PDF-visning - Oslo Filatelistklubb

A-BV38 - brannmuseets stolthet. Reo Gold Comet1950-modell høytrykksbil – den første høytrykksvognai Norge. Bygget i USA og stasjonert påHovedstasjonen i Oslo.Christiania ble opprettet et fastbrann-korps i 1861.Foranledningen til dette varden store bybrannen i 1858, damesteparten av bygningene iKvadraturen brant opp. (Senedenfor om byensbrannhistorie). Grønlandstasjon var den førstestasjonen som ble bygget, etterHovedbrannstasjonen, deretterfulgte Sagene. På Grønlanddelte brannkorpset hus medpolitiet.I tillegg til hovedbygningen ble det bygget stall, vognremisse, arrest og utedo.Senere kom det en større vognhall i tillegg. Stasjonen var i kontinuerlig drift sombrannstasjon fram til 1978. Deretter flyttet feier og branntilsynet inn i kontorene.Nå har brannmuseet overtatt og opprettholder kontinuiteten på stedet. I tillegg hardet kommet en kafè i bygget. Brannmuseet blir drevet på frivillig basis med støttefra Oslo kommune og Brann- og Redningsetaten i Oslo.6

kommunale brannkorps – var i aksjon. I farlig nærhet av brannen var dennyopprettede Hegdehaugen brannstasjon, som var klar til bruk, men ikke innvietenda. Den unngikk så vidt å bli offer for flammene.En tragisk brann inntraff 15. september 1903, da bygården Kongens gate 20 brantned, og ti mennesker brant inne. Enda større var tragedien som inntraff 6.november 1938. Under en fest i et loftsatelier hos en fotoforretning iHegdehausveien, oppsto det brann i festlokalet. Den spredde seg med storhastighet, og i panikk prøvde folk å flykte ut av atelieret. Men utgangsdøren sloinnover og ble holdt stengt av de som presset på for å komme ut. Etter brannenble det funnet 25 omkomne rett innenfor døren. Fire andre omkom ved å hoppe utfra vinduet i fjerde etasje, rett i gaten.Den største og mest katastrofale brannen i Oslos historie, regnet både i antalldødsofre og antall ødelagte bygninger skjedde under krigen.Brannen etter eksplosjonen i Filipstad idesember 1943, sett fra Bygdøy.(Foto fra Wikipedia)9Den 19. desember 1943 inntraff eneksplosjon ved kai i Filipstad, hvor etammunisjonsskip ble losset. Rundt1200 tonn militært sprengstoff gikk iluften, og eksplosjonen og denetterfølgende brannen tok liv og ødelagårder i en stor omkrets fraulykkesstedet. Brannen la 405bygninger i ruiner, og eksplosjonenblåste ut vindusruter over hele byen.Det er litt usikkert hvor mange somomkom – det oppgis litt forskjelligetall i de forskjellige kilder. Men ca. 40nordmenn – hvorav fem brannmenn,og omtrent 75 tyskere mistet livet.Omkring 400 mennesker kom tilskade.Det har aldri blittoppklart omeksplosjonen skyltes uhell ellersabotasje.

En røyksøyle sto stor og svart på himmelen søndag 22. februar 1959, og kunneses fra store deler av byen. Også av oss gutta i gata der jeg bodde, sånysjerrigheten drev oss til å ta syklene fatt og sykle fra Grünerløkken mot sentrumfor å finne kilden til en slik gedigen røyksopp. Den fant vi på Stortorget, hvorRobsahmgården/Kreditkassen på hjørnet av Karl Johan og Møllergaten sto i fullfyr. Torget var fullt av tilskuere bak politisperringene. Dette var den første størrebrannen jeg var øyenvitne til. For oss i slyngelalderen en dramatisk og spennendeopplevelse.De to fotografiene over viser brannen på Stortorget i februar 1959.(Foto Wikipedia og Dagbladet)Bildet under viser Colosseum i brann i februar 1963. (Foto Internett)En annen brann jeg tilfeldigvis var vitnetil, skjedde fire år senere – 15. februar1963. Da brant Colosseum kino ned, ogden store, kjente kuppelen raste sammen. Isiste sekund kom to av brannvesenetsrøykdykkere som befant seg inne ibygningen ut, så ingen kom heldigvis tilskade.Nok en spektakulær brann var jeg vitne tilda Vålerengen kirke brant ned 19.september 1979. Da bodde jeg på Ekeberg,og kunne stå ute i egen hage å fotografere11

