Sveitsisk - Piega SA

hi-fiHigh-end gulvhøyttaler Piega CL 90XTekst Lasse SvendsenFristelsen ble for stor. Allerede etter enhalvtime var jeg hektet. Jeg bare måtte gjøredet igjen. Det var like deilig andre gang.FaktaPiega CL 90XTreveis gulvhøyttaler – bassrefleksC2 koaksial båndmellomtone/diskant2 x 22 cm MOM-basserAluminiumskabinett24–50 000 Hz frekvensområdeKr. 176.000Slik testet vi:Høyttalerne ble plassert 150 cm ut i rommet.De ble som vanlig testet med McIntoshMC501, store 500 W monoforsterkere, somvi har brukt på mange andre høyttalere ogderfor kjenner godt. I tillegg brukte jeg en350 W Adyton Cordis 1.8 effektforsterkerog den nye 250 W integrerte McIntoshMA7000. Lydkilder var Marantz SA-7S1,årets high-end CD-spiller i Lyd & Bilde, ogThorens TD 160HD platespiller. Alt kabletopp med signal- og høyttalerkabler fraNordost og XLO.Vår vurdering:Viser hvorfor high-end koster. Enhøyttaler med et krystallklart åpent lydbildeog sjokkerende realistisk dynamisk kontrast.Skyhøy hakeslepp-faktor på den rette forsterkeren,og en opplevelse å lytte til – hvergang. En referansehøyttaler påalle måter.luksusSveitsiskSelv kunne jeg ikke skjønne hvordan detskulle gå når alt var over. Hvilket antiklimaksdet ville bli. Best å la det stå til sålenge det varer, tenkte jeg i mitt stille indre. Dessutenvar det ikke lenge til påske, da kunne det bli tidtil å gjøre det flere ganger. Jeg trykket play en gangtil, og sjelen løftet seg i kroppen, det var en nestenreligiøs opplevelse. Derfor måtte jeg gjøre det igjen.Bunken med CD-er ble vendt flere ganger.Hyllene med grammofonplater ble trålet etterspennende innspillinger. Jeg var hektet. Menberuselsen måtte dø ut av seg selv, for hvor skalman finne 200 000 kroner til et par høyttaleresånn uten videre? Dermed var det om å gjøre å fåmest mulig ut av testperioden. En høyttaler i såhøy prisklasse er ikke hverdagskost, det er hellerikke klangen fra en så påkostet konstruksjon.Lyden av nesten 200 000 kroner er bådeenkel og vanskelig å beskrive. Kort sagt er nøytralklangkarakter og grenseløs dynamikk innenfor etbredt frekvensområde, en talende beskrivelse,men Piega CL 90X gjør så mye mer med musikkkopplevelsen.Høyttalerne, som veier 75 kilo hver,er 113 cm høye og ruver i et rom på 31 kvm.De ser ut som en større utgave av Piega TC70X, som de deler teknologi med, men konstruksjonener så komplisert at de blir dyre i forhold.Og havner i en prisklasse hvor det er et stykkemellom konkurrentene. Den første jeg tenker påer B&W 800D, som koster 35 000 kronermindre. Mer nærliggende er kanskje WilsonAudio Sophia, KEF Reference 207/2 og SonusFaber Amati Anniversario. To av dem har vi alleredetestet, og den tredje kunne vi absolutt tenktoss å teste. Særlig etter testen av Piega CL 90X.Felles for alle disse høyttalerne er megetomfattende kabinettkonstruksjoner. Spesiallagedeelementer hører med i denne klassen, ta foreksempel B&W-høyttalernes diamantdiskant ogSophias kabinett med freste profiler og flere lagbillakk. Slikt koster penger, og gjør høyttalerneikke bare dyrere, men også bedre. For i denneklassen handler alt om lydkvalitet.HjemmelagdHøyttalerne er, som vanlig for sveitsiske Piega,bygget i aluminium fra topp til tå. Det buedekabinettet er dobbelt, og dempet innvendig for åfjerne resonanser. Det har ført til den høyevekten, og så mye masse lar seg ikke lett rikkestraks de er plassert i rommet. De to 22 cm basselementenemed doble magneter sitter i et spesieltkammer for større rekkevidde i bassen.Og CL 90X strekker seg til 24 Hz på papiret.Det er i alle fall dypt nok til å få med et konsertklaversdypeste toner. Fra 550 Hz overtar Piegashåndlagde, superraske båndelement. C2 koaksialelementet,som har både mellomtone og diskantpå samme membranflate, er helt unikt for høyttalerindustrien,og en Piega-oppfinnelse som delager selv i Horgen i Sveits.Perleporten åpner segMan kan stelle det fint