12.07.2015 Views

Utgave nr 1 - Den norske Rhododendronforening

Utgave nr 1 - Den norske Rhododendronforening

Utgave nr 1 - Den norske Rhododendronforening

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

L approsenMedlemsbLAd for <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>Nr. 1 - Februar 2009Årgang 12


KjæreRhodovennerGodt Nyttår.Når dette leses er vi kommet til februar måned.Selv om det er kaldt og surt ute lysner det for hverdag. De første vårtegn viser seg i hagen vår. Blantannet vårlyng, snøklokkene og klosterklokkenedukker opp på forskjellige steder, og den gamleprimulaen vulgaris blomstrer.Det ser ut som det blir en flott og rik rhododendronblomstringtil våren. Dette er vel på grunn avden flotte og milde høsten vi hadde i Bergen i2008. Blomsterknoppene er store og godt utviklet,dette ser jeg både i vår hage og i Det <strong>norske</strong>arboret der jeg arbeider dugnad hver mandag.I januar gjennomførte vi et felles styremøte iBergen der lokallagene og hovedstyret var samlettil felles diskusjon og utveksling av erfaringer.Vår leder Harald Kårtveit var også til stede påmøtet, og det går stadig fremover med ham.Forhåpentligvis har vi ham tilbake i styret for fulltom kort tid. Diskusjonen gikk livlig blant deltakernemed mange ulike synspunkter. Styret ser detsom svært nyttig å ha dette fellesmøtet der allelokallagene får luftet sine synspunkter.Aktiviteter og medlemsmøter for lokallagene for2009 ble fremlagt på møtet. Alle lokallagene harsatt opp et spennende og innholdsrikt program.”Gled dokker”. Programmene finner du andresteder i dette nummeret av Lapprosen.Lapprosen er nå kommet ut med 3 nummer i detnye formatet. Styret har fått mange positivetilbakemeldinger om både layout, format og innhold.Interessen for hage er større enn noen gang. Alleønsker å ha det frodig og grønt rundt seg. Medøkende bruk av rhododendron i private hager,øker også behovet for kunnskap. Derfor er detviktig at vårt medlemsblad inneholder lokalekunnskaper om rhododendronplantens egenskaperog evner til overlevelse. Lapprosen er derforvårt viktigste medium til å informere om dette,samtidig som Lapprosen er vårt viktigste medlemstilbud.Medlemsutviklingen er fortsatt positiv med enøkning på 33 nye medlemmer i 2008. Totalt har vinå 330 betalende medlemmer.<strong>Den</strong> årlige hagemessen i Bergen går av stabelen iArenum 24. - 26. april. Temaet i år er ”Grønne ellergrå byrom?” <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>avd. Vest vil delta her for første gang. Rhodo-Vestskal ha en egen stand med informasjon, foredragm.m.Det er planlagt tur til Syd-Sverige 5. - 8. mai 2009,se egen annonse og program annet sted i bladet.Etter turen blir vårt årsmøte avholdt lørdag 9. maid.å. <strong>Den</strong>ne gang er det Rhodo-Øst som står forarrangementet. Se egen annonse. Vi gleder oss!Når jeg skriver dette er det surt ute og minus 2kuldegrader i vår hage, alle rhodoene henger littmed bladene sine, men bare midlertidig. Barenoen få plussgrader og de tidligblomstrende er påhugget.Jeg ønsker dere alle en fin og blomstrende vår!Olaf HammerslandLapprosenutgis av <strong>Den</strong> <strong>norske</strong><strong>Rhododendronforening</strong>Postboks 1325, 5811 BERGENwww.rhododendron.noRedaksjonRedaktør Jan Rune Hesjedaljan.rune.hesjedal@online.no tlf. 56 30 61 19Bente Borghild Haugeblomsterbente@broadpark.no tlf. 55 10 17 41Sekretær Kirsten Marie Storheimkimasto@online.no tlf. 56 37 11 87Neste nummerav Lapprosen kommer i mai/juni 2009. Stofftil bladet må være redaksjonen i hende innen1. mai, og kan sendes til Jan Rune Hesjedal,Lepsøyneset 106 , 5216 Lepsøy.Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adressertil venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning,og helst på CD, eller etter avtale2 - Lapprosen 1-2009 -


INNHOLDSkjønnhetene fra Littleworth- Per M. Jørgensen om to sjeldne rhododendron . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .4Rhododendronarter introdusert siden 1980- Av Peter Cox. Oversatt og bearbeidet av Ole Jonny Larsen . . . . . . . . . .6Finnmarkspors i indre Østfold - sett og fortalt av Janette Winnem . . . . .11Kina – Yunnan - Salween 2008 - Del 2, sett og fortalt av Torstein Borg .12Funnet til Reidar har fått navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16Førjulsarrangement i avd. Øst – av Turid H. Bergerøy . . . . . . . . . . . . . .17Bokmeldinger - Ole Jonny Larsens nye bok: ”De store plantejegerne”– av Gunnar Gilberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18– av Per M. Jørgensen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .19Besøkshager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .20Informasjon fra DnR (hovedforeningen)– Medlemstur til Sør-Sverige 5. - 8. mai 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .22– Innkalling til årsmøte 9. mai 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23– Program, 9. og 10. mai, i forbindelse med årsmøtet . . . . . . . . . . . . . . .23– Nye medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24– Kjære medlem! – Diverse info . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24– Salg av frø - Frøliste fra DnR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24Informasjon fra DnR avd. Øst– Innkalling til årsmøte 25. april 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25– Årsberetning 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26– Årsprogram 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27Informasjon fra DnR avd. Sør– Innkalling til årsmøte 12. mars 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28– Årsprogram 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28– Årsberetning 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29Informasjon fra DnR avd. Vest– Innkalling til årsmøte 17. mars 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30– Årsprogram 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30– Årsmelding 2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31FORSIDEFOTO: R. flinckii. Foto: CoxBAKSIDEFOTO: R. luciferum. Foto: CoxStyrets sammensetningLeder:Harald Kårtveit, Kårtveit,5363 Ågotnestlf. 56 33 47 88 / 97 77 60 50randikaartveit@hotmail.comNestleder:Olaf Hammersland, Hammerslandgrenda62, 5252 Søreidgrendtlf. 55 12 06 81 / 99 23 77 19olafham@bluezone.noSekretær:Terhi Pousi, Mildev. 116,5259 Hjellestadtlf. 55 22 95 08terhi.pousi@sah.uib.noKasserer og medlemsregister:Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42,Postboks 35, 5341 Straumetlf. 56 33 09 65 / 93 21 35 79bjorgvar@online.noStyremedlem:Betsy Søfteland, Vindalsvegen 305212 Søftelandtlf. 56 30 70 84larsogbetsy@c2i.netVaramedlemmer:Rhododendron Øst:Øyvind S. Aasheim,Maridalsveien 84 0458 Oslotlf. 22 37 75 15oyvind7aasheim@gmail.comLeder Rhododendron Sør:Audun Arne, Eikevn.3, 4824Bjorbekk auduarne@frisurf.notlf. 37 09 49 40 / 97 54 00 21Leder Rhododendron Vest:Torstein Borg, Tveit,5694 Onarheimtlf. 53 43 50 77 / 91 18 38 34torstein@rhodomania.noFrøforvaltere:Torstein Borg, Tveit,5694 Onarheimtlf. 53 43 50 77 / 91 18 38 34torstein@rhodomania.noJan Valle, Espeland,5912 Seimtlf. 56 35 17 82jankvalle@yahoo.noInternettredaktør:Vidar Winsnes, e-post :viwins@online.no- Lapprosen 1-2009 - 3


Skjønnhetene fra Littleworth.Tekst av Per M. JørgensenVåren 2008 blomstret både ’Beauty of Littleworth’(fig. 1) og ’Glory of Littleworth’ (fig. 2) i rhododendronkultivarsamlingenpå Milde.Hva er det med dette ’Littleworth’?Det er naturligvis et sted i England, men et merkelignavn som faktisk betyr at der ikke finnes/ kan dyrkesnoe verdifullt der - hvilket er helt feil sett med en rhodoholikersøyne, men ikke med en bondes. Stedet ernær knyttet til den britiske rhododendronhistorien, idette tilfellet til familien Mangles som spilte en betydeligrolle i å utvikle uvanlige kultivarer, og som eidedette stedet som ligger nær Guildford i Surrey. Det varegentlig den eldste broren, James Mangles (1832-84),som aldri bodde der, som startet det hele. Han haddeblant annet fått for seg at det måtte kunne gå an åforbedre den meget storblomstrete Rh. griffithianum,som er lite hardfør og ikke enkel å dyrke. Dette er enav de mest majestetiske artene, som i naturen blir træropptil 15-20 meter, med kjempestore (opptil 15 cmdiam.), hvite, duftende blomster. Han laget en hel seriemed krysninger av denne omkring 1880, men ettersomdet tar mange år før disse blomstrer skikkelig, rakkhan på grunn av sin tidlige død bare å se et par av demi full blomst. De resterende ble overtatt av hans søskenFig. 1: ’Beauty of Littleworth’ på Milde. Foto: Terhi Pousi.som bodde på ’Littleworth’ som ligger plassert på ensur morenerygg som nok opprinnelig var en hede oger perfekt for rhododendron! Eiendommens sentraledeler (omkring huset) er utskilt og omdøpt til’Hetherset’, og der har Lady Pamela Gordon restaurerthagen og tatt vare på dens skatter. Jeg har selv hattgleden av å være gjest der.Det var James Mangles søster Clara (som døde så sentsom i 1931 og også drev med krysninger) som stilte ut’Beauty of Littleworth’ i 1904 og fikk en pris for denFig. 2: ‘Glory of Littleworth’ på Milde. Foto: Terhi Pousi.4 - Lapprosen 1-2009 -


Fig. 3. Det vakre bladverket på ’Glory of Littleworth’. Foto: Gerd Jørgensen(FCC), men man har kunnet fastslå at dette var en avhennes brors krysninger. Hva han hadde krysset med erusikkert. Resultatet er i alle fall en hardfør, majestetiskplante med kjempestore, hvite blomster (fig. 4) mednoen svakt rosa flekker. <strong>Den</strong> er ikke spesielt vanskeligi dyrkning, og har klart seg godt på Milde hittil, etterat Millais Nursery (som ligger like i nærheten av’Hetherset’) hadde laget et eksemplar for oss engangpå 1980-tallet med stiklinger fra originaleksemplarethos Lady Gordon. Det er det som nå har vokst seg tilog blomstrer, og forhåpentlig vil danne en treklyngepå den haugen der det står på toppen av Kjempedalenved Nydalen. Som hos alle hvit- og storblomstrete sorterskader regn blomstene, og i dette tilfellet tyngesde store blomsterstandene ned av vekten, ofte så langtat grenene tar nedi bakken og roter seg. Derfor dannerden lett store buskaser og er gått av moten. Menen praktfull plante er det, om man har plass, og etlevende minnesmerke over en av pionerene i rhododendronforedlingen.’Glory of Littleworth’ oppstod derimot på stedet, ogvar et resultat av broren He<strong>nr</strong>ys virksomhet. <strong>Den</strong> er ensåkalt Azaleodendron. <strong>Den</strong>ne gruppen oppstod i etforsøk på å bringe blomsterduften fra de løvfellendeartene (tidligere regnet til Azalea) inn i de eviggrønnesrekker. Dette var ikke lett å få til, og heldigviskan man si, fremkom det få slike. Heldigvis fordi selveplantene ikke blir trivelige, da de har vanskelig for åbestemme seg for når, og om, de skal kaste bladene.Dette siste går utover veksten og knoppsettingen. Detgjelder også denne sorten som er en av de få det kanlønne seg å dyrke pga de vakre blomstene (fig.2), ogdet nydelige, blågrønne bladverket (fig.3). Man vetikke hva He<strong>nr</strong>y Mangles anvendte for foreldre, mendet har vært gjettet på at den ene må ha vært enamerikansk azalea på grunn av den store oransjeganeflekken og den kraftige duften, som begge erunike blant alle frembrakte sortene. Jeg synes at det erden eneste det er verd å ha av denne gruppen, menenkel er den ikke, og nesten umulig å få tak på fordiden er så vanskelig å formere. Heldigvis klarte TedMillais også denne, så den kan vise sin prakt i Nydalenpå Milde.Fig. 4 En av de store blomstene på ’Beauty of Littleworth’.Foto: Terhi Pousi.- Lapprosen 1-2009 - 5