Om kvelden 14. januar i år – da jeg skulle gå en luftetur med hunden, havnet vimidt opp i en litt større gårdsbrann i kvartalet ved siden av der jeg bor. Visstnoken tørrkokt kjele i en tom leilighet som hadde utviklet seg til brann. Resultatet bleat taket, loftet og mesteparten av øverste etasje ble sterkt brannskadet.Brannstasjoner i hovedstaden13Kristiania/Oslo harhatt mange brannstasjonersiden byenfikk fast brannkorpsi 1861. Jeg har såvidt nevnt de treførste, men repetererdem her sammenmed de øvrigestasjonene i byen.Den første Hoved-brannstasjonen ble bygget i 1855-56 i Karl Johans gate 11, påhjørnet av Kirkegaten, ved siden av Domkirken. Den ble tatt i bruk i 1861.Stasjonen rommet vaktlokaler, sprøytehus, stall og verksteder, samt kontor forbranndirektøren. I toppen av klokketårnet på kirken ble det laget et vaktrom medvinduer i alle himmelretninger hvor vektere holdt utkikk etter tegn på brann ibyen. Branner ble varslet med kiming i kirkeklokkene. Etter hvert sommannskapsstyrken og antall kjøretøyer øket, ble stasjonen for liten, og det blebestemt at ny hovedstasjon skulle bygges. Stasjonen i Karl Johans gate blenedlagt i 1941.Den nye Hovedstasjonen ble oppført påArne Garborgs plass på Hammersborg, ogtatt i bruk 10. mars 1941. Det var en enormovergang for mannskapene å komme fra dengamle, trange stasjonen til den nye.Riktignok måtte en de første årene, siden detvar krig og okkupasjon finne seg i å dele noeav plassen med andre kommunale instanser.

Etter krigen holdt Norges brannskole til i bygget i noen år. Stasjonen er fortsattOslos hovedbrannstasjon, med over 150 ansatte innen brannvern ogbrannforebyggende arbeide i huset. Stadig like funksjonell etter mer enn 70 år idrift.I tillegg til en hovedbrannstasjon, ble det etter hvert bygget flere bistasjoner ellersidestasjoner spredt rundt i byen. Flere av disse ble bygget etter krav som ble reistsom følge av storbranner. Så lenge hester var trekkraft for brannvognene, varaksjonsradien liten og sidestasjonene måtte ligge relativt tett. Derfor ble det overflere tiår bygget nye stasjoner både øst og vest i byen.Sagene brannstasjon ble etablert i 1861 i leide lokaler i Maridalsveien 87. Etterhvert ble det bygget en ny stasjon på Sandaker i Vogts gate 82, som er operativden dag i dag. Sagene var lenge spesialstasjon for røykdykkere og froskemenn.Grønland brannstasjon er byens eldste stasjon i den forstand at det har værtbrannrelatert virksomhet i de samme bygninger opp til i dag. Først holdt stasjonentil i Grønlandsleiret 29 fra 1861 da det faste brannkorps ble opprettet, til nystasjon sto ferdig 1866 i Grønlandsleiret 32. I bygningen var det i begynnelsenbåde brann- og politistasjon, senere rådde brannvesenet grunnen alene til 1978, davanlig stasjonsdrift opphørte. I stedet inntok Feiervesenet huset og brukte det til1997. Deler av bygget er nå utleid til kafèdrift, mens resten av de gamlebygningene huser Brannmuseet, som klubben hadde gleden av å besøke i sommer.Grünerløkka brannstasjon var den neste stasjonen som ble tatt i bruk. Den stoferdig i Thorvald Meyers gate 38 i 1876. Også her ble huset delt mellombrannkorpset og en politistasjon. (Jeg har mange muntre barndomsminneromkring denne stasjonen). Stasjonen var i bruk til 1972, da den ble nedlagt. I dagholder Grünerløkka Eldresenter til der.Hegdehaugen brannstasjon ble etablert etter krav fra assuranseselskapene etterflere større branner i området. Den ble nesten offer for Balkebybrannen i 1879,før den rakk å bli tatt i bruk. Den holdt til i leide lokaler i Henrik Wergelands allèpå midlertidig grunnlag til ny stasjon kunne bygges. Midlertidigheten varte i 84år, til Briskeby brannstasjon var innflytningsklar i 1963.14

