Tekniske hjelpemidler ved oksygenbehandling - Yara Praxair

Tekniske hjelpemidlerved oksygenbehandling

Forfattere:Anny SekkingstadSykepleierkonsulentLHLs Hjerte- og Lungesenter i BergenJostein RostrupSpesialist i indremedisin og lungesykdommerOverlege og leder for Lungemedisinsk DagsenterSørlandet sykehusKristiansandRevidert av:Bjørn Gunnar BrodersenTidligere Salgssjef Medisinske gasser og utstyrYara Praxair ASEllen Cathrine AndersenMarkedssjef Spesialgass og Medisinske gasser og utstyrYara Praxair ASUtgivelsesår 2004Heftet kan bestilles fra Yara Praxair ASTel.: 04277, Fax. 23 70 70 00sentrallager.no@yarapraxair.comwww.yarapraxair.com2 | © Yara Praxair

Noen forkortelserFaguttrykk som brukes i teksten og i faglitteratur:LTOTlangtidsoksygenterapi(Long Term Oxygen Therapy)O 2kjemisk tegn for oksygenFlowmeterutstyr til måling av strømningshastighetFlowstrømningshastighet, vanligvis liter per minuttLOXflytende oksygen (Liquid Oxygen)InspirasjoninnåndingEkspirasjonutåndingRespirasjonåndedrettNebuliseringforstøving”mucus plug”slimklump som kan dannes på transtrakealkateterRTVRikstrygdeverket© Yara Praxair | 5

Oksygenbehandling21% av luften inneholder oksygen, en fargeløs og luktfri gass, som er heltnødvendig for at kroppen vår skal fungere.Man skjønte tidlig at mange pusteproblemer kunne være forårsaket av at manfikk tilført for lite oksygen. I mer enn 100 år har oksygen vært et helt nødvendighjelpemiddel for pasienter i sykehus med oksygenmangel, og utvilsomt reddetmange liv.Mange pasienter sliter også med oksygenmangel når de kommer hjem.Oksygenbehandling i hjemmet er ett forholdsvis nytt tilbud. I 1970 fant man utat kontinuerlig oksygenbehandling til pasienter med kronisk lungesykdom kunneforlenge og forbedre livet til pasientene. Etter hvert har det også kommetoksygenutstyr som gjør dette til en sikker og effektiv behandling for et stadigøkende antall pasienter (Stein Ø. Jørstad/Yara Praxair- Oksygen i hjemmet,2004).6 | © Yara Praxair

Vanlig oksygenkilder til bruk i medisinsk behandlingOksygen på trykkbeholderVanlig trykk i en oksygenbeholder er 200 atmosfærer. Dvs. at en 20 litersbeholder inneholder 20 x 200 = 4000 liter oksygen. Ved et forbruk på2 liter/minutt ca. 15 timer i døgnet, vil denne beholderen holde til ca. 1,5døgns behandling. En beholder på 1 liter inneholder 200 liter oksygen, og viluten tilleggsutstyr vare i ca. 1,5 timer.Stålsylinder (”tradisjonelle gassflasker”). Vanligvis brukes beholdere på5, 10 og 20 liter. De er tunge og uhåndterlige og brukes derfor sjelden tillangtidsoksygen-behandling. De kan være et alternativ som reservelager hvisdet er problematisk transport eller strømforsyning.FlaskeventilRegulatorFlowmeterReguleringsventil© Yara Praxair | 7

Bærbare lettflasker (kompositt flasker)Flaskene er vanligvis på 1 liter, men finnes også på 0,5 og 2 liter.Ei full lettflaske veier ca 3 kg med nødvendig tilleggsutstyr. For at gassenskal vare lenger, brukes det alltid besparer (se eget avsnitt). Da kan brukstidenbli inntil 8 timer. Lettflasker må fylles av gassprodusenten. Det kan derfor oppståventetid hos mindre forhandlere, hvis de ikke har lager av ferdigfylte flasker.Forhandlerne bør derfor få beskjed om pasientens forventede behov.Distribusjon av lettflasker skjer etter avtale med behandlingshjelpemiddelsentralen.Det kan derfor variere fra fylke til fylke. Hvis pasienten selv må sørgefor å levere og hente flaskene hos forhandler, kan det gå ut over pasientensbevegelses frihet. Pasientene har normalt 3 eller flere flasker hjemme.Lettflasker brukes bare under aktivitet, og kombineres derfor ofte med etstasjonært system for bruk innendørs og om natten.8 | © Yara Praxair

