Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

FAKTA - 133Norge - EUROPANøkkeltallAreal i km 2 : 324 220 Innbyggere i millioner : 4,5Flyktninger -Internt fordrevne -Flyktninger i Norge fra andre land 11 000Flyktninger hjemvendt til Norge -OSLOSVERIGEFINLANDRUSSLANDESTLANDLATVIANorge strammer grepetNorge i dagAntall asylsøkere til Norge har ligget svært høyt de siste årene,samtidig som rundt 80 prosent av søkerne får negativt svar. Somfølge av dette har den norske regjeringen vært på offensiven for åstramme inn asylpolitikken. Kommunalminister Erna Solberg harsatt i verk en rekke tiltak for å hindre det hun kaller asylshopperne.Ett av tiltakene er informasjonsfilmer om mulighetene for å fåasyl i Norge. Filmene er produsert for å gjøre det kjent i asylsøkereshjemland at man ikke får beskyttelse i Norge hvis man ikke harbehov for det. Hensikten er å unngå at mange bruker alle sine midlertil å betale menneskesmuglere, for deretter å bli sendt tilbake tilhjemlandet. Filmene er sendt på russisk og ukrainsk tv, og en liknendefilm skal produseres for fjernsynsvisning i Kosovo.Færre søkere16 610 personer søkte om asyl i Norge i 2003. Av disse fikk 3557personer, 22 prosent, positivt svar på søknaden, mot 18 prosentåret før. 2216 fikk opphold av beskyttelsesgrunner, mens 756 fikkopphold på humanitært grunnlag. 585 fikk asyl, flere enn noengang tidligere.Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette har sammenheng medat det var færre grunnløse asylsøknader enn i 2002. De størstegruppene kom fra Serbia og Montenegro, Russland (særligTsjetsjenia), Irak, Somalia og Afghanistan. Det var med ande ordhovedsakelig asylsøkere fra områder med krig, uro og ustabilemenneskerettighetsforhold. Ved årsskiftet 2003/2004 bodde 11000 flyktninger i Norge.Regjeringen innførte fra 1. januar 2004 det som blir omtalt som48-timersregelen i behandlingen av asylsøknader. Asylsøkere somkommer fra et trygt land, skal få søknaden sin behandlet av UDIinnen 48 timer. Om søknaden blir avslått, skal søkeren være ute avlandet innen 72 timer. Regjeringen har varslet innføring av tilsvarendescreening for alle asylsøkere fra og med 2005. Mange kritikere,blant annet Flyktningerådet, NOAS og Advokatforeningen,mener dette kan gå på bekostning av rettssikkerheten.Økt menneskesmuglingDe siste årene har Norge sett stadig flere tilfeller av illegal innvandringog menneskesmugling. I januar og februar 2004 ble 233 illegaleinnvandrere stanset ved norske grenseoverganger, mot 109 isamme periode i 2003. Norsk politi mener dette kan komme av denskjerpede kontrollen med asylsøkere. Økte ressurser til grensepolitiskal forsøke å begrense menneskesmuglingen og hindre asylsøkerei å ødelegge reisedokumentene sine ved grensen. Schengen- ogDublin-samarbeidet som Norge deltar i gjør kontroll mer effektivt.Blant annet er det etablert et eget fingeravtrykksregister (Eurodac)som minsker muligheten til for eksempel asylshopping, som betyr aten asylsøker søker asyl i flere land, noe som er svært ressurskrevende.Dublin-samarbeidet forutsetter at alle asylsøkere skal fåsaken behandlet av et land, men bare av ett.PraksisAsylsøkere får utbetalt et begrenset beløp hver måned, de fårgratis legehjelp og arbeidstillatelse mens saken behandles. Norskorganisasjon for asylsøkere, NOAS, har i 20 år veiledet asylsøkere,sørget for juridisk hjelp og drevet politisk arbeid for å ivareta asylsøkeresinteresser. Det er også NOAS som har hatt ansvaret for åtilby rettshjelp til nyankomne flyktninger i mottak. Ordningen er iferd med å bli erstattet av et informasjonsprogram som ble opprettetsom et samarbeid mellom NOAS og UDI i 2003.Informasjonsprogrammet består av en film som vises hver kveld påde to transittmottakene Tanum og Lierskogen, samt en brosjyresom finnes på 38 språk. Programmet finnes i to versjoner, en forantatt grunnløse og en for antatt godt begrunnede søknader. I tilleggfår asylsøkere tilbud om kontakt med en informasjonsmedarbeiderog tolketjeneste. Det er hver enkelt mottakerkommunesansvar å sørge for at flyktningene får et sted å bo og at de integreres,blant annet ved hjelp av norskundervisning.Flyktninger som skal vende tilbake får 10 000 kroner i kontanter,5000 kroner for frakt av personlige eiendeler og reisekostnaderfra nærmeste flyplass i Norge til hjemlandet. Flyktningerådetdriver INCOR-prosjektet som har som mål å veilede og informereflyktninger som vurderer å vende tilbake til hjemlandet. Prosjekteter finansiert av UDI.