Seleksjon og sosialisering - Institutt for samfunnsforskning

Marianne DæhlenSeleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn påarbeidet?Holdninger til arbeid er en viktig faktor når avgjørelser om utdanning,yrke og videre karriere tas. Men hvordan formes vårt syn på arbeidet? Idenne artikkelen argumenteres det for at arbeidsrelaterte holdningermå forstås som et resultat av både seleksjons- og sosialiseringsmekanismer.1Vårt 1 syn på arbeid er sammensatt. Arbeid er forbundet med fordeling av makt,inntekt, status, rettigheter og goder. Arbeidet blir altså sett på som et middel til ånå andre mål – vi sier da at folk har en instrumentell orientering til arbeid. Men arbeider også en viktig kilde til selvrealisering. Arbeidet i seg selv er målet, noe sombeskrives som en ekspressiv orientering.En annen side ved det innledende spørsmålet er at hvem vi er, og hva som ervårt syn, endres med tid og sted. Mens Aristoteles visstnok sa at alt arbeid suger utog bryter ned sjelen, og at målet med arbeidet er å vinne fritid, argumenteres det forat dagens arbeidsmiljø gir anerkjennelse og oppmerksomhet i motsetning til detstresset som råder i hjemmet (Hochschild 1997).I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot hvordan syn på lønnet arbeidformes. Empirien og teoriene som trekkes fram, er i stor grad hentet fra vestligemoderne samfunn. Jeg skal argumentere for at det er nødvendig å forstå arbeidsrelaterteholdninger som et resultat av både seleksjons- og sosialiseringsmekanismer.Hvordan syn på arbeid formes, vil jeg belyse ved å gi svar på dissespørsmålene: Hva former vårt syn på arbeid? Når formes det? Og på hvilken måte?I en sosiologisk tradisjon forklares gjerne variasjoner i holdninger med de ulikeerfaringer og muligheter som forskjellige grupper av mennesker har. Med Parsons’skille mellom egenskap og ytelse i de såkalte Mønstervariablene og Lintonsskille mellom tilskrevne og oppnådde egenskaper rettes oppmerksomheten motegenskaper som er medfødt, eller noe en ikke har herredømme over, og egenskapersom er tillært. Jeg skal nå gå over til å se på hvordan arbeidsrelaterte holdningerhar blitt satt i sammenheng med ulike kjennetegn. Noen studier av dettehar vektlagt betydningen av tilskrevne egenskaper som kjønn og klasse, mensandre har vurdert betydningen av for eksempel utdanning og det å få barn forens syn på arbeid. I det følgende skal jeg trekke fram noen sentrale bidrag. Fremstillingener organisert på den måten at jeg først vil redegjøre for hva som kanforme vårt syn, deretter for når ens syn på arbeidet formes, før jeg sier noe om påhvilken måte dette antas å ha skjedd.Søkelys på arbeidslivet 1/2009, årgang 26, 3-11. ISSN 0800-6199© 2009 Institutt for samfunnsforskning

6Søkelys på arbeidslivetholdet mellom motivasjon og de ekspressive belønninger jobben gir (Mastekaasa2008). Ulike typer belønninger, og dermed ulik type arbeidsorganisering, vurderessom viktig for arbeidsmotivasjonen. Fremstillingen viser at synet på hva som påvirkermotivasjon, varierer utover på 1900-tallet. Denne variasjonen finner vi også idag mellom ulike fagtradisjoner i studier av arbeidsmotivasjon.Innen profesjonslitteraturen blir selve arbeidssituasjonen ofte vurdert som enkilde til at profesjonelle verdier og idealer blir satt på prøve. Det sies at mangeopplever en konflikt mellom det å gjøre en god jobb og de økende kontroller ogeffektiviseringstiltak som deres sektor blir utsatt for. I boka Street-Level Bureaucracybeskrives en ubalanse i krav og ressurser i de såkalte bakkebyråkratenes arbeidssituasjon(Lipsky 1980). Det oppstår et dilemma mellom det å være effektiv og det ågjøre det beste for klienten, eleven eller pasienten. Som et resultat kan den profesjonellesverdier endres