Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Innvandreres deltakelse i frivillig sektor 73Tilpasning til mangfold?Det siste spørsmålet vi skal berøre er hvorvidt det økende etniske og kulturellemangfoldet på norske arbeidsplasser har påvirket fagbevegelsens arbeid. Medutgangspunkt i kvalitative intervjuer på ulike plan i fem fagforbund, som alleorganiserer arbeidere i bransjer med relativt mange innvandrere, diskutererLund og Friberg (2005) hva slags tiltak norsk fagbevegelse praktiserer forinkludering av innvandrere, hva som evt. er barrierene mot implementering avLOs målsettinger om inkludering og hvordan norsk fagbevegelse forholderseg til disse problemstillingene sammenliknet med dansk og britisk fagbevegelse.På tiltakssiden er konklusjonen at norsk fagbevegelse i hovedsak praktisererdet som kan kalles en «fargeblind tilnærming». Det er i liten grad blittiverksatt særskilte tiltak for å nå frem til innvandrere i de undersøkte fagforbundene.Den grunnleggende tankegangen er preget av at like muligheter vilfølge av at alle behandles formelt likt. Følgelig uttrykker fagforeningene ogforbundene at etnisk diskriminering på arbeidsplassen ikke er noe stort problem.Med noen få unntak iverksettes ikke tiltak for å informere eller rekruttereinnvandrere spesielt, ei heller har man oversikt over medlemmers etniske bakgrunneller en strategi for å sikre representativitet blant medlemmer og tillitsvalgte.LO sentralt derimot gir i større grad uttrykk for at etniske minoriteter møteren del barrierer som majoritetsbefolkningen ikke opplever, og at dette kreveriverksetting av visse utjevnende tiltak. Enkelte særtiltak rettet mot innvandrereer også iverksatt lokalt av klubber som har sett behovet.I det store og det hele identifiserer imidlertid Lund og Friberg (2005) enfagbevegelse som har store problemer med å få gjennomslag nedover i systemetnår det gjelder å implementere de sentralt vedtatte inkluderingsmålsettingene,og som heller ikke lykkes i å følge opp de selvstendige initiativersom tross alt blir tatt lokalt. Flere elementer trekkes inn som forklaring påsituasjonen: Den sentralt formulerte strategien preges av at målsettingene eruklare, virkemidlene er ikke spesifisert og det finnes ikke incentiver ellersanksjoner som kan bidra til lokal iverksetting. Ute i organisasjonen manglerdet fokus på tematikken. Det er mye velvilje, men liten vilje til prioritering.Kompetansen og bevisstheten på minoritetsspørsmål er ujevnt fordelt og gjernedelegert til enkeltpersoner med en spesiell interesse. Dette kan bli en soveputefor resten av organisasjonen. De initiativer som tas lokalt, fanges ikkeopp sentralt og det skjer i liten grad en koordinering og systematisering frahøyere hold i organisasjonene. Dermed blir også læringseffektene små.I flere andre land, bl.a. Danmark, Sverige og Storbritannia, er det vokstfrem egne innvandrernettverk som et korrektiv til de ordinære kanalene i fagbevegelsen.Disse opererer parallelt med den ordinære organisasjonsvirksomheten,men er fremdeles en del av fagbevegelsen. Hensikten er at etniske minoriteterkan jobbe sammen i egne komiteer eller grupper på siden av hoved-