Karmøy 2008 TOL Metodikk.pdf - Minorg.no

Spesialundervisning i lys avsystemteori• Kursbasert/intensiv jobbing med problemer.• Mest mulig hjelp i klasserommet.• Statusfremmende tiltak.• Stor elevgjennomstrømming i tiltakene.• Fleksibilitet og gruppetenkning.• Omvendt integrering. ( ta med ressurssterkeelever inn i tiltak og ikke oppsamling avsamme problemtype i et tiltak)• Tett samarbeid mellom spesialpedagoger ogklassestyrere/kontaktlærere.

Differensiering : Å kunne velgeblant ulike ting.• Tilpasset opplæring : Å foretakvalifiserte valg.Valg + Veiledning/dialogDifferensieringTilpasser opplæring

Differensiering : Skaalvik&Fossen : Tilpassing og differensiering,Tapir 1995Elevene kan ha ulike tilbud innen :LærestoffFagEmnerPresentasjonsmåteArbeidsformerArbeidsoppgaver på skolenArbeidsoppgaver hjemmeMengdeVanskegradTypeTempoKrav og forventningerAnsvarSelvstendighetTilbakemeldinger/rosEvaluering

Ref. Rørvik 71 I : Briseid, Lars Gunnar :Tilpasset opplæring og flerfagligsamarbeid : Høyskoleforlaget 06Tilpassetforklaring :Individuelt-Smågruppe-PlenumTilpassetvanskegrad : Lettereoppgaver-vanskeligereoppgaver-andre typeroppgaver som krevermer/mindre.Tilpassetmengde : De somjobber seint får færreoppgaver, de som jobber fortfår flere oppgaver.Tilpasning gjennomkvantitative/kvalitat-ivt ulike oppgaver.Samme oppgave, men ulikevinklinger , krav ogforventninger.

Pedagogisk differensiering ( tiltak knyttet til mål, innhold og metoder iundervisningen for å tilpasse denne til elevenes evner og forutsetninger)Tempodifferensiering :Elevene jobber mot samme mål i ulikt tempoInnholdsdifferensiering :Elevene jobber med ulikt stoffMetodisk differensiering :Elevene jobber med ulikeundervisningsformer, arbeidsformer ogmetoder.Tilpasset forklaringTilpasset mengdeTilpasset vanskegradTilpasning gjennomkvalitativt ulike løsningerTilpasset undervisningsform( Storgruppe-liten-individuelt)Tilpasset arbeidsmetode(systematikk-prosedyrer)Tilpasset arbeidsmåte ( variasjon)MetodiskeindividualiseringsmåterRef. Briseid, Lars Gunnar :Tilpasset opplæring ogflerfaglig samarbeid :Høyskoleforlaget 06

Lærere har en forståelse av differensiering som bygger påen tenkning om at differensiering er variasjon avarbeidsoppgaver, men med klassen som enhet forundervisning.Læreres begrunnelse for differensiering :1. Noen er for raske og trenger flere oppgaver.2. Noen er flinke og trenger noe å bryne seg på.3. Noen elever er seine og må ha færre oppgaver.4. Noen er svake og må ha lettere oppgaver.Skaalvik&Fossen : Tilpassing ogdifferensiering, Tapir 1995Lærere mener at dette både bør dreie seg om detarbeidet som gjøres på skolen og i forhold til lekser.

Noen lærere tenker også slik at de flinkeelevene burde hatt et annet lærestoff medmulighet for mer selvstendig jobbing, menmange av lærerne synes dette er krevende iforhold til differensiert instruksjon ogveiledning, derfor gjennomføres det ikke ipraksis.Svært få lærere snakker om begrepetdifferensiering når det gjeldermiddels flinke elever.Skaalvik&Fossen : Tilpassing ogdifferensiering, Tapir 1995

Ulike differensieringsmodellerModellADifferensiertpresentasjonsformFellesoppgaverModellBFellespresentasjonDifferensiert arbeid

Modell EFellespresentasjonDifferensierteoppgaverFellesevaluering

Ref.Gunn Imsen : Hva driver de med i timene,I : Det ustyrlige klasserommet, Universitetsforlaget, 2004

Litt metodikk om TOL•Breddeoversikt

Grønn kode gir eleven muligheter for mange valg.Stor grad av frihet i læreprosessen og mangeforhandlingsmuligheter.Stor bevegelsesfrihet.Gul kode gir færre valg, klasserommet er ramme,følges tettere opp av voksne,sekvenser i arbeidsprosess,sjekkunderveis.Kan jobbe parvis.Vektlegger streng styring og struktur,pult erfrihetsområde,individuelt arbeid.