i denne perioden.Et annet eksempel er studier av arbeidstid. Mens noen yrkesgrupper jobbermye overtid, er deltidsansettelser vanlig for andre. Deltid er særlig utbredt i detaljhandelenog i helsesektoren. Det er gjerne kvinner som jobber deltid. Vi vet atflere deltidsansatte i for eksempel helsesektoren ønsker større stillingsbrøk, men ihovedsak er omfanget av deltid et resultat av individuelle valg og ønsker (Abrahamsen2007). Høy andel av kvinner som jobber deltid, har i tillegg til å bli forklartmed mannens fortsatte rolle som hovedforsørger, blitt knyttet til forskjeller i hvasom er akseptert i virksomhetene kvinner og menn jobber i (Abrahamsen & Storvik2002).Ulike karrieremuligheter kan påvirke folks syn på arbeid. Mens for eksempelsykepleiere har en rekke spesialiseringsmuligheter og muligheter for både inntekts-og stillingsopprykk, er disse mulighetene relativt få for lærere. Det at karrieremuligheteneinnenfor yrket er bedre for sykepleiere enn for lærere, kan bidra tilå forme deres holdninger til avansemuligheter ulikt.På den andre siden kan det reises innvendinger mot å sette likhetstegn mellomens ønsker og ens syn på arbeid. Oppfatninger om hva som er ønskelig, kanvære et resultat av en tilpasning til de mulighetene som eksisterer. Hos Elster(1987) blir begrepet om adaptive preferanser trukket fram for å forklare at preferanserkan endres dersom målet synes uoppnåelig. Hvilke alternativer som synesmulig, avhenger igjen av kjennskap til ulike muligheter og konsekvenser av ulikevalg. Med andre ord, forholdet mellom ønsker, preferanser / syn på arbeid og valger ikke ukomplisert.Folks holdninger til arbeid blir likevel trukket fram som en sentral faktor nårviktige avgjørelser om utdanning, yrke og videre karriere tas. For å oppsummere:Muligheter og begrensninger i arbeidslivet blir fremholdt som viktige for utviklingav folks syn på arbeid – både i forhold til motivasjon og andre jobbrelaterte holdninger.

Seleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn på arbeidet? 7Når formes vårt syn på arbeid?Det er altså mye som er trukket fram for å forklare hva som former vårt syn på arbeid.Vi har sett at studier viser at kjønn og klasse har betydning for våre holdningertil arbeid. Ut fra vår bakgrunn sosialiseres vi ulikt. Men studier viser også atjobbverdier utvikles i takt med våre erfaringer. Det neste spørsmålet er: Når dannesvåre holdninger?Med blant annet begreper som normer, roller og sosialisering forklares folkslivsførsel som et resultat av deres oppvekstmiljø og omgivelser. Kjønn og klasseforskjelleri holdninger til arbeid indikerer at holdninger formes tidlig i livet og erstabile. Vi utsettes for ulik sosialisering på bakgrunn av våre tilskrevne egenskaper.I en amerikansk studie argumenteres det for at unge mennesker har urealistiskehøye arbeidsforventninger (Johnson 2001). Mange sider ved en jobb vurderessom svært viktige, og i tillegg ser det ut til at jenters ambisjoner er mer urealistiskeenn gutters. Ungdommenes jobbverdier ser imidlertid ut til å endres i overgangenfra ungdom til voksen, og de formes i takt med de arbeidslivserfaringene somgjøres. Denne studien trekker fram betydningen av å bli voksen for utvikling avjobbverdier.Verdier utvikles med andre ord gjennom livet, noe som gjerne betegnes somen livsfaseeffekt eller alderseffekt. Vi endrer vårt syn på arbeid når vi blir eldre, imotsetning til generasjonseffekten, hvor holdninger antas å formes tidlig i livetog er forskjellige i de ulike generasjonene.På hvilken måte formes vårt syn på arbeid?Sosialiseringsforklaringer retter oppmerksomheten mot det forhold at holdningerutvikles over tid. I sosiologien betegnes prosessen hvor individet formes til enpersonlighet, som sosialisering. Med