felles elektroanlegg somkabelkanalanlegg,kabelkryssinger,jordingsanlegg, og eltekniskhus. Bygningen bør ligge imodellen for konstruksjoner.TELETeleanleggAlle interne og eksternekabeltraseer med oppleggF-TELE-xxxLAVSPENNINGLavspenningsanleggBelysning, gruppeskap, ogsporvekselvarme med kablerog anlegg i føringsveier skalviserF-LSPENNINGxxxKONTAKTLEDNINGKontaktledningsanleggMaster, fundament,kableføringerforbikoblingsledninger,brytere, autotrafo, sugere,reservestrømstrafo m.m.F-KL-xxxSIGNALSignalanleggAlle signaler med kabling tilskinner, drivmaskiner,sikringsanlegg og skapF-SIGNAL-xxxUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 77 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012UNDERBYGNINGViserutgravingsskråning,traubunn, og alle lag,forsterkningslag,frostsikringslag ogformasjonsplan.Alle terrengendringer blir vistmed skråninger, skjæringer,trau, forsterkningslag,forstsikringslag og toppformasjonsplan,overflategrøfter ogstikkrenner.GRUNNKONSTRUKSJONERVAF-UB-xxxF-GRUNN-xxxF-KONSTUKSJON-xxxAlle terrengarbeidersom skal til for åetablereunderbygningen utover definisjonen tilunderbygning.Alle konstruksjoner.Eksterne og internerørgater og rør,inkludert alleeksisterende og nyestikkrenner somkrysser anleggetViser terrengarronderingersom ikke inngår iunderbyggning, slik somtunnel. Flatene skal værelukket mot underbygning sådet kan foretasmasseberegninger.Konstruksjoner som bruer,støttemurer, kulverter,bygninger,Data fra kommuner og privatevann og avløpsselskapinnhentes.F-VA-xxxLANDSKAPAlle endringer sommedførertilpasninger i terrengog landskapStøyskjermer, beplantning,gjerder, grøfteskråninger,F-LAND-xxxUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 78 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012SamordningsmodellAlle fagmodellene, sammen med terrengflatemodellen, grunnforholdsmodell og eksisterendeobjekter, danner samordningsmodellen. Det skal ikke tegnes eller redigeres i denne modellen, dadenne bare skal være en tom tegning med linker til de andre modellene og filene. Alle endringermå gjøres i fagmodellene og genereres på nytt i samordningsmodellen.Modellen skal vise planlagt tverrfaglig ferdighetssituasjon inkludert omgivelsene. Modellen skalvære av en slik art at man kan bevege seg fritt rundt i modellen, ikke som filmopptak. Modellen kanvære bygd opp som trådmodell eller som overflate (surface), eller en kombinasjon av disse. Lag måkunne slås av og på for å kunne se under overliggende lag.Oppdragsgiver skal definere hvilket format samordningsmodellen skal bygges i. Formatet som blirvalgt må kunne generere data fra alle de medvirkende datamodeller, uten at data blir fordreid ellerblir borte. Størrelsen og nøyaktigheten skal avklares med oppdragsgiver på forhånd ut fradatamengder og visualiseringsverktøy.Modellen benyttes i prosjekteringsøyemed for tverrfaglig visuell kvalitetskontroll i prosjektering. Denkan definere visualiserte arbeidsoppgaver og faser i anleggsperioden, og bidra til å sikregjennomføringen. Den kan forbedre visuelle inntrykk og designet av anlegget og bidra til enoptimalisering av løsninger.Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 79 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Tabell 1 Koding av jernbanetekniske objekter (mai 2012)Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje21000 Terrengform Objekter som er med på å forme terrengpå overflaten og terrenglag i grunnen21020 Terrengform Dybdepunkt21040 Terrengform FjellOverflate21060 Terrengform FjellOverflateBruddlinje21080 Terrengform FjellOverflateDTMPunkt21100 Terrengform Forsenkningkurve21120 Terrengform ForsenkningPunkt21140 Terrengform Hjelpekurve21160 Terrengform Høydelag21180 Terrengform Høydekurve21200 Terrengform LøsmasseOverflate21220 Terrengform LøsmasseOverflateBruddlinje21240 Terrengform LøsmasseOverflateDTMPunkt21260 Terrengform Terrenglinje21280 Terrengform TerrenglinjeBygg21300 Terrengform TerrengOverflate21320 Terrengform TerrengOverflateBruddlinje21340 Terrengform TerrengOverflateDTMPunkt21360 Terrengform Terrengpunkt21380 Terrengform ToppPunkt22000 Hydrografi Objekter som har med naturlig vann iterrenget å gjøre22020 Hydrografi Dybdekurve22040 Hydrografi DybdekurveHjelpekurveUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 80 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje22060 Hydrografi ElvBekk22080 Hydrografi ElvBekkKant22100 Hydrografi ElveElvSperre22120 Hydrografi InnsjøElvSperre22140 Hydrografi ElvelinjeFiktiv22160 Hydrografi Flomløpkant22180 Hydrografi HavElvSperre22200 Hydrografi Havflate22220 