14. februar 1939 - Historie

Andre verdenskrigSlagskipet Bismarck vinner sitt første sjøslag14. februar 1939med knusende effektivitet. På bare seks minutterSlagskipet Bismarck sjøsettes medpomp og prakt i Hamburg. Skipet er sender hun britenes stolthet Hood til bunns.ennå ikke utrustet, og settes først inni aktiv tjeneste 19. mai 1941. Britene setter nå alt inn på å hevne Hood. Detblir starten på en nådeløs jakt i Nord-Atlanteren.Jakten påpolfoto/ullstein bildAv thomas hebsgaardSom et sølvfarget drømmesyn glimter slagskipetBismarck i maisolen på Grimstadfjordenved Bergen. På dekk rusler baronog sjøoffiser Burkard von Müllenheim-Rechberg.Han er 30 år, har alt vært i tjeneste på toskip under krigen. Nå er han en av de utvalgtetil besetningen på Tysklands stolthet. Müllenheim-Rechberger overbevist om at skipet kanklare hvilket som helst oppdrag.Trygghetsfølelsen blir forsterket av de to tyskeMesserschmitt-jagerne som sirkler over skipetsom vern mot britiske bombefly. Hele dagenhar Bismarck hatt besøk av tyske okkupasjonssoldatersom har beundret Det tredje rikets flytendeingeniørkunst. Skipets øverste ildleder,37 år gamle Adalbert Schneider, har besøk avsin bror, som han stolt viser rundt på skipet:«Vi er raskere enn alt som er sterkere enn oss,og sterkere enn alt som er raskere», sier hanselvsikkert og legger til: «Å være om bord ernærmest som en livsforsikring».Resten av besetningen deler følelsen av å væreusårlig. De er om bord på et krigsskip som erså kraftig og solid pansret at deres høyt respektertekaptein Ernst Lindemann insisterer på åomtale det som «han». Gjennomsnittsalderen62 Historie 5 • 2011

Andre verdenskrigpolfoto/ullstein bildmaritimequestMennene bak BismarckBåde Adolf Hitler og Winston Churchill fulgte spent med frasidelinjen da den britiske marinens mektigste skip møtte dettyske rikets stolthet i åpen kamp.kommandantenevar svært ulikeLütjensØverstkommanderende foroppdraget var viseadmiral GüntherLütjens. Kaptein Ernst Lindemann haddekommandoen på slagskipet Bismarck.Lindemann var kjent som en omsorgsfullog oppmerksom leder. Lütjens varkjølig og distansert, men respektert forsine blendende taktiske evner. Minst enChurchill fryktet de store tyske slagskipeneBismarck og Tirpitz, fordi det villekoste Storbritannia dyrt å forhindre at degikk ut på Atlanteren og truet de livsviktigebritiske forsyningskonvoiene. Hanga derfor allerede i 1940 beskjed til denbritiske hærledelsen om hvor viktig detvar å få has på slagskipene så snartmuligheten bød seg.polfoto/corbismary evansLindemannhitler var enlandkrabbeTo uker før avgang besøkte HitlerBismarck i Gotenhafen. Han hatetå være på sjøen, og hadde ingeninnsikt i krig til sjøs, men han varinteressert i militærteknologi. Underbesøket uttrykte Hitler bekymringover den britiske marinen, menøverstkommanderende Lütjensforsikret ham om at ingen skip villekunne måle seg med Bismarck.gang brøt motsetningene ut ilys lue: Da Lütjens nølte med åskyte mot det britiske slagskipetHood i Danmarkstredet,hørte noen Lindemann mumle:«Jeg nekter å la skipet mittbli skutt vekk under bakenpå meg!»churchillfryktet bismarckLuftvernstillingene blir satt i høyeste beredskap,men det later til å være falsk alarm – ogmannskapet puster lettet ut.Da flyalarmen går om bord på Bismarcker en britisk flyger allerede påvei hjem med sylskarpe bilder av Bismarck, ogPrinz Eugen. Bildene bekrefter svenske etterretningerden britiske marinen har mottatt: Bismarckhar forlatt havnen i det okkuperte Polen.Krysserne Norfolk og Suffolk settes straks til åpatruljere i Danmarkstredet mellom Island ogGrønland, og ytterligere tre kryssere settes inni farvannet mellom Island og Færøyene. Denmektige slagkrysseren Hood, slagskipet Princeof Wales og seks destroyere patruljerer i farvannetsør for Island.Neste kveld vender et rekognoseringsflyhjem med avgjørende nytt: Tyskerne har forlattNorge. Slagskipet King George V seiler fra flåtebasen,ledsaget av hangarskipet Victorious, firekryssere, tre destroyere og den gamle slagkrysserenRepulse. Jakten