82 - faktaASIAScanpixFokus på AsiaTre millioner afghanske flyktninger og internt fordrevne har vendt hjem de siste to årene. Likevel er afghanere fortsatt dennest største flyktninggruppen i Asia. Bare de palestinske flyktningene er flere, og i motsetning til afghanerne har de knaptnoe håp om at flyktningtilværelsen skal ta slutt.Tilbakevendingsprogrammet for afghanske flyktninger har nådd enmilepæl, kunngjorde FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)i begynnelsen av mai 2004. Da hadde mer enn to millioner afghanskeflyktninger krysset grensen mellom Pakistan og Afghanistan sidenUNHCR startet organisert tilbakevending to år tidligere. I densamme perioden hadde 700 000 afghanske flyktninger reist hjemfra Iran, og mer enn 440 000 internt fordrevne afghanere haddevendt tilbake til sine hjemsteder.UNHCR kunne dermed rose seg av å ha hjulpet mer enn 3,1millioner afghanere med å vende hjem siden begynnelsen av 2002. Menfortsatt var flere millioner afghanere i eksil i Pakistan og Iran. Liveter ikke enkelt for flyktningene <strong>som</strong> har vendt tilbake til Afghanistanfra nabolandene. Titusener har endt opp i leirer for internt fordrevnefordi de ikke har hatt mulighet til å vende tilbake til sine hjem.Andre har kommet hjem til ødelagte hus, beitemarker og åkrer.Den omfattende tilbakevendingen av afghanere var hovedårsakentil at tallet på flyktninger og internt fordrevne i Asia gikk <strong>ned</strong> medover halvannen million i løpet av 2003. Ved inngangen til 2004 var deti alt 12,9 millioner mennesker på flukt i Asia. Nesten halvpartenvar på flukt i sitt eget land.Dystert i MidtøstenDen omfattende tilbakevendingen av afghanske flyktninger står i sterkkontrast til den fastlåste situasjonen for Asias største flyktninggruppe– palestinerne. Det palestinske flyktningproblemet går tilbaketil 1948, da konfliktene rundt opprettelsen av staten Israel drev750 000 palestinere på flukt. Nye hundretusener ble tvunget til åflykte under seksdagerskrigen i 1967, da Israel okkuperte Gaza ogVestbredden.Flyktningers rett til å vende hjem, <strong>som</strong> fremføres med stor tyngdei andre deler av verden, har blitt skjøvet til side i de internasjonaleforsøkene på å løse konflikten mellom palestinerne og Israel. I dager de palestinske flyktningene spredt omkring i landene i Midtøsten.Halvannen million flyktninger bor i det <strong>som</strong> er ment å danne grunnlagetfor en egen palestinsk stat; Gaza og Vestbredden. Men datoenfor opprettelsen av en slik stat blir stadig forskjøvet, og den israelskehæren strammer grepet om de palestinske områdene.Minst 20 palestinere, derav flere barn, ble drept da israelskesoldater 18. mai 2004 raserte flyktningleiren Rafah i Gaza. Dagenfør hadde de israelske styrkene isolert flyktningleiren fra omverdenen,og soldatene gikk systematisk til verks for å utslette leiren ved årive boligene. Israel begrunnet ødeleggelsene med at leiren var tilholdsstedfor militante palestinske grupper, men aksjonen føyde seginn i et mønster der de fleste <strong>som</strong> rammes er uskyldige sivile.