Hydrografi Innsjø22240 Hydrografi Innsjøkant22260 Hydrografi InnsjøkantRegulert22280 Hydrografi InnsjølinjeFiktiv22300 Hydrografi KanalGrøft22320 Hydrografi KanalGrøftKant22340 Hydrografi Kystkontur22360 Hydrografi KystkonturTekniskeAnlegg22380 Hydrografi LukkeLinjeSjø22400 Hydrografi Skjær22420 Hydrografi SnøIsbre22440 Hydrografi SnøIsbreKant23000 Bygning Bygninger, tak, trapper mm.23020 Bygning Arkade23040 Bygning Bygning23060 Bygning BygningBru23080 Bygning Bygningsdelelinje23100 Bygning BygningsLinjeUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 81 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje23120 Bygning Fasadeliv23140 Bygning FiktivBygningsavgrensning23160 Bygning Grunnmur23180 Bygning Hjelpelinje3D23200 Bygning Hjelpepunkt3D23220 Bygning Låvebru23240 Bygning Mønelinje23260 Bygning Portrom23280 Bygning Takkant23300 Bygning Takoverbygg23320 Bygning TakoverbyggKant23340 Bygning Takplatå23360 Bygning Taksprang23380 Bygning TaksprangBunn23400 Bygning TrappBygg23420 Bygning TrappeTrinn23440 Bygning Veranda24000 Forurensning Støysoner, avrenningssoner mm.24020 Forurensning Støysone24040 Forurensning StøysoneGrense31000 Tunnel Alle objekter som inngår ibyggeprosessen for tunnel. Inkludertkledning, sikring og injeksjon31020 Tunnel Borhull31040 Tunnel Fjellrom31060 Tunnel FjellsikringsOmrådeUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 82 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje31080 Tunnel Frihøyde31100 Tunnel Injeksjon31120 Tunnel Planlagt såle31140 Tunnel RømningsveiDør31160 Tunnel SidearealOpphøyet31180 Tunnel Sikringsbolt31200 Tunnel SikringsStøp31220 Tunnel Sjakt og ventilasjonstårn31240 Tunnel Skredoverbygg31260 Tunnel SOS-stasjon31280 Tunnel Stag31300 Tunnel TekniskBolt31320 Tunnel Teoretisk sprengningsprofil31340 Tunnel Tunnel31360 Tunnel TunnelHengProfil31380 Tunnel TunnelNormalProfil31400 Tunnel Tunnelportal31420 Tunnel Tunnelsjakt31440 Tunnel Tunnelstuff31460 Tunnel Tunnelsystem31480 Tunnel Tunneltverrslag31500 Tunnel TunnelVeggProfil31520 Tunnel Tverrforbindelser31540 Tunnel Undergang31560 Tunnel UtsprengtProfil punktsky31570 Tunnel UtsprengtProfilFlate31580 Tunnel VannOgFrostLettKledningUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 83 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje31600 Tunnel VannOgFrostTakelement31620 Tunnel VannOgFrostVeggelement32000 Tekniske Anlegg Tunnel Installasjoner og tekniske anlegg itunnel. Kabelbro, vifter, SOS-telefonermm.41000 Grøft Alle typer lukkede grøfter. For El, tele,vann og drenering41020 Grøft Grøft41040 Grøft GrøftAvgrensning41060 Grøft GrøftFundamentmasse41080 Grøft GrøftFundamentmasseAvgrensning41100 Grøft GrøftGjenfyllingsmasse41120 Grøft GrøftGjenfyllingsmasseAvgrensning41140 Grøft GrøftMaterialAvgrensning41160 Grøft GrøftOmfyllingsmasse41180 Grøft GrøftOmfyllingsmasseAvgrensning42000 Tekniske Anlegg VA Rør og kummer som inngår idrenssystem42050 TekniskAnlegg VA Hydrant42100 TekniskAnlegg VA Kum42101 TekniskAnlegg VA Sandfangskum Betong, bunn innvendig x42106 TekniskAnlegg VA Overvannskum Betong, bunn innvendig x42107 TekniskAnlegg VA OV renne, målt senter bunn renne x42111 TekniskAnlegg VA Spillvannskum Betong, bunn innvendig x42116 TekniskAnlegg VA Vannkum Betong, bunn innvendig xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 84 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje42117 TekniskAnlegg VA Vanningsuttak PE, bunn innvendig x42121 TekniskAnlegg VA AF-kum Betong, bunn innvendig x42122 TekniskAnlegg VA AF-renne, målt senter bunn renne x42126 TekniskAnlegg VA Pumpekum GRP, bunn innvendig x42151 TekniskAnlegg VA Stakekum drensledning, bunn x42152 TekniskAnlegg VA Stakekum drensledning, topp x42153 TekniskAnlegg VA Stakekum overvannsledning, bunn x42154 TekniskAnlegg VA Stakekum overvannsledning, topp x42155 TekniskAnlegg VA Stakekum spillvannsledning, bunn x42156 TekniskAnlegg VA Stakekum spillvannsledning, topp x42157 TekniskAnlegg VA Stakekum AF-ledning, bunn x42158 TekniskAnlegg VA Stakekum AF-ledning, topp x42171 TekniskAnlegg VA Hjelpesluk, bunn innvendig x42181 TekniskAnlegg VA Kumlokk, tett x42182 TekniskAnlegg VA Slukrist x42183 TekniskAnlegg VA Slukrist i bru x42200 TekniskAnlegg VA Rørledning42201 TekniskAnlegg VA Drensledning D50 DV, senter bunninvendig42202 TekniskAnlegg VA Drensledning D75 DV, senter bunninvendig42203 TekniskAnlegg VA Drensledning D100 DV, senter bunninvendig42204 TekniskAnlegg VA Drensledning D150 DV, senter bunninvendig42205 TekniskAnlegg VA Drensledning D200 DV, senter bunninvendig42206 TekniskAnlegg VA