Rhododendronarter introdusert siden 1980 - Del 1Tekst av Peter Cox.Oversatt og bearbeidet av Ole Jonny Larsen med forfatterens tillatelse.Ole Jonny har satt inn kommentareri teksten om sineog andres erfaringer mednoen av artene som er nevnt.(NB! ”Jeg” i hovedteksten erPeter Cox, mens ”jeg” i kommentareneer Ole JonnyLarsen.)Peter Cox og Kari Wiik med R. sinofalconeri i bakgrunnen. Foto: OJLStadig nye områder der Rhododendron vokser vilt ernå tilgjengelig for plantejegere, noe som har resulterti stadig nye og tidligere ikke introduserte arter i kultur.For Indias og Kinas vedkommende er det bare konfliktområderlangs grensene som ennå er stengt, menher ser det også ut til at ting kan løse seg i nær fremtidsom følge av bedre forhold mellom de to landa, ogdessuten på grunn av nye og bedre veier inn mot grensene.Kun Burma med sitt strenge militærregime erfremdeles helt stengt for plantejakt.TIBET / ARUNACHAL PRADESH (INDIA)Fra Sør-Tibet kommer Rhododendron circinnatum/luciferum.<strong>Den</strong>ne arten representerer et problem. R. circinnatumble beskrevet fra materiale funnet av FrankKingdon-Ward på Bambi La og bare der. Planten har etrelativt tynt indumentum mens R. luciferum, som vokserbåde øst og vest for Bambi La, har et tykt indumentumog lengre blad. I Glendoick har vi erfart atarten er seintvoksende, men vi antar at den kan bliover sju meter høy og ha lyst gule blomster.Mange arter er i dag truet av menneskelig aktivitet ogøkende befolkningspress, noen er sågar nær utryddelse.Innsamling av plantemateriale som blir tatt varepå andre steder på kloden, kan i fremtiden være medpå å hindre total utryddelse. Fram til 1981 var jeg sikkerpå at Kina aldri ville åpne grensene for plantejegerei min levetid, men her tok jeg heldigvis feil. Menviktige områder som Arunachal Pradesh i nordøst Indiable først åpnet opp etter 2000, deler av området faktiskfor første gang noen sinne.Mesteparten av nyere introduserte planter kommer fraområder som ikke ble undersøkt av de store plantejegerne,for eksempel sentrale deler av ArunachalPradesh, Nord-Vietnam, Guizhow- og Guangxi-provinsenei Kina pluss sentrale og sydlige deler av Sichuan.Likevel er det overraskende hvor mange nye arter ogførstegangsintroduksjoner som kommer fra godtundersøkte områder, for eksempel det nordvestreYunnan, deler av Sichuan og det sørlige Tibet. Der erblant annet mange arter vintergrønne azalea (subseksjonTsutsusi), som riktignok ikke er aktuelle å dyrke ivårt klima, men som kan være verdifulle i hybridiseringsarbeideller som potteplanter. Mange av de nyeintroduksjonene skal beskrives og eventuelt få navn. Iflere tilfeller må en vente med dette til de blomstrer ikultur, men andre vil forhåpentligvis ganske snart fåsitt endelige navn.R. luciferum. Foto: Cox6 - Lapprosen 1-2009 -


(Kommentar: Jeg har R. luciferum (fra Cox) i Ålesund.<strong>Den</strong> er ganske lik R. lanatum, men skillerseg på lengre blad og kanelgult indumentum.<strong>Den</strong> er helt hardfør og veldig fin. Det er myestrid om systematikken blant disse artene. HansEiberg i Danmark har dessuten foreslått å kalleR. luciferum for R. hobbiense, så her er ikke sisteord sagt.)Fra samme område i Tsari-dalen kommer den rødblomstrendeRhododendron miniatum. Arten ble funnetav Ludlow & Sherriff, men aldri introdusert. <strong>Den</strong>ble av dem regnet for å være i nær slekt medRhododendron sherriffii, men det ser mer ut som omden tilhører subseksjon Neriiflora.(Kommentar: Rhododendron miniatum er en helthardfør, men langsomt voksende art. <strong>Den</strong> harennå ikke blomstret hos meg. Planten kan se uttil å ha en tendens til å være klorotisk, men detkan også skyldes tørt voksested.)En annen spennende plante som ble funnet, men ikkeintrodusert av Ludlow & Sherriff, er en gulblomstrendeslektning av R. phaeochrysum. Vi så mange av disse ifull blomstring med flotte svakt gule, spettede blomster.<strong>Den</strong> har vist seg langsom og vanskelig i kultur,særlig på egen rot. Tilsvarende vanskelig å dyrke erRhododendron dignabile, den nære slektningen tilR. beesianum og også R. lacteum og R. wightii som alleer utsatt for rotråte. R. dignabile skiller seg fra deandre med et svært tynt, nesten usynlig, indumentum.Blomstene er hvite til rosa, men vil den noen gangblomstre i kultur? Etter mitt syn kun som podet plante.(Kommentar: Rhododendron dignabile trivesgodt i min hage i Ålesund. <strong>Den</strong> vokser langsomtmen jevnt, og er trivelig med god bladfarge. Detsamme gjelder for beesianum, lacteum og wightii.Jeg har ved noen anledninger sett at plantersom Cox beskriver som vanskelige, for eksempelR. lanatum, og R. collettianum, trives godt hososs på Nordvestlandet uten at jeg kan forklaredette. Sykdommen root rot som ofte beskriveshos Cox, er heller ikke et problem vi plages med.)<strong>Den</strong> nylig beskrevne Rhododendron heatherae medsvakt flattrykt bladstilk er kanskje så nær i slekt medR. arizelum at den bare skal beskrives som en variant.<strong>Den</strong> vokser i sørøstlige Tibet og i det nærliggendeArunachal Pradesh.(Kommentar: Arten er av Kenneth Cox og andreomtalt som en hybrid. <strong>Den</strong> er oppkalt etter SteveHootmans kone, Heather, en tradisjon som defleste plantejegere har gått bort ifra).En av de mest utbredte dvergartene i Sør- og Sørøst-Tibet er Rhododendron laudandum-komplekset. <strong>Den</strong>formen som heter var. temoense, burde egentlig haartsstatus. Var. laudandum står egentlig mye nærmereRhododendron primuliflorum. Var. temoense er ensvært attraktiv plante med små mørkt grønne bladmed sjokoladefarget underside og hvite til svakt rosablomster. Dessverre har den vist seg svært vanskelig åkultivere, den lever kort, trives dårlig og er omtrentR. circinnatum. Foto: Coxumulig å formere. Var. laudandum er mer opprettvoksende,og ikke spesielt spennende.(Kommentar: En plante som har vært i kultur iflere år under navnet Rhododendron laudandumvar. temoense, er helt klart en hybrid. <strong>Den</strong> haraltfor store blad til å stemme med beskrivelsen.<strong>Den</strong> klonen som dyrkes på Milde, er visst en ogsåhybrid.)BHUTAN / ARUNACHAL PRADESHDa vi var i Bhutan i 1988, gjorde vi et viktig funn påøstsiden av Rudong La, nemlig noe som så ut som enmørkbladet Rhododendron hodgsonii, men med etmørkt sjokoladebrunt indumentum. Det var en isolertbestand, og alle plantene var like. <strong>Den</strong> kan ha oppståttsom en hybrid mellom R. hodgsonii og R. kesangiae,men alle karaktertrekk er nærmere til R. hodgsonii,inkludert blomstene. Vi kaller den fortsattRhododendron hodgsonii aff.(Kommentar: Rhododendron hodgsonii er av demest hardføre av de storbladete artene. R. hodgsoniiaff. virker like hardfør som arten. <strong>Den</strong> erveldig flott med det mørke indumentumet.)Rhododendron bhutanense blebeskrevet som egen art så sentsom i 1989. Inntil da ble den kaltR. phaeochrysum var. agglutinatum,somden er islektmed. Entroddetidligere at arten var endemiski Bhutan, men den haretter hvert vist seg å værevanlig også i det vestreArunachal Pradesh. Dessverreer arten utsatt for rotråte, noe R. bhutanenseFotos: Hans Eiberg- Lapprosen 1-2009 - 7