er i gang.Briter i farvannetDagen etter, 23. mai, er Bismarck og PrinzEugen i stor fart på vei ned gjennom Danmarkstredet.På styrbord side glimter den blåhvitepakkisen, og bak isen reiser de mektige grønlandskebreene seg mot en klar himmel. Tilbabord, i retning av Island, henger sluddbygerog tunge tåkebanker.Landskapet er så vakkert at Müllenheim-Rechberg har vanskelig for å løsrive seg, menidyllen blir brått brutt klokken 19.22, da alarmengår: Bismarcks hydrofoner har snappetopp lyden av et skip på babord side, og plutseligdukker silhuetten av tre skorsteiner og enmassiv overbygning frem fra tåken. Det er etbritisk krigsskip.Skipet forsvinner like brått som det dukketopp, men klokken 20.30 går alarmen igjen. Bismarcksradar har oppdaget en britisk krysserforut. Tyskernes kanoner glimter og drønner,men britene legger ut et røykteppe og forsvinnerlynraskt inn i tåkebankene igjen.Müllenheim-Rechberg er rystet. På grunn aven britisk radiomelding som er snappet opp, varhan klar over at ferden mot Norge var oppdaget– men han trodde ikke at britene også kjente tilBismarcks plan om å slippe ut i Atlanteren gjennomDanmarkstredet.Rystelsene fra de enorme kanonene slårut en av Bismarcks radarer. Skipet legger seginn bak Prinz Eugen, og Müllenheim-Rechbergholder øye med de to fiendtlige skipenefra plasseringen sin i den bakerste ildledersentralen.Mens Bismarck skjærer gjennomden lyse arktiske natten med nesten30 knop, kan han fra orkesterplass følge medpå hvor dårlig det går med å riste forfølgerne

av. Bismarck skifter stadig kurs og søker ly ienhver tåkebanke. Men britene er utstyrt meden ytterst effektiv radar. Jakten fortsetter helenatten, og om bord på Bismarck øker bekymringenfor hvilke forsterkninger britene vil tilkalle.Som rasende stuterKlokken 05.45 kommer svaret: Først dukkerdet opp to røyksøyler mot den lysende horisonteni sørøst, så to master. Gjennom kikkertenkan Müllenheim-Rechberg snart se hele silhuettenav to store krigsskip som kommer mot Bismarck.De minner ham om rasende okser som isin vrede er helt blinde for hva de kjemper mot.Klokken 05.53 viser avstandsmåleren i kikkertenat Bismarck bare er 20 kilometer unna skipene,og plutselig kommer det noen kraftigelysglimt fra dem. Fienden har åpnet ild.Müllenheim-Rechberg forbereder seg på åhøre drønnet fra Bismarcks fire store kanontårn,som allerede er ladd og rettet mot fienden.Men ingenting skjer. Forvirringen sprer seg:Hvorfor skyter vi ikke? Sekundene blir til minutter.Over telefonanlegget høres øverste ildlederAdalbert Schneider igjen og igjen:«Anmoder om tillatelse til å åpne ild».Intet svar. Mannen som kan gi tillatelsen, erden uutgrunnelige øverstkommanderende foroperasjon «Rheinübung», viseadmiral GüntherLütjens. For få måneder siden gjennomførtehan et lignende tokt, der britiske handelsskippå til sammen 115 000 tonn ble senket i Atlanterhavet.Hvorfor nøler han nå? Så roper noenover telefonanlegget: «Hood! Det er Hood!»Britenes største krigsskip styrer direkte motBismarck, mens granatene drønner fra kanonenehennes. Bismarck kunne ikke ha fått en verdigeremotstander.Endelig bestemmer Lütjens seg, og omsiderkan Bismarcks kaptein Lindemann annonsereover høytalerne: «Tillatelse til å åpne ild!»Bismarcks første salve smeller med et braksom kan høres helt i Reykjavik, flere hundre kilometerunna. Forbløffende raskt skyter tyskerneseg inn på Hood. Mennene i de fire kanontårnenesender av gårde den ene granaten etterden andre, og hele det mektige Bismarck rister.Müllenheim-Rechberg skal egentlig holde øyemed mulige torpedoangrep fra de to britiskekrysserne bak dem, men han klarer ikke holdeblikket unna kampen mot Hood.Hoods undergangPlutselig høres den rolige stemmen til øversteildleder Schneider: «Fienden brenner».Telefonanlegget er fullt av opphissede stemmer,og nå blir det for mye for Müllenheim-Rechberg: Han overlater den aktervendte kikkertentil en av sine underordnede, og skynderseg over til kikkerten som peker mot Hood.Mens han fremdeles leter etter den britiske