Drensledning D250 DV, senter bunninvendigxxxxxx42207 TekniskAnlegg VA Drensledning D300 DV, senter bunn xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 85 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeinvendig42251 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV100 PVC, senterbunn innvendig42252 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV150 PVC, senterbunn innvendig42253 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV200 PVC, senterbunn innvendig42254 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV250 PVC, senterbunn innvendig42255 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV300 PVC, senterbunn innvendig42256 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV400 PVC, senterbunn innvendig42257 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV500 PVC, senterbunn innvendig42258 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV600 PVC, senterbunn innvendig42259 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV800 PVC, senterbunn innvendig42261 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV100 PE, senterbunn innvendig42262 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV150 PE, senterbunn innvendig42263 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV200 PE, senterbunn innvendig42264 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV250 PE, senterbunn innvendig42265 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV300 PE, senterbunn innvendig42266 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV400 PE, senterbunn innvendig42267 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV500 PE, senterbunn innvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42268 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV600 PE, senter xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 86 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjebunn innvendig42269 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV800 PE, senterbunn innvendig42271 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV100 DV, senterbunn innvendig42272 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV150 DV, senterbunn innvendig42273 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV200 DV, senterbunn innvendig42274 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV250 DV, senterbunn innvendig42275 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV300 DV, senterbunn innvendig42276 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV400 DV, senterbunn innvendig42277 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV500 DV, senterbunn innvendig42278 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV600 DV, senterbunn innvendig42279 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV800 DV, senterbunn innvendig42281 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV100 Betong,senter bunn innvendig42282 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV150 Betong,senter bunn innvendig42283 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV200 Betong,senter bunn innvendig42284 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV250 Betong,senter bunn innvendig42285 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV300 Betong,senter bunn innvendig42286 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV400 Betong,senter bunn innvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42287 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV500 Betong, xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 87 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjesenter bunn innvendig42288 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV600 Betong,senter bunn innvendig42289 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV800 Betong,senter bunn innvendig42290 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV1000 Betong,senter bunn innvendig42291 TekniskAnlegg VA Overvannsledning OV1200 Betong,senter bunn innvendig42295 TekniskAnlegg VA Pumpeovervannsledning PO110 PE,senter topp utvendig42301 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF100 PVC, senter bunninnvendig42302 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF150 PVC, senter bunninnvendig42303 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF200 PVC, senter bunninnvendig42304 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF250 PVC, senter bunninnvendig42305 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF300 PVC, senter bunninnvendig42306 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF400 PVC, senter bunninnvendig42307 