INFORMASJONS OG AKTIVITETSHEFTE HÃST 2009

More documents

Recommendations

Info

Lider jeg av hundegalskap?Ja, vil nok svært mange si og har sagt, derfor sitter jeg her og lurer på hvordan dette egentlig skjedde.Hva er det med hund som gjør at ett voksent fornuftig menneske, bruker hver ledige stund og litt til for å stellemed den. En voksen dame som har fri hver tredje helg ogsom klarer å lure inn hunden i alle helgeplaner , plussmandag , torsdag , hvis jeg har fri på kvelden da, hvis ikkeså er det jo lov å håpe at noen vil bytte vakt med meg. Harmann og barn flaks så blir det en helg eller kanskje to iåret på dem også, men da har de flaks. Er de riktig heldigekan de jo hjelpe meg og klubben min å organisere etstevne, kurs eller tur.Høres det fornuftig ut å være på jobb til kl. 4 om natten også stå opp kl 6 for å reise på stevne, eller gå ut flerekvelder i uken i flust av kuldegrader, halv meter nysnø,gjerne stiv kuling for bare å gjøre galskapen komplett.Eller holde kurs hver mandag og regnet bøtter ned hverenda kurskveld så arbeidskolleger lurer på om jeg kanslutte med det tullet, for de ønsker seg pent vær mandager også.Så, hvordan begynte denne galskapen egentlig? Jeg som alltid har hatt katt, ikke bare en, men mange katter, jegtrodde egentlig jeg var et typisk kattemenneske. Hvor feil kan man egentlig ta?Det begynte vel så smått med Goldie, en herlig Golden Retriver som ikke har gjort annet ut av seg, enn å væreder, og selvfølgelig spise da. 16 år ble Goldie. Jeg sier på spøk at hun levde pga. mat, selvfølgelig gjorde hundet, hun måtte da ha mat, det må vel alle ha, men etter å ha vært skral et par år og jeg tror helt ærlig at det somholdt henne i gang var utsiktene til å tigge/stjele seg en godbit. I sin ungdom kunne hun bruke hele døgnet på åjakte på kattematen eller hønsematen, og hun vant som regel, jeg har aldri sett en slik tålmodighet under jakthos en hund verken før eller senere.Da Goldie var ca 7 år fikk jeg spørsmål fra en person i hundemiljøet her i distriktet om jeg kunne tenke meg enblandingshund på 4 måneder, hvis ikke ville den bli avlivet. Etter litt rådslagning med resten av familien bledet enighet om å se på dette vidunderet, stor tabbe, Tanja ble med oss hjem og det var vel nå galskapen startetfor fullt.Tanja var en herlig blanding av Border collie og Labrador og verdens herligeste hund hjemme i sofaen, men uti den store verden trivdes hun ikke noe særlig, Alt var skummelt og det som var skummelt skulle kjeftes påhele tiden. Hva var dette slags hund, hva hadde skjedd, hvorfor oppførte hun seg slik? Dette måtte jeg finne utav Goldie var jo ikke slik, ikke kjente jeg hunder som oppførte seg slik heller, jeg måtte begynne pådressurkurs kanskje det kunne hjelpe. Kan ikke si at det hjalp så mye til å begynne med, hun ble meget flink ialle øvelser som ble gjennomgått og en kløpper på å kjefte på sidemannen. Liker deg ikke hold deg borte sahun.Men vi ga ikke opp og det ble mange kurs og mange bøker ble lest fra perm til perm. Det er utrolig hvor mye,mange har å si om hund og hvordan de skal dresseres. Til å begynne med slukte jeg alt rått, alt som stod ibøker og alle forslag fra ”erfarne” hundefolk. Dessverre tok det en stund før jeg skjønte at det alle sa ikkenødvendigvis stemte med min hund. Men du så mye jeg lærte av henne og hennes problemer, for problemerhadde hun, store problemer. Det er ikke normalt for en hund å skulle kjefte på alt, og da mener jeg alt.Ta bare den gangen vi skulle til byen for første gang, det gikk overraskende greit. I fem minutter, hun sitter vedsiden av meg mens vi venter på å krysse en gate, plutselig begynner hun å knurre og dra i båndet, den gamletanten som fikk revet opp pelskåpen sin var nok mer forskrekket en det jeg var. Men hadde det bare værtpelskåper eller gamle tanter, så skulle vi nok ha greid oss, men det var sykler, biler, vogner, for ikke å snakkeom alle