Seleksjon og sosialisering - Institutt for samfunnsforskning

More documents

Recommendations

Info

6Søkelys på arbeidslivetholdet mellom motivasjon og de ekspressive belønninger jobben gir (Mastekaasa2008). Ulike typer belønninger, og dermed ulik type arbeidsorganisering, vurderessom viktig for arbeidsmotivasjonen. Fremstillingen viser at synet på hva som påvirkermotivasjon, varierer utover på 1900-tallet. Denne variasjonen finner vi også idag mellom ulike fagtradisjoner i studier av arbeidsmotivasjon.Innen profesjonslitteraturen blir selve arbeidssituasjonen ofte vurdert som enkilde til at profesjonelle verdier og idealer blir satt på prøve. Det sies at mangeopplever en konflikt mellom det å gjøre en god jobb og de økende kontroller ogeffektiviseringstiltak som deres sektor blir utsatt for. I boka Street-Level Bureaucracybeskrives en ubalanse i krav og ressurser i de såkalte bakkebyråkratenes arbeidssituasjon(Lipsky 1980). Det oppstår et dilemma mellom det å være effektiv og det ågjøre det beste for klienten, eleven eller pasienten. Som et resultat kan den profesjonellesverdier endres i denne perioden.Et annet eksempel er studier av arbeidstid. Mens noen yrkesgrupper jobbermye overtid, er deltidsansettelser vanlig for andre. Deltid er særlig utbredt i detaljhandelenog i helsesektoren. Det er gjerne kvinner som jobber deltid. Vi vet atflere deltidsansatte i for eksempel helsesektoren ønsker større stillingsbrøk, men ihovedsak er omfanget av deltid et resultat av individuelle valg og ønsker (Abrahamsen2007). Høy andel av kvinner som jobber deltid, har i tillegg til å bli forklartmed mannens fortsatte rolle som hovedforsørger, blitt knyttet til forskjeller i hvasom er akseptert i virksomhetene kvinner og menn jobber i (Abrahamsen & Storvik2002).Ulike karrieremuligheter kan påvirke folks syn på arbeid. Mens for eksempelsykepleiere har en rekke spesialiseringsmuligheter og muligheter for både inntekts-og stillingsopprykk, er disse mulighetene relativt få for lærere. Det at karrieremuligheteneinnenfor yrket er bedre for sykepleiere enn for lærere, kan bidra tilå forme deres holdninger til avansemuligheter ulikt.På den andre siden kan det reises innvendinger mot å sette likhetstegn mellomens ønsker og ens syn på arbeid. Oppfatninger om hva som er ønskelig, kanvære et resultat av en tilpasning til de mulighetene som eksisterer. Hos Elster(1987) blir begrepet om adaptive preferanser trukket fram for å forklare at preferanserkan endres dersom målet synes uoppnåelig. Hvilke alternativer som synesmulig, avhenger igjen av kjennskap til ulike muligheter og konsekvenser av ulikevalg. Med andre ord, forholdet mellom ønsker, preferanser / syn på arbeid og valger ikke ukomplisert.Folks holdninger til arbeid blir likevel trukket fram som en sentral faktor nårviktige avgjørelser om utdanning, yrke og videre karriere tas. For å oppsummere:Muligheter og begrensninger i arbeidslivet blir fremholdt som viktige for utviklingav folks syn på arbeid – både i forhold til motivasjon og andre jobbrelaterte holdninger.
Seleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn på arbeidet? 7Når formes vårt syn på arbeid?Det er altså mye som er trukket fram for å forklare hva som former vårt syn på arbeid.Vi har sett at studier viser at kjønn og klasse har betydning for våre holdningertil arbeid. Ut fra vår bakgrunn sosialiseres vi ulikt. Men studier viser også atjobbverdier utvikles i takt med våre erfaringer. Det neste spørsmålet er: Når dannesvåre holdninger?Med blant annet begreper som normer, roller og sosialisering forklares folkslivsførsel som et resultat av deres oppvekstmiljø og omgivelser. Kjønn og klasseforskjelleri holdninger til arbeid indikerer at holdninger formes tidlig i livet og erstabile. Vi utsettes for ulik sosialisering på bakgrunn av våre tilskrevne egenskaper.I en amerikansk studie argumenteres det for at unge mennesker har urealistiskehøye arbeidsforventninger (Johnson 2001). Mange sider ved en jobb vurderessom svært viktige, og i tillegg ser det ut til at jenters ambisjoner er mer urealistiskeenn gutters. Ungdommenes jobbverdier ser imidlertid ut til å endres i overgangenfra ungdom til voksen, og de formes i takt med de arbeidslivserfaringene somgjøres. Denne studien trekker fram betydningen av å bli voksen for utvikling avjobbverdier.Verdier utvikles med andre ord gjennom livet, noe som gjerne betegnes somen livsfaseeffekt eller alderseffekt. Vi endrer vårt syn på arbeid når vi blir eldre, imotsetning til generasjonseffekten, hvor holdninger antas å formes tidlig i livetog er forskjellige i de ulike generasjonene.På hvilken måte formes vårt syn på arbeid?Sosialiseringsforklaringer retter oppmerksomheten mot det forhold at holdningerutvikles over tid. I sosiologien betegnes prosessen hvor individet formes til enpersonlighet, som sosialisering. Med begreper som normer, roller og internaliseringbeskrives prosessen hvor, som Dag Østerberg sier: ”… mennesket forvandlesfra biologisk vesen til samfunnsvesen” (Østerberg 1985:77). Videre skilles det mellomprimærsosialisering, som foregår i barns tidlige leveår, og sekundærsosialisering,som foregår i ungdomsårene og voksenlivet. Sosialisering innebærer at individetinternaliserer sentrale normer og verdier i dets omgivelser, noe som igjenkan medføre at individer sosialiseres inn i ulike kulturer. Primærsosialiseringenhandler om innlæring av normer for generelle roller, mens sekundærsosialiseringendreier seg om innlæring av normer for spesifikke roller. Primærsosialiseringener en prosess som foregår i barns tidlige leveår, og i stor grad i familien. Sekundærsosialiseringenforegår i ungdoms- og voksenlivet. Blant ungdomsforskere blirdet gjerne lagt vekt på venners rolle og jevnaldrenes betydning i sosialiseringen(Frønes 2006).Kjønns- og klassespesifikke sosialiseringsprosesser har vært viet mye oppmerksomhet,og særlig kjønnsspesifikk sosialisering har vært trukket fram som enviktig årsak til ulikhet i menns og kvinners resultater og tilpasninger i arbeidsmarkedet.På den ene siden argumenteres det for at kvinners og menns ulike orienteringermellom arbeid og familie er resultater av primær- og/eller tidlig sekundær-
Page 1: Marianne DæhlenSeleksjon og sosial
Page 7 and 8: Seleksjon og sosialisering: Hvordan
Page 9: Seleksjon og sosialisering: Hvordan

Seleksjon og sosialisering - Institutt for samfunnsforskning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?