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF500 PVC, senter bunninnvendig42308 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF600 PVC, senter bunninnvendig42309 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF800 PVC, senter bunninnvendig42310 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF1000 PVC, senter bunninnvendig42311 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF100 PE, senter bunninnvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42312 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF150 PE, senter bunn xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 88 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeinnvendig42313 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF200 PE, senter bunninnvendig42314 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF250 PE, senter bunninnvendig42315 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF300 PE, senter bunninnvendig42316 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF400 PE, senter bunninnvendig42317 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF500 PE, senter bunninnvendig42318 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF600 PE, senter bunninnvendig42319 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF800 PE, senter bunninnvendig42320 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF1000 PE, senter bunninnvendig42321 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF100 Betong, senter bunninnvendig42322 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF150 Betong, senter bunninnvendig42323 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF200 Betong, senter bunninnvendig42324 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF250 Betong, senter bunninnvendig42325 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF300 Betong, senter bunninnvendig42326 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF400 Betong, senter bunninnvendig42327 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF500 Betong, senter bunninnvendig42328 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF600 Betong, senter bunninnvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42329 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF800 Betong, senter bunn xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 89 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeinnvendig42330 TekniskAnlegg VA Avløp felles AF1000 Betong, senterbunn innvendig42351 TekniskAnlegg VA Vannledning V75 PVC, senter topputvendig42352 TekniskAnlegg VA Vannledning V90 PVC, senter topputvendig42353 TekniskAnlegg VA Vannledning V110 PVC, senter topputvendig42354 TekniskAnlegg VA Vannledning V160 PVC, senter topputvendig42355 TekniskAnlegg VA Vannledning V225 PVC, senter topputvendig42356 TekniskAnlegg VA Vannledning V280 PVC, senter topputvendig42357 TekniskAnlegg VA Vannledning V315 PVC, senter topputvendig42358 TekniskAnlegg VA Vannledning V400 PVC, senter topputvendig42361 TekniskAnlegg VA Vannledning V20 PE, senter topputvendig42362 TekniskAnlegg VA Vannledning V25 PE, senter topputvendig42363 TekniskAnlegg VA Vannledning V32 PE, senter topputvendig42364 TekniskAnlegg VA Vannledning V40 PE, senter topputvendig42365 TekniskAnlegg VA Vannledning V50 PE, senter topputvendig42366 TekniskAnlegg VA Vannledning V63 PE, senter topputvendig42367 TekniskAnlegg VA Vannledning V75 PE, senter topputvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42368 TekniskAnlegg VA Vannledning V90 PE, senter topp xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 90 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeutvendig42369 TekniskAnlegg VA Vannledning V110 PE, senter topputvendig42370 TekniskAnlegg VA Vannledning V125 PE, senter topputvendig42371 TekniskAnlegg VA Vannledning V140 PE, senter topputvendig42372 TekniskAnlegg VA Vannledning V150 PE, senter topputvendig42373 TekniskAnlegg VA Vannledning V180 PE, senter topputvendig42374 TekniskAnlegg VA Vannledning V200 PE, senter topputvendig42375 TekniskAnlegg VA Vannledning V225 PE, senter topputvendig42376 TekniskAnlegg VA Vannledning V250 PE, senter topputvendig42377 TekniskAnlegg VA Vannledning V280 PE, senter topputvendig42378 TekniskAnlegg VA Vannledning V315 PE, senter topputvendig42379 TekniskAnlegg VA Vannledning V355 PE, senter topputvendig42380 TekniskAnlegg VA Vannledning V400 PE, senter topputvendig42381 TekniskAnlegg VA Vannledning V450 PE, senter topputvendig42382 TekniskAnlegg VA Vannledning V500 PE, senter topputvendig42383 TekniskAnlegg VA Vannledning V560 PE, senter