4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sVel møtt på OFKs klubbmøter og auksjoner !Kjære medlem!Klubbmøtene våre som arrangeres på Schafteløkken på mandagerer en sentral del av klubbens tilbud til medlemmene.Her presenteres interessante foredrag som gir oss innsikt i delerfrimerkenes verden vi tidligere kanskje ikke hadde noen anelse om,her stilles din viten på prøve gjennom vår faste uhøytideligefrimerkequiz, (ikke vær redd for å delta, antall riktige svar ermeget få!!), her byttes det frimerker fra alle verdenshjørner, og dukan møte likesinnede frimerkesamlere på alle nivåer.OFKs mandagsmøter er blitt den sosiale møteplassen forfrimerkesamlere i Oslo-området, men vi har plass til langt flere.Dørene åpner hver gang klokken 1800, selve møtet eller auksjonenstarter klokken 1900.Norgeskatalogen fås kjøpt til medlemspris kr 310,- Denne fås kjøptpå alle medlemsmøter og auksjoner. For medlemmer som ønskerNK tilsendt, er prisen kr 350,-.Kaffe, kringle og quiz på alle medlemsmøter samt som regel ogsåen lynauksjon..15

4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sMøter, auksjoner og andre aktiviteter i OFK Høsten 2013.August26/8: Auksjon.Endelig er det mulig å finne noe nytt til samlingen. Det nye auksjonsutvalgetavholder sin første auksjon.27/8: Første åpningsdag i biblioteket for sesongen.September2/9: Norgeskatalogen 2014Katalogkomitéen presenter årets verk, høydepunktet for mange av oss. Benyttanledningen til å skaffe katalogen til medlemspris!9/9: Auksjon.Bidra til auksjonene ved å sette opp dine dubletter samtidig som dette girpenger for å handle på auksjonene.16/9: Norges Frimerker 1940-45.Øyvind Refsnes forteller om sjeldenheter, alminneligheter og rariteter. Etdykk i frimerkeutgavene og frimerkedesignerne under krigen.23/9: Auksjon.Husk alle auksjonslistene er å finne på klubbens hjemmesiderwww.oslofilatelistklubb.no Merk at fordi våre vanlige lokaler benyttes somvalglokaler, foregår auksjonen i etasjen over.30/9: Norske poststempler. Hva vi samlere bør vite.Arvid Løhre gir oss en oversikt over norsk stempelflora. Samtidig oppklarerhan et par vanlige misforståelser.16

4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sOktober7/10: Auksjon.Har DU registrert din mailadresse for blant annet å motta påminnelser omauksjonslistene og annen info fra styret.14/10: Luftbroen til Berlin.Knut Arveng gir oss et innblikk i hva som skjedde for 65 år siden da det var engedigen internasjonal hjelpeaksjon i gang under blokaden av Berlin.21/10: Auksjon.Husk å levere objekter du ønsker å få med på juleauksjonen.28/10: Tsjekkoslovakia. Hvorfor og hvordan samler jeg.Jon Klemetsen som er en aktiv utstillingsamler, forteller om Tsjekkoslovakiasom samlerområde. 1918-1930 er den mest spennende perioden, men også tidenetter den andre verdenskrig og moderne utgaver er høyst samlerverdige.November:4/11: Auksjon.Støtt opp under auksjonsutvalgets arbeid ved å sette opp dine dubletter påklubbens auksjoner.11/11: Byttekveld i OFK.Vi oppfordrer igjen alle medlemmer til å ta med sine dubletter for bytting avmerker. En gang etter klokken 20 tar vi en pause for faste poster som quiz oglynauksjon.18/11: Auksjon.Sjekk auksjonslistene på klubbens internettsider hvor også resultatene blir lagtut etter auksjonen (se tidligere møter).25/11: Frimerkeprogrammet 2014.17

4-sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sider til å rive ut - 4 sHer finner du oss på Schafteløkken.Adressen er Zahlkasserer Schafts plass.Du kan ta alle T-baner til Majorstuen. Derfra kan du gåca. 20 minutter nedover langs Frognerparken, eller tatrikk nr. 12 fra Majorstuen ned til Frogner Plass og gånoen få minutter derfra. Du kan også ta buss nr. 20 somogså stopper på Frogner Plass.Busslinjene 30 og 31 stopper på holdeplass Frogner Kirkei Bygdøy Alle. Tar du bussen hit, er det ca. 10 minutter ågå. Se kartet !18