Alle flasker som inneholder gass under høyt trykk, må ha entrykkreduksjonsventil.I tillegg er det en doseringsventil (”regulator”) på åpningen for at gassen skalkunne tømmes langsomt ut. Når flaska er tom, må reduksjonsventilen ogregulatoren skrus av og flyttes til ei ny flaske. Dette er enkelt når man harfått litt instruksjon.Eksplosjonsfare ved brannRom hvor det oppbevares gass under trykk skal merkes med spesiellevarselskilt, for at brannvesenet skal være klar over faren. Ved oppbevaring avstørre mengder, skal det lokale brannvesenet varsles.Bytte av regulatorDette bør helst gjøres litt før beholderen er helt tom. Det er vanligvis etmerke på trykkmåleren som viser når det er tid for bytte. Det er viktig atpakningene er hele og rene, og de skal ikke påføres fett eller olje.På bærbare lettflasker kan det være trykk i slangen som går mellomregulatoren og bespareren. Denne må tømmes for gass før regulatoren skrusløs (ellers er denne svært vanskelig å få løs, og kan ødelegges ved bruk avverktøy eller stor kraft). Dette gjøres best ved å skru igjen regulatoren ogåpne for gassen på bespareren. Derved tømmes slangesystemet raskt ogregulatoren er lett å få løs.© Yara Praxair | 9

OksygenkonsentratorLuft er en blanding av flere gasser, hvor oksygen utgjør ca. 21%,nitrogen ca. 78% og argon ca. 1 %.Ved bruk av konsentrator suges luft inn i konsentratoren. Oksygenet i luftenkonsentreres og nitrogenet holdes tilbake. Enkelte mineraler kan binde nitrogennår trykket økes, og således kan vi skille nitrogen fra oksygen i luftblandingen.På den måten økes oksygenkonsentrasjonen i luften som pustes inn.Det er varierende hvor høy oksygenkonsentrasjon de forskjellige konsentratoreneklarer å gi, men nyere konsentratorer ligger på 90 - 95%. Oksygenkonsentratorerer enkle i bruk og lagrer ikke oksygen når konsentratoren er avslått. Det er ogsået rimelig alternativ for helseforetakene når det gjelder oksygenbehandling ihjemmet. Ulempen er at brukerne blir lite mobile, og at noen konsentratoreroppleves støyende. I tillegg gir strømbehovet oksygenbrukerne høyerestrømregning.I tilfelle konsentratoren ikke fungerer, eller om strømmen skulle bli borte,skal detfinnes en form for back-up tilstede ( f.eks.oksygensylindre med tilbehør).10 | © Yara Praxair

Flytende oksygen (LOX)Når oksygen kjøles ned til minus 183 o C, blir det til en flytende væske.LOX må derfor oppbevares på spesiallagde termosflasker. Fordelen med LOXer at en liten mengde veske gir en stor mengde oksygen-gass når detfordamper. 1 liter LOX blir ca. 840 liter vanlig oksygen. Pasientene harvanligvis en stor (31-40 liter) termostank hjemme, samt en liten (0,5 eller1 liter) bærbar tank til bruk utendørs eller ved behov for stor bevegelighet.Pasienten fyller selv den lille tanken etter behov. Den store fylles regelmessigav gass leverandøren. Denne løsningen gir pasienten en unik bevegelsesfrihet,og er spesielt egnet for pasienter med høyt aktivitetsnivå.Det finnes også mellomstore tanker (15-21 liters ”weekend”-tank) til brukpå kortere reiser. Disse lånes ut av hjelpe middel sentralene. Det finnesfor handlere av LOX i alle fylker med muligheter for å fylle tanken ved reiser.Pasienter som bruker LOX behøver vanligvis ikke annen type oksygenutstyr.© Yara Praxair | 11