topputvendig42384 TekniskAnlegg VA Vannledning V600 PE, senter topputvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42385 TekniskAnlegg VA Vannledning V630 PE, senter topp xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 91 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeutvendig42386 TekniskAnlegg VA Vannledning V710 PE, senter topputvendig42387 TekniskAnlegg VA Vannledning V800 PE, senter topputvendig42388 TekniskAnlegg VA Vannledning V900 PE, senter topputvendig42389 TekniskAnlegg VA Vannledning V1000 PE, senter topputvendig42390 TekniskAnlegg VA Vannledning V1200 PE, senter topputvendig42391 TekniskAnlegg VA Vannledning V80 SJK, senter topputvendig42392 TekniskAnlegg VA Vannledning V100 SJK, senter topputvendig42393 TekniskAnlegg VA Vannledning V125 SJK, senter topputvendig42394 TekniskAnlegg VA Vannledning V150 SJK, senter topputvendig42395 TekniskAnlegg VA Vannledning V200 SJK, senter topputvendig42396 TekniskAnlegg VA Vannledning V250 SJK, senter topputvendig42397 TekniskAnlegg VA Vannledning V300 SJK, senter topputvendig42398 TekniskAnlegg VA Vannledning V350 SJK, senter topputvendig42399 TekniskAnlegg VA Vannledning V400 SJK, senter topputvendig42400 TekniskAnlegg VA Vannledning V500 SJK, senter topputvendig42401 TekniskAnlegg VA Vannledning V600 SJK, senter topputvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42402 TekniskAnlegg VA Vannledning V700 SJK, senter topp xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 92 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjeutvendig42403 TekniskAnlegg VA Vannledning V800 SJK, senter topputvendig42404 TekniskAnlegg VA Vannledning V900 SJK, senter topputvendig42405 TekniskAnlegg VA Vannledning V1000 SJK, senter topputvendig42406 TekniskAnlegg VA Vannledning V1200 SJK, senter topputvendig42407 TekniskAnlegg VA Vannledning V1400 SJK, senter topputvendig42408 TekniskAnlegg VA Vannledning V1600 SJK, senter topputvendig42409 TekniskAnlegg VA Vannledning V1800 SJK, senter topputvendig42410 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP110 PVC, senterbunn innvendig42411 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP125 PVC, senterbunn innvendig42412 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP160 PVC, senterbunn innvendig42413 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP200 PVC, senterbunn innvendig42414 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP250 PVC, senterbunn innvendig42415 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP315 PVC, senterbunn innvendig42416 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP400 PVC, senterbunn innvendig42417 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP300 GRP, senterbunn innvendig42418 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP400 GRP, senterbunn innvendigxxxxxxxxxxxxxxxx42419 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP500 GRP, senter xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 93 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linjebunn innvendig42420 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP600 GRP, senterbunn innvendig42421 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP700 GRP, senterbunn innvendig42422 TekniskAnlegg VA Spillvannsledning SP800 GRP, senterbunn innvendig42430 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS75 PE,senter topp utvendig42431 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS90 PE,senter topp utvendig42432 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS110 PE,senter topp utvendig42433 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS160 PE,senter topp utvendig42434 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS200 PE,senter topp utvendig42440 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS300 GRP,senter topp utvendig42441 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS400 GRP,senter topp utvendig42442 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS500 GRP,senter topp utvendig42443 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS600 GRP,senter topp utvendig42444 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS700 GRP,senter topp utvendig42445 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS800 GRP,senter topp utvendig42446 TekniskAnlegg VA Pumpespillvannsledning PS1000 GRP,senter topp utvendigxxxxxxxxxxxxxxx42451 TekniskAnlegg VA Varerør betong, senter bunn innvendig x42452 TekniskAnlegg VA Varerør betong, topp xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 94 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje42461 TekniskAnlegg