19Solli brannstasjonleide lokaler iLøkkeveien 4 fra 1882til 1885, da stasjonenble flyttet tilSkovveien 4. I likhetmed Hegdehaugenstasjon ble Sollinedlagt ved åpningenav den nye stasjonenpå Briskeby i 1963.Etter en storbrann på Vålerenga i 1887, ble det reist krav om en brannstasjon iområdet. St. Halvards gate 59 på Galgeberg ble leid til Vålerengen brannstasjon i1889, til en ny stasjon kunne bygges. Nybygget ble aldri utført, og stasjonen holdttil på samme sted til den ble nedlagt i 1923. Da var utskiftningen av hestekjerrertil automobiler som brannvogner kommet så langt at utrykningstiden fraHovedstasjonen til for eksempel Kampen ikke lenger representerte et problem.Det samme gjaldt St. Hanshaugen brannstasjon, som ble opprettet i leide lokaler iBjerregaards gate 7 i 1902. Også denne stasjonen ble nedlagt i 1925 som følge avat bilene overtok og sørget for raskere transport av mannskaper og materiell tilbrannsteder i byens sentrum.Før kommunesammenslåingen 1. januar 1948 hørte store deler av det vi nåkjenner som Oslo til Aker kommune. Også Aker hadde sitt eget brannkorps. Ikkeså langt tilbake som Kristiania, men kommunen hadde et frivillig brannkorpsbasert på hjemmevakter. Det ble opprettet flere mindre stasjoner for korpsetsmateriell rundt i kommunen. Men med dårlige kommunikasjoner og korpsetsmedlemmer spredt på sine hjemmeadresser, kunne en utrykning ta tid. Det blederfor bestemt av kommunen at det skulle ansettes et fast brannkorps, ogopprettes fire faste brannstasjoner som skulle dekke områdene i Aker. Dissestasjonene ble en del av Oslo brannvesen etter kommunesammenslåingen.En begynnelse var en brannstasjon på Helsfyr på fyrstikkfabrikkens område.Denne var fra starten i 1931 bemannet på frivillig basis. Men da Aker opprettetfast brannkorps i 1935, ble det bestemt å oppføre helt nye stasjoner.

Først ute var Grefsen brannstasjon, som var bestemt som hovedbrannstasjon forAker brannvesen. Bak stasjonen ble det oppført bolig for brannmesteren.Stasjonen lå i Nordhagaveien 17, og sto ferdig i 1938. Stasjonen dekket områdenenord og øst for byen, samt Nordmarka. Den ble nedlagt i 1991 som følge avinnsparing, og er i dag i bruk som boligeiendom.I 1940 sto Bryn brannstasjon klar i Tvetenveien 18, og materiell og mannskaperble flyttet over fra Helsfyr stasjon, som ble nedlagt. Stasjonen ble bygget på i1966, og er fortsatt i bruk. Den dekker drabantbyene på Østkanten, samt T-baneog motorvei gjennom distriktet.Til å dekke Nordstrand og desøndre deler av byen ble det i 1937etablert brannvakt sammen medpolitistasjonen på Bekkelaget iKongsveien 52. Ny stasjon blebygget som Kastellet brannstasjoni Ekebergveien 174. Den sto ferdigi 1940, og er fortsatt i drift.Stasjonen har i dagspesialkompetanse og utstyr forrestverdisikring etter brann, som benyttes av alle byens brannstasjoner.Smestad brannstasjon i Dalsveien 1 var i tatt i bruk i leide lokaler av det frivilligebrannkorpset i 1933. Dette skulle også være en midlertidig løsning. I 1940 ble detbestemt å bygge ny stasjon, men først i 1953 sto den ferdig i Ullernchausseen 26.Stasjonen har vært i bruk til 2010, da den ble bestemt flyttet og bygningene revet.Ny stasjon ble oppført på den gamle adressen Dalsveien 1. Den ble innviet medordfører og stor høytidelighet 5. september 2011 som Oslos nyeste og mestmoderne brannstasjon.Ti år etter at Smestad stasjon sto ferdig på Ullern, fikk hovedstaden nok en nybrannstasjon. Briskeby stasjon sto ferdig i 1963 i Industrigaten 3, som erstatningfor de nedlagte Solli og Hegdehaugen stasjoner. Stasjonens dekningsområde erOslo sentrum vest for Rådhuset, og Bygdøy. I disse områdene ligger bl.a. Slottetog de fleste av byens ambassader. Stasjonen hadde stengt en kort periode for noenår siden, da nedleggelse sto på dagsordenen. En restauratør sto klar til å etablereseg i brannstasjonens lokaler. Vedtaket om nedleggelse ble omgjort, og20