slagkrysseren,hører han et rop: «Hun går i luften!»Mennene på Bismarck ser vantro på hverandre.Da Müllenheim-Rechberg endelig får rettet kikkertenmot Hood, ser han ikke annet enn ensøyle av svart røyk som strekker seg mot himmelen.Ved foten av røyksøylen får han øye pådet utrolige: Hoods stavn, som reiser seg mothimmelen i skarp vinkel. Skipet har brukket i to!I løpet av bare seks minutter har Bismarcktatt knekken på Storbritannias mektigste krigsskip.Straks forbløffelsen har lagt seg, bryter jubelenut blant besetningen. Mennene dunkerhverandre begeistret i ryggen. For et skip dehar! De glemmer nesten at slaget ikke er over.Bismarck har nå ordre om å fyre løs på slagskipetPrince of Wales, som Prinz Eugen hele tidenhar rettet granatene sine mot. Men etterkort tid gir Lütjens ordre om å innstille skytingen– til mannskapets store skuffelse. Prince ofWales får seile såret bort.Bare tre av Hoods besetning på 1418mann overlever. Tapet av nasjonalsymboleter et sjokk for britene. Churchillsordre til marineledelsen er brysk og kompromissløs:«Det er det samme for meg hvordandere gjør det – men senk Bismarck!» Alt somBismarck var et frykt -inngytende syn daskipet stevnet utpå oppdraget sitt.polfoto/ullstein bildHistorie 5 • 201165

Andre verdenskrigPrinzEugen24. MAI Britiske Hoodsynker etter få minutterskamp mot Bismarck.HoodPrinceof WalesG r ø n l a n dNorfolkSuffolkI s l a n dBismarcks ruteDet tyske slagskipet ble oppdaget kortetter avgang, og unnslapp ikke sinemange forfølgere. Bare åtte dager etteravreisen lå kjempen på havets bunn.TysklandEnglandN o r d-A t l a n t e r e nKing George V.Rodney27. MAI Bismarck harstore skader da hun senkesav britiske skip og fly.I r l a n dArk Royal21. MAI En britiskflyger fotografererBismarck i ennorsk fjord. Skipeter oppdaget.E n g l a n dD a n m a r kN o r g eF i n l a n dS v e r i g eGrimstadfjordenPrinz EugenBismarckGotenhafen19. MAI Bismarcklegger ut fra Gotenhafensammenmed krigsskipetPrinz Eugen.kan flyte og skyte blir satt inn – fire slagskip, tohangarskip, to slagkryssere, tre tunge kryssere,ti lette kryssere og 21 destroyere.Etter seieren samles Bismarcks offiserer i messenfor å skåle i champagne og gratulere Schneidermed fulltrefferne. Det er høy stemning, og ilikhet med de andre offiserene er Müllenheim-Rechberg overbevist om at operasjon «Rheinübung»bør fortsette som planlagt. For en stakketstund glemmer offiserene skadene Bismarckhar fått under kampen.Bismarck er blitt truffet tre ganger. En av granateneprellet av, mens en annen har gjennomboretskipets stavn og etterlatt et halvannenmeter stort utgangshull. Den tredje granatenhar laget hull midtskips, og Bismarck trekker nået spor av olje etter seg. 2000 tonn sjøvann harfosset inn. Det har fått skipet til å krenge enanelse mot babord, og stavnen til å ligge dypt.Hullene må tettes med matter for å hindre atdet strømmer inn mer vann, og under arbeidetsenkes farten til 24 knop.Ved middagstid endrer Lütjens kursen til sør.Müllenheim-Rechberg vet at det bare kan betyen ting: operasjon «Rheinübung» er avbrutt.Lütjens vil søke trygg havn i Frankrike for å utbedreskadene.Britenes jakt lover ikke godt: Skipenederes er langt unna Bismarck, og kommertil å gå tomme for drivstoff lenge før de nårfrem. Men etterretningen om Bismarcks kursendringog senkede fart gir nytt håp. Britenesplitter styrken sin i to. Krigsskipene KingGeorge V og Repulse fortsetter mot sør-sørvest,mens hangarskipet Victorious tar en mer vestligkurs, slik at Swordfish-torpedoflyene om bordkan angripe Bismarck bakfra.Flygere med dødsforakt24. mai klokken 19.00 runger Bismarcks høyttaleremed en illevarslende melding som setterluftvernstillingene i høyeste alarmberedskap: Ethangarskip er i nærheten. På dette tidspunkteter Bismarck alene med sine tre forfølgere, ettersomPrinz Eugen har greid å unnslippe britene.Planen er at Prinz Eugen, som er uskadd, skalfortsette operasjon «Rheinübung» og forvoldeskade på britiske konvoier, mens Bismarcksøker mot dokken i Frankrike.Klokken 22.30 – da den nordatlantiske vårkveldenfremdeles er lys som dagen – går Bismarcksflyalarm. I kikkerten ser Müllenheim-Rechberg ni små dobbeltdekkerfly med torpedoernærme seg skrått forfra.Bismarck forvandler seg på et øyeblikk til etildsprutende ståluhyre. Luftvernkanonene skyteri ett sett, og innimellom fyrer mennene avde store kanonene med 38-centimeters granatermot havoverflaten. Enorme vannsøyler blirslynget i været like foran de britiske flyene,men flygerne fortsetter ufortrødent – som omde nærmest ikke regner med å overleve, tenker66 Historie 5 • 2011