VA Varerør stål, senter bunn innvendig x42462 TekniskAnlegg VA Varerør stål, topp x42471 TekniskAnlegg VA Varerør DV, senter bunn innvendig x42472 TekniskAnlegg VA Varerør DV, topp x42500 TekniskAnlegg VA Stikkrenne42600 TekniskAnlegg VA Ventil42650 TekniskAnlegg VA Lokk/rist type42700 TekniskAnlegg VA Fordrøyningsmagasin43000 Tekniske AnleggSterkstrømTrekkekum, kabeltrasé, kabel mm.43010 TekniskAnlegg EL TrekkeKum43011 TekniskAnlegg EL TrekkeKum-Topp senter lokk x43012 TekniskAnlegg EL TrekkeKum-Bunn senter x43013 TekniskAnlegg EL TrekkeKum-Topp lokk omriss x43040 TekniskAnlegg EL KabelGrøftAvgrensning43041 TekniskAnlegg EL KabelGrøft-Topp øverste trekkerør43060 TekniskAnlegg EL KabelGrøftFundamentmasse43080 TekniskAnlegg EL KabelGrøftFundamentmasseAvgrensning43100 TekniskAnlegg EL KabelGrøftGjenfyllingsmasse43120 TekniskAnlegg EL KabelGrøftGjenfyllingsmasseAvgrensning43140 TekniskAnlegg EL KabelGrøftMaterialAvgrensningNr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje43160 TekniskAnlegg EL KabelGrøftOmfyllingsmasse43180 TekniskAnlegg EL KabelGrøftOmfyllingsmasseAvgrensning43200 TekniskAnlegg EL KabeltraseUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 95 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje43220 TekniskAnlegg EL KabeltraseAvgrensning43240 TekniskAnlegg EL KabelKanal43260 TekniskAnlegg EL KabelKanalAvgrensning43280 TekniskAnlegg EL Kabel43350 TekniskAnlegg EL Belysningspunkt43360 TekniskAnlegg EL LysmastLysstolpe43370 TekniskAnlegg EL LysmastFundament43371 TekniskAnlegg EL Lys-public43380 TekniskAnlegg EL Trafo43381 TekniskAnlegg EL Trafo-topp-fundament43382 TekniskAnlegg EL Styreskap-topp-fundament43400 TekniskAnlegg EL LokkTrekkeKum44000 Tekniske AnleggSvakstrømATK, detektor, signalpunkt mm.45000 Tekniske anleggelektro/Bane45010 Ledningstrasé Kabeltrasé x45020 Trekkekum x x45021 Trekkekum senter lokk topp x45022 Trekkekum senter kum bunn x45023 Trekkekum omriss x45030 Kabelkanal x45031 Kabelkanal i plast på bakken x45032 Kabelkanal i plast på pælebru x45033 Kabelkanal i betong på bakken xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 96 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje45034 Kabelkanal i betong på pælebru x45040 Trekkerør x45041 Rørgate for kabler x45050 Kabelgrøft x45060 Kabelbru x45070 Luftspenn x45080 Vannkabel x45100 Generelle typer Koplingspunkt x45110 Mast x x45115 Stolpe x45120 Transformator x x45130 Skap x x45140 Fundament x x45150 Bryter x45160 Kabel x45161 Høyspentkabel x45162 Lavspentkabel x45163 Signalkabel x45164 Fiberkabel x45165 Telekabel x45170 Kabelskjøt x45171 Fiberskjøt x45172 Annen skjøt x45175 Kabelavgrening x45180 Bardun x x45190 Elteknisk hus xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 97 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje45200 Kontaktledningsanlegg Kontaktledning x45202 Forbigangsledning x45203 Mateledning x45210 KL-mast x x45211 KL-mast tre x45212 KL-mast betong (H/B) x45214 KL-mast stål (H/B) x45216 KL-mast bjelke x45216 KL-mast andre x45220 KL-mast_Fundament x x45230 Åk x45240 Utligger x45250 Avspenning x45260 Returledning x45270 Bardun x x45290 Impedanse x45300 Overgangstrafo45310 Sugetrafo45320 Autotrafo45330 KL-bryter x45340 Loddsats45400 Lavspent Lavspentkabel x45410 Fundament (lysmastefundament,trafofundament)xxUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 98 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje45420 Skap (lavspent) x45430 Sporvekseltrafo x x45440 Reservestrømstrafo x x45500 Belysning Lysmast x45510 Lysarmatur x45520 Tomtelys x45600 Sporvekselvarme/tog-varmeSporvekselvarme45610 SporvekselvarmeFundament x x45620 Varmekabel x45630 Togvarme x x45640 Togvarmetrafo x x45700 Strømskinner Strømskinne - samleskinne x45710 Strømskinne - høyspentskinne x45720 Strømskinne - returskinne x45730 Strømskinne - jordskinne x45800 Jordingsanlegg Langsgående jordleder x45810 Utjevningsforbindelse45820 Jordelektrode x45830 Jordskinne x45900 Tele Mast, tele x x45910 Telefon (generelt) x45911 Tomtetelefon x45912 Blokktelefon xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 99 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje45920 Skap (tele)45930 Kiosk (tele)45164 Kabel fiber x45165 Kabel tele x45171 Fiberskjøt x45172 Kabelskjøt x45950 Anviseranlegg45951 Monitor anviser45960 Ur-anlegg45965 Høytaleranlegg45970 Støymikrofon45975 Kamera45990 Radio-repeater45991 Radio-hovedenhet45992 Radio-link50000 AdministrativeInndelingerParsellgrense, reguleringsgrense,region, funksjonskontraktsområde mm.50020 Administrative Inndelinger