Regulering av gasstilførselenAlle oksygenkilder har en form for regulering av gasstilførselen. Denne skal stillesinn på den dosering som er bestemt for pasienten. Doseringen skjer enten etter entallskive eller ”klokke”, eller ved hjelp av et flowmeter med ei kule som stiger medøkende flow. Et flowmeter vil alltid vise den flow som kommer ut til pasienten ogregnes som den sikreste doseringsanordningen.”Besparere” - innretninger for å få gassen til å vare lengerBesparere har hittil hovedsakelig vært brukt på bærbart oksygenutstyr, menvil i økende grad bli tilgjengelig på stasjonært utstyr. Gass som tilføres underekspirasjon går til spille. Ved å øke tilførselen under inspirasjon og redusere ellerstanse den under ekspirasjon, vil pasienten utnytte større del av gassen han har tildisposisjon, og tapet bli mindre. Det kan skje på flere måter:ReservoirFleksibelt kammer i slangesystemet/kateteret/maska som fylles med konstantog forholdsvis langsom hastighet. Under innåndingen tømmer pasienten depotetog får derfor en stor porsjon med oksygen. Under ekspirasjonen, fylles kammeretopp for i neste omgang å bli avgitt til pasienten. Denne type utstyr brukes lite iNorge.BesparerventilInnretning som kan dosere oksygen under inspirasjon, og stenge for oksygenunder ekspirasjon. Apparatet må i tillegg til å inneholde en doseringsventil ogsåha føler (sensor) som registrerer pasientens egen respirasjon. Det finnesmange forskjellige typer besparere, som kan være basert på elektrisk ellermekanisk teknologi. Vanligvis åpner bespareren for oksygen den første delen avinspirasjonen. Enkelte typer oksygenutstyr har innebygget besparer.De løse besparerne er ofte spesielt tilpasset et bestemt utstyr, og kan derfor ikkeuten videre byttes til annet oksygenutstyr. Besparere er vanligvis kostbare, menreduserer gassforbruket og øker anvendeligheten av utstyret betydelig.12 | © Yara Praxair

Problemer og ulemper i forhold til besparere• Nesetetthet og munnpusting kan hindre at bespareren registrererpusteaktiviteten. Det vil da ikke bli avgitt oksygen. Enkelte apparater haralarm som trer i kraft når det ikke registreres pusteaktivitet.• Støy. Noen apparater klikker når doseringsventilen åpner eller lukker.Gassdosen kan også avgi ensukkelyd på enkelte apparater.• Strømforbruk. Mangebesparere er batteri drevetog slutter å fungere utenstrøm. Strømforbruket kanvære betydelig, opptil ettsett batterier i døgnet påeldre modeller. Mekaniskebesparere finnes, men ermindre følsomme. En typekrever to-løpskateter for atpusteaktiviteten skal kunneregi streres sikkert.Dette kateteret er både stivtog tykt. Nye typer mekaniskebesparere er under utvikling.• Oksygendoseringen måjusteres etter utprøving iforskjellige aktuelle situa sjoner,da tilført oksygenmengde ikkeblir helt den samme med somuten besparer. Dosen vil ogsåkunne forandres ved bytte avtype oksygenkateter.© Yara Praxair | 13