Müllenheim-Rechberg. Enkelte kommer så nærBismarck som 4-500 meter før de bøyer av. Enetter en dumper de torpedoene sine i vannet.Bismarck øker farten til 27 knop, og går i sikksakkfor å unngå dem. Skipets bevegelser gjørdet så godt som umulig for luftvernskytterne åtreffe de små britiske flyene.Om bord på BismarckSlagskipets mannskap besto av 2200 mann, besetningensgjennomsnittsalder var 21 år. Hver mann hadde et skap ogen hengekøye som måtte pakkes sammen på dagtid.Bismarck er truffet!Plutselig hører Müllenheim-Rechberg en skarplyd som trenger gjennom drønnene fra Bismarcksegne kanoner. En eksplosjon! En torpedo hartruffet. Müllenheim-Rechberg sjekker bekymretinstrumentene som viser fart og rorposisjon –men både motorer og ror er uskadd.Torpedoen har truffet midtskips på styrbordside, der Bismarcks armering er sterkest.Eksplosjonen gjør ingen skade, men blåser enoffiser overende. Han blir drept momentant.Det er det første dødsfallet om bord på Bismarck.Seks andre besetningsmedlemmer måbehandles for bruddskader.Mens Swordfish-flyene forsvinner i horisonten,synker nyheten om dødsfallet inn hosmannskapet. Plutselig går det opp for besetningenhvor alene og sårbare de egentlig er, oghvor nær fienden er. De har senket Hood, menseieren har bare ansporet britene til å sette altinn mot Bismarck.mary evans500 griserunder dekkDa bismarck la ut på sitt førstetokt, som også skulle bli detsiste, hadde skipet med nokproviant om bord til å brødfø den2200 mann store besetningen iflere måneder.I kjølerommet under dekk vardet plass til 500 svineskrotterog 300 oksesider. Kjøttet bletransportert opp til de storefelles byssene ved hjelp av etsinnrikt heissystem.Bak Bismarck går Prince of Wales,Norfolk og Suffolk i sikksakk i frykt fortyske ubåter. I perioder mister de radarkontaktenmed Bismarck, når Suffolks radar pekervekk fra tyskerne – men oppretter raskt ny kontakt.Utpå morgenen 25. mai forsvinner imidlertidBismarck plutselig helt.Litt før middag snapper britene opp enradiomelding fra Bismarck. Viseadmiral Lütjenshar brutt radiotausheten – uvitende om at britenehar mistet skipets posisjon. Peilinger fra toradioposter i Storbritannia viser nå at Bismarckhar gått østover, ikke mot vest. Først sender briteneut feil peiling, slik at alle skipene blirsendt mot Norge i stedet for Frankrike. Senerepå ettermiddagen blir feilen rettet, og britenesetter igjen etter Bismarck.Britene angriper igjenKlokken 11.30 den 26. mai har de 2200 menneneom bord på Bismarck vært alene på Atlanterhaveti mer enn 30 timer. Time for time vokserhåpet om at skipet likevel skal klare å slippeunna britene.Müllenheim-Rechberg er imidlertid klar overat faren stadig er overhengende – men mennenehar en sjanse så lenge Bismarck har manøvreringsevneni behold. Plutselig skjer det somikke må skje: Et stort luftfartøy med snurrendepropeller og et vingespenn på mer enn 30 meterdukker frem mellom skyene.mary evansdampvaskeriom bordMAnnskapet på Bismarck behøvdeikke å slite med tannverk – skipet hadde sinegen tannklinikk. Her utfører skipetstannlege Rolf Hinrichsen en behandling tilære for fotografen. Hvorvidt noen av mannskapetrakk å gå til tannlegen før skipetgikk ned, sier historien ingenting om.flytendetannklinikket dampvaskeri ombord sørget for rent tøyog press i besetningensuniformsbukser. Om bordvar det også frisørsalong,skredderi og en skomaker.Dermed var detmulig å se velstelt utselv etter fleremåneder til sjøs.mary evans