FAKTA - 83ASIASiden det nye palestinske opprøret – intifadaen – ble innledethøsten 2000, har palestinske selvmordsaksjoner i Israel og israelskemilitære aksjoner i de okkuperte palestinske områdene avløsthverandre. 4000 mennesker har mistet livet, de aller fleste palestinere.Siden intifadaen startet, har 17 600 palestinere blitt hjemløse etterat den israelske hæren har ødelagt husene deres, fortalte FNs hjelpeorganisasjonfor palestinaflyktninger (UNRWA) i begynnelsen avmai 2004. Ifølge UNRWA bærer de israelske militæraksjonenepreg av å være en kollektiv avstraffelse av mennesker <strong>som</strong> ikkehadde gjort seg skyldig i annet enn å være på feil sted til feil tid.UNRWA har imidlertid lite å stille opp med. For mens UNHCR harmandat til å sørge for beskyttelse av flyktninger andre steder i verden,er UNRWAs oppgave bare å gi humanitær hjelp. De palestinske flyktningenehar ingen organisasjon <strong>som</strong> skal beskytte dem mot overgrep.Masseflukten <strong>som</strong> utebleDa USA forberedte seg på å gå til krig mot Irak i begynnelsen av 2003,advarte internasjonale humanitære organisasjoner om at krigen kunneføre til en masseflukt av irakere ut av landet. Organisasjonenestrømmet til området og gjorde seg klare til å takle en humanitærkatastrofe. UNHCR forberedte seg på å ta imot 600 000 flyktninger,mens Røde Kors gjorde seg klar til å kunne hjelpe 250 000.De dystre advarslene om masseflukt slo ikke til. Men også USAsoptimisme om en rask normalisering og stabilisering etter atSaddam Hussein ble styrtet, er gjort grundig til skamme. Dermeder utsiktene dårlige for en rask tilbakevending for millioner av irakere<strong>som</strong> flyktet i eksil eller ble drevet på flukt i Irak mens SaddamHussein satt ved makten.Forfølgelse og overgrep gjennom flere tiår har ført til at mer enn800 000 kurdere er internt fordrevne i Irak. Ett år etter at USAangrep Irak hadde trolig ikke flere enn 30 000 vendt tilbake til sinehjemsteder. Samtidig ble det rapportert at uro og spenningermellom ulike folkegrupper hadde resultert i at nye 100 000 vardrevet på flukt inne i landet.Volden og lovløsheten i Irak gjør også at de fleste irakere i eksil nølermed å vende hjem. Og de får støtte fra UNHCR, <strong>som</strong> mener tiden ennåikke er moden for en storstilt tilbakevending til landet. Organisasjonenhar en rekke ganger, blant annet i mars 2004, appellert til vestligeregjeringer om ikke å tvinge irakiske flyktninger og asylsøkere til åreise. Likevel har en rekke regjeringer, blant annet den norske, lagtsterkt press på flyktningene for å få dem til å flytte tilbake til Irak.Glemte konflikterMens internasjonale medier har bred dekning av Irak og av konfliktenmellom Israel og palestinerne, er det spar<strong>som</strong>t med nyheter om deinterne konfliktene i land <strong>som</strong> Burma, India, Indonesia ogFilippinene. Trolig er over to millioner mennesker drevet på flukt<strong>som</strong> en følge av disse konfliktene. De fleste er internt fordrevne, ogmange lever i konstant frykt for overgrep fra myndigheter ellerulike opprørsgrupper.UNHCR har ansvar for å gi hjelp og beskyttelse til flyktninger ieksil, men det er ingen tilsvarende organisasjon <strong>som</strong> har ansvar forinternt fordrevne. I utgangspunktet er det landets regjering <strong>som</strong>skal gi de fordrevne beskyttelse, men i et land <strong>som</strong> Burma er detnettopp myndighetenes overgrep og brudd på menneskerettighetene<strong>som</strong> er hovedårsaken til at folk har flyktet.Regimet i Burma nekter utenlandske organisasjoner adgang til deinternt fordrevne, og de får dermed verken den humanitære hjelpeneller beskyttelsen <strong>som</strong> utenlandsk tilstedeværelse kan gi. Og landeter ikke alene om å hindre utenlandske organisasjoner adgang til defordrevne. I Aceh-provinsen i Indonesia ble utenlandske observatørerog hjelpeorganisasjoner stengt ute da hæren satte inn en offensivmot separatister i 2003, og i India har myndighetene ved en rekkeanledninger nektet internasjonale humanitære organisasjoneradgang til ofrene for interne konflikter.Krig mot terrorSituasjonen for internt fordrevne i Asia påvirkes direkte av denUSA-ledete krigen mot terror. I en rekke land har myndighetenetrappet opp de militære aksjonene mot ulike opprørsgrupper ogbegrunnet opptrappingen med at dette er en del av kampen motinternasjonal terrorisme.Den ensidige, og økende satsingen på militære midler i internekonflikter er omstridt. Internasjonale menneskerettighetsorganisasjonerer bekymret fordi militære offensiver ofte fører til brudd på menneskerettighetene,<strong>som</strong> i stor grad rammer internt fordrevne og andresårbare grupper. Økt væpnet konfrontasjon resulterer dessuten oftei at tallet på internt fordrevne øker.Ifølge Flyktningerådets Global IDP Project har en ensidig militærstrategi undergravd mulighetene til å finne fredelige løsninger påkonflikter flere steder i Asia. Det gjelder blant annet i Aceh-provinseni Indonesia, på øya Mindanao på Filippinene og i Nepal.