som er et vanlig problem i subseksjon Taliensia. I naturenkan den dekke hele fjellsider med røde, rosa ogogså noen hvite blomster og er et flott syn i fullblomstring.Fra stort sett samme område kommer Rhododendronkesangiae var. album. Blomstene åpner som svakt rosamen blekner til hvitt. <strong>Den</strong>ne planten må ha en lunplassering for å beskytte de store blada mot å bli blåsti stykker. Arunachal Pradesh ble som nevnt først åpnetfor turister fra Vesten etter 2000. Det er et vilt fjellområdesom tidligere var befolket med såkalte ville stammer.Klimaet og terrenget synes perfekt for et stortutvalg av rhododendronarter. Vårt første besøk var i1965, den gangen fant vi tre nye arter. Det tok 36 årfør vi igjen fikk sjansen til å besøke området. Høstturerdit er interessante, men nye taxa innsamlet uten blomsterkrever år med dyrking og stell før de kan beskrives.En plante vi fant i 2001, åpenbart i subseksjonThomsonia, kanskje nær til R. viscidifolium, har sålangt nektet å blomstre og lider dessuten dessverre avpowdery mildew (rhododendronmeldugg). En storbladetplante fra lavereliggende områder ser veldigannerledes ut med runde vekstknopper og tynt bruntindumentum. Dessverre kommer den svært tidlig ivekst, så det er ikke en art vi kan regne med å dyrkeutendørs i Glendoick. Vi har også funnet en Maddeniaartsom ser ny ut, men også der venter vi på blomster.Rhododendron boothii er en epifyttisk og lite hardførart i subseksjon Boothia med gule blomster. De tidligereintroduksjonene var gått ut av kultur, men vi fantden på en skarp egg i Arunachal i 2002. Plantene varrundt to meter høye. <strong>Den</strong> bør kunne dyrkes i de mildestestrøk på de britiske øyer, men arten må ha perfektdrenering for å lykkes. En art som vokser i sammeR. flinckii. Foto: Coxområdet, men høyere oppe, er mer interessant. Vi varoverlykkelige da vi fant Rhododendron trilectorum, enslektning av R. forrestii som først ble funnet av Ludlow& Sherriff på grensa til Tibet, men aldri introdusert.Arten har blomstret hos oss i Glendoick med en lysrosa-hvit farge. L&S-beskrivelsen gikk ut på at denskulle være gul eller rosa.(Kommentar: Jeg har ikke prøvd denne sistnevntearten, men den skal ha god herdighet og børprøves i Skandinavia.)En ny storbladet art er også funnet i lavere deler avArunachal Pradesh. <strong>Den</strong> har fått et foreløpig navn:Rhododendron titapuriense. Herdighet er så langtusikker, men den vokser i Glendoick på et skjermet sted.Rhododendron flinckii, feilaktig introdusert somR. lanatum, ble beskrevet så sent som i 1975. Siden dahar den blitt funnet flere ganger. De fleste planter ikultur er introdusert etter 1980. En god rosablomstretklon som ble funnet i 2003 på Se La, vil kanskje endeopp som Rhododendron tsariense Magnum Group(Davidian skrev var. magnum). <strong>Den</strong> har tykkere indumentumenn R. flinckii, og den har kremgule til guleblomster.(Kommentar: Jeg har to kloner av Rhododendronflinckii, som for øvrig har fått navn etter den 93år gamle svenske botanikeren Carl Evert Flinck.Det er en nydelig art som i likhet med alle artenei subseksjon Lanata vokser seint og tar mange årfør den begynner å blomstre. Alle artene i dennesubseksjonen er vakre og spesielle, men de ervariable og systematikken er vanskelig ogomstridt. R. flinckii var inntil for få år siden synonymmed R. lanatum. Spesielt vanskelig er det åskille alle undergruppene av R. tsariense. I naturenkrysser artene seg der de vokser nær hverandreog det gjør bildet ennå mer uoversiktlig.Uansett er disse artene blant mine favoritter ogalle anbefales.)I de senere år har arter i den spesielle underseksjonenMonantha blitt introdusert. Dette er høstblomstrendeepifyttiske arter. En er den gule Rhododendron kasoense,en annen den burgunderrøde R. concinnoides.Blomstene er små, og det er kanskje grunnen til atKingdon Ward ikke brydde seg med å introduseredem, men jeg tror de har en framtid, for eksempel somutgangspunkt for hybrider, kanskje endog som remonterende?Så langt har de vært motvillige til å kryssemed arter utenfor subseksjon Monantha. ArtenRhododendron monanthum, som har gitt subseksjonennavn, har stor utbredelse. Vi så den første gang iblomst i 1997 i Pianma-passet og senere nord for NamLa. Jeg er sikker på at de store innsamlerne haddemange anledninger til å introdusere den, men ansåden vel så småblomstret at det ikke var verdt bryet.Hos oss blomstrer den innendørs fra august til januar.Knoppene åpner seg like etter at de er dannet.Utendørs er blomstringstiden langt kortere.(Kommentar: Rhododendron monanthum vokserog blomstrer i hagen til Egil Valderhaug på ei øyvest for Ålesund. Blomstringen kommer i oktober!Han har også fått blomster på R. kasoensehøsten 2008.)8 - Lapprosen 1-2009 -


DET NORDLIGE OG VESTLIGE YUNNAN (KINA)Endog det nordvestlige Yunnan, grundig undersøkt avGeorge Forrest og Joseph Rock, byr på nye planter.Først en ny hvitblomstret art i subseksjon Monanthasom ser ut til å være vanskelig å dyrke. Svært avvikendeer Rhododendron gongshanense i subseksjonIrrorata, nylig beskrevet av kinesiske botanikere. Igjentrolig altfor svak til å dyrkes annet enn i helt spesielleområder, men en storvokst art med både nydelige bladog røde blomster.Mye mindre er Pseudovireya-arten Rhododendronemarginatum, en art med stor utbredelse i naturen. Vidyrker den i potte, og blomstene er små, men de hartil gjengjeld den klareste gule farge en kan tenke seg.Jeg anser den som verdt å dyrke, men lite hardfør.(Kommentar: Skal vi noe sted langs kysten kunnedyrke Vireya-arter, må det være i gruppaPseudovireya. Her finner en foruten emarginatumarter som rushforthii, kawakamii og sororium.Noen av disse kan i alle fall dyrkes i detvestlige Skottland. Egil Valderhaug, som ernevnt ovenfor, har hatt R. rushforthii ute i tovintrer.)R. kasoense. Foto: CoxHelt annerledes er den nylig beskrevne Rhododendronarunachalense. <strong>Den</strong> tilhører subseksjon Tsutsusi og erfunnet i lavereliggende områder, men jeg ble megetimponert da jeg så den i full blomst i 2006 nær ApaTani-dalen. <strong>Den</strong> har relativt store blomster med entydelig rød ganeplett. Trolig lite herdig og bare aktuellfor de mildeste områder, men igjen en mulig godpotteplante eller hybridiseringspartner. ArunachalPradesh er altså et meget spennende område for å leteetter nye arter, men det konstant våte klimaet der erkanskje en negativ faktor med tanke på hageverdienav de nye funna.Jeg har lenge tenkt at den 3700 meter høye toppen påSaramati på grensa mellom Burma og delstatenNagaland i det nordøstlige India ville være et skattkammerfor nye arter. Det ble undersøkt av vestligeplantejegere for første gang i 2003, men viste seg dessverreå være en skuffelse, bortsett fra at der voksteRhododendron macabeanum helt opp til toppen.<strong>Den</strong>ne klonen ser ut til å vokse seint og ha tykkereindumentum enn den typiske forma fra Japvo somvokser 600 meter lavere. Om den skal få egen statussom variant eller underart, gjenstår å se, men myetyder på at den er mer herdig enn den vanlige kloneni kultur.En Maddenia-art fra Vest-Yunnan, ikke tidligere introdusert,er Rhododendron pseudocilipes. <strong>Den</strong> har småblad og forholdsvis store, hvite eller rosahvite blomster.På vestsiden av Nam La fant vi en Triflora-art somheter Rhododendron laterifolium. <strong>Den</strong> er i slekt medR. zaleucum, men med en mindre gråaktig undersidepå blada. Blomsten er hvit til rosa. Rhododendroncephalanthum var. platyphyllum var mistet i kulturetter tidligere introduksjoner, men ble reintrodusert i1992 fra Cangshan.VIETNAM / SØR-YUNNANVi flytter oss så inn i Vietnam og det tilstøtende Sør-Yunnan. Dette området er spesielt på to måter, detstore artsantallet av Rhododendron og den tilsynelatendeherdigheten på mange av dem. Og dette selvom de høyeste fjella er bare 3000 meter. Det vokserplanter der som ennå ikke har fått noen vitenskapelignavn, og mange av dem synes å ha stort potensialesom hageplanter. Rhododendron rushforthii er enPseudovireya-art som finnes der. <strong>Den</strong> er meget karakteristiskmed sine gråblå og skinnende, glatte blad.Arten har opp til åtte små gule blomster i hver klase.<strong>Den</strong> regnes av mange som en av de absolutt mesthardføre av Vireya-artene.Rhododendron valentinianum var. oblongilobatum måfå nytt navn, på grunn av en botanisk detalj. Jeg fantdenne i det sørvestre Yunnan på Lao Jing Shan hvorden så ut til å være krypende, men i kultur vokser denopprett, i kontrast til Rhododendron valentinianumvar. valentinianum som er kompakt med mye mindreblad og blomstrer i mars-april. Var. oblongilobatumhar så langt klart seg ute både i Glendoick og iBaravella (på den skotske vestkysten), og den blomstreri juni-juli med eksepsjonelt mørkt gule blomster.(Kommentar: Rhododendron valentinianum var.oblongilobatum er en av de flotteste lepidoteartene jeg vet om, og ingen andre- Lapprosen 1-2009 - 9


R. sinofalconeri. Foto: Warren BergRhododendron jeg kjenner har så skarpt guleblomster. <strong>Den</strong> er dessverre lite herdig, men jeghar hatt den ute et par sesonger på et veldigbeskyttet sted i hagen. <strong>Den</strong> vokser greit ute hosEgil Valderhaug. Arten bør absolutt brukes ihybridiseringsarbeid.)På den samme toppen fant jeg Rhododendron sinofalconerisom er i slekt med, men ikke har like fint bladverksom R. falconeri. I kultur har den vist seg å værerasktvoksende og den blomstret allerede etter 11 år.De kremgule blomstene var vel verdt å vente på, nestenpå høyde med R. macabeanum. Arten vokser overgrensa til Vietnam hvor der er en annen storbladet artsom snart vil få navn. <strong>Den</strong> ble først kalt R. protistumaff., men dette gikk en bort fra da de kremhvite blomsteneviste seg for første gang. En annen viktig forskjeller nyveksten som ikke kommer før midt på sommeren,noe som gjør at den unngår vårfrostskader slikR. protistum får. Begge disse sørlige storbladete artenehar vært herdige så langt.(Kommentar: Rhododendron sinofalconeri kanvise seg å være en av de viktigste introduksjonenede senere år for de som er interessert i storbladetearter. Herdigheten er tilsynelatendelangt bedre enn først antatt. Arten har vokst påMilde i flere år, og vi prøver den nå ut påSunnmøre. Glendoick leverer frø til frølistenehvert år. Personlig tror jeg denne arten kan bli en”slager”, i alle fall hos samlere på vestkysten. R.protistum aff. har jeg nettopp sådd, så her måjeg vente med å uttale meg.)R. Serotinum. Foto: Paul StangerupEn tredje art innsamlet på Lao Jing Shan har fått flereulike navn, for øyeblikket heter den Rhododendronserotinum, men den stemmer ikke helt med beskrivelsentil denne sjeldne planten. Kanskje den er nærmeretil R. hemsleyanum. Dette er en av de raskestvoksende av alle Rhododendron, her i Glendoick harden nådd fire meter etter bare 12 år. Uansett navn, deter i alle fall helt sikkert en art i subseksjon Fortunea,og den har hvite, duftende blomster i juli-august.(Kommentar: Rhododendron serotinum er troligikke veldig herdig, men den har for eks. klart segfint i hagen til Trond Jordal i Ålesund. Arten erpåfallende rasktvoksende også her hos oss.)Fra det sørlige Yunnan kommer den uvanligeRhododendron vialii som har skarpt røde blomster.<strong>Den</strong> vokser godt i Rhododendron Species BotanicalGarden ved Seattle på den amerikanske vestkysten. Viskal også prøve den ut her i Glendoick. Muligenskrever den mer varme enn vi kan gi den i Skottland.Det kommer definitivt flere spennende nye arter fraVietnam, for eks. en slektning av R. arboreum og noenMaddenia-arter som ikke tidligere har vært dyrket. Enklar vinner er Rhododendron leptocladon med rikeligblomstring av fine grønngule blomster. <strong>Den</strong> virkerherdigere enn først antatt.(Kommentar: Rhododendron leptocladon klarerseg godt utendørs på Sunnmøre, men det gjenstårå se hvordan den vil utvikle seg mht blomstring.)Fra begge sider av grensa mellom Yunnan og Vietnamkommer Maddenia-arten Rhododendron excellens, enslektning av lindleyi og nuttallii. Det er litt forvirringrundt bestemmelsen av denne arten, muligens er detsnakk om to arter. R. excellens har blomstret utendørsi Glendoick, men det var etter en meget mild vinter, sådet er litt tidlig å mene noe om verdien av arten.Del 2 kommer i neste nummer av Lapprosen.10 - Lapprosen 1-2009 -