Andre verdenskrigSeieren over Bismarck blebrukt flittig i britisk propaganda.Her forteller flygerensom først oppdagetBismarck, sin historie tilen gruppe gruvearbeidere.polfoto/corbis«Luftfartøy til babord! Flyalarm!»Bismarcks luftvernartilleri hamrer løs motCatalina-flybåten, men den slipper unna – tilsynelatendeuskadd. Nå er ikke besetningen lengeri tvil: Britene kjenner Bismarcks posisjon. Müllenheim-Rechbergtrøster seg med at Catalinaentrolig kommer alene og langveisfra, og at det vilta lang tid før britene kan innhente Bismarckmed slagskip nok til å true hjemreisen.Skjebnesvangre torpedoerMen Müllenheim-Rechberg oppdager snart athan har tatt feil: Allerede halvannen time seneredukker det opp et nytt fly – et fly med landingsstell.Altså befinner det seg et hangarskipi nærheten. Det er et hardt slag for mannskapetsmoral.Det vesle dobbeltdekkerflyet sirkler lengerundt like utenfor rekkevidden til luftvernkanonene.Om ettermiddagen får det følge av noken Catalina-flybåt, og utpå kvelden dukker ogsåden britiske krysseren Sheffield opp.Men da verken skip eller fly viser seg igjen,får tyskerne langsomt håpet tilbake. Ryktenesvirrer på skipet: Fiendens hovedstyrke er merenn hundre nautiske mil bak – kanskje er hangarskipetogså for langt unna til å kunne angripe.Noen av mennene gir seg til å finstuderesjøkart, og regner ut at Bismarck kan væreinnenfor rekkevidde av Luftwaffes beskyttendevinger allerede neste morgen.På grunn av britenes feiltolkede peilinghar Bismarck vunnet avgjørendeavstand. Mange av de britiske forfølgerne harmåttet oppgi jakten på grunn av drivstoffmangel,og sjansen for å innhente Bismarck medskip som kan hamle opp med tyskernes enormekanoner, er lik null. Den eneste mulighetener hangarskipet Ark Royal, som nærmer segBismarck fra sør. Hvis Ark Royals Swordfish torpedoflykan senke Bismarcks fart eller manøvreringsevne,kan andre britiske skip nå frem og giBismarck dødsstøtet.Flyalarm! Besetningen på dekk følger medmens 15 dobbeltdekkere flyr forbi høyt overBismarck. Hele skipet blir satt i alarmberedskap.Da Swordfish-flyene kort etter dukker oppigjen, henger de helt nede over havflaten. Bismarckskanoner åpner et inferno av ild, mengjennom kruttrøyken ser Müllenheim-Rechberghvordan flygerne fortsetter ufortrødentmot sin mektige motstander. Imens dumper deden ene torpedoen etter den andre i havet, medretning mot Bismarck. Skipet krenger voldsomtfra side til side mens kaptein Lindemann foretarhasardiøse manøvre for å unngå torpedoene.Som paralysert sitter Müllenheim-Rechberg istålburet sitt og lytter etter torpedobrak mellomdrønnene fra Bismarcks kanoner. Det høres toskarpe eksplosjoner raskt etter hverandre – forut,der panseret er sterkest.Få øyeblikk senere høres et tredje smell. Enbritisk flyger har tatt sikte midt på Bismarck.Da skipet svinger unna for å unngå torpedoen,treffer den til britenes usannsynlige hell akkuratder Bismarck er sårbar: roret. Müllenheim-Rechbergs hjerte synker i brystet på ham. Hanser instinktivt på rorindikatoren. Den står somfrosset fast ved tolv grader babord.Bismarck i vindens voldIldleder Schneiders stemme høres over telefonanlegget,og Bismarck løsner en salve mot Sheffield,som har nærmet seg under kampen medSwordfish-flyene. Hun legger ut et røykteppe,og skynder seg utenfor skuddvidde igjen. Rorindikatorenhar fremdeles ikke flyttet seg: Bismarckhar mistet styreevnen. Kaptein Lindemannforsøker med et ras av ordrer å styre vedhjelp av propellene, men til ingen nytte.Bismarck blir presset langsomt opp mot vinden,helt til hun er snudd 180 grader og liggermed baugen pekende dit hun kom fra. Skipstømrereblir sendt ned for å prøve å ta seg inn idet vannfylte maskinrommet og reparere rormekanismen.Men de må gi opp: Rommet erfullt av vann, det er livsfarlig å gå ned dit.Britene mottar meldinger om at Bismarcknå seiler stikk motsatt sin tidligerekurs mot Frankrike. Det tyske skipet måvære påført alvorlig skade. Britene griper sjansen.King George V og Rodney seiler nordvestfor Bismarck, slik at de to skipene kan nærmeseg i ly av mørket og angripe ved daggry, idetde første solstrålene treffer Bismarck.I løpet av natten til 27. mai utvikler den kraftigenordvestvinden seg til en veritabel storm,68 Historie 5 • 2011