AnleggsentrepriseGrense50040 Administrative Inndelinger AnleggsElement50060 Administrative Inndelinger Funksjonskontraktsområde50080 Administrative Inndelinger Fylke50100 Administrative Inndelinger Fylkesgrense50120 Administrative Inndelinger Kommune50140 Administrative Inndelinger Kommunegrense50160 Administrative Inndelinger AnleggsParsellUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 100 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje50180 Administrative Inndelinger Region50200 Administrative Inndelinger Regionsgrense50220 Administrative Inndelinger Riksgrense50240 Administrative Inndelinger AnleggsSted52000 Normerte krav Krav til objekter (f.eks fra 017 og 018)kan skilles ut som egne objekt52020 Normerte krav Linjeføring52040 Normerte krav Tverrprofilet (benytte navn fra 017)52060 Normerte krav Vegstandard54000 Vegsystem Trafikkert areal, trafikkdelere ogtilhørende geometri. Alt som påvirkerutbredelsen av trafikkert areal54020 Vegsystem AnnenTrafikkareal54040 Vegsystem AnnenTrafikkarealAvgrensning54060 Vegsystem Avkjørsel54080 Vegsystem AvkjørselAvgrensning54100 Vegsystem Bomstasjon54120 Vegsystem BomstasjonAvgrensning54140 Vegsystem Fartsdemper54160 Vegsystem FartsdemperAvgrensning54180 Vegsystem FiktivAvgrensning54200 Vegsystem Fortau54220 Vegsystem FortauAvgrensning54240 Vegsystem Frisikt54260 Vegsystem FrisiktAvgrensning54280 Vegsystem Gangfelt54300 Vegsystem GangfeltAvgrensningUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 101 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje54320 Vegsystem GangSykkelveg54340 Vegsystem GangSykkelvegAvgrensning54360 Vegsystem Kjørebane54380 Vegsystem KjørebaneAvgrensning54400 Vegsystem Kjørefelt, Lane54420 Vegsystem KjørefeltAvgrensning54440 Vegsystem Kryss54460 Vegsystem KryssAvgrensning54480 Vegsystem MaterialAvgrensning54500 Vegsystem ParkeringsOmråde54520 Vegsystem ParkeringsområdeAvgrensning54540 Vegsystem Rasteplass54560 Vegsystem RasteplassAvgrensning54580 Vegsystem Referanselinje54600 Vegsystem Siktlinje54620 Vegsystem Trafikkdeler x54640 Vegsystem TrafikkdelerAvgrensning54680 Vegsystem Trafikklomme54700 Vegsystem TrafikklommeAvgrensning54720 Vegsystem Vegskulder54740 Vegsystem VegskulderAvgrensning54760 Vegsystem Vegstrekning56000 Vegkonstruksjon Objekt som inngår i den bærendekonstruksjonen av en veg. Inkludertplanert skjæringsflate og fylling. Åpenog lukket grøft er ikke inkludert56020 Vegkonstruksjon Bærelag56040 Vegkonstruksjon BærelagAvgrensningUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 102 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje56060 Vegkonstruksjon Dypsprengning56080 Vegkonstruksjon DypsprengningAvgrensning56100 Vegkonstruksjon Fiberduk56120 Vegkonstruksjon FiberdukAvgrensning56140 Vegkonstruksjon Forsterkningslag56160 Vegkonstruksjon ForsterkningslagAvgrensning56180 Vegkonstruksjon Masseutskiftning56200 Vegkonstruksjon MasseutskiftningAvgrensning56220 Vegkonstruksjon Planum56240 Vegkonstruksjon PlanumAvgrensning56260 Vegkonstruksjon Skjæring56280 Vegkonstruksjon SkjæringAvgrensning56300 Vegkonstruksjon VegDekke56320 Vegkonstruksjon VegDekkeAvgrensning56340 Vegkonstruksjon VegFylling56360 Vegkonstruksjon VegFyllingKant58000 Sideanlegg Rasteplasser, kollektiv terminal(naturlige utvidelser av kjørebaneninngår ikke her – f.eks. busslomme)58020 Sideanlegg FjellSkjæringSkråning58040 Sideanlegg FjellSkjæringkantAvgrensning58060 Sideanlegg FyllingKant58080 Sideanlegg FyllingSkråning58100 Sideanlegg FyllingSåle58120 Sideanlegg FyllingSålekant58140 Sideanlegg GrøfteBunn58160 Sideanlegg GrøfteKantUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 103 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje58180 Sideanlegg GrøfteSkråning58200 Sideanlegg GrøftÅpen58220 Sideanlegg GrøftÅpenAvgrensning58240 Sideanlegg JordSkjæringSkråning58260 Sideanlegg JordSkjæringAvgrensning58280 Sideanlegg MotFylling58300 Sideanlegg MotFyllingKant58320 Sideanlegg MotfyllingSkråning58340 Sideanlegg Plastring58360 Sideanlegg SideFylling58380 Sideanlegg SideFyllingKant58400 Sideanlegg SideFyllingSkråning58420 Sideanlegg TerrengDekke58440 Sideanlegg TerrengOverbygning58460 Sideanlegg Tilbakefylling58480 Sideanlegg TilbakefyllingKant58500 Sideanlegg TilbakefyllingSkråning58520 Sideanlegg VollTopp58540 Sideanlegg VollKant70000 Vegutstyr Vegrekkverk, kantstein, gjerde, vegbommm70020 Vegutsyr Ferist70040 Vegutsyr Gjerde70060 Vegutsyr Kantstein70080 Vegutsyr Leikeapparat70100 Vegutsyr Leskur70120 Vegutsyr SkjermUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 104 