annvesenet flyttet igjen inn i lokalene. Restauratøren måtte etablere seg i entrafo-stasjon over gaten.Med en stadig økende utbygging i Groruddalen av både industri og boligfelter, bledet behov for en egen brannstasjon i dalen. Opprinnelig plan for beliggenhet varpå Furuset. Dette ble senere endret, og i 1972 sto Grorud brannstasjon ferdig iFossumveien 75 på Rommen. Inntil nye Smestad stasjon stor ferdig 40 år senere,var Grorud regnet som Oslos nyeste og mest moderne stasjon.For å avrunde denne korte historikken om byens brannstasjoner, må jeg ta mednoen ord om Havnebrannstasjonen. Inntil 1966 bodde mannskapene påsjøsprøytene ombord på båtene. Da flyttet brannfolkene inn i egne lokaler påPaulsenkaia. I 2005 flyttet de over til Sjursøya, og i 2008 til nye lokaler på sammested. Samtidig fikk Oslo en ny brannbåt – ”Redningen”, et fartøy med alt nytt ogmoderne utstyr som trengs for å utføre de oppdrag havnebrannvesenet blir stiltoverfor. Båten er for tiden stasjonert på Vippetangen.Bilde av ”Redningen” i Oslo havnebasseng. Foto OBRE21

Brannmotiver i filatelienNorsk filateli oversvømmes ikke av brannmotiver. Men faktisk kom det tofrimerker i 2011, utgitt 3. juni – på dagen to år før vi besøkte brannmuseet påGrønland. Merkene var utgitt for å minne om at det var 150 år siden hovedstadenfikk et fast brannkorps. Også 125 års jubileet ble feiret postalt. Ikke med nyefrimerker, men med en serie på 25 postkort som viste de forskjellige situasjonerbrann- og redningspersonell kan komme opp i.Ellers er det bare utgitt noen fånorske postkort opp gjennom årenemed brannmenn og materiell sommotiv. De fleste av dem er brukt somillustrasjonsmateriell i denneartikkelen.På verdensbasis er det nok utgitt mange postkort med brannmotiv, uten at jeg harnoen oversikt over dette. De aller fleste frimerkeland fra A til Å har gitt ut22

frimerker med brannmotiv. Det vil kreve alt for mye plass å vise dem alle, menjeg tar med et lite knippe som eksempler på det som finnes..Ellers brenner det nesten mer enn noen gang i norske boliger for tiden. Såmoralen er, vær varsom med bruk av ild og dårlige el-installasjoner, så det ikkeblir din bolig som går opp i røyk. Og med den hele frimerkesamlingen. Enskremmende tanke!Knut ArvengKilder:Borg, Per: Brannalarmen går. De gamle brannstasjonene i Oslo. Oslo 2008Brenden, Lars (red.): I tjeneste for å redde liv. OBRE gjennom 150 år. Oslo 2011Nordbø, Ole G./Åhlander, Erik: For fulle sirener. Brannbiler i Oslo 1912-1995. Oslo 1996Ødegaard, J.: Bybrandene. Storbrande i norske byer. Oslo 1928Wikipedia – diverse artikler, samt illustrasjoner og fotos fra egen samlingTo av Brannvesenetsstigebiler fotografertutenfor den gamleHovedbrannstasjonenhøsten 1993.Foto: Brannmuseet23

NORDIA 2014Det er nå klart at det blir avholdt nordiskfrimerkeutstilling i Varemessen påLillestrøm i perioden 21.-23. november2014.OFKs medlemmer vil spille en helt sentralrolle i forbindelse med dette arrangementetog vi vil ha behov for frivillig hjelp bådefør- under og etter utstillingen.Oppfordringen er derfor å markere dette ikalenderen allerede nå.Ivar Sundsbø har påtatt seg rollen som utstillingsleder. Oppnevnelse avledere for de ulike komiteer vil skje i den nærmeste framtid så det er viktigå følge med framover.Ganske snart vil hjemmesiden for utstillingen også være tilgjengeligwww.nordia2014.no Her vil du da finne siste nytt om utstillingen.Utstillingens reglement vil også bli lagt ut her så fort det foreligger. Vioppfordrer flest mulig av våre medlemmer til å stille ut sine samlinger.Det er laget et personlig frimerke med utstillingens logo og dette vil væretil salgs på OFKs klubbmøter fremover. Info om skriftlige bestillinger viletter hvert komme på hjemmesidene.Husk å notere deg vår nye e-post adresser:Oslo Filatelistklubb: ofk@oslofilatelistklubb.noOFK Info: info@oslofilatelistklubb.no24