og bølgene reiser seg 15 meter høye rundt Bismarckpå alle kanter. Rundt midnatt må mannskapetgi opp sitt siste, desperate forsøk på å repareredet skadde roret. Kraftig vind og høy sjøtvinger ubønnhørlig den vingeklipte giganteninn på feil kurs.Regnet pisker ned over skipet, som nå er heltprisgitt vær og vind. Et sted bak bygene gjemmeren gruppe britiske destroyere seg. Medlange mellomrom nærmer de seg for å fyre avtorpedoene sine, men Bismarck holder dem unnamed de mektige kanonene sine.Venter på dommedagOm natten sender viseadmiral Lütjens en beskjedtil flåtekommandoen på land. Han vet atslaget er tapt, men han vet også hva som er forventetav ham. Kapitulasjon kommer ikke påtale. Bruddstykker av kommunikasjonen mellomBismarck og flåtekommandoen blir lest oppover høyttalerne om bord:«Flåtesjef til Det tyske rikes fører, Adolf Hitler:Vi vil kjempe til det siste i tillit til Dem, minfører, og i klippefast tiltro til Tysklands seier!»Og svaret: «Adolf Hitler til Bismarcks beset-ning: Det tyske folk er med dere. Alt som kangjøres, vil bli gjort. Deres pliktoppfyllenhet vilstyrke vårt folk i dets skjebnekamp!»For besetningen høres det ut som en dødsdomsnarere enn en oppmuntring. Bismarckblir lovet assistanse fra tyske slepebåter og bombefly,men Müllenheim-Rechberg vet at de neppekan nå frem i tide. En tillatelse fra de øverstkommanderendetil besetningen om å ta alt demåtte ønske seg fra skipets forsyninger, tar hansom et sikkert tegn: Lütjens og Lindemann vetat enden er nær.Men tiden går, uten at britene viser seg. Daklokken nærmer seg 08.00, bestemmer Müllenheim-Rechbergseg for å ta en siste runde påskipet. I offisersmessen sitter mennene tauserundt bordet, mens morgengrøten skvulper itakt med skipets rulling.«I dag blir min kone enke – hun vet det bareikke ennå», sier en av offiserene.Müllenheim-Rechberg forlater det deprimerendeselskapet for å gå opp på broen. Rundtomkring ligger utmattede menn og døser, ogmidt i det hele står kaptein Lindemann – iførten åpen redningsvest. Müllenheim-RechbergGigantenes oppgjørDa Bismarck ble sjøsatt, stjal det æren av å være verdens mektigste slagskip fra denbritiske marinens stolthet Hood. På dette tidspunktet var Hood 23 år gammel, og haddetjent som paradeskip mellom verdenskrigene. Men Bismarck hadde også sine svakheter.HMS HOODbismarckmary evansmary evansHooD ble bestilt underførste verdenskrig, men varførst klar etter krigen. I årenemellom de to verdenskrigenevar skipet symbolet på detbritiske imperiets makt oververdenshavene, men hun haddeet svakt punkt: Dekket var ikkespesielt solid pansret. Vektbesparelsenga Hood størrefart, men førte også til at skipetvar sårbart overfor granatersom slo ned med bratt innfallsvinkel.Da Bismarck la ut på jomfruturen,var skipet det mestfryktinngytende i verden – godtbevæpnet og svært solidpansret, og likevel vært hurtiggående.Skipets eneste svakepunkt var den manglendeevnen til å styre med skadet ror.Allerede under øvelsene konstatertekaptein Lindemann atskipet ikke var mulig å styreutelukkende med propellene.Den akilleshælen skulle kommetil å koste tyskerne dyrt.Vekt Fullt lastet: 48 360 tonn (per 1940)Lengde 262 meterBredde 32 meterToppfart 29 knop – omtrent 53 km/tKanoner 8 stk. 38-cm kanoner fordelt på fire tårn,12 stk. 14-cm kanoner, luftvernkanonerBesetning 1418Kraftverk 24 små dampkjeler med samlet effekt på 144 000 hkVerft 1920 John Brown & Co., Clydebank, SkottlandVektFullt lastet: 50 955 tonnLengde 251 meterBredde 36 meterToppfart 30,8 knop – omtrent 57 km/tKanoner 8 stk. 38-cm kanoner fordelt på fire kanontårn, 12 stk.15-cm kanoner fordelt på seks kanontårn, luftvernkanonerBesetning 2200Kraftverk 12 dampkjeler med samlet effekt på mer enn 150 000 hkVerft 1940 Blohm & Voss, Hamburg