til for seg når man blanderså forskjellige høyttalerteknologier som Piega hargjort her. Strengt tatt kan CL 90X kalles enhybridhøyttaler, fordi den kombinerer det spesiellekoaksialelementet med normale konedemembraner og svingspoler. De to basselementenemå nødvendigvis ha høyere masse ennkoaksialelementets tynne membran, så derfortrenger de heftige motorer for å henge medreaksjonsevnen til båndelementet. Heftige spolerog kraftige dobbeltmagneter er ikke nok, høyttalernemå ha massiv strøm rett i terminalene forå våkne skikkelig opp.Derfor vil jeg nesten fraråde å i det hele tatttenke på små rørforsterkere og CL 90X sammen.Med de store McIntoshene og beistet fra Adytoner det ingen sak, der i gården mangler det ikkekrefter, og det er akkurat hva Piegaene krever forå yte sitt beste. Da skjer det saker og ting medlydbildet som er ren tryllekunst. Maken til massivbass er det lenge siden jeg har hørt. Bassgjengivelsener noe av det strammeste og samtidigmest sammenhengende jeg har hørt.Og her er det dypbass å få hvis man har forsterkerå leke med. Alle som ønsker seg varm ogblomstrende bassgjengivelse vil bli skuffet, fordisse høyttalerne er kontroll et nøkkelord. Fraværetav farget og ullen bass gir Dave Hollandsståbass klangfarger jeg aldri har hørt tidligere.Albumet Like Minds med Corea, Metheny,Haynes, Burton og Holland, låter akkurat såvarmt at det nesten er rosenrødt og romantiskklang på hele opptaket. Men Piegaene skrellervekk kuløren og varter i stedet opp med flereklangfarger. Som blant annet gir vibrafonen tilGary Burton en klangdybde jeg bare har hørt live.Men det som ga meg hakesleppet tannlegenmin gleder seg til å se resultatet av, var samspilletmellom bassene og koaksialelementet. Sånt kanikke gå bra, men selv Bob Dylans raspende kaffetrakterav en vokal framsto som projisert midtmellom høyttalerne. Nå kunne jeg høre underliggendenyanser i nedre mellomtone med krystallklarhet,omtrent der hvor delefilteret ville dempetenkelte frekvenser. Basslinjen valser tungt ut irommet, en gitar skyter toner fra hver høyttaler iet sendrektig tempo, og Dylan synger She gaveher heart to the man. In the long black coat, sånnat jeg fryser på ryggen. (Fra Oh Mercy, 1989.)Her er det så sjokkartet stor grad av realismefra dypbass til langt over mine ørers rekkevidde,110 Lyd & Bilde juni/juli 2008Lyd & Bilde juni/juli 2008111

hi-fiHigh-end gulvhøyttaler Piega CL 90XSpesiell konstruksjonHøyttalernes unike C2 båndelement eren koaksial konstruksjon. En 0,02 mmtynn plastfolie med ledende materiale erdelt opp i to seksjoner. En for diskant, ogdet omkringliggende området formellomtone. Bak den tynne folien sitterkraftige neodymiummagneter som fungerersom motor til den flortynne båndmembranen.Membranen rekker ned til 400 Hz.Vekten av den bevegelige massen ermarginal i forhold til overflaten, og Piegahevder at løsningen sikrer en optimalimpulsrespons, med konstant fase overhele frekvensområdet. Den lave massengjør responstiden lynkort, og gir en langtrenere utklingning enn konvensjonelleelementer, ifølge Piega. Koaksialelementeter i absolutt tidsfase, siden diskant ogmellomtone deler samme plan i alle treretninger.Lite masse flytter luft lynraskt, og girstørre transientpresisjon enn tyngremembraner. Rask oppstart og stopp kanderimot være et problem med størremembraner, og utfordringen blir ofte åfå de svært ulike elementtypene til åreagere likt på transienter, eller musikkdynamikk.Det buede kabinettet med topp- ogbunnplater er laget i tykk aluminium.Skallet i lettmetall er presset fra en tretonnsaluminiumsblokk og ekstrudert. Tobuede aluminiumsplater skjøtes sammenunder varme og høyt trykk (se bilde),med vertikale avstivninger mellomplatene. Disse fylles med dempemateriale,som gjør buen blytung og steindød.De innvendige veggene er belagtmed et 6 mm tykt bitumenmateriale kaltIdikell, som demper innvendige lydbølgerog hjelper