Årets fellesreise til IslandÅrets fellesreise med OFK gikk til Island, og den nordiske frimerkeutstillingenNordia 2013. Selve utstillingen var lagt til Gardabær noen få kilometer utenforReykjavik sentrum, og åpnet fredag 7.juni.Totalt var vi 35 deltakere hvor ankomst og avreiste varierte noe for klubbensmedlemmer. Svært mange av oss ankom likevel samlet sent torsdag kveld (ellerrettere sagt natt til fredag). Turlederen vår Bjørn Eirik hadde informert oss om atvi skulle bo på et nytt hotell som hadde åpnet 6.1.2013, men ved ankomstoppdaget vi at dette ikke var 6. januar men 1. juni. Dvs. hotellet var ikke klart tildenne datoen heller, men hadde i stedet åpnet dagen før vi kom. Med andre ord -noe særlig nyere hotell enn dette er det vanskelig å finne. Det hadde riktignok gåttlitt fort i svingene på slutten noe som medførte en del rombytter som følge av atf.eks toalettet ikke var montert, eller at man hadde glemt å montere vinduer somlot seg åpne.Islands presidentpå utstillingsbesøkEtter en kort natt bar det opp tilutstillingen, og den høytidelige åpningenpå fredag formiddag. Riktignok foregikkdet meste på islandsk noe som var en storutfordring for de fleste av oss, men storstas var det, og Islands president var ogsåtil stede. Flere av klubbens medlemmerstilte ut, og var representert blantrammene.Dessverre var handlerne relativt få så de av oss var på jakt etter en filatelistiskgodbit måtte reise tomhendte hjem.Dagen ble for de fleste avsluttet på en av byens mange gode restauranter, hvorman fikk riktig velsmakende mat for en svært rimelig penge. Etter en god nattssøvn var vi klare for å utforske den Islands natur og historie. Buss med guide varbestilt, været var rimelig bra, og vi la ut på en fasinerende reise i et mystisklandskap.25Egil Kiserud med sinutstillingssamling

Shoppingsenter medegen jordskjelvsprekki gulvetFørste stopp var riktignok“bare” på et islandskshopping-senter, men dettekunne til gjengjeld skiltemed både jordskjelvsprekki gulvet, og et eget ristendehus som ga noen av ossfølelsen av et jordskjelv istyrke 5 på Richters skala.En tydelig rystet Kjell Åge slippesut av jordskjelvsimulatoren etter engod dose Richter styrke 5.Deretter bar turen videre gjennom “the GoldenCircle” til både gamle kirker, geysirer,Thingvellir, og til slutt den imponerendeGullfoss. Midt i det hele fikk vi servert bådesuppe og en stor lunsjbuffet.To sultne herrerinntar suppen, oger straks klare forå helle såpe igeysiren.Påfølgende dag reiste en del av deltakerne hjem, men det var flere av oss somogså rakk turen innom “den blå lagune”, og fikk oppleve et varmt svovbelbad.På vegne av deltagerne takkervi turkomiteen som klarte å sysammen et spennende besøksom inneholdt alt fra filateli, viakultur og natur til hyggeligsosialt samvær i ulike barer ogrestauranter.Takk!26Guide med ensvært lydhørforsamling påThingvellir