Andre verdenskrigBare 115 av Bismarcksmannskap på over 2000mann ble reddet før debritiske skipene la påflukt på grunn av fryktfor tyske ubåter.imperial war museumgjør honnør, men den ellers så joviale kapteinenløfter ikke engang blikket. Han står somforsteinet på broen på skipet sitt, forsvunnetinn i seg selv.På vei tilbake til posten sin møter Müllenheim-Rechbergadmiral Lütjens og gjør honnør.Lütjens returnerer hilsenen, men fortrekkerikke en mine.Müllenheim-Rechberg ser på klokken. Denhar passert 08.30 – hvor blir det av britene?Burde de ikke ha vært her ved daggry?En umulig kampSå kimer alarmklokkene. Müllenheim-Rechberghaster inn i den akterste ildlederstasjonenog lytter til telefonanlegget:«To slagskip til babord». Han snur på den teleskopiskeavstandsmåleren, og får øye på deumiskjennelige silhuettene av King George Vog Rodney, side om side omtrent 24 kilometerunna, med kurs direkte mot Bismarck. Uttrykksløsesom bødler på vei til en henrettelse.Klokken 08.47 høres den første salven fra debritiske skipene, og få minutter senere besvarerBismarck ilden. Men britene skyter seg rasktinn, og granatene hagler over skipet.Etter bare 20 minutter er de to kanontårnenei stavnen på Bismarck skutt i stykker, og deter ikke mulig å komme i kontakt med forskipet.Müllenheim-Rechberg får ordre om å ta kontrollover de to kanontårnene akter. Forsvaretav Bismarck ligger nå i hans hender. Gjennomkikkerten finkjemmer han raskt horisonten formål. Omtrent elleve kilometer unna får han øyepå King George V.«Målet er slagskipet ved 250 grader», melderhan til plotterommet dypt nede under kanontårnene.«Klar», lyder svaret. «En salve».Granatene visler gjennom luften og slår ned tilhøyre for det britiske slagskipet. Ny salve lengertil venstre, og så en til. Granatene slår ned ivannet midt foran King George V. Retningen erfunnet, nå mangler bare avstanden.Granatene hagler stadig over Bismarck. Plutseligrister Müllenheim-Rechbergs avstandsmålerså voldsomt at okularet gir ham et hardt slagi ansiktet. Han kikker inn i det igjen, men seringenting. Ikke før har han skutt seg inn, så haravstandsmåleren gått i stykker. En britisk granathar flerret alle instrumentene av ildledersentralen,og redusert den til en ubrukelig stålkasse.Müllenheim-Rechberg har ikke annetvalg enn å la mennene i kanontårnene skytesom best de kan. Utenfor hersker kaos.Ragnarok på åpent havBritenes konstante granatild forvandler Bismarcktil et flammende vrak og sprer død ogfordervelse. Livbåtene er for lengst skutt i stykker.Noen av mennene hopper fortvilet i vannet,andre løper forvirret rundt på dekk. Skipetsleger piler rundt blant de sårede med bedøvendemedisin.Dypt nede i styrbord maskinrom kan maskinistWilhelm Generotzky høre hvordan brakenefra Bismarcks kanoner blir sjeldnere og sjeldnere,mens den raslende lyden av granatsplintertrenger gjennom der oppe fra.«Dette går galt!» roper kameraten hans, hviti ansiktet. Skipet krenger mer og mer mot babord,og snart gir de overlevende offiserene ordreom å sprenge skipet og forlate det.Generotzky tar seg opp fra dypet gjennom ensjakt, som en av de siste i en gruppe på 40menn. Da han når stigens øverste trinn og kanplassere hendene på dekk, lander de i en pøl avblod. På det sønderskutte dekket ligger haugerav døende og døde menn i tre-fire lag. De liggerder de har falt.I offisersmessen har mennene slått halsen avspritflaskene og helt innholdet i seg, mens blodetrenner fra kutt som de får av glassets skarpekanter. Noen har falt døddrukne om.Britene pumper stadig granater av gårde motskipet, mens Generotzky forferdet forsøker åfinne ly. Klokken 10.21 er det omsider sluttpå granatilden.Müllenheim-Rechberg venter ennå litt førhan gir de mange mennene som har søkt tilflukti ildledersentralen hans ordre om å forlateskipet. Han går fra sin post som siste mann.Utenfor blir han møtt av et grufullt syn: Hvitaktigrøyk velter opp fra brannene under dekkog skjuler det meste av forskipet. Tårnmastenog formasten rager opp over røyken, og påbroen farer menn febrilsk omkring. Skorsteinener gjennomhullet, og overalt på dekket flyterdet med forvridd metall. Der det en gang sto70 Historie 5 • 2011