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje70140 Vegutsyr Utemøbler70160 Vegutsyr VegRekkverk70180 Vegutsyr VegRekkverkAvslutning70200 Vegutsyr Vegsperring71000 Jernbaneteknikk Jernbanespesifike objekterOverbygning - KjørevegFormasjonsplanUnderballastOverballast71060 Planumskant x71065 Ballastkant x71240 Sville xTopp ytterkant svillex71010 Overbygning - Spor Spormidt x71020 Skinnestreng x71030 Sporende x71040 Sporpunkt x71041 Sporpunkt: KP x71042 Sporpunkt: FKP x71043 Sporpunkt: OB x71044 Sporpunkt: FOB x71045 Sporpunkt: OE x71046 Sporpunkt: LBP xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 105 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje71047 Sporpunkt: HBP x71048 Sporpunkt: SE x71049 Sporpunkt: RB x71050 Sporpunkt: RE x71051 Sporpunkt: kilometermerker x71060 Kjedebrudd x71100 Overbygning -SporvekselSporveksel x x71101 Sporveksel - Stokkskinneskjøt x71102 Sporveksel - Bakkant x71103 Sporveksel - Teoretisk kryss x71104 Sporveksel - Siste langsville x x71110 Sporkryss x71111 Sporkryss - Bakkant x71112 Sporkryss - Teoretisk kryss x71120 Tungespiss x71070 Plattformkant x71080 Planovergang x x71250 Sporstopper x71220 Svingskive x x71230 Vognvekt71300 Signal Sikringsanlegg, betjeningsanlegg, ATC,veisikringsanlegg, rasvarslingsanlegg71310 Signal Signalkabel xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 106 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje71350 Signalmast - generell x71360 Lyssignal (generell) x71361 Hovedsignal (innkjør, utkjør, indre,blokksignal)x71362 Innkjør hovedsignal x71363 Indre hovedsignal x71364 Blokksignal x71370 Forsignal hovedsignal x71371 Togsporsignal x71372 Skiftesignal x71373 Dvergsignal x71374 Sporvekselsignal x71375 Sporsperresignal x71376 Planovergangssignal x71377 Rasvarslingsanlegg/signal x71378 Forsignal planovergangssignal x71380 Balise x71390 Isolert skjøt x71400 Apparatskap signal x71410 Sveivskap x71420 Samlelås (S-lås) x71430 Avsporingsindikator x71440 Lokalomstiller x71450 Sporsperre x71460 Drivmaskin xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 107 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje71500 Skilt Skilt (generelt) x71510 Kontaktledningssignal x71520 Togvei slutt x71530 Orienteringssignal x71540 Hastighetssignaler x71550 ATC-merker x71560 Avstandsmerker x71570 Fall-/stigningsanviser x71580 Orienteringsstolper x71590 Planovergangsmerke x71600 Rasvarslingsmerke x71610 Løfteskilt x71700 Kilometerskilt x72000 Skilt - Oppmerking Skiltplater, skiltfundament, oppmerkingmm72020 Skilt - Oppmerking Skilt72021 Skilt - Oppmerking Skilt-Fundament_Topp_Senter x72040 Skilt - Oppmerking SkiltEnhet72060 Skilt - Oppmerking SkiltOppsett72080 Skilt - Oppmerking Vegoppmerkingslinje x72100 Skilt - Oppmerking Vegoppmerkingsområde x72120 Skilt - Oppmerking VegoppmerkingsområdeAvgrensning72140 Skilt - Oppmerking Vegoppmerkingssymbol xUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 108 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje73000 Grøntanlegg Beplantning, trær, dekke mm73020 Grøntanlegg Busker73040 Grøntanlegg BuskerAvgrensning73060 Grøntanlegg Grasdekke73080 Grøntanlegg GrasdekkeAvgrensning73100 Grøntanlegg Grøntanlegg73110 Grøntanlegg GrøntanleggAvgrensningNr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje73120 Grøntanlegg Plantefelt73140 Grøntanlegg PlantefeltAvgrensning73160 Grøntanlegg Trær73180 Grøntanlegg TrærAvgrensning81000 BygningsmessigeAnleggKonstruksjoner på et anlegg: Bruer,murer, fundament mm.81020 Bygningsmessige Anlegg Bru81040 Bygningsmessige Anlegg BruAvgrensning81060 Bygningsmessige Anlegg BruDetalj81080 Bygningsmessige Anlegg Dilatasjonsfuge81100 Bygningsmessige Anlegg Forstøtningsmur81120 Bygningsmessige Anlegg Fundament81140 Bygningsmessige Anlegg FundamentAvgrensning81160 Bygningsmessige Anlegg Innstøpningsgods81180 Bygningsmessige Anlegg Kalk-/sementpeler81200 Bygningsmessige Anlegg Kantbjelke81220 Bygningsmessige Anlegg Kulvert81240 Bygningsmessige Anlegg KulvertAvgrensningUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.

HÅNDBOK FOR DIGITAL PLANLEGGING IJERNBANEVERKETStyringssystem Dokumentansvarlig: KRISTOFFERSEN, TRUDE ANKE Side: 109 av 109Dokument-ID: STY-600239 Rev.: 001Godkjent av: NIKOLAISEN, HARALD Gyldig fra: 21.11.2012Nr-serie Gruppe Beskrivelse Pkt Linje81260 Bygningsmessige Anlegg Landkar81280 Bygningsmessige Anlegg Mur81300 Bygningsmessige Anlegg MurAvgrensning81320 Bygningsmessige Anlegg Pel81340 Bygningsmessige Anlegg SøyleUtskriften er en kopi av dokumentet. Siste revisjon finnes i det elektroniske styringssystemet.