Seleksjon og sosialisering - Institutt for samfunnsforskning

Seleksjon og sosialisering: Hvordan formes vårt syn på arbeidet? 7Når formes vårt syn på arbeid?Det er altså mye som er trukket fram for å forklare hva som former vårt syn på arbeid.Vi har sett at studier viser at kjønn og klasse har betydning for våre holdningertil arbeid. Ut fra vår bakgrunn sosialiseres vi ulikt. Men studier viser også atjobbverdier utvikles i takt med våre erfaringer. Det neste spørsmålet er: Når dannesvåre holdninger?Med blant annet begreper som normer, roller og sosialisering forklares folkslivsførsel som et resultat av deres oppvekstmiljø og omgivelser. Kjønn og klasseforskjelleri holdninger til arbeid indikerer at holdninger formes tidlig i livet og erstabile. Vi utsettes for ulik sosialisering på bakgrunn av våre tilskrevne egenskaper.I en amerikansk studie argumenteres det for at unge mennesker har urealistiskehøye arbeidsforventninger (Johnson 2001). Mange sider ved en jobb vurderessom svært viktige, og i tillegg ser det ut til at jenters ambisjoner er mer urealistiskeenn gutters. Ungdommenes jobbverdier ser imidlertid ut til å endres i overgangenfra ungdom til voksen, og de formes i takt med de arbeidslivserfaringene somgjøres. Denne studien trekker fram betydningen av å bli voksen for utvikling avjobbverdier.Verdier utvikles med andre ord gjennom livet, noe som gjerne betegnes somen livsfaseeffekt eller alderseffekt. Vi endrer vårt syn på arbeid når vi blir eldre, imotsetning til generasjonseffekten, hvor holdninger antas å formes tidlig i livetog er forskjellige i de ulike generasjonene.På hvilken måte formes vårt syn på arbeid?Sosialiseringsforklaringer retter oppmerksomheten mot det forhold at holdningerutvikles over tid. I sosiologien betegnes prosessen hvor individet formes til enpersonlighet, som sosialisering. Med begreper som normer, roller og internaliseringbeskrives prosessen hvor, som Dag Østerberg sier: ”… mennesket forvandlesfra biologisk vesen til samfunnsvesen” (Østerberg 1985:77). Videre skilles det mellomprimærsosialisering, som foregår i barns tidlige leveår, og sekundærsosialisering,som foregår i ungdomsårene og voksenlivet. Sosialisering innebærer at individetinternaliserer sentrale normer og verdier i dets omgivelser, noe som igjenkan medføre at individer sosialiseres inn i ulike kulturer. Primærsosialiseringenhandler om innlæring av normer for generelle roller, mens sekundærsosialiseringendreier seg om innlæring av normer for spesifikke roller. Primærsosialiseringener en prosess som foregår i barns tidlige leveår, og i stor grad i familien. Sekundærsosialiseringenforegår i ungdoms- og voksenlivet. Blant ungdomsforskere blirdet gjerne lagt vekt på venners rolle og jevnaldrenes betydning i sosialiseringen(Frønes 2006).Kjønns- og klassespesifikke sosialiseringsprosesser har vært viet mye oppmerksomhet,og særlig kjønnsspesifikk sosialisering har vært trukket fram som enviktig årsak til ulikhet i menns og kvinners resultater og tilpasninger i arbeidsmarkedet.På den ene siden argumenteres det for at kvinners og menns ulike orienteringermellom arbeid og familie er resultater av primær- og/eller tidlig sekundær-