begreper som normer, roller og internaliseringbeskrives prosessen hvor, som Dag Østerberg sier: ”… mennesket forvandlesfra biologisk vesen til samfunnsvesen” (Østerberg 1985:77). Videre skilles det mellomprimærsosialisering, som foregår i barns tidlige leveår, og sekundærsosialisering,som foregår i ungdomsårene og voksenlivet. Sosialisering innebærer at individetinternaliserer sentrale normer og verdier i dets omgivelser, noe som igjenkan medføre at individer sosialiseres inn i ulike kulturer. Primærsosialiseringenhandler om innlæring av normer for generelle roller, mens sekundærsosialiseringendreier seg om innlæring av normer for spesifikke roller. Primærsosialiseringener en prosess som foregår i barns tidlige leveår, og i stor grad i familien. Sekundærsosialiseringenforegår i ungdoms- og voksenlivet. Blant ungdomsforskere blirdet gjerne lagt vekt på venners rolle og jevnaldrenes betydning i sosialiseringen(Frønes 2006).Kjønns- og klassespesifikke sosialiseringsprosesser har vært viet mye oppmerksomhet,og særlig kjønnsspesifikk sosialisering har vært trukket fram som enviktig årsak til ulikhet i menns og kvinners resultater og tilpasninger i arbeidsmarkedet.På den ene siden argumenteres det for at kvinners og menns ulike orienteringermellom arbeid og familie er resultater av primær- og/eller tidlig sekundær-

8Søkelys på arbeidslivetsosialisering. På den andre siden derimot møter antakelsen om at kjønnsrollesosialiseringer begrenset til prosesser tidlig i livet mye kritikk, og det argumenteresfor at kvinner og menn sosialiseres ulikt også som voksne.Jeg har allerede nevnt Parsons vektlegging av utdanningssystemet og skoleklassensom en viktig sosialiseringsarena for å utvikle engasjement og forpliktelsetil generelle samfunnsverdier og til utførelsen av mer spesifikke roller i samfunnet.Durkheim argumenterte for at sosialiseringen av samfunnsmedlemmene, gjennombarneoppdragelse og skoleverk må ha som hensikt å få elevene til å kjenneseg solidariske med hverandre. ”For å lære å like det kollektive liv må man levedet, ikke bare i tanken og i fantasien, men i virkeligheten,” ifølge Durkheim (Østerberg1989:31). Med andre ord: Primær- og sekundærsosialiseringen er viktige i utviklingenav folks verdier. Men hvor lenge sosialiseres vi? Hvor stopper sekundærsosialiseringen?Sosiologer flest sier vel at sosialiseringen aldri stopper, Men er detsånn at syn på arbeid også utvikles gjennom hele livet?Yrkessosialisering trekkes gjerne fram som viktig for hvordan individer tilegnerseg yrkesrelevante holdninger og verdier i tillegg til å utvikle kunnskaper og ferdigheter.”Utdanning sosialiserer til yrkesidentiteter,” skriver Ellingsæter et al.(1997:40). Becker et al. (2004) konkluderer at legestudenters idealisme endresgjennom studietiden. Idealismen avpasses til det universitetet forventer av dem. IMerton et al. (1957) forklares legestudentenes idealer som et resultat av en tilpasningtil deres forventninger. Slik forventningssosialisering kan oppstå når de somrekrutteres inn i en utdanning, har bestemte bilder av fremtidig yrkesutøvelse, ogdermed, bevisst eller ubevisst, justerer sine egne verdier til å stemme overensmed de verdiene de opplever som reelle. En slik endring har blant annet blitt forklartmed teorien om kognitiv dissonans (Festinger 1957) og adaptive preferanser(Elster 1987).Syn på arbeid kan altså forstås som en sosialisering og/eller en konsekvens avat holdninger endres i takt med det som synes mulig. Jeg har pekt på en rekke fenomenersom har betydning for hvordan vårt syn på arbeid formes. Men når synpå arbeid går i arv – fra mor til datter eller fra senior til junior – kan vi da si at folkssyn på arbeid tilnærmet er gitt fra fødselen av? At hvor eller hva vi er født