de skumle mennene som fantes og alle dyr, fugler, insekter som skulle jages, og det skumleste av altvar raketter og skudd.Etter fire år med iherdig trening hadde jeg fått henne så lydig at vi kunne gå søndagstur på Hove uten at noenble kjeftet på, da jeg kom hjem den dagen var jeg så glad att jeg kunne grine. Tenk hunden min oppførte seg såfint og jeg kunne gå ute blant andre levende vesener uten å være flau over hunden min, for det er ikke fåganger at svetten har silt og nervøsiteten har overtatt mitt ellers så sindige vesen. Vanlige folk som ikke liderav min galskap forstår ikke at ikke alle hunder som kjefter og bråker ikke nødvendigvis biter og det forstår jegveldig godt. Tanja var som sagt en herlig hund hjemme og det syntes en Border collie gutt også. Han brøt segArendal og Omegn Hundeklubb HØST <strong>2009</strong> Nettsider www.aoh.no
ut hjemme og labbet 4-5 km.for å komme på besøk, en dag kom han veldig ubeleilig, det var løpetid og hanslapp henne ut uten å spørre oss først. Det gikk som det måtte gå, etter en stund dukket det opp 6 herlige valpersom gjorde galskapen komplett, for galskap det er det å bo 4 voksne og 8 hunder på ca. 80 kvadratmeter. Noenvil sikkert også si at det var galskap å beholde valper etter henne, men der lurte hun oss alle sammen for vardet noe hun virkelig kunne så var det å oppdra valper slik det skulle gjøres. Når tiden nærmet seg for å sendeherlighetene til nye familier var det stor enighet at alle skulle flytte, men slik gikk det selvfølgelig ikke, Tashble igjen. En fantastisk gutt som ikke bare er pen å se på, han har ett glimrende lynne også og han elsker åsjarmere, spesielt alle tisper som kommer i nærheten.Tanjas redsel for raketter og skudd ble bare verre og verre, det var så ille at hun til slutt nesten ikke torde gå utom vinteren og når hun plutselig også skulle fange motorsykler måtte vi bare innse at Tanja ikke hadde det sågodt her i verden. Hun måtte få lov til å slippe å alltid være reddNår jeg nå tenker meg ordentlig godt om så er det vel kanskje ikke så rart at hundegalskapen har tatt meg, dublir betatt av disse herlige hundene og det er utrolig spennende når en så smått begynner å finne ut hva somrører seg oppi de søte små hodene deres. Det er dessuten utrolig spennende å lære hunden forsjellige triks ogøvelser og det er stort sett bare fantasien som setter en stopper for hva du kan lære denDessuten treffer en utrolig mange spennende mennesker når en har hund og samtaleemnet er definitivt ikkeværet. Og man lærer seg veldig fort at en ikke prater stygt om hunden til noen, familien kan kritiseres, menikke hunden.Ja det er jo helt tydelig at jeg lider av hundegalskap og jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre alt jeg kan forå ikke bli helbredet, jeg liker denne galskapen, så kan alle andre si hva de vil.Tash lever nå som et godt bevart minne, han ble dessverre utsatt for en trafikkulykke ien alder av 8 årSheltien Sweepy er nå min følgesvenn, 8 år har hun jammen blitt.Christin________________________________________________________________________Vi i Arendal og Omegn benytter anledningen til å takke alle de velvillige dyrebutikkene vi har her i byen,det er aldri nei i deres munn når vi tigger om premier.Arendal og Omegn Hundeklubb HØST <strong>2009</strong> Nettsider www.aoh.no
Page 1: INFORMASJONS OGAKTIVITETSHEFTEHØST
Page 4 and 5: Hunder trenger trim - både fysisk
Page 6 and 7: Fakta om flåttbårne sykdommer hos
Page 10 and 11: AGILITY - HUNDESPORTENS FORMEL 1Kan
Page 12 and 13: LYDIGHETLydighetsgruppa leder klubb
Page 14 and 15: BRUKSHUNDBruks er så mangt, men de
Page 16 and 17: ÅRETS UTSTILLINGSHUNDBilder fra kl
Page 18 and 19: FAMILIEDAGENEn hyggelig tradisjon i
Page 20: Returadresse:Arendal og Omegn Hunde

INFORMASJONS OG AKTIVITETSHEFTE HÃST 2009

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?

INFORMASJONS OG AKTIVITETSHEFTE HÃST 2009