Auksjons-utvalget i OFK trenger flere som leverer inn objekterKlubbauksjonene er en viktig del av klubbens sosiale miljø. Det er en oppgave foross at vi klarer å skaffe et variert og interesant utvalg av auksjonobjekter for atinteressen kan opprettholdes og vi får aktive budgivere i salen.Til de siste auksjonene har vi vært prisgitt innleveringer fra et par medlemmersom hver har levert inn opp til 30 – 85 objekter. Vi setter stor pris på dette, menønsker at flere av klubbens medlemmer kan komme på banen og bidra. Selv omdu kun har noen få objekter til salgs, så ønsker vi å få disse med på auksjonen.Flere innleverere gir forhåpentligvis større bredde og høyere kvalitet på objektene– dette vil igjen skape mere interesse og mere liv i salen.Følg med på hjemmesiden, og se på resultatene hvilke objekter som går bra – nåligger jo også tilslagene der. Dersom du ikke har nettilgang kan du be omresultatene på auksjonene. Sett av tid, se gjennom dublettene dine (som har liggetder urørt i flere år?) og områder du egentlig vet du aldri vil gå i dybden på. Lagnoen gode objekter og forsøk deg som innleverer.Du kan jo starte med bare noen få. Trenger du kataloger, kan du låne påbiblioteket.Omslag til beskrivese av objekter får du, på alle møter og auksjoner påSchafteløkken, ved å ta kontakt med et medlem av auksjons-utvalget (Jan-HenrikFjære, Karl Sverre Schei, Thore Habberstad og Øistein Haugen). Ta kontaktdersom du har spørsmål angående utfylling av omslaget eller annet. Innleveringerkan skje på møter, auksjoner, tirsdager 19.00 – 21.00 i biblioteket iFrydenlundsgt. 14 eller etter avtale med et utvalgsmedlem.Auksjonene er, som kjent, åpnet for ikke-medlemmer. Det har til nå ikke gitt detutslaget vi hadde håpet på. Det er jo alltid en god del bra objekter på auksjonenesom burde ha gitt flere skriftlige budgivere enn tilfellet er nå. Det tyder på at deikke har sett auksjonslisten. Inngangsporten her er hjemmesiden. Vi har en deltanker om dette. Har du forslag til forbedringer, så ber vi deg formidle det tilundertegnede.Øistein Haugen, Leder Auksjonsutvalget27

Referat fra møte nr. 2407Formannen åpnet møtet på Schafteløkken mandag 15. april kl. 19.00. Ingen opptagelser,ingen anmeldelser. Styret hadde utpekt Tryggve Johansen som medlem i Valgkomitéen ogforeslo Erik Olafsen og Øyvind Refsnes som de to andre medlemmene. De ble valgt vedakklamasjon. Styret foreslo Revisorhuset AS som revisor. Valgt ved akklamasjon.Styret har konstituert seg og Styret, Rådet, komitéer og utvalg har nå medlemmer somfølger:StyretLeder: Bjørn Muggerud (2013), Nestleder: Bjørn Eirik Rasmussen (2013)Styremedlemmer: Thore Habberstad (2013), Øistein Haugen (2013/14), BjørnSchøyen(2013/14)Varamedlemmer 2013: 1) Tore Berg, 2) Jan Henrik Fjære, 3) Svein H. AndersenKlubbens RådMedlemmer 2013/14: Gunnar Melbøe, Odd Eidet Frømyhr og Knut Fr. Knutzen2013: Georg Størmer og Arne Thune-Larsen .Varamedlemmer 2013: Per Erik Knudsen og Egil KiserudValgkomitéTryggve Johansen, Erik Olafsen og Øyvind Refsnes.Auksjons/klubbaftenutvalg 1. halvår 2013Kjell Åge Johansen (leder), Thore Habberstad og Øistein HaugenDet vil her bli endringer da Kjell Åge Johansen trer ut sommeren 2013.BibliotekutvalgKjell Åge Johansen (leder), Carl Nyland, Tryggve Johansen og Bjørn Muggerud.Festkomité og Ordenskollegium for «Den Glade Gauk»Bjørn Eirik Rasmussen (leder) og Thore Habberstad.Ordenskollegium for «Det Gyldne posthorn» samt Komité for Bestyrelsen av«Anderssen-Dethloff-medaljen»Bjørn Muggerud, Bjørn Eirik Rasmussen og Øistein HaugenArne Thune-Larsen, Georg Størmer og Gunnar Melbøe ( utpekt av Rådet)Quiz. Lynauksjon.28