Ref. Solås skole, Gjesdal.Skolen bruker et JA-kort som innebærer differensieringsmuligheterog frihetsrom.Ja-kortet betyr utvidet mulighet til :• Databruk• Bevegelsesrom ( mediatek etc)• Friminuttsalternativer• Ulike valgalternativerJA-KORTTilhører :_______Har rett/mulighettil:________1 2 3Kortet er personlig ( og kan tilpasses den enkeltesutviklingstrinn).Ved brudd på kortet klippes det i kortet, ved 3 klippmistes JA-kortet.

Lærer anbefaler den enkelte elev hvilket nivå det anbefales åjobbe på.Forutsetter satsing på læringsstrategier og at hver elev har etmodellhefte med ideer til læringsstrategier.Nivå 1 : Lærer lager oppgaver/spørsmål til elevene.Nivå 2 : Lærer velger ut læringsstrategi for den enkelte elev for åtilegne seg lærestoffet.Nivå 3 : Eleven velger selv læringsstrategi ut fra idehefte ( derulike læringsstrategier er presentert)Nivå 4 : Studietid : Høy grad av ansvarsrasjonalitet der elevenkan jobbe alene, sammen med andre og fritt bruke metode til åtilegne seg stoffet.Må føre læringslogg.

Norsk :Når du er ferdig kan duvelge mellom :1.2.3.45.6.7.8.I hvert fag henger det oppe en manual med muligheter for åvelge hva du vil gjøre når du er ferdig med noe.Elevene kan selv være med å utvikle diffrensieringsfoldere ihvert enkelt fag.Oppleggene kan enten være utdypende iforhold til faget eller alternative.

3 nivåer innen ansvarsutvikling :• Basisnivå : Der det er den voksne som gradvis utvikler, erpådriver og initierer elevmedvirkning.Lærer har ansvar fortilpasning av lærestoff.• Gjensidighetsnivå : Der elever og lærer i fellesskap gjennomdialog og forhandling utvikler elevmedvirkning.Tilpasning avlærestoff skjer i dialog mellom lærer og elev.• Autonomt nivå : Der elevene selv utvikler selvstendighet og tareget initiativ til elevmedvirkning. Eleven har selv ansvar fortilpasning av eget lærestoff.

Navn : _______________ Kode : P : 3 A : 4 S: 4P 1……….. P 6………..A 2………. P 7……….S 3 ………. P 8………. OSV.S 4……….. A 9……….S 5……….. A 10……….Jeg velger å gjøre følgende P oppgaver :___________________Jeg ønsker å gjøre følgende A oppgaver:___________________Jeg velger å gjøre følgende S oppgaver :___________________

Arbeidplanenes utforming vil være avhengig av alderstrinn.(Tog- Blomster - Flagg - Baller - Skjema )Arbeidsplaner og kriterier :Ofte basert på PAS -strategier.P= Pålagt A= Avtalt S= Selvvalgt.Arbeidsplaner skal. ( ref. Skaalvik& Skaalvik)• Utvikle selvstendighet og• Sikre avveksling og hvileansvar• Sikre struktur og oversikt• Sikre sosial kontakt• Sikre mestring• Sikre samarbeid og info tilforesatte.

• Fordi de er visuelle.Barn med atferdsvansker og barn medkonsentrasjonsvansker har lettere for å ta imot, forstå, huske ogorganisere visuelle symboler.• Fordi det er en enkel måte å organisere tilpasset læring på.•Fordi arbeidplanprinsippet sikrer forutsigbarhet og er lett å organisere.• Fordi det reduserer venting.• Fordi svake/ seine elever også kan oppleve å bli ferdige.• Fordi det reduserer muligheten for sosial sammenligning i klassen.• Fordi det reduserer uro i klasserommet.• Fordi det er lett å være vikar i klasser som driver med arbeidsplaner.• Fordi det er lett å bruke arbeidsplaner sammen med elevvurdering.• Fordi det er lett å visualisere fremgang og utvikling.