som, bidrartil at vi sosialiseres til å verdsette ulike sider ved en jobb? Er det sånn at våreholdninger til arbeid er et resultat av egenskaper vi ikke har herredømme over –det Linton (Aubert 1987) kalte for tilskrevne egenskaper? Tidligere var det en sterkeresammenheng mellom hvor du ble født og hva du skulle bli. Livsløpet var lagtallerede ved fødselen, og ulike arenaer – som familien og skolen – ble vurdertsom viktige for å sosialisere det enkelte barn inn i de ulike rollene. Sånn er det ikkelenger. Men studier viser at mye av den sosiale rekrutteringen til universiteter ogelitefag, som eksempelvis juss, medisin og odontologi, opprettholdes (Hansen1997, 1999). Er det sånn at grunnlaget for valg av utdanning og yrke – i alle fall ihvilken retning utdannings- og yrkesvalgene går – er avgjort tidlig, og at det bareer å tilegne seg de rette verdiene for å fylle rollene så godt som mulig?Men la oss hevet blikket noe utover spørsmålet om hvordan vårt syn på arbeidformes. Hva innebærer det dersom ulike grupper – enten ved en tilpasning til de

Seleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn på arbeidet? 9alternativene som synes mulige, eller som en konsekvens av ens ønsker – omfavnerulike yrkesmuligheter, som også innebærer forskjeller i inntekt, status og makt,og at dette kan relateres til ens oppvekst? Altså at syn på arbeidet er klasse- ogkjønnsbestemt? La oss se noe nærmere på et eksempel. Det er høy yrkesdeltakelseblant norske kvinner, men det norske arbeidsmarkedet er svært delt mellomkvinner og menn. Det er særlig den horisontale segregeringen – altså at kvinnerog menn er i forskjellige yrker – som er iøynefallende. Selv om yrkesdeltakelsen erstor blant norske kvinner, har omsorgsforplikteleser stor betydning for deres yrkestilpasning.Marianne Nordli Hansen (1995) argumenterer for at offentlig sektortiltrekker seg kvinner. Hun sier at belønningsstrukturen i offentlig og privat sektorer ulik for kvinner og menn. Menn får høyere lønn i privat sektor enn i offentlig,mens kvinner i offentlig sektor i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner på sammenivå i privat sektor. Dette forklares med at offentlig sektor i mindre grad ”straffer”kvinner som har omsorgsforpliktelser. Omsorgsfratrekket, sier Hansen – altså johøyere omsorgsforpliktelser, jo lavere lønn – er størst i de mannsdominerte yrkenei privat sektor. Analyser av offentlig sektor viser ingen systematisk sammenhengmellom omsorgsansvar og lønn. Offentlig sektor bidrar derfor til å føre kvinnerog menn inn i ulike yrker, stillinger og sektorer. Kvinner og menn gjør lurt i åvelge ulike yrker. Det er altså lurt for en kvinne å bli sykepleier. Samtidig er detkanskje lurt å ha lyst til å hjelpe andre dersom hun skal ha et yrke som sykepleier.Kjønn har altså fortsatt forklaringskraft. Kvinner og menn som i utgangspunktethar like muligheter, foretar avveininger som fører dem inn i ulike yrker. IfølgeHansen inkluderer kvinner muligheten for å kombinere omsorg og jobb i valg avyrke. Kvinner og menns avveininger i forhold til arbeid og familie er med andreord forskjellige.KonklusjonJeg har trukket fram ulike arenaer hvor formingen av syn på arbeid antas å foregå– i familien, i skolen, under utdanning og på arbeidsplassen. Betydningen av seleksjonsprosesserblir gjerne diskutert når vi finner sammenheng mellom verdierhos den enkelte og den utdanningen eller det yrket han eller hun søker seg til.I min avhandling studerer jeg betydningen av høyere utdanning og tidlig arbeidserfaringfor utvikling av holdninger til arbeid (Dæhlen 2008). Jeg undersøkeraltså betydningen av sosialisering under utdanning og tidlig arbeidsliv. Jeg finnerat mye av holdningen er til stede allerede ved studiestart. Resultatene