Kveldens foredragsholder: Frank HøgbergTema: Swazilands filatelistiske historie.Swaziland er et lite land omgitt av Sør Afrika på 3 sider ogMocambique på den fjerde. Det er et kongedømme. Sw. er 180 kmlangt (Nord/Syd) og 135 km bredt(Øst/Vest). Noen andre faktaopplysninger:Styreform: Monarki (Mswati III, fra 1986). Areal:17 363 km² (Agder: 16 436 km²). Befolkning: 1 354 051 (2010),78 innb./ km² (97 % afrikanere, 3 % europeere)Offisielle språk: Siswati, engelsk. Uavhengighet: 6. september 1968. Gjennomsnittliglevealder: 39,5 år. (30 % av befolkningen har hiv- og aids.). Arbeidsløshet: 25 % (2003)Næringsveier: Landbruk (sitrusfrukter, ananas, bomull, sukker). Gruver: Kull og asbest,gull og diamanter.Kong Sobhusa II styrte landet frem til 1986.Han ble konge bare 2 år gammel og hans morregjerte i starten. Han hadde hatt mer enn 200koner rundt i landet som han besøkte på sinereiser. Han er avbildet på en rekke frimerker.Svært mange er fattige. En oppdemming avelvene har bidradd til bedre utnyttelse avjordsmonnet.Kort historisk oversikt: .1500-tallet: Folk kom nordfra til områder i sørlige Mocambique. Ca. 1750: Til detnordlige Zululand. 1800-tallet: Trakk nordover til dagens Swaziland. Ca. 1850: Deførste hvite slår seg ned i Swaziland. Fra 1880: Delt administrasjon for swaziere og hvite.1889 - 94: Utgivelse av egne frimerker (Transvaal m/overtrykk). 1894 – 1902:Swaziland under kontroll av Transvaal.1902 – 1968: Swaziland under kontroll av England. 1894 – 1933: Swaziland brukerSørafrikanske frimerker. 1933: Fra nå av har landet egne frimerker.1968: Landet blir selvstendig.Viste bilde av misjonsstasjonen, hvor han hadde arbeidet som lærer, med skolebygningerog lærerboliger, en del landskapsbilder, konger, andre innbyggere.29

Swazilands frimerker1889 – 1894: Transvaal – overstemplet (10 katalognr.). 1894 – 1900:Merker fra Transvaal (ZAR – Zuid Afrikaan Republiek). 1900 - 02:Boerkrig- ingen posttjeneste. 1902 – 1910: Merker fra Transvaal,Cape of Good Hope, Natal, Orange River Colony og Zululand. 1910– 1930: Sør – Afrika unionen. 1933 – 1968: Egne merker - Georg V1933 – 1937 (14 kat.nr.), Georg VI 1937 – 1953 (27 kat.nr.),Elizabeth II 1953 – 1968 (72 kat.nr.). Etter selvstendig- heten6.9.1968: 1968 – 1986: Sobhusa II (368 kat.nr.), 1986 –: Mswati III(298 kat.nr.).Han viste SG nr. 1 (opplag 30 000), nr. 9 (opplag 300) det mest verdifulle – verdi 6000 £ubrukt, varianter av overtrykket Zwazieland på SG 1-10: manglende d- omvendt overtr.-dobbelt overtr. - i alt 14 varianter på disse merkene, SG 272 (1£) brukt på pakker på 3,3kg (gullprøver til Johannesburg),SG 20 fra Georg V-serien 1933 tegnet av en irsk prest og han ba osslegge merke til Swazilands symboler: Skjold – hytter – 2 fjell(Shebas bryster) at valøren sto på en kontur av landet hvor strekenevar elvene, brev med bl. annet stemplene Bremersdorp ( by –Bremer eide landet) og Darktown ( Hvor posten skiftet hesteskyss).Det ble også vist brev fra de ulike epokene nevnt ovenfor, med ulike merkekombinasjonerog frankeringer – noen svært sjeldne, en sjelden blokk fra 1968 hvor overtrykket helleroppover, merker fra de ulike periodene – også de nyere.Vi takker Frank Høgberg for et engasjerende foredrag med mange spørsmål fra salen.***Eventuelt:Formannen: Ny mailadresse ofk@oslofilatelistklubb.no. Frefil, 4. – 6. okt., ønsker flerepåmeldinger til utstillingen - bare 100 kr. pr. ramme – påmeldingsfrist 10. mai.Thore Habberstad: Quizstillingen før kveldens quiz: Magnus (29p.), Frøvig (28p.),Tamber (24p.)Kveldens Quiz-vinner: Jens Chr. Magnus 5p.29 medlemmer var innskrevet i kveldens protokoll.Øistein Haugen, referent30