til å holde kabinettet dødtog fritt for egenresonanser. På frontenmunner bassrefleksporten ut en ”brevsprekk”under basselementene. Overden sitter to 22 cm basselementer som erspesiallaget for Piega av ScanSpeak iDanmark. Med en ekstra magnet bak påpolstykket for å konsentrere magnetfeltetrundt svingspolen. Magnetic OptimizedMotor (MOM) kaller Piega dette, ogdet hjelper bassenes transientrespons,slik at de ikke ”henger etter” båndelementet.Elementene bruker en fiberbasertmembran med freste spor, for konstantavstivning av membranen når dener i bevegelse.Høyttalerne er satt sammenav topp-, bunn- og frontplate,montert i det u-formedealukabinettet.at jeg knapt kan komme på andre høyttaleresom er så komplette i ett og alt. Sonus FaberAmati Anniversario er en naturlig kandidat, ogKEF Moun, men de har jeg ikke testet (ennå …). Idenne ligaen er det en nesten grenseløs troverdigheti måten musikk blir presentert på. JenniferWarnes vokal på Song of Bernadette har aldri gittmeg de store opplevelsene, men her blir jegbergtatt av framførelsen. Aaron Nevilles vokal ertemmelig unik, men jeg har ikke hørt at mannenfaktisk har så mye dybde i stemmen før.Lydbildet preges av en åpenhet man forbindermed gode elektrostater. Responstiden opplevessom like umiddelbar, men høyttalerne erlangt mer fysiske. Dessuten har de en bassgjengivelseå dø for, og en mellomtone og diskantsom nesten ikke er sann. Gamle Opus 3-opptakmed for eksempel Eric Bibb eller ZetterqvistString Quartet, kunne jeg spille så høyt at jeg blesvimmel, uten en eneste aggressiv tone, betoningeller fargning som stakk seg ut eller opplevdesunaturlig eller ubehagelig for øret. Det ersjelden. Dybden i lydbildet opplevde jeg somgrenseløs. Man snakker ofte om tredimensjonalitetnår man diskuterer lydbilde, men disse høyttalerneredefinerer begrepet. For første gang fikkjeg et helt kirkeorgel, et kor og flere strykere innpå 31 kvm, men det lød som en sal på 3000kvm med en luftig klang bare de beste konsertsalerer i stand til å gi.Høyttalernes dobbeltsidige kabinetter så å si resonansfritt, og stivereenn stål. Idikell-mattene som demperinterne resonanser kan ses påinnsiden av kabinettet.Slik ser koaksialelementetut når det monterespå rammene medneodymiummagnetene.Diskanten er rektangeleti midten, mens detomkringliggende områdeter mellomtonemembranen.KonklusjonSelv med flere high-end-produkter på samvittigheten,er det første gang på veldig lenge at enhøyttaler har krøpet så under huden på meg.Den kan aldri bli min, men jeg vil nok huske Piega-høyttalernefor alltid, en mer komplett høyttalerhar jeg aldri testet. Den må rett og sletthøres. Visst finnes det sikkert bedre høyttalereder ute, men de har jeg ennå til gode å teste.Fordi jeg ikke klarte å sitte i timevis å analyserelydgjengivelsen, er Piega CL 90X en høyttalersom har vært vanskelig å skrive om. Rett og slettfordi jeg heller ville lytte til musikken med hjertetmer enn med hjernen, og det er den beste komplimentenjeg kan gi dem.LydkvalitetHHHHHHFunksjonalitetHHHHHHBrukervennlighetHHHHHKvalitetsinntrykkHHHHHHSamlet vurderingFantastisk musikkformidlerKrystallklar klangLynrask dynamikkSilkemyk mellomtoneog diskantMassiv dypbassPraktfull utførelseKrever heftigeforsterkereHHHHHHPris: 176.000 kr n Importør: Duet Audiowww: duet.no112 Lyd & Bilde juni/juli 2008

Conclusion:Even with several high-end speaker on my conscious, it's the first time ona long time that a speaker has gone crawled under my skin. It can neverbe mine, but I will always remember this Piega speaker, as the mostcomplete speaker I have ever tested. You just have to listen to it. Sure itmay be better speakers out there somewhere, but they shall be hard tofind.Because I couldn't sit down for hours analyzing the sound, the CL 90 X ishard to write about. Just because I rather listen with my heart than brainand that's the best compliment I can give them.