Ref.ElevenesarbeidsplanBakkene ogGaltvikPedlex2004

Elevenes arbeidsplan Bakkene ogGaltvik Pedlex 2004

Nye styrte arbeidplaner i lys av Kultur for læring vil omfatte :FERDIGHETER ---------- KOMPETANSEMÅLBort fra begrepet arbeidsplan over til begrepet : KOMPETANSEPLANREGNE-FERDIGHETLESEFERD.SKRIVE SNAKKE DATA FERD.Sosial kompetanse :

• Det kan lett bli trivielt og litt lite spennende over tid.• Det kan lett bli mye individuelt arbeid og lite samarbeid.• Det kan fort bli mye skriving og lite vektlegging avkreativitet og estetiske elementer.•Muntlig aktivitet kan det bli lite av.•Det kan bli en sovepute for læreren. ( til å tenke nytt)• Det kan være stressende for enkelte klasser/lærere nårplanene/temaene parallellkjøres med andre klasser.

Rotasjonsmodeller• Disse ligner på det gamle juleverkstedetmed lærerstasjon på den vanskeligsteoppgaven.• Elevene roterer på ulike stasjoner etter etgitt antall minutter Det legges opp tilvariasjon på de ulike stasjonene.• New-Zealand modellen innen leseopplæringer en slik rotasjonsmodell.

RotasjonsmodellerTidsstyrt ( 12,5 minutt) - Faste aktiviteter går igjen -VariasjonLærerstasjon

Fargekode-modellFleksible grupper,der hver fargegruppevelges ut fra kriteriersom :FagArbeidsmåteFlerintelligensNivåAutonomiInnholdElevene blir i sin gruppe til aktiviteten er utført, ingen rotasjon.

Aktivitetsblomsten:21Eleven får utdelt et ark med oversikt overaktivteter og farger når aktiviteten er gjort.354Eleveneroterer fraaktivitet tilaktivitet oghenteroppgaver frahvertkronblad.Fargenerepresentererdiffrensiering( mengdevanskearbeidsformetc)

Læringsstrategier : BLOKK-ARK SOM REDSKAP FOR TILPASSET LÆRING3Elev eller lærer eller de to i samarbeid fyller ut hvert deltema innenfor hovedtemaet.Hver blokk kan individualiseres.Tema :Beskriver hva eleven skal gjøre.

Ref. StenLarsenDer vi lærer noe felles i plenum eller i en eller flere smågrupper.• Gjennomgang av lærestoff ( kan baseres på læringsstiler)Der vi fordyper oss i det som er gjennomgått i auditorium.• Utprøving• Fordyping• SamarbeidDe ulike laboratorium kan være basert pålæringsstiler.

3Pålagte oppgaver - Felles instruksjon- Felles undervisningSelvvalgte aktiviteter der valgkriteriene og instruksjonene er klare.Aktivitet 1 (S) Aktivitet 2( T) Aktivitet 3 (P)Aktivitet 4 (S) Aktivitet 5(P) Aktivitet 6 (T)S= Stille P= Par med tillatt lavt samarbeid P= Pratog diskusjon med samarbeid. Kan organiseres romvis.

Målark som redskap i tilpasningElevens navn:________________Helt konkret beskrivelseav delferdighet.TEMANår du er ferdig med hele temaet skal du kunne beherske dette. Beskriverhva eleven skal kunne, ikke hva de har gjort.

DEL 1 LÆRINGSØKTKan gjennomføres som :• Tradisjonell klasseromsundervisning• Smågruppe/basisgruppelæring• Integrert dagm/arbeidsplaner• Prosjekt/ProblembasertDEL 2 KURSØKTElevene søker seg inn på ulike kurs som tilbys :• Kvalifiseringskurs• Fordypningskurs• Spesialpedagogiske kurs• Alternative kurs• Aktivitetskurs• Fritidskurs• Arbeidstreningskurs.

Klasserommet basert på utviklingssone ( ref. Vygotski)Trenger litt hjelp ( elevressurs-stasjon)Trenger mye hjelp ( lærerstasjon)

Veivalg-modeller/Løype-modellerEn del lærebøker legger opp til veivalgmodeller innen TOL. Detkan dreie seg om :1. Gule-grønne-blå løyper2. Veivalg 1-2-3Innholdet i de ulike løypene kan variere i forhold til :Dybde-Vanskegrad-Mengde etc.Noen lærere knytter også elevens veivalg opp mot vurdering.