FordelingsslangeDette er en slange som leder gassen fra oksygenkilden og til den tynnere slangensom er nær pasienten. Slanger på inntil 15 meter er praktisk og gir pasientenbevegelsesfrihet og reduserer eventuelle støy plager fra utstyret. Det er megetviktig at fordelingsslangene er riktig dimensjonert, slik at ikke motstanden blirfor stor. Indre diameter må være minst 5 mm. Det finnes spesielle slangeri ferdige lengder til dette formål. Fordelen er at de ikke kan klemmes flate idører og lignende. Ellers kan det brukes blank plastslange fra rull som klippes til.Enkelte lager forgreininger på slangesystemet. Det er da spesielt viktig at det ikkeblir lekkasjer. Det kan bli kondens i slangen hvis det brukes fukteflaske. Dettebør derfor unngås. Eventuelt kan fukte flasken plasseres nær pasienten (mellomfordelingsslangen og nese kateteret).14 | © Yara Praxair

Pasientnært utstyr• Nesekateter, kalles også brillekateter- finnes i klar plast- sitter godt fast, da de festes bakørene og under haka- flere lengder; 1,5 og 2,1 meter mestbrukt- varierende kvalitet; myk og tynn, stiv ogtykk- spesielle typer til enkelte bærbareenheter(for flytende oksygen)- kan tørkes utvendig med fuktig klut- kan vaske den delen som puttes inn inesa- byttes når de er blitt stive eller misfarget,ca. en gang i måneden eller oftere- mest effektiv hvis du puster gjennom nesen.• Nese-svamp-kateter- slange med skumbit foran som puttes inni ett nesebor- kan vaskes, men bør skiftes daglig- faller lett ut© Yara Praxair | 15

• Oksygenmaske- Plastmaske som er spesielt laget for oksygenbehandling.- brukes lite til LTOT, da det trengs større flow for å oppnåsamme behandlingseffekt som med nesekateter.- dekker nese og munn- kan være et alternativ ved tett nese og forkjølelse- festes med strikk rundt ørene eller hodet- kan vaskes• TTO 2(Transtrakealt oksygenkateter)- ved et lite kirurgisk inngrep på halsen, settes en tynnslange inn i luftrøret- oksygenet kommer direkte ned i bronkiene- tilbudet finnes noen få steder i Norge- behandlingen krever mye av pasient og helsepersonell- gassforbruket kan reduseres betydelig16 | © Yara Praxair

FilterEn oksygenkonsentrator har filtre som renser luften som suges inn iapparatet. Alt etter type apparat finnes forskjellige typer og antall filtre.Det vises til apparatets bruksanvisning for bytte av disse. Alle maskiner haret grovfilter. Det kan vanligvis rengjøres av pasienten selv. Grovfilteret børstøvsuges 1 gang per uke. Det kan også vaskes i lunkent såpevann og skyllesgodt. Filtre som settes i maskinen må alltid være helt tørre.FuktingHos en frisk person vil de øvre luftveien fukte, varme og rense den luftensom pustes inn. Dette er en del av vårt immunforsvar og sørger for at ikkekald luft og kontaminerte partikler trekkes ned i lungene. Oksygen er kaldt ogtørt. Ved oksygentilførsel nedsettes denne funksjonen. Slimhinnene i nesentørkes ut og kan bli såre. Noen er også plaget av neseblødning.Fukting av gassen ved oksygentilførsel kan bedre dette. Det kan ogsåmedføre at oksygenbehandlingen føles mer behagelig. Fukting er vanligvisikke nødvendig ved en flow på 2 l/min eller lavere. Noen klarer seg godt mednese spray eller dråper av saltvann, mens andre må ha kontinuerlig fukting avgassen. Fukting brukes vanligvis ikke på bærbart utstyr.Det finnes mange typer utstyr for fuktingav oksygen. Som regel finnes det utstyrsom er spesielt tilpasset de forskjelligeoksygenapparater. I tillegg finnes utstyrsom kan kobles direkte på slangesystemet.Utstyret fylles med kokt spring vann ellersterilt/destillert vann (sistnevnte anbefales,men er vesentlig dyrere). Det finnes ogsåengangsbeholdere med sterilt vann, såkalteboblefuktere. Disse er mer hygieniske, menvil medføre høyere kostnader over tid.© Yara Praxair | 17