Finnmarkspors i Indre ØstfoldTekst og foto: Janette WinnemEn mild, delvis skyet ettermiddag, 11. juni 2008, utstyrtmed gode terrengsko og nistepakke, kjørte Michael ogjeg fra Fredrikstad mot Askim. Så ivrige var vi at vi varder tidlig. Turleder Bård Ranheim ankom punktligetter en mange timers kjøretur fra Kviteseid, Telemark.Forventningsfulle ventet vi på alle de andre. De komikke. Hadde vi bommet på dato? Klokkeslett?Møtested? Forvirring ble erstattet av glede. Vi kunnestille så mange spørsmål som vi ville til Bård, uten åvise de andre medlemmene hvor lite vi kan omrhododendron! Flott!Selv om jeg kommer fra de store kultiverte og de villerhodoskoger (Rh. ponticum) i Swansea, syd-Wales, harinteressen for rhodos først angrepet meg i godtvoksen alder.Tidligere klassifisert som Ledum palustre, er finnmarksporsnå reklassifisert som Rh. tomentosum, og er denstørste planten i lyngfamilien. <strong>Den</strong> andre viltvoksendearten er lapprose (Rh. lapponicum).Men, tilbake til Østfold! Bård orienterte om utbredelsenav Rh. tomentosum i Norge. <strong>Den</strong> er sjelden på myrerlangs svenskegrensen fra Halden til Trysil, men sværtvanlig på myrer i Finnmark. Vi lærte også om artskartsom god kilde (www.artskart.artsdatabanken.no).Etter ca. 9 km kjøring, og langt mindre enn 1 kmgange, hovedsakelig rundt en kultivert åker, kom vi tilEkebergmosen og en svært liten, men blomsterrikbestand. Som følge av mange ukers tørke, var myrenerelativt tørre. Flere steder påtoppen av gamle torvtekterfra 1940-tallet, mellom småvokstebjørketrær og rikeligomringet av myrull(Eriophorum), så vi det vilette etter. På litt avstandlignet finnmarkspors-blomsterpå myrull. På nærmerehold ble forskjellene avdekket,og bare fotografering problematisk.Buskene var 50-100 cm høye, sparsomt forgrenedemed rustfargede korte bladskaft og smale grønneblader med nedbøyde kanter. Undersiden av bladenevar rustfargede. Blomstene var små og hvite med femfrie kronblad festet under fruktknuten.KjærligomsorgStolte og fornøyde, kjørte vi 5 mil sørøst til Abbortjerni Marker. Vi gikk litt under 2 km langs en skogsbilvei, idet som nå var blitt en idyllisk sommerkveld, og deretterca. 1 km gjennom et hogstfelt med småkratt. Etvidunderlig syn åpnet seg mellom oss og tjernet - noktil å øke pulsen på de mest blaserte rhodo-medlemmer.Og i vårt fylke! Vi konsentrerte oss om den delen avbestanden som var nærmest oss. Nesten 1 m høy oglike bred, store livskraftige forekomster og mange varfremdeles i blomst.Fotoapparat klikket, og Bård svarte på alle spørsmål påen fremragende måte. Rh. tomentosum har gjennomtidene hatt en bred anvendelse innen folkemedisin påhele Nordkalotten. Urbefolkningenhar brukt den mot en lang liste avsykdommer og besvær. Kalt “villrosmarin” på dansk, tysk og engelsk.Det samiske navnet betyr“gress med dårlig lukt”. Hele plantenlukter sterkt aromatisk og ergiftig.Turen var en uforglemmelig opplevelsesom skal gjentas, kanskjenoen få uker tidligere neste år for åfå med mer blomstring. Tusen takkBård!Litteratur: Orderud, N. & Hardeng,G. 2000: Nytt om finnmarksporsLedum palustre i Østfold. Natur iØstfold 19 (2):157-159.www.miljolare.noBård Ranheim (til høyre) og Michael Winnem ved Abbortjern- Lapprosen 1-2009 - 11


Kina Yunnan Salween 2008 del 2Tekst og foto av Torstein BorgUtsikt over Dali12 - Lapprosen 1-2009 -


Vi skal ha en rein ”dildredag” og besøke en tibetansklandsby nær grensen til Tibet, men det går ikke heltslik vi har tenkt. Vi kjører med de tre bilene med morgenbønn,og blir stoppet en gang på en kontrollpostfor å vise passet. Det var mye å se på denne turen.Blant annet var der en kraftig sving på elva slik at detdannet seg et nes og på dette neset bodde folk somdrev sitt jordbruk. Dette naturfenomenet var avfotograferti alle bøker vi kikket i. Vi reiste gjennom nok enlandsby. Ikke lenge etter kom vi til en ny kontrollpost,og her ble vi stoppet av væpnet politi. Vi fikk ikke reisevidere, og slett ikke besøke den tibetanske landsbyen.Vi måtte returnere med uforrettet sak. Lunsjen inntokvi da vi kom tilbake til landsbyen vi nettopp haddekjørt i gjennom. Men dagen hadde ikke vært bortkastet,vi lærte noe denne dagen òg, selv om det ble liteplanter.Neste dag kjører vi tilbake til Liuku for å overnatte påhotellet vi bodde på tidligere. Dette hotellet har restaurant,og vi inntar middagen på hotellet.Om morningen er det søndag, og etter frokost er vi påvei mot Dali. På veien skal vi opp i høyden igjen. De trebilene kjører oss opp Zhibenshan. På vei opp ser vi R.faucium, men på toppen åpner det seg en hel verdenav rhododendron. Vi finner trolig en R. rex med frøkapsler.Jeg konfererer med Ruddi og han bekreftermine antagelser. Vi fikk en del frø, men det er bare ettfrø som har spirt hos meg. Videre fant vi R. arboreumssp. delavayi. Vi gjorde òg et nytt bekjentskap heroppe, nemlig R. balangense som jeg ikke har sett før.Blomsten hadde en antydning av gult, men den somstår avbildet i The Encyclopedia of RhododendronSpecies er en anelse rosa. Vi samlet frø for at vi skullevære sikre på å få denne planten med hjem, men deter bare to frø som har spirt.Så kommer Bent. Han har funnet R. saluenense, og nårvi får se hva han funnet blir vi overveldet, slikt ser vibare i bøker. Vi høster frø fra planten, og det frøet harspirt over all forventning.På vei ned igjen finner vi flere R. faucium som vi høsterfrø fra. Vi overnatter på et hotell mellom Liuku ogDali, i en liten landsby ved navn Caojian. Neste dag spiservi frokost i landsbyen før vi reiser til Dali. I Dali skalvi bo på et flott hotell midt i byen. Hotellet er byggetsom et atrium med en fin hage omkring. I atriet stårdet potter med Camellia.Neste dag gjør vi byen, og vi handler grønn te. Dali eren turistby med mye fin arkitektur, og der er rennendevann i gateløpet. De eldste husene har trolig stått hersiden George Forrest sin tid. Vi besøker de tre pagodenei byen, de er svært gamle og tilhørte Ming-dynastiet.Dagen etter skal vi opp på Cang Shan, et fjell som er4100 m over havet. Vi blir kjørt opp på 3000 m, restenFra venstre: R. faucium, øverst til høyre: R. saluenense (Zibensha), nederst: Utsikt mot Dali- Lapprosen 1-2009 - 13


R. lacteummå vi gå. På vei opp finner vi R. trichocladum i fullblomst. Vi finner flere av denne arten, men det er storeforskjeller på de. Etter hvert finner vi R. neriiflorum.Hele fjellsiden er full av R. selense ssp. jucundum, detvar så mye av denne planten at den ble oversett. Littoverfor finner vi R. cyanocarpum, den har frø imengder. Vi strever oss oppover, det blir tungt å puste.Vi går ikke så fort lenger, det blir 10 skritt om gangen,men da er det lett å observere når en må ta det medro allikevel. Så finner vi R. lacteum, med høye stammerfordi de vokser i skogen, sammen med R. taliense somer like høye som R. lacteum.Jeg var alene her, det var to andre bak meg, alle danskenevar foran. Det kom en kineser ned fra toppen,jeg hilser, det gjør man når man treffer folk i skogen.Han forteller ikke noe til meg, men de to som kom bakmeg fikk vite at han hadde sett en bjørn i skogen. Jegvar lykkelig uvitende om dette, hørte bare at detknakk og brakk i skogen, men trodde det var dansker.Etter hvert ble det litt lettere å gå. Så kom vi over R.haematodes, vi høster frø, her var det rikelig. Litt lengreoppe finner vi R. taliense og R. lacteum. Her er debare en meter høye. Frøkapslene er svarte her oppe, sådet er lite frø i de. Mo er med, og han serverer osslunsj. Han må springe mellom oss der hvor vi er, og vier spredd for alle vinder.Ruddi har passert toppen og gått litt ned i lia på andresiden av fjellet. Her lever R. roxieanum var. cucullatumog Ruddi er i sitt ess. Ruddi har sans for subseksjonTaliensia. Dali het Tali tidligere og det er dette som hargitt navnet til R. taliense.Dette er den av turene mine som har gitt det bestemøtet med Rhododendron.R. taliense R. roxieanum var. cucullatum14 - Lapprosen 1-2009 -


Det vi fant i Yunnan:Pianma-passetR. mallotumGongshanR. gongshanenseR. edgeworthiiR. rubiginosumR. mekongenseR. stewartianumR. fulgensR. neriiflorumR. dichroanthumR. sinograndeR. forrestiiR. nuttalliiR. haematodes ssp. chaetomallumR. keleticumEn storbladet art vanskelig å bestemmeZibenshanR. rexR. arboreum ssp. delavayiR. balangenseR. fauciumR. saluenenseCang ShanR. trichocladumR. neriiflorumR. cyanocarpumR. selense ssp. jucundumR. impeditumR. haematodesR. lacteumR. talienseR. roxieanum var. cucullatumR. lacteum- Lapprosen 1-2009 - 15


Funnet til Reidar har fått navnTekst og foto av Torstein BorgR. anthosphaerumReidar fant en meget vakker blomst oppe iHeipopoluo passet, denne blomsten ble behørig fotografertog finnes på alles minnebrikker. (Dette eromtalt i Lapprosen <strong>nr</strong> 3/2008, siste avsnitt på side 13)Vi kunne ikke glemme denne blomsten. Konklusjonenble at dette var en naturhybrid.Men var det det? Vi fikk Åse til å samle det som var avfrø fra flere planter.Frøet hadde en utrolig spireevne, og vi har en del planterav dette slaget.Men Bent, vår eminente reiseleder, kunne ikke slå segtil tåls med at dette skulle være en naturhybrid, så hansendte bildet til Steve Hootman. Steve Hootman erdirektør for Rhododendron Species Foundation /Rhododendron Species Botanical Garden i Seattle.Les hva Hootman skriver som svar:(oversatt av redaksjonen)Blomsten du spør om er R. anthosphaerum som erveldig vanlig i den regionen og i den høyden. Jeg harsett den i blomst langs den samme veien - blomsteneog bladverket står perfekt til hverandre. <strong>Den</strong>ne artenhar ofte disse tofargede eller “picotee” formene og erveldig fin. Vi har en lignende form samlet av GeorgeForrest, sannsynligvis i samme region. <strong>Den</strong> du viser påbildet er definitivt en av de fineste jeg har sett!16 - Lapprosen 1-2009 -