TOL gjennom bruk av aktivitetskort : Aktivitetskortene innebærerdifferensiering på ulike måter : ( arbeidsmåte-vanskegradarbeidsstiler-multiintelligensetc)Pult medaktivitetskortKortene har fargekoder slik at elevene vethva de innebærer.Når en elev har gjort ferdig etaktivitetskort, så farges det inn i etsamleskjema for hver elev ( i en perm)Lærer kan elever velge fritt eller gielevene et oppgavekort med individuellekoder.( 2 gule-en grå-4lilla etc)Pult medaktivitetskort

En hel del av IKT materiell er modulbasert. Også målarkmetodener modulbasert. Steg for steg-modeller er modulbasert.Hvert enkelt fag legges opp som små intensive kurs med stigendeprogresjon. Hver elev får ved starten av skoleåret sin individuellemodulplan som drøftes med foresatte og er satt opp basert på elevensforutsetninger og behov.Ulike elever vil da ha ulike modulplaner ogulike krav.Innen faget matematikk kan da for eksempel en elev har 6moduler som må gjennomføres for å få bestått, en annen elev må få10.Noen av modulene er undervisningsrelaterte, noen ergruppebaserte og noen er basert på selvstudie.I slutten av året må så hver enkelt elev dokumentere sin egen plan, atdenne er gjennomført.Underveis er det prosess-samtaler med mentor( en lærer som følger deg opp i forhold til planene)Elevene kan konsentrere seg om et fag i en periode eller spre segover flere fag og ta moduler innen ulike fag.

Måter å gjennomføre TOL på er :1. At elevene får ulike oppgaver etter at lærer har gjennomgått stoffet felles.2. At lærer tilpasser oppgavene i prosess med elevene i etterkant..3. At elevene først gjør noen felles oppgaver for deretter at elevene kan velge blantulike alternativer.4. At lærer gjennom kartlegging av elevforskjeller tar høyde for variasjon i gjennomgangav lærestoff og i oppgavealternativer. ( Alle får litt)5. Ved at klassen jobber med arbeidsplaner som kan ha ulike grader av tilpasning ogvariasjon. Fra kan-bør-skal til PAS til Grønn-gul-rød-blå vei til individuelle planer.6. Ved at klassen bruker læremidler som i seg selv sikrer tilpasning/variasjon (selvinstruerende materiell, IKT programmer, lærebøker som ivaretar forskjeller)7. Ved at klassen jobber med læringsstasjoner der variasjon ivaretas.(Rotasjonssystemer- Stasjoner som velges.)8. Systemiske modeller der TOL iverksettes på hele trinn og der ulike læringsarenaerbrukes, lærere samarbeider om tilpasning og elevene selv velger hvor de vil hagjennomgang og hvor de vil jobbe etterpå. (Læringslandskap /Kursvarianter)9. Modulbasert undervisning der lærerne utvikler kompetansemål for elevene medstigende progresjon og der elevene jobber seg gjennom moduler, noen langt, noenkortere.( eks. Steg-For Steg modeller)

Eksempler på metodikk for berikelse (takle forskjeller)

Tilpasset opplæring og vurderingskriterierinnen selvevaluering.1. Kartlegging avelevforutsetninger2. Inkluderendeholdninger3. Variasjon ogvalgalternativer6. Veiledning/feedback/oppfølging7. Samarbeid8. Medvirkning4. Individualisering5. Verdsetting