peker motat studentene er selektert ut fra sine holdninger.En slik konklusjon – at forskjeller i syn på arbeidet gjør seg gjeldende alleredefør valg utdanning og yrke – innebærer en større treghet i utvikling mot en endringav dagens makt- og inntektsforhold mellom ulike grupper, som for eksempelmellom kvinner og menn og mellom ulike sosiale lag. Hva folk ønsker i en jobb,ser altså ut til å være lagt allerede ved valg av utdanning, og at valg av utdanninger første skritt i realiseringen av ens jobbønsker. Om Hochshild (1997) har rett i athjemmelivet er mer slitsomt enn arbeidslivet, skal ikke jeg ha sagt, men mye tyder

10Søkelys på arbeidslivetpå at det er en sterk sammenheng mellom de mulighetene jobben gir, og hvafolk ønsker i en jobb.Noter1. Artikkelen er en revidert utgave av oppgitt prøveforelesning til PhD-graden. Takk tilBente Abrahamsen, Arve Hjelseth, Hanne Hougen og Vidar Ivarsen for gode innspillunder forberedelsene til prøveforelesningen, samt nyttige kommentarer fra tidsskriftetpå artikkelutkastet.ReferanserAbrahamsen B. (2007), “Female professionals' working hours in the welfare state services”.Ergonomia IJE&HF, 29(3–4):193–197.Abrahamsen, B. og E. Storvik (2002), ”Hvem opplever tidsklemma? Barnefamilienes lønnsarbeidog foreldrenes yrke”. Søkelys på arbeidsmarkedet, 19:233–242.Aubert, Vilhelm (1987), Sosiologi 1. Sosialt samspill. Oslo - Bergen - Tromsø: UniversitetsforlagetBauman, Z. (2000), Liquid Modernity. Cambridge: Polity Press.Becker, H.S., B. Geer, E.C. Hughes og A.L. Strauss (2004), Boys in white. Student Culture in MedicalSchool. New Brunswich–London: Transaction.Birkelund, G.E., P. Gooderham og O. Nordhaug (2000), ”Fremtidige næringslivsledere: Kjønn,jobbverdier og karrierepreferanser”. Tidsskrift for samfunnsforskning, 41(4):594–619.Bourdieu, P. (1985), “The Social Space and the Genesis of Groups”. Theory and Society14:723–744.Dæhlen, M. (2008), Seleksjon og tilpasning. Jobbverdier i studietid og yrkesliv. Avhandling forPhD-graden. Oslo: Universitetet i Oslo.Ellingsæter, A.L. (1995), Gender, Work and Social Change. Beyond Dualistic Thinking. Rapport1995:14. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.Ellingsæter, A.L., T. Noack, og M. Rønsen, (1997), ”Sosial ulikhet blant kvinner: Polarisering,utjevning eller status quo?”. Tidsskrift for samfunnsforskning, 38(1):33–69.Elster, J. (1987), Sour Grapes. Studies in the subversion of rationality. Cambridge: CambridgeUniversity Press.Festinger, L. (1957), A Theory of Cognitive Dissonance. Stanford, California: Stanford UniversityPress.Frønes, I. (2006), De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo: GyldendalAkademisk.Halaby, C.N. (2003), “Where Job Values Come From: Family and Schooling Background,Cognitive Ability, and Gender”. American Sociological Review, 68(2):251–278.Hansen, M.N. (1995), “Kjønnssegregering i det norske arbeidsmarkedet. Kan forskjeller ilønnsstruktur bidra til at kvinner og menn velger ulike yrker?” Tidsskrift for samfunnsforskning,2:147–177.Hansen, M.N. (1997), “Social and economic inequality in the educational career: do the effectsof social background characteristics decline?” European Sociological Review,12:305–321.Hansen, M.N. (1999), "Utdanningspolitikk og ulikhet. Rekruttering til høyere utdanning1985–1996". Tidsskrift for samfunnsforskning, 40:172–203.Heggen, K. (2008), “Profesjon og identitet”. I: L.I. Terum og A. Molander, (red.), Profesjonsstudier,s. 321–332. Oslo: Universitetsforlaget.Hochschild, A.R. (1997), The Time Bind. When Work Becomes Home and Home Becomes Work.New York: Metropolitan Books.Inglehart, R. (1977), The silent revolution – Changing values and political styles among Westernpublics. Princeton: Princeton University Press.

Seleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn på arbeidet? 11Inglehart, R. (1990), Culture shift in advanced industrial society. Princeton: Princeton UniversityPress.Johnson, M.K. (2001), “Change in Job Values During the Transition to Adulthood”. Work andOccupations, 28(3):315–345.Kohn, M.L. (1959), “Social class and parental values”. American Journal of Sociology,64(4):337–351.Kohn, M.L., K.M. Slomczynski og C. Schoenbach, (1986), ”Social Stratification and the Transmissionof Values in the Family: A Cross-National Assessment”. Sociological Forum,1(1):73–102.Krange, O. (2004), Grenser for individualisering. Ungdom mellom ny og gammel modernitet.Rapport 4:04. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.Lipsky, M. (1980), Street-Level Bureaucracy. New York: Russell Sage Foundation.Maccoby M. (1989), Hvorfor jobber vi? Om motivasjon og nye generasjoners verdivalg og kravtil arbeidsmarkedet. Oslo: Dagens Næringslivs forlag.Marini, M.M., P.-L. Fan, E. Finley og A.M. Beutel (1996), ”Gender and Job Values”. Sociology ofEducation, 96(1):48–65.Mastekaasa, A. (2008), Profesjon og motivasjon. I: L.I. Terum og A. Molander, (red.), Profesjonsstudier,s. 306–320. Oslo: Universitetsforlaget.Merton, R.K., G.G. Reader og P.L. Kendall, P.L. (red.) (1957), The Student-Physician. IntroductoryStudies in the Sociology of Medical Education. Cambridge, Massachusetts: Harvard UniversityPress.Parsons, T. (1959), ”The School Class as a Social System: Some of its Functions in AmericanSociety”. Harvard Educational Review, 29(4):297–318.Svallfors, S., K. Halvorsen og J.G. Andersen (2001), ”Work Orientations in Scandinavia: EmploymentCommitment and Organizational Commitment in Denmark, Norway andSweden”. Acta Sociologica, 44:139–156.Tolbert, P.S., & Moen, P. (1998), “Men's and Women's Definitions of "Good" Jobs. Similaritiesand Differences by Age and Across Time”. Work and Occupations, 25(2):168–194.Torgersen, U. (1972), Profesjonssosiologi. Oslo–Bergen–Tromsø: Universitetet i Oslo.Willis, Paul (1977), Learning to labour. How working class kids get working class jobs. Essex:Anchor Press Ltd.Østerberg, D. (1985), Sosiologiens nøkkelbegreper. Trondheim: J.W. Cappelens Forlag a.s.Østerberg, D. (1989), ”Emilie Durkheim”. I H. Thuen og Sveinung Vaage (red.), Oppdragelse tildet moderne, s. 17–45. Oslo: Universitetsforlaget.