Oksygen og vann gir gode oppvekstvilkår for bakteriekultur. Personer medlungesykdom bør ikke utsette seg for unødig infeksjonsfare. Dersom du brukerfukteflaske, stilles det spesielle krav til hygiene. Flergangs fukteutstyr bør kunnekokes eller desinfiseres tilfresstillende, og rengjøres regelmessig.Oksygenslanger og nesekateter bør skiftes hyppigere ved bruk av fukting.Spør din lungesykepleier eller lungelege om hvor hyppig skifte av slanger,nesekateter og rengjøring av utstyr skal gjøres.Ved bruk av oksygenkonsentrator må denne slåes av ved påfyll av fukteflaske.Det er stor forskjell på effekten av de forskjellige typer fukteutstyr. Problemet erå få god nebulisering (forstøving av vannet) ved lav gassflow. Varmefuktere erikke egnet til oksygenfukting ved lav flow, dvs flow < 6-8 l/min. Det er derforlite aktuelt ved LTOT. Noen typer fuktere kan virke flowbegrensende pålavtrykkssystem som LOX og konsentrator. Det er derfor viktig med flowkontrolli pasientslangen hvis det ikke er flowmeter innebygget på utstyret.Det finnes små løse flowmeter til dette. Enkelte fuktere støyer en del.Fukteren bør plasseres så nær pasienten som mulig, helst mellomfordelingsslangen og nesekateteret. Dette er imidlertid ofte ganske upraktisk.Plassering på oksygenapparatet kan føre til at det dannes kondens ifordelingsslangen, noe som bremser gass strømmen og forårsaker alge og bakterievekst. Slangene er meget vanskelige å rengjøre tilfredsstillende.FilterEn oksygenkonsentrator har filtre som renser luften som suges inn i apparatet.Alt etter type apparat finnes forskjellige typer og antall filtre. Det vises tilapparatets bruksanvisning for bytte av disse. Alle maskiner har et grovfilter.Det kan vanligvis rengjøres av pasienten selv. Grovfilteret bør støvsuges1 gang per uke. Det kan også vaskes i lunkent såpevann og skylles godt.Filtre som settes i maskinen må alltid være helt tørre.18 | © Yara Praxair

Praktiske problemerPraktiske problemer i forbindelse med brillekateter og slangerGnagsår over ørene- smør med krem eller salve(apoteket kan anbefale)- beskyttelse på slangen,spesial laget i skumplast,fåes av utstyrs leverandør- avlaste, ved å ta slangen baknakken i perioder.Gnagsår under nesa/ i neseborene- smør med krem uten fett,eller gel (f.eks. av Aloe Vera,Emu olje og lignende).- beskyttelsesplaster, spesiallaget,fåes av utstyrsleverandør- saltvannsspray i nesa, renser sårog hindrer skorpedannelse.Slangen henger i veien- ”svivel” til å feste på tøyet, kobler sammen brillekateter og fordelingsslangen- snelle til å ”snurre” den lange slangen rundt, så du ikke snubler i den.Forkjølelse/ tett nese- det kan by på problemer å gjennomføre oksygenbehandling ved tett nese- bruk nesedråper -spray eller gel- oksygenmaske kan brukes i sjeldne tilfeller- ved forkjølelse bør nesekateteret byttes eller rengjøres oftere© Yara Praxair | 19

MobilitetVi velger det utstyret som gir pasienten best mulig funksjonsnivå.Dagens bærbare utstyr kan forsyne pasienten med gass i inntil 8 timer.Ved behov for ytterligere tid utenfor hjemmet kan det brukes flere lettflasker(”Vagabondflasker”) eller en weekendtank med LOX. Det går også an å brukestålflasker med besparer, hvis det brukes spesielle trykkreduksjonsventiler.Ved tilgang på 220 volt strøm kan man ta med seg en oksygenkonsentrator.Før reisen bør man sjekke hvilken leverandører som finnes på reiseruten/reisemålet, og varsle dem 2-3 uker før avreise. Det bør også sjekkes ut hvaslags utstyr de kan betjene og om de har fulle flasker av riktig type og størrelsepå lager.Les gjerne ”Reise med oksygen - En brukerhåndbok”.20 | © Yara Praxair