K r i t e r i e r f o r t i l p a s s e t o p p l æ r i n g : S e t t i n n t a l l f r a 1 = s v æ r t l i t e 5 = s v æ r t m y eD e r e t t e r s u m m e r e r d u t o t a l s k å r . U n d e r e r d e t l a g e t e t s y s t e m f o r u t v i k l i n g a v d e l f e r d i g h e t e r . S u m m e ro p p s u m m e n d u h a r s a t t i d e a n g i t t e r u t e n e , s å f i n n e r d u u t s k å r f o r h v e r d e l f e r d i g h e t .1 2 3 4 51 . S k a f f e r d u d e g k u n n s k a p o m d e n e n k e l t e e l e v s f o r u t s e t n i n g e r e l l e r e v n e r .2 . B r u k e r d u v a r i e r t e l æ r i n g s a r e n a e r .3 . O p p l e v e r d u r e l a s j o n e n m e l l o m d e g o g e l e v e n e p o s i t i v t .4 . V e r d s e t t e r d u d e n e n k e l t e e l e v s k v a l i t e t e r o g f o r u t s e t n i n g e r .5 . B r u k e r d u d i d a k t i s k r e l a s j o n s t e n k n i n g n å r d u p l a n l e g g e r t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .6 . O p p l e v e r d u l æ r i n g s m i l j ø e t i k l a s s e n s o m t r y g t .7 . G i r o p p g a v e n e / a k t i v i t e n e r o m f o r s a m a r b e i d m e l l o m e l e v e n e .8 . G i r l æ r e s t o f f e t b å d e m e s t r i n g o g u t f o r d r i n g e r .9 . O p p l e v e r e l e v e n e o p p g a v e r o g a k t i v i t e t e r s o m m e n i n g s f u l l e .1 0 . E r d e t f o k u s p å i n d i v i d u e l l f o r b e d r i n g o g m e s t r i n g .1 1 . F å r e l e v e n e o p p l æ r i n g i b r u k a v l æ r i n g s s t r a t e g i e r .1 2 . B r u k e r e l e v e n e l æ r i n g s s t r a t e g i e r i d e n d a g l i g e l æ r i n g s p r o s e s s e n .1 3 . L æ r e r e l e v e n å s e t t e s e g k o r t s i k t i g e o g l a n g s i k t i g e l æ r i n g s m å l .1 4 . S t i m u l e r e s d e t t i l p r i v a t e v u r d e r i n g e r o g i k k e o f f e n t l i g e .1 5 . S t i m u l e r e s d e t t i l p r ø v i n g o g f e i l i n g o g e r d e t l o v å g j ø r e f e i l / m i s l y k k e s .1 6 . F å r e l e v s y n l i g g j o r t o g b e k r e f t e t f o r b e d r i n g e r o g u t v i k l i n g .1 7 . U t n y t t e s o g r e s p e k t e r e s e l e v e n e s s æ r p r e g o g f o r s k j e l l e r .1 8 . K a n e l e v e n e v e l g e m e l l o m u l i k e o p p g a v e r .1 9 . K a n e l e v e n e v e l g e m e l l o m u l i k e a r b e i d s m å t e r .2 0 . K a n e l e v e n e s ø k e h j e l p h o s h v e r a n d r e .2 1 . B r u k e s r e s s u r s s t e r k e e l e v s o m r e s s u r s f o r a n d r e e l e v e r .2 2 . K a n o p p g a v e n e l ø s e s p å u l i k e m å t e r .2 3 . F å r e l e v e n e d r a n y t t e a v s i n e e g n e e r f a r i n g e r .2 4 . B r u k e s e l e v e n e s s t e r k e s i d e r t i l f e l l e s s k a p e t s b e s t e .2 5 . B l i r e l e v e n e s e t t , h ø r t o g b e k r e f t e t i d e t d a g l i g e .2 6 . F å r e l e v e n e s y s t e m a t i s k e t i l b a k e m e l d i n g e r p å u t f ø r t a r b e i d .2 7 . G i s d e t r o m f o r e l e v e n e s s e l v v u r d e r i n g a v k o m p e t a n s e , u t v i k l i n g , f e r d i g h e t e r , i n n s a t s .2 8 . L æ r e s e l e v e n o p p t i l å v u r d e r e h v e r a n d r e .2 9 . L e g g e s d e t o p p t i l a t e l e v e n e e r u l i k e i s i n l æ r i n g s p r o s e s s ( l æ r i n g s s y s t e m e r - l æ r i n g s s t i l e r e t c )3 0 . T r e k k e s f o r e l d r e n e i n n i p r o s e s s e n o m t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .3 1 . S a m a r b e i d e r d u m e d k o l l e g e r o m å u t v i k l e t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .3 2 . S a m a r b e i d e r d u m e d s k o l e n s i n t e r n e h j e l p e a p p a r a t ( s p e s . p e d - t e a m ) o m t i l p a s n i n g a v u n d e r v i s n i n g .3 3 . L e g g e s d e t o p p t i l h ø y g r a d a v e l e v a k t i v i t e t e l e v a k t i v i t e t .3 4 . E r a k t i v i t e t e n e g o d t o r g a n i s e r t o g s t r u k t u r e r t .3 5 . O p p l e v e r d u a t s k o l e n h a r h ø y k o l l e k t i v k o m p e t a n s e i n n e n t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .3 6 . O p p l e v e r e l e v e n e d i n e e m o s j o n e l l s t ø t t e ( a t d u b r y r d e g )3 7 . B r u k e r d u p o r t f o l i o .3 8 . E r l æ r i n g s m i l j ø e t m e s t r i n g s f o k u s e r t ( p r e g e t a v e g e n l æ r i n g - i k k e k o n k u r r a n s e o g m å l i n g )3 9 . O p p l e v e r e l e v e n i k l a s s e n d i n h ø y g r a d a v i n d i v i d u e l l m e s t r i n g .4 0 . I h v i l k e n g r a d o p p l e v e r d u s e l v k v a l i t e t p å t i l p a s s e t o p p l æ r i n g i d i t t k l a s s e r o m .4 1 . I h v i l k e n g r a d m e n e r d u a t e l e v e n e h a r s t o r i n n f l y t e l s e o v e r e g e n l æ r i n g .4 2 . J e g h a r s y s t e m a t i s k e l æ r i n g s s a m t a l e r ( p r o s e s s - s a m t a l e r ) m e d e l e v e n e m i n e .4 3 . J e g h a r s y s t e m a t i s k e e l e v s a m t a l e r m e d e l e v e n e m i n e .4 4 . E l e v e n m i n e h a r s t o r g r a d a v a n s v a r f o r e g e n l æ r i n g .4 5 . D e t e r s t o r g r a d a v d i f f r e n s i e r i n g i k l a s s e n m i n ( m a n g e m u l i g h e t e r o g p a r a l l e l l e l æ r i n g s p r o s e s s e r )T o t a l s k å r t i l p a s s e t o p p l æ r i n g : _ _ _ _ _