Førjulsarrangement i avd. Øst 1. november 2008Tekst Turid H. BergerøyFørjulsarrangement i avd. Øst 1. november 2008Sted: Familien Nypans hage og bolig iFredrikstad.Arrangementet samlet drøyt 20 deltagere. <strong>Den</strong>negangen var vi ekstra glade for å se at medlemmer frasteder utenfor Østfold / Oslo / Akershusregionenmøtte. Vi hadde deltagere fra Vestfold, Telemark ogHedmark i tillegg.Et førjulsmøte har blitt tradisjon i avdeling Øst. Vihadde ikke regnet med strålende sol og behageligtemperatur, men det fikk vi! Vertskapet Berit ogArnfinn Nypan kunne således innlede møtet med enbefaring i egen hage, som er en liten, men meget godtutnyttet byhage i Fredrikstad.Arnfinn fortalte om ideologien bak de mange smårommene/oppholdsplassene i hagen. Utepeisen var ibruk i svært mange av årets måneder. Vi beundretknoppsettingen på rhododendronene og ikke minstflere flotte magnolier. Det ble vist til markdekkerplantersom Pachysandra (vinterglans) m.v. Det ble også vist tilstauder som hadde lang høstblomstring, slik at hagesesongenfortsatt var til stede.Deretter fulgte Janette Winnems kåseri og billedkavalkadehva gjaldt foreningens tur til Indre Østfold ivår. Her var vårt medlem Baard Ranheim en utmerketguide og fant fram til godt bortgjemte vokseplasserfor den viltvoksende pors. En stor opplevelse! Det bleøyeblikkelig bestemt at lokalbefolkningen skal gjentaturen, slik at flest mulig får ta del i denne eneståendeopplevelsen.Øyvind Aasheim kåserte deretter, samt viste bilderfra sin Skottlandstur i mai. Han og hans Kari deltok påflere dagers rundreise i England og Skottland før verdenskongressen.De deltok ellers i deler av kongressarrangementet.Dette delte de med oss på en utmerketmåte. Øyvind er en super fotograf. Han var opptatt avat vi ikke bare skulle dvele ved den enkelte rhododendron,men se plantene i en god setting, enten iutmark eller i park/hage.Etter en herlig bespisning, hvor deltagerne bidro tilfelles matbord, holdt familien Aandstad en billedframvisningfra sin forholdsvis nye kårbolighagepå Arneberg, og ønsket lokalforeningen velkommendit på et vårbesøk 2009.Disse førjulsmøtene, med både gode, faglige program,god mat og tid til hyggelig, sosialt samvær, viser seg ågi vår lokalforening en god gevinst. Vi er stolte over enøkt medlemsmasse, og meget godt frammøte på defleste av årets arrangementer.Bilder fra Øyvind Aasheims tur tilEngland og Skottland:Oppe til venstre: Graythwaite Hall, Cumbria,under: Holker Hall Gardens, Cumbria,oppe til høyre: Muncaster Castle, Cumbria,under: Rh. augustinii- Lapprosen 1-2009 - 17


Bokmelding 1Ved Gunnar GilbergViktig ny bok.Ole Jonny Larsen:De store plantejegerneHistorien om hvor hageplantenekommer fraLicentia forlag 2008,268 sider. Pris: Kr 250.Med denne boken har Ole Jonny Larsen gitt alle somer interessert i planter en storartet gave. <strong>Den</strong> holdermer enn tittelen lover - for den forteller ikke bare omde store, men også om mange av de mindre kjenteplantejegerne som har bidratt til mangfoldet i vårehager. Og forfatteren har tatt med et eget kapittel omvår tids plantejegere samt et tillegg om nordiske og ettankevekkende tillegg om kvinnelige plantejegere.Kapitlene har lokkende overskrifter som: ”Grønt gullfra en ny verden”, ”Sarte skjønnheter underSydkorset”, ”Botaniske hemmeligheter i morge<strong>nr</strong>ødensland” og ”Fra små drypp til en gul flod”.Nysgjerrigheten blir pirret og vi blir ikke skuffet. Ellerskan vi ane at forfatteren er spesielt glad i rhododendron.Her er spennende beretninger om mot og innsats.Ikke sjelden går det på livet løs. På ny ser vi atvirkeligheten mange ganger overstiger fantasien. Ogdet er nesten ikke mulig for oss som lever i dag å forestilleoss hvordan disse uforferdede plantepionerenekunne overleve i områder med ekstremt farlig naturog svært fiendtlige innfødte - og samtidig utføre etviktig arbeid. Flere av plantejegerne kunne være ute iårevis. Noen av dem skrev bøker selv. Hos dem liggeret stort materiale, og det finnes mange andre rike kildersom Larsen gjør greit rede for i litteraturlisten. Detforeligger noen bøker om plantejegerhistorie, for detmeste på engelsk. Men dette er den første boken på etnordisk språk som utelukkende konsentrerer seg omemnet. Larsen har gjort et grundig arbeid og det ertydelig at det ligger masse god research bakom - ikkerart at han har arbeidet tre år med stoffet.Bokens mange bilder er ikke store, skarpe og glinsende,slik som vi etter hvert er blitt forvent med, mener for det meste kopier av gamle fotografier og tegningersom gir en stemning som passer godt til stoffet.Det er gitt plass til noen fargefotos som forfatterenhar tatt selv.en lettfattelig, men systematisk måte, godt egnet foren stor leserkrets. Det er tydelig at han har ekte fortellerglede.Språket glir fint så det er en fornøyelse ålese. Jeg tror at dette også vil gjelde danske og svenskelesere, selv om noen sær<strong>norske</strong> former kunne værtunngått med tanke på dem. Boken har soft innbinding.Formatet og skrifttypen som til å begynne medvirket uvant, synes jeg etter hvert er behagelig. Bokenligger godt i hånden og skriften er lett å lese.Bemerkninger om trykkfeil og andre pirkerier er detikke aktuelt å trekke frem, for inntrykket er så overveiendepositivt at man i stedet føler trang til å takkeOle Jonny Larsen for arbeidet han har utført. <strong>Den</strong>neboken fortjener en plass i hyllene til alle planteelskere.Her er masse kunnskap og dermed planteglede åhente.Ny bok!Ole Jonny LarsenHistorien om de store plantejegerneFor første gang samlet i en bok på et nordisk språk.Innsamling og systematisering av Rhododendronarterhar fått særlig stor plass.280 sider, illustrert.Pris: 250 krBestilling: www.lapponicum.com eller www.licentia.noDet forekommer meg at Larsen har gjort et nennsomtutvalg av det store materialet som han presenterer på18 - Lapprosen 1-2009 -


Bokmelding 2Ved Per M. JørgensenOle Jonny Larsen:De store plantejegerne.Historien om hvor hageplantenekommer fra.Licentia forlag 2008, 268 s.Pris: Kr 250.Så har vi endelig fått en bokpå norsk om plantejegerne.Det er jo forståelig at vi ikkehar hatt en slik, siden dette egentlig er et engelskfenomen, liksom uttrykket ”planthunters”.Fenomenet oppstod som et biprodukt av den engelskekolonialismen og som resultat av et behov for nyehageplanter, noe forfatteren også vektlegger. Men formeg blir det helt galt å inkludere Linné og hans eleverunder den tittelen. De var riktignok på jakt etter planter-men av en helt annen grunn: for å dokumentereVår Herres skaperverk. Likeledes er der få <strong>norske</strong> somkvalifiserer til å være plantejegere i opprinneligmening, og forfatteren har måttet strekke begrepetmeget vidt og langt bort fra opprinnelsen for å få meden del nordmenn og en kvinne. Etter min mening harvi bare hatt tre som kan kalles plantejegere: ChristenSmith, Per Wendelbo og Poul Søndergaard (som joegentlig er dansk). For en plantejeger er en personsom legger ut på ekspedisjoner for å finne planter tilvåre hager og parker. Selv om vi har hatt mange plantesamlere,oftest botanikere - noen som dro langveisogså, så var deres mål et annet: å utforske naturen ogbelegge eksemplar i herbariet. Iblant kom noen avdisse også til å innføre dyrkningsverde planter, nærmestsom et biprodukt av sin virksomhet. Det er bareda det etter min mening kan oppstå tvil om de varplantejegere eller ikke. Ole Jonny har latt denne tvilkomme de fleste til gode, og hvorfor forklarer han iforordet, så dette er blitt en innholdsrik bok ommange personer som har samlet planter, også de typiskeplantejegerne som for det meste var engelskmenn.Min favoritt blant disse er Frank Kingdon Ward (1885-1958), som naturligvis får en grundig behandling. Tiltross for at han hadde høydeskrekk, besteg han devanskeligst tilgjengelige fjell i Himalaya og tilstøtendeområder, for å finne vakre planter. Dersom han ikkefant frø da han så dem, merket han eksemplarene ogreturnerte om høsten, ofte i høy snø for å høste frøene!Dette er det nok svært få som tenker på og vetom når de nyter en av hans mange introduksjoner,eksempelvis i Rhododendron som han var spesielt opptattav! Helt uventet skriver også forfatteren omuenigheten av systematikken i slekten, noe som knappesthører hjemme i denne boken. Det tjener hamimidlertid til ære at han har fått med de franske jesuittmisjonærene,også med bilder som det ellers er vanskeligå finne. For øvrig er det sparsomt med franskmenni boken, men de fleste som samlet planter avdisse holdt til på sydligere breddegrader (franskmennenearrangerte også flere jordomseilinger!) ogde plantene de innførte har liten interesse for vårehager. Verre er det at kinesere og japanere, som harsikret materiale til våre hager fra sine hjemland, erglemt.Selv om boken først og fremst handler om personene,får vi også vite litt om de plantene de oppdaget ogsom ble oppkalt etter dem. <strong>Den</strong>ne delen kunne godtha vært rikholdigere med flere illustrasjoner. Bokenhadde dessuten vunnet på et strammere opplegg, menden er innholdsrik og lærerik, spesielt for oss rhodoholikere.Men jeg savner en indeks over navn, både påpersoner og planter, for da hadde det vært letter å orientereseg i stoffet.Rhododendronarter for salg 2009R. pachysanthumÅrets liste er lengre enn noen gang.Av innholdet kan nevnes:aberconwayi, arboreum, bureavii, catacosmum,cerasinum, floribundum, mallotum, grande, molle,mucronulatum var. chejuense, rigidum, telmateiumSalgsliste kan bestilles pr e-post eller vanlig post.Kan også leses på www.lapponicum.comOle Jonny Larsen, Bergeplass 12, 6010 ÅlesundTlf: 70 14 02 51 – 41 58 86 30olejonnylarsen@hotmail.com- Lapprosen 1-2009 - 19