Bæreutstyr- til lettflasker og bærbar LOX-tankRyggsekktil lettflasker:• spesiallaget sekk, kanbæres på skulder eller rygg• kan også bæres i vanligryggsekkRyggsekktil bærbar LOX-tank,flytende oksygen:• spesiallaget ryggsekk medluftehull (pga. fordampingav oksygen)Trillemed 2 hjul og støtte:• lett å ta med ( 1,5 - 2 kg)• håndtaket kan justeres© Yara Praxair | 21

Hvor får jeg tak i utstyret?Oksygenterapi rekvireres av spesialist i lungemedisin.Utstyret hentes på det aktuelle helseforetaks behandlingshjelpemiddelsentraleller den lokale distributøren av LOX plasserer ut utstyret, etter avtale medhelseforetaket. Helseforetakene kjøper og eier utstyret. De dekker også allekostnader forbundet med langtids oksygenterapi, og har ansvar for serviceog reparasjon. Ved feilbruk eller mislighold av service- og vedlikeholdsavtale,kan bruker belastes eventuelle ekstrakostnader.Forbruksmatriell som slanger, nesekateter, filtre, og annet fås vanligvis hosgassleverandør. Ved eventuell betaling av dette ustyret, ta vare på kvitteringene.Disse må legges frem.22 | © Yara Praxair

FinansieringHelseforetakene kjøper og eier utstyret. Behandlingshjelpemiddelsentralenei hvert enkelt fylke forvalter utstyret og låner det ut til brukerne. De harogså ansvaret for og bekoster service og reparasjon. Ved feilbruk ellermislighold av service- og vedlikeholdsavtale, kan bruker belastes eventuelleekstrakostnader.Forbruksmateriell som slanger, katetre, filtre, etc. må brukeren betale selv.Hvis pasienten har mye ekstrautgifter i forbindelse med sin sykdom, kan detvære grunnlag for å søke om grunnstønad. Trygdekontorene gir opplysningerom dette. Oksygenfyllinger og transport i forbindelse med dette, dekkes avdet Helseforetaket brukeren tilhører.© Yara Praxair | 23

Service/vedlikeholdRetningslinjer fra produsenten overholdes som regel av behandlingshjelpemiddelsentralen.Noen behandlingshjelpemiddelsentraler har vedlikeholdav utstyret selv. Andre har avtaler med importør eller spesielle firma medkompetanse og nødvendig sertifisering for reparasjon og vedlikehold av medisinskteknisk utstyr. Ved utlevering av utstyret blir det opplyst om hvor man skalhenvende seg ved problemer eller behov for service og/eller forbruksmateriell.Nyere utstyr er lite vedlikeholdskrevende, med lange service intervaller.Det enkleste vedlikeholdet må pasienten utføre selv slik det beskrives ibruksanvisningen. Hvis dette utelates, kan brukeren bli gjort ansvarlig vedfunksjonsfeil. Regelmessig vedlikehold sikrer at utstyret fungerer riktig og atdet varer lengre.24 | © Yara Praxair

Til sluttVi håper at denne veilederen har gitt deg svar på noen av de vanligstespørsmålene omkring oksygenbehandling.Husk at fagfolk er til for å hjelpe. Det er bedre å spørre om råd enn årisikere at pasienten ikke får riktig behandlingLykke til!© Yara Praxair | 25

Viktige telefoner og adresserPrimærlegeNavn:Adresse:Telefon:LungelegeNavn:Adresse:Telefon:LungesykepleierNavn:Adresse:Telefon:HjelpemiddelsentralenNavn:Adresse:Telefon:GassleverandørNavn:Adresse:Telefon:UtstyrsleverandørNavn:Adresse:Telefon:26 | © Yara Praxair

Notater:© Yara Praxair | 27

Flytende oksygenfor langtidsbehandlinggir økt livskvalitet!vnr. 901066 / 04