O p p g a v e 2 : D e l o m r å d e r i n n e n t i l p a s s e t o p p l æ r i n g1 . F o r u t s e t n i n g e r 5 - 1 1 - 1 2 - 1 3 - 2 6 - 3 4 - 3 7 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _2 . I n k l u d e r e n d e f e l l e s k a p 4 - 6 - 1 4 - 1 5 - 1 7 - 2 9 - 3 8 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _3 . V a r i a s j o n o g v a l g 2 - 7 - 8 - 1 8 - 1 9 - 2 0 - 2 2 - 2 3 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _4 . V e r d s e t t i n g / o p p f ø l g i n g 3 - 9 - 1 6 - 2 1 - 2 3 - 2 4 - 2 5 - 3 6 - 4 1 - 4 2 - 4 3 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _5 . I n d i v i d u a l i s e r i n g 1 - 3 9 - 4 0 - 4 4 - 4 5 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _6 . M e d v i r k n i n g 1 1 - 1 2 - 1 3 - 2 7 - 2 8 3 3 - 3 7 - 4 1 - 4 4 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _7 . S a m a r b e i d 3 0 - 3 1 - 3 2 - 3 5 - 2 0 _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ s n i t t _ _ _ _ _O p p g a v e 3 : P r o f i l o v e r d e l o m r å d e r t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .S e t t i n n g j e n n o m s n i t t v e r d i e n e f r a o p p g a v e 2 i d i a g r a m m e t o g l a g d i n e g e n p r o f i l f o r t i l p a s s e t o p p l æ r i n g .6543210SkåringForutsetningerInkluderende f...Variasjon/valgVerdsetting/o...IndividualiseringMedvirkningSamarbeidO p p g a v e 4 E g e n v u r d e r i n g .S e t t i n n d e l o m r å d e n e i d e t r e b o k s e n e s l i k d u s e l v v u r d e r e r d e m :D e l o m r å d e r j e g e r f o r n ø y d m e d D e l o m r å d e r s o m b ø r u t v i k l e s D e l o m r å d e r s o m m å u t v i k l e s .O p p g a v e 5 : K o n k r e t i s e r i n g : H v a v i l j e g g j ø r e f o r å e n d r e / f o r b e d r e ?D e l o m r å d e K o n k r e t e t i l t a k :