BesøkshagerTa denne listen med når dere tar sommerturer i år!Det vi er glade i, det liker vi også å vise fram! Og felles interesser gir grunnlag for god prat - så ikke nøl med å ta kontakt medhageeierne under, det setter de pris på! ”Jo flere som stikker innom og rusler rundt, jo hyggeligere”, for å sitere en av dem.Og så håper vi at dere som ikke står på listen, men som kan tenke dere å få besøk, gir oss et ord. Vi henstiller også til dere somstår på listen, å skrive litt utfyllende om hagen deres, og/eller melde inn endringer.Oversikt over besøkshager finner du også på www.rhododendron.noNB! Kontakt alltid hageeieren på forhånd om det passer med besøk.Olderviks Rododendronhage, Magnar Oldervik,6693 Mjosundet, AureTlf: 71644796 / 47255096www.olderviks-rododendronhage.noHagen ligger i en bratt skråning vendt mot sydøst/øst iei lita bygd med navnet Mjosundet i Aure kommunepå Nordmøre. Eiendommen på ca. 2,5 mål naturtomt,har naturlig furu og lauvtreskog med blåbær, tyttebær,blakkbær og røsslyng, men også noe plen innimellom.Det er også brukt en del naturstein og tømmerstokkerfor å bygge opp bed. Hagen inneholder idag ca. 250 forskjellige Rhododendron. I tillegg er detinnslag av stauder hovedsaklig av primula, men ogsånoen prydtrær og busker. Salg av planter.Ole Jonny Larsen, Bergeplass 12, 6010 Ålesund(Bydel: Spjelkavik, 12 km. fra sentrum)Tlf: 70 14 02 51. www.lapponicum.com2 mål stor hage i Ålesund. Stor samling av rhododendronarter,nåletrær, vintergrønne bladplanter og stauder.Har alltid mange rhododendronarter for salg.Besøk etter avtale, også grupper.Annfrid og Sigvald Vårdal, Holmedal,6982 Holmedal. Tlf 57 73 42 612 da med lang strandlinje, påbegynt i 1964. Ca 125ulike rhododendron og bartrær, heber, lyng, staudermed mer (se Lapprosen 2/05).Ingvald Austrheim, Kyrkjebø, Sogn.Tlf. 57 71 11 71Stor samling rhododendron i skog (4 - 5 mål) og mark.Flott hage på ca 1 mål i tilknytning til huset med vårstauder,trær og busker. Stor samling rhodoer, arter oghybrider (Se Lapprosen 3/05).Britt Godske Bjørklund, Birkelundsbakken 56,5231 Paradis. Tlf. 55 91 17 131,3 mål økologisk drevet hage med ca 1500 ulike sorterav stauder, løk, busker og trær, lyng, rhododendron,grønnsaker og bær. Det er brukt mye stein ihagen, med vekt på estetikk og miljø.Britt og Olaf Hammersland, Hammerslandgrenda62, 5251 Søreidgrend. Tlf. 55 12 06 81Hagen er ca 2mål og utviklet og endret gjennom 25 år.<strong>Den</strong> inneholder et variert utvalg av til dels sjeldne busker,trær og stauder, med mange sorter rhododendron.Brit og Pål A. Skagseth, Snekkevikv. 82,5046 Rådal. Tlf. 55 22 64 35Besøk fortrinnsvis i mai-juni, men gjerne hele året,etter telefonisk avtale. 10 mål stor eiendom vedGrimseidpollen, flere hundre Rhododendronplanter,vesentlig villarter utplantet i blåbærlyng mellom furutrær.Randi og Harald Kårtveit, Kårtveit, 5363 Ågotnes.Tlf. 56 33 47 88Lite gårdsbruk med ca 5 mål hageanlegg på kultivertnaturtomt. Påbegynt 1977. Nye anlegg 1997. Flere”rom” i hagen, høydenivåer, trapper, sitteplasser, 3naturlige dammer m.m.. Planter, mye rhododendronca 500 stk., forskjellige typer bar- og lauvtre, vintergrønt,busker, stauder, lyng, fuksia m.m., drivhus ogøkologisk grønnsaksdyrking. Utkanten av gårdens innmarker plantet til med rhododendron og trær av forskjelligesalg. Vi har også juletreproduksjon. Enkel serveringkan ordnes etter avtale. God parkering. Du erhjertelig velkommen.Inger og Lars Sebjørnsen, Ø. Kleppevei 150,5300 Kleppestø. Tlf. 56 14 10 02Hagen er på 2,5 mål naturtomt, med allsidig beplanting.Bl.a damanlegg, fjellhageplater og rhododendron.Anna Karin og Gunnar Breivik, Davanger,5310 Hauglandshella. Tlf. 56 14 53 38Hagen ble påbegynt våren 1975, og er ca. 2 mål.Opprinnelsen var furuskog og myr. Her er også fjellknauseropp i dagen. Med surt jordsmonn somutgangspunkt, ble rhododendron et naturlig valg. Idag har vi ca. 200 arter og sorter. Blomstring fra februar- mars til ut i juni – juli, med topp i mai – juni. Vi har20 - Lapprosen 1-2009 -


også en del asiatiske lønnearter og sorter, en hostasamlingsom stadig utvides, og ellers busker, trær, stauderog løkvekster. Deler av samlingen er sjeldne og litekjente vekster.Linveig og Sigurd Vikane, 5136 Austrheim.Tlf. 56 16 90 26Vår, sommer og høst. 2,6 mål hage som er ca. 50 årgammel. Hagestue i Leca med peis og torvtak, natursteini bord og sittegruppe. Alle er velkomne.Tjorehagen på Radøy, 5938 Sæbøvågen,tlf. 56 37 11 45 (56 37 10 40). Ca. 1 times bilkjøringnord for Bergen. Ca. 25 da naturhage med stort utvalgav rhododendronarter og kultivarer og andre buskerog trær. I hagen finnes en rekke storbladede rhododendron(rex, fictolacteum, macabeanum, auriculatum,barbatum, fulgens og mange flere) i god trivsel.Hjørdis og Thorolf Juvik, Midtskogv.30a, 5200 Os.Tlf. 56 30 07 03Vi har en liten hage, 650m 2 , i nærheten av Os sentrum,med ca.150 forskjellige rhododendron mest små, lavesorter, en blanding av arter og hybrider. Stein er bruktfor å utnytte plantenes og tomtens egenart og to fiskedammermed en liten bekk i mellom.Elna og Jan Rune Hesjedal, Lepsøyneset 106,5216 Lepsøy. Tlf. 56 30 61 19 / 411 29 510Hage på 1,5 mål med vekt på rhododendron, mestarter. Nokre Camellia og diverse andre planter. Mestblomstring i april og mai.Kjellaug Guddal Sæbø, Tverrgardsveien 11,5416 Stord. Tlf. 53 41 01 50Særprega hage der det er lagt vekt på miljø, form,farge og kunstneriske opplevingar. Ca. 200 rhododendron,klematis, bregner, juleroser – stor løkbløming påvåren, naturstein m.m..Torstein Borg, Tveit, 5694 Onarheim.Tlf. 53 43 50 77, mobil 911 83 834Rhododendronsamling i gårdstun. 250 – 300 ulikearter og hybrider. De eldste plantene er 25 år gamle.Ida og Jørunn Flesland, 5590 Etne.Tlf. 53 75 62 781 mål hage anlagt fra 1978. Asalea, rhododendron,stauder, fuksia m.m. Besøk etter avtale, fortrinnsvisvår/forsommer.Oddbjørn Fosse, Malmvegen 15, Lye, 4340 Bryne.Tlf. 51 48 82 68Hobbygartner med rhododendron som spesialitet. Etmål hage, ca. 3000 planter, mest azalea og frøplanter.Fint å kombinere med et besøk på Rogaland Arboret.Kjell Kristoffersen, Lutsiveien 240,4309 Sandnes. Tlf. 51 62 07 52.Ca. 5 km fra Sandnes ligger den 1400 m2 store hagenmed ca 300 rhododendron fordelt på 160 forskjelligesorter. Også et stort utvalg av vintergrønne trær.Inga Olsen, Roligheden 5, Klodeborg, 4825Arendal. Tlf. 37 09 42 45, mobil 99 23 44 26Variert hage med ca 1500 m2 med stenbed, stauder ogca 200 ulike rhododendronarter og hybrider. Mangeforskjellige primula og surjordsplanter. Åpent fra13/05.Mona Klemmetsen, Nævisdal, 4821 Rykene.Tlf. 37 09 39 60 el. mob. 481 451 61Stor naturtomt med mye fjell, naturlige bekker ogdam. Hagen er bygd opp med naturens egne materialer.Her dyrkes og prøves mange sjeldne vekster, da jegliker å teste herdighetsgrenser. Det gjelder bl.a. trær,busker, stauder, løk og surjordsvekster.Rhodosamlingen består av mange hundre arter oghybrider. Hagen er på sitt vakreste i mai – juni, menellers besøk hele året etter avtale.Roger H. Karlsen, Ekelundv. 3, 1545 Hvitsten.Tlf. 64 95 53 314 dekar tomt med rhododendronarter og –hybriderplantet blant furu og eketrær.Også andre prydtrær. Blomstring begynner i april.Dagny og Leif Lunde, Vestfaret 2, 1719 Greåker.Tlf 69 14 34 98Villahage med rhododendron og mange andre planteslag.Tordis og Sigurd Bretteville-Jensen, Vestfaret 11,1719 Greåker. Tlf 69 12 93 37Villahage med rhododendron plantet inn mellom lyngog furu (se Lapprosen 3/05).Ringstad Planteskole & Hagesenter, VestreTotenvei 377, 2817 GjøvikÅpent i hagesenterets vanlige åpningstider. Besøkavtales i tlf. 61 14 62 50.Mer enn 250 arter og hybrider for Østlandsforhold.- Lapprosen 1-2009 - 21


- I N F O R M A S J O N -Medlemstur til Sør-Sverige4-dagers tur 5. – 8. mai 2009Etter å ha loddet stemningen blant våre medlemmer, har styret bestemt at vi prøver å få til en tur i dette tidsrommet.Under oppholdet tar vi sikte på å besøke 6 hager, inklusive 1 dag i Göteborgs botaniska Trädgård.Noenlunde program for turen vil være:5. mai: Oslo – UddevallaAvreise fra avtalt sted, og vi kjører over Svinesund og inn i Sverige. På veien til Uddevalla vil vi besøke 1 eller 2 hager.Utpå ettermiddagen sjekker vi inn på vårt hotell; HOTEL BOHUSGÅRDEN. Her spiser vi en felles 2-retters middag som erinkludert i prisen. Vi skal bo her 3 netter. Nærmere informasjon om hotellet finner dere på www.bohusgarden.se6. mai: Uddevalla/GöteborgEtter frokost besøker vi Göteborgs botaniska Trädgård. Her beregner vi hele dagen. Lunsj ordner du med selv. Retur tilhotellet om ettermiddagen, og her spiser vi felles middag.Bussen disponeres hele dagen (maks 10 timer pr. dag).7. mai Uddevalla<strong>Den</strong>ne dagen har vi avsatt til å besøke private hager i Bohuslän-området. Nærmere program vil bli tilsendt.8. mai: Uddevalla – OsloVi spiser frokost før avreise fra Uddevalla. Vi kjører den flotte kystveien tilbake langs Bohuslän opp til Grebbestad – ogkan eventuelt kjøpe oss lunsj der, enten på Grebby`s Fiskerestaurant i Grebbestad, eller spise fra hotellets flotte lunsjbordpå Norlandia Tanum Strand Hotell i Grebbestad. Ankomst tilbake til Oslo utpå ettermiddagen etter 4 fantastiskedager i Bohuslän.Pris:Prisen for turen er beregnet til ca. kr 4.400 pr. person i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom er kr 600.Prisen for turen forutsetter minimum 25 personer.Følgende er inkludert i prisen: Reise med turbuss fra Autoreiser, 3 overnattinger i dobbeltrom, eller enkeltrom, på hotellBohusgården i Uddevalla. Frokost og middag på hotellet. Inngangspenger til private hager.Frist for påmelding er snarest og senest innen onsdag 4. mars.Det er reservert 10 dobbeltrom og 5 enkle rom på hotellet.De påmeldte vil bli registrert i kronologisk rekkefølge og de 25 første vil bli prioritert dersom flere påmeldinger kommerinn.Nærmere program med giro vil bli tilsendt i god tid før turen.Påmelding til: Olaf Hammersland, tlf. privat 55 12 06 81, mobil 99 23 77 19 eller på e-post: olafham@bluezone.no22 - Lapprosen 1-2009 -