kanoner og instrumenter, er det nå ingenting.Müllenheim-Rechberg kjemper seg over metallstumperog hull i dekket ut på akterstavnensstyrbord side.Lenge står han sammen med en liten gruppemenn og speider etter skip som kan plukkedem opp – men havet er tomt. Til slutt er detikke er annet å gjøre enn å hoppe uti, før Bismarcksynker og trekker alle med seg i dypet.Rundt Wilhelm Generotzky blir stemningenmer og mer desperat mens Bismarck går ned.Rundt ham er det offiserer som skyter seg selv,andre hopper i vannet.«Hun synker!» roper en eller annen, og isamme øyeblikk nærmest forsvinner dekketunder føttene på Generotzky. Hele styrbordside reiser seg i luften, og så hopper han selv ivannet. Da han endelig dukker opp av dypethundre meter fra den synkende kjempen serhan hele skipet ligge med kjølen i været. Så forsvinnerhun med et sug i bølgene.Vraket av BismarckFørst 48 år etter Bismarcks nederlag fant en ekspedisjonvraket. Det hadde forårsaket et ras på havbunnen før detla seg til rette 4800 meter under overflaten. Vraket er godtbevart, og gir et levende inntrykk av det store skipet.Bismarck påhavets bunnKapteinen ned med skipetBare 115 av mennene på Bismarck overlevde.Blant dem var Müllenheim-Rechberg og WilhelmGenerotzky, som begge ble plukket oppav britiske skip. Ildleder Adalbert Schneiderdøde få minutter etter at kampen startet.Etter krigen gjorde Müllenheim-Rechbergkarriere som diplomat i Zaïre, Tanzania og påDe vestindiske øyer. Sent i livet skrev han nedsine erindringer om de åtte dramatiske døgnenepå Bismarck. Boken «Schlachtschiff Bismarck»(2002) ble en bestselger.Krysseren Prinz Eugen fortsatte sin ferd,men måtte etter få dager avbryte toktet pågrunn av maskinskade. Skipet nådde Brest i godbehold 1. juni 1941.Viseadmiral Lütjens ble drept av en britisksalve mot broen på Bismarck, mens kapteinLindemann gikk ned med sitt skip. Mennenehans så ham stå i stavnen til det siste. Da Bismarckkrenget, krøp Lindemann rundt på sidenav skroget. Der gjorde han honnør helt til hanforsvant i dypet.MEr om krigensstørste dramaerVinn store, flotte premierTa en rundtur i gallerietReis med tidsmaskinenUtforsk interaktive kartwww.historienet.no/andreverdenskrigLes merNytt pånett● Niklas Zetterling, Michael Tamelander: Jakten på Bismarck. Kampen omAtlanterhavet, Spartacus, 2008 ● Burkhard von Müllenheim-Rechberg:Slagskipet Bismarck: en overlevendes beretning, Hjemmenes forlag, 1981● Ludovic Kennedy: Forfulgt og senket. Slagskipet Bismarck 18.-27. mai1941,Aschehoug, 1974● www.kbismarck.comdiscovery channel discovery channelI 1988 dro maringeologen RobertD. Ballard første gang ut for åfinne vraket av Bismarck. Menekspedisjonen var resultatløs ogmåtte avblåses.Et år senere gjorde den suksessrikemaringeologen, somogså hadde funnet vraket av Titanic,nok et forsøk. Denne gangenbar ekspedisjonen frukter.Etter at ekspedisjonen haddegjennomsøkt over 500 kvadratkilometerhavbunn med en ubemannetminiubåt, tonet Bismarckendelig frem på bildene somminiubåten sendte opp fra dypet.Skipet hadde forårsaket et raspå havbunnen, og hviler nå oppreistpå bunnen av dette raset,4800 meter under Atlanterhavetsoverflate. Vraket viste seg å væreforbløffende godt bevart, og kanonenepeker stadig truende mot enfor lengst forsvunnet fiende.På grunn av dybden er detsvært få bemannede undervannsbåtersom er i stand til å kommehelt ned til vraket. Først i 2001nådde en bemannet ekspedisjonfrem under ledelse av australierenMichael McDowell. Blantekspedisjonsdeltagerne var ogsåto overlevende fra Bismarcksmannskap.De neste årene besøkte flereekspedisjoner vraket, blant annetJames Cameron, mannen bakfilmene Avatar og Titanic.Den siste ekspedisjonen tilBismarck ble foretatt i 2005.SKIPET var godt bevart,som broen og ildledersentralenpå bildet viser,men det var få sporetter det 2200 mannstore mannskapet.Kroppene var for lengstoppløst av det kalkfattigevannet, og deteneste som vitnet omde mange døde, varlærstøvler og belter.