- I N F O R M A S J O N -Innkalling til årsmøte i<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>Tid: Lørdag 09. mai 2009 kl 12.00Sted: Ramme Gaard, Rammeveien, 1545 HvitstenDagsorden:1. Valg av dirigent2. Valg av referent og valg av 2 medlemmer til å underskrive protokoll3. Årsberetning4. Regnskap5. Fastsettelse av kontingent for 2010 (styret foreslår uforandret kr 250,- per år)6. Budsjettforslag7. Innkomne saker8. Fastsettelse av andel årskontingent til lokallagene for 2010 (styret foreslår uforandret kr 50 per medlem)9. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer10. Valg av to revisorer11. Valg av valgkomite12. Fastsettelse av tid og sted for neste årsmøteKaffeservering.Forslag til saker som ønskes tatt opp, må være innkommet til styret senest en uke før årsmøtet.Etter årsmøtet får vi guidet omvisning i det fantastiske hageanlegget til Petter Olsen.Hjertelig velkommen! - Styret i DnRGi beskjed om deltagelse innen 1. mai.Påmelding sendes til Øyvind Aasheim, Maridalsvn. 84,0458 Oslo.E-post: oyvind7aasheim@gmail.comØyvind Aasheim er også kontakt for spørsmål angåendearrangementet, tlf. 22 37 75 15.Les om Ramme Gaard: www.rammegaard.noProgram: Årsmøtesamlingen Lørdag 9. og søndag 10. mai 2009.Lørdag:Kl. 12.00: Årsmøte i <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>.Kl. 14.00: Omvisning i hageanlegget til Petter Olsen hvor vi blir vist rundt av Tommy Ahnby,gartnermester på Ramme med planteskole i Sverige. Det blir plantesalg etter omvisningen.Kl. 18.00: "På rhododendronjakt i Yunnan." Bård og Remi har gått egne veier i Kina og viser bilder.Så blir det bevertning og samvær i Gildehallen.Søndag:Kl. 12.00 – 15.00: Hagebesøk hos Roger Karlsen. Mengder av rhododendron, magnolia ogandre planter.Fra YunnanFra Rogers hageOvernattingsteder i nærheten (max 30 min. kjøring): Du bestiller selv!• Drøbak Fjordhotell, tlf 64 90 73 00, www.drobakfjordhotell.no• Vestby Hyttepark, tlf 64 95 98 00, www.vestbyhyttepark.no• Hotell Refsnes Gods, tlf 69 27 83 00, www.refsnesgods.no• Moss Hotell, tlf 69 20 24 00, www.moss-hotel.no• Thon Hotel Ski, tlf 64 85 35 00, www.thonhotels.no/ski- Lapprosen 1-2009 - 23


- I N F O R M A S J O N -Nye medlemmerStyret ønsker følgende nye medlemmer velkommen i foreningen:Doris Odden Riisløkka 27 A 1614 FredrikstadLaila Haugland Larsaveien 24 5200 OsThomas William Eriksen Haga Løvbrøttevegen 48 2760 BrandbuAnne Christine Johannessen Nattlandsrinden 125 5098 BergenRagnhild Koldal Reset 4 5200 OsKjære medlem!Sammen med denne utgaven av Lapprosen finner du giro for innbetaling av kontingent for 2009.Betaler du via nettbank, ber vi om at du markerer for melding til mottaker.Dersom betaler er annen person enn medlemmet, må vi få oppgitt navnet på medlemmet.Dette vil lette arbeidet med å få registrert innbetalingene i DnRs medlemsregister.Samtidig ber vi om at medlemmene melder inn adresseforandringer (bostedsadresse og e-postadresse).Har du e-postadresse, men ikke sendt den til foreningen, send den til bjorgvar@online.noVi kan da enkelt gi dere en påminning i forkant av møter og aktiviteter, uansett hvor i landet man har sinlokalforening.Ha en fin rhodovår!HilsenBjørg S RasmussenKasserer / medlemsansvarligFrøliste fra DnRR. souliei CP JRH (til høyre: Bilde av morplanten)R. elegantulum CP JRHR. wiltonii CP JRHR. racemosum CW Rudi Perriard. Zhongdia(CP= Kontrollert pollinering. CW= Innsamlet i naturen)Det er ca 30 frø i hver pakke.Prisen er kr 10 pr pakke + porto.Kontakt: Torstein Borg. torstein@rhodomania.no24 - Lapprosen 1-2009 -


- I N F O R M A S J O N -Innkalling til årsmøte i Rhododendron Øst.Tid: Lørdag 25. april 2009 kl. 11.00Sted: Varlo Park, Hokksund.Dagsorden1. Valg av møteleder2. Valg av referent3. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen4. Årsberetning for 20085. Regnskap for 20086. Budsjett for 20097. Innkomne forslag8. Valg av styre9. Valg av revisor10.Valg av valgkomite for 2010Forslag til saker som ønskes tatt opp, må være innkommet til styret senest en uke før årsmøtet.Styret i <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong> avdeling ØstØyvind Aasheim, lederKjøpt som Rh. ‘Vitalito’. Foto: KMS- Lapprosen 1-2009 - 25


- I N F O R M A S J O N -Årsberetning 2008for <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>, avd. ØstStyret ble valgt på årsmøtet hos Berit Ramleth, litt syd for Moss, 26.april 2008, og har bestått av:Øyvind Aasheim, leder, (kasserer) valgt for for 1 år, 2008Erik Gustavsson styremedlem (nestleder) valgt for 2 år 2008 og 2009Turid Bergerøy, styremedlem (sekretær) valgt i 2007 for 2 år: 2007 og 2008Arnfinn Nypan, styremedlem, valgt for 2 år: 2008 og 2009Varamedlemmer: Roger Karlsen og Bård RanheimRevisor: Berit Ramleth, gjenvalgt for 1 år, 2008Valgkomite for 2009: Sveinung Skjold og Sigurd Bretteville-Jensen, valgt for 1 år.Det har vært avholdt 3 styremøter i 2008: 27. februar, 2. april, og 8. oktober.Styrets varamedlemmer har vært innkalt til alle styremøter.47 saker er behandlet på styremøtene.Avdelingen har ved siste oversikt 93 medlemmer.Aktiviteter 200826.april: Årsmøte/medlemsmøte hos Berit Ramleth, Festeveien 39 b, Moss. 30 deltagere (17 stemmeberettigede)til årsmøtet. Etterpå var det medlemsmøte med bevertning, lysbildekåseri av Turid Bergerøy:”Hageplanlegging og bruk av vegetasjon” og salg av rhododendron.28. mai: Hagevandring hos Dag Tjernshaugen og Øyvind Aasheim på Nesodden utenfor Oslo. Ca. 20 deltagere.Salg av rhododendron.1. juni: Rhodo Øst deltok med informasjonsstand og salg av rhododendron på Botanisk hages Venner`sVårtreff i Botanisk Hage Oslo. Mange hundre besøkte vår stand og ca. 60 planter ble solgt.4. juni: Hagevandring hos Erik Gustavsson på Skjetten litt nord for Oslo. En hage med hundrevis av forskjelligerhododendron.11. juni: ”Ekspedisjon” til to forekomster av Finnmarkspors, (Rh. tomentosum) i indre Østfold nordøst forAskim med Bård Ranheim som guide.20. august: Hagevandring hos Marit Harstad i Trøgstad og Ove Skriver i Mysen. Flotte stauder og rhododendron.Ca. 20 deltagere.1. november: Førjulsmøte hjemme hos Berit og Arnfinn Nypan i Fredrikstad. Medlemmer viste bilder fra egne hagerog Øyvind Aasheim viste bilder fra”2008 International Rhododendron Conference i Edinburgh og 4dagers rhododendrontur i Scotland og nord England”.Aktivitetene ble annonsert i Lapprosen, på hjemmesiden www.rhododendron.no , ved e-poster og ved brev til de somikke har e-postadresse.Med kr. 5 000 i støtte fra hovedforeningen har vi jobbet videre med å få et utvalg avrhododendron tilgjengelig for medlemmene. Vi har fått planter fra noen medlemmer og kjøpt inn rhododendro<strong>nr</strong>imelig. Disse har vi solgt på Vårtreffet i Botanisk hage, på årsmøtet vårt og på noen av hagevandringene våre, noe somhar gitt oss gode muligheter til videre planteinnkjøp til medlemmene.For styret i <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong> avdeling ØstØyvind Aasheim, Oslo, 16.01. 2009Godkjent av styret 19.01.200926 - Lapprosen 1-2009 -


- I N F O R M A S J O N -Årsprogram 2009 for Rhododendron ØstFebruar Tirsdag 24. - kl. 18.00 - 21.00. Medlemsmøte Rhodo Øst. Sted: Auditoriet i Zoologisk museum, Botanisk Hage, Oslo.”Rhododendronarter ved Atlanterhavet” v/ Ole Jonny Larsen, Ålesund. Ole Jonny`s hovedinteresse er villarter av rhododendron, han harover 400 ulike eksemplar. Han produserer selv (og selger) mange planter hvert år, fra frø og fra stiklinger. Nå har han også skrevet boken“De store plantejegerne” som vil ligge ute for salg på møtet. Enkel bevertning og planteprat. For Ole Jonnys salgsliste se:www.lapponicum.comApril Lørdag 25. - kl. 11.00 Årsmøte Rhododendron Øst. Sted: Varlo Park, Hokksund.Årsmøtesaker iht. vedtektene. Saker som ønskes tatt opp utenom de vanlige årsmøtesakene må værestyret i hende senest 2 uker før årsmøtet. Fagprogram etter årsmøtet: Omvisning i Varlo Park medanskueliggjøring av landskapsplanlegging og beplantning. Medlemssalg av Rhododendron-planter. Tamed nistekurv. www.varlopark.noMai Lørdag 9. Årsmøte i <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>enSted: Ramme Gaard, Hvitsten. Rhodo Øst arrangerer !!(Se eget oppslag med innkalling og program.) Les om Ramme Gaard her: www.rammegaard.noMai Søndag 10. - kl. 12.00 – 15.00 Hagebesøk. Sted: Roger Karlsen, Ekelundveien 3, Hvitsten.Roger Karlsen har hundrevis av rhododendron, og mange magnoliaer, en meget innholdsrik hage.Mai Tirsdag 19. kl. 17.00 – 21.00 Hagebesøk Sted: Oppmøte hos Kari og Ole PetterVik, Østenstadlia 3, Asker.Hos Kari og Ole Petter får vi se en etablert hage fra 1996 med mange rhododendron og engod del andre surjordsplanter. Vi besøker også en hage i nærheten. Ole Petter var første lederav Rhodo Øst.Det er ca 10 min. biltur mellom adressene. Ta med picknic-kurv!Juni Onsdag 3. - kl. 18.00 – 21.00 Hagebesøk Sted:Oppmøte hos Gøril Fjellet, Vie, 2337 TangenGøril Fjellet har en mye besøkt vakker hage med både stauder, rhododendron og trær. Vi får også mulighettil å kjøpe noen godbiter til vår egen hage.Deretter reiser vi hjem til Perly Berge, Roaveien 58, 2335 Stange, hun har litt over 100 rhododendroner,en god del fremdeles i ”barnehagen”. Det er ca 10 min. biltur mellom adressene. Ta med picknic-kurv!Juni Søndag 7. - kl. 10.00 – 16.00 Vårtreff i Botanisk Hage.Sted: Botanisk Hage, Tøyen, OsloVi deltar også i år på Botanisk Hages Venner sitt Vårtreff med egen informasjonsstand ogplantesalg fra egen beholdning. Vårtreffet er en opplevelse i seg selv med masse menneskertilstede og med mange forskjellige hageplanter til salgs fra minst 10 andre foreninger ogBotanisk Hages Venner. www.botaniskhagesvenner.no. Ta med picknic-kurv!Juni Søndag 14. - kl. 13.00 - 18.00 Hagebesøk Sted: Oppmøte i Roverud sentrumHos Ann Kristin Harbosen og Torgeir Sollien blir det servert en suppe m/rundstykker og en omvisning i en megetinnholdsrik hage som består av rhododendron, lyngplanter, roser, mange varianter i tresorter og kjempemangestauder. Til sammen ca. 500 planter.Etter ca. 1,5 -2 timer reiser vi videre opp gjennom Solør til Kari Marie og Harald Aandstad på Arneberg. Her blirdet servert kaffe og kaker og en omvisning i hagen. Som består av rhododendron, lyngplanter, roser, liljer,stauder, eplehekk og urter. På begge stedene er det stauder til salgs.September Onsdag 23. kl. 18.00 – 21.00 Medlemsmøte Rhodo ØstKunngjøres i Lapprosen senere (og pr post / E-post). Sted: Auditoriet i Zoologisk museum, Botanisk Hage, Oslo. Fagprogram:?? Det servereskaffe og noe attåt.November Lørdag 7. kl. 15.00 – 19.00 Førjulsmøte. Kunngjøres i Neste nummer av Lapprosen (og pr post / E-post).Sted: ????? Fagprogram: ????? + Medlemmer fra Rhodo Øst forteller om erfaringer med Rhododendron i egen hage.Bevertning.- Lapprosen 1-2009 - 27


- I N F O R M A S J O N -Innkalling til Årsmøte i Rhodo SørTid: Torsdag 12. mars 2009 kl. 19.00Sted: Stinta skole, Arendal.Program:1 Årsmøtesaker: Konstituering av møtet, årsberetning, regnskap og budsjett, innkomneforslag, valg, fastsettelse av tidspunkt for neste årsmøte2 Enkel bevertning.3 Mona Klemmetsen viser lysbilder – rhododendron og følgeplanter.4 Gjennomgang av årsprogrammet for 2009.Saker som ønskes tatt opp på årsmøtet, må være styret ihende senest en uke før møtet.Audun Arne, leder.Årsprogram 2009 for Rhododendron Sør12.03 Årsmøte avdeling Sør. Stinta skole, Arendal kl. 19.00.Årsmøtesaker – se innkalling annet sted i Lapprosen.Mona Klemmetsen viser lysbilder – rhododendron og følgeplanter.18.-19.04. Vi planlegger handletur til Danmark. Er du interessert – ta kontakt med Frode Harnes. Tlf. 95178319.04.-09.05. Vi henviser til info fra DNR om Sverigetur og årsmøte i DNR annet sted i Lapprosen.19.05 Hagevandring hos Nina og Knut Gjermundsen, Høyvn. 58 Arendal, kl. 18.00. Tlf. 3709514527.05 Hagevandring hos Hilde Isaksen, Skibvig Ringv. 109, Saltrød,kl. 18.00. Tlf. 3703052030.05 Lundberg hagesenter, Saltrød. Stand og info om rhododendron kl. 11 – 16.03.06 Hagevandring hos Mona Klemmetsen, Nævisdal. Tlf. 48145161, kl. 18.00. Ta gjerne med grillmat.15.08 Hagevandring hos Ulf Petterson, Frillestad, Høvåg. Variert og spennende augustopplevelse.Tlf. 95908539.19.09 Høstmøte. Stinta skole, Arendal, kl. 11.00. Stikking, bytting av stiklinger.Ole Johnny Larsen: Lysbildeforedrag om ”De store plantejegerne”, og Vestlandsbilder– hva som lykkes godt på Nordvestlandet.28 - Lapprosen 1-2009 -


- I N F O R M A S J O N -Årsberetning 2008for <strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>, avdeling Sør.Det sittende styret ble valgt på årsmøtet i Arendal 12. mars 2008.Styret har bestått av:Audun ArneGudrun ArneVidar OlsenLis HerlofsenKristin MollestadVaramedlemmer:Valgkomite:Revisor:ledersekretærkassererstyremedlemstyremedlemFrode HarnesNina GjermundsenNina Gjermundsen, lederBritt Marit KnudsenInga OlsenKnut GjermundsenDet har vært avholdt 2 styremøter i perioden. 18 saker har vært til behandling.Avdelingen har 64 medlemmer pr. 31.12.08.Aktiviteter gjennomført i 2008:Alle aktiviteter i årsprogrammet til Rhododendron Sør ble gjennomført slik det ble presentert i Lapprosen 1 og 2, medunntak av karstøping 08.05. Hagevandringer og spesielt høstprogrammet hadde god oppslutning. Gudrun og Audu<strong>nr</strong>epresenterte Rhodo Sør ved årsmøtet i DNR i Bergen 14.06.08.Samarbeid:Øyestad Hagelag har hatt hagevandring hos Gudrun og Audun, og Audun har holdt foredrag med lysbilder i FlostaHagelag.Vi vil fortsatt se på mulighet for å utvikle rhododendronavdeling i planlagt arboret ved Dømmesmoen/NorskHagemuseum.For styret i Rhododendron Sør:Audun Arne, leder.- Lapprosen 1-2009 - 29


Innkalling til Årsmøte i Rhodo VestÅrsmøtet vil bli avholdt i kantinen påNaturhistorisk Museum, Musèplass 3, Bergen, den 17. mars kl. 18.30.Sakliste: Årsmelding, regnskap og budsjett, evt. innkomne forslag, valg.Forslag som ønskes behandlet, må være styret i hende innen 10. mars.✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤✤ca kl 19.00 fortsetter vi med foredraget:”Hvordan unngå sjukdommer og skadedyr på rhododendron?”Om symptomer, spredning og bekjempelse av de viktigste skadegjørerne i rhododendron på Vestlandet.v/Brita Toppe, forsker og plantepatolog, Bioforsk.Kaffe og plantelotteri.Inngangspenger 30 kr.Vel møtt til en hyggelig kveld!Hilsen styret i Rhodo VestÅrsprogram 2009 for Rhodo Vest17. mars: Årsmøte og medlemsmøte.Naturhistorisk Museums kantine, Musèplass 3, Bergen, kl 18.30. Se egen innkalling over.24.-26. april: Hagemesse på Arenum - kom og besøk oss på infostand!4.-8. mai: DnR - fellestur til Sverige Se egen annonse side 22.9. mai DnR –årsmøte i Oslo. Se egen annonse side 23.24. mai: Vårtur til Fitjar og Stord. Vi besøker hagene til Hans Johansen og Bjarne Sandvik på Fitjar, deretter KariEskeland Grov på Stord. Vi møtes kl 10.30 på fergekaien på Halhjem (mulighet til samkjøring, fergen går kl 10.45).Kontaktperson: Thorolf Juvik, mobil 90 65 28 24. Plantebytte. Ta med mat og drikke.7. juni: Arboretets dag kl 12.00 -16.00Aktivitetsdag arrangert av Arboretet og Botanisk hage, Milde, med tema:”Kulturminneåret - vår lokale kulturarv” Kom og besøk oss på infostand.30. august: Høsttur til Kvinnherad - Kultur- og hagevandring.Urtehagen i Baroniet Rosendal, Steinparken og en privathage. Vi møtes kl 09.15 på fergekaien på Hatvik (mulighet tilsamkjøring, fergen går kl 09.25). Kontaktperson: Thorolf Juvik, mobil 90 65 28 24. Plantebytte. Ta med mat og drikke.Kurs i FOTOGRAFERING - digitaltKursledere: Anne Tafjord-Kirkebø og Kolbjørn Kirkebø, fra Brage Byrå ASTid: Lørdagene 26.09. og 03.10. (varighet til sammen 13 timer) Sted: Arboretet på Milde Pris: ca 500,-Mål:Grunnleggende om fotografering. Teknisk, teoretisk og praktisk innføring. Med særskilt vekt på nærfotograferingav planter. Eget kamera medbringes. Målgruppe: NybegynnereKurset arrangeres i samarbeid med Arboretets Venner.Påmelding Rhodo Vest v/ Terhi Pousi tlf. 55 22 95 08 terhi.pousi@sah.uib.no17. november: Medlemsmøte. Naturhistorisk Museums kantine, Musèplass 3, Bergen, kl 18.30.”En reise til Sichuan i Kina”. Billedforedrag v/ Torstein Borg. Inngangspenger 30 kr. Kaffe, plantelotteri og auksjon.Ta godt vare på programmet!30 - Lapprosen 1-2009 -


Årsmelding 2008 for<strong>Den</strong> <strong>norske</strong> <strong>Rhododendronforening</strong>, avdeling Vest.Styret i 2008, etter valet på årsmøtet 11. mars 2008Torstein BorgThorolf JuvikEgil SæleTerhi PousiJan ValleFrøydis OenHåkon MorvikRevisor:Valkomite:leiarnestleiarsekretærkasserarvaramedlemvaramedlemvaramedlemSølvi SøftelandRandi V. Fessl, Magne SandvikStyret har hatt 5 møte i 2008, alle i driftsbygget på Arboretet, Milde. 51 saker behandla.11. mars:Årsmøte og medlemsmøte. Naturhistorisk Museums kantine.Torstein Borg viste bilde og fortalde frå turen sin til Nepal. ”Ei reise i Annapurna i Nepal”Det var servering av kaffi, plantelotteri og auksjon. 31 frammøtte.1. - 4. mai:Vårtur til Rogaland.Med Reidar Vigrestad og Jon Fosse som koordinatorar og Jæren hotell på Bryne som base, besøkte vi fleire hageanlegg iRogaland og Vest Agder: Takk til John Ivar Lima ved Rogaland Arboret, Finn Larsen i Haugesund, Thomas Larsen iSandnes, Jon Fosse og Gunnleif Edland på Bryne, Olav Kalleberg på Sira, Peder Haugland i Flekkefjord og ReidarVigrestad på Vigrestad. 20 deltakarar på turen.25. mai:DnR-infostand på ”Arboretets dag”, kl 12.00-16.00.Aktivitetsdag arrangert av Arboretet og Botanisk hage, Milde, med tema: ”Rødlistearter, hva er det, og hvordan kan vita vare på dem?” Godt frammøte ved Rhodo Vests stand.8. juni: Forsommartur til Gilbergs øy i Raunefjorden - Hillersholmen. Vi besøkte Gunnar og Ingebjørg Gilbergs rhododendronhagepå Hillersholmen. 20 deltakarar. Omtale i Lapprosen <strong>nr</strong> 3/200814. juni:Årsmøte DnR i Bergen, Naturhistorisk Museums kantine. Rhodo Vest stod som teknisk arrangør av årsmøtet. Etter årsmøtetblei deltakarane invitert til hyggeleg grillfest i hagen til Randi og Harald Kårtveit på Sotra. 23 frammøtte der.28. september:Hausttur til Sotra og Øygarden. Hagevandring og kulturinnslag.Vi besøkte først hagen til Harald og Randi Kårtveit på Sotra før turen gjekk til Nordre Sæle i Øygarden og hagen oggardsmuseet til Egil Sæle og Anne Lise Grøm. 34 frammøtte.11. november:Medlemsmøte i krypten i De kulturhistoriske samlinger. Torstein Borg viste lysbilde og fortalde frå sin rhododendronturtil Yunnan i Kina. Kaffipause med utlodning og auksjon. 35 frammøtte.Pr 31.12.2008 har DnR 330 medlemmer, 140 av desse soknar geografisk til avdeling Vest.Rhodo Vest vil takka alle som har deltatt på møte og turar og dermed gitt oss endå eit hyggeleg rhododendronår. Takktil alle som har gitt plantegåver til lotteri og auksjonar og til Stiftelsen Det <strong>norske</strong> arboret for godt samarbeid og for lånav møtelokale.Bergen 13. januar 2009. Styret i Rhodo Vest.- Lapprosen 1-2